Fjerde nettverkssamling, 28. februar - 1. mars 2017 Ørland kysthotell, Brekstad. v/ Dag Langfjæran og Hildegunn Andreassen

Transkript

1 Læringsnettverk for bosetting, kvalifisering og inkludering av innvandrere. Sør-Trøndelag Kvalifisering - Utforskning av ståsted Kvalifisering - Innovasjonsseminar Fjerde nettverkssamling, 28. februar - 1. mars 2017 Ørland kysthotell, Brekstad v/ Dag Langfjæran og Hildegunn Andreassen

2 Tid Tirsdag 28. februar 2017 Kvalifisering - Utforskning av ståsted 10:00 Åpning (kaffe/te og litt å bite i fra kl 09:30) 10:15 Erfaringer med kvalifisering av innvandrere i møte med videregående opplæring a) v/ André Sagmo, NAV - leder i Rissa kommune b) v/ Torhild Rogstad, Leder av innvandrertjenesten i Oppdal kommune 10:50 Kommunevist gruppearbeid kjenner vi oss igjen? 11:15 Pause 11:30 Tverrfaglig lokalt samarbeid om karriereveiledning, praksisbasert opplæring og kvalifisering. Panelsamtale mellom Kolbjørn Rygh, Sør-Trøndelag fylkeskommune - Torkild Svorkmo-Lundberg, rektor Oppdal vgs - Maryann Knutsen, IMDi, - KS-Konsulent. 12:05 Kommunevist gruppearbeid kjenner vi oss igjen? 12:30 Lunsj 13:30 En godt tilpasset videregående opplæring i samspill mellom kommune og fylkeskommune v/ Karsten Schroeder, FM i Sør-Trøndelag og Gunvor Thomassen, Sør-Trøndelag fylkeskommune 14:00 Kommunevist gruppearbeid kjenner vi oss igjen? 14:15 Pause 14:30 a) Gallerivandring b) Utforskende gruppearbeid i «på-tvers-grupper». Hva trenger vi nå å finne løsninger på? Vi utvikler et felles ståsted av utfordringsbildet som utgangspunkt for morgendagens innovasjonsseminar. 16:35 Deling av Gjort-Lært-Lurt-fortellinger 17:00 Vi forbereder oss til middag

3 Tid Tema onsdag 1. mars 2017 Innovasjonsseminar 08:30 Erfaringer fra forsøksarbeid i Vestfold v/ Inger Hjortland, Leder Larvik Læringssenter 09:15 Sør-Trøndelag fylkeskommunes skisse til ny modell v/ Kolbjørn Rygh 09:45 Pause 10:00 Workshop: Vi utvikler innspill til en «ideell modell». Idedugnad / medskapingsprosess hvordan kan vi løse floker, løse «det uløselige», finne nye veier til å rigge dette lokalt og utnytte felles ressurser? 11:30 Lunsj 12:30 Oppsummering hvordan følger vi opp dette videre? 12:45 Planlegge mellomarbeidet eget aksjonslæringsarbeid fram til 31. mai 13:45 Oppsummering / avslutning 14:00 Hjemreise

4 6. desember 5. april 5. september nov. 28/2 & 1/3 31/5 & 1/ nov.

5 Bjugn Klæbu Meldal Oppdal Osen Rennebu Rissa Selbu Skaun Trondheim Ørland Åfjord Arbeidsbok kapittel 3 Nettverkssamling 4 A: «Innvandrerreisen» x X x x x x (x) x B: Innvandrere som strategisk ressurs. Samhandlingen og arbeidsformene. 1: Dialogen med etatene 2: Husbankens oppfatning av kommunenes utfordringsbilde, og presentasjon av Husbankens virkemidler x x x x X X x 3: Fra leie til eie X x 4: Veien til en helhetlig boligpolitikk X X X x x: Den fiktive innvandrerreisen (basis i en dialogkonferanse) x: Dialogspillet x x x = innlevert til koordinatorsamling x = sendt inn til nettverkssamling

6 Bjugn Klæbu Meldal Oppdal Osen Rennebu Rissa Selbu Skaun Trondheim Ørland Åfjord Arbeidsbok kapittel 3 Nettverkssamling 4 Oppfølging av tema fra arbeidsbok 1 og 2 1: Tilhørighet er et 24-timers prosjekt X X 3: innvandrernes kompetansenivå og forutsetning for deltakelse i arbeidslivet X X 4: Strategi for bosetting - hvordan er denne synliggjort i vårt planverk? X x 5: Arbeidsrettet opplæring X x 1: Ny i kommunen og frivillighetens betydning X x x 2: Prosjektet «Folkevenn» x (x) 3: Fellesskap og forskjellighet - flerkulturalitet, sivilsamfunnet og integrering x: Flytskjema for bosetting og integrering x X x: Etablering av egen voksenopplæring (x) x: Integrering i samarbeid med Folkehøgskole x x = innlevert til koordinatorsamling x = sendt inn til nettverkssamling

