SNART ER JEG KLAR FOR SKOLEN, ER SKOLEN KLAR FOR MEG?

Transkript

1 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 1 SNART ER JEG KLAR FOR SKOLEN, ER SKOLEN KLAR FOR MEG? Mål for planen er: Å gjøre det enkelte barn så trygt at det å begynne på skolen blir en fin opplevelse, samt å skape en sammenheng mellom barnehage og skole Planen tar utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen, St.meld. nr 41: Kvalitet i barnehagen, Kunnskapsløftet i skolen og Begrepsundervisning som er et satsningsområde i barnehage og skole i Harstad kommune. St.meld. 41: Barnehage og skole er begge institusjoner for omsorg, danning, lek og læring. Barnehagen og skolen har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Barnehagene og skolene i Harstad har et formelt samarbeid nedfelt i prosedyren: Overgang barnehage skole

2 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 2 HISTORIKK: Planen har utgangspunkt i et prosjekt knyttet opp mot siste året i barnehagen og overgang til skolen, og er utarbeidet i samarbeid med 2 småskolelærere og 3 førskolelærere. Etter en evalueringsrunde blant pedagogene i kommunale og private barnehager våren 2012 kommer nå planen ut med nytt navn og tydeligere målsetning. På barnehagens innhold har vi knyttet dette opp mot fagområdene i Rammeplanen og fagområdet Antall, rom og form har fått større plass. Det er startet et arbeid med stimulering av matematisk språk i barnehagen der bl.a. Andreas Hansen, Statped Nord og 2 førskolelærere fra barnehagen skal legge frem forslag til utviklingsarbeid på dette temaområdet i barnehagen. Barn er forskjellig og har ulik utgangspunkt, noen surfer over til skolen mens for andre går det i bølgedaler; litt opp og ned. Bølgen fra barnehagen til skolen er ment å være en inspirasjon og et idehefte for å forberede barna til å se sammenhenger mellom barnehage og skole, og gi alle en best mulig start på skolen og hva som møter dem der, ut fra hver enkelt. Planen tar utgangspunkt i førskolebarna, men også i grunnleggende utvikling. Vi mener det er for sent å begynne med strukturert jobbing når barnet er blitt 5 år, det er en forutsetting at mye av planens innhold blir en del av opplegget for alle barn fra 2 til 6 år.

3 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 3 HVA: Kunnskapsløftet/ Rammeplanen Kjennskap til PALS i skolen Kartleggingstester Foreldresamarbeid TILTAK: Barnehagen skal gjøre seg kjent med kunnskapsløftet og de regionale / lokale lærerplanene Skolen skal være kjent med barnehagens Rammeplan. Barnehagene skal gjøre seg kjent med PALS og de forventninger barna vil møte i skolehverdagen. Førskolegruppene bruker her kommer en beskjed for å få oppmerksomhet. Skolen skal gjøre seg kjent med resultatene på kartleggingstester som TRAS, Alle med, Mio. Barnehagen skal inkludere foresatte i arbeidet med førskolebarna Skolen skal gjøre foresatte kjent med forventninger og arbeid i skolen. Barnehagen og skolen skal bruke infofolderen snart e æ klar for skolen med mål og innhold i planlegging og arbeid opp mot foresatte. HVA: Grunnleggende kompetanse (Nærmiljø og samfunn) Sosial kompetanse (Etikk religion og BARNET SKAL HA ERFARING I OG KJENNSKAP TIL: Fullføre en oppgave individuelt Delta i aktiviteter i gruppe Følge instruksjoner med minst to ledd Konsentrere seg om en oppgave over en viss tid Motta kollektive beskjeder Spille spill Undre seg, reflektere Ta initiativ til lek Tørre å si noe / stå foran en gruppe Forstå lekesignaler og følge lekens regler Vente på tur Hjelpe, dele, støtte, oppmuntre, inkludere, vise omsorg

