gjenstand for endringsprosesser hvor tidligere strukturer er fragmentert og nye strukturer ennå ikke har klart utkrystallisert seg.

Transkript

1 Metode og begreper DEFINISJONER AV VIKTIGE BEGREPER Bebyggelsesstruktur Beskriver de ordensprinsippene som bebyggelsen er ordnet etter. Det betegner geometriske prinsipper som gjenspeiler funksjonelle eller kulturelle betingelser. Bebyggelsesstrukturen kan være resultat av summen av enkeltsaker i et byområde, eller resultat av styrende planer. Bebyggelsesstrukturen er ordnet etter fire hovedgrupper som igjen er underdelt og beskrevet under: - Punkt (monument) - Linær (gate, sjø, havn) - Ortogonal (rutenett, kvartal) - Romlig (bebyggelse organisert i forhold til uterom, park, plass, almenning) Bebyggelsesform/type "Type" uttrykker bygningens prinsipp i plan og rom. gjenstand for endringsprosesser hvor tidligere strukturer er fragmentert og nye strukturer ennå ikke har klart utkrystallisert seg. De økonomisk PUNKTMESSIG BEBYGGELSE. Frittliggende bygning eller bygningsgruppe. MONUMENT Bygninger eller andre fysiske elementer som skiller seg ut fra omkringliggende bygninger i kraft av sin betydning, utforming og plassering. Eks. Domkirken. LINEÆRT ORGANISERT BEBYGGELSE Bebyggelse som er organisert etter en linje/vei. FRITTLIGGENDE PUNKT/LAMELL Bebyggelse som ligger fritt på tomten med henvendelse til flere sider. mest attraktive delene av bysentra, i viktige kommunikasjonsknutepunkt eller langs viktige kommunikasjonsårer, er typisk slike områder. Illustrasjoner av bebyggelsesstrukturer (fra byanalyse Moss v/asplan Østlandet a.s.) KVARTALS- BEBYGGELSE Kvartalstruktur hvor bebyggelsen følger gatelinjen, fortrinnsvis bygårder. ÅPENT KVARTAL Villabebyggelse organiser etter rutenettsplaner. Eks. platåbebyggelsen på Storhaug. ORTOGONAL- OG TERRENGTILPASSEDE PLANER Områder utbygd etter generelle planmønstre. UTFYLT KVARTAL Bebyggelse i kvartalstruktur som fyller ett eller flere kvartaler og er organisert etter en intern struktur. TERRENG- TILPASSEDE PLANER Bebyggelse som er organisert etter terrengtilpassede planer, fortrinnsvis eneboliger. Homogene områder Områder med stor grad av strukturell stabilitet og hvor hovedtrekk i arkitekturen er sammenfallende. Slike områder er ofte bygget ut over en relativ kort tidsperiode, de har ofte en ensartet funksjon og ligger gjerne utenom byens mest økonomisk dynamiske områder. Boligområder, gamle stagnerte industriområder eller bebyggelse langs gamle innfartsårer som har mistet sin betydning, er typisk slike områder. Sammensatte områder Områder med stor grad av funksjonsblanding og strukturell dynamikk. Områdene er ofte FRITTLIGGENDE BEBYGGELSE Frittliggende bebyggelse som er organisert langs vei. Eks. nye kjøpesentra, parkeringsplasser. HAVNERELATERT BEBYGGELSE Bebyggelse organisert langs havna og tilknyttet denne. GATE Bebyggelse organisert langs gate med klar hendvendelse til denne. ELV/FOSSRELATERT BEBYGGELSE Bebyggelse som er organisert langs elv/ foss og tilknyttet denne. JERNBANE Bebyggelse organisert langs jernbanen. GATE MED TILLØP TIL KVARTALSTRUKTUR Enkelte steder kan det være vanskelig å skille en lineær struktur fra en kvartalstruktur. BEBYGGELSE ORGANISERT I FORHOLD TIL UTEROM Bygg som er strukturert av og forholder seg bevisst til et åpent offentlig areal. PLASS Bebyggelse organisert i forhold til en plass. AKSIALT Enkeltbygning som er strukturert etter sin plass i et aksesystem. PARK Bebyggelse som er organisert i forhold til en park. Stedsanalyse Stavanger sentrum

2 Metode og begreper Sentrumsområdet er resultat av en sammensatt utvikling: vekstperioder har ført med seg byutvidelser og fortetting, bybranner har herjet, men har gitt rom for nye byformidealer, og man har hatt perioder med stagnasjon som har virket konserverende. Sentrum kan derfor inndeles i områder av ulik karakter og som vi har definert som "homogene" eller "sammensatte". Der hvor idealene har vært sterke og utbyggingen skjedd relativt raskt er strukturene klare og områdene relativt homogene, som f.eks. "Skjævelandstykket" med Stavanger sykehus, Rogaland Teater og Stavanger Muséum utbygget samtidig (rundt 1890) og tegnet av samme arkitekt, H. S. Eckoff. I overgangsonene mellom sentrum og de omkringliggende områder, der utviklingen har skjedd over lang tid, med skiftende idealer og store endringer, er det vanskeligere å definere fellestrekk. Dette er de såkalte "sammensatte områdene". Kriterier for inndelingen i områder Fysiske karakteristika sammenfaller i stor grad med historiske (bebyggelsestidspunkt), sosiale og organisatoriske parametere. Områdeinndelingen er basert på: - historiske skillelinjer - strukturelle grenser (f.eks. felles bebyggselsesstruktur eller felles strukturerende element som en hovedveg) - funksjon - fysisk avgrensning (topografi/veganlegg) I tillegg er det i noen tilfeller tatt praktiske hensyn til reguleringsmessig status og fremtidig utvikling. Hvorfor en områdeanalyse? Områdeinndelingen er en måte å systematisere, ordne og forstå sentrumsområdet på. Områdeanalysen forteller hvilke deler av sentrum som i plansammenheng kan behandles som enheter. For de homogene områdene kan karakteristikken av området (bebyggelsesstrukturen, bebyggelsesmønster og bygningstype) danne retningslinjer for utforming av ny bebyggelse i området. For de sammensatte områdene vil klargjøringen av transformasjonen (endringsprosessene) og påpekingen av de aktive elementene i områdene, danne grunnlag for en diskusjon om den videre utviklin- Vi har her valgt å prioritere de mest aktive, sammensatte områdene i sentrum, ut i fra et ønske om at stedsanalysen skal bli mest mulig operativ i den aktuelle planprosessen (Kommunedelplan Stavanger Sentrum ). Det er for det meste i de sammensatte områdene utbyggingen vil skje, dessuten er de fleste av de homogene områdene allerede reguleringsmessig avklarte. 98 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

