Verran kommune. Saksframlegg. Evaluering av arbeidet med bosetting av flyktninger fra

Transkript

1 Verran kommune Arkivsak. Nr.: 2013/ Saksbehandler: Gunnhild Gaundal,Driftsleder Ansvarlig leder: Gunnhild Gaundal,Driftsleder Godkjent av: Karin Widegren,Fung.Rådmann Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Evaluering av arbeidet med bosetting av flyktninger fra Vedlegg 1 Evaluering av arbeidet med bosetting av flyktninger fra Rådmannens forslag til vedtak 1. Bosetting av 20 flyktninger i 2018, 2019 og 2020(sikre elevtallet til Verran voksenopplæring) 2. I forbindelse med den kommende kommunesammenslåingen ber Flyktningetjenesten om at det sees på et mulig samarbeid med Steinkjer kommune i forhold til et boligkontor. 3. Evalueringen av arbeidet med bosetting av flyktninger fra tas til orientering og legges til grunn i det videre arbeidet med å bosette flyktninger. 4. Tiltakene for å møte utfordringene i flyktninge- arbeidet(beskrevet under vurdering) tas med inn i budsjettarbeidet og økonomiplan.

2 Saksopplysninger Bestilling fra kommunestyret: Kommunen skal være positiv til å ta i mot flykninger. Det er en forutsetning at de kan bosettes og integreres på en god måte og at de kommer inn i inntektsgivende virksomhet. Tjenesten vil bli gjennomgått og evaluert på grunnlag av de erfaringene vi har til nå, og det vil bli innhentet erfaringer fra kommuner som har lyktes med integreringsarbeidet. Fra 2010 og fram til og med 2016 vil Verran kommune ha bosatt 98 flyktninger. Oversikt over antall bosatte fra 2010: Bosettings år Antall Sum Oversikt over familiegjenforeninger fra 2010: År Hjemland Opphold før Voksen Barn innreise til Norge 2011 Eritrea Sudan Eritrea 1(flyttet fra Malm etter 1 mnd.) 2013 Eritrea Sudan Eritrea Etiopia, Sudan Eritrea Uganda Syria Tyrkia, Egypt 4 10 Sum 11 voksne 20 barn (per 1. juni 2016) Som evalueringen viser har 38 % av disse flyttet fra kommunen(nav side 60-63). Selve bosettingen av flyktninger har, i første omgang, størst betydning for enhetene Flyktningetjenesten og Voksenopplæringen og Forebyggende Helse(med unntak av bosetting av enslige/familier m/barn hvor det får betydning for oppvekstsentret). Familiegjenforeningene som kommer i etterkant av bosetting av flyktninger, har betydning for flere enheter. I tillegg til at det har betydning for enhetene nevnt ved bosetting har det også

