7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGANG...

Transkript

1 7. EN NÆRMERE HISTORISK GJENNOMGANG... Vi har valgt å gi en nærmere historisk gjennomgang av noen områder i sentrum. Dette gjelder de to hovedutviklingsområdene i sentrum: Bjergsted og Badedammen, samt tre satsningsområder i sentrum: Torget/Skagen, Sølvbergjet/Østervåg og Nedre Blåsenborg/Verket. Det historiske materialet vil være viktig referansegrunnlag i den videre planleggingen- og for prosjektvurdering i områdene. Til sist presenteres tre av de eldste boligområdene i sentrum: Straen, Rosenkildehagen og Thorsamarkå. Dette materialet illustrerer ulike bebyggelsesstrukturer og hvordan byen har vokst fram, fra å være "selvgrodd" på 1830-tallet, til de første private punktreguleringene på 1840-tallet og de første offentlige rutenettsplanene etter bybrannen i Dette kapittelet er utarbeidet av tidligere byantikvar Unnleiv Bergsgard og Stavanger Arkitektforening : Unnleiv Bergsgard har skrevet delen om Bjergsted og Badedammen, samt supplert de eldre kartene med tilleggsopplysninger. Stavanger Arkitektforening har i forbindelse med bokprosjektet: "En by tar form" utarbeidet kartskissene fra Torget/Skagen og Sølvbergjet/Østervåg, samt illustrasjonene fra de tre eldre boligområdene: Straen, Rosenkildehagen og Thorsamarkå. Badedammen/Strømsteinen I 1952 var ennå landskap og bebyggelse relativt intakt: Badedammens særegne form med vikene langt inn og kransen av sjøhus mot fjorden. Foto: Widerøe (Byarkivet). Rosenberg Strandkaien, Middlethons kullager, Trådstiftfabrikken og Gassverket. Det er i dag store planer for området, med ny utenriksterminal og nytt kontor- og boligprosjekt: Straen Terrasse. Foto: Widerøe (Byarkivet). Stedsanalyse Stavanger sentrum

