HØRINGSUTTALELSER PR. 29. MAI 2015

Transkript

1 HØRINGSUTTALELSER PR. 29. MAI 2015

2 Strømmen DEN NORSKE TOPPIDRETTSMODELLEN - HØRINGSSVAR FRA AKERSHUS IDRETTSKRETS Det vises til brev av 5. mai 2015 og høring på rapporten «Den norske toppidrettsmodellen 2022» - Oppfølging av det eksterne toppidrettsutvalgets rapport til Idrettsstyret Styret i Akershus idrettskrets har behandlet saken i styremøte og gir følgende signaler: Styret kan støtte mange av elementene i rapporten som vil bidra til positiv utvikling for norsk idrett. Styringsstruktur, organisering, samarbeid, utdanning av trenere, FOU-arbeidet, OLTs regionale avdelinger og systematiske evalueringer vil være viktige elementer i utviklingen. Det er når ambisjonsnivået og scenarier for fremtidig finansiering fremkommer at det synes vanskelig. Alternativene C og D i kapittel 17 ser vi ikke som mulige å oppnå. Idretten som sektor er svært eliteorientert, kanskje den mest eliteorienterte. Utviklingen i økonomiske tildelinger til toppidrett versus idrettskretser taler for seg selv. Det vises til idrettskretsenes utvikling som beskrevet i «forslag 2» i «Lovendringsforslag fra Rogaland idrettskrets», se tingdokumentene 2015 vedlegg 2 tabell side 7. Styret i Akershus idrettskrets ser toppidretten og toppidrettsutøvernes viktige rolle som forbilder for barn og ungdom. En kan likevel stille spørsmålet om de som gjennom idretten har oppnådd formidable inntekter fortsatt skal dekkes av midler fra OLT. Mange er bekymret for kostnadsutviklingen for deltakelse i barneidretten, og dette debatteres mye i media. Den utstyrsutviklingen man ser i toppidretten forplanter seg dessverre til barn og ungdom. Signaleffekten drar utviklingen i motsatt retning av vår felles visjon «Idrettsglede for alle». Det blir verre å få alle inkludert i mange av våre aktiviteter på grunn av økonomi. Toppidretten trenger utvikling, men styret i Akershus idrettskrets er opptatt av at bredden ikke lider. Med hilsen AKERSHUS IDRETTSKRETS Sven E. Maamoen (s) Leder Runar Sveen Org.sjef Adresse Telefon / Faks Hjemmeside E-post Bankgiro Org.nr Strømsveien 80 Tlf: akershus@idrettsforbundet.no Strømmen Faks:

3 Oslo Idrettskrets Ekebergveien Oslo Norges idrettsforbund Telefon Telefax Oslo, 29. mai 2015 Den norske toppidrettsmodellen 2022 Vi viser til invitasjon til høring om overnevnte sak med svarfrist 29. mai Vår begrensede uttalelse til rapporten knyttes til målsettingen om å etablere en regional avdeling av OLT i Osloregionen. Oslo Idrettskrets ser behovet for å etablere et slikt senter i regionen for styrke tilbudet til lovende utøvere i vårt område og imøteser videre dialog om dette. Helt konkret ser OIK for seg muligheten for at en regional avdeling av OLT kan etableres i tilknytning til Osloidrettens Hus på Ekeberg. Med god vekting mot lokalidrettens interesser ønsker OIK å utvikle Ekeberg til et kompetansesenter for idretten i Oslo parallelt med at vi uansett jobber med utviklingsplaner for en allsidig idrettspark på Ekeberg. I rapporten pekes det på at regionale avdelinger særlig har behov for spisskompetanse innenfor områdene testing, ernæring, helsetjenester, mental trening og basistrening. Vi har allerede et nært samarbeid med Idrettens Helsesenter om etablering av helsesenter og med Norges Fotballforbund om etablering av Campus Norway på Ekeberg. Mye ligger til rette for at Ekeberg vil bli et reelt kraftsenter for nasjonal og regional fotball. I våre planer ligger det åpent for å inkludere et regionalt toppidrettssenter, og eventuelt andre særidretters behov for regionalt eller nasjonalt kraftsenter. OIK mener at en større del av finansieringen av de regionale senterne bør sikres sentralt. Dette er nødvendig for å sikre den sentrale styringsretten som rapporten understreker viktigheten av. OIK er usikker på i hvilken grad man kan påregne finansiering fra kommunen (fylket) til den løpende driften av et regionalt senter. I behandlingen av rapporten «kortreist kvalitet» understreket OIK at eventuelle bidrag fra Oslo kommune ikke må gå på bekostning av breddeidretten i Oslo. Med vennlig hilsen Oslo Idrettskrets Magne Brekke generalsekretær

4

5 NIF Høringer Vår referanse : # Deres referanse :# v1 Dato : 29. mai 2015 Høringsuttalelse fra Buskerud Idrettskrets DEN NORSKE TOPPIDRETTSMODELLEN 2022 Oppfølging av det eksterne toppidrettsutvalgets rapport til idrettsstyret Rapporten synes for oss å være en god konkretisering av den prosessen som ble innledet med Tvedt-rapporten i For vår del er det vesentlig at dette nå lander slik at vi har en struktur å forholde oss til i det videre arbeidet. Vi er glade for at også den siste rapporten ivaretar følgende viktige punkter: Etableringen av 8 OLT Regionale sentere, hvorav to nye skal dekke den befolkningstette delen rundt Oslofjorden. Den viktigste målgruppa for disse senterne vil være morgendagens toppidrettsutøvere i olympiske, ikke- olympiske og paralympiske idretter. Fokus på utviklingsmiljøer framfor enkeltutøvere i arbeidet med å utvikle morgendagens utøvere, hvilket bør styrke viktigheten av det regionale arbeidet. Toppidrettens kunnskap til de som arbeider med talent- og trenerutvikling lokalt og regionalt. Dette er føringer vi forholder oss til når vi sammen med samarbeidende idrettskretser utreder mulighetene for et Regionalt OLT senter, samt understøttende Campuser på vestsiden av Oslofjorden. Vi har også lagt rapporten til grunn for å involvere særidrettene om utviklingen av et slikt senter i forhold til hvor i regionen de har sine kraftsentre og ledende utviklingsmiljøer. Vi anerkjenner OLTs behov for sentralstyring av de regionale senterne, men vil understreke viktigheten av at et slikt senter bygger på og understøtter kompetansen og de uttrykte behovene til ledende toppidrettsmiljøer i regionen. Vi støtter i prinsipp rapportens pkt. 14. Regional toppidrettsorganisering. Rapporten peker på at de regionale senterne kun vil ha en grunnfinansiering gjennom OLT i tillegg til regionale finansieringsordninger. Her vil idrettskretsen få en sentral rolle for å finne gode modeller og samarbeidspartnere. I påvente av en konklusjon og vedtak av Den norske toppidrettsmodellen, har vi valgt å bruke tid på å informere og ha en dialog med fylkeskommune, kommuner, videregående skoler, høyskole, idrettsmedisinske miljøer, idrettsråd og særidrettene, noe som vi opplever som støttene og positivt.

