Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDSBOKA Kapittel 4 - Meldal kommune

Transkript

1 Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDBOKA Kapittel 4 - eldal kommune Foreløpig versjon av arbeidsboka sendes inn før 4. koordinatorsamling - innen onsdag 29. mars Endelig versjon av arbeidsboka sendes inn før 5. nettverkssamling - innen onsdag 24. mai endes til: dag.langfjaeran@ks.no og hildegunn.andreassen@ks.no Gjennomgående problemstilling A: «Innvandrerreisen», et flytskjema for en ny innbygger med innvandrerbakgrunn Kommuner og fylkeskommuner møter i økende grad komplekse utfordringer uten kjente løsninger. amtidig er brukernes behov og forventninger til tjenester i stadig endring. For å skape helhetlige og mer sammenhengende tjenester må det samarbeides på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, og for å svare på reelle behov må brukerne spille en aktiv rolle i tjenesteutformingen. BL-metoden er en tilnærming for å utvikle tjenester hvor brukeren settes i sentrum og systematisk involveres gjennom hele prosessen. Ved å ta brukernes behov og stemme på alvor tvinges organisasjonen til å tenke annerledes, og nye løsninger kan bringes frem. Før en kan lete etter løsninger, må en sikre at vi kjenner utfordringene godt nok gjennom de som opplever våre tjenester og systemer. På samlingen ble dere introdusert for metoden «innvandrerreisen». etoden er nyttig for å fange enkelte innvandreres erfaringer med å bli bosatt, inkludert og kvalifisert i kommunen. Gjennom å fange fortellingene og erfaringene til et knippe innvandrere, kan vi oppnå å se våre systemer, tjenester og rutiner på nye måter. Vi er på jakt etter flaskehalser, forbedringspunkter og nye måter samhandle på. ålet er at dere i løpet av høsten 2017 har utviklet dere en forbedret flyt i «innvandrerreisen». Denne vil være utgangspunkt for dialog og refleksjon på tvers av kommuner og etater i tredje samling i november. Kanskje dere har identifisert flaskehalser dere ikke kan løse i den enkelte kommune alene, men må løses i samhandling mellom kommuner eller med statsetatene. Hvordan kan det å kartlegge et utvalg innvandrerfortellinger gjennom BL-metoden og illustrasjon/beskrivelse av «innvandrerreisen» være nyttig for det videre arbeidet? Hvilke avklaringer må gjøres? Hvordan sikrer vi forankring? Hvordan går vi frem rent praktisk? Hvem gjør hva når? Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? 3 syrere i samme familie ferdig med introen i februar En jobbsøker, og en forlenget intro. Hvilke målbare ål vil vi definere? Kartlegge ferden fra de kom til eldal til ferdig med intro. Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Intervjue en av syrerne, og 2 fra Eritrea. Hvem skal ha hoved- rude Gulbrandsen, Odd Arild vartbekk, Åse aagvold April/ August Flere ferdig med intro i august. eldal kommune_arbeidsboka ide 1 av 8

2 Gjennomgående problemstilling B: Innvandrere som strategisk ressurs. amhandlingen og arbeidsformene internt i kommunen, med statsetatene, med frivillig sektor og med næringslivet (mht. bosetting, kvalifisering og inkludering) Vi anbefaler kommunene å se innvandrerne som en ressurs i den strategiske utviklingen av kommunen, og at dette kommer til syne i kommunens planverk. For å lykkes med et strategisk perspektiv på innvandringen og å nå målene innen bosetting, kvalifisering og integrering kreves det grep fra mange aktører og samhandling mellom disse aktørene. For å skape helhetlige og mer sammenhengende tjenester må det samarbeides på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Da er det nødvendig at politisk ledelse, administrativ ledelse og de ulike fagtjenestene i kommunen avklarer en felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål. For å lykkes med dette trenger kommunen arenaer der de interne aktørene sammen skaper denne felles plattformen. Oppdateringer og justering av planer, mål og tiltak krever etablerte arenaer/møteplasser der disse aktørene samhandler godt. Når en skal utvikle eller justere felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål, blir arbeidsformene på disse møteplassene kritiske suksessfaktorer. Avstemming av felles virkelighetsoppfatning, felles ambisjoner og mål mellom kommunen, statsetatene, frivillig sektor og næringslivet er kritisk for å lykkes med det helhetlige arbeidet. Kommunen trenger derfor definerte arenaer for samhandling med de ulike eksterne samarbeidspartene. Hvilke arenaer har dere, og hvilke trenger dere internt og eksternt? Hva er formålet for hver av disse møteplassene? Hvilke arbeidsformer bidrar til at en oppnår formålet? Hvem skal delta på hver arena? Hvor ofte trenger man å møtes? Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? ange uformelle møteplasser. Faste møter med voksenopplæring, Nav og boligkontor Ellers mer ad hoc Hvilke målbare ål vil vi definere? Faste møter med frivilligsentralen. Avklare ansvarsforhold/arbeidsform med frivillighetssentralen/styret Opprette/videreføre Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Komme i dialog med styret i frivillighetssentralen angående møtepunkt. Fremsnakke gode eksempler i næringslivet/ Hvem skal ha hoved- Gro agnhild Brønstad, Petter Lindseth ai 2017 eldal kommune_arbeidsboka ide 2 av 8

