1. B Y L A N D S K A P E T. Mellom Jæren og Ryfylket

Transkript

1 1. B Y L A N D S K A P E T Mellom Jæren og Ryfylket Stavanger sentrum - mellom Jæren og Ryfylket. Det er med rette sagt at regionen er landskapsmessig et Norge i miniatyr. I øst består landskapet av et kupert dal- og fjellandskap mens det ut mot kysten i vest blir helt flatt. Kysten i den sørlige delen av regionen består for det meste av strender med sanddyner, rullestein og innimellom litt svaberg. Inne i fjordene litt lenger nord er det stor terrengvariasjon med et betydelig antall øyer og holmer. Rogalandsklimaet er preget av den nære beliggenheten til Nordsjøen og Golfstrømmen. Dette gir milde og korte vintrer med lite snø i lavlandet. Utsnitt av Lars Hertervigs maleri "Stavanger sett fra Våland", malt 1865 (Bergen Billedgalleri). 17

2 Bylandskapet NORD JÆREN Stavanger hører til Låg-Jæren, et flatt landområde av myr, sand, aur og stein, med havet i vest. Låg-Jæren strekker seg fra Ogna-elven i sør til Tungenes i nord, den nordligste delen med Stavanger kalles Nord-Jæren. Stavangerlandskapet er et kystlandskap med det meste av arealet mellom 0-50 moh. Karakteristisk for landskapet er at det er mangfoldig og variert med knauser og hauger fordelt på alle bydelene. Byen har god kontakt til sjø og vann: hele 5 vann innenfor bygrensen og 3 fjorder i ytre grenselinje. Byen har også 9 bebygde øyer. Sjø og vann danner karakteristiske landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv, og med stor rekreasjonsverdi. Vind er vanlig i Stavanger, og den mest fremtredende vindretningen gjennom året kommer fra sørøst. Sommerstid dominerer nord, nordvest eller vind rett fra sør. Byen er åpen og omgitt av mye hav og himmel. Lavtrykk med lavt skydekke og regn som går over til yr og deretter oppklaring forekommer ofte. Den stadige variasjonen i lyse og mørke stemninger setter sitt preg på landskapet. Kilde: «Kulturlandskapet i Stavanger» - Dagens landskap, bilag til Grønn plan, Stavanger Været, lyset og menneskene Når vi i Stavanger skal beskrive det særegne Rogalandske himmellyset - bruker vi ofte å vise til Lars Hertervigs malerier. Hvem har f.eks. ikke hørt om de "Hertervigske skyer"? Den fattige kvekermaleren, med den indre lysvisjonen, levde nesten hele sitt liv i Ryfylke og Stavanger. Det som kom til å bety mest for Hertervig som maler var de ustabile elementer ved landskapet; været og lyset. Hertervig ble derfor kalt "lysets maler". Hans kunstverk var hele hans liv preget av en dyp romantisk erkjennelse: - at naturens liv og vårt følelsesliv forholder seg til hverandre. Solen og lyset seirer over mørket og materien. Havet speiler himmelens stillhet og uendelighet og blir "himmelen på jord". Hertervig var spesielt opptatt av denne enhet mellom skyer og fjell, fjord og himmel, og derved vannets og det store rommets virkning på vårt sinn. Han hentet inspirasjon til mange bilder fra sjøen og havnen: båter som kjemper i bølger på opprørt hav. Stille drøm og ettertanke.

3 Bylandskapet Motsatt side: Marine, Lars Hertervig, Lysets kunstner, Venstre: Skute på opprørt hav, Lars Hertervig, Lysets kunstner, Under: Stavanger (siddiser) på Torget i sentrum. Stavanger i Billedkunsten, Dreyer Bok Stavanger

4 Bylandskapet "Det opprinnelige landskap" 20

5 Bylandskapet Dagens landskap Landskapet og naturgrunnlaget har vært svært viktig for byens lokalisering og utvikling, og er uløselig knyttet til byens identitet. Byen er bygd opp på begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av Boknafjorden og Byfjorden skjærer Vågen seg inn i søkket fra nordvest, mens Hillevågsvatnet trenger seg inn fra Gandsfjorden gjennom Strømmen i sørøst. Breiavatnet "lenker" disse fjordtungene sammen. (Kilde: Stavanger Museum Årbok 1971, Breiavatnet og Stavangers eldste historie, v/anders Bærheim.) Motsatt side: Perspektiv av en rekonstruksjon av «det opprinnelige landskap» (ca e.kr.) v/landskapsarkitekt Sveinung Skjold. Denne side: Dagens landskap. Norsk Fly- og Flyfoto A/S. 21

