NYTT REGJERINGSKVARTAL

Transkript

1 NYTT REGJERINGSKVARTAL BYLIV, BYROM OG YTRE PERIMETERSIKRING DELUTREDNING STATLIG REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 24. juni

2 RAPPORT STATLIG REGULERINGSPLAN FOR NYTT REGJERINGSKVARTAL DELUTREDNING Byliv, byrom og STØY ytre perimetersikring 24.JUNI

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Formål og Bakgrunn 1.1 Formål 1.2 Regjeringens beslutning med føringer for byliv, byrom og sikkerhet 1.3 Byformforslaget og planforslaget 1.4 Premisser for byliv 1.5 Tiltak og strategier for byliv 1.6 Rapportens struktur og innhold 2 Sikkerhet og byliv 2.1 Overordnede føringer 2.2 Sikkerhet og avstand gir bilfrie gater 2.3 Type sikkerhetstiltak 2.4 Anbefalt plassering av sperretrinn og virkninger for trafikk i planområdet 3 Byliv, byrom og attraksjonsverdier 3.1 Arealbruk og byliv 3.2 Ambisjoner og handlingsrom for byliv 4 Fem bylivsprinsipper og nytt regjeringskvartal 4.1 Sikkert, åpent og tilgjengelig 4.2 Attraksjonsverdier og programmering 4.3 Gater, torg og plasser som sammenhengende byrom 4.4 Park, bynatur og biodiversitet, grønt og blått 4.5 Komfortkriterier for utendørsområder 5 Anbefalinger for en helhetlig plan for byliv, byrom og sikkerhet 6 Kilder Vedlegg 1: Bakgrunnsanalyse byliv 3

4 1 FORMÅL OG BAKGRUNN 1.1 FORMÅL Denne utredningen drøfter, utdyper og konkretiserer Regjeringens føringer for planleggingen av nytt regjeringskvartal gitt i beslutningen av , samt tilbakemeldinger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i den utrednings- og planleggingsprosessen som har løpt etter Regjeringens beslutning. Arbeidet med problemstillingene som denne utredningen drøfter og besvarer har vært sentralt i utviklingen av planforslaget. Utredningen er utarbeidet for å gi et tverrfaglig beslutningsgrunnlag for: Omfang av sikkerhetssonen i de omkringliggende gatene Avgrense planområdet for reguleringen Valg av innhold og karakterisering av gater, byrom og parker slik at regjeringskvartalet skal fremstå som åpent og inviterende og være integrert i byen forøvrig. Et suksesskriterie for et nytt regjeringskvartal er at området blir koblet sammen med byen og støtter opp om eksisterende byromsstrukturer og byliv, samt tilfører byen noe nytt, utover gode kontorlokaler for regjeringsfunksjonene. 1.2 REGJERINGENS BESLUTNING MED FØRINGER FOR BYLIV, BYROM OG SIKKERHET Regjeringen har besluttet at regjeringskvartalet skal bygges opp igjen etter terrorangrepet 22. juli 2011, og at det skal utarbeides en statlig reguleringsplan som grunnlag for utviklingen. Regjeringen har besluttet hvilket konsept og hvilke overordnede føringer som skal legges til grunn. Målet er å legge til rette for utvikling av et arealeffektivt område med fleksible og sikre kontorer for departementene, samtidig som det skal kunne utvikles et åpent byområde for byens befolkning. I regjeringens beslutning ble det blant annet gitt følgende føringer for planleggingen: Regjeringskvartalet skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Regjeringskvartalet skal være tuftet på kvalitet, varighet og nøkternhet. Sikkerhet er grunnlag for hele planleggingen av nytt regjeringskvartal. Det fremtidige regjeringskvartalet planlegges med et generelt grunnsikkerhetsnivå. Sikkerhetstiltakene skal integreres i planleggingen. Bygninger og anlegg skal utformes slik at utformingen fremstår som åpent og inviterende for publikum og besøkende. 4

5 1.3 BYFORMFORSLAGET OG PLANFORSLAGET I planleggingsprosessen etter er det gjennomført et parallelloppdrag med evaluering, utdypning av sikkerhetskonsepter, konkretisering av miljøambisjoner, avklaringer av en rekke sentrale spørsmål vedrørende organisering av bygninger, trafikk, logistikk, mv. På denne bakgrunn presenterte Statsbygg et byformforslag i oktober KMD ga tilbakemelding med føringer for det videre arbeidet. På denne bakgrunn er byformforslaget fra oktober 2015 bearbeidet, videreutviklet og presisert. Blant annet basert på byformforslaget og konsekvensutredninger er det utarbeidet forslag til reguleringsplan med bestemmelser. Planområdet er avgrenset med utgangspunkt i Regjeringens beslutning, men med nødvendige endringer i planområdets avgrensning slik at det er mulig å etablere ytre sikkerhetstiltak i tilliggende gater. Regjeringskvartalets plassering i byen er vist i figur 1-1 og en illustrasjonplan av byformforslaget slik det per i dag foreligger er vist i figur 1-2. Noen hovedtrekk i byformforslaget er oppsummert nedenfor. Det vises til planbeskrivelsen, plankart og bestemmelser for nærmere detaljer om de reguleringsmessige forhold. Gatestruktur, trafikk og sikkerhet: Området foreslås utviklet med utgangspunkt i eksisterende gatestruktur Ring 1 føres gjennom området i dagens trasé, men veien senkes. Rampene til og fra Akersgata tas bort. Sikkerhetskrav fører til at det ikke tillates alminnelig biltrafikk inn i området og planen angir soner for etablering av en ring av ytre sikkerhetstiltak (perimetersikring) i gatene rundt byggeområdene. Det etableres også ulike integrerte sikkerhetstiltak innenfor den ytre ringen, et indre perimeter. Akersgata tilrettelegges for kollektivtrafikk. Sykkel- og gangtraséer innpasses både i eksisterende gater og i nye gater og byrom. Bebyggelse og bruk: G-blokken, H-blokken og Møllergata 19 bevares, rehabiliteres og benyttes helt eller delvis til regjeringsformål. Hovedtyngden av ny bebyggelse til regjeringsformål etableres mellom Grubbegata og Møllergata, feltene B, C, D og E. Det foreslås også et nybygg til regjeringsformål nord for H-blokken, på felt A. Verneverdig bebyggelse mot Møllergata bevares og rehabiliteres, men benyttes ikke til regjeringsformål. I bebyggelsen i Møllergata og til dels i Akersgata kan det innpasses forretning og eventuelt annen publikumsrettet virksomhet, spesielt i 1. etasjene. Byrom, torg, landskap og blå-grønne kvaliteter: Lindealléen på plassen mellom H-blokken og Akersgata bevares. Mot Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken foreslås en park (Regjeringsparken). Den løper fra Akersgata i vest til Grubbegata i øst, og føres så videre østover som byrom/torg på nytt lokk over Ring 1 mellom Grubbegata-Møllergata-Mariboes gate. Innenfor planområdet oppgraderes gategulv og gatesnitt; i Akersgata, Grubbegata, Møllergata og i øst-vestforbindelser mellom Munchs gate og Torggata 5

6 Akersgata SLOTTET Møllergata Torggata Grensen RKV Karl Johans gate Youngstorget Ring 1 Stortorvet STORTINGET OSLO S Bankplassen AKERSHUS FESTNING Figur 1-1 : Oversiktskart som viser RKV i Oslo kontekst

7 utkast Figur 1-2 : Illustrasjonsplan 7

8 Figur 1-3: Oversiktskart Oslo by med markering av nytt planområde R5 A E Akersgata G-blokken H-blokken Grubbegata C D M 19 Møllergata B Figur 1-4: Byformforslag 8 8

9 1.4 PREMISSER FOR BYLIV Det er viktig at opphold i Oslo sentrum oppleves som positivt og trygt, og at byens innbyggere og andre ønsker å legge turen til sentrum. I diskusjonene som har pågått knyttet til gjenoppbyggingen av nytt regjeringskvartal, har bekymringen for konsekvensene for bylivet vært sentrale. Valget av et samlokalisert og konsentrert regjeringskvartal mellom Akersgata og Møllergata, kan ved riktig plangrep bidra til å bygge opp om og forsterke bylivet i Oslo sentrum. I utviklingen av plangrepet er det nødvendig med en omforent forståelse av hva byliv er og hvilke faktorer som påvirker bylivet. Plassering og utforming av sikkerhetstiltak er helt sentralt for om regjeringskvartalet vil fremstå som åpent og inviterende. En rekke faktorer påvirker plassering og utforming og det blir en avveining mellom krav til funksjonalitet som sikkerhetstiltak og integrering av tiltakene i utforming av gater, plasser og parker. En levende by kan ikke skapes alene ved å tilrettelegge for gående og syklende. Byrommene må også være tilrettelagt for å besøkes av mange mennesker med ulike behov og formål. Liv i byen er ikke bare et spørsmål om kvantitet, men også kvalitet. Mange mennesker og et stort antall byrom er ikke ensbetydende med et godt byliv. Opplevelsen av at byrommene er inviterende og meningsfylte er like viktig. Byliv er en selvforsterkende og svært dynamisk prosess der mennesker inspireres og tiltrekkes av aktivitet og at det er andre mennesker tilstede. Et effektivt virkemiddel for å skape byliv er å samle mennesker og aktiviteter. Er det for store og for mange rom spres menneskene og det kan gi en følelse av livløse byrom. Plassering av butikker, restauranter og andre funksjoner der folk uansett vil gå forbi kan føre til at de stopper opp, samles og gir liv til byrommene. Dette gjør også at gåavstander oppleves kortere og man kombinerer nytte med opplevelse. Ønsker man liv i byen bør man vektlegge kompakte, beskjedne dimensjoner på byrommene og ha et klart byromshierarki med direkte og logiske ruter. Det må tas stilling til hvilke rom og hvilke passasjer som er de viktige, og fokusere på å skape byliv i disse. Tre hovedfaktorer blir trukket fram som helt sentrale for et attraktivt bylandskap: beskyttelse komfort opplevelsesverdier (attraksjonsverdier/herlighetsverdier) (Byer for mennesker, Jan Gehl, 2010). Hovedpunktene i Gehls analyse må differensieres og konkretiseres for å finne fram til hvilke tiltak som må til for å gjøre at folk kommer til, går gjennom eller oppholder seg i et byområde. Dette er drøftet i rapporten. 9