2 En nærmere historisk gjennomgang... Bjergsted/Sandvigå Bjergsted-området har en mangslungen forhistorie. For en oversikt kan området deles i: - Bjergsted - Bybergstykket m.m. - Sandvigå BJERGSTED «Nattmannsstykket» Ifølge Jens Zetlitz prosadikt «Egenæs» ble hodene på dem som ble henrettet på retterstedet i Sandvigen, satt på stake på berget i den nordlige del, som da nok ikke var skogbevokst. Området ble senere kjent som «Nattmannsstykket», bolig for byens «renovasjonsvesen». Lystgård - med navnet Bjergsted Området var en del av den store Eiganes-eiendommen, som fra 1771 ble delt opp i løkker og festet bort, senere solgt, til borgere av byen. Det som senere ble Bjergsted var Løkke Litra E, som fra 1780-årene etter tur ble festet av tre kjente Stavanger-kjøpmenn, sist av Johan Henrich Dahl. I 1822 ble løkken festet av organist og kjøpmann Boye Pettersen, som kom fra landsbyen Bergstetrude i Holstein og skapte seg et landsted her som han kalte «Bjergsted». I 1834 kjøpte han dessuten løkken sønnenfor, Litra F, som fra 1794 hadde vært festet av Byfoged O.A. Løwold, og Bjergsted fikk noenlunde sine nåværende grenser. I 1854 kjøpte Stadshauptmand L.W. Hansen Løkke E og F og anla en storstilt lystgård med bl.a. ny hovedbygning, tegnet av arkitekt C. F. von der Lippe og parkanlegg, tegnet av gartner P.H. Poulsson. Året etter kjøpte Hansen også det såkalte «Bybergstykket»*. Karantenestasjon og epidemilasarett Stadhauptmandens sønn, Wilhelm Hansen, ble leder av handelshuset Køhler. Etter handelshusets fallitt i 1883 overtok Stavanger kommune den store eiendommen og brukte Bjergsted til karantenestasjon og epidemilasarett (reservelasarett til 1920). Utstillingsområde og folkepark Ved siden av kommunens bruk av Bjergsted, begynte området allerede fra 1890 å få en ny funksjon. Da arrangerte Stavanger Turistforening utstilling og oppførte stabburet, musikkpaviljong m.m. Dermed ble Bjergsted utstillingsområde og folkepark. I 1901 fikk Stavanger Turnforening anlagt idrettsplass på det som senere ble festplass. Til den store jubileumsutstillingen i 1925 ble ny hovedinngang anlagt, Tastagata ble opparbeidet, og en større utstillingspaviljong (seinere Hall 1) oppført m.m. Til Norges Varemesse i 1933 ble ny utstillingspaviljong oppført nedenfor hovedpaviljongen (seinere Hall 4), og fra 1936 fungerte området også som fornøyelsespark. Under tysk okkupasjonen brant hovedbygningen i 1941, men fra 1946 av fungerte igjen området som folke- og fornøyelsespark. Rogalandsmessen og Kuppelhallen I 1960 åpnet Rogalandsmessen her med Kuppelhallen (Hall 3) og en annen ny utstillingspaviljong (Hall 2). I 1969 ble Rogalandsmessen avviklet og. de eldre utstillingspaviljongene (Hall 1 og 4) revet. Musikksenter Siste fase er så at Musikkonservatoriet åpnet i sitt nybygg i 1979, Konserthuset (i ombygget Kuppelhall) i 1983 og Musikkskolen (i den ombyggede Hall 2) samme år. I tillegg ble området parkmessig omarbeidet. BYBERGSTYKKET M.M. - fra reperbane og landsted via oljeraffineri til boligkompleks. Reperbanen Fra 1770-årene ble det drevet reperbane langs vestsiden av ytre del av Løkkeveien. Repslager Gert Gertsen fra Bergen fikk bygget seg våningshus på trekanten mellom Løkkeveien, Tastaveien (nåv. Rosenberggata) og det senere «Bybergstykket». Reperbanen må tydeligvis da ha ligget langs bakken opp mot Tastaveien (Rosenberggata). Repslager Cornelius Middelthun fra Bergen, som overtok i 1787, må tydeligvis ha anlagt reperbanen lengre nede, på nedsiden av det senere «Bybergstykket». Reperbanen ble etter tur overtatt av flere kjente Stavanger-repslagere inntil Stadshaupt-mand L.W. Hansen kjøpte og rev den i *Det ser ut til navnet "Bybergstykket" senere er blitt brukt om alt som lå utenfor Boye Pettersens opprinnelige Bjergsted, som var blitt kraftig inngjerdet av Hansen/Poulsson, altså også om Løkke F, mens dagens betegnelse er noenlunde i samsvar med det egentlige "Bybergstykket". 132 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

3 Bjergsted ca. 1860, Utsnitt av Torstrups kart (Byarkivet). Stedsanalyse Stavanger sentrum

4 En nærmere historisk gjennomgang... Løkken Middelthun hadde i 1794 solgt selve løkken til Byfoged Oluf Andreas Løwold, som altså også festet løkken Litra F. Han bygde seg landstedet «Olufsroe». Etter hans død i 1838 overtok Jens Willumsen Byberg, hvis navn har fulgt løkken seinere, og i 1855 L. W. Hansen. Byens mark På den sørligste trekanten ble i 1859 et bolighus fra Toldbodtomten på Strandkaien gjenoppført og innredet til Sandvigen Almueskole. Etter senere utvidelse ble skolen nedlagt i 1925 (og brukt som lager for E-verket). På tomten nedenfor oppførte Stavanger Haandverker-stiftelse i 1881 et hus med aldersboliger, fra 1916 overtatt av Stavanger kommune og brukt til boliger for vanskeligstilte («Dantens helvede»). Reperbanehuset på Gert Gertsens opprinnelige tomt ble i 1896 kjøpt av Sandvigens Lesehjem for Gutter. Disse bygningene ble revet i 1980-årene for å gi plass til Bjergsted Terasse og til gateomlegginger. Industrien Den første industrielle virksomhet i området kom allerede i 1865, da Gassverket ble anlagt på begge sider av Rosenberggata. Etter Handelshuset Køhlers fallitt i 1883 overtok Stavanger kommune også «Bybergstykket». Her ble i 1900 Stavanger Potetsmelfabrik anlagt på nedre del, senere Stavanger Oljemølle, som i 1923 ble overtatt av Lilleborg fabrikker, - inntil i 1985 da Stavanger Boligbyggelag overtok tomten og oppførte «Bjergsted Terrasse», boligbebyggelse med nytt hovedkontor for Bjergsted Sparebanken Rogaland. 134 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