3 Metode og begreper Eksempler på områdetyper Homogene områder/sammensatte områder Over: Eksempel på et homogent område, Skjævelandsstykket (Stavanger sykehus, Stavanger Muséum, Rogaland Teater og den gamle Turnhallen. Under: Eksempel på et sammensatt område, Badedammen. Stedsanalyse Stavanger sentrum

4 5. H O M O G E N E O M R Å D E R gen av områdene. 1. Byparken/Domkirken Monumenter i park. Bygningene er dels organisert i forhold til topografien på høyden med utsyn over Vågen, dels i forhold til parkrommet med Breiavatnet. Fra Middelalderen (1125/1260/ 1280). Kirke/monument: Bygning som skiller seg ut fra omkringliggende bygninger i kraft av sin betydning, utforming og plassering. 2. «Skjævelandsstykket» (Rogaland Teater, Turnhallen, Stavanger Muséum, Stavanger sykehus). Paviljonger i park. Skrånende terreng. Fra 1890-årene, tegnet av samme arkitekt, H. S. Eckoff. Monumentale institusjonsbygg: Med byens vekst øker behovet for offentlig forvaltning og dermed institusjonsbyggeri. Behovet for et representativt uttrykk manifesteres i planenes og fasadenes symmetriske oppbygging. En av få konsentrasjoner av monumentale bygg i Stavanger. Europeisk historisme. 3. Lagård kirkegård Åpne rom/park. I dalbunnen mellom Vågen og Hillevåg. Utbygget i tre trinn: 1835, 1868, Beplantning, gjerder, gravsteiner gir et homogent inntrykk også i dag. 4. Haakon VII s gate/kleiva Området er en oppfølging av 1946-planen og senere saneringsplaner for Vågen/ Olavskleiva. Bygningene er strukturert i forhold til parkrommet (Byparken med Breiavatnet). Sparekassen og Gjensidiges bygg er også ordnet i forhold til Torget, og Ankerbyggets bue forholder seg til Vågen. Bygningene er stort sett fra perioden Bebyggelsesmønsteret varierer fra punkthus (Atlantic, Olavsgården, Hetlandsbanken) til at bygningene er deler av større kvartaler (Norges Bank, Ankerbygget, Romsøegården). 100 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

5 HOMOGENE OMRÅDER Stedsanalyse Stavanger sentrum

6 Homogene områder 5. Sjøhusrekken Bryggestruktur/linærstruktur ordnet langs sjølinjen. Karakteristiske dype, smale eiendommer. Fra perioden , knyttet til de store sildeinnsigene og økonomiske oppgangstider. Sjøhusrekken representerer et viktig strukturende element for byens utvikling. Sjøhusets karakteristiske bebyggelsesmønster og bygningstype: sjøhuset forbundet med bakenforliggende bolighus med et mellombygg og et lite gårdsrom. Bolighuset hadde atkomst direkte fra gaten. På andre siden av gaten hadde eiendommene sine hager på små terrasser i det bratte terrenget. 6. Kongsgata Lineær trehusbebyggelse langs østsiden av Kongsgata mot skrånende terreng i bakkant. Bebyggelsen er strukturert og henvendt til Kongsgata, den gamle innfartsåren fra sør. Fra perioden Funksjonen var for det meste større, representative bolighus, men er etterhvert blitt tillagt kontor med butikk i 1. et. 7. Østre havn Utfyllinger fra perioden ca til i dag, utenfor opprinnelige sjøhusrekke. Linært organisert bebyggelse ordnet og tilknyttet havnen. Bygningstype: hall/lagerskur for lagringsformål og terminalbygg I den senere tid, begynnende forandring (transformasjon) mot administrasjons/kontorbygg/ offentlige bygg uavhengig av havnen, strukturert i forhold til seg selv (punkt)/ evt. til veganlegg (linær). 8. Klubbgata Området er gjennomført etter 1946 planen (Reguleringssjef Vaalands plan) og bebyggelsen er strukturert i forhold til Klubbgata (linær struktur). Bebyggelsesmønsteret er ikkesluttede kvartaler med større kontorbygg med publikumsrettet virksomhet i 1. et. 9. Gamle Stavanger 102 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

7 Homogene områder Ikke regulert småhusbebyggelse fra perioden Grenstruktur i skrånende terreng. Bebyggelsen er strukturert i forhold til opprinnelig én hovedgate: Nedre Strandgate med bigater som følger terrenget og leder inn på hovedgaten. Bygningstypen er stort sett 1 1/2 et. bolighus i tre med irregulære planer, dels tilsvarende landsbebyggelsen. Resultater av tidlige private punktreguleringer fra perioden rundt byutvidelsen i Bebyggelsen i Smedgata (Pedersgjerdet) er ordnet i en kvartalstruktur, tilpasset to eldre vegfar (Pedersbakken og Hetlandsgata). Bygningstypen er stort sett 1 1/2 et. bolighus i tre med irregulære planer, dels tilsvarende landsbebyggelsen. 10. ABC - kvartalet Resultater av tidlige private punktreguleringer fra perioden rundt byutvidelsen i Bebyggelsesstrukturen i ABCkvartalet (tidl Rosenkildehagen) er en kamstruktur der bebyggelsen er strukturert i forhold til en hovedgate (Verksgata), med rette bigater som leder inn på denne. Bygningstypen er stort sett 1 1/2 et. bolighus i tre med irregulære planer, dels tilsvarende landsbebyggelsen. 11. Smedgata - kvartalet Stedsanalyse Stavanger sentrum