10 1.5 TILTAK OG STRATEGIER FOR BYLIV Regjeringskvartalet må forholde seg til byen for øvrig (byveven) og må derfor vektlegge og hensynta Oslo kommunes overordnede mål og strategier for mer aktivitet og økt byliv i sentrum. Oslo kommune har lagt fram en rekke strategier det skal arbeides videre med for å oppnå økt byliv i sentrum (Bylivsundersøkelse, 2014). Av tema som har relevans for regjeringskvartalet kan nevnes: Skap et nettverk av grønne byrom i sentrum. Tydeliggjør og utvid byromsnettverket Styrk de særegne kvalitetene i byens rom Forsterk kvaliteten av de urbane ryggradene Gjør sentrum mer inviterende ved å oppgradere byinventaret Skap mer allsidige byrom på kveldstid Mer inviterende forhold for fotgjengere i hele byen Et bedre utbygget sykkelnettverk Flere stillesoner uten gjennomgangstrafikk i byens hjerte Inviter til mer og lengre opphold i sentrum Flere mennesker i sentrum Gjør sentrumsbesøket til en opplevelse Styrk vinterhalvåret og forleng sommeren 1.6 RAPPORTENS STRUKTUR OG INNHOLD Med det ovennevnte som bakteppe har vi søkt å utarbeide noen prinsipper for utforming og hierarki for byrom/torg, gater og park i regjeringskvartalet. Det understrekes at de sikkerhetskrav og føringer som foreligger for å kunne gjenoppbygge et trygt og funksjonelt nytt regjeringskvartal er en helt sentral premiss. I rapporten har vi derfor først gjennomgått disse føringene og gitt et begrunnelse og et forslag til hvordan sikkerhetstiltak kan plasseres og utformes, i kapittel 2. Prinsipper for byliv er videre gjennomgått i kapittel 3. Disse er i kapittel 4 lagt til grunn for en analyse av regjeringskvartalet og anvendt i arbeidet med utvikling av prinsipper, illustrasjoner og anbefalinger for utformingen av gater, byrom og parker. Det er også vist en rekke gode eksempler fra andre steder og byer (se også vedlegg). En oppsummering av anbefalingene fremkommer i en helhetlige illustrasjonsplan / landskapsplan i kapittel 5. 10

11 2 SIKKERHET OG BYLIV 2.1 OVERORDNEDE FØRINGER Beslutning om hvilket sikkerhetsnivå som skal legges til grunn ved gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet etter 22.juli er ikke drøfting i denne utredningen. Staten og Oslo kommune har samarbeidet om å utvikle en felles forståelse av terrorsikringstiltak i Oslo sentrum. Dette er nedfelt planen Oslo sentrum - gatebruk og grunnsikring (Kommunal- og moderniseringsdepartentet og Oslo kommune, 2014). I forbindelse med denne rapporten har Politidirektoratet (POD) i samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Oslo politidistrikt levert en underlagsrapport, Terrorsikringen veiledning i sikrings- og beredskapstiltak mot tilsiktede uønskede handlinger (POD, PST, NSM 2015), som gir overordnede sikkerhetsmessige vurderinger knyttet til gjenoppbygning av Regjeringskvartalet. Rapporten konkluderer med at det er flere praktiske fordeler med samlokalisering av departementene knyttet til sikkerhetsarbeidet, og totalt sett vurderes det at en samlet løsning er å anbefale. Dette vil gi muligheter for robuste og ensartede sikringstiltak forutsatt at grunnsikringen, som for eksempel trafikkregulering for å skape avstand, er innfridd. En samling av departementene vil gi god synergieffekt. I tillegg kan gode, fleksible og robuste sikringstiltak innføres ved bruk av arkitektoniske løsninger tilpasset et åpent og moderne samfunn. Hovedføringen er at det er nødvendig å etablere tilstrekkelig avstand fra gater for allmenn biltrafikk til bebyggelse for regjeringskontorer for å redusere mulighet for å gjøre skade med kjøretøybomber. Bygningsmessige tiltak alene vil ikke gi tilstrekkelig beskyttelse for det framtidige regjeringskvartalet. Det konkluderes med at en ring av bilfrie gater omkring regjeringskvartalet gir tilstrekkelig avstand til bygningene og gjør at man unngår komplekse og dyre bygningsmessige tiltak. Det gir større fleksibilitet i utformingen av bebyggelsen og åpner for mulighet til å etablere et kompakt og samlokalisert regjeringskvartal. Det tillates ikke funksjonsblanding hvor det etableres allment tilgjengelige funksjoner i samme bygg som regjeringskontorene. 11

12 2.2 SIKKERHET OG AVSTAND GIR BILFRIE GATER På bakgrunn av hovedføringer om sikkerhetsnivå og tiltak er det lagt til grunn en ytre sikringssone som gir avstander i størrelsesorden meter fra gater for ordinær biltrafikk til bebyggelse som inneholder regjeringsfunksjoner. Prinsippet for valg av plassering er vist i figur 2-1 og 2-2 angitt henholdsvis med 75 meters avstand fra bygg og 75 meters avstand fra foreslåtte plassering av sperretrinn. Plassering av tiltakene slik de er angitt i denne utredningen har dannet grunnlaget for planforslaget og områder avsatt til formål sikkerhetstiltak. Nøyaktig plassering vil avgjøres i detaljprosjekteringen. I tillegg til den ytre perimetersikringen er det nødvendig å etablere ekstra sikringstiltak, en indre perimetersikring, nært bebyggelsen i regjeringskvartalet. Figur 2-3 viser hvordan området vil være avgrenset med en ytre perimeter bestående av bygninger og sikkerhetstiltak, og hvilke felt/områder innenfor denne ytre ringen hvor det vil etableres ulike indre sikkerhetstiltak. Planforslaget slik det foreligger medfører behov for tiltak på Ring 1. Nedenfor gis en kort prinsippbeskrivelse av tre hovedtyper sikringstiltak som planlegges etablert i øvrige gater og byrom. R5 A E 75 m. Akersgata G-blokk H-blokk Grubbegata C D M 19 Møllergata Youngstorget B Figur 2-1 : Perimetersikring - 75 meter avstand fra Regjeringsbygg 12

13 R5 A E Akersgata G-blokk H-blokk Grubbegata C D M 19 Møllergata Youngstorget B Figur 2-2 : Perimetersikring - 75 meter avstand fra foreslått plassering av sperretrinn 13

14 R5 A E Akersgata G-blokk H-blokk Grubbegata C D M 19 Møllergata Youngstorget B Planområde Ytre perimeter Indre perimeter - sone for indre sikringtiltak Bygg med regjeringsfunksjoner Figur 2-3: Diagram som viser prinsipp for ytre perimeter og indre perimeter

15 2.3 TYPE SIKKERHETSTILTAK De ulike sperretrinn og sikkerhetstiltak for å hindre kjøretøy i å komme tett opp til bygninger med regjeringsfunksjoner, har noe ulike krav til funksjon. Det gir føringer for utforming og plassbehov, og vi har derfor foretatt en grovinndeling i tre typer tiltak som i det videre omtales som type A, B og C. Det stilles større krav til ytelser for de ytre sikkerhetstiltakene enn til de indre sikkerhetstiltakene. Det kan i tillegg til selve sperretrinnet være aktuelt med fartshindrende tiltak i gateløp som leder inn mot sperrene. Det er særdeles viktig at alle inn- og utpasseringspunkter utformes på en måte som reduserer potensielle ulykker. Det er foreløpig ikke vurdert hvilken kapasitet de ulike tiltakstypene må ha for å håndtere trafikk inn/ut av området. Det blir et ledd i det videre arbeidet med å kartlegge omfanget av varetransport til regjeringsfunksjonene og til de andre aktørene innenfor sperretrinnene. Type A og B er beskrevet og vist i samme illustrasjon nedenfor. TYPE A- OG B-TILTAK ER SPERRETRINN MED SLUSEFUNKSJON. Slusefunksjon betyr at det er to separate rekker med sperretiltak som kan åpnes/lukkes for å kontrollere og slippe et begrenset antall kjøretøy gjennom. De to rekkene kan for eksempel være heve /senkbare pullerter på tvers av gate med plass til et eller flere kjøretøy mellom pullertrekkene. Illustrasjoner og eksempler på gatesnitt er vist i figurene 2-4 til 2-7. Det vil være behov for kameraovervåkning og trolig behov for bemanning ved type A-tiltakene. Både type A og B skal kunne benyttes av nødetater og regjeringens biltjeneste. Det har derfor vært nødvendig å legge til rette for et tilstrekkelig antall av disse tiltakene. Type A Ved type A-tiltakene vil begge pullertrekkene til vanlig stå i sperrestilling. Ved en passeringssituasjon vil alltid en av rekkene stå i sperrestilling for å unngå forsøk på inntrenging samtidig med passering av kontrollert kjøretøy. Type A-tiltakene benyttes for alle innpasseringspunkter med høy passeringsfrekvens, for eksempel busspassering og innpassering av daglig varetransport og VIP-kjøring. Type A-tiltakene bør ha en høyde på minimum 90 cm, en avstand mellom pullerter på maks 120 cm. Videre dimensjonering av sperrene skal gjøres i sammenheng med vurdering av gateløpet utenfor tiltaket og eventuelt hastighetsreduserende tiltak i disse. Type B Ved type B-tiltakene vil til vanlig den indre pullertrekken være senket. Ved behov trer slusefunksjon i kraft og begge pullertrekkene aktiviseres. Type B benyttes for innpasseringspunkter med lav passeringsfrekvens. Type B-tiltakene har de samme fysiske krav som type A. 15