5 En nærmere historisk gjennomgang... SANDVIGÅ - fra rettersted via skipsverft til containerhavn. Rettersted På tallet under hekseprosessene har det vært rettersted her. Skipsverft og sjøhus Allerede i 1793 hadde Jacob Kielland etablert skipsverft på del av Frederik Rosenkildes opprinnelige Egenæsløkke Litra D, «Rosenberg». Fram til firmaet Jacob Kielland & Søn ble oppløst i 1863, ble det har bygget i alt 55 skip foruten 10 ombygginger. Utenom Kiellands verft var det her på begynnelsen av 1800-tallet bare tre sjøhus, oppført av kjente Stavanger-kjøpmenn, Søren Cordsen og Plough & Sundt på begge sider av Sandvigsbryggen og Johan Henrich Dahl nedenfor det senere Bjergsted. Fram til 1860-årene ble sjøhusrekken fullt utbygd. Trehuset på Sandvigå 27 ser ut til å være bygd da. Senere ble Bernerverven etablert nord for Sandvigsbryggen. lagerbygning på Sandvigå 24 reist. I ble Stavanger Traadstiftfabrik og Stavanger Beslagfabrik (senere De Forende Laase- og Beslagfabrikker, Trio) reist på selve «Rosenberg». Containerhavn og kulturbygg I 1970-årene kjøpte Stavanger havnevesen opp bygningene i Sandvigå, de gjenværende sjøhusene ble revet og kaiarealet oppfylt for containerhavn. I 1986 gikk imidlertid, etter stor politisk strid, bystyret inn for at Sandvigå 27 skulle rehabiliteres. Dermed er havneplanene under revurdering. Disponeringen av Sandvigå 24 var overlatt private forretningsinteresser, men bygningen skal gå tilbake til kommunen i En rekke kulturinstitusjoner, bl.a. Internasjonalt kultursenter og flere musikkorganisasjoner har etablert seg i bygningene. Industrien overtar I 1895 ble Rosenberg Mekaniske Verksted etablert på det tidligere Jacob Kielland & Søn s verft. I 1916 ble verkstedet flyttet over til Buøy, og senere overtok Lilleborg Fabrikker tomten i Sandvigå. I 1908 overtok Concord Canning Co Sandvigå 27, bygget gavlbygningen på nordsiden av trehuset og i 1912 midtfløyen langs gata og gavlbygningen på sørsiden. I 1912 ble Chr. Bjelland & Co A/S Bjergsted da Norges Varemesse ble arrangert i Stavanger sommeren Utstillingshallen i forgrunnen var en gave fra Stavanger Handelsforening ved byjubileet i I forgrunnen til høyre Lilleborg fabrikker. Foto: Widerøe (Byarkivet). Stedsanalyse Stavanger sentrum

