Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDSBOKA Kapittel 2 - Oppdal kommune

Transkript

1 Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDSBOKA Kapittel 2 - Oppdal kommune Gjennomgående problemstilling A: «Innvandrerreisen», et flytskjema for en ny innbygger med innvandrerbakgrunn Kommuner og fylkeskommuner møter i økende grad komplekse utfordringer uten kjente løsninger. Samtidig er brukernes behov og forventninger til tjenester i stadig endring. For å skape helhetlige og mer sammenhengende tjenester må det samarbeides på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, og for å svare på reelle behov må brukerne spille en aktiv rolle i tjenesteutformingen. BLT-metoden er en tilnærming for å utvikle tjenester hvor brukeren settes i sentrum og systematisk involveres gjennom hele prosessen. Ved å ta brukernes behov og stemme på alvor tvinges organisasjonen til å tenke annerledes, og nye løsninger kan bringes frem. Før en kan lete etter løsninger, må en sikre at vi kjenner utfordringene godt nok gjennom de som opplever våre tjenester og systemer. På samlingen ble dere introdusert for metoden «innvandrerreisen». Metoden er nyttig for å fange enkelte innvandreres erfaringer med å bli bosatt, inkludert og kvalifisert i kommunen. Gjennom å fange fortellingene og erfaringene til et knippe innvandrere, kan vi oppnå å se våre systemer, tjenester og rutiner på nye måter. Vi er på jakt etter flaskehalser, forbedringspunkter og nye måter samhandle på. Målet er at dere i løpet av høsten 2017 har utviklet dere en forbedret flyt i «innvandrerreisen». Denne vil være utgangspunkt for dialog og refleksjon på tvers av kommuner og etater i tredje samling i november. Kanskje dere har identifisert flaskehalser dere ikke kan løse i den enkelte kommune alene, men må løses i samhandling mellom kommuner eller med statsetatene. Hvordan kan det å kartlegge et utvalg innvandrerfortellinger gjennom BLT-metoden og illustrasjon/beskrivelse av «innvandrerreisen» være nyttig for det videre arbeidet? Hvilke avklaringer må gjøres? Hvordan sikrer vi forankring? Hvordan går vi frem rent praktisk? Hvem gjør hva når? Analyse hvordan ser vår Situasjon ut nå? S - Arbeidet/engasjementet rundt flyktninger er i stor grad bare Innvandrertjenesten sitt ansvar - Politisk vedtas antall for bosetting, ellers lite engasjement - Kommunenes plan for flyktningarbeid/integrerin g er ikke Hvilke målbare Mål vil vi definere? M Øke engasjementet ved at hele bygda bosetter. Utarbeide flyktningeplan som vedtas politisk. Hvilke Tiltak vil vi sette i verk for å nå måla? T Mediafokus Bli mer synlig. Flyktningevenn Involvere politikere og andre Hvem skal ha hoved- Ansvaret? Flyktninge -tjenesten Torhildleder Når skal tiltak være gjennomfør t og mål være Nådd? Bedret høst Oppdal kommune_arbeidsboka2_ Side 1 av 7

2 revidert/oppdatert - Økonomiske disposisjoner foretas administrativt, mangler politisk befestning. - Rask vekst og flere nytilsatte i avdelingen, mangler klare stillingsinstrukser/rutiner. - Omorganisering/nye lokaler litt uklart rundt bruk av lederressursen. - Opplever generelt fornøyde brukere, mangler undersøkelser/fakta rundt dette. - Svake resultater på overgang til arbeid/utdanning. - Innfører Sunndalsmodellen med stort fokus på Grunnskole for voksne i introprogrammet. - Greier å opprettholde relativt høyt bosettingstall, bra økonomi. Forbedre tilbudet Øke overgang til utdanning/arb Gode resultater fra grunnskoleeksame n og at de lykkes i videregående/får lærlingeplass. Gjennomfør e flyktningereisen og gjøre endringer Torhild, Christina Kvalitet i opplæringstilbudet og godt samarbeid med videregående Programrådgivere og lærer Høst 2017 og langsiktig Oppdal kommune_arbeidsboka2_ Side 2 av 7