16 Trefoldighetskirken 4,3m 4,2m Kirkebakken Fortau 1,25m Sykkel felt 3,5m 3,5m Kjørefelt Kjørefelt 1,25m Sykkel felt 5,4m Fortau Figur 2-4 og 2-5: Illustrasjon og gatesnitt ved sperretrinn type A og B. Her vist ved type A plassert nord i Akersgaten. Dimensjonert for busspassering og med holdeplass på begge sider. Sett fra nord mot sør. Illustrasjon SLA. 16

17 Fortaus- / oppholdssone 6m Trase for sykkel og varelevering Fortaus- / oppholdssone Figur 2-6 og 2-7: Illustrasjon og gatesnitt av sperretrinntype A og B. Her vist som type A plassert nord i Møllergaten, sett fra nord mot sør. Illustrasjon SLA. 17

18 Integrerte sperretiltak Integrerte sperretiltak Fleksible pullerter Integrerte sperretiltak Figur 2-8: Illustrasjon av type C sikkerhetstiltak. Variasjoner av integrerte faste sperretrinn som bymøbler og terrengformasjoner, samt vanlige pullerter som kan åpnes ved behov. TYPE C-TILTAK ER UTEN SLUSEFUNKSJON, PRIMÆRT FASTMONTERTE Hovedregelen for disse tiltakene er at det er fastmonterte installasjoner. Imidlertid må noen av tiltakene kunne åpnes for i slippe inn kortesjer med VIP-kjøretøy og ikke minst for utrykningskjøretøy slik at disse kan komme helt inn til bygningene med regjeringsfunksjoner. Tiltakene kan være terrengbearbeiding, gatemøblering, vannspeil, trær og lignende som inngår som design- og brukselementer i gate- og plassmiljøer. I figur 2-9 er prinsippskisser av slike tiltak vist. Disse tiltakene vil derfor fylle en rekke andre funksjoner utover å ivareta sikring. Slike tiltak vil etableres blant annet i regjeringsparken, i Grubbegata, Eva Kolstads gate og Hospitalsgata. Tiltak av type C vil også kunne anvendes som del av den ytre perimetersikringen, for eksempel på Youngstorgets østre del og på lokket over Ring 1 fra Mariboes gate til Møllergata. Referanseeksempler på integrerte sikkerhetstiltak er vist i figur

19 Møbel Søyler (sikring kamuflert blant andre vertikale elementer) mm Vanlige pullerter (inngangssituasjon) Møbel (multifunksjonelt inventar) KANT Beveget terreng kant med trapp VANNSPEIL Figur 2-9: Eksempler av type C sikkerhetstiltak. Variasjoner av integrerte faste sperretrinn som bymøbler og terrengformasjoner, samt vanlige pullerter som kan åpnes ved behov. 19

20 Bymilen - SEB Bank, SLA Arkitekter Adgangsregulerende og tilgjengelig byrom. Variert terreng og kanter. Bymilen - SEB Bank, SLA Arkitekter Adgangsregulerende og tilgjengelig byrom. Universelt utformet. Themsen London v. National Theatre Kunstelement med bruksverdi og skjermningsverdi Det Skotske parlamentet, Enric Miralles Architects Sikringstiltak integrert i landskapet; parkterreng, vannspeil og elementer til opphold International Criminal Court Haag, SLA arkitekter (landskap) Sikringstiltak integrert i landskapet via terrengbearbeiding International Criminal Court Haag, SLA arkitekter (landskap) Sikringstiltak integrert i landskapet langs gaterom Figur 2-10 : Referanseeksempler på integrerte sikringstiltak i ulike situasjoner 20

21 2.4 ANBEFALT PLASSERING AV SPERRETRINN OG VIRKNINGER FOR TRAFIKK I PLANOMRÅDET Figur 2-11 viser sikkerhetstiltak. Sperretrinnene er nummerert og det er angitt hvilken type tiltak som er foreslått på de ulike stedene. Forslag til plassering (lokalisering) og valg av type tiltak på de ulike stedene er begrunnet i hensynet til: skjerming av og tilgang til opp- og nedkjøring til regjeringskvartalets kjeller, trafikkflyt for varetransport til annen næringsvirksomhet, forslag til busstrasé, tilgjengelighet for utrykningskjøretøy, oversikt og sikkerhet for myke trafikanter, omkringliggende by, utforming av byrom og gatesnitt, plasshensyn i oppmarsjområde utenfor og innenfor tiltaket. Sistnevnte punkt har ført til at sperretrinnene er trukket noen meter inn fra alle veikryss slik at trafikken i omkringliggende gater ikke hindres av kjøretøy som venter på å slippe gjennom slusene. Dette gir også bedre oversikt og trafikksikkerhet i og rundt slusene. Gatene innenfor ytre perimeter er stengt for alt annet enn kontrollert trafikk, se tabell 2-1, figur 2-11 og figur Atkomst for utrykningskjøretøy, nyttekjøring og varelevering til eiendommene innenfor sperringene vil fortsatt være mulig, men disse må gjennom en sikkerhetssluse hver gang de ankommer området. Tabell 2-1: Gater som stenges for offentlig motorisert trafikk. Gate Strekning Kommentar Akersgata Keysers gate Grensen Usikkert om høyfrekvent bussrute 37 kan opprettholdes Grubbegata Hammersborg torg Grensen Møllergata Hammersborg torg Grensen Teatergata Munchs gate Akersgata Hospitalsgata Akersgata Møllergata Utgår som kjøregate Apotekergata Munchs gate Akersgata Høyesteretts plass Akersgata Grubbegata Pløens gate Ved Youngstorget Youngs gate Ved Youngstorget 21

22 For varelevering og ordinær nyttekjøring vil normalt det ikke være mulig å kjøre inn fra andre steder enn Møllergata nord, Teatergata eller Akersgata nord, se figur 2-12 for forslag til kjøremønster. Det er som et grunnlag for vurderingene, gjennomført en kartlegging av vareleveranser til regjeringskvartalet og annen virksomhet innenfor anbefalte ytre perimetersikring, se illustrasjon i vedlegg. Det er forutsatt etablert et eksternt post- og varemottak for leveranser til regjeringskvartalet. Dette er imidlertid ikke avgjørende for plasseringen av sperretiltakene, men kan ha betydning for størrelsen på tiltakene og oppmarsjområdene. Dette vil avklares som del av den videre planleggingen. Slusene i Akersgata anbefales å dimensjoneres for busstrafikk. Hvis bussene skal ha høy frekvens, for eksempel 5-minuttersruter i begge retninger, vil det ikke være rom for kontroll av varebiler i disse slusene. Det er imidlertid usikkert om en slik høyfrekvent bussrute er forenlig med passering av sikkerhetssluser. Primært anbefales det derfor ikke at det tillates høyfrekvent busstrafikk i Akersgata. Ved de foreslåtte plasseringene skapes det rom for et åpent og inviterende regjeringskvartal. Det gir plass til å utforme og tilpasse tiltakene til eksisterende bygg, byog gaterom. Den gode avstanden til regjeringsbyggene gir mulighet for å gi de nærmeste omgivelsene til byggene et mer åpent og vennlig preg ved inngangspartier og fasader. Det foreslås å gjennomføre opprusting av gatesnittet, bygulvet, beplantning og bymøblering ved sperretiltakene og gatene innenfor sperretrinnene. Det er utviklet idéer til hvordan dette kan gjøres som er vist i illustrasjoner i denne utredningen. Det er viktig å understreke at dette kun er prinsipper og idéer, og ikke ferdig utviklede konsepter. Ved en opprusting av bygulv og gatebildet vil sikkerhetstiltakene og sperretrinnene bli en så sammensmeltet del av by- og gaterommene og byveven som mulig. 22

23 R5 Akersgata G-blokk H-blokk A Grubbegata C D E M 19 Møllergata Youngstorget B Type A - Fleksibelt sikringstiltak Type B - Fleksibelt sikringstiltak - innerste ikke i daglig bruk Type C - Integrerte/faste sperretrinn Fartreduserende tiltak Planområde Hovedalternativene for innkjøring til områdene innenfor ytre perimeter Figur 2-11 : Anbefalt plassering av de ulike typene av sikkerhetstiltak, nummeret. 23

24 R5 Akersgata G-blokk H-blokk A Grubbegata C D E M 19 Møllergata 4 10 B Forslag til kjøretrasé og kjøreretning for vareleveranse Kjøretrasé for mindre kjøretøy Trilletrasé for store kjøretøy RIng 1 - åpen trasé Ring 1 - tunnel Gate som er åpen for ordinær trafikk Sperre med sperrenummer Planområde Figur 2-12 : Forslag til kjøretrasé for vareleveranse til eiendommer med annen virksomhet enn regjeringsfunksjoner innenfor ytre perimeter. 24