6 2. S T E D S K V A L I T E T E R Stedskvalitetene vi presenterer omfatter forholdet mellom bebyggelsen og landskapet. De omfatter karakteristiske og strukturerende romlige sammenhenger i byen eller mellom byen og dens omgivelser: f.eks. byprofiler/snitt, byfronter, overordnede gate- og vegløp, dominerende bygninger, monumenter, plasser og parker. Stedskvalitetene er ressurser i Stavanger sentrum som bør vernes om og evt. forsterkes, idet de er vesentlige for byens identitet og image. Denne kvalitative, visuelle delen av analysen er pga. tilgjengelig tid og ressurser ikke blitt så utdypet som vi kunne ønske. Vi har likevel forsøkt å trekke frem de viktigste stedskvaliteter når det gjelder Stavanger sentrum. "Byens hjerte". Domkirken med kirkebakke og Domkirkeplass, Bispekapellet og Kongsgård skole, samt Kongsgata, Byparken og Breiavatnet. Naturelementene som ga byen navn. - Valbergjet: "stafr" (staven). - Vågen: "angr" (fjorden). Sjøhusrekken, fra Strandkaien til Banevigå er byens fasade mot sjøen. Selv om mange sjøhus er blitt revet og brent, er sjøhusrekken, med innfylt bebyggelse fra forskjellige epoker, ennå et markant trekk i bybildet. Sjøhusrekken er "byens ansikt 22 mot sjøen". Vann inn i byen. Kontakt med sjø og båter av alle kategorier langs havnelinjene, utsikt til byfjorden og skipsleden. Hoved-landskapsrommene. - Breiavatnet - Vågen - Østre havn Bolig-platåbebyggelsen. Kvartalbebyggelsen på platåene: Storhaug, Eiganes og Våland, som omkranser sentrum, er et svært karakteristisk trekk ved sentrumsområdet.

7 "Kammer Stavanger". Småskala i eiendoms- og bebyggelsesstruktur som gir mulighet til intimitet og nærhet. Middelalderens gatenett. De trange gatene, der bl.a. Skagenløpet og Kirkegata kan spores tilbake til Middelalderen. Stavanger Torg. Samlingssted og markedsplass fra byens tidligste historie og fram til i dag. Også møteplass mellom byen og regionen. "City". Sentrumshalvøya, bestående av et tett nett av butikker, kontorer og utesteder. Kulturhuset på Sølvbergjet m/arneageren ("byens hjerne"). De sentralt plasserte kollektive terminaler. Terminalene er med på å vitalisere hele sentrumssonen. Tre tyngdepunkter i utkanten. Bjergsted, Badedammen og "Akropolis" (Stavanger sykehus, Rogaland Teater, Turnhallen og Stavanger Muséum). Natur- og grøntområder. Rester av opprinnelig landskap, grøntområder, tregrupper, terrengterrasser og gamle steingjerder. 23

8 "Byens hjerte" Domkirken med kirkebakken og Domkirkeplassen, Bispekapellet og Kongsgård skole, samt Kongsgata, Byparken og Breiavatnet. Det eldste prospektet av Stavanger fra

9 "Byens hjerte" med Domkirken, Kongsgård, den frodige Byparken og Breiavatnet, slik det framstår i dag. Norsk Fly- og Flyfoto A/S. Snitt gjennom Breiavatnet som illustrerer "skålen" i dette viktige landskapsrommet. Her vises "den nye byen" med kraftig utnyttelse i vestskråningen. 25

10 "Stafr" + "angr" Naturelementene som ga byen sitt navn: - Valbergjet: «stafr» (staven) - Vågen: «angr» (fjorden) Over: Kiellandsverven med bekhuset i forgrunnen. "Bilder fra en svunnen tid", Dreyer bok Stavanger, 1973 Til Venstre: Partiet rundt Vågen med gater og terrassehager. Tegnet av T. B. Kielland. Motstående side: "Queen Elisabeth II" på besøk i Vågen. 26