6 For å komme videre er vi avhengig av en avklaring rundt de to regionale senterne på østsiden og vestsiden av Oslofjorden som rapporten viser til at bør etableres for å styrke tilbudet til morgendagens toppidrettsutøver på Østlandet, samtidig som OLTs nasjonale funksjon kan videreutvikles. I henhold til høringsbrevet håper vi at idrettstinget vedtar et idrettspolitisk dokument for tingperioden som støtter rapporten og at det videre arbeidet følges opp i hht. Pkt 3 i idrettsstyrets vedtak så raskt som mulig. Med vennlig hilsen Buskerud Idrettskrets

7 Norges idrettsforbund Att.: NIF Høringer - Den norske toppidrettsmodellen Vår ref: Sondre Fjelldalen Høring på rapporten «Den norske toppidrettsmodellen 2022» - Oppfølging av det eksterne toppidrettsutvalgets rapport til Idrettsstyret Telemark idrettskrets (TIK) viser til brev av 5.mai 2015, om høring på rapporten «Den norske toppidrettsmodellen 2022». TIK styre har behandlet saken som skriftlig saksbehandling og har følgene uttalelse til toppidrettsutvalgets rapport: TIK mener at idrettskretsenes rolle som tilrettelegger bør tydeliggjøres mer enn å «skape politisk vilje til finansiering av prestasjonsmiljøer for ungdom med idrettslige ambisjoner». Idrettskretsene vil kunne bidra som en fasilitator og tilrettelegger overfor særidrettene, i ønskede tiltak/prosjekter som de mener må gjennomføres. I tillegg vil idrettskretsen kunne fungere som en koordinator for samarbeid på tvers av idrettene, det være seg utdanning av trenere i sitt fylke, utøvere / trenere møtes på tvers av idrettene for erfaringsutveksling og læring av hverandre, eller arrangør av faglig input/motivasjonsseminar som gavner «alle» idrettene. Kretsen har i slik øyemed en nøytral rolle og er ikke farget av de forskjellige idrettenes egenart. Vi ser særdeles positivt på konklusjonen om at Oslofjordregionen må tilgodeses med to regionale kompetansesenter (OLT-avdelinger), et område som har vært fraværende med slik støtte til «Morgendagens utøvere», i og med at OLT sentralt ligger på Sognsvann. Ut over dette støtter vi konklusjoner og forslag til tiltak i «Den norske toppidrettsmodellen 2022». Med vennlig hilsen Telemark idrettskrets Trond Inge Haugen Leder Sondre Fjelldalen Organisasjonssjef

8 Vår ref: /v Høringsuttalelse oppfølgingsrapport Den norske toppidrettsmodellen 2015 Vestfold idrettskrets (VIK) vil med dette komme med synspunkter til den foreliggende rapporten «Den norske toppidrettsmodellen 2022 Oppfølging av det eksterne toppidrettsutvalgets rapport til idrettsstyret». Innledningsvis støtter VIK de overordnede målsetninger og ambisjonsnivå for norsk toppidrett på s. 3. VIK støtter dessuten prinsippet om «resultater først deretter støtte», under forutsetning av at resultatene ses i sammenheng med konkurransenivået og at spesielle «talenter» kan støttes selv om resultatene ikke er så gode som ønskelig. VIK støtter videre en satsning på en større bredde i toppidretten og videre at dette innebærer en styrking av de økonomiske rammene. VIK støtter også fokuset på å utvikle trenere parallelt med utøverne og at det er viktigere å utvikle treningsmiljøer fremfor enkeltutøvere. Idrettskretsene Idrettskretsene rolle er beskrevet i rapporten. Rapporten slår fast at kretsene ikke er et operativt ledd i aktivitetskjeden. VIK synes denne presiseringen er for streng da idrettskretsene i en del sammenhenger kan understøtte særforbund med manglende eller et svakt utbygd regionalledd. Idrettskretsene har dessuten tradisjonelt et godt forhold til fylkeskommunene og kommunene og kan innta en koordinerende rolle mellom det offentlige og særforbund/klubber. Kretsene kan dessuten operere på tvers av idretter og på den måten inneha en «nøytral» posisjon.

9 Lokalisering VIK støtter opprettelsen av 8 regionale kompetansesentre. Vi er svært positive til at Oslofjordområdet må tilgodeses med to regionale kompetansesentre. VIK vil videre konkretisere et sterkt ønske om at ett av disse to sentrene legges til BTV (Buskerud, Telemark og Vestfold)-området. Regional toppidrettsorganisering Idrettskretsenes rolle blir beskrevet og det gjentas at kretsene ikke skal ha en operativ rolle, men heller inneha en tilretteleggingsrolle. Igjen synes dette å være en unødvendig sterk føring da kretsene i dag har en viktig rolle ovenfor idretter med et svakt utbygd regionalledd. Kretsene vil kunne ha en koordinerende rolle på tvers av idrettene. Dette kan omfatte trenerutdanning både i regi av idrettens eget trenerløp og i høyskolemiljøet. Kretsene kan bidra til at det bygges opp arenaer for erfaringsutveksling og faglige møtepunkter på tvers av idrettene. Samtidig er VIK helt inneforstått med at all utvikling av unge talenter skal skje i samarbeid med klubb og særforbund. Til pkt. 4.4 Rekrutteringsmål- «Morgendagens toppidrettsutøvere». Her savner vi en beskrivelse av kretsene jf. det som er skrevet over. Likeledes savner vi en link mellom utviklingssjefens oppgaver til idrettskretsene, ikke nødvendigvis for å være en operativ part men heller fungere som et bindeledd mellom særforbundene og det offentlige i form av fylkeskommuner og kommuner. Styringslinjer VIK ser poenget med at regional finansiering vil medføre forventninger om regional styringsrett. VIK støtter prinsippet om at OLT har styringsrett i de regionale kompetansesenterne men tror det likevel vil være smart å involvere idrettskretsene på en eller annen måte, nettopp for å kunne sikre en varig finansiering. VIK støtter derfor tanken om å etablere politiske og administrative arenaer som kan gi eierskap. Finansering Rapporten beskriver OLTs bidrag til de regionale kompetansesenterne primært som en grunnfinansiering, og hvor forskningsprosjekter ikke inngår i grunnfinansieringen. VIK mener at OLTs økonomiske forpliktelser er for lite ambisiøse, og bør inkludere nettopp forskning og utviklingsarbeid. VIK mener at rapporten er for vag på OLTs bidrag inn mot de regionale kompetansesenterne. VIK savner noe om hvordan OLT faktisk skal drifte senterne og hvordan kompetansesentrene skal være OLTs forlengede arm i distriktene. Utdanning VIK mener idrettskretsene har en rolle i å få til et samarbeid med høyskoler/universiteter som tilbyr/ønsker å tilby trenerutdannning. I Vestfold har de fleste videregående skolene idrettslinjer/toppidrettslinjer. Det er imidlertid ikke et spesifikt tilbud på høyskolenivå verken for forskning eller trenerutdanning som sådan. Kretsene har tradisjonelt en bred kontaktflate inn mot de videregående skolene og til høyskolemiljøene der de finnes /v1 Side 2 av 3

