Figur 91 Paradis i dag

Transkript

1 Paradis Paradis i dag Paradis har gjennom årene vært gjenstand for planprosesser med tanke på å utvikle området med ny bolig og næringsbebyggelse. Utviklingen har imidlertid aldri startet opp og området tas nå med i KDP Stavanger sentrum utfra et ønske og tro på at en tilpasset utvikling her, vil styrke Stavanger sentrum. Området domineres i dag av jernbanen med driftsbanegård, henstillingsspor og lagerbygninger. En ny detaljplan for Paradis Sør er vedtatt. Figur 91 Paradis i dag Plangrep og begrunnelser i Paradis Miljøvennlig og gangbasert kvartalsstruktur Det sentrale i plangrepet er å etablere et miljøvennlig gangbasert område med en struktur som er robust for ulike framtidige valg av adkomstløsninger fra Lagårdsveien og en etappevis utbygging som er samkjørt med tilsvarende etappevis re lokalisering av jernbanens serviceanlegg. Videre har det vært viktig å etablere rasjonelle kvartaler, kvalitative parkområder og forbindelser i og gjennom området. Høydeforskjell og adkomster Det er stor høydeforskjell mellom Lagårdsveien og Paradis. Dette gjør adkomstspørsmålet komplisert. I tidligere reguleringsplanutkast har den mest aktuelle adkomstløsningen vært en samleadkomst med en langstrakt diagonal krysning av jernbanen blant annet for å tilfredsstille krav til stigning. En slik løsning krever et internt veinett og binder realisering av hele området til denne adkomsten. Kommunedelplanens analyser av området og alternative adkomstløsninger er begrenset og planen forutsetter derfor oppfølging gjennom områderegulering. Planforslaget legger imidlertid opp til å

2 åpne for flere separate adkomster til området for å muliggjøre et rent gangbasert område uten internt vegnett og for å lette mulighetene for en etappevis utbygging. Adkomstene fra Lagårdsveien er samordnet med tilpasninger og avkjørselssaneringer i Lagårdsveien, som ledd i realiseringen av Bussveien. Det er i grepet lagt opp til tre adkomster, der videre studier og kapasitetsanalyser i områdeplanen vil avgjøre om samtlige skal benyttes eller om utvalgte skal gis prioritet. Adkomstene forutsetter forbindelsen over jernbaneskinnene. Det er sterkt ønskelig å legge hele banetraseen mellom E17a og E17b i kulvert, både for reduksjon av barrierevirkning og støy, samt for bedre disponering av arealet over kulverten til internkommunikasjon og oppholdsareal. En slik løsning trenger imidlertid nærmere studier i neste plannivå. Etappevis utbygging av funksjonsblandet kvartalsstruktur En forutsetning for frigivelse av de nordligste delene av arealet er relokalisering av jernbanens funksjoner i dette området. Et viktig hensyn for planen er derfor å angi en områdeinndeling som gjør at området kan planavklares og bygges ut etappevis. Kommunen ser også for seg en tradisjonell bybebyggelse i kvartaler med varierende høyder mellom 5 7 etasjer. Dette vil gi en jevnt høy og god utnyttelse av området. Høyhusbebyggelse er ikke anbefalt og vil for dette området redusere mulighetene for etablering av en tett urban struktur. Der tidligere planer har lagt opp til en svært høy næringsandel, legger planen opp til en vesentlig mer blandet bybebyggelse med et mer likeverdig forhold mellom bolig og næring. Dette er viktig for å skape vitalitet og byliv i dette nye området. Unntaksmulighet fra dette er sikret ved innpassing av større offentlige programmer. Ved innpassing av boliger i området vil det være naturlig å vurdere tilpasninger i skolekretsene slik at skoleelever i området slipper å krysse både jernbane og den trafikkerte fylkesveien. Området bør dermed få skolevei til skole på Storhaug heller enn Våland som området sokner til i dag.

3 Figur 92 Situasjonsplan Paradis. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser.

4 Figur 93 Paradis med foreslåtte plangrep. Illustrasjonen kan avvike fra rammene gitt i kart og bestemmelser. Planløsning kart og bestemmelser For å legge til rette for utbygging av en gang og sykkelbasert kvartalsstruktur i Paradis som dersom det er nødvendig kan bygges ut etappevis, viser planforslaget en inndeling av Paradisområdet i flere delområder vist som bestemmelsesområder. Blant annet er området som omfatter Jernbanens servicefunksjoner som driftsbanegård skilt ut som eget område med rekkefølgekrav som begrenser utbygging før relokalisering er avklart. Bestemmelsene til området fastlegger at det gjennom områderegulering skal fastlegges en kvartalsstruktur med varierte byggehøyder 5 7 etasjer. Kravet til områderegulering fremgår av bestemmelser for plankrav ( 1.1). Det kombinerte formålet i kommuneplanen videreføres for området, men i nordre del av området omdisponeres nåværende jernbaneformål i kommuneplanen til kombinert formål (i hovedsak E17a). Bestemmelsene åpner for alle formål, men legger i tillegg opp til krav om balansert funksjonsblanding bolig og næring, minimum 40 % av begge. Grønnstrukturen langs Hillevågsvatnet utvides noe og vises som fremtidig grønnstruktur. Kommuneplanens grønnstrukturforbindelse mellom Lagårdsveien og Paradis flyttes noe sørover og utvides i bredde.

5 Figur 94: Utsnitt plankart Området er smalt og bør med sin sentrale beliggenhet i all hovedsak benyttes til utbygging og gangbaserte uterom. Planen viser derfor med samferdselslinjer tre adkomster ved Statens Hus, sør for Skattens hus og ved Paradis stasjon. Linjene indikerer at adkomstene skal krysse over jernbanen og at parkering integreres i bygg. Hensikten med denne løsningen er å minimere behovet for et internt veinett for bil slik at så mye som mulig av området benyttes til utbygging og byrom med høy kvalitet. Det gjør også en etappevis utbygging av området enklere. Områdereguleringen må avklare mer konkret hvordan adkomstene skal løses. Avklaring på dette plannivået vil omhandle valg av adkomstpunkter. Selv om tilgjengeligheten til Lagårdsveien vil være vesentlig, vil også forbindelsene mot nord til sentrum og mot sør til jernbanestoppet Paradis være vesentlig. Planforslaget inneholder ikke en konkret løsning for dette, men viser gjennomgående samferdselslinjer for hovedsykkelnett og hovedgangnett nord sør gjennom E17. Linjen er prinsipielt opptegnet og skal ikke betraktes som konkret stedfestet. Områdereguleringen skal fastlegge konkrete løsninger og kommunedelplanen avklarer valg av en slik forbindelsesakse som hovedgrep i området.