4 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 4 filosofi. Nærmiljø og samfunn) Språklig bevisstgjøring (Kommunikasjon, språk og tekst) Systematisk begrepsundervisning (BU) Selvstendighet (Kropp, bevegelse og helse. Etikk, religion og filosofi) Inkludere andre i lek Lytte til det andre sier Delta i regelleker Eget navn, familiens navn, jobb etc. Rim, regler, tekstskaping, stavelser. Lytte etter lyder Lytte på ord, kjenne igjen første lyd. Kjenne igjen eget navn. Gjenfortelle, lage egne fortellinger Kjenne igjen store bokstaver Bruke språket til å sette ord på følelser, løse konflikter, formidle ønsker og behov. Skrive / lekeskrive. Tilegne seg viten om grunnleggende begrepssystemer som f.eks. farge, form, stilling, plass, størrelse, mønster, antall, retning, m.fl. og tilhørende begreper, som grunnlag bl.a. for språklig, kognitiv/vitenmessig og sosial utvikling. Jf. BEGREPSPLAN for barnehage og skole; årstrinn lenger ut i dette dokumentet. Jf. også Strategi for begrepsundervisning og ferdighetsopplæring (BU) i barnehage og skole i Harstad, gjeldende fra Gå på do selv, vaske hender. Kle på seg selv Holde orden på egne ting Ta i mot beskjed Øve opp evnen til å tenke selv, ha meninger og stille spørsmål. Fokus på barns medvirkning Motorikk (Kropp, bevegelse og helse) GROVMOTORIKK: Hinke Hoppe Rulle rundt sin egen akse forlengs og baklengs stupe kråke Balansere Styrke arm motorikk henge etter FINMOTORIKK: Klippe med saks Lime med limstift Blyantgrep

5 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 5 Musikk (Kunst, kultur og kreativitet) Bruk av digitale verktøy Antall, rom og form HVA armene, kjøre trillebår Rytme Melodi Gjenkjenne sanger Lære tekster Dans Barna skal ha kjennskap til og erfaring med bruk av digitale verktøy til bruk i lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap, jf rammeplanen. Hver barnehage plikter å legge til rette for dette. Utforske og leke med tall og former Tilegne seg gode og anvendbare matematiske begreper Erfare, utforske og leke med form og mønster Erfare ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. Erfare plassering og orientering og på den måten utvikle sine evner til lokalisering. Ut fra begrepsundervisning anbefales det at dere kartlegger gjennom Mio SKOLENS KOMPETANSEMÅL ETTER 2. ÅRSTRINN Norsk Muntlig: Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer. Lytte til andre og gi respons. Samtale om personer og handling i eventyr og fortelling. Uttrykke egne følelser og meninger. Samtale om hvordan valg av ord, stemmebruk og intonasjon skaper ulik mening i tekst. Skriftlig: Bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster Sammenheng mellom språklyd og bokstav Bruke bokstaver og eksperimentere med ord i egen håndskrift og tastatur Finne skjønnlitteratur til egen lesing Matematikk TALL: Telle til hundre, dele opp og bygge mengder med 10. Tiergrupper. Bruke tallinje

6 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 6 Gjøre overslag over mengde, telle opp, sammenligne tall. Utvikle og bruke varierte regnestrategier for addisjon og subtraksjon Doble og halvere Kjenne igjen og samtale om strukturer i enkle tallmønstre GEOMETRI Kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to tredimensjonale figurer i sammenheng med hjørner, kanter og flater, og sortere og sette navn på figurene etter disse trekkene. Kjenne igjen og bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner. Lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive de muntlig. MÅLING: Sammenligne størrelser som gjelder areal og lengde ved hjelp av måleenheter. Nevne dager, måneder og enkle klokkeslett. Kjenne de norske myntene og bruke de i kjøp og salg. STATISTIKK: Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram. BEGREPSPLAN for barnehage og skole; årstrinn. Hentet fra «Strategi for begrepsundervisning og ferdighetsopplæring (BU) i barnehage og skole i Harstad», gjeldende fra Utarbeidet av Andreas Hansen, Statped Nord og medarbeidere gjennom Balsfjordprosjektet og Harstadprosjektet ORD FOR BEGREPS SYSTEMER INSTITUSJON / ÅRSTRINN ORD FOR BEGREPER NOEN KOMMENTARER

7 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 7 1. FARGER Husk bearbeidelse av helt like og like i før en starter med fase 3: SG-fasen i BU-modellen. Barnehagen Rød, blå, grønn, gul, brun, svart, hvit årstrinn Innlæring av flere farger som f.eks rosa, fiolett og oransje samt repetisjon i naturlige situasjoner. 2. FORM Barnehagen Rettlinjet, rund, bue, trekant, firkant, terning, kule årstrinn Innlæring av sirkel-, oval-, kjegle- og sylinder form m.fl., samt repetisjon i naturlige sammenhenger ved bruk, eller ev. ved BU-modellen i aktuelle tilfeller. 3. STILLING Barnehagen Vannrett, loddrett, skrå, sittende, stående, liggende, bøyd m.fl.. (De tre første begrepene undervist via BUM) årstrinn Vannrett, loddrett, skrå. Repetisjon av øvrig begreper ved bruk i naturlige situasjoner. 4. PLASS I ROMLIG SAMMENHENG OG PLASS I HENDELSES REKKEFØLGER / TIDSREKKEFØLGE Barnehagen Plass på, under, over, mellom noe, foran og etter/bak, først, sist årstrinn Plass på, under, over, først, etter i ei rekke (både konkret romlig rekke og tidsrekkefølge), ved siden av, til venstre for-, til høyre for noe. Repetisjon av andre begreper og videre-utvikling gjennom aktiv Tegneark, fargeblyanter m.m. Farger inne og i naturen fargeforandringer etter årstider. Fargeblandinger legge merke til hvordan farger forandrer seg. Ulikt materiell/ former ute og inne. Bokstav- og tallbeskrivende formbegreper repeteres, bl.a. forb. med lese-, skrive- og matteopplæringa. Lodd i snor og glass-skål med farget glass el. gjennomsiktig flaske med farget vann. Repeteres i forb. med bokstavinn-læringen.. Repeteres bl.a. i forb. med lese-, skrive- og matte- opplæringa.