10 VIK støtter øvrige konklusjoner og forslag i rapporten. Med vennlig hilsen Vestfold idrettskrets Rolf Gunnar Haagensen Leder Bjørn Lauritzen Organisasjonssjef /v1 Side 3 av 3

11 NIF Høringer Deres ref v1 Vår ref: mai 2015 FELLES HØRINGSUTTALELSE FRA VEST-AGDER IDRETTSKRETS OG AUST- AGDER IDRETTSKRETS DEN NORSKE TOPPIDRETTSMODELLEN 2022 Oppfølging av det eksterne toppidrettsutvalgets rapport til idrettsstyret Kretsstyrene har behandlet rapporten i styremøter 20. og 21.mai og avgir følgende uttalelse: Rapporten fremskriver utviklingen av norsk toppidrett mot 2022 gjennomgående på en god og fremtidsrettet måte som kretsstyret slutter seg til. Vi er enig i de overordnede mål og prestasjonsmål. For å nå målene vil vi understreke behovet for at OLT-systemet utvider sin kapasitet sentralt, men ikke minst ved en sterkere regional satsing. Denne satsingen innebærer økte økonomiske rammer. Vi er videre enig i prinsippet om at trenerne må utvikles parallelt med utøverne. Det vil gi lokale impulser og man vil nå flere med oppdatert kunnskap. Tanken om å bygge lokale kraftsentra der idretten har regionale tyngdepunkt vil gi talentfulle utøvere stimulering og fagkunnskap i nærmiljøet uten at de behøver flytte i tidlig alder. Idrettskretsene har erfaring for at den har en viktig rolle når det gjelder å skape politisk vilje til finansiering av toppidrettssatsing for ungdom med talent og ambisjoner. OLTs regionale avdelinger. Her vektlegges behovet for spisskompetanse på områdene testing, ernæring, helsetjenester, mental trening og basistrening. Dette støttes, men vi vil også påpeke behov innen teknisk trening/ biomekanikk, utholdenhet og kraft/styrke. Det sies lite om hvordan Olympiatoppen sentralt idrettsfaglig skal serve sine regionale avdelinger. Overordnede retningslinjer/rutiner for dette bør utarbeides. OLT må innta en tydeligere posisjon, noe Tvedt-utvalget påpeker. Vi er enige i at OLTs regionale avdelinger må utgjøre en forlengelse av OLTs sentrale idrettsfaglige ekspertise. Postadresse: Henrik Wergelandsgt 4, Postboks 643, 4665 Kristiansand Telefon: Fax Bank Organiasasjonsnummer: adresse: vest-agder@idrettsforbundet.no

12 «OLTs grunnfinansiering bør begrenses til den regionale lederfunksjonen». Frem mot 2022 bør ambisjonene være høyere enn dette. Kretsstyrene ser behovet for forskning og utviklingsarbeid og gode rutiner for at ny relevant kunnskap når frem til trenere og utøvere. Idretten, ikke minst på regionalt nivå, har i dag mangel på bestillerkompetanse. Trenere og ledere må settes i stand til å analysere sin situasjon og vite hva man eventuelt kan få hjelp til og hvor. Like viktig er det at det regionale leddet markedsfører sine aktiviteter på en effektiv måte. Vi støtter forslaget om en årlig evaluering av toppidrettsarbeidet sentralt og regionalt med hensyn til strategi, prioriteringer, resultater og ressursbruk. «Resultater først deretter støtte.» Prinsippet støttes. Men det bør samtidig ikke håndheves så rigorøst at det gjennom frafall av utøvere med stort potensiale virker mot sin hensikt. Dette er spesielt viktig innen det paralympiske segment, der man ofte må ha midler for å skape bredde til å bli topp. Utdanning Idretten bør samarbeide med høyskoler/universiteter som tilbyr/ønsker å tilby trenerutdannning. Tanken om et årlig FoU-seminar i regi av OLT om ny kunnskap og toppidrettens utfordringer støttes. Kretsstyrene har merket seg tankene om etablering av regionale utviklingsstipend som positive virkemidler. Forslaget om en mer målrettet prioritering av de paralympiske idretter og de foreslåtte økte budsjettrammer støttes. På vegne av styrene i Vest-Agder idrettskrets og Aust-Agder idrettskrets. John Stensland (s) Styreleder VAI Kirsten Borge (s) Styreleder AAIK v1 Side 2 av 2

13 Til: Kopi: Styret i RIK Dato: 27. mai 2015 Høringsuttalelse: Den norske toppidrettsmodellen 2022 Rogaland idrettskrets (RIK) har behandlet høringsutkast om den Norske Toppidrettsmodellen RIK finner at modellen er godt gjennomarbeidet over lang tid, med flere høringer og dialogmøter. Vi takker for grundig arbeid for et viktig område av norsk idrett. RIK støtter konklusjonene, og legger til at vi er svært tilfreds med at idrettskretsenes kapasitet og mulighet så tydelig blir integrert i en helhetlig strategi. En strategi hvor idrettskretsene gjennom sin unike rolle mellom 54 særidretters ønsker og fylkeskommunen, kan bidra til å bedre rammevilkårene for mangfoldet av toppidrett i fylkene, støttet av et mye tydeligere regionalt avtrykk fra Olympiatoppens avdelinger. Sportslig hilsen Asle Torland Styreleder Rune Røksund Daglig leder

14 Norges idrettsforbund Kopi: Idrettskrinsstyret Vår referanse: DM Deres referanse: v1 Dato: 27. mai 2015 Høyring rapporten «Den norske toppidrettsmodellen 2022» - Oppfølging av det eksterne toppidrettsutvalet sin rapport til Idrettsstyret. Vi syner til brev av 5. mai 2015 om høyring på nemnde rapport med svarfrist Styret i Sogn og Fjordane Idrettskrins har i handsama rapporten og her følgjer vår uttale: I vår tilbakemelding set vi fokus på organisering og mulegheiter for å bygge sterke utviklingsmiljø i idretten i fylket med sikte på å få fram fleire utøvarar på eit høgt prestasjonsnivå. Følgjande er viktig bakgrunn for våre vurderingar: Den norske idrettsmodellen skal m.a. bygge på fagleg og organisatorisk samarbeid og erfaringsutveksling på alle nivå. Den norske toppidrettsmodellen bygger m.a. på: o langsiktig og systematisk arbeid med trenar- og utøvarutvikling for sikre etterveksten til toppidretten o styrke dei etablerte prestasjonsmiljøa rundt talenta, gjennom systematisk regional og lokal kompetanseheving «Kortreist kvalitet» o ein kompetanse- og verdibasert idrett (dei aktive må møte trenarar og leiarar med god kompetanse og eit solid verdigrunnlag) I tillegg legg vi følgjande grunn for vår tenking om utvikling, organsiering og tilrettelegging: Nettverksarbeid og læring på tvers mellom særidrettene er fortsatt en vesentlig del av OLTs grunnfilosofi. (sitat rapporten s.4.) Kunnskap basert på OLT sin filosofi for utvikling av unge utøvarar. Vi trur at: 1. skal norsk idrett nå mål om fleire og betre toppidrettsutøvarar, må det arbeidast med systematisk utvikling av unge utøvarar over tid, lokalt og regionalt for å sikre større ettervekst. 2. å bygge lokal og regional kompetanse systematisk over tid for trenarar og anna støtteapparat parallelt med utvikling av unge utøvarar, vil vere ein kjernefaktor for å nå mål på dette innsatsområdet.