8 6. S A M M E N S A T T E O M R Å D E R DEFINISJON: SAMMENSATTE OMRÅDER Områdene er deler av byen som er i kraftig transformasjon. De har stor grad av funksjonsblanding, og strukturell dynamikk. Endringsprosesser gjør at tidligere strukturer er fragmenterte, og nye organiseringsprinsipper er utydelige og vanskelige og identifisere. Disse områdene utgjør ofte de økonomisk mest attraktive deler i et bysentra. De er ofte lokalisert i viktige kommunikasjonsknutepunkt eller langs store, sentrale trafikkårer. ARBEIDSMETODE Arbeidsmetoden tar utgangspunkt i modellen "Realistisk Byanalyse". Det bør påpekes at arbeidet ligger på et overordnet nivå. Det har også vært vektlagt å visualisere budskapet på en enkel og lettfattelig måte. Det redegjøres under for de viktigste temaene som har påvirket arbeidet. Det vil fremgå at forhold som typologi, detaljerte eiendomsforhold, morfologisk utvikling o.l. ligger på et mer detaljet nivå enn det vi har vektlagt her. For å komme fram til de konkrete sammansatte områdene samt avgrensningen av dem, har vi undersøkt en del vesentlige parametre: - Historisk utvikling med vekt på primærelementenes innvirkning i området. - Identifisering av bebyggelsesstrukturer, før og nå. - Orografiske endringer; særtrekk i landskapet før og nå. - Transformasjon av bebyggelsesstrukturer. Endring av gatenett, tomteforhold, funksjon o.l. - Kartlegge hovedkonfliktene. Hvilke deler endres mest? Hvorfor? KONKRET ANALYSEMATERIALE Arbeidet presenteres på tre nivåer: Nivå 1 Hvert område karakteriseres slik det fremstår i dag. Kartutsnitt i målestokk 1:5000 viser områdegrenser. Kortfattet tekst redegjør for lokalisering i stor skala, hovedkonflikter, funksjoner o.l. Nivå 2 Historisk utvikling, bebyggelsesstrukturer og orografiske endringer presenteres via aksonometrier fra hvert område. Tegningene beskriver området som en helhet, og er prinsippielt fremstilt. Det vil si at enkelthusene ikke kan analyseres konkret og hver for seg. Aksonometriene vil på en enkel måte gi et bilde av området gjennom historien. De er også brukt til å vektlegge ulike tema, som for eksempel bebyggelsesstruktur. Gjennom samme grunnlagstegning har vi ønsket å kunne tydeliggjøre ulike, viktige forhold i området. Nivå 3 Særtema som for eksempel transformasjon av et kvartal, utfylling av strandlinjen eller utvidelser av store trafikkårer, er vist gjennom ulike presentasjonsteknikker. De viktige trekk ved hvert område er valgt ut, og visualisert via kart, prinsippskisser, aksonometrier, og foto. Dette kapitlet er utarbeidet av Haga og Grov sivilarkitekter MNAL, og tar for seg de mest aktive sammensatte områdene. Motstående side: Kartet viser avgrensningen for de seks områdene som analyseres og hvordan de ligger i forhold til hverandre. Områdene er: Bjergsted, Sverdrupsgate, Løkkeveien, Madlaveien, Bergelandsgata og Badedammen. Felles for områdene er at de alle ligger i plangrensens randsoner. Konkret vil dette si at de ligger i beltet rett utenfor det vi oppfatter som Stavanger sentrum. De fleste områdene er i transformasjon (endring), med rester av både ny og gammel bebyggelse. Alle områdene har et sammensatt funksjonsbilde. 104 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

9 SAMMENSATTE OMRÅDER 12 Bjergsted 13 Sverderups gate 14 Løkkeveien 15 Madlaveien 16 Bergjelandsgata 17 Badedammen Stedsanalyse Stavanger sentrum

10 Bjergsted Området ligger på byens vestside, i direkte kontakt med Byfjorden. Mot nord er det orografisk avgrenset av høyden Bjergsted og mot sør av rester av høyden Rosenberg. Områdegrensen er satt i Rosenberggata som omslutter hele område mot vest og nord. Mot sør heter den avgrensende gata Rosenbergbakken. Avgensningen er hovedsaklig orografisk betinget, men sammenfaller også med historiske gateløp som følger terrenget. Vi finner mange ulike bebyggelsesstrukturer i området. Lineære rester langs sjøen og langs Rosenberggata. Enkelte nyere hus orienterer seg også langs en gate, i Rosenberggatas nordøstre del, og langs Tastagata. Mot sør finnes et delvis utbygd kvartal med næringsbebyggelse, og boligkarréen Bjergsted terrasse representerer et ortogonalt bebyggelsesprinsipp. Punktstrukturer finnes i Bjergstedparken med flere frittliggende hus. Uelands gate og Tastagata leder nordgående trafikk ut av byen. Bruken av området er sammensatt. Kulturinstitusjoner i offentlig park, boliger, havnebebyggelse, kontorer og kommunale institusjoner. Hovedkonfliktene i området knytter seg til flere forhold. Mange ulike brukergrupper har motstridende ønsker: ro, utsikt, lite trafikk og grøntarealer for boligdelene kontra rasjonell trafikkføring og gode losse/laste forhold for havna. Bebyggelsesstrukturene i området er mange. Avklaringen av forholdet mellom offentlige institusjoner og offentlig park er også et problem i området. Dessuten er kontakten fra Bjergstedparken til sentrum uklar. 106 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