3 Problemstilling 3: Fellesskap og forskjellighet - flerkulturalitet, sivilsamfunnet og integrering Guro Ødegård pekte at Norge er et høy tillitssamfunn og at tillit bygger broer mellom mennesker. Hun viste til at mistillit er sand i maskineriet. Brobyggende sosial kapital styrker forutsettingene for å bygge det gode lokalsamfunnet. Bridging er relasjonsbygging til de som er forskjellige fra oss og bonding er tette bånd til de som er like oss. Hun viste til deltakelsesbarrierer på individ, organisasjons- og systemnivå. Dannelse av sosial kapital på lokalt nivå. Lenkende sosial kapital - lokale myndigheters rolle som tilrettelegger og koordinator for institusjonelt samarbeid på tvers av grupper, sektorer, organisasjoner og nettverk. Det handler om å gå fra en top-down til en bottom-up-inititert integrasjonspolitikk. Hva av dette er relevant for deres kommune? Hva må dere ta tak i? Hva er situasjonen i kommunen deres pr i dag? Hvordan burde det ha vært, og hvordan vil dere beskrive kjennetegnene på en framtidig ønsket situasjon? Hva blir da målene deres, og hvilke tiltak / handlinger skal dere iverksette for å nå målene deres? Analyse hvordan ser vår Situasjon ut nå? S -Relativt mange flyktninger(høy bosetting) i Oppdal, men mange mangler tilknytning og norske venner. -Deler lokaler med videregående skole, men lite kontakt og i liten grad sett på som ressurs -Noen ønsker kontakt, men har ikke hatt forum - Lav sysselsetting blant flyktninger -Lavt engasjement blant flyktningene i frivilligheten Hvilke målbare Mål vil vi definere? M Alle nye skal knyttestil noen i lokalsamfunnet «Medregnet» på viderergående. Økt sysselsetting Økt deltakelse i frivilligheten. Hvilke Tiltak vil vi sette i verk for å nå måla? T Flyktningevenn Fadder, de som har vært lenger Samarbeidsforum, formelt og uformelt, faglig og organisatorisk. Delta i møter/kompheving hos Ovs Praksisplasser og oppfølging av næringsliv. Hvem skal ha hoved- Ansvaret? Torhild Lærerne Torhild Rådgiver Flyktningetjenesten Flyktnigetjenesten Når skal tiltak være gjennomført og mål være Nådd? - Mange har flyttet videre, mangel på tilknytning og arbeid? - Flyktningene tar lite ansvar selv for å engasjere seg lokalt. - Flyktningene har jobb blir værende i generasjoner. -Blir mer synlig, tar mer plass og er ressurser. Presentere bygda grundigere fra starten/varmere mottakelse, og tett oppfølging. Bygge bro mot lokalsamfunnet. Holdningsarbeid på skolen. Forstå Norge og Oppdal. Koordinator- frivillighet Innvandrertjenesten - får i gang lokalsamf. Leder Oppdal kommune_arbeidsboka2_ Side 3 av 7

4 Oppdal kommune_arbeidsboka2_ Side 4 av 7

5 Alternativ til tabell: Analyse hvordan ser vår Situasjon ut nå? Hvilke målbare Mål vil vi definere? Hvilke Tiltak vil vi sette i verk for å nå målene? Hvem skal ha hovedansvaret? Når skal tiltak være gjennomført og mål være nådd? Oppdal kommune_arbeidsboka2_ Side 5 av 7

6 Arbeidsoppgaver som skal besvares av hver kommune: 1. Fortsett arbeidet med problemstilling A «Flytskjema» for en ny innbygger med innvandrer-bakgrunn og øvrige valgte problemstillinger i arbeidsbokas kap. 1 fram mot nettverkssamling 3. Bruk gjerne verktøy på gjennomgått på første koordinatorsamling. På neste koordinatorsamling vil vi dele erfaringer og jobbe videre med hvordan en kan trekke ut læring av dypdykket i enkelt innvandreres erfaringer. Send det dere så langt har utarbeidet før koordinatorsamlingen til Dag og Hildegunn innen 22. august. 2. Velg ett nytt (eller to nye) tema, og skriv direkte i tabellene i arbeidsboka. Bruk SMT. 3. Lagre fila lokalt. Gi fila et eget navn og bruk samme tekst i bunnteksten: NN kommune_arbeidsboka2_dato (Eks: Malvik_Arbeidsboka2_24oktober2016). På den måten ser vi hvem som har skrevet dette (både i filnavnet og i bunnteksten), og at dette er skrevet rett før samling Legg ved fila som vedlegg og send e-post til dag.langfjaeran@ks.no og hildegunn.andreassen@ks.no innen fristen mandag Arbeidsbøkene skal brukes i planlegging av nettverkssamlingen november Det dere har påbegynt men ikke fullført og allerede har dokumentert i arbeidsboka kap. 1, må dere også fortsette å oppdatere dokumentasjonen på. Dere kan gjerne lime kap 1 og kap 2 inn i ett dokument. Dere må gjerne slette tabeller som dere ikke bruker. Oppdal kommune_arbeidsboka2_ Side 6 av 7

7 Hvordan bruke ARBEIDSBOKA? Til hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid etter hver samling. Enkelte sentrale tema og problemstillinger fra hver samling blir kort beskrevet. Kommunene blir oppfordret til å velge ut tema og problemstillinger som en selv opplever som viktige, og så arbeide etter SMT-modellen. Det vil si å utføre en analyse av Situasjonen, definere målbare Mål, finne gode Tiltak, og så fastsette oppfølging (definere Ansvar, og når mål og tiltak skal være Nådd). Målene kan være kortsiktige, f.eks. fram til neste samling eller langsiktige, f.eks. et år eller to fram i tid. Det er en viktig målsetting at alle kommunene skal ha nådd de konkrete målbare mål som de selv har definert i løpet av utdanningsprogrammet. Nederst i arbeidsboka (siste problemstilling) er det en åpen tabell der kommunene kan formulere sin egen problemstilling om en foretrekker dette framfor de tema og problemstillinger som vi har beskrevet som forslag. Dersom dere foretrekker å skrive i vanlig tekst med overskrifter framfor tabell, finn de dette som et alternativ nedenfor siste problemstilling. Oppdal kommune_arbeidsboka2_ Side 7 av 7