7 Grunnskole år VO 3 år 5 år rettighetsperiode VGO

8 Tid Tirsdag 28. februar 2017 Utforskning av ståsted 10:00 Åpning (kaffe/te og litt å bite i fra kl 09:30) 10:15 Erfaringer med kvalifisering av innvandrere i møte med videregående opplæring a) v/ André Sagmo, NAV - leder i Rissa kommune b) v/ Torhild Rogstad, Leder av innvandrertjenesten i Oppdal kommune 10:50 Kommunevist gruppearbeid kjenner vi oss igjen? 11:15 Pause 11:30 Tverrfaglig lokalt samarbeid om karriereveiledning, praksisbasert opplæring og kvalifisering. Panelsamtale mellom Kolbjørn Rygh, Sør-Trøndelag fylkeskommune - Torkild Svorkmo-Lundberg, rektor Oppdal vgs - Maryann Knutsen, IMDi, - KS-Konsulent. 12:05 Kommunevist gruppearbeid kjenner vi oss igjen? 12:30 Lunsj 13:30 En godt tilpasset videregående opplæring i samspill mellom kommune og fylkeskommune v/ Karsten Schroeder, FM i Sør-Trøndelag og Gunvor Thomassen, Sør-Trøndelag fylkeskommune 14:00 Kommunevist gruppearbeid kjenner vi oss igjen? 14:15 Pause 14:30 a) Gallerivandring b) Utforskende gruppearbeid i «på-tvers-grupper». Hva trenger vi nå å finne løsninger på? Vi utvikler et felles ståsted av utfordringsbildet som utgangspunkt for morgendagens innovasjonsseminar. 16:35 Deling av Gjort-Lært-Lurt-fortellinger 17:00 Vi forbereder oss til middag

9 Kommunenes erfaringer med kvalifisering av innvandrere i møte med videregående opplæring Lag en plakat i tre deler Tverrfaglig lokalt samarbeid om karriereveiledning, praksisbasert opplæring og kvalifisering En godt tilpasset videregående opplæring i samspill mellom kommune og fylkeskommune

10 Læringsnettverk integrering Orientering om Rissa kommune sitt arbeid med bosetting av flyktninger og våre erfaringer i møte med videregående opplæring //Andrè Sagmo

11 NAV IO (Integrering og Opplæring) Etablert 1.april 2012 Avdelingen lagt under NAV NAV Rissa er det eneste kontoret i Norge med en slik organisering! Status flyktninger 1.april bosatte Vedtak på bosetting av 20 flyktninger fra 2010, ikke bosatt Ansatte 2,4 stilling bosetting 3,5 stilling lærere

12 Hva har vi oppnådd på 5 år? Etablert en velfungerende avdeling med dyktige medarbeider i alle ledd. Gode rutiner Solid og god økonomistyring Politisk forankring om viktigheten at Rissa er og skal være en bosettingskommune Politisk vedtak om at kommunen stiller 20 språkpraksisplasser til rådighet Flyktninger inn i KST for å presentere seg selv og sin situasjon

13 Hva har vi oppnådd på 5 år? Fokus på arbeid Kombinerer praksis og norskopplæring slik at man skal lære seg rettigheter og plikter i arbeidslivet, samt at man får «smake» på forskjellige yrker Positiv omtale

14 Veien mot arbeid! Rissa har den høyeste arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag, noe som gjør det spesielt krevende for flyktninger å komme inn på arbeidsmarkedet. Hva er da den raskeste veien ut i arbeid? Vi satser på utdanning!

15 Resultat som avsluttet program i 2016 med overgang til: VGS - 6 Grunnskole med studielån 10 Lærling 1 Høyskole 1 Fødsel/Barn 1 NAV - 2

16 Status 28.februar bosatte flyktninger totalt siden 2010 Pr. i dag 40 på intro 28 på Norskopplæring (20 flyktninger) 38 på grunnskole (9 fra Leksvik) Ansatte 3,9 stilling bosetting 5,4 stilling lærere Etablering av Indre Fosen kommune.

17 Forbereder elevene til videregående skole Fokus på yrkesvalg i skolefrie perioder Fokus på utfordringer mht. til kulturforskjeller (påkledning, bønn, etc.) PR har, sammen med kontaktlærer, fokus på valg av utdanningsprogram i trekantsamtalene med elever som er eller har vært i Intro PR hjelper alle som er eller har vært i Intro med å søke videregående.