11 HISTORISK UTVIKLING: BJERGSTED Ca På midten av forrige århundre var det kommet ulike former for aktiviteter i Bjergstedområdet. Langs strandlinjen var det sjøhusbebyggelse konsentrert i Sandvigå og verftsbygg nord og sør for Sandvigsbryggen. I knutepunktet mellom Løkkeveien og Rosenberggata lå det et gassverk. Langs Rosenberggata var det boliger, og enkelte hus lå fritt i terrenget mellom Løkkeveien og Rosenberggata. Tett inntil selve høyden Bjergsted lå det en lystgård som mot slutten av århundret ble utstillingsområde og folkepark Ser vi på området på begynnelsen av 1970-tallet, har både bebyggelse og landskap endret karakter. Strandlinjen er fyllt ut nord og sør for Sandvigå, men inne i selve viken er det rester av sjøhusbebyggelsen. De utfylte havneområdene har fått mer moderne bebyggelse. To kvartaler mellom Uelandsgata og Rosenbergbakken er delvis utbygd med blandede funksjoner av næring og boliger. Tastagata er kommet som en sekant til Rosenbeggata og det har dannet seg et storkvartal mellom denne og nordre del av Løkkeveien. Boligbebyggelsen langs Rosenberggata er intakt, mellom Tastagata og Rosenberggata er det kommet nye offentlige bygg som delvis ligger omgitt av park. Bjergstedparken er blitt messeområde, med flere større frittliggende bygg. ca Stedsanalyse Stavanger sentrum v/unnleiv Bergsgard i kap. 7. Dagens Bjergstedområde er sammensatt både funksjonsmessig og med tanke på bebyggelsen. Strandlinjen er nå utfyllt i så og si hele områdets bredde, og svært få rester av opprinnelig sjøhusbebyggelse står igjen. Landskapet mellom Bjergstedveien og sjøen er kunstig med store flate partier og høye skjæringer. Løkkeveien har fått sitt endepunkt i krysset med Rosenberggata, og et nytt fondmotiv i en stor boligkarré (Bjergsted Terrasse). Nye vegføringer har skapt åpne tomter og udefinerte restarealer. Bjergstedparken er utbygd med flere større bygg tilknyttet offentlige kulturinstitusjoner (konserthus og konservatorium). 107 Se forøvrig en nærmere historisk gjennomgang

12 Sammensatte delområder TRANSFORMASJON AV LANDSKAPET: BJERGSTED TRANSFORMASJON FRA PARK TIL INSTITUSJON: BJERGSTED Karakteristisk opprinnelig landskap. To berg/høyder mot nord og sør og en "skål" mellom dem. Institusjon i offentlig park. Parken "lever" uavhengig av institusjonen. Aksonometrisk skisse over dagens situasjon med park og institusjoner. Dagens situasjon, med utfylt havneareal, Institusjonene utvides og parken Aksonometrisk skisse over tenkt situasjon skjæringer og flate partier. reduseres. Parken "tilhører" dersom institusjonen utvides, men ikke Bjergstedhøyden og deler av "skåla" er institusjonene mer og mer. parken. intakt. 108 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

13 Sammensatte delområder Sverdrups gate Området ligger på byens vestside, mellom Rudlå og Bjergsted. Det er orientert mot nordøst og skråner slagt i samme retning. Mot sør og vest avgrenses det av Løkkeveien og Tanke Svilandsgate, mot nord (utenfor sentrumssonen) av Solandsbakken, og mot øst av Rosenberggata. Avgrensningen knytter seg bl.a. til det tidligste vegnettet i området. Området har store kvartaler som følger terrengkurvene, og rester av et mer finmasket rutenett. Funksjonene i området er bolig, kontorer/butikker og industri. Alle kvartalene har en blanding av funksjoner. Husene varierer kraftig i type, dimensjon og alder. Viktige vegtraséer omslutter området og påvirker utviklingen av det. Hovedkonfliktene i området knytter seg til brukernes ulike behov, og trafikkårer som transformerer bruken av arealene langs disse. Boligmassen består i hovedsak av mindre trehus som omsluttes av større industri-/kontorbygg. Gateopparbeidelser er problematisk ettersom det er svært ulike ønsker for utforming av en og samme trasé. Enkelte restarealer gir området en usammenhengende karakter. Stedsanalyse Stavanger sentrum

14 HISTORISK UTVIKLING: SVERDRUPS GATE 1870 På slutten av 1800-tallet var det boligbebyggelse i områdets østre sone, nærmest sentrum. Hovedvegnettet var utbygd med Løkkeveien mot øst, Randabergveien mot sørvest og Rosenberggata og Solandsbakken mot nordøst. Den eldste boligbebyggelsen organiserte seg langs disse årene. Men i områdets sørøstre del ligger et boligkvartal som tydelig ordnes etter andre byplanidealer. I tilslutning til Gassverket ved Løkkeveien, var det store gasstanker som fikk plass mellom Løkkeveien og Rosenberggata. Med dette var grunnlaget lagt for den funksjonsdelingen vi ser i dag. ca tallet Etter krigen var det bebyggelse i store deler av området, bort sett fra to beiter med intakt og kupert landskap. Vegnettet var utvidet med flere interne kommunikasjonårer. Områdets sentralt plasserte tverrforbindelse, Christen Thranes gate og en ny langsgående trasé, Sverdrups gate. Randabergveien er koblet til Løkkeveien på en ny måte og har fått navnet Tanke Svilands gate. Boligbebyggelsen er kun supplert med enkelte større hus langs Tanke Svilands gate. Ellers er det i hovedsak industribedrifter som har etablert seg i området Utviklingen fra 1950-tallet og fram til i dag har resultert i flere større bygg med karakteristiske representanter fra de ulike tiår. Dette er både industribedrifter, kontorer/butikker og kommunale bygg. Boligbebyggelsen er blitt noe redusert siden femti-tallet. Vegnettet er supplert med enkelte nye vegstubber. Den gamle Rosenberggata er koblet fra Løkkeveien, og forbindelsen ned til Gamle Stavanger er brutt. Større trafikkmengde har ført til vegutvidelser og rundkjøringer som har spist seg innover i området. 110 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