25 3 BYLIV, BYROM OG ATTRAKSJONSVERDIER 3.1 AREALBRUK OG BYLIV I dag er departementene- og regjeringsfunksjonene spredt på flere lokasjoner i byen. Det er dermed behov for lokale sikkerhetstiltak i en rekke gate- og uterom som til en viss grad virker negativt inn på bylivet og byrommene i disse områdene. Før 22. juli 2011 var uteområdene rundt Høyblokken og Y-blokken, Johan Nygaardsvolds plass og Einar Gerhardsens plass, arealer forbundet med regjeringsfunksjonene og stor fotgjengertrafikk. Grubbegata og Akersgata tjente som inngangssoner for flere departementskontorer. Gategulvet og de mindre plassdannelsene hadde ingen særskilt utforming eller behandling som ga området en spesifikk identitet. Regjeringskvartalet hadde ingen utadrettet virksomhet i byggenes førsteetasjer. I dag benyttes den delen av bebyggelsen som ikke er revet eller ødelagt, til offentlige kontorer og er skjermet med midlertidige sikringstiltak, pullerter og andre fysiske hindre, som stenger blant annet Akersgata, Grubbegata og Høyesteretts plass for offentlig trafikk. Dagens bylivsattraksjoner i området er først og fremst Deichmanske bibliotek direkte nord for planområdet. Biblioteket har en betydelig mengde besøkende, men skal flytte til Bjørvika så snart nytt bygg står klart. Førsteetasjene i bygg med regjeringsfunksjoner disponeres til kontor. I umiddelbar nærhet ligger noen av Oslo sentrums mest intensive gjennomfartsområder; Grensen, Torggata og Pilestredet, med Stortorget, Karl Johans gate og Storgata bare få minutter unna. Figur 3-1 viser hvordan førsteetasjene i disse områdene består av utadrettet virksomhet med vekt på forretning og bevertning. Figuren viser et øyeblikksbilde av situasjonen omtrent slik den var før 22. juli Byen er dynamisk og i et område vil det være kontinuerlig inn/ut-flytting av lokaler og lokalene vil tas i bruk av nye aktiviteter. Nytt regjeringskvartal blir kompakt og sentralt plassert i Oslo sentrum. Det ligger ved viktige bevegelsesakser øst vest og nord sør. God planlegging og utforming gir muligheter til å utvikle området til å bygge opp under et godt byliv. 25

26 R6 Y-blokk R5 S-blokk Akersgata G-blokk H-blokk Grubbegata R4 M17 M19 Møllergata Youngstorget G1 HOTELL BOLIG KIRKE SERVERING KIOSK BUTIKKER KULTUR BUTIKKER RKV Figur 3-1: Bylivsattraksjoner før 22. juli Et øyeblikksbilde av hvilken type utadrettet virksomhet som var i bebyggelsens første etasje i områdene rundt regjeringskvartalet. 26

27 3.2 AMBISJONER OG HANDLINGSROM FOR BYLIV Både stat og kommune har uttrykt ambisjoner om og har forventninger til at regjeringskvartalet skal innpasses i bystrukturen og støtte opp om bylivet. Byformslaget for et gjenoppbygget regjeringskvartal der departementene samlokaliseres og innpasses som et kompakt kontorområde gir mulighet til å behandle byrommene som en større struktur og ta stilling til både identitet, sammenhenger og hierarki som passer inn i den eksisterende bystrukturen. I kapittel 1 omtales hva som menes med byliv og hvilke faktorer som påvirker dette. Tre hovedfaktorer blir trukket fram som helt sentrale for et attraktivt bylandskap: beskyttelse komfort opplevelsesverdier (attraksjonsverdier/herlighetsverdier) Disse kan igjen deles opp i en rekke temaer og konkretiseres i strategier og tiltak, jf. Gehls 12 bylivskriterier og Oslo kommunes strategier. Vi har i vår analyse valgt å samle prinsippene i fem grupper, se figur 3-2. Funnene fra analysen av disse er videreført og konkretisert til et anbefalt forslag til plan for byrom, torg, plasser, gater og park for regjeringskvartalet. En oppsummering av anbefalingene fremkommer i den helhetlige illustrasjonsplanen/landskapsplanen i kapittel 5. 27

28 1. Sikkert, åpent og tilgjengelig Sikkerhetstiltak for å hindre terroranslag Sosial kontroll ved tilstedeværelse av mennesker og aktiviteter Trafikksikkert Bygg som henvender seg til gater og byrom Mulighet for å bevege seg uhindret i og gjennom området Universell utforming Tilrettelagt med logiske gang- og sykkelforbindelser Belysning 2. Attraksjoner og programmering Attraksjoner/Opplevelsesverdier inne i området som fører til at mennesker stopper opp Rom for meningsfylte aktiviteter lære, samtale, lese, tenke, trene, handle, rusle, spise, osv. Programmere, dvs. plassere inn opplevelsesverdier i uterom og bygg strategisk og logisk med tanke på bevegelsesstrømmene av gående og syklende 3. Gater, torg og plasser som sammenhengende byrom Identitet, helhet og sammenheng i utforming og valg av materialer Forståelig og lett lesbart hierarki av gater, plasser, torg og forbindelser Universelt utformet 4. Park, bynatur og biodiversitet grønt og blått Areal med beplantning/vegetasjon Areal med vannspeil og/eller rennende vann Sammenheng mellom disse arealene innen planområdet og i forhold til tilsvarende områder i byen for øvrig 5. Komfortkriterier Vind Sol-skygge Temperatur God Luftkvalitet Fravær av støy Figur 3-2 : 5 Bylivsprinsipper for det nye RKV 28

29 4 FEM BYLIVSPRINSIPPER OG NYTT REGJERINGSKVARTAL 4.1 SIKKERT, ÅPENT OG TILGJENGELIG Følgende er stikkord for dette prinsippet: Sikkerhetstiltak for å hindre terroranslag Sosial kontroll ved tilstedeværelse av mennesker og aktiviteter Trafikksikkert Bygg som henvender seg til gater og byrom Mulighet for å bevege seg uhindret i og gjennom området Universell utforming Tilrettelagt med logiske gang- og sykkelforbindelser, samt kollektivtilgjengelighet Belysning Sikkerhet og sikkerhetstiltak er en premiss for byformforslaget som er utførlig drøftet i kapittel 2. Forslag til plassering og illustrasjoner av idéer til utforming av disse ivaretar spørsmålet om terrorsikring og trafikksikkerhet. Området innenfor har ikke alminnelig biltrafikk og plasseringen tar hensyn til at det ikke skal oppstå nye ulykkespunkter i nærmeste tilgrensende gater. Plasseringen av tiltakene tilrettelegger for å utforme bygg som henvender seg til gater og byrom. Byplanforslaget etablerer en bebyggelsesstruktur som gir et sammenhengende og offentlig tilgjengelig område og det gir mulighet til å etablere et gjenkjennbart og sammenhengende bygulv. I den videre planleggingen og prosjekteringen kan man dermed på en svært god måte ivareta kravene til universell utforming. Forslaget etablerer et finmasket nett av gang- og sykkelforbindelser med et tydelig hierarki som ivaretar både intern bevegelse og gjennomgangstrafikk, sykkeltransport gjennom området som del av byens sykkelnett. Byplanforslaget åpner og forbedrer spesielt gangog sykkelforbindelsene i øst-vestlig retning. Blant annet en hovedsykkeltrasé fra Hambros plass i vest til Youngstorget i øst via Apotekergaten, Høyesteretts plass og Møllergata. 29

30 Sammenhengende og offentlig tilgjengelig bygulv/gaterom innenfor planområdet Gangforbindelser Gangforbindelse i tunnel Senket nivå, ikke del av bygulvet (Ring 1) Figur 4-1: Dagens (før 22. juli2011) gang- og sykkelforbindelser (til venstre) og byformforslagets gang- og sykkelforbindelser til høyre. plassering av traséene gjennom parken er kun illustrativ. Det er ikke avklart om det lar seg gjøre å kjøre buss i Akersgata i framtiden. Det er et mål å løse dette, men vår analyse av kollektivtilgjengelighet tar høyde for at dette ikke vil skje. Regjeringskvartalet ligger med sin plassering i Oslo sentrum sentralt plassert nær alle kollektive reisemidler. Stortinget T-bane, holdeplasser for buss og trikk i Storgata, på Stortorget og i Grensen samt stoppested for fjernbusser ved Arbeidersamfunnets plass ligger i umiddelbar nærhet. Jernbanetorget med Oslo S ligger også i gangavstand. Parkeringshus for privatbil og holdeplasser for taxi finnes også i kort gangavstand. GANGSTRØMMER Ved å sammenholde viktige parametere har vi kvantifisert gangstrømmer inn til og gjennom regjeringskvartalet. Følgende faktorer er lagt til grunn: Antall ansatte i nytt regjeringskvartal plassert i bygningene Antall besøkende i nytt regjeringskvartal rutet inn mot hovedinnganger Reisemiddelfordeling for regjeringskvartalets ansatte og besøkende basert på kontorarbeidsplasser i Oslo sentrum, indre by, samt forslag om ingen bilparkeringsplasser og tilrettelegging for sykkel (se egen trafikkanalyse for detaljer) Sannsynlig foretrukne gangruter i den nye gatestrukturen - byformforslaget I figur 4-2 vises kollektivholdeplasser for ulike transportmidler (tog, T-bane, trikk, buss) og sannsynlig foretrukne gangruter fra disse og inn til regjeringskvartalet. Disse rutene inn til 30