8 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 8 anvendelse. 5. STØRRELSE Barnehagen Stor-, liten-, (større enn, mindre enn, størst, minst) høyde- og lengde årstrinn Repetisjon av størrelsesbegreper som angår høyde og lengde, samt innføring av størrelsesbegreper som angår bredde og dybde. 6. RETNING Barnehagen Nedover, oppover, fra høyre mot venstre, fra venstre mot høyre årstrinn Rep. av begreper samt innføring av flere nye som fremover, bakover, langs noe, innover, utover, inn i, ut av, henimot, bort fra. Himmelretninger: i retning sør/nord, øst/vest. Ting med ulik størrelse; høyde og lengde. Særlig høyde og lengde er aktuelle for beskrivelser av bokstaver og tall. Oppover/nedover/fra venstre mot høyre/fra høyre mot venstre repeteres i forbindelse med lese-, skrive- og matt- opplæringa, viktige bl.a. for bokstav og tallskriving. 7. ANTALL Barnehagen (Mengde) Stort/lite antall i mengder/grupper. Antallene 1, 2, 3 (ev. større antall/flere) i mengder (antallet finner vi ved å telle og antallet kan angis med tallsymboler). Forandring av antall i mengder: Å gjøre antallet større, (å legge til, å plusse) en større, to større ev. flere Mengde undervises som eget begrep, jf. Basisbok Hansen m. fl. (2006) s. 202, vedlegg 21. Se BU-program for Antallet tre og for å gjøre Antallet en større ss i Basisbok. Viktig også å øve telleferdighet på rams,

9 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 9 større. Å gjøre antallet mindre (å ta bort, å trekke fra), en mindre, to mindre. ev. flere mindre årstrinn Repetisjon av lærte begreper og videreutvikling av antallsbegreper. Forandring av antall i mengder: Å gjøre antallet større, (å legge til, å plusse) en større m. fl. Å gjøre antallet mindre (å ta bort, å trekke fra), en mindre m. fl.. Det å kunne bestemme størrelsen av ulike antall i forhold til hverandre (større/mindre antall enn/like i antall). Ener og tier som begreper. 8. LYD/SPRÅKLYD Barnehagen Begrepet lyd (i sin alminnelighet): Sterke, svake, dype, høye lyder. Lyder i naturen; dyrelyder, fuglesang, vindsus m.m. Begrepet språklyd i talte ord. Bestemme språklyder på plass først i ord årstrinn Ev. repetisjon og videreutvikling i naturlige situasjoner. Utvikle bevissthet om at språklyder i talte ord symboliseres med bokstaver. Lære å bestemme språklyden på f.eks. i forb. med fortellinga av eventyr som: De tre bukkene Bruse og Geitekillingen som kunne telle til ti, m.fl.. Innføring av tall som symboler for antall (og etter hvert for plasseringer i rekkefølger, nr. 1, nr. 2, nr. 3, etc.). symboler for regneoperasjoner (+, -) og forholdsymboler ( ) Jf. også regneverket Mattis og Mattea (Gunvor Sønnesyn, 2006) Jf. Basisbok BU-program for språklyd, vedlegg 5, ss Jf. også ulike opplegg forslag for å utvikle barns språklige bevissthet. På disse årstrinnene foregår den formelle undervisninga og læringa av lyd/uttale bokstavforbindelser, jf. Basisbok kap. 7 for en grundig