15 UTVIKLING AV GATENETTET: SVERDRUPS GATE INDUSTRI- OG KONTORBEBYGGELSE VOKSER FRAM: SVERDRUPS GATE Stedsanalyse Stavanger sentrum

16 Løkkeveien Området ligger på byens vestside. Det er et langstrakt og satt sammen av flere områder. Hele området er skrånende mot øst og sentrum. Den sentrale gata som løper gjennom hele området heter Løkkeveien. Området strekker seg fra Kannikgata i sør til Rosenberggata i nord. Avgrensingen mot øst går i Muségata, Lars Hertervigs gate og Haugvaldsstads gate. Mot vest er grensen satt i Engelsminnegata og etter første rekke av hus langs Løkkeveien. Området er overgangssone mellom platåbebyggelse med boliger og sentrumsstruktur. Langs Løkkeveien finnes ulike bebyggelsesstrukturer. Mot sør er et område med storkvartalsbebyggelse. Sentrert rundt Olavskleiva er det et lite område med delvis transformerte lineære strukturer, som i dag fortoner seg som mer organisk formede kvartaler. Midtpartiet av Løkkeveien består av geometrisk rutenettsbebyggelse langs gata, og større betongbygg som orienterer seg etter gatene de ligger langs, f.eks. Svømmehallen, Kommuneadministrasjonen, AKA-bygget m.fl. Mellom Haugvaldstads gate og Løkkeveien finnes det seks kvartaler utbygget på midten av tallet. I den nordre enden av området ligger en lineær struktur av bygg som har atkomstsone mot Løkkeveien og utsiktsside i den bratte skråningen ned mot sentrum og Vågen. Løkkeveien er den sentrale, viktige bevegelsesåren nord - sør som bare får mer og mer trafikk. De viktigste tverrforbindelsene er Kannikgata, Ny Olavskleiv, Tidegeilen/Lars Hertervigs gate og Uelands gate. Funksjonene i området er ulike: Boliger av gammel og ny karakter, butikker, kontorer og institusjoner. Hovedkonfliktene i området knytter seg mest til bebyggelsen langs Løkkeveien. Her finner vi bebyggelse av svært varierende karakter som retter seg etter ulike ordensprinsipper. De fleste småhusene henvender seg med innganger rett ut i gata, mens for eksempel den nye St. Olav bebyggelsen orienterer bolig- og butikkinnganger mot St. Olavs gate. Her fortoner siden mot Løkkeveien seg mer som en bakside. Lengst mot nord, mellom Andasmauet og Uelands gate ligger bebyggelsen med ulik avstand til Løkkeveien, slik at gaterommet oppløses. Dette skyldes også parkarealer og åpne tomter på begge sider av veien. Store trafikale endringer, som er gjort og som planlegges, vil utydeliggjøre området her ytterligere dersom det ikke blir lagt opp til et nytt organiseringsprinsipp. Foruten transformasjonen langs Løkkeveien er det motstridende ønsker mht. verneverdier kontra nybygg og utvidelser av selve traseen. I områdets søndre del er avslutningen av bebyggelsen uklar etter at opparbeidelsen av ny E18 i "Løkkeveien" er et stort og sammensatt område. Innenfor dette finnes soner med enhetlig bebyggelse. 112 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

17 Stedsanalyse Stavanger sentrum

18 Kannikgata kom i ? 114 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

19 HISTORISK UTVIKLING: LØKKEVEIEN 1870 Løkkeveien er en svært gammel ferdselsåre som ledet mot Ullandhaug i sør og mot Tasta i nord. På kart fra slutten av 1870-tallet heter banen Løkkeveien fra vestsiden av Vålandshaugen til Bjergsted. Det var da spredt bebyggelse langs gata, men med tettere kvartaler på tvers nedover langs Olavskleiva og Tidegeilen. I området mellom Løkkeveien og sentrum var det frittliggende hus og gårder. I nordre ende finner vi industribedrifter som for eksempel et gassverk Et bilde av området på tidlig 1970-tall,viser et nesten fullt utbygd område. Mye av den gamle bebyggelsen er bevart. Men fremdeles kan man lese rester av de åpne områdene nord og sør for Olavskleiva. Løkkeveien er blitt et viktig og definert gaterom med bebyggelse på begge sider av veien, helt nord til Stokkaveien. Utviklingen av storkvartaler i områdets søndre del er i gang, mens betongbebyggelsen henvendt mot den kommende Lars Hertervigs gate såvidt er påbegynt Dagens område er sammensatt, men deler av det har homogen karakter. Den nye St Olav bebyggelsen har blitt et nytt tyngdepunkt i søndre del, men områdegrensen mot den nye Kannikgata er mer uklar enn på 1970-tallet. Nordre område er supplert av nyere bygg som utnytter utsikt mot Vågen og effektiv atkomstgate fra Løkkeveien. Det aller nordligste bygget faller ut av denne sammenhengen. Transformasjonen i området knytter seg mest til arealene nærmest Løkkeveien. 199? Fremtidige planer vil kunne styre utviklingen langs den gamle og viktige traseen Løkkeveien. Med omlegging av Uelands gate opp mot Tanke Svilands gate vil Løkkeveien få et nytt endepunkt ved Hertervigs plass. Planlagt bebyggelse i nordre del vil være betydningsfull for avslutning av området samt viktig for overgangen til området Bjergsted og Gamle Stavanger. I Løkkeveiens søndre del vil det være avgjørende å planlegge for bebyggelse med en god avslutning mot Kannikgata. Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 VIKTIGE SAMMENHENGER: LØKKEVEIENS UTSTREKNING I LAND- SKAPET 1800 Løkkeveiens opprinnelige utstrekning i landskapet Løkkeveiens utstrekning i landskapet i dag. 115