31 regjeringskvartalet er også antatt å gjelde besøkende og ansatte som kommer gående fra byen for øvrig. I figur 4-3 vises fordelingen av antall arbeidsplasser på de ulike byggene samt hvor det er foreslått å plassere innganger. I figurene 4-4, 4-5 og 4-6 vises resultatene av analysen. Dette gir en indikasjon på hvor det vil være logisk å tilrettelegg gangtraséene, dimensjoneringen av dem, programmere inn attraksjoner/opplevelsesverdier som får mennesker til å stoppe opp. Det gir også indikasjoner på hvor det kan oppstå konfliktpunkter mellom gående og syklende som det må tas hensyn til i detaljplanleggingen. TAXI TAXI TAXI TAXI R5 Akersgata G-blokk H-blokk A Grubbegata C D E M 19 Møllergata Youngstorget TAXI T Fremtidig T-bane? T B T TAXI T Bil parkering T-bane Trikk fra Oslo øst Trikk fra Oslo vest Buss fra Oslo øst Buss fra Oslo vest Buss fra regionen Tog fra regionen T T Figur 4-2: Sannsynlig foretrukne gangruter fra kollektivknutepunkt og holdeplasser for framtidig ansatte i Regjeringskvartalet. Dagens reisemiddelfordeling er antatt. 31

32 ANTALL ANSATTE I RKV-BYGNINGER totalt i eksisterende bygg i nybygg 500 i stillinger utenfor RKV Figur 4-3 : Antall arbeidsplasser antatt fordelt på de regjeringsbygningene i nytt regjeringskvartal samt antatt plassering av hovedinnganger og sekundærinnganger til byggene. Dette er en illustrasjon basert på nåværende forslag men disse er ikke endelig plassert eller fordelt. R5 A E H-blokk D M 19 G-blokk C B Besøkende til RKV 4 Figur 4-4: Resultatet av forgjengerstrømsanalysen for beskøende til RKV. Tettheten og antallet streker indikerer fra få til mange gående i de ulike gatene/byrommene. Målpunktene er satt til inngangen til det byggene. 32

33 R5 A E H-blokk D M 19 G-blokk C B Ansatte i RKV Figur 4-5: Resultatet av forgjengerstrømsanalysen for ansatte i RKV. Tettheten og antallet streker indikerer fra få til mange gående i de ulike gatene/byrommene. Målpunktene er satt til inngangen til det byggene. R5 A E H-blokk D M 19 G-blokk C B Besøkende til området generelt Figur 4-6: Resultatet av forgjengerstrømsanalysen for besøkende til området generelt. Tettheten og antallet streker indikerer fra få til mange gående i de ulike gatene/byrommene. Målpunktene er satt til innganger til attraksjonsverdier. 33

34 Med sine 5700 ansatte og et betydelig antall besøkende, vil gatene og byrommene i regjeringskvartalet bli et travelt område innenfor kontortid. På bakgrunn av fotgjengerstrømsanalysen for besøkende til regjeringskvartalet, figur 4-4, er det anbefalt å dimensjonere hovedgangtraséer inn til hovedinngangen i felt A fra Akersgata sør og nord via Johan Nygaardsvolds plass og fra Youngstorget, Eva Kolstads gate og Einar Gerhardsens plass. Dette vil også ivareta besøkende til VIP-inngangen ved H-blokken og A-blokken via Einar Gerhardsens plass/grubbegata. På bakgrunn av fotgjengerstrømsanalysen med distribuerte innganger for ansatte i regjeringskvartalet, figur 4-5, er det anbefalt at: Grubbegata etableres som den sentrale fordelingsgaten for ansatte innenfor regjeringskvartalet. Hovedtrasén for østlig tilknytningen er fra Youngstorget og Møllergata via Eva Kolstads gate inn til Einar Gerhardsens plass og Grubbegata. Hovedtraséene fra sør og vest går via Grensen og inn i Grubbegata og Akersgata fra sør. Det anbefales også at attraksjoner/opplevelsesverdier etableres langs disse traséene samt i tilknytning til regjeringsparken nord i planområdet som gir en betydelig forbedret øst - vest gangforbindelse, se figur 4-7. Se også apittel 4.2 for nærmere drøfting og anbefalinger knyttet til dette byformprinsippet. 34

35 Arne Garborgs Plass (lokk på Ring 1) Grubbegata Akersgate Møllergata Hospitalsgate Mariboes gate Youngstorget Ring 1 Bilgate Bilfritt gaterom Park / Grønt byrom Gangforbindelse Kultur Ny bebyggelse Gangforbindelse langs Ring 1 Torggata Arbeidersamfunnets plass Regjeringsparken Grubbegata Akersgate Lokk over Ring 1 74 Møllergata Hospitalsgate Forlengelse av lokk 183 Nytt gaterom Mariboes gate Youngstorget Rampe av- og påkjøring Ring 1 Bilgate Bilfritt gaterom Park / Grønt byrom Gangforbindelse Kultur Ny bebyggelse Gangforbindelser langs fasader Torggata Arbeidersamfunnets plass Figur 4-7 : Eksisterende situasjon og ny situasjon mot det nye RKV. Ny situsajon med lokk/parkdrag over Ring 1. Nye lokk kan skape nye forbindelser mellom RKV og de omkringliggende gate-og byrom 35 Arne Garborgs Plass

36 SYKKEL Det er en sentral oppgave å sikre gode forbindelser for sykkel, både til kontorarbeidsplassene i regjeringskvartalet og ikke minst gjennom området. Oslo kommunes sykkelprosjekt har vurdert flere alternative traséer gjennom området for å knytte forbindelsen øst vest på en funksjonell måte, se figur 4-8. Sykkelprosjektets vurderinger er gjort før byformforslaget ble utviklet. Figur 4-8 viser også hvordan overordnet sykkelnett kommer inn mot regjeringskvartalet fra byen forøvrig. Byformforslaget med sikkerhetstiltakene gir sterkt redusert trafikk innenfor ytre perimetersikring og all gateparkering fjernes. Det blir kontrollert vareleveranse til regjeringskvartalet og andre virksomheter innenfor sikkerhetstiltakene. Det gir nye muligheter til å etablere gode sykkeltraséer. Figur 4-9 viser foreslått hierarki av sykkelforbindelser og hvordan disse knytter seg på byens overordnede sykkelveinett. Figur 4-8: Alternative sykkeltraséer gjennom regjeringskvartalet vurdert av Oslo kommunes sykkelprosjekt sett i sammenheng med overordnet nett av sykkeltraséer for byen. Sykkelprosjektets vurderinger er gjort før byformforslaget ble utviklet. 36

37 Det er anbefalt at: Møllergata og Akersgata får rollen som hovedtraséer for sykkel i nord-sør retning. Her må det være egen oppmerking for sykkeltrasé adskilt fra fotgjengersoner og vareleveranse. Begge gater bør få sykling i begge retninger. Hovedsykkelforbindelsen øst vest legges fra Hambros plass via Apotekergata, Høyesteretts plass, Møllergata til Youngstorget. Her må det være egen oppmerking/ gategulv for sykling i begge retninger. Denne traséen er en endring av forslaget til Oslo kommunes sykkelprosjekt. Sekundærnettet for sykkel legges til gangtraséer. Disse må da utformes slik at de muliggjør sykling, men på de gåendes premisser. Disse traséene vil ikke få egen oppmerking/gategulv for sykling. I nord-sørretning innebærer forslaget at dette blir Grubbegata. I øst-vest retning foreslås det traséer gjennom parken fra Akersgata i vest på nytt lokk over Ring 1 til Møllergata i øst og fra Akersgata i vest via Hospitalsgata til Youngs gate. Det må også legges til rette for sykling fra Youngstorget via Eva Kolstads gate, Einar Gerhardsens plass og Johan Nygaardsvolds plass til Akersgata. Det må også være traséer som muliggjør sykling på skrå i begge retninger. Detaljer rundt plassering og utforming må følges opp gjennom videre detaljprosjektering. Figur 4-10 viser noen referanseeksempler på utforming og belsyning av sykkel- og gangtraséer over representative plasser og parker. 37

38 o mans bye n augsvn. Grü nerløk ka Thorvald Meyers So fien be rg Wergelandsvn. Pilestredet Fred ens bo rg org Parkveien St. Olavs gt. Ha mmersb org Frede nsbo rg vn. Hausmanns gt. Trondheimsveien Henrik Ibsens gate Storgata Tøy en k Ru seløk ka Munke dam svn. Stortingsgt. Rosenkrantz' gate Akersgata Grensen Kongens gate Møllergata Karl Johans gate Schweigaards gate Grø nlan d Grønlandsleiret Akershusstranda Rådhusgata Dronning Eufemias gate Prioritert for sykkel (hovedsykkeltrase) Sykling i gaterom prioritert for gående Blandet gang- og sykkeltrafikk i park/parkdrag Eksisterende bysykkelpunkt Sperre med sperrenummer Planområde 1 2 Sø re ng 3 a 13 R5 Akersgata G-blokk Første fase H-blokk C B E A D Grubbegata M 19 9 Nye anlegg/oppgradering av eksisterende 7 Nye anlegg 8 i blandet trafikk Eksisterende anlegg, ulike typer 1 km 6 Loh avn Møllergata Youngstorget Grø nlia Loe ng a Eke be rg Vest Øst Sentrum Sør Figur 4-9: Forslag til sykkel og gangtraséer Hovedsykkeltraséer med egen oppmerking adskilt fra annen trafikk og et sekundærnett uten egen oppmerking og på de gåendes premisser 38