10 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 10 plass først og plass etter i talte ord. Bli bevisstgjort på at sammenlesing innebærer at vi må lese språklydene uten å stoppe mellom disse for å høre hvilket ord det blir. metodikk. Jf. Basisbok Kap. 5. Jf. Basisbok Kap MØNSTER Barnehagen Stripet, rutet, prikket, blomstret. Stoffer i ulike mønster årstrinn Ev. repetisjon og videreutvikling i naturlige situasjoner. 10. FUNKSJONER Hva ting kan brukes til Barnehagen Personalet snakker om ulike funksjoner i hverdagslivet. Hva ting kan brukes til: brukes til å tegne med, drikke av, leke med, sitte på, spise med etc årstrinn Repetere tings funksjon i naturlige situasjoner Kopp, glass, blyant, leker m.m. 11. STOFFARTER Barnehagen Tre, papir, plast, glass, tøy, skinn, metall. Ting av glass, metall, plast, tre, papir etc årstrinn Repetisjon i naturlige situasjoner og undervisning av flere begreper, for eksempel ulike typer metaller. 12. OVERFLATE Barnehagen Glatt, ru, matt, blank. Ting laget av tre, lær, papir, plast etc årstrinn Repetisjon i naturlige situasjoner og undervisning av flere begreper, for eksempel slipt, pusset, malt, lakkert

11 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 11 m. fl STOFFEGENSKAPER Barnehagen Tungt, lett, bløtt, hardt, knuselig, flytende årstrinn Repetisjon i naturlige situasjoner og undervisning av flere begreper som f. eks. fast, elastisk, uelastisk, seigt, gjennomsiktig m.fl. 14. VEKT Barnehagen Stor (tung), og liten (lett) vekt i forhold til noe annet, som f. eks. en blyant og et malerskrin m.m.. Veiing av objekter. Kg som vektenhet (ulike kilo-pakker presenteres) årstrinn Repetisjon i naturlige situasjoner og undervisning av flere begreper som f. eks. kg, hg, g. Veiinger og forholds-vurderinger. Veiing på badevekt for å finne sin egen vekt. 15. TEMPERATUR Barnehagen Kald/lav T og Varm/høy T i forhold til noe, kjølig iskald, kokvarm, lunken T årstrinn Repetisjon i naturlige situasjoner og undervisning av flere begreper som f. eks. varmegrader, kuldegrader, å Bomull, metall, plastelina, trepinner etc. La barna sammenligne to og to objekter ting som har stor og liten vekt i forhold til hverandre. Legg også til rette for at barna skal oppdage og gi uttrykk for at det ikke trenger å være noen sammenheng mellom størrelse og vekt (f. eks. et lite blylodd sml. med et garnnøste). Også knyttet til ulike rommål Vann og annet med ulik temperaturer. T ute og inne. Gradestokk

12 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 12 bestemme antall grader celsius. 16. LUKT Barnehage God/vond lukt, lukter i naturen, matlukt av ulike slag, fruktlukter av ulike slag (appelsinlukt, eplelukt m.fl.) årstrinn Repetisjon i naturlige situasjoner og undervisning av flere begreper som f. eks. bensinlukt, lukt av tre-ting, lukt av råtne planter m.m. 17. SMAK Barnehage Sur, søt, salt smak, eplesmak, appelsinsmak. Mat med ulike lukter. Bruk av nærmiljøet. Bruk av nærmiljøet Diverse av mat og frukter som det kan smakes på årstrinn Repetisjon i naturlige situasjoner og undervisning av flere begreper som f. eks. bitter, kjøttsmak, sitronsmak m.fl TID Barnehage Dag, natt, morgen, kveld, årstider: Sommerårstid, høstårstid, vinterårstid, vårårstid årstrinn Repetisjon i naturlige situasjoner og undervisning av flere begreper som f. eks. døgn (ord for deler av døgnet) uke, månedene, år, nåtid, fortid, Naturen, deler av døgnet, årstidene. Timeglass Klokke Stoppeklokke Kalender

13 Harstad kommune Dok.id.: I Side: 13 fremtid. Klokka. 19. FORANDRING Barnehage I farge, form, stilling, plass, retning, tid/årstid, døgnets deler, temperatur m.fl. GBS årstrinn Repetisjon av forandring i farge, i form, i stilling, i plass, retning m.m FART/HASTIGHET Barnehage Stor, liten, (større, mindre, størst, minst) fart årstrinn Repetisjon i naturlige situasjoner og undervisning av flere begreper som f. eks. økende fart (aksel.), avtagende/minkende fart (retard). 21. VERDI Barnehage Rett- galt vurderinger, pengeverdi årstrinn Repetisjon av rett- galt vurderinger, pengeverdi. Naturen Koke vann, fryse vann m.m.. Måle elevens høyde Lekebiler etc. Barn og fysiske aktiviteter