20 ULIKE SONER INNENFOR OMRÅDET: LØKKEVEIEN Soner i sterk transformasjon Aksonometrisk skisse fra idag. Svertede hus er i kraftig transformasjon og trenger nye organiseringsprinsipper. Bebyggelse fra slutten av1800-tallet Aksonometrisk skisse som viser et delvis sammenhengende område med småhusbebyggelse hovedsaklig fra slutten av forrige århundre. Kvartalet overfor kommunens administrasjonsbygg i Olav Kyrres gate 23. Kvartalet er i sterk transformasjon. Større bebyggelse fra det 19. århundret Aksonometrisk skisse som viser tre soner med hovedsaklig større bebyggelse fra dette århundret. 116 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

21 TRANSFORMASJON AV ST. OLAV Planskisse fra Området har hovedsaklig ortogonalstruktur, med et udefinert storkvartal midt i. Bebyggelsen er i stor grad preget av relativt små hus. Planskisse fra Området har fremdeles hovedsaklig ortogonalstruktur. Kvartalene er store og preget av tett bebyggelse med høy U- grad. St. Olav i dag. Under: Oppriss langs Vestre Platå, sett fra Stavanger sentrumssone. Stedsanalyse Stavanger sentrum

22 Madlaveien Området ligger på byens vestre platå. Det befinner seg i det karakteristiske søkket i dalsiden, dannet av Kannikbekken som rant fra Mosvatnet ned til Breiavatnet. Nordover stiger kotene mot Byhaugen, sørover mot Vålandshaugen. Kannikgata er områdeavgrensning mot nord. Mot sør er det satt grenselinje i Leiv Eriksons gate, Tjodolvs gate og Peder Klows gate. Furras gate/ Madlaveien avgrenser området mot øst. Grensene knytter seg til den delen av bebyggelsen som har blitt påvirket av viktige vegtraséer. Rutenettsregulering preger bebyggelsen i området. Det er kvartaler i transformasjon, hovedsakelig påvirket av store, viktige vegføringer. Madlaveien ligger i retning øst-vest og Motorveien (E18) er koblet til denne fra sør. Funksjonene i området er boliger, butikker, institusjoner og kontorer. Hovedkonfliktene skyldes uklarheter omkring bruk og utforming av arealene langs noen av byens viktigste og mest trafikkerte vegbaner. Infrastrukturen utvides uten at bebyggelse og brukere har tilpasset seg en ny situasjon. Sonen mellom trafikkårene og boligbebyggelsen bak blir et uklart belte inntil nye reguleringsforhold tillater endringer som samsvarer med den nye situasjonen. 118 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

23 HISTORISK UTVIKLING: MADLAVEIEN 1973 Tidlig på 1970-tallet kom Motorveien som fikk sitt nordre endepunkt i forlengelsen av Erling Skjalgsons gate tilkoblet Madlaveien. Lite av bebyggelsen ble fysisk berørt, men det etter hvert så hierarkiske gatenettet igangsatte en langsom transformasjon av kvartalene. Tomtene langs byens viktigste innfartsåre fra sør ble attraktive til næringsformål. Boligkvaliteten i denne delen av kvartalene ble redusert. Bebyggelsesstrukturen var fysisk relativt intakt, bort sett fra større bygg som ble plassert på ledige tomter (eks. Saniteten,Ynglingen) Ca Utbyggingen av området tok til helt på slutten av forrige århundre. Det var karakteristiske kvartaler med frittstående hus på relativt små tomter. Husene er hovedsaklig bygget i tre. St. Svithuns gate, nåværende Madlaveien, som førte trafikken mot Tjensvoll, ble tilpasset i rutenettet med en slak bue mot sør slik vi kan se i dag. I 1911 var alle kvartalene nesten fullt utbygget, bortsett fra ett som var park På slutten av 80-tallet ble Motorveien og Madlaveien ytterligere utvidet. Flatearealet økte betraktelig på grunn av Motorveiens mange filer, rundkjøring og økte krav til siktlinjer o.l. Men dette fikk også romlige konsekvenser for området. Fotgjengerunderganger, støyskjermer/jordvoller, høytsittende skilting osv. spiste seg ytterligere utover i eksiterende bebyggelse og miljø. Kvartalene i dette vegkrysset er i dag i oppløsning, og trenger nye organiseringsprinsipper å styres etter. Transformasjonen av kvartalsbebyggelsen generelt langs Madlaveien, viser i dag klare tendenser til endring av opprinnelig karakter. Mange ulike årsaker, som for eksempel økte tomtepriser, sentrumsnærhet, gode atkomstforhold o.l. har ført til større krav til utnyttelse av arealene. Vi ser at kvartalsbebyggelsen utvikles mot tettere karréer. Hovedintrykket er imidlertid fremdeles at kvartalene består av både frittliggende hus og mer sammenhengende bygningsmasse. Det bør tas stilling til de byplanprinsippene som skal gjelde for bebyggelsen i området Stedsanalyse Stavanger sentrum