6 136 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

7 En nærmere historisk gjennomgang... Badedammen/Strømsteinen Strømsteinen - sjøhus og skipsverft Strømsteinen har tydeligvis opprinnelig vært tre store holmer, med et så grunt part innenfor at på midten av 1800-tallet var i alle fall den ene av de innerste blitt landfast. Den ytterste (der de ytterste brupillarer står i dag) var en virkelig holme, forbundet med fastlandet med en klopp. I «bassenget» mellom holmene lå det dessuten en stor stein, muligens opphavet til navnet "Strømsteinen". Strømsteinen er den korrekte betegnelse på området. Navnet «Badedammen» har imidlertid også solide historiske røtter. I bystyreforhandlinger etter byutvidelsen i 1849 argumenteres det for å erverve noe sjøgrunn ved innløpet i nord («Sylfidestøna») - "fordi herigjennem gaar indløbet til Badedammen paa Strømstenen, der fra umindelige Tider har vært benyttet av Byens indvaanere til Badested -". Badedammen og andre badesteder Allerede før Strømsteinen var blitt innlemmet i byen, ved byutvidelsen i 1849, var det meste av sjøhusbebyggelsen her reist, i første rekke av byens større handelshus. Midt på 1800-tallet var det her dessuten fem skipsverft (jfr. kart fra 1865). Boligbebyggelsen på Ramslandsbergjet kom opp først etter byutvidelsen (1849). «Byens Badehus» i Banevigå måtte i 1850-årene vike plassen for utfylling («Cederberghs Brygge», i tilknytning til malermeste Cederberghs ca. 340 m lange reperbane mellom nåværende Nedre og Øvre Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994 Banegate). Badaanstalten (på kartet kalt Badehus) ble revet i 1920-årene. Badedammen opparbeides I 1872 behandlet bystyret en henvendelse til Stavanger Magistrat og Formannskab fra «121 af Byens indvaanere», hvorav 47 stilte ca. 160 Spd. til disposisjon for opparbeidelse av Badedammen. Stadsingeniøren ved assistentingeniør H. Lange utarbeidet planer for: - tømming, oppmudring, utdyping av begge utløp, som etterpå skulle dekkes av en voll rundt dammen - oppførelse av skur, plattform på «Stenen» med bruforbindelse - beplantning med ca pilestikninger rundt dammen Stadsingeniøren foreslo å ikke dele dammen med skillevegger, da det anses «bedre at inddele Tiden for Dammens Benyttelse --- ifald tillige Pigebørn skulle komme til at benytte den». Bunnen kunne eventuelt forsynes med et sandlag «hvilket ved indkjøp af en Ballast lettelig vil kunde skje». Etter en del innvendinger fra formannskapet, ble stadsingeniørens forslag i hovedsak godkjent. Hermetikkindustrien rykker inn Dermed fikk området den form som det i hovedsak har beholdt like opp til det siste. Sjøhusbebyggelsen ble etter hvert bygget noe ut. Omkring 1900 kom imidlertid en ny fase i områdets liv, da hermetikkindustrien dels rykket inn i de gamle sjøhus dels bygget nye anlegg. I 1917 var det 11 hermetikkfabrikker i området (jfr. kart fra 1917). Striden om Badedammen I 1958 vedtok formannskapet at Badedammen skulle fylles igjen, men det reiste seg en opinionsstorm, som førte til at bystyret i stedet vedtok å ruste opp Badedammen. I 1986 vedtok bystyret å utlyse en nordisk arkitektkonkurranse om utbygging av Badedammenområdet, vesentlig for boligbebyggelse. Konkurransen ble vunnet av den britisk-svenske arkitekten Ralph Erskine med et storstilt prosjekt, som ble lagt til grunn for den reguleringsplanen som bystyret vedtok i Motstående side: Strømsteinen ca Utsnitt av Torstrups kart (Byarkivet). 137

8 En nærmere historisk gjennomgang... Oversikt over hermetikkfabrikkene i Strømsteinen 1. Badehusgt. 5a, nybygg, Claus Andersens Enke Verftsgt. 24 a,b og 26a, sjøhus, Holmens Preserving Co Sjøhusgt. 8, 10 og 12, sjøhus, Møllers Preserving Co Sjøhusgt. 14, sjøhus, Sveriges Förenade, Konservefabrik Verftsgt , sjøhus, Chr. Bjellands fabrikk nr.3 "Sardinen", Verfsgt sjøhus, Stavanger Preserving Co Sjøhusgt. 6-12, sjøhus, Chr. Bjelland & Co Banevigsgt. 7, nybygg, Fram Preserving Co Badehusgt. 33, nybygg, Claus Andersens Enke Badehusgt , sjøhus, Star Canning Co Chr. Bjelland & Co Banevigsgt. 5, nybygg, Ocean Packing Co Strømsteinen/Badedammen Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

9 En nærmere historisk gjennomgang... Tre endringsområder i sentrum Dette materialet viser utviklingstrinn i to sentrale områder på Sentrumshalvøya, samt et område i Østre bydel som er foreslått som satsningområde i Kommunedelplan Stavanger sentrum A. Torget/Skagen Torget/Skagen hører til de eldste deler av sentrum, samtidig som det er et svært aktivt og sentralt byområde idag. I Kommunedelplan Stavanger Sentrum er Torget sammen med Indre del av Vågen et satsningsområde som skal gis ny utforming. B. Sølvbergjet/ Østervåg Sølvbergjet/Østervåg er "Indrefileten", den mest intakte delen av Sentrumshalvøya. Utenom den store kulturhistoriske og antikvariske verdi av området, er dette også et levende boligområde. C. Nedre Blåsenborg/Verket Nedre Blåsenborg/Verket har også antikvarisk verdi og verdi som et levende boligområde i dag. Området har gjennomgått store forandringer i forbindelse med vegprosjektene: Bybrua, Storhaugkulverten og Bergelandstunnelen. Kartet viser de tre endringsområdene, samt plasseringen av tre eksempler på eldre boligområder og bebyggelsesstrukturer i sentrum. Stedsanalyse Stavanger sentrum