18 Grunnskole for voksne Prøver å formidle et realistisk syn på hva som kreves av dem i videregående.

19 Samarbeid med Rissa videregående skole Den gode overgangen Grunnskole 2.år har hatt besøk av elever fra alle utdanningsprogram hos oss hvor de informerte om sine program. I mai skal grunnskole 2.år hospitere en dag på førsteønsket sitt, ev. et annet program om førsteønsket ikke finnes på Rissa videregående.

20 Samarbeid med Rissa videregående skole Videregående opplevde at elevene slet med språklige utfordringer. Norsklærer fra oss har blitt engasjert av videregående for å ha ekstra norskopplæring for de elevene fra oss som begynte på videregående høsten timer gjennomført fra nov.-16 til jan.-17 med mål å få økt begrepsforståelsen deres i faglige ord. I tillegg, en skoletime i uka hvor vi har fokus på fagterminologien i fagene de har i utdanningsprogrammet.

21 Hva sier flyktningene? 1. Hva opplevde du som vanskelig i overgangen fra grunnskole til videregående skole? 2. Hva synes du fungerte bra?

22 1. Det er forskjellige fag til fag, men kanskje system er vanskelig eller språk... For eksempel noen system du kan gjøre hvar dag innlevering, itslerning og kahoot... språk er også en del av vanskelig vi har bare to timer i uke på Norsk fag.. Alder er en veldig stor vanskelig, det fleste på skolen er i alder 15, år.. Hvis du tenker jeg er gammel elle dem er barna du kan aldri få venner på skolen.. Du må ha kontakt med alle uansett alder Jeg har kontakt med alle lærere og studenter, så jeg fikk hjelp fra alle og jeg jobbe hardt... Det er en ting fungere bra er fravær, jeg har ingen fravær...

23 Det er ganske bra med hyggelige lærer og elver. Selv om de snakker dialekt. Jeg synes at jeg er bare med matematikk enn andre fagene. Det betyr at jeg er ikke så dårlig med andre fagene. Jeg vil si at jeg er fornøyd med den Rissa videregående skole. Jeg har mer enn 10 beste venner og nesten alle vidragående skolen kjenner meg. Jeg tror at det er stor fordel for meg.

24 1. jeg tror jeg fant litt vanskelig med et nytt system i videregående skole. Jeg har ikke nok kunnskap om itslearning og dens systemer som betyr hvordan jobbe med itslearning. Fordi lærerne sende spørsmål eller annen instruksjon med itslearning. Så som et nytt system for meg er det litt vanskelig å jobbe med det og praktisert 2. etter min mening for mye spørsmål, øvelser, undervisning, lekser og hjemme-verk som jeg har fått fra lærerne fikk meg til å fungere godt i videregående skole. Fordi, jeg praktisert allerede å jobbe hardt med leksjonene

26 Samhandling mellom Innvandrertjenesten og videregående skole - Slik vi opplever at det ser ut sett fra Oppdal kommune

27 «Fingeren i jorda» august 2015 Voksenopplæringa i kommunen (norskkurs) leier lokaler til elever fra fylkeskommunen Noen elever med flyktningebakgrunn går på Oppdal videregående (OVS) Samme bygg ulike verdener OVS- lærere syns deres flerspråklige-elever kan for lite norsk Voksenopplæringa føler seg litt «i veien», at de tar mye rom og plass Elevene på Voksenopplæringa bruker bygget, og føler at de går ordentlig skole Flerspråklige elever ved OVS blir forbilder for de som er i Voksenopplæringa Minimalt med samarbeid, bare om bruk av rom

28 «Ståa» i februar 2017 Leier rom til 75 elever på OVS, 34 på grunnskole for voksne (14 i 10.kl) Leder for Innvandrertjenesten har vært med på fagdag med OVS-kollegiet med tema minoritetsspråklige elever, Sunndal videregående var også med Flerspråklige elever med behov for videregående utdanning er i ferd med å bli en ressurs for OVS Informasjon om hvordan arbeidet i kommunen er lagt opp, og om elevenes bakgrunn og muligheter nyttig for samarbeidet Kommunen kjøper elevplasser for at intro-deltakere skal tå ta engelsk på videregående nivå Møter mellom ansatte på ulike nivåer Fokus: Hvordan elever med flyktningebakgrunn kan lykkes/felles samfunnsoppdrag

29 Veien framover Muligheter for tilpassa løp for voksne elever som har lite skolegang fra før? Voksne mindre mobile, vanskeligere for å flytte dit ønskede linjer er Nok lærlingeplasser? Hvordan kan kommunen legge til retter for at elevene skal være rustet til videregående? Prioriteringer Hva må tilpasses i videregående? Behov for tilrettelagt info for voksne søkere til videregående? Hvordan kan praksisløp/lærekandidat-ordning utnyttes? Samarbeid med næringsliv/offentlige tjenester/opplæringskontor