15 Organisering, læring på tvers, møteplassar, fagleg samarbeid og finansiering. OLT - Regionale avdelingar kraftsentra På generelt grunnlag støttar vi framlegga i rapporten om å utvikle eit samanhengande nasjonalt system der ein: styrker utøvar- og kompetansemiljøa, understøttar eksisterande kraftsenter i idrettsmiljøa i fylka og utviklar tydelege regionale avdelingar med utspring i eksisterande idrettsfaglege foumiljø. Vi er opptekne av at det vert etablert system som i sterkast mogeleg grad byggjer relasjonar og tette nettverk mellom det som blir kraftsentra i fylka og regionale avdelingar. Det må etablerast strukturar som gjer at kraftsentra får høve til å oppleve eigarskap og får tilgang til dei grunnleggande tenestene som regionale avdelingar kan tilby. Slik bør det óg vere, at kompetanse vert henta der den er best, og at tenestene vert utført lokalt, slik det er uttrykt i omgrepet «kortreist kvalitet». Ved å setje dette i eit styrt nettverkssystem, vil mange kunne få tilgang til den beste kompetansen, og den beste kompetansen blir spreidd. Vi ser to viktige føresetnader for å lukkast: 1. Kraftsentera må spesialisere seg ved sidan av å kunne yte dei grunnleggande tenestene som trengs lokalt. 2. Heile den nasjonale strukturen må utviklast som eit gjennomgåande lærande system. Å etablere lokale kraftsentra som kan fungere på tvers av særidrettane sine tyngdepunkt i fylka, vil nettopp vere å byggje opp lærande system i idretten lokalt. Kraftsentera bør i tillegg stimulerast til å utvikle nasjonale spisskompetansar. Det er ei kjend sak at dei fleste toppidrettsutøvarar kjem frå rurale delar av landet. Dette indikerer at faglege spisskompetanse og kan og bør utviklast lokalt. Med det utgangspunktet reiser trenarar og utøvarar minst mogeleg for å få tenester fordi tenestene kjem til dei. Og utøvar får eit tilbod i heimemiljøet lengst mogeleg i idrettskarrieren. Nokre av dei 8 regionale avdelingane bør ha spisskompetanse på å vere system-utviklarar for å levere eigen og andre sin kompetanse til lokale kraftsenter og særidrettsmiljø, og ikkje berre vere miljø som trenarar og utøvarar primært må reise til og oppsøkjer fysisk. Rapporten legg til grunn at OLT forventar at kvart særforbund har ein langsiktig plan for utvikling av eigne kraftsentra. Vårt idrettsfylke er prega av relativt små særidrettsmiljø. Vi ser eit klart potensiale i og behov for å få etablert idrettslege kraftsentra på tvers av særidrettar i lokale idrettsmiljø knytt til vidaregåande skule. Her vil det vere behov for koordinerande innsats på tvers av særforbund/særkrinsar/ særidrettsregionar. Denne rolla utfyller idrettskrinsen i tillegg til rolla med å arbeide opp mot kommune og fylkeskommune for å sikre gode rammevilkår for etablering av lokale kraftsenter.

16 Regional tilpassing. Høgskulen i Sogn og Fjordane som leverandør av kompetanse kortreist kvalitet. Potensialet på samordning og tverridrettsleg samarbeid på fylkesnivå er ikkje utnytta og må løysast ut. Kven skal ha praktisk ansvar for regionale tverridrettslege og tverrfaglege møteplassar i Sogn og Fjordane som bidreg til å utvikle potensielle toppidretts-utøvarar og i toppidrettsarbeidet generelt? Idretten i Sogn og Fjordane vil ha OLTV i Bergen som nærmaste regional avdeling. I det daglege vil OLTV ha behov for ein forlenga arm for å nå mål om å skape arenaer for tverridrettsleg samhandling. Vi ser ingen andre enn Sogn og Fjordane Idrettskrins, som fellesledd, som kan vere initiativtakar i eit samarbeid med OLTV og vere koordinator for fellesprosjekt og felles utviklingsarenaer. Idrettslaga/særidrettane sine behov for tverridretts- og tverrfaglege tiltak må naturlegvis ligge til grunn for eit målretta utviklingsarbeid for trenarar og unge utøvarar. Å bygge opp trenarkompetanse på tvers i alle ledd i samsvar med OLT sin utviklingsfilosofi for unge utøvarar, vil også vere ei oppgåve som på ein effektiv og ressurssparande måte kan ligge i ein slik organiseringsmodell. Regional tilpassing og ressursutnytting på tvers i fylket, må vi også sjå opp mot finansieringsmodellen rapporten signaliserer; at regionale avdelingar ikkje skal svekke finansieringa av den nasjonale toppidrettsfunksjonen. (Jfr. kapittel 2. i rapporten, OLTs regionale avdelingar.) Det vil innebere lokale og regionale utfordringar på å skaffe ressursar. Tilgang på ressursar, både økonomiske og koordinerte fagressursar, vil vere eit kritisk punkt for å nå mål i utviklingsarbeidet her. Vi trur ikkje at ein modell for utviklingsarbeidet av norsk toppidrett, gir den beste løysinga for alle uavhengig av ulike regionale føresetnader og utan mulegheiter for lokale tilpassingar. Vi meiner løysingar for lokal og regional utvikling også må bygge spesifikke lokale tilhøve som finns i eit fylke, (kompetanse, kontinuitet, resultat, miljø), og ikkje «styre alt» i ei bestemt organisering. Pr. i dag har Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) eit sterkt kompetansemiljø på idrett og har ein uttala intensjon om å vere ein viktig bidragsytar ute i dei aktive idrettsmiljøa i Sogn og Fjordane. Fagmiljøet byggjer for tida særleg opp høge kompetansar innanfor prestasjons-fysiologi (uthald og styrke), arbeidsfysiologi, prestasjonsmentalitet og lærings-prosessar. HiSF er ein samarbeidspart som med sitt fagpersonell som kan formidle kunnskap ut til miljøa saman med OLT avdelingar og andre lokale og nasjonale fagkrefter basert på idrettslaga/særidrettane sine behov. For idretten i vårt fylke vil det vere opplagt å nytte denne fagressursen for påverke til å bygge sterke lokale utviklingsmiljø. Dette inneberer også kortreist kvalitet.