10 En nærmere historisk gjennomgang... tegningene er fra boka "En by tar form" v/saf A. Torget/Skagen - i t r e u t v i k l i n g s t r i n n Torget /Skagen (inkludert Domkirken) er tatt med fordi det et av de store prosjektområdene i Kommunedelplan Stavanger Sentrum De tre utviklingstrinnene viser forandringer av området fra tidlig 1800-tall til i dag. I 1815 var sjøhusrekken med terrassehagene bak den dominerende bygningsstrukturen. I 1865 begynner kvartalene bak å tette seg til i lineære strukturer; hus langs gatene Skagen og Kirkegata, og Torget får en klar definering med tett bebyggelse rundt. I 1987 er alle terrassehagene bygget igjen. Utfyllinger og veganlegg har forandret kommunikasjonen radikalt, men også situasjonen for sjøhusene som nå ligger "på land". Store bygninger: Torgterrassen og Tårngalleriet bryter med gamle eiendomsstrukturer og gater. 1815, Sjøhus-radialtomter rundt Vågsbunnen med terrassehager mellom Skagen og Kirkegata. 1865, Kvartalene nærmest Torget er tettpakket, men ennå finnes åpne partier med terrassehager mellom Skagen og Kirkegata. 1987, Ny bebyggelse bryter inn i den gamle bygninsstrukturen, med nye dimensjoner. Terrassehagene er nå helt bygget igjen. 140 Stedsanalyse Stavanger sentrum

11 En nærmere historisk gjennomgang... tegningene er fra boka "En by tar form" v/saf Stedsanalyse Stavanger sentrum

12 En nærmere historisk gjennomgang... Torgets utstrekning i tre utviklingstrinn: 1850, 1865 og "Byens møteplass var Torget med vannpost og handel. Det var imidlertid før 1850 ganske lite og trangt. Fra 1850-årene begynte byens myndigheter å ekspropriere bygninger og tomter omkring Torget. Ved siden av å gi plass til en stadig økende torghandel, skulle dette åpne byrommet tjene til å avverge at en eventuell storbrann kom til å spre seg til begge sider av Vågen. Fra 1850 til 1900 ble Torgets areal tidoblet. Samtidig med at Stavanger fikk en ordentlig torgplass, ble rommet mellom Domkirken og Vågen åpnet..." "Fra kuriositet til etablert håndverk", Egil Henriksen, Stavanger Museum Årbok Over: Torget sett fra Kongsgård. Bebyggelsen ligger tett på begge sider av Byfogdsmuget. Usignert tegning fra Motstående side: Øvre del av Torget med det gamle Posthuset ca Foto: Byarkivet. 142 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

13 En nærmere historisk gjennomgang... Stedsanalyse Stavanger sentrum

14 En nærmere historisk gjennomgang... tegningene er fra boka "En by tar form" v/saf B. Sølvbergjet/Østervåg - i t r e u t v i k l i n g s t r i n n Det viktigste skillet innenfor Sentrumshalvøya er grensen for Holmenbrannen Etter brannen ble det utarbeidet en ny rutenettsplan for Holmen som regulerte bredere gater. Bebyggelsen her skiller seg likevel ikke vesentlig fra bebyggelsen i indre (søndre) del. I den søndre delen, som ikke ble berørt av bybrannen, er det eldre gatenettet så og si intakt. Enkelte av gateløpene kan spores tilbake til Middelalderen (Skagen, Kirkegata, Laugmannsgata, Sølvberggata og Steinkargata). Enkeltbygg er derimot skiftet ut, på- og ombygget. I den sørlige indre delen av Sentrumshalvøya går det et skille ved Sølvbergjet. I skråningen mellom Sølvbergjet og Østervåg, avgrenset av Breigata i nord og Nygata i sør, er det gamle gatenettet, bebyggelsesstrukturen og bygningtypene relativt intakte. Resten av sørlige Sentrumshalvøy er derimot mange nybygg kommet til: bankbyggene, Torgterrassen, Marnburgbygget og Strongbygget, og Kulturhuset, og nye gater brutt igjennom: Nygata og Klubbgata. 1807: Forholdsvis luftig med hager i det indre av kvartalene. 1865: Strøket er blitt "fullpakket". 1987: Moderne bygg med nye dimensjoner bryter inn i den gamle bygningsstrukturen. En viss "utlufting" i det indre av kvartalene. 144 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