33 Foto: Beate Sundgård En godt tilpasset videregående opplæring i samspill mellom kommune og fylkeskommune Innledning på møtet i Læringsnettverk for integrering og bosetting Ørland, 28. februar 2017 Seniorrådgiver Karsten Schroeder, FMST, fmstksc@fylkesmannen.no Seniorrådgiver Gunvor Thomassen, STFK, gunvor.thomassen@stfk.no Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

34 Foto: Beate Sundgård En godt tilpasset videregående opplæring i samspill mellom kommune og fylkeskommune Innledning på møtet i Læringsnettverk for integrering og bosetting Ørland, 28. februar 2017 Seniorrådgiver Karsten Schroeder, FMST, fmstksc@fylkesmannen.no Seniorrådgiver Gunvor Thomassen, STFK, gunvor.thomassen@stfk.no Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

35 35 Kvalifisering av flyktninger en «evig» utfordring? Artikkel «Bosnierne integreringsvinnerne?» Publisert i SSB-temahefte 4/2016 «Flyktninger i Norge» personer kom i perioden (inntil 2009) Gruppen skårer høyt på flere integreringsindikatorer Sysselsetting, deltakelse i utdanningssystemet (andre generasjon) Bakgrunnsfaktorer: Likhetstrekk med hovedbefolkningen (aldersammensetning, utdanningsbakgrunn) Stort innslag av hele familier (lite familieinnvandring i etterkant) Integreringspolitikken i perioden: Midlertidig beskyttelse på kollektivt grunnlag senere varig opphold Spredt bosetting (lite sekundærflytting) Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

36 Utdanningsnivået blant bosnierne og i flyktninggruppen som helhet 36 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

37 37 Brochmann 2-utvalgets utredning Foreslåtte tiltak innenfor området utdanning og kvalifisering 1. generasjons innvandrere Mer effektive og langsiktige kvalifiseringsløp Mulighet for påbygging av tidligere utdanning Raskere godkjenning av medbrakt kompetanse 2. generasjonsinnvandrer (barn og unge) Tilpasset grunnopplæring Fjerne barrierer for deltakelse Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

38 38 Et fleksibelt regelverk finnes Lovgiver har over tid tilpasset regelverket En mer mangfolding gruppe som trenger kvalifisering Ungdomsgruppa (16-25 år) Inntak i grunnskoleopplæring organisert for voksne «Voksne» = personer over opplæringspliktig alder etter opplæringsloven Nytt andre ledd i 4A-1: «Kommuner og fylkeskommuner kan tilby grunnskoleopplæring etter første ledd til dem som har rett til videregående opplæring etter 3-1, men som har behov for meir grunnskoleopplæring for å kunne fullføre videregående opplæring» Ny, modulbasert grunnskoleopplæring, basert på kartlegging av den enkeltes behov nye kartleggingsverktøy (utvikles av Kompetanse Norge) Særskilt språkopplæring (opplæringsloven 3-12) Ekstra språkopplæring i tilknytning til valgt utdanningsprogram Innføringstilbud tilpasset personer med kort botid Utvidet uttaksramme av retten 2 år ekstra etter oppll 3-1 (5) Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

39 39 Et mer fleksibelt regelverk - forts Grunnopplæring som del av introprogrammet Introduksjonsloven 4 rundskriv G/ [ ] voksne flyktninger [ ] kan ha rett til opplæring etter opplæringsloven. [ ] det er viktig at kommunen kartlegger den enkeltes skolebakgrunn, kvalifiseringsbehov og ønsker om videre utdanning eller kvalifisering. Dersom deltakeren har behov for det og ønsker det, bør grunnskoleopplæring og/eller videregående opplæring inngå i introduksjonsprogrammet, eventuelt sammen med andre kvalifiserende tiltak. En fleksibel og praksisnær yrkesopplæring Praksisbrevordningen for personer med svake grunnleggende ferdigheter Lærekandidatordningen, der opplæringen skjer innenfor deler av et helt lærefag Utvidede rettigheter til videregående opplæring Dersom en medbrakt videregående opplæring fra utlandet ikke blir godkjent (forslag) Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

40 40 Særskilt språkopplæring i videregående oppl. Utfordringsbildet (slik Fylkesmannen er blitt kjent med det gjennom tilsyn med fylkeskommunen) Tidlig identifisering av personer som kan ha behov Oppholdstid i Norge landbakgrunn o.l. Grundig kartlegging av deltakerne basert på delferdighetene lytte snakke, lese skrive Organisering av tilbudet Antall deltakere språknivå timeplanmessige føring Samordning med det ordinære opplæringstilbudet Kompetanse hos lærerne Lærere som underviser i den særskilte språkopplæringen Lærere i ordinær opplæring Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

