Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDSBOKA Kapittel 1 Trondheim kommune

Transkript

1 Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDBOKA Kapittel 1 rondheim kommune Gjennomgående problemstilling A: «Innvandrerreisen», et flytskjema for en ny innbygger med innvandrerbakgrunn Kommuner og fylkeskommuner møter i økende grad komplekse utfordringer uten kjente løsninger. amtidig er brukernes behov og forventninger til tjenester i stadig endring. For å skape helhetlige og mer sammenhengende tjenester må det samarbeides på tvers av sektorer og forvaltningsnivå, og for å svare på reelle behov må brukerne spille en aktiv rolle i tjenesteutformingen. BL-metoden er en tilnærming for å utvikle tjenester hvor brukeren settes i sentrum og systematisk involveres gjennom hele prosessen. Ved å ta brukernes behov og stemme på alvor tvinges organisasjonen til å tenke annerledes, og nye løsninger kan bringes frem. Før en kan lete etter løsninger, må en sikre at vi kjenner utfordringene godt nok gjennom de som opplever våre tjenester og systemer. På samlingen ble dere introdusert for metoden «innvandrerreisen». etoden er nyttig for å fange enkelte innvandreres erfaringer med å bli bosatt, inkludert og kvalifisert i kommunen. Gjennom å fange fortellingene og erfaringene til et knippe innvandrere, kan vi oppnå å se våre systemer, tjenester og rutiner på nye måter. Vi er på jakt etter flaskehalser, forbedringspunkter og nye måter samhandle på. ålet er at dere i løpet av høsten 2017 har utviklet dere en forbedret flyt i «innvandrerreisen». Denne vil være utgangspunkt for dialog og refleksjon på tvers av kommuner og etater i tredje samling i november. Kanskje dere har identifisert flaskehalser dere ikke kan løse i den enkelte kommune alene, men må løses i samhandling mellom kommuner eller med statsetatene. Hvordan kan det å kartlegge et utvalg innvandrerfortellinger gjennom BL-metoden og illustrasjon/beskrivelse av «innvandrerreisen» være nyttig for det videre arbeidet? Hvilke avklaringer må gjøres? Hvordan sikrer vi forankring? Hvordan går vi frem rent praktisk? Hvem gjør hva når? Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? ed fare for å ha misforstått spøsmålet/problemstillingen, kan vi vise til en relativt omfattende plan for bose Hvilke målbare ål vil vi Hvilke iltak vil vi Hvem skal ha Problemstilling 1: ilhørighet er et 24 timers prosjekt! Hvordan nærmer vi oss dette i vår lokale samfunn? På samlingen hørte vi Jon Rogstad, Forskningsleder FAFO, snakke om et samfunnsperspektiv på innvandring som dreier seg om hvordan alle skal kunne delta og oppleve tilhørighet. I foredraget ble det lagt vekt på hva som er bærende idealer i det norske samfunnet og hvordan de tidvis kan komme i konflikt NN kommune_arbeidsboka1_dato ide 1 av 6