17 Vi ønskjer elles å informere om at idretten i Sogn og Fj. er i gang med eit treårig samarbeidsprosjekt «Framtidas idrett i S/F.». Hovudintensjonane er å styrke felles- og tverridrettsleg trenarkompetanse og systematisk utvikling av unge utøvarar. HiSF, OLTV og særidrettane er partar i prosjektet med Sogn og Fj. Idrettskrins som operatør. Filosofien/grunnlaget for utviklingsarbeidet i prosjektet, er skissert innleiingsvis i denne tilbakemeldinga. Avslutningsvis vil vi peike på at idrettskretsane må ha ein klar samordnande rolle på nemnde tverridrettslege innsatsområde og som bindeledd mellom OLT, høgare utdanningsinstitusjonar og særidrettane på fylkesnivå der det er det beste alternativet. Lukke til vidare i utviklingsarbeidet! Med beste helsing Sogn og Fjordane idrettskrins Nils R. Sandal (s.) Leiar Anne Leversund (s.) Organisasjonssjef

18 Høring på rapporten «Den norske toppidrettsmodellen 2022» - Oppfølging av det eksterne toppidrettsutvalgets rapport til Idrettsstyret Viser til høringsbrev på «Den norske toppidrettsmodellen 2022». Da NBIF ikke har toppidrett, velger vi ikke å fremme synspunkter til denne høringen. Med vennlig hilsen Tom Erik Sundsbø President Svenn Erik Bolle Generalsekretær

19 Norges idrettsforbund Deres Ref: Vår ref: Dato: Norsk toppidrett fram mot Høringssvar fra styret i Møre og Romsdal idrettskrets Det vises til høringssvar datert og Dette høringssvaret er ei oppfølging av disse og gjort i styremøte nr 7/ og tingvedtak 2014 om fordeling av fylkestilskudd i Møre og Romsdal. Vedtak styremøte nr 7/ , sak 033: 1. Styret i MRIK vil gi honnør til det arbeidet som er lagt ned i regi av Olympiatoppen (OLT) siden 1988, som har sin basis i «Den norske idrettsmodellen» -der toppidretten inngår i en helhet, med jobbing på tvers av idretter som et mantra og credo. 2. Styret i MRIK vil berømme det grundige arbeidet som er gjort av «Tvedtutvalget» med utredningen «Norsk toppidrett mot 2022» - ei evaluering som på en svært grundig måte kompletterer OLTs egne vurderinger og evalueringer. 3. Styret i MRIK slutter seg til «viktigheten av å balansere lærdommer fra fortiden og samtidig ha et blikk for framtiden i dette utviklingsarbeidet»- jamfør innspill fra Tor Ole Rimejordet, som var foregangsfigur i «prosjekt -88», forløperen til Olympiatoppen. Tingvedtak om fylkestilskudd i Møre og Romsdal: 5.1. Fylkestilskudd: Enstemmig vedtak: 1. Aktivitetstilskuddet omfatter målgruppene 6-12 år og år. 2. Ungdomsgruppa år prioriteres særskilt: Olympiatoppen Midt-Norge skal kvalitetssikre det faglige tilbudet i videregående skoler som har tilbud om programfag idrett eller tilrettelagte tilbud for unge, talentfulle utøvere 3. Stimulering av aktivitetsutvikling, trener-, leder- og klubbutvikling i Møre og Romsdal, i samsvar med kriteriene for nasjonal fordeling av spillemidler til aktivitet (Post 3: barn, ungdom og bredde), blir videreført. 4. Integrering som gjennomgående satsingsområde, der aldersgrensene er fleksible i forhold til pkt. 1, videreføres. 5. Tilskuddet skal bidra til mangfoldig og inkluderende aktivitets- og kompetanseutvikling i Møre og Romsdal.

20 612976v1 Side 2 av 2 6. Særidrettenes nasjonale, regionale og lokale organisering er særidrettenes eget ansvar. 7. Utbetaling til tiltak som har mottatt tilsagn, skjer fortløpende når tiltakene er gjennomført og rapportert. 8. Møre og Romsdal idrettskrets kvalitetssikrer og følger opp rutiner for søknader og rapportering. 9. Møre og Romsdal idrettskrets er ansvarlig for forvaltning og rapportering overfor Møre og Romsdal fylkeskommune. Med bakgrunn i dette mener Møre og Romsdal idrettskrets at Olympiatoppen regionalt må styrkes til å dekke hele landet. Prinsippet om at trener må utvikles parallelt med utøvere er viktig. Styrking av trenerkompetanse i egne klubber og involvering av dyktige trenere lokalt vil styrke idretten regionalt. Lokale kraftsentra kan gi morgendagens toppidrettsutøvere muligheten til å utvikle seg i nærmiljøet sitt så de ikke behøver å flytte ut i ung alder. I denne sammenhengen er det og viktig å ha fokus på muligheter for å kombinere toppidrett og skolegang også på videregående nivå. Idrettskretsen er, som det står i rapporten, ikke et operativt ledd i aktivitetskjeden. Kretsene gjør en kontinuerlig jobb for å ha gode rammevilkår for idretten i fylkene blant annet gjennom dialog med fylkeskommunene. Skal det skapes politisk vilje i fylkeskommunene til å være medfinansier av lokale kraftsenter og prestasjonsmiljøer for ungdom må dette skapes regionalt i hvert fylke i samarbeid med Olympiatoppen. Dette understøtter følgende påpekning fra Tvedt utvalget: «En tydeligere posisjon i arbeidet med talent og trenerutvikling vil kunne få konsekvenser med tanke på administrative og økonomiske forhold. Utvalget mener at NIF, Idrettskretsene og Olympiatoppens regionale kompetansesentre bør se på nye mulige organiserings- og finansieringsordninger for å optimalisere det helhetlige regionale utviklingsarbeidet, herunder muligheten for å etablere regionale utviklingsstipend.» Med hilsen Møre og Romsdal idrettskrets Heidi Falkhytten, leder /sign Siri Ask Fredriksen, organisasjonssjef