41 41 Fylkeskommunens arbeid med en mer tilpasset opplæring Sør-Trøndelag fylkeskommune har som ambisjon å gi best mulig tilpasset opplæring for alle elever. Opplæringen minoritetsspråklige skal få, styres av opplæringslova 3-12 o Skolene har som ansvar å teste elevene, og deretter fatte vedtak om den opplæringa de skal få o Det har vært til stor nytte for oss å ha tilsyn fra Fylkesmannen o Fylkesmannen ser på det arbeidet skolene gjør, utarbeider en foreløpig rapport og sender den til Fylkeskommunen Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

42 Fylkeskommunens arbeid med en mer tilpasset opplæring Når skolene og Fagenhet for videregående opplæring har fått rapporten, starter vi med forbedringsarbeidet o Informasjon til elever og foresatte o Rettigheter om fritak for opplæring i sidemål o Forbedrede rutiner for testing før og undervegs i opplæringsløpet o Hvilke tester skal brukes? o Hva viser de ulike testene? o Nye rutiner for arbeidsprosessene på skolene o Nye skjema utenfra blikket styrker Vedleggsskjema Mal for vedtak om særskilt språkopplæring For første gang har vi vedtak om morsmålsopplæring i vgs 42 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

43 43 Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

44 44 Hvordan få en god start i vgs? I Trondheim har vi innføringstilbud I hele fylket tilpasses opplæringa på ulikt vis: Vg1 over to år Vg1 og Vg2 over tre år Deler av opplæringa i voksenopplæring Fordeler: Kan følges av flyktningetjenesten etter at en har startet i vgo Bedre tid til å fordype seg i noen fag Bedre tid til å lære tilstrekkelig norsk Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

45 45 Nytt innføringstilbud på Charlottenlund vgs IMDi Jobbsjansen del B + endring av opplæringslova 4A-1 Samarbeid med Trondheim kommune Grunnskoleopplæring for voksne fem fag 35 timer i uka 10 av timene i verkstedene eller i bedrift Sammen med norske elever i ordinære utdanningsprogram Begrepsinnlæring Fagnorsk Karrierkompetanse før videre valg Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

46 46 Ta gjerne kontakt: Takk for oss! Karsten Schroeder, Seniorrådgiver Gunvor Thomassen, Folk og samfunn Barnehage og opplæring Barn og foreldre Helse, omsorg og sosialtjenester Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

49 Gallerivandring A a) En «plakatvert» betjener egen kommunes plakat b) De øvrige sprer seg og besøker de andre kommuneplakatene Plakatverten forteller og inviterer Gjestene spør, kommenterer og foreslår c) Gjestene «roterer» og besøker en ny kommune d) Alle returnerer til «på-tvers-gruppe» Velg sekretær, ordstyrer, viddevakt Individuell refleksjon Rekkeframlegg om sine impulser fra besøkene hos de andre kommunene Gruppen lager Post-It-lapper om 14:35 Plakatbesøk 1 14:50 Plakatbesøk 2 15:05 Gruppearbeid Hva trenger vi nå å finne løsninger på? Vi utvikler gruppens bidrag til et felles ståsted av utfordringsbildet som utgangspunkt for morgendagens innovasjonsseminar

52

53

54

55

57 I par etter tur: Fortell din «Gjort-Lært-Lurt»-evaluering Spør for å få innsikt og for å lære Husk å notere litt

58 A B «Firkløverforteling» A B C D C D Regruppér til «firkløver» Fortell hverandres «Gjort-Lært-Lurt» a) ros / anerkjennelse på tvers b) å la seg utfordre / inspirere av andre

60 Kombinasjonsklassen Samarbeid som nøkkelen for å lykkes

61

62

63 Dronning Sonjas skolepris

64 Vår 2006: Oppdraget: «Få til noe som virker»

65 Tanken bak et samarbeid En erkjennelse av at elevene trenger mer grunnskoleopplæring samtidig som elevene trenger å være sammen med egen aldersgruppe og ikke gå på voksenopplæringen sammen med øvrige medlemmer av familien Fylkeskommunen gir ikke grunnskoleopplæring her har kommunen kompetanse og erfaring Målet er at alle står best mulig rustet i forkant av at de tar ut sin rett til videregående opplæring

66 Våre erfaringer for å lykkes Skoleeierrollen Fylkesmannens rolle NAFO Ledelsens vilje til samarbeid og endring og å møte utfordringer med løsninger Finansiering ingen prosjektmidler Lærernes kompetanse, individ og utviklingsorientert. To systemer lærer av hverandre, anerkjennelse av hverandres kompetanse. Lærere som får det beste ut av to skoler Rådgivning og foreldresamarbeid. Riktig kursvalg