2 med store ambisjoner om inkludering. Et viktig aspekt her er hvordan arbeidsmarkedet, som er den viktige inkluderingsarenaen, må ses i sammenheng med andre sentrale samfunnsarenaer. Rogstad viste til Frøya kommune hvor definisjonen på det å være integrert er å eie egen bolig. En må ha fokus på tilhørighet og ikke bare å deltakelse. Folk må føle en tilhørighet! Rogstad utfordret oss på: hva betyr det å være norsk? Hvilke krav oppfylles når en kan si en er norsk? Hvor god må en være i norsk? Hva er relevant kompetanse? Hva betyr det å ha tilstrekkelig kjennskap til norsk arbeidsliv? Handler ikke alt til slutt om kommunikasjon og ikke språk? Bør ikke kompetansekravene stå i forhold til den jobben en skal tilsette i? Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Noen forhold som skaper tilhørighet er blant annet deltakelse i arbeids- og samfunnslivet. For K er derfor fokus på deltakelse i arbeidslivet, deltakelse på fritidsaktiviteter, kunnskap om norsk samfunn med vekt på helse, foreldre og barn noen av sentrale fokusområder i arbeidet med flyktninger. Hvilke målbare ål vil vi Handlingsplan tiltak 7 til 14, 24 og 32 Hvilke iltak vil vi sete i verk for å nå Handlingsplan tiltak 7 til 14, 24 og 32 Hvem skal ha Handlingsplan tiltak 7 til 14, 24 og 32 tiltak være Handlingsplan tiltak 7 til 14, 24 og 32 Problemstilling 2: Den norske bosettingsmodellen og K sin rolle på overordnet nivå. På samlingen hørte vi Audun Kvale, pesialrådgiver i K, snakke om de overordnede rammene og bakgrunnen for K rolle og engasjement i temaet bosetting og integrering av flyktninger gjennomgått. Gjennom den frivillige norske bosettingsmodellen tar K, på vegne av kommunene, et medansvar for innfrielse av de nasjonale bosettingsmålene fra år til år. K mener at den enkelte kommune selv bestemmer om og hvor mange de tar i mot i sin kommune gir bedre kvalitet i tilbudet og lokal forankring for arbeidet. Det ble gjort rede for den aktuelle situasjonen med den internasjonale flyktningkrisen og den kraftige tilstrømning av asylsøkere til Norge. Det ble satt søkelys på viktigheten av effektiv kvalifisering og overgang til arbeid og utdanning for den overordnede integreringen i samfunnet. Ut fra kommunenes egne erfaringer og kompetanse spiller K en viktig rolle i den nasjonale politikkutformingen på dette området. NN kommune_arbeidsboka1_dato ide 2 av 6

3 Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Vi har en måloppnåelsesprosent på ca 50, noe vi må øke. Hvilke målbare ål vil vi 55 % i jobb ved avslutning i intro. programmet. Eller nytt mål; 70 % av alle som går i intro.program. kommer i jobb/utdanning innen tre år etter bosetting. Hvilke iltak vil vi Handlingsplan: Økt deltakelse i arbeidslivet. iltak: Hvem skal ha Handlingsplan: Økt deltakelse i arbeidslivet. iltak: tiltak være Handlingsplan: Økt deltakelse i arbeidslivet. iltak: Problemstilling 3: Hvilke muligheter og utfordringer representerer innvandrernes kompetansenivå og forutsetning for deltakelse i arbeidslivet i vår kommune? Hva krever dette av oss? Hvordan kan vi utnytte mulighetene og hvordan skal vi møte utfordringene? På samlingen hørte vi Hanne Kavli, eniorforsker i FAFO, snakke om innvandreres kompetansenivå og forutsetning for deltakelse i arbeidslivet. Det er svært store variasjoner i utdanningsnivået blant innvandrere. Fra enkelte land er det også store forskjeller mellom menn og kvinner. I tilgjengelig stistikk ser det ut til å være en tendens til at innvandrere fra yria har noe høyere utdanningsnivå enn innvandrere fra andre land, unntatt innvandrerne som kom fra Bosnia der en klart større andel hadde høyere utdanning. De yngre kommer i større grad ut i arbeid enn de eldre. Ufrivillige deltidsstillinger ser ut til å være en større utfordring for innvandrere enn for etniske norske. Innvandrere i ufrivillige delstillinger har en klart høyere tendens til å forsvinne ut av arbeidslivet enn etnisk norske i ufrivillige delstillinger. en i tillegg er det viktig å merke seg at bevegelsen ut av arbeidslivet er langt større for innvandrere enn for norske uavhengig av arbeidstid. En stor andel innvandrere går ut av introduksjonsprogrammet uten grunnleggende ferdigheter, og får i realiteten ikke mulighet til å ta videregående opplæring disse loses som regel over i NAV. Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? Bedre kompetanse blant rådgivere som Hvilke målbare ål vil vi De fleste tiltakene i Handlingsplanen er ment for å få flere i Hvilke iltak vil vi Øke kompetansen blant egne ansatte. Hvem skal ha Rådmannen og enhetene. Kontinuerlig. NN kommune_arbeidsboka1_dato ide 3 av 6