24 TRANSFORMASJON I TRE KVARTALER: MADLAVEIEN Kvartalene har frittliggende hus på relativt små tomter. Husenes karakter og plassering bidrar til at delområdet oppfattes som homogent. St. Svithuns gate er en hovedtrase, mens de øvrige gatene er likeverdige. Kvartalene er i transformasjon. Tomtene langs Madlaveien er startet med å bli tettere bebygget. Dette har utviklet seg nordover i kvartalene. Tomtestrukturen er sammensatt, både små og svært store tomter i ett og samme kvartal. Bygningstypene er i endring, det samme gjelder dimensjonene og materialbruken. Vegnettet slik det er idag. Madlaveien er betraktelig utvidet. Ingen gater krysser over Madlaveien. Det har oppstått blindgater og enveisreguleringer. Kvartalenes lokalisering i området. 120 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

25 TRANSFORMASJON: VEGFØRINGER PÅVIRKER BEBYGGELSEN LANGS MADLAVEIEN Motorveien har fått sitt endepunkt mot Madlaveien. Det nye vegkrysset "spiser" noe av bebyggelsen, men strukturen i områder er fremdeles tydelig. Motorveien er utvidet arealmessig, men også romlig. Vi har fått fotgjenger underganger, støyskjermer/jordvoller, høytsittende skilting m.m. Vegkrysset "spiser" seg utover mot bebyggelsen. Kvartalene rundt krysset er støyutsatte og i kraftig transformasjon. Stedsanalyse Stavanger sentrum

26 Bergelandsgata Området ligger på byens østside, i skråningen opp mot Storhaug. Det er orientert mot nordvest. Områdegrensene går i gatene: Pedersgata mot nord, Store Skippergate, Nedre Dalgate og Vaisenhusgata mot øst, Erichstrups gate mot sør og Bergelandsgata mot vest. Grensene er hovedsaklig bestemt ut i fra topografi, funksjoner, bebyggelsesstruktur og infrastruktur. Bebyggelsen er organisert etter rutenettsmønster. Viktige vegbaner som Bergelandsgata og Pedersgata påvirker bebyggelsen i dag. Husenes alder spenner fra tidlig 1800-tall til dagens arkitektur. Dimensjoner, materialbruk og funksjoner varierer. Det er boliger, butikker, forsamlingslokaler, offentlige institusjoner og kontorer i området. Hovedkonfliktene er motstridende brukergrupper, uklare bebyggelsesprinsipper ved etablering av nybygg og økende trafikkarealer. Området er en overgangssone mellom tett sentrum og mer åpen boligbebyggelse. 122 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

27 HISTORISK UTVIKLING: BERGELANDSGATA Deler av området var bebygget tidlig på tallet. Bebyggelsesstrukturen var da lineær, slik at husene orienterte seg langs gatene. Langs Hetlandsgata og Pedersbakken var det mindre trehus. På 1870-tallet var området fullt utbygget, men da etter kvartalsstruktur. Her var det altså skjedd en transformasjon av organiseringsprinsipp fra lineær til ortogonal bebyggelsesstruktur. Området hadde bebyggelse av hovedsaklig homogen karakter, bortsett fra kvartalene nærmest Nytorget og St. Petri kirke, hvor det var større offentlige institusjoner På 1970-tallet ser vi at området har en mer sammensatt karakter. Enkelte kvartaler består av nyere og større hus i kontrast til opprinnelige små trehus. Dette gjelder kvartalet med boligblokken i Pedersgata, og det noe uklare kvartalet med politistasjon og eldre bolighus. Ett kvartal er fylt av tre større bygg, dagens Tinghuset, Metodistkirken og "Totalen" Inngrepene med plassering av større bygg spredt i området som tok til på 1960-tallet, har fortsatt frem til i dag. Utviklingen av Bergelandsgata som en viktig trafikkåre, har medført en fortetting av bebyggelsen langs denne. Tomtestrukturer, bebyggelsestyper, materialbruk og dimensjonering er kraftig endret. Men fremdeles finner vi hovedsaklig eldre intakt trehusbebyggelse langs Vaisenhusgata og Nedre Dalgate. Dette gjenspeiler områdets dilemma", mellom tett by og åpnere boligbebyggelse. Stedsanalyse Stavanger sentrum

28 TRANSFORMASJON I ETT KVARTAL: IMI-BYGGET Planskisse av bebyggelsen i kvartalet fra ca Små trehus på små tomter. Planskisse av bebyggelsen i kvartalet i dag. Ett stort hus som dekker halve kvartalet, mot oprinnelige småhus som delvis forsvinner. Kvartalets lokalisering i området. Aksonometrisk skisse av kvartalet ca Aksonometrisk skisse av kvartalet fra Imi-bygget i Bergelandsgata er et typisk eksempel på hvordan bebyggelsesstrukturen endres fra tradisjonell tett småhusbebyggelse med bakgård til store bygninger som fyller ut hoveddelen av et kvartal. 124 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

29 TRANSFORMASJON I ETT KVARTAL: PEDERSGATA-BLOKKA ca Planskisse av bebyggelsen i kvartalet fra ca Vegnettet er hierarkisk oppbygget. Rutenettsgater og eldre gatestruktur på tvers av dette. Kontakt mellom Øvre og Nedre Blåsenborg. Skisse fra ca Planskisse av bebyggelsen i kvartalet slik det er idag. Vegnettet i og rundt kvartalet slik det oppfattes i dag. Restene av eldre gatestrukturer er borte inne i kvartalet. Kontakten mellom Øvre og Nedre Blåsenborg er brutt. Kvartalets lokalisering i området. Aksonometrisk skisse av bebyggelsen ca Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 Aksonometrisk skisse av bebyggselsen slik den fremstår i Høyblokka i Pedersgata er et eksempel på hvordan ett bygg har transformert den opprinnelige gate- og eiendomsstrukturen. 125