67 Målgruppe Elever mellom år - kort botid i Norge Elever med grunnskoleeksamen fra hjemlandet som trenger norskopplæring og norsk fagspråk. (eks EU-borgere, syrere med norske pass) Elever med lite skolebakgrunn som må ta grunnskoleeksamen for voksne.( eks enslige mindreårige flyktninger) Elever med grunnskoleeksamen fra Norge, men for lite fag- og språkkompetanse.(sent ankomne i grunnskolealder)

68 Organisering Kontinuerlig inntak Man kan være elev i Kombinasjonsklassen (KK) 1/2, 1 1/2 eller maks 2 år - etter behov Nyankomne får først 11 ukers norskkurs sammen med de voksne på Norskskolen Det undervises i 6 grunnskolefag Undervisningen er parallellagt Elevene kan få undervisning i alle fag ut fra eget nivå Hospitering og leksehjelp Kroppsøving uten vurdering og karakter Flexid fast på timeplanen

69 Hva skal til for at unge mennesker med traumer skal lykkes i norsk skole? Tett samarbeid med barnevernet som bosetter mange enslige mindreårige Hva vi kan forvente av den enkelte? Differensierte lekser og mål FLEXID «Mine muligheter med flere kulturer»

70

71 Evaluering av elevgruppa viser: fra 2007 til i dag Elevene fullfører, består og får gode karaktersnitt Elever som har gått i KK før VG1 - Klarer seg godt på yrkesfag, både gutter og jenter - De klarer seg godt også i læretida - Elever som har tatt påbyggingsåret har lavere snittkarakter - Elever som har gått ST/SF trenger ofte ett år ekstra for bestå i alle fag

72 Elevstemmer

73 Oppsummering Viktig å erkjenne at ved særskilt tilrettelegging av denne gruppa elever så er det for mange stor mulighet til å lykkes i norsk skole Det er nødvendig med økt kompetanse på andrespråks læring i videregående skole Ved manglende plass for denne elevgruppa i dagens skolesystem er det viktig at kommunene og fylkene samarbeider for å finne det beste skoletilbudet Individuell behandling. Ved grundig kartlegging finne hva som er det rette tilbudet for den enkelte. Våre Råd: Gjør lokale vurderinger der føringene er; - elevens læring - best mulig integrering - tenk langsiktig - hente det beste fra to forvaltningsnivåer - la fagekspertene ha stort handlingsrom Lovendring fra juni 2016 gjør det nå mulig å gi elever mer grunnskoleopplæring. BRUK VEILEDEREN SOM ER UTVIKLET OG SKAP, LOKALE, GODE OG FLEKSIBLE LØSNINGER!

74 Vår erfaring er at samarbeid er nøkkelen!

75 Takk for meg! Inger Hjortland, virksomhetsleder Larvik læringssenter Tlf:

77 I Regjeringens «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging», vedtatt ved Kgl.res. 12.juni 2016, heter det: Tilgang på arbeidskraft med relevant kompetanse, samt opprettholdelse og videreutvikling av eksisterende kompetanse i virksomheter, er avgjørende for å sikre økt verdiskaping, vekst og likeverdige levekår i hele landet. Regjeringen legger i 2016 frem en nasjonal kompetansestrategi som favner de største utfordringene på tvers av ulike sektormyndigheter og forvaltningsnivå innen utdannings-, arbeidsmarkeds og næringsområdene. Regional planlegging gir et godt utgangspunkt for bedre samordning mellom forvaltningsnivåer og sektorer og mellom private og offentlige aktører på dette feltet.

78 Utsnitt fra Ny nasjonal kompetansestrategi Ambisiøse mål Den nye strategien skal fastsette mål og retning for kompetansepolitikken i Norge. Den skal bidra til å nå regjeringens mål om et konkurransedyktig næringsliv, økonomisk vekst, effektiv forvaltning og et inkluderende samfunn. Den skal konsentrere seg om følgende hovedmål: God kompetanse i arbeidslivet gjennom tilgang på kvalifisert arbeidskraft og målrettet læring i arbeidslivet. Det er også nedfelt tre prioriterte delmål for strategien: 1. Gode utdannings- og yrkesvalg for den enkelte og for samfunnet bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse. 2. Styrking av kompetansen til voksne med svak kompetanse. 3. Stimulering til og anerkjennelse av målrettet læring i arbeidslivet, herunder bedre utnyttelse av innvandreres medbrakte utdanning og yrkeskvalifikasjoner. Stort samarbeidsprosjekt Kompetansefeltet omfatter mye mer enn utdanning og utdanningspolitikk: Det involverer mange departementer og aktører i samfunns- og arbeidsliv. Kunnskapsministeren har et koordineringsansvar, men flere av virkemidlene og deler av ansvaret ligger hos andre departementer, regionale og lokale myndigheter, partene i arbeidslivet, frivillige aktører og andre. For å lage en god kompetansepolitisk strategi er det nødvendig med omfattende samarbeid og god koordinering. Den nasjonale kompetansestrategien lages i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. I tillegg er andre relevante aktører, deriblant partene i arbeidslivet, involvert. Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, er tildelt sekretariatsansvar for strategiarbeidet.