15 En nærmere historisk gjennomgang... C. Nedre Blåsenborg/Verket - i t r e u t v i k l i n g s t r i n n Strøket er blitt bygget ut over en forholdsvis lang periode og har en blandet bebyggelse fra årene mellom Nedre Blåsenborg og Smalgangen er gateløp som var etablert allerede i 1840-årene. Noe av bebyggelsen langs disse eksisterer også i dag og er områdets eldste. Området ble etter byutvidelsen i 1848 regulert i et enkelt rutenettsmønster. Vinkelgata, deler av Langgata og Pedersgata tilhørte Idtzø-marken og ble liggende ubebygget i ca. 10 år. Deler av kvartaler mellom Mellomgata, St. Hans gate og Normanns gate ble ikke regulert før etter Den karakteristiske bygingstypen er 1 1/2 et. hus vekselvis med gavl og langside mot gate. Tomtene ble utnyttet maksimalt, etterhvert også med en tett uthusbebyggelse som preger området i dag. Området er i forandring ettersom de siste 20 årenes store veganlegg (Bybrua, Kulverten, Bergelandstunnelen) har grepet inn i de eksisterende strukturene, fjernet gateløp og slått sammen eiendommer. Nye større boligprosjekter har erstattet de opprinnelige småhusene. Strandlinjen er stadig forflyttet lenger utover ved store utfyllinger, og situasjonen forandret seg radikalt da Amoco-bygget ble bygget på utfyllingen ved Banevigå. 1860: Området ble etter byutvidelsen i 1848 regulert med enkel rutenettsplan, men Vinkelgata, Langgata og Pedersgata tilhørte Idtzømarken og ble liggende ubebygget i ca. 10 år. 1890: Deler av kvartalene mellom Mellomgata, St. Hans gate og Normanns gate ble regulert etter Bergelandstunnelen (del av E18-prosjektet) Kulverten og Bybrua 1994: Store veganlegg har grepet inn i eksisterende gate- og eiendomsstruktur. Gater er bygget igjen og store boligprosjekter har erstattet småhusbebyggelse. Stedsanalyse Stavanger sentrum

16 En nærmere historisk gjennomgang... tegningene er fra boka "En by tar form" v/saf Tre eldre boligområder og bebyggelsesstrukturer a. Straen: Blidensolstredet Blandet empire- og sveitserstilbebyggelse. Uregulert strøk ("den selvgrodde by"). Stort sett bygget ut i 1830-årene, ett hus som utvidelse av et 1700-talls hus, enkelte skiftet ut i siste del av 1800-tallet. Mål 1 : 200 Tegninger v/thorir Helgasson og Unnleiv Bergsgard. 146 Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

17 En nærmere historisk gjennomgang... tegningene er fra boka "En by tar form" v/saf Mål 1 : 1000 Stedsanalyse Stavanger sentrum

18 En nærmere historisk gjennomgang... tegningene er fra boka "En by tar form" v/saf b. Rosenkildehagen: Almenningsgata Empirehus fra 1840-årene. De første regulerte gater ("punktreguleringer"). Mål 1 : Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

20 En nærmere historisk gjennomgang... tegningene er fra boka "En by tar form" v/saf c.thorsamarkå: Olav Kyrres gate Senempire fra 1860-årene Regulering etter bybrannen i (Brukken gavl i henhold til nye bestemmelser). Mål 1 : Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994

22 Sølvberget Stavanger Kulturhus. Foto: Jon Haug, Lund og Slaatto, Ulf Grønvold, Universitetsforlaget Stedsanalyse Stavanger sentrum 1994