30 TRANSFORMASJON I BEBYGGELSESSTRUKTUR OG GATENETT: BERGELANDSGATA 1800-tallet 1800-tallet: Offentlige institusjoner og åpent gjerde. Organisk boligstruktur rundt Pedersgjerdet. Vegnettet fra tidlig 1800-tall : Bergelandsgata er trukket igjennom mot Nytorget. Bebyggelsen er delt inn i kvartaler. Uklar struktur i nordre del. Viktige vegforbindelser som var strukturerende for bebyggslesen i Pedersgata og Hetlandsgata. Vegnettet med kvartalsregulert mønster fra : Flere større bygg er kommet til. Kvartalet mellom Nytorget og Brødregata er utydelig. Boligbebyggelsen går i oppløsning. Vegnettet slik det framstår i dag. Fremdeles uklarheter mht. gatenettet mellom Nytorget og Brødregata. 126 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

31 Badedammen (Strømsteinen) Badedammen-området ligger i byens østre del, i kontakt med Byfjorden. Badedammen som område avgrenses tydelig i sør mot Nedre Banegate, og på utsiden er området avgrenset av fjorden. I Svankevigå er det mest naturlig å sette områdegrensen i Støperigata, dvs. der reperbanen tidligere sluttet. På bysiden har de senere års utfyllinger fjernet Banevigå, slik at kilen mellom Amocobygget og Indre Steinkar er eneste gjenværende rest. Både historisk og i dagens situasjon virker dette som den mest leselige avgrensning. Strømsteinen har opprinnelig bestått av noen mindre holmer og de to vikene Banevigå og Svankevigå. Allerede før byutvidelsen i 1849 var strandlinjen fullt utbygget med sjøhus, og utfyllingene påbegynt. Boligbebyggelsen ble reist etter reguleringsplanen av 1869, i samme periode som Badedammen ble anlagt. Hovedproblemene i området i dag er at det er karakterisert av store åpne arealer og fragmenter av ulike bebyggelsesstrukturer. Rundt århundreskiftet begynner den første transformasjonen av området, da hermetikkindustrien begynner å erstatte sjøhusbebyggelsen, en prosess som har fortsatt helt opp i våre dager. Byggingen av Bybrua førte til omfattende riving og området har i dag mer ubebygget areal enn på de siste 125 år, samtidig som det fortsatt foretas store utfyllingsarbeider. Stedsanalyse Stavanger sentrum

32 HISTORISK UTVIKLING: BADEDAMMEN Like etter byutvidelsen Orografisk transformasjon har såvidt begynt, strandlinjen endres med utfyllinger i forbindelse med kamstrukturen av sjøhusbebyggelse. Begynnelsen til Ramslandsbergjets boligbebyggelse utbygges lineært langs to veifar. To kommunale anlegg innerst i Banevigå får betydning for områdets utvikling; Bygningene for Mudderprammen og kommunens materiallagertomt Etter områdets første regulering Utfyllinger, særlig anlegget av Badedammen og planering i forbindelse med denne, utgjør ytterligere orografisk transformasjon, landskapet kan ikke lenger leses som ulike holmer. Badehuset i Svankevigå, sammen med reguleringen av Badehusgata, blir senere styrende for Ramslandsbergjets avskalling. Boligbebyggelsen på Ramslandsbergjet er fullt utbygget, og den lineære strukturen har utviklet seg til en grenstruktur. Boligbebyggelsen mellom Badehusgata og Nedre Banegate utbygges som kvartalsstruktur. Tomten der kommunens mudderprambebyggelse har stått blir stående ubebygget Området på sitt mest utbygde Utfylling av Banevigå og skjæringen på Ramslandsbergjets sydside utgjør de viktigste orografiske endringer. Utfyllingen av Banevigå begynner å viske ut områdets tydlige avgrensning mot vest. Kamstrukturen langs sjøen er delvis transformert, eiendommer er slått sammen og sjøhusene er erstattet med større næringsbygg, særlig industri. Etter som eiendommene utvides viser bebyggelsen færre spor etter opprinnelige strukturer. Innerst i Svankevigå er området utbygget med industribygg i en tilnærmet kvartalsstruktur. 128 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

33 1994. Utfyllinger og klar for videre utbygging Området preges av store ubebygde arealer og fragmenter av bebyggelsesstrukturer. Utfyllinger i forbindelse med utbyggingen av Amocobygget og Indre Steinkar uleseliggjør Badedammen som halvøy. Parkeringsbehovene har ført til at alle deler av Ramslandsbergjet som ikke er bebygget, er sprengt bort. Den orografiske transformasjonen av området er bortimot total. Store kommunikasjonsutbygginger har influert på området, både Bybrua, Kulverten og Bergelandstunnelens munning. Den opprinnelige kamstrukturen langs sjøen er kun lesbar under Bybruas brokar. Kvartalsstrukturen mellom Badehusgata og Nedre Banegate er amputert mot øst, pga riving i forbindelse med Bybrua. Næringsbyggene fra hermetikkperioden er i stor grad revet. (Se forøvrig en nærmere historisk gjennomgang av Badedammen-området v/ Unnleiv Bergsgard kapitel 7.) TRANSFORMASJON: LANDSKAP Utfyllinger fra Svart skravur markerer utfylt havneareal fra ca til Utfyllinger fra Banevigå og Svankevigå er tydelige viker og gir Badedammen-området halvøykarakter. Aksonometrisk skisse fra Kun en liten del av Ramslandsbergjet er igjen av det opprinnelige landskapet i Badedammen-området. Svart skravur markerer utfylt havneareal fra 1975 til Banevigå er helt borte, og Svankevigå er i ferd med å fylles igjen. Badedammen-områdets landskapstrekk viskes ut. Stedsanalyse Stavanger sentrum

34 Norsk Fly og flyfoto A.S. 130 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994