3 betydning for oppvekst(skole/barnehage). Nav blir også berørt på ulike tidspunkt av bosettingen av flyktninger. Selve arbeidet med bosetting av flyktninger og norskopplæringen har vært organisert på ulike måter fra 2010 til Flyktningetjenesten var organisert i Nav i perioden , før det var det et tilflytterkontor. I 2015 ble flyktningetjenesten stått sammen med voksenopplæringen. Verran kommune har hatt norskopplæring gjennom Jekta, Steinkjer voksenopplæring og Folkeuniversitetet. I 2014 ble det bestemt at norskopplæring skulle drives i regi av egen kommune. For å lykkes med kvalifiseringen(lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere) av flyktningene må Flyktningetjenesten og Voksenopplæringen samarbeide tett med de andre etatene i kommunen. I evalueringen av arbeidet med bosetting av flyktninger fra kommer samarbeidsrutinene mellom etatene fram. Også når det gjelder integrering er Flyktningetjenesten avhengig av andre for å lykkes og her spiller de frivillige lagene og organisasjonene i kommunen en stor og sentral rolle. Dette arbeidet synliggjøres i evalueringen. Vurderinger: Evalueringen viser at den organisatoriske måten arbeidet med bosetting av flyktninger er organisert på nå har en positiv effekt på kvalifiseringen og integreringen av flyktningene. Flyktningetjenesten har nå en bemanning som gjør at kommunens ansvar gjennom Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere, blir i varetatt på en bedre og mer systematisk måte. Flyktningetjenesten har siden januar 2016 en bemanning som gjør at arbeidsoppgavene kan løses på en forsvarlig måte, samtidig som enheten har jobbet med etterslep av arbeidsoppgaver på grunn av underbemanning. Samtidig har det vært mulig å ta tak i arbeidet med å utvikle planer og retningslinjer og forbedre rutinene for/i enheten. Lokaliseringen og at Flyktningetjenesten har et tett samarbeid med lærerne ved Voksenopplæringen gir flyktningene en tettere og mer individuell oppfølgning, samtidig som det gir Flyktningkonsulentene mulighet til å fange opp eventuelle utfordringer på et tidligere tidspunkt nå enn tidligere. Flyktningetjenesten har også siden sammenslåingen hatt et stort fokus på å skape gode samarbeidsrutiner med de andre enhetene i kommunen i arbeidet med kvalifiseringen. Dette øker muligheten for at man ser hele bildet og det gjør at man i større grad kan dra nytte av hverandres kunnskap og kompetanse. Det at Verran kommune driver voksenopplæring i egen regi har vært positivt for flyktningene og for kvalifiseringen. I forbindelse med evalueringen ble flere av flyktningene, som hadde opplevd ulike norskopplæringstilbudene, intervjuet og det de sier er: Vi var misfornøyde før, nå er vi fornøyd"(side 22-23). Den største utfordringen for voksenopplæringen er klasserom. Etter sommeren overtok enheten lokalene til Skatt og arbeidet med å klargjøre klasserommene startet. Etter oppstart viser det seg at luften i rommene er dimensjonert for at det maks skal være 2 personer i rommet(ikke 12 elever pluss lærer).

4 Som tidligere nevnt i saksopplysningene er familiegjenforeningene uforutsigbare i og med at de kommer med kort varsel og at de kommer i løpet av hele året og dette skaper diverse utfordringer for enhetene i kommunen. Ved ordinær bosetting kan Flyktningetjenesten selv være med å påvirke når bosettingen skal skje. Dette gir utfordringer på boligområdet. Når det bosettes flyktninger har trenden fram til nå vært flest enslige. Behovet er derfor for boenheter som er tilpasset enslige som eventuelt kan bo sammen eller som ved Samhold, hvor leilighetene er tilpasset enslige eller par. Når vi får beskjed om familiegjenforeninger, med inntil en ukes varsel, er det behov for en boenhet som har opptil 2-4 soverom avhengig av størrelsen på familien. I utgangspunktet er boligtilgangen i kommunen god, men utfordringene er at behovene for ulike boenheter forandrer seg raskt. Dette perspektivet er det viktig at Verran kommune tar med inn i det boligpolitiske-arbeidet. Samtidig arbeider Flyktningetjenesten med at antallet framleie- objekter skal ned og at flyktningene også skal bevege seg inn i boligtrappa(side24-26). For å imøtekomme disse utfordringene er det ønskelig at det opprettes et boligkontor som kan se på kommunens samlende behov når det gjelder boliger og boligutvikling. Utfordringer for oppvekst ved familiegjenforening. Familiegjenforeningene er uforutsigbare gjennom at de skjer i løpet av hele året og påvirker elevantallet og vanskeliggjør bemanningskapasiteten og kompetansebehovet ved Oppvekstsentret(side 40-49). For å imøtekomme disse utfordringene dette medfører, er et tiltak å opprette en mottaksklasse ved Oppvekstsentret. En mottaksklasse kan gi en intensiv og grunnledende norskopplæring noe som gjør elvene bedre rustet til å gå inn i ordinære klasser. Verran voksenopplæring har de samme utfordringene som Oppvekstsentret når elever kommer mitt i skoleåret. Det er derfor ønskelig at Driftslederne ved Malm oppvekstsenter og Voksenopplæringen kommer fram til, i samarbeid, å opprette en mottaksklasse. Slik at mottaksklassen gir intensiv og grunnleggende norskopplæring både for barna ved oppvekstsentret og for de voksne ved voksenopplæringen. I samarbeidet må det bli enighet om lærerressursen for mottaksklassen og hvilke tekniske hjelpemidler, læreverk og bruk av 2- språklig assistent som er mest hensiktsmessig å bruke for å gi en best mulig norskopplæring i en slik mottaksklasse. Erfaringer fra andre kommuner som har mottaksklasser bør innhentes. Helsemessige utfordringer rundt arbeidet med bosetting av flyktninger. Forebyggende Helse opplever økende arbeidsmengde rundt arbeidet med bosetting av flyktninger. Både når det gjelder antallet flyktninger og at myndighetene har revidert gjeldende veiledere, konkretisert og lagt til nye oppgaver rundt målgruppen. I enkelte sammenhenger opplever Flyktningetjenesten at de i sitt arbeid beveger seg mer over i fagfeltet til Forebyggende helse. Samtidig ser Flyktningetjenesten og voksenopplæringen at noen flyktninger har behov for ekstra oppfølging fra helsepersonell, ikke nødvendigvis innenfor psykiatrien.