21

22

23

24 Til NIF Tromsø HØRINGSUTTALELSE FRA TROMS IDRETTSKRETS DEN NORSKE TOPPIDRETTSMODELLEN 2022 Troms idrettskrets styre har behandlet rapporten i styremøter 12.mai og gir følgende uttalelse: Rapporten fremskriver utviklingen av norsk toppidrett mot 2022 gjennomgående på en god og fremtidsrettet måte som kretsstyret slutter seg til. Vi er enig i de overordnede mål og prestasjonsmål. For å nå målene vil vi understreke behovet for at OLT systemet utvider sin kapasitet sentralt, men ikke minst ved en sterkere regional satsing. Denne satsingen innebærer økte økonomiske rammer. Vi er videre enig i prinsippet om at trenerne må utvikles parallelt med utøverne. Det vil gi lokale impulser og man vil nå flere med oppdatert kunnskap. Tanken om å bygge lokale kraftsentra der idretten har regionale tyngdepunkt vil gi talentfulle utøvere stimulering og fagkunnskap i nærmiljøet uten at de behøver flytte i tidlig alder. Idrettskretsen har erfaring for at den har en viktig rolle når det gjelder å skape politisk vilje til finansiering av toppidrettssatsing for ungdom med talent og ambisjoner. OLTs regionale avdelinger Her vektlegges behovet for spisskompetanse på områdene testing, ernæring, helsetjenester, mental trening og basistrening. Dette støttes, men vi vil også påpeke behov innen teknisk trening/ biomekanikk, utholdenhet og kraft/styrke. Det sies lite om hvordan Olympiatoppen sentralt idrettsfaglig skal serve sine regionale avdelinger. Overordnede retningslinjer/rutiner for dette bør utarbeides. OLT må innta en tydeligere posisjon, noe Tvedt utvalget påpeker. Vi er enige i at OLTs regionale avdelinger må utgjøre en forlengelse av OLTs sentrale idrettsfaglige ekspertise. «OLTs grunnfinansiering bør begrenses til den regionale lederfunksjonen». Frem mot 2022 bør ambisjonene være høyere enn dette. Det er viktig med god og stabil grunnfinansiering for å utløse regionale midler. Idretten bør samarbeide med høyskoler/universiteter som tilbyr/ønsker å tilby trenerutdannning. Troms idrettskrets Postboks Tromsø Besøksadresse: Idrettens Hus Stadionveien Tromsø troms@idrettsforbundet.no tlf:

25 Med sportslig hilsen fra Troms idrettskrets Knut Bjørklund leder Sylvi Ofstad (s) organisasjonssjef Troms idrettskrets Postboks Tromsø Besøksadresse: Idrettens Hus Stadionveien Tromsø troms@idrettsforbundet.no tlf:

26 Til: NIF Høringer Lakselv 28.mai 2015 DEN NORSKE TOPPIDRETTSMODELLEN Finnmark idrettskrets har behandlet saken på styremøte 12.mai 2015 og vil komme med følgende høringsuttalelse: Finnmark idrettskrets slutter seg til forslaget til den norske toppidrettsmodellen. Høringen legger opp til at OLT skal ha styringen med de regionale avdelingene, men de skal i all hovedsak finansieres regionalt og lokalt der de er. Finnmark idrettskrets ber imidlertid om at idrettskretsene kommer med i styringsgruppene for de lokale avdelingene til OLT. Dette for å styrke medvirkningen og eierskapet til avdelingene regionalt. Med hilsen FINNMARK IDRETTSKRETS Trond Østgård Org.sjef

27 Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite (NIF) Vår ref: SF /TAH Deres ref: Dato: Høring rapport: «Den norske toppidrettsmodellen norsk toppidrett frem mot 2022» Norges Golfforbund er svært tilfreds med at det blir en åpen debatt om hvordan norsk idrett skal satse på å utvikle sine beste talenter for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen, og ser rapporten «Den norske toppidrettsmodellen norsk toppidrett frem mot 2022» som et viktig innspill i denne debatten. Status Norge som toppidrettsnasjon NGF stiller seg særdeles kritisk til vurderingen av Norge som toppidrettsnasjon som ligger til grunn i Tvedt utvalgets rapport. Tvedt utvalgets vurdering er nærmest utelukkende basert på resultater fra olympiske leker. De olympiske leker er det viktigste mesterskapet for mange små amatør og semi profesjonelle idretter, mens det for de største profesjonelle idrettene i verden er det andre konkurranser som har høyere status. Michal Brown ( gjorde i 2014 en omfattende global sportsmedieanalyse, og felles for de sju idrettene som hadde størst utbredelse og global medieinteresse, var at ingen av idrettene har OL som den mest prestisjefylte konkurransen. De verdensledende idrettene var i rekkefølge: Fotball, Basketball, Tennis, Cricket, Baseball, Amerikansk Fotball og Golf. En dypere analyse av mr. Brown sine data viser at de 12 største idrettene hvor OL ikke er det mest prestisjefylte mesterskapet alene sto for 75 % av all global medieinteresse rundt sport i 2014 (fotball, basketball, tennis, cricket, baseball, amerikansk fotball, golf, ishockey, boksing, landeveissykling, MMA og rugby) En videre analyse av olympiske idretter viser at det er i idretter er der det deles ut flest medaljer som også har relativt liten global medieinteresse. Med andre ord det som kan karakteriseres som «lettere medaljer» er i rekkefølge: padling, roing, snowboard, langrenn og kombinert. De «tyngre medaljene», d.v.s. i idretter med få medaljer i forhold til global utbredelse og medieinteresse, deles i rekkefølge ut i: fotball, basketball, tennis, ishockey, volleyball og badminton. Denne analysen gjør det

28 åpenbart at Norges olympiske medaljer i stor grad hentes i idretter med liten internasjonal interesse og/eller i idretter hvor det deles ut mange medaljer. Summen av dette er at NGF anser Tvedt utvalgets vurdering av «Norges posisjon som ledende toppidrettsnasjon (fra forord Tvedt rapport)» kun basert på antall OL medaljer som særdeles misvisende. Det gir et skjevt bilde av virkeligheten. Ved å ta med alle idretter (også ikke olympiske) i vurderingen, og samtidig vekte størrelsen av idrettene etter global utbredelse og medieinteresse, blir så bildet av Norge som en ledende toppidrettsnasjon noe mer nyansert. I følge forskningen til Michael Brown, så var Norge verdens 47. beste idrettsnasjon i 2014, som til Norges fordel var ett år med Vinter OL. I nordisk sammenheng er vi bak både Sverige, Danmark og Finland. Internasjonal toppidrett Faren ved å ha et misvisende bilde av Norges posisjon i internasjonal toppidrett, er at vi kan bli selvgode og lite selvkritiske til organiseringen av norsk toppidrett og den daglige jobben som gjøres i norske toppidrettsmiljøer. Hvis Norges posisjon som toppidrettsnasjon, sett at vi legger til grunn alle idretter både olympiskeog ikke olympiske, rangerer oss innenfor de 50 beste nasjoner, burde man ta en kritisk gjennomgang av struktur og innhold i norsk toppidrettssatsning, og spesielt Olympiatoppens rolle. Ett kjennetegn på høyt internasjonalt nivå i de store profesjonelle idrettene er at det er begrenset kunnskapsutbytte å hente på tvers av idretter. I golf på høyeste internasjonale nivå er det utviklet golfspesifikk spisskunnskap på alle områder. Selvsagt er golfteknikk ett golfspesifikt område, men det finnes også sterk internasjonal golfspesifikk kompetanse innen fysisk trening, mental trening og medisin/skadebehandling. Hvordan kompetansen i store profesjonelle idretter er organisert står i kontrast med en norsk toppidrettsmodell hvor kompetanseutveksling på tvers av idretter står sentralt, og hvor vi legger store ressurser på ett sterkt Olympiatoppen med kompetanse som skal benyttes på tvers av idretter. Olympiatoppens prioriteringer Dessverre så ser vi at OLTs prioriteringer av ulike idretter og utøvere gjenspeiles i et unyansert bilde av Norge som toppidrettsnasjon. Det ser tilsynelatende ut som OLT bevisst prioriterer å satse på idretter der man kan få «lettkjøpte» olympiske medaljer. NGF er av den oppfatning at OLT må prioritere midlene sine til forbund og utøvere som har potensiale til å gjøre store internasjonale idrettsprestasjoner. I vurderingen av hva som er «store idrettsprestasjoner», må også idrettens størrelse og internasjonale utbredelse tas hensyn til.