3 med praksisplasser, frivillighet og næringsliv kontakt med næringslivet landbruket Problemstilling 2: Kvalifisering - Utforskning av ståsted På samlingens første dag ble det i lagt opp en prosess hvor dere på tvers av kommuner, fylkeskommunen og statsetatene jobbet med å identifisere utfordringene i løpet med å kvalifisere innvandrerne i egne kommuner. Dere fikk høre innlegg fra to kommuner, fylkeskommunen og fylkesmannen som grunnlag for å reflektere over egen kommunes utfordringer. Disse ble skrevet ned på plakat som dere presenterte for de andre kommunene gjennom gallerivandring. Deretter ble dere delt inn i grupper på tvers kommunene. Formålet var at dere skulle jobbe dere frem til en felles forståelse for utfordringene på tvers av kommuner og forvaltningsnivåer. Dette ble visualisert på en gråpapirtegning som hvor i kvalifiseringsløpet utfordringene er. e bildet av det felles ståsted for kvalifiseringsløpet som ble utviklet på første dag på samlingen i lysarkserien. Beskriv deres kommunes ståsted i forhold til kvalifisering i lys av det fellesståstedet vi utviklet på samlingen. Hva av dette er relevant for deres kommune? Hva må dere ta tak i? Hva er situasjonen i kommunen deres pr i dag? Hvordan burde det ha vært, og hvordan vil dere beskrive kjennetegnene på en framtidig ønsket situasjon? Hva blir da målene deres, og hvilke tiltak / handlinger skal dere iverksette for å nå målene deres? Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Godt samarbeid med kommunen når det gjelder språk og arbeidstrening, bøndene stiller også opp både i forhold til språk og noe arbeidstrening. Landbrukskontoret involvert i å søke prosjektmidler. NAV akkurat kommet på banen i forhold til ferdige introdeltakere. Faste møter med NAV og flyktningkontor, mangler samarbeidsavtale. Hvilke målbare ål vil vi definere? Dialog med nærinsforeninga i forhold til forventninger/ønsker krive under samarbeidsavtale NAV/flyktningekontor Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Utarbeide avtale sammen i forhold til nye retningslinjer Hvem skal ha hoved- Petter Lindseth rude Gulbrandsen/ Kari Høve Innen juni 2017 Innen juni 2017 Problemstilling 3: Kvalifisering - Innovasjonsseminar På samlingens andre dag fikk dere høre om kombinasjonsklasse modellen mellom Larvik kommune, hor Heyerdal videregående skole og Vestfold Fylkeskommunene. Evalueringen av denne ordningen viser at etter eldal kommune_arbeidsboka ide 3 av 8