5 Oppvekstsentret ser også et økende behov for kvalifisert helsepersonell innenfor migrasjonshelse som kan ivareta de helsemessige utfordringene barn med flyktningebakgrunn måtte ha. Et tiltak for å imøtekomme disse utfordringene er å øke helsesøsterressursen med 50 % stilling. Stillingen fordeles slik: 20 % ved Voksenopplæringen(samtalepartner for elevene og støttespiller til Flyktningetjenesten), 10 % ved Oppvekstsentret(direkte oppfølging flyktningbarna) og 20 % ved Helsestasjonen(for å rekke de lovpålagte oppgavene). Utfordringer ved det lokale Nav- kontoret(side 60-63): Bosettingen av flyktninger medfører betydelig økt press på tjenestene ved det lokale Navkontoret. Dette gjelder oppfølging av de som registreres som arbeidssøkere og de som trenger kommunal stønad da inntektsgrunnlaget ikke står i forhold til utgiftsnivået. Et tiltak for å minske presset ved det lokale Nav- kontoret er å opprette en praksiskoordinator i 50 % stilling. Med en Praksiskoordinator kan man opprette, vedlikeholde og holde tettere kontakt med næringslivet og kommunale enheter. Med bakgrunn i at flere enheter har behov for praksisplasser kan næringslivet oppleve pågangen som "mas". Med en praksiskoordinator kan dette unngås ved at man samarbeide tettere tverrfaglig om plassene. I tillegg øker det mulighetene til å "matche" riktig person til riktig språkpraksisplass. Det åpner for at man kan tenke et kvalifiseringsløp av flyktningene som går over lengre tid og i tett samarbeid med Nav og riktig bruk av de virkemidlene som finnes(lærerkandidat, arbeidsrettetløp til fagbrev mm). Integrering(side 20): Når det gjelder integrering er Flyktningetjenesten avhengig av andre for å lykkes og her spiller de frivillige lagene og organisasjonene i kommunen en stor og sentral rolle. Enheten ønsker å satse på kvalitet kontra kvantitet. Strikkekaffe med Saniteten, Blandakoret, familiedag med Malm Jeger og Fisk er integreringsprosjekter som vi har jobbet med i Etterhvert ønsker Flyktningetjenesten å se på muligheten for å få til andre integreringsprosjekter i tett samarbeid med andre lag og organisasjoner. Flyktningetjenesten ser også på om noe av dette arbeidet kan finansieres ved å søke prosjektmidler.