11 27

12 Sjøhusrekken Sjøhusrekken, fra Strandkaien til Banevigå er byens fasade mot sjøen. Selv om mange sjøhus er blitt revet og brent er sjøhusrekken, med innfylt bebyggelse fra forskjellige epoker, ennå et markant trekk i bybildet. Sjøhusrekken er "byens ansikt mot sjøen". 28

13 Sjøhusfronten fra ca Rekonstruksjon på grunnlag av Torstrups kart og eldre fotografier. Helge Schjelderup og Unnleiv Bergsgard, Byantikvaren i Stavanger, 29

14 Vann i byen Kontakt med sjø og båter av alle kategorier langs havnelinjene, utsikt til byfjorden og skipsleden. 30

15 Hoved - landskapsrommene - Breiavatnet - Vågen - Østre Havn Foto: Norsk Fly og Flyfoto A/S. 31

16 Bolig-platåbebyggelsen Kvartalbebyggelsen på platåene: Storhaug, Eiganes og Våland, som omkranser sentrum, er et svært karakteristisk trekk ved sentrumsområdet. Oversiktsbilde av bolig- platåbebyggelsen på (Storhaug, Våland, Eiganes.) Norsk Fly- og Flyfoto A/S. 32 Fra Vaisenhusgata og opp Privatgata, med et "kassehus", karakteristisk for den åpnere kvartalstrukturen, i fonden.

17 "Kammer Stavanger" Småskala i eiendoms- og bebyggelsesstruktur som gir mulighet til intimitet og nærhet. Fra bebyggelsen på Sentrumshalvøya. 33

18 Middelalderens gatenett Worsesmauet med "Silde-Gundersen". En av kvalitetene ved middelaldergatene er den menneskelige skala og det harmoniske forholdet mellom gatebredder og fasadehøyder, samt det ly for vind og vær som dannes. De trange gatene, der bl.a. Skagenløpet og Kirkegata kan spores tilbake til Middelalderen. 34

19 Torget Stavanger Torg, samlingssted og markedsplass fra byens tidligste historie og fram til idag. Også møtested mellom byen og regionen. Høyre: Maleriet Fra Torget, Per Gjemre, Stavanger i billedkunsten, Dreyer bok, Venstre: Stavanger Torg i dag. 35

20 "City" Sentrumshalvøya, bestående av et tett nett av butikker, kontorer og utesteder. Sentrumshalvøya. Fra " Stavanger vår egen by", Karsten Skadberg, Stavanger kommune, byjubileet Snitt gjennom Sentrumshalvøya. 36

21 Kulturhuset Sølvberget Stavanger kulturhus m/arneageren, "byens hjerne". Kulturhuset inneholder 8 kinoer, byens hovedbibliotek, kulturtorg, Galleri Sølvberget m.m. Kulturhuset fungerer også med sine vestibyler, lesestue etc. som "varmestue" i sentrum Fra "Lund og Slaatto", Ulf Grønvold, Universitetsforlaget

22 De sentralt plasserte kollektive terminaler Terminalene er med på vitalisere hele sentrumssonen. Over: Fiskepiren med Taufergen og de andre fergene til Ryfylket. I midten: Byterminalen og jernbanestasjonen. Under: Utenlandsterminalen i Sandvigå. 38

23 Tre tyngdepunkter i utkanten 1 1. Bjergsted Musikkinstitusjoner i vakre parkomgivelser med nær kontakt til Byfjorden. 2. Badedammen Gammelt industriområde som er i transformasjon til nærings- og boligområde under bybroens markante profil og med nær kontakt til skipsleden "Akropolis" Vakre monumentalbygg i parkområde som nå huser fylkesadministrasjonen og viktige kulturinstitusjoner. 3 39

24 Natur- og grøntområder Rester av opprinnelig landskap, grøntområder, tregrupper, terrengterrasser og gamle steingjerder. Over: "Hager og trær på privat grunn er en viktig del av byens grønne ansikt", Tegning fra "Kulturlandskapet i Stavanger, Dagens landskap", bilag til Grønn plan, Fra Bjergstedparken.