79 Stortingsmelding 16 «Fra utenforskap til ny sjanse Samordnet innsats for voksnes læring» Kortsammendrag fra Kapittel 8 Samarbeid mellom sektorene Her omtales forventninger til samarbeid mellom utdannings- og arbeidsmarkedsmyndighetene, utfordringer til aktørene om samarbeid rundt kvalifiseringstiltakene for nyankomne innvandrere, utfordringer til samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner og arbeids-og velferdsetaten Tiltak Her er det beskrevet forventninger til tiltak mht samarbeid som skal utredes. Noen av tiltakene er allerede initiert iverksatt som f.eks Opplæringstiltaket om Yrkesrettet opplæring i NAV

80 Ønsket situasjon - behov i Trøndelag Etablere et tilbud om opplæringsressurs med individuelt tilpasset framdriftsplan for voksne. Skal følges opp med lokal koordineringsressurs, lærreressurs og praksisplass med veileder. Utfordring: Modellen krever koordinerte fellsskaps-løsninger for å bli funksjonell

81 Målsetting Individuelt, fleksibelt tilbud om karriereveiledning og opplæring Skole og praksis i vekslingsmodell Nettverk, kultur, språk lærer bredere språk, og raskere, i veksling Modell som har flere interessenter (lokalsamfunn, foretak, kommune, skole, nav) Flere interessenter gir mer engasjement rundt funksjon ønskelig med system for toveis kommunikasjon om tilbud Spleiselag/sambruk av ressurser for å oppnå regional utvikling Lokalkunnskap gir raskere, bedre og mer tilpasset kompetansebygging

82 Struktur voksne søkere Realkompetansevurdering Karriereveiledning / Praksisutprøving? Vigo Voksen sentralt inntak Rettsvurdering Karriereveiledning Tilbud om videregående opplæring Lokal integrering og sysselsetting

83 Region Koordineringsledd for fleksibel opplæring i kommuner/regioner Systemkoordinator på fylkesnivå Komm une Komm une Komm une Komm une Bibliotek Komm une Komm une Komm une Lokal VGS Lokalt NAV 3 Mino deltakere HO Åfjord, Roan 2 deltak HO Bjugn og Åfjord Oppl.kontor Lokal koordinator Ressurssenter Karriereveiledning OT Formidlingskoordinator Lokalt opplæringsko ntor Grunnskole/ kommune Lokalt arbeidsliv 1 Tømrer Tydal

84 Annen nytte av lokal koordinering i lokalsamfunnet -forskjellige inngangsporter Sertifikater? Vg1, Vg2, Læreløp VO Personer med liten arbeidsevne -? Minoritetsspråklige uten fagutdanning utland, men som er i praktisk arbeid. Minoritetsspråklige med fagutdanning utland Praksiskandidater med snever praksis HEFFI lokal Falt utenfor arbeidslivet Kronisk utmattelsessyndrom Praksis etter Vg1 - umotiverte Fagbrev på jobben Individuell tilpasning

85 LUFTSLOTT!?

86 Oppgave Ta utgangspunkt i ståstedsbeskrivelsen fra i går, og fylkeskommunens skisse til løsning. Gruppen utvikler innspill til en «ideell modell» - kanskje en videreutvikling av fylkeskommunens skisse til modell. Hvordan kan modellen bidra til å løse utfordringene våre? Hvordan er det mulig å lage et opplæringstilbud for innvandrerne i din kommune der kommune, bedrifter og videregående skole samarbeider? Hva må hver av rollene bidra med i kvalifiseringsløpet? Lag en plakat og heng den opp ved siden av kommuneplakaten fra i går (husk å sette på kommunenavn)

88

89

90

91

92

93

95 Innovasjonssirkelen

96 Innovasjonssirkelen

97 Hvordan følger vi opp dette videre? 1. Fylkeskommunen gjennomgår innspillene fra kommunene og presenterer. på koordinatorsamlingen 5. april Hver kommune tar stilling til hva som må på plass lokalt for å lykkes med å realisere kommunens egne bidrag til en ny modell fram til koordinatorsamlingen 5. april 3. En samarbeidsgruppe mellom fylkeskommunen og representanter for kommunene samarbeider om å utvikle modellen / løsninger basert på samhandling og fleksibilitet 4. På nettverkssamling 5 (mai/juni 2017) presenterer fylkeskommunen en revidert skisse til ny modell