4 jobber med karriererådgivning av flyktninger. Flere effektive tiltak som gir resultat på kort tid for å holde motivasjonen blant deltakere høyt. jobb. Lære av andre kommuner med gode eksempler. ettere samarbeid med fylkeskommunen for tilrettelegging av utdanningsløp for ungdom og voksne. Handlingsplan, tiltak 22, 23 og 35. Problemstilling 4: Hva er vår kommunes strategi for bosetting av innvandrere, og hvordan er denne synliggjort i vårt planverk? På samlingen tok Audun Kvale, pesialrådgiver i K, utgangspunkt i egne erfaringer med bosetting av flyktninger i en mellomstor norsk kommune, fokuserte på muligheter og utfordringer knyttet til bosetting i kommunen, både mht. å utvikle en boligpolitisk handlingsplan, framskaffelse av boliger og ulike strategier for dette, og videre integreringsløp i kommunen etter bosetting. Audun satte også fokus på betydningen av å hjelpe innvandreren med utviklingen av egen boligkarriere. Viktigheten av gode integreringsresultater som motivasjon og grobunn for videre satsing på bosetting står helt sentralt i dette. Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? iltaksplan: Punkt Hvilke målbare ål vil vi 1. Økt satsing på innleie av hus/leiligheter i det private boligmarkedet og prioritering av aktuelle kommunale hus til fellesboliger. 2. Videreføring av investeringsmidler til bolig for enslige mindreårige. Rådmannen lager en plan for Hvilke iltak vil vi Per i dag er det satt av kroner ,- til depositumsgaranti for enslige mindreårige. Behov for styrking av tiltaket vurderes i forbindelse med budsjettrapportering 1. tertial Hvem skal ha Eierskapsenheten, BF Omsorgsenheten i samarbeid med 2. Rådmannen i samarbeid med BF, Omsorgsenheten og Eierskapsenheten. Fra nå og 3 år framover NN kommune_arbeidsboka1_dato ide 4 av 6

5 bygnings-/ boligbehov i årene framover, hvor det sikres nødvendige investeringsmidler til formålet. 3. Utarbeide plan for anskaffelse av bygninger til EÅ Problemstilling 5: Arbeidsrettet opplæring er det et nødvendig virkemiddel for å oppnå rask kvalifisering og inkludering i arbeidslivet. På samlingen hørte vi John Amundsen, Virksomhetsleder i Lillehammer kommune, snakke om de faktorer i egen organisasjon som hinder eller fremmer endring. I dette tilfelle knyttes det til kvalifisering av flyktninger. Flyktninger har problemer med å bli ansatt i næringslivet selv om de har god relevant utdanning fra hjemlandet. Hovedmålet for Lillehammer kommune er «å få folk i arbeid». Arbeidsrettet opplæring kan iverksettes umiddelbart etter bosetting. Hovedvekten ligger på å jobbe, og innvandreren lærer språk og utvikler kommunikasjonsferdigheter mens han/hun jobber. Dette gir en arena for mobilisering av innvandrerens kompetanse, og oppbygging av kompetanse i å kommunisere på arbeidsplassen på en måte som er adekvat og tilstrekkelig i den jobbsammenhengen innvandreren er satt inn i. IDIs komparative analyse av introduksjonsprogrammene i Norge, verige og Danmark viser at tradisjonell skolerettet språkopplæring har begrensede kortsiktige effekter. John Amundsen beskrev et skille mellom «arbeidsnorsk» og «norsk-norsk». Arbeidsrettet opplæring fungerer for mange innvandrere bedre enn tradisjonell skolerettet kvalifisering. Analyse hvordan ser vår ituasjon ut nå? iltaksplan: Punkt Hvilke målbare ål vil vi 1.idlig samarbeid mellom introduksjonsprogrammet og NAV 3.Alle introduksjonsdeltakere med behov for praksis har vært gjennom minst en praksisperiode innen første år i introduksjonsprogrammet. Lengde og varighet Hvilke iltak vil vi sette i verk for å nå 1.Det settes av 4 millioner kroner i 2016 for å gjennomføre et egeninitiert prosjekt Fra nybosatt til nyansatt der målet er å bedre resultatet i introduksjonsprogrammet gjennom et tettere og mer målrettet samarbeid med næringslivet. Hvem skal ha INN, NAV og EVO NN kommune_arbeidsboka1_dato ide 5 av 6

6 vurderes ut fra den enkeltes behov. NN kommune_arbeidsboka1_dato ide 6 av 6