39 Frederiksberg nye byrum. SLA Arkitekter Frederiksberg nye byrum. SLA Arkitekter Stasjonsalmenningen, Oslo, SLA Arkitekter Frederiksberg nye byrum. SLA Arkitekter Figur 4-10: Referanseeksempler på belysning av representative plasser og byrom UNIVERSELL UTFORMING I Regjeringens beslutning om at det skal planlegges for et sikkert, åpent og tilgjengelig regjeringskvartal ligger det også et krav om å tilrettelegge for tilgjengelighet for alle. Prinsippet om universell utforming skal hindre at personer med funksjonsnedsettelser diskrimineres på ulike samfunnsarenaer, herunder arbeidslivets arenaer og byens sosiale arenaer. I arbeidet med statlig plan for nytt regjeringskvartal står ivaretakelse av kravene til universell utforming i noen grad i spenningsforhold til etablering av perimetersikring. Dette skyldes særlig omfanget av fysiske hindre som begrenser kjøreatkomst i området. Komplekse sikringstiltak vil eksempelvis gi økte avstander og komplisere forutsetningene for å etablere enkle intuitive sirkulasjonsmønstre til og mellom hovedfunksjonene i området og gjennom området. 39

40 Det videre samspillet mellom føringene i planen og detaljeringen i byggeprosjektet må søke å avbøte dette. Både for det nye Regjeringskvartalet og andre virksomheter som berøres av sikringstiltakene i området vil ulike brukergrupper ha ulike bruksmønstre. Eksempelvis er det forskjell på sirkulasjonsmønsteret for besøkende og ansatte både i regjeringskvartalet og andre virksomheter i området. Å oppfylle forskriftskravene om enkel orientering og veifinning kan derfor være krevende i komplekse bysituasjoner med mange sikringstiltak. I byformforslaget er det lagt til rette for at det kan utvikles: Enkle og logiske traseer gjennom området. Enkel og logisk atkomst til hovedinnganger/resepsjoner. Enkel og logisk atkomst til andre virksomheter i området. Prioritering av hovedtraséer gjennom området og avlede forbindelser til hovedinnganger, avsettingsplasser og kollektivtransport. Miljøprogram og kvalitetsprogram som følger reguleringsplanen skal sikret at disse kravene ivaretas i den videre detaljeringen av byggeprosjektet. BELYSNING Et viktig virkemiddel for å skape et trygt og tilgjengelig regjeringskvartal er bruk av belysning. I de mørke timene og årstidene er belysning og lys en viktig trygghetsfaktor og et av de mest effektfulle virkemidler til å definere steders karakter. I Norge er vi avhengige av kunstig belysning store deler av året. Lys gjør rommene mer tilgjengelige og levende. Belysningen gir form og farge, fremhever objekter og beplantning, øker opplevelsen av stofflighet og materialer. Lys skaper trygget, sosiale rammer og oppfordrer til opphold og aktivitet. Lys skaper atmosfære, og spiller på opplevelser, følelser og deltagelse. Belysningen: Bør innpasses i prosjektet så tidlig som mulig Enkel og logisk atkomst til hovedinnganger/resepsjoner. Bidra til å skape et felles uttrykk Må være innrettet mot å skape trygghet, sammenheng, orienterbarhet og tilgjengelighet. Må være enkel, men kontrastfull og nyansert. Må sees i sammenheng med bygningene, byromsgulv, inventar (kunst) og beplantning på plasser, i byrom, i gater og i regjeringsparken. Belysningen i by- og gaterom må samspille tett med fasadebelysningen. Det anbefales at det: I parken lages en belysning som sikrer en trygg og sikker ferdsel på alle tider av døgnet og året. Det bør anvendes effektbelysning på utvalgte steder, som oppfordrer til 40

41 opphold og skaper nysgjerrighet. I gaterommene etableres funksjonell belysning, men at det kan brukes effektbelysning av trær og inventar som understreker gatenes nye funksjon. På Johan Nygaardsvolds plass lages en belysningen som bidrar til å understreke ankomstsituasjonen og til å binde sammen eksisterende og nye fasader. I forbindelse med vannelementer kan lyset bidra til opplevelsen av plassen. På sykkeforbindelsene etableres funksjonell belysning som sikrer trygg ferdsel. Det i forbindelse med den ytre perimetersikringen benyttes belysning til å synliggjøre de fysiske tiltakene på en estetisk måte. I den videre skisse- og detaljprosjekteringen må det utarbeides en helhetlig belysningsplan. I figur 4-10 vises noen referanseeksempler på belysning av representative plasser og byrom. 4.2 ATTRAKSJONSVERDIER OG PROGRAMMERING Følgende er stikkord for dette prinsippet: Attraksjoner/opplevelsesverdier inne i området som fører til at mennesker stopper opp Rom for meningsfylte aktiviteter lære, samtale, lese, tenke, trene, handle, rusle, spise, osv. Programmere, dvs. plassere inn opplevelsesverdier i uterom og bygg strategisk og logisk med tanke på bevegelsesstrømmene av gående og syklende Sikkerhetskravene legger premissene for programmering av utadrettede funksjoner i første etasjene av regjeringsbyggene. Det kan ikke være publikumsrettede funksjoner i bygg med regjeringsfunksjoner i etasjene over. Det må tilstrebes å plassere et mangfold av funksjoner i ulike bygg og deler av området slik at det vil være aktivitet gjennom en stor del av døgnet, fra tidlig om morgenen til seint på kveld. Ikke bare i kontortiden kl Det legges til rette for 5700 arbeidsplasser i regjeringskvartalet og de ansatte vil være et stort kundegrunnlag for varer og tjenester i nærområdet. I tillegg vil besøkende, både lokale og utenbys fra, supplere dette tallet. For å sikre aktivitet gjennom større deler av døgnet enn bare vanlig kontorarbeidstid er det viktig å ha en gjennomtenkt programmering av lokalene. Attraksjonene vil ikke bare knyttes opp mot bebyggelsens innhold, men like mye til byrommene og parken, noe som omtales nærmere i neste kapittel. Forslagene til plassering av attraksjonsverdier er sett opp mot de forventede fotgjengerstrømmer slik de er analysert og beskrevet i kapittel 4.1, anbefalte sykkeltraséer (kap. 4.1) og komfortkriteriene slik de er drøftet i kapittel 4.5. På denne bakgrunn er det foreslått det å legge til rette for mulighet til å etablere utadrettet virksomhet på noen utvalgte og sentrale steder. 41

42 Hovedinngangen til regjeringskvartalet legges i A-feltet og vil trolig romme et informasjonsog mediesenter for regjeringskvartalet. Dette er en attraksjonsverdi i seg selv. I tillegg er det foreslått å innplassere et minnested, kanskje i tilknytning til parken, samt gode oppholdsområder i regjeringsparken og i lommeparker ulike steder i kvartalsstrukturen. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4.3. Det er videre anbefalt å etablere utadrettede funksjoner/bylivsfunksjoner i: H-blokkens paviljong mot vest, A-feltets første etasje som vender vestover ut mot Akersgata og parken, E-feltets første etasje mot Grubbegata og mot parken på lokk over Ring 1. bebyggelsen langs Møllergata og første etasje av R5 i Akersgata. Dette vil føre til at regjeringskvartalet knyttes relativt tett opp mot eksisterende bystruktur. Figur 4-11 og 4-12 viser et øyeblikksbilde på hvordan programmeringen av første etasje med et ferdig utviklet regjeringskvartal kan se ut og bidra til aktivisering gjennom døgnet. Det er grunn til å understreke at de funksjoner som er vist utenfor selve planområdet er et bilde på situasjonen slik den var høsten Byen er i stadig forandring. Generelt ser vi at bylivet er dominert av forretning og bevertning, med innslag av kulturvirksomheter, både enkeltvis, som Oslo Nye - Centralteateret i Akersgata og i klynger som i Youngstorget / Torggata-aksen med flere konsertscener, Folketeateret etc. 42

43 R5 A E Akersgata G-blokk H-blokk Grubbegata C D M 19 Møllergata Youngstorget B HOTELL BOLIG KIRKE SERVERING KIOSK BUTIKKER KULTUR BUTIKKER RKV Figur 4-11 : Forslag og anbefaling om plassering av bylivsattraksjoner utadrettet virksomhet I 1.etasjer 43

44 REGJERINGSKONTORER SERVERING DEICHMANSKE 22.JULI SENTERET BUTIKKER VINTERSOLVERV SOMMERSOLVERV rush Lunsj rush Byliv målt over døgnet Figur 4-12 : Ansatte (rødt) som bruker uteområdene i regjeringskvartalet. Besøkende til regjeringskvartalet og andre (blått) som har målpunkt i eller finner attraksjons- og opplevelsesverdier i området. Det nye RKV må programmeres og utformes så det tilgodeser både lokal bruk og byens bruk. Det må også tilstrebes å skape aktiviteter som aktiviserer området over døgnet. 44