4 ett eller to år i Kombinasjonsklassen klarer elevene seg bra på videregående skole. Av de elevene som har gått i Kombinasjonsklassen, har man registrert en frafallsprosent på oppsiktsvekkende 0,9 %. pesielt de elevene som begynner på yrkesfag, klarer seg godt. De nasjonale tallene viser derimot at bortimot halvparten av ikkevestlige innvandrere slutter på yrkesfag. Det gjør de ikke i Larvik. Deretter fikk dere presentert en skisse til fleksibel løsning for tilpasset løp for voksenopplæring som også er mulig å gjennomføre i distriktene der det ikke er lokale videregående skoler. odellen ble presentert av ør- røndelag Fylkeskommune som grunnlag for en prosess på samlingen for å videreutvikle modellen til å løse en god del av utfordringene som ble identifisert på første dag på samlingen. Beskriv hvordan forslaget til modell må utvikles for å imøtekomme deres behov for tilpasset opplæring i forhold til kvalifisering av voksne med behov for tilpasset opplæring. Hva må på plass i deres kommune for å realisere denne modellen? Hva er dere avhengig av at blir gjort på andre forvaltningsarenaer? Beskriv kjennetegnene på en framtidig ønsket situasjon Hva blir da målene deres, og hvilke tiltak / handlinger skal dere iverksette for å nå målene deres? Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? 4 i ordinær videregående utdanning, i videregående som en del av intro. Videregående skole i samme kommune, god dialog. Hvilke målbare ål vil vi definere? Få til et formelt samarbeid om en hensiktsmessig modell ut i fra vårt behov. Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Opprette kontakt med de rette instanser, lage en plan for videre arbeid Hvem skal ha hoved- Gro agnhild Brønstad. Innen august 2017 Problemstilling 4: Her kan dere legge inn egne problemstillinger som ikke dekkes av arbeidsboka kap. 1, 2, 3 eller 4.. Hva av dette er relevant for deres kommune? Hva må dere ta tak i? Hva er situasjonen i kommunen deres pr i dag? Hvordan burde det ha vært, og hvordan vil dere beskrive kjennetegnene på en framtidig ønsket situasjon? Hva blir da målene deres, og hvilke tiltak / handlinger skal dere iverksette for å nå målene deres? Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Hvilke målbare ål vil vi definere? Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå måla? Hvem skal ha hoved- eldal kommune_arbeidsboka ide 4 av 8

5 eldal kommune_arbeidsboka ide 5 av 8

6 Alternativ til tabell: Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Hvilke målbare ål vil vi definere? Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå målene? Hvem skal ha hovedansvaret? nådd? eldal kommune_arbeidsboka ide 6 av 8

7 Arbeidsoppgaver som skal besvares av hver kommune: 1. Fortsett arbeidet med de gjennomgående problemstillingene A, B samt andre utvalgte problemstillinger fram mot nettverkssamling 5. Et tips er å lime kap. 1, 2, 3 og 4 inn i ett dokument. Vi anbefaler å slette tabeller som dere ikke bruker. 2. For de som jobber med problemstilling A anbefaler vi å bruke verktøy på gjennomgått på første koordinatorsamling. 3. Velg ett nytt (eller to nye) tema, og skriv direkte i tabellene i arbeidsboka. Bruk. 4. Lagre fila lokalt. Gi fila et eget navn og bruk samme tekst i bunnteksten: NN kommune_arbeidsboka4_dato (Eks: alvik_arbeidsboka4_02.februar2017). På den måten ser vi hvem som har skrevet dette (både i filnavnet og i bunnteksten), og at dette er skrevet rett før samling end en foreløpig versjon av så langt dere er kommet i arbeidet med problemstillingene til 4. koordinatorsamling til Dag og Hildegunn innen onsdag 29. mars end inn endelig versjonen av arbeidsboka som vedlegg til en epost og send den til dag.langfjaeran@ks.no og hildegunn.andreassen@ks.no innen fristen onsdag 24. mai Arbeidsbøkene skal brukes i planlegging av nettverkssamlingen 31. mai og 1. juni Det dere har påbegynt men ikke fullført og allerede har dokumentert i arbeidsboka kap. 1, 2 og 3, må dere gjerne fortsette å oppdatere dokumentasjonen på. eldal kommune_arbeidsboka ide 7 av 8

8 Hvordan bruke ARBEIDBOKA? il hver samling blir det tilrettelagt et nytt kapittel i arbeidsboka som kommunene kan bruke som utgangspunkt for eget utviklingsarbeid etter hver samling. Enkelte sentrale tema og problemstillinger fra hver samling blir kort beskrevet. Kommunene blir oppfordret til å velge ut tema og problemstillinger som en selv opplever som viktige, og så arbeide etter -modellen. Det vil si å utføre en analyse av ituasjonen, definere målbare ål, finne gode iltak, og så fastsette oppfølging (definere Ansvar, og når mål og tiltak skal være Nådd). ålene kan være kortsiktige, f.eks. fram til neste samling eller langsiktige, f.eks. et år eller to fram i tid. Det er en viktig målsetting at alle kommunene skal ha nådd de konkrete målbare mål som de selv har definert i løpet av utdanningsprogrammet. Nederst i arbeidsboka (siste problemstilling) er det en åpen tabell der kommunene kan formulere sin egen problemstilling om en foretrekker dette framfor de tema og problemstillinger som vi har beskrevet som forslag. Dersom dere foretrekker å skrive i vanlig tekst med overskrifter framfor tabell, finn de dette som et alternativ nedenfor siste problemstilling. eldal kommune_arbeidsboka ide 8 av 8