29 Norsk toppidrettsstruktur At OLT skal bli skal bli «verdensledende på kunnskap» stiller vi spørsmål ved. Det å tro at en liten nasjon som Norge skal kunne samle den fremste ekspertisen på teknikk, trening, fysiologi, ernæring, medisinsk ekspertise, idrettspsykologi tilpasset alle ulike idretter, er lite realistisk. Det kan være realistisk for noen mindre idretter med gode norske tradisjoner som skisport og enkelte utholdenhetsidretter. Men at OLT skal kunne bli verdensledende på store og sammensatte felt, er i beste fall en våt drøm. Det å satse stort på Olympiatoppen med mye sterk generell ekspertise innen idrett, er i NGFs øyne å legge lista lavt for norsk toppidrett. Skal norsk toppidrett basere seg på at idrettene bruker generell ekspertise innen fysisk trening, teknikk, mental trening, medisin og andre sentrale områder så vil vi før eller senere bli akterutseilt. En bedre struktur vil være å frigjøre mye større ressurser fra Olympiatoppen til særforbundene slik at de kan utvikle og hente inn idrettsspesifikk kompetanse på alle fagområder som er relevant for den enkelte idrett, Bare via en sterkere idrettsspesifikk kompetanse kan Norge henge med i internasjonal toppidrett i fremtiden. Selv om rapporten understreker at en ønsker at OLT skal være autonom og en kravstiller og utfordrer til særforbundenes satsning, mener vi OLTs virksomhet bør forankres i et eget styre med representanter for særforbundene. Slik det er i dag driver OLT en svært egenrådig og lukket virksomhet, uten tilstrekkelig forankring og tillit i mange særforbund. Vi mener OLT i større grad bør konsentrere seg om å bli rådgiver og katalysator for utvikling av våre toppidrettsutøvere, fremfor å bygge opp et eget, stort apparat som skal forsyne særforbundene med tjenester. Generelt. Det mest positive i rapporten er at en nå klart definerer «å gjøre de beste flere». Det tolker vi som en bekreftelse på at en nå skal satse bredere og at de respektive særforbund skal få større støtte til å utvikle sine eliteutøvere. Det er naturlig at OLT konsentrerer sine ressurser om å bistå de utøvere og de særidretter som har størst mulighet til å få internasjonal oppmerksomhet, og som kan skape den idrettsglede og stolthet hos nordmenn når de lykkes. Imidlertid er vi sterkt uenige i formuleringen om at OLT skal «satse på de idretter der Norge klimatisk og kulturelt har spesielle forutsetninger for å lykkes i». Det er en omskrivning av at en skal prioritere skiidrettene. Hva med idretter som utøves på is, på parkett eller på gress? Er det idretter som dermed faller utenfor prioriteringen? Vi er positiv til at en nå ønsker å forsterke og systematisere en ekstern evaluering av OLT, men det er viktig for å bygge tillit i alle særidrettene at det virkelig er en seriøs og genuin interesse for å hjelpe

30 forbundene, at en har en åpen dialog og forankring innad i idrettsbevegelsen. Det har ikke vært tilfelle frem til i dag. Vi er kritisk til de konkrete målene som skisseres, basert på at det kun er Olympiske leker og antall medaljer som teller. Av de 54 særforbundene som er samlet under NIFs paraply, er kun 33 definert som olympiske idretter. Det betyr at 21 særidretter blir rangert på et lavere nivå. Det er viktig å notere seg som tildelingsbrevet fra KUD presiseres at de statlige midlene skal gå til en bred toppidrettssatsning. Det har ikke vært tilfelle frem til i dag, fordi en har basert hele suksesskriteriene til å være antall olympiske medaljer. Når og hvem som har gjort et slikt vedtak, er ukjent. Sannsynligvis er det OLT selv. Og det er i så tilfelle et godt eksempel på at det er uheldig at det er et lite, selvbestaltet fagmiljø som bestemmer kriteriene for hva en skal satse på for å fremme norsk toppidrett. Campus Sognsvann. Ifølge opplysninger fra OLT er det nå 64 ansatte i organisasjonen. Driftsbudsjettet er på ca. 140 millioner. Man ønsker å bygge ut Campus Sognsvann og øke driftsbudsjettet til rundt 200 millioner på kort sikt, fremgår det av rapporten, såfremt en skal satse bredt. Jamfør tidligere diskusjon er NGFs syn at dette både er urealistisk og feil vei å gå. Det er bedre med en kritisk gjennomgang av organisasjonen, der en inntar en større rådgiverfunksjon. På denne måten kan de særforbund som finner unik spisskompetanse i OLT kjøpe tjenester fra organisasjonen. Det gjelder også utenlandske interessenter. På de områder der OLT ikke har kompetanse, bør særforbundene få utvidede ressurser slik at de selv kan skaffe kompetansen i Norge eller utlandet. Målsettingen for OLT bør være: bedre og mer effektiv. Ikke nødvendigvis større i omfang og ressursbruk. Regionalisering I rapporten snakkes det om åtte regionsentra. Det tolker vi slik at de ambisiøse planene om 19 «kraftsentre» er skrinlagt. Og det støtter vi fullt ut. I tråd med tidligere diskusjon er NGF skeptisk til utbygging av flere regionale kompetansesentre i OLTs regi. Igjen tror vi det vil være mest hensiktsmessig at særforbundene får utvidede ressurser slik at de selv kan organisere talent og toppidrettsutvikling på en mest mulig effektiv måte. NGF er ikke motstander av regionale kompetansesenter, men de bør være idrettsspesifikke og i de enkeltes særforbunds regi. Dette utelukker ikke at det i en del tilfeller vil være relevant for ulike særforbund/idretter å gå sammen om ulike former for kompetansesenter. Dette kan f.eks. være relevant for ulike utholdenhetsidretter.