45 4.3 GATER, TORG OG PLASSER SOM SAMMENHENGENDE BYROM Følgende er stikkord for denne gruppen av bylivsprinsipper: Identitet, helhet og sammenheng i utforming og valg av materialer Forståelig og lett lesbart hierarki av gater, plasser, torg og forbindelser Universelt utformet Intensjonen med illustrasjonsplanen er ikke å gi føringer som begrenser den videre kreativitet i hvordan disse byrommene skal behandles, bare å beskrive mulighetene og tydeliggjøre forventningen om at det for uterommene må bygges opp en identitet som samtidig fletter seg inn i eksisterende byvev. Akersgata, Grubbegata og Møllergata er de tre nord-sørlige gatene. Disse har sin plass i byromsstrukturen i dag, se figur Når sperretrinn etableres og gateparkering fjernes, blir det større spillerom til å jobbe med gateutforming, for eksempel etablere gatetun på fotgjengernes og syklistenes premisser. Det er i byformforslaget og illustrasjonsplanen/landskapsplanen anbefalt et gatehierarki der: Akersgata videreutvikles som en representative hovedstadsgaten, Grubbegata etableres som regjeringskvartalets interne strøk som et campus-område. Her skal det kompakte og samlokaliserte regjerings- og departementsapparatet sette sine tydelige spor i byrommets utforming, her skal det ikke være noen tvil om at man er i sentrum av statsapparatet. Det skal gjenspeiles i enhetlig gategulv, møblering og høy kvalitet på materialvalg. Møllergata etableres som overgang og kobling mellom regjeringskvartalet og Youngstorget og videre sør og øst i byen, samtidig må utformingen ivareta Møllergatas funksjon som en sentral og viktig nord-sørforbindelse i bystrukturen. Det er videre anbefalt utvikling av en sekvens av torg, plasser og parker for å sikre forbindelser og flyt i øst-vestretning gjennom området, se figur Det anbefales at: Nye torg- /plassrom etableres nordover i Grubbegata, på Hammersborg torg, i Møllergatas utvidelse på terrassen ved Youngstorget og i Eva Kolstads gate, Hospitalsgata og på nytt lokk over Ring 1. Høyesteretts plass, Johan Nygaardsvolds plass og Einar Gerhardsens plass består og videreutvikles som representative plasser. Hovedinngangen i felt A ligger til Johan Nygaardsvolds plass og det må vektlegges å skape en representativ ankomstsone og sosial møteplass. Hovedadkomsten for VIP-ansatte og gjester er inngangen til H-blokken og A-blokken fra Einar Gerhardsens plass. Plassen må utvikles som en representativ ankomstsone og et beskyttet byrom. 45

46 AKERSGATA GRUBBEGATA MØLLERGATA Johan Nygaardsvolds plass Parken Hammersborg torg Lommepark Møllergata 19 Terrasse Høyesteretts plass Einar Gerhardsens plass Lommepark Figur 4-13 : Illustrasjon af primære gaterom og byrom i det nye RKV 46

47 60 cm Youngstorget 10m 6m 4m Gang- / Oppholdssone Sykkelgate med plass for varelevering Gang- / Oppholdssone Inngang Møllergata 19 Figur 4-14 og 4-15 : Collage og snitt ved Møllergata 19 som viser ny bruk og utforming av gatesnitt 47

48 Figur 4-16 og 4-17 : Collage og snitt ved Hospitalsgata 48

49 GRUBBEGATE - INDSÆT COLLAGE Fra NORDIC Figur 4-18 og 4-19 : Collage og snitt Einar Gerhardsens Plass 49

50 evt. ny trapp B Trefoldighetskirken 20.5 AKERSGATA Ny inngang Indre sikring <- 50 o/oo Gang-/sykkelfo A A Rampe 83 o/oo (1:12) -> RIN Fortau Sykkelbane Minnested 24 B 23 Integrert sikring /sittekanter Oppholdstrapp Terrasse Gang-/sykkelvei Park Figur 4-20 og 4-21: Collage og snitt fra Aksergata mot parken og Deichmanske bibliotek 50

51 Figur 4-22 og 4-23 : Collage og snitt av ny situasjon fra Torggata mot vest 51

52 Eksisterende trerekke Eksisterende trerekke G-BLOKKEN HØYESTERETT 8 m. Gangsone - møblering og opphold 3,5 m. Kjørbar flate 3 m. Hovedsykkeltrase Figur 4-24 og 4-25 : Collage og snitt av ny situasjon på Høyesteretts plass 12,5 m. Gangsone 52

53 Torggata, Oslo, Sweco Torggata, Oslo, Sweco Elmegade, København Frederiksberg nye byrom, København, SLA Arkitekter Place de la République, Paris, Martha Schwartz Partners New Road, Brighton, UK, Gehl Arkitekter Figur 4-26 : Referanseeksempler på gaterom og byrom 53

54 4.4 PARK, BYNATUR OG BIODIVERSITET, GRØNT OG BLÅTT Følgende er stikkord for denne gruppen av bylivsprinsipper: Areal med beplantning/vegetasjon Areal med vannspeil og/eller rennende vann Sammenheng mellom disse arealene innen planområdet og i forhold til tilsvarende områder i byen for øvrig Oslo kommunes bylivsundersøkelse har påpekt at det er mangel på park og blå-grønne elementer i området i dag, se figur Etableringen av en regjeringspark vil derfor støtte opp om Oslo kommunes strategi og tiltak for bedret byliv i Oslo sentrum. Regjeringen har besluttet at Y-blokken skal rives. Av sikkerhetsmessige grunner foreslås det at Ring 1 senkes og rampene opp/ned til Akersgata og Hospitalsgata fjernet. I dette området nord i planområdet mellom Akersgata-Grubbegata-Møllergata-Mariboes gate, skal det etableres et nytt lokk over Ring 1. Det gir mulighet for å etablere et større, sammenhengende byrom eller en park med stort innslag av blå og grønne elementer, oppholdsmuligheter samt gode gang/sykkelforbindelse mellom Akersgata og Torggata, se figur 4-28 og figur Dette vil tilføre blå-grønne kvaliteter til et område av Oslo sentrum hvor det er påpekt som en mangel i bybildet. 500m 500m 1000m 1000m 1500m 1500m Parker Grønne byrom Figur 4-27 : illustrasjoner som viser eksisterende grønne parker og grønne byrom 54

55 Grønne flater (permeable flater) Grønne flater på tak Blå flater Figur 4-28 og 4-29 : Illustrasjon av byformforslagets innplassering av grønne og blå flater i regjeringsparken. Det er anbefalt å etablere en ny park nord i planområdet, regjeringsparken. Intensjonen med en illustrasjonsplan er ikke å gi føringer som begrenser den videre kreativitet i hvordan regjeringsparken skal utformes, men beskrive noen muligheter og tydeliggjøre forventninger. Utformingen av parken er, lik de øvrige byrommene, ikke fastsatt ennå. Parken kan etableres som en frodig og grønn skog, figur 4-30, eller utformes som en noe mer urban park med større innslag av harde flater, figur Referanseeksemplene i figur 4-32 viser noen alternativer for hvordan dette kan løses. Det gis ikke her en bestemt anbefaling utover at det bør være et relativt stort innslag arealer med både grønne og blå flater slik at det bidrar til å oppnå en høy blå-grønn faktor for planområdet 1 og inngår som tiltak for å håndtere overvann innenfor planområdet. Det er utarbeidet planer for håndtering av overvann og flomveier. Hovedlinjene i disse planene er integrert i illustrasjonsplanen, men de tekniske detaljene er ikke illustrert eller beskrevet her. Det vises til nevnte utredninger som er en del av konsekvensutredningen til planforslaget. 1 Blå-grønn faktor er en størrelse som bestemmes ut fra forholdet mellom andel arealer med harde-tette flater, permeable flater, grønn og blå flater, jf. veileder fra Klima- og miljødepartementet, Framtidens byer. 55

56 I byformforslaget er det også anbefalt å etablere mindre, lokale parkrom (lommeparker), hvor det kan være mulig for ansatte i regjeringskvartalet og området for øvrig å ta utendørs pauser i løpet av arbeidsdagen. Disse skal være offentlig tilgjengelige så enhver besøkende kan benytte seg av dem. Det grønne preget i regjeringsparken skal videreføres i både gaterom, torg, plasser og lommeparker. Det anbefales at rommene får grønne og blå innslag i form av blomster, regnbed, mindre trær, busker og annen vegetasjon. Se figur Beplantning og trær krever tilstrekkelig oppbygning av vekstlag og det må spesielt sikres der hvor det ønskes trær. Det er vesentlig at alle byrommene fungerer godt gjennom hele året, både vinter og sommer. Valg av løsninger med vegetasjonstyper, vannspeil, rennende vann, belysning, bymøblering, gategulv, osv. skal legge dette til grunn. 56

57 Figur 4-30 : Illustrasjon og views av regjeringsparken som en utpreget blå-grønn park Dagens situasjon En park for: Representasjon Refleksjon ReKREASJON 57

58 Figur 4-31: Illustrasjon av regjeringsparken som en utpreget urban park med innslag av blå og grønne flater Dagens situasjon En park for: Representasjon Refleksjon ReKREASJON 58

59 SEB Bymilen, København, SLA Arkitekter SEB Bymilen, København, SLA Arkitekter Novo Nordisk Naturpark, Bagsværd, Danmark, SLA Arkitekter SEB Bymilen, København, SLA Arkitekter Figur 4-32 : Referanseeksempler parker 59