98 Hvordan følger vi opp dette videre? 1. Samle alle aktørene i kommunen som må være involvert i arbeidet, og jobbe videre med et felles ståsted - rolleavklaringer og etablere de nødvendige arenaer i egen kommune - kan gjøres før koordinatorsamlingen 2. Ta i bruk etablerte arenaer der de fins. for eksempel vil Meldal kommune - har allerede et samarbeid med videregående - identifisere ståsted og avdekke mulighetsrommet 3. Jobbe frem et felles løsningsforslag som svarer ut behovene avdekket i kommune 4. Utarbeide utdanningsreisen/kvalifiseringsreisen med aktuelle aktører - hvem bør inviteres inn? 5. Samarbeide med nabokommuner som deler videregående skole - lage pilotprosjekter for å prøve ut og evaluere. Møte på Oppdal videregående 16. mars - kan vi løfte dette temaet her? 6. Sikre at også grupper som ikke passer inn i disse videregående løpene også blir ivaretatt fremover 7. Vurdere om en kan løfte teamet inn i rådmannsutvalget 8. Legger opp til at vi deler status på oppfølgingen på dette teamet på koordinatorsamlingen 5. april og deretter følges opp på en av de neste nettverkssamlingene

99 6. desember 5. april 5. september nov. 28/2 & 1/3 31/5 & 1/ nov.

100 Arbeidsboka kap. 4: Skal besvares av hver kommune 1. Fortsett arbeidet med de gjennomgående problemstillingene A, B samt andre utvalgte problemstillinger fram mot nettverkssamling 4. Et tips er å lime kap. 1, 2, 3 og 4 inn i samme dokument. Vi anbefaler å slette tabeller som dere ikke bruker. 2. Velg ett nytt (eller to nye) tema fra kap. 4, og skriv direkte i tabellene i arbeidsboka. Bruk SMT. 3. Lagre fila lokalt. Gi fila et eget navn og bruk samme tekst i bunnteksten: NN kommune_arbeidsboka4_dato (Eks: Malvik_Arbeidsboka4_05.april2017). På den måten ser vi hvem som har skrevet dette (både i filnavnet og i bunnteksten), og at dette er skrevet rett før samling Send en foreløpig versjon av så langt dere er kommet i arbeidet med problemstillingene til 4. koordinatorsamling til Dag og Hildegunn innen 29. mars Arbeidsbøkene skal brukes i planlegging av koordinatorsamlingen 5. april. 5. Send inn endelig versjonen av arbeidsboka som vedlegg til en epost og send den til dag.langfjaeran@ks.no og hildegunn.andreassen@ks.no innen fristen mandag 24. mai Arbeidsbøkene skal brukes i planlegging av nettverkssamlingen

101 Gjort-Lært-Lurt-fortelling Hver kommune lager en gjort-lært-lurt-fortelling til neste samling. Alle deltakerne på samlingen skal kunne fortelle egen kommunes fortelling.

102 Arbeidsverksted: forberedelse av mellomarbeidet A. Hva trenger vi å videreutvikle / forbedre nå? Hvilke nye problemstillinger i arbeidsboka (kap. 1, 2, 3 og 4) trenger vi å ta tak i? Hvilke problemstillinger er det vi har begynt på som vi må fortsette å jobbe med? B. Hvordan skal vi jobbe med dette i mellomperioden fram til neste nettverkssamling? Hvem gjør hva? C. Jobb med SMT i de problemstillingene dere har valgt. Forbered dokumentasjon i Arbeidsboka kap. 1, 2, 3 og 4 D. Avtal dato for neste møte i kommunegruppa

103 Innspill mht. datoer for de to neste nettverkssamlingene 5. samling: 31. mai - 1. juni? (alternativt flyttet til våren 2018?) 6. samling: Trolig flyttet til 30.nov.-1des Koordinatorsamlingen 5. april gjennomføres som planlagt

104 Evaluering av samlingen Gjør en helhetlig vurdering av denne nettverkssamlingen ved å besvare vurderingskrysset: Hva har vært bra og hvorfor? Hva kunne vært bedre og hvordan?

105 Vurdering av samlingen 28/2 1/3 Hva har vært bra med denne samlingen? Hvorfor var dette bra? Hva kunne vært gjort bedre? Hvordan skulle vi gjort det da? Har dere innspill til tema på neste nettverkssamling (mai/juni)?