31 Norges Golfforbund har selv lagt til grunn en utvikling med seks regionale sentre, der en samler de beste trenerne og spillerne for faglig og idrettslig utvikling. Oppsummering Vi ser frem til en åpen og interessant debatt på idrettstinget om norsk toppidrettssatsning. Det er viktig for å få forankret en felles satsning som de fleste kan være tjent med. At det nye idrettspolitiske dokumentet nå konkretiserer at en skal «utvikle en prestasjonskultur innenfor alle særidretter» er vi meget positive til. NGF er motstander av en utvidelse av Olympiatoppen, både sentralt og regionalt, og ønsker i stedet at de ulike særforbund skal få tilført større ressurser slik at de kan utvikle større idrettsspesifikk kompetanse, samt drive utvikling av toppidrettsutøvere mest mulig ressurseffektivt i forhold til idrettens egenart og organisering. NGF mener også at det må gjøres store endringer i Olympiatoppens prioriteringer av midler. Ressursene må prioriteres til forbund, miljøer og utøvere som har muligheter til å gjøre store internasjonale idrettsprestasjoner. I vurderingen av hva som er store prestasjoner må det tas betydelig hensyn til idrettens størrelse og internasjonal konkurranse. Dagens ordning med betydelig vektlegging av olympiske medaljer, må fjernes. Med vennlig hilsen Norges Golfforbund Finn. H. Andreassen President Tor Anders Hanssen Generalsekretær

32 Begeistring - Innsatsvilje - Respekt - Fair Play NIF Høringer Ullevaal Stadion, Arkivnøkkel: Kopi: Høringsinnspill på rapporten «Den norske toppidrettsmodellen 2022 Det vises til høring rapporten «Den norske toppidrettsmodellen 2022». Nedenfor følger høringssvar fra Norges Håndballforbund. Vi har valgt å dele våre høringsuttalelser inn i 2; - Generelle betraktninger/innspill. - Betraktninger/innspill knyttet til spesielle forhold Generelle betraktninger/innspill: Norges Håndballforbund (NHF) mener rapporten samlet sett er god og angir en klar retning for det videre toppidrettsarbeidet. NHF gir honnør for at rapporten har en klar forankring i både tidligere arbeider (Tvedtutvalgets rapport og Kortreist kvalitet) og forslaget til nytt idrettspolitisk dokument. Rapporten er tydelig med hensyn til mål og de krav som stilles til så vel OLT som Særforbund. NHF undres imidlertid over at resultatmålene til paralympiske idretter er satt lavere enn for de olympiske idrettene. På et overordnet plan deler NHF også rapportens syn med hensyn til styringsmodell. NHF understreker imidlertid at det er (og må fortsatt være) Særforbundet som er ansvarlig for egen idretts prestasjoner, med OLT i en støttende og utfordrende posisjon. NHF vil videre framheve den vekt som kompetanseutvikling/overføring er gitt i rapporten. Som rapporten selv beskriver er kompetanse et av norsk idretts fortrinn. NHF er videre positiv til regionale kompetansesentra, men understreker at dette; - Ikke må gå på bekostning av et kompetent og sterkt sentralt OLT. - Må være i regi av/underlagt OLT sentralt. Med hensyn til finansiering vil NHF på et overordnet/generelt plan anføre 2 forhold: - På samme måten som det er SF som er ansvarlig for egen idrett, er det også SF som i det alt vesentlige finansierer toppidretten. NHFs landslagsaktivitet har en årlig kostnadsramme på ca NOK 40 mill. Av dette utgjør tilskudd fra OLT ca NOK 2,5 mill. (Det alt vesentlige i form av stipender.) Telefon: Fra utlandet: Internett:handball.no E-post: nhf@handball.no Postadresse: Norges Håndballforbund, N-0840 Oslo Besøksadresse: Sognsvn. 75 A, Ullevaal Stadion Bankgiro: DNB SWIFT: DNBANOKKXXX, IBAN-nr: NO Org.nr: MVA

33 - NHF vil på det sterkeste advare at det igangsettes et arbeid på markedssiden uten at mulige negative konsekvenser for det enkelte SFs markedsinntekter er utredet. En utvidelse av rammene for toppidrettsarbeidet i regi av NIF/OLT må etter vårt syn ikke gå på bekostning av det enkelte SFs inntekter. NHF ser det som viktig at topputøvere har en sterk forankring og forpliktelse til sitt SF. Det idrettslaget og særidretten som gjennom sitt arbeid har muliggjort prestasjonsutviklingen til en enkelte utøver. NHF gir derfor sin fulle støtte til den i rapporten beskrevne «landslagsmodellen». Med hensyn til «morgendagens utøvere» og talentutvikling mener vi rapporten representerer viktige føringer for all talentutvikling. NHF deler rapportens syn når det gjelder tidspunkt for spesialisering. NHF mener at en bred inngang og (passe) sen spesialisering gir det beste grunnlaget for ikke bare å nå et toppresultat, men også med hensyn til å forlenge en karriere på toppen. Betraktninger/innspill knyttet til spesielle forhold Kompetanse/Utdanning: Forskning framheves som et særs viktig område, noe NHF til fulle tiltrer. NHF antar at dette arbeidet er koordinert og avpasset til den nylig utsendte rapporten knyttet til FoU arbeid. Rapporten er også tydelig med hensyn til at ny kunnskap skal ha kort vei ut til det operative/utøvende nivået. På dette punkt mener NHF rapporten kunne vært noe mer konkret. NHF savner videre noen tanker/føringer knyttet til åpenhet om ny kunnskap er dette noe som beholdes nasjonalt, eller legges det opp til fri deling med andre nasjoner? NHF vil også framheve viktigheten av at toppidrett kan (og kanskje bør) kombineres med utdanning. Organisering: Kapittel 6 og 7 beskriver styring, struktur og roller. NHF anbefaler at framstilling av de ulike organer/posisjoner ledsages av et eller flere organogrammer. NHF mener videre at coach rollen med fordel kunne vært ytterligere konkretisert. Her er det vel strengt tatt mer beskrevet hva coach rollen ikke innebærer, enn hva den innebærer. Regionale kompetansesentra: Som beskrevet innledningsvis må de regionale kompetansesentrene styres og ledes av OLT sentralt. Videre må ikke en regional utvidelse gå på bekostning av den spisskompetanse vi er avhengig av at OLT sentralt besitter. NHF mener videre at rollen til særidrettenes regionale organisasjon og toppklubber bør defineres i rapporten. Dette både med hensyn til mulige bidrag til og fra de regionale kompetansesentrene. NHF mener de regionale kompetansesentrene må kunne betjene både landslagsutøvere og det regionale toppidrettsnivået- NHF mener videre det bør kartlegges hvilke muligheter som kan foreligge mht å etablere regionale utviklingsstipend.