60 Figur 4-33 : Illustrasjon og referanser av lommeparker ved Møllergata 60

61 4.5 KOMFORTKRITERIER FOR UTENDØRSOMRÅDER Utvikling av attraktive uteoppholdsarealer for det nye Regjeringskvartalet vil avhenge av at det legges til rette for et godt lokalklima. Vind, sol/skygge, temperatur og fuktighet vil være bestemmende for lokalklimaet, og nye og høye bygninger vil særlig kunne påvirke vind-, sol- og skyggeforholdene. Også den opplevde temperaturen vil gjennom endrede sol- og vindforhold bli påvirket. I tillegg kommer god luftkvalitet og fravær av støy som viktige komfortkriterier. Som følge av sikkerhetstiltak og redusert alminnelig biltrafikk vil de fleste områdene i regjeringskvartalet få bedre luftkvalitet og støyforhold enn i dag. Dette er ikke tatt med i den videre vurderingen av bylivsprinsipper, men blir ivaretatt gjennom konsekvensutredninger til reguleringsplanen og eventuelt forslag om ytterligere avbøtende tiltak. I arbeidet med komfortkriterier og byliv er det lagt vekt på å identifisere arealer med gunstig og ugunstig vindkomfort og å se disse arealene i sammenheng med sol/ skyggeforhold. Det er utarbeidet anbefalinger i forhold til bruken av utearealene og vindskjermende tiltak. En kvantifisering av vindkomfort er gjort ved å kombinere detaljerte 3-D vindberegninger med vindkomfortkriterier (Lawsons vindkomfortkriterier for sittende, gående og syklende). Det vil være individuelle forskjeller i forhold til hvordan vindkomfort oppleves. Utearealene brukes også ulikt avhengig av tidspunkt på dagen og årstid. Sittekomfort i utearealene har størst betydning i sommerhalvåret og særlig på ettermiddagen og tidlig kveld etter endt arbeidsdag. Vindforholdene rundt inngangspartier vil derimot være viktige hele året. Når vårsola kommer vil det være attraktivt å tilbringe lunsjtiden ute for de som arbeider i RKV, men temperaturen er fortsatt relativt lav og ly for vinden er viktig. Analysen viser at mange av byrommene i byformforslaget vil få gode oppholdskvaliteter. Noen mindre unntak er vist i figur Høyesteretts plass har god vinkomfort, men solforholdene er forholdsvis dårlige store deler av året, og området er derfor mindre gunstig for etablering av sittegrupper. Hospitalsgata har de de mest ugunstige vindforholdene og anbefales ikke for sittegrupper. Gata er også ugunstig for gående og syklende. Tiltak anbefales hvis det skal etableres inngangspartier her. Dette samme gjelder for inngangspartier i andre deler av planområdet der komfortkriteriene er overskredet, se figur Den vestligste delen av Regjeringsparken, sør for Trefoldighetskirken har en sone der beregningene viser god vindkomfort. Ved å plassere Minnestedet i denne sonen sammen med enkle vindskjermende tiltak forventes gode uteoppholdskvaliteter siden solforholdene også er gode her. På vest- og østsiden av Trefoldighetskirken er det redusert vindkomfort og tiltak anbefales. En eventuell kollektivholdeplass i Akersgata på vestsiden av Trefoldighetskirken bør skjermes for vind både fra nordlig og sørlig retning. 61

62 R5 A E Akersgata G-blokken H-blokken Grubbegata C D M 19 Møllergata B Figur 4-34: Illustrasjonenn viser soner der komfortkriteriene for sittende og gående overskrides. I disse områdene bør det vurderes avbøtende vindskjermingstiltak. Dagens bruk av Youngstorget, med sittegrupper, arrangementer for stående, samt traséer for gående og syklende er godt i samsvar med de endrede sol- og vindforholdene som vil oppstå etter utviklingen av nytt RKV. Det er imidlertid noen mindre områder som bør unngås; ved Pløens gate lengst sør på torget og i forlengelsen av Torggata inn mot torget. Hele byformforslagets utforming støtter opp om ønsket om å avsette de mest solrike og flotteste områdene for uteopphold. Ekstra tiltak bør imidlertid gjennomføres i sonene vist i figur 4-34 for å bedre kvalitetene. Detaljerte vurderinger må gjøres i forbindelse med skisseprosjekt og prosjektering. Det anbefales: At bruken av parken planlegges og inkluderer vindskjermende tiltak. Utearealer for sittegrupper vil kreve vindskjermingstiltak for at de skal bli attraktive. Tiltakene kan være lavere vegetasjon mot bakken sammen med noen mellomstore trær, sikk-sakk-mønster med bymøbler og levegger. Dette er nærmere spesifisert i konsekvensutredningen for lokalklima og vindkomfort. Å etablere en rekke sittegrupper og oppholdsområder i Regjeringsparken, herunder et minnested. Dette krever vindskjermende tiltak i enkelte deler av parken. Å etablere sittegrupper og lignende i områdene inn mot sørsiden av ny bygning på felt A. Her vil det være gunstig vindkomfort og gode solforhold. Å vurdere områdene ved vannspeilet og Lindealéen, Johan Nygaarsvolds plass, ved H-blokken for muligheten til å etablere større utearealer for opphold. Området har gunstig vindkomfort men ut mot Akersgata vil det kreve vindskjermende tiltak. Å vurdere muligheten for sittegrupper på Einar Gerhardsens plass. Her er det gunstige forhold med sol i perioder tidlig på ettermiddagen. 62

63 5 ANBEFALINGER FOR EN HELHETLIG PLAN FOR BYLIV, BYROM OG SIKKERHET Sikkerhet er en premiss for planleggingen av nytt regjeringskvartal. Det er anbefalt en plassering og ulike funksjonskrav til sikkerhetstiltak i en ytre ring og på indre områder. Dette er drøftet og illustrert i kapittel 2. Dette premisset med de muligheter det bringer danner rammen for utredningens øvrige forslag og anbefalinger. Som følge av sikkerhetstiltakene vil det ikke bli alminnelig biltrafikk i Akersgata, Grubbegata og Møllergata, og gatene kan behandles som byrom i stedet for infrastruktur for biltrafikk. Byformforslagets anbefalte prinsipper for gater, byrom, park og plassering av attraksjoner/ opplevelsesverdier følger av et ønske om å bidra til byliv i Oslo sentrum. Følgende hovedgrep er anbefalt: SIKKERHET Det er anbefalt tre nivåer av sikkerhetstiltak for å hindre kjøretøy å komme inn til bygninger med regjeringsfunksjoner. Tiltakene er betegnet type A, B og C etter krav til funksjonalitet og foreslått utforming. Figur 5-1 angir anbefalt plassering av sikkerhetstiltakene med typebetegnelse og Figur 5-2 viser hvilke gater og områder som ikke er åpne for alminnelig biltrafikk. 63

64 R5 Akersgata G-blokk H-blokk A Grubbegata C D E M 19 Møllergata Youngstorget B Type A - Fleksibelt sikringstiltak Type B - Fleksibelt sikringstiltak - innerste ikke i daglig bruk Type C - Integrerte/faste sperretrinn Fartreduserende tiltak Planområde Hovedalternativene for innkjøring til områdene innenfor ytre Figur 5-1 : Anbefalt plassering av de ulike typene av sikkerhetstiltak, nummeret. 64

65 R5 Akersgata G-blokk H-blokk A Grubbegata C D E M 19 Møllergata 4 10 B Forslag til kjøretrasé og kjøreretning for Kjøretrasé for mindre kjøretøy Trilletrasé for store kjøretøy RIng 1 - åpen trasé Ring 1 - tunnel Gate som er åpen for ordinær trafikk Sperre med sperrenummer Planområde Figur 5-2 : Forslag til kjøretrasé for vareleveranse til eiendommer med annen virksomhet enn regjeringsfunksjoner innenfor ytre perimeter. 65

66 REGJERINGSPARK Regjeringsparken anbefales etablert med stort innslag av blågrønne elementer nord i planområdet. Den foreslås å strekke seg på et nytt lokk over Ring 1 fra Mariboesgate i øst til Akersgata i vest, og fra Trefoldighetskirken / Deichmanske bibliotek i nord til Johan Nygaardsvolds plass i sør. Figur 5-3 :Utsnitt av illustrasjonsplan, Regjeringsparken 66

67 ET HIREARKI AV GATER NORD - SØR De tre gatene som danner hovedaksene nord sør gjennom planområdet utvikles til tre ulike gatetyper/gaterom: Akersgata som en representativ bygate tilrettelagt for mulig busskjøring, med fortau og egne sykkelfelt (hovedsykkeltrasé). Utadrettet virksomhet i førsteetasjer på vestsiden. Grubbegata som en campus-gate primært for gående og syklende, men tilrettelagt for VIP-transport. Mulighet for distribuerte innganger for de ansatte fra denne gaten. Møllergata som en sykkel- og gågate (alá Torggata nord) med egne sykkelfelt, men tilrettelagt for varelevering til eiendommer med annen virksomhet enn regjeringsfunksjoner. Utadrettet virksomhet i førsteetasjer på begge sider. AKERSGATA GRUBBEGATA MØLLERGATA Figur 5-4 : Illustrasjon af primære gaterom i nye RKV SEKVENSER AV BYROM ØST VEST Sekvensene av byrom øst vest er: De representative plassene; vest for H-blokken mot Akersgata (John Nygaardsvolds plass), Øst for H-blokken mot Grubbegata (Einar Gerhardsensplass) og Høyesteretts plass som strekker seg øst-vest helt sør i planområdet. Den mer rekreative regjeringsparken som strekker seg øst vest helt nord i planområdet Mindre plassrom og lommeparker nordover i Grubbegata, på Hammersborg torg, i Møllergatas utvidelse på terrassen ved Youngstorget og i Eva Kolstads gate, Hospitalsgata og på nytt lokk over Ring 1. Parken Hammersborg torg Lommepark Johan Nygaardsvolds plass Møllergata 19 Terrasse Høyesteretts plass Einar Gerhardsens plass Lommepark Figur 5-5 : Illustrasjon af primære byrom i nye RKV 67

68 ET HIERARKI AV GANG- OG sykkeltraséer Optimalisere forholdene for gående og syklende med: Hovedtraséer for syklende med avsatte/oppmerkede felt, Hovedtraséer for gående men tillatt for syklende på de gåendes premisser Traséer kun for gående i regjeringsparken og lommeparker. God tilgang til sykkelparkeringsplasser for ansatte og besøkende God belysning både funksjonelt, estetisk og identitetsskapende R5 A E 11 Akersgata G-blokk H-blokk Grubbegata C D M 19 Møllergata 4 Youngstorget 10 B 6 5 Prioritert for sykkel (hovedsykkeltrase) Sykling i gaterom prioritert for gående Blandet gang- og sykkeltrafikk i park/parkdrag Eksisterende bysykkelpunkt Sperre med sperrenummer Planområde Figur 5-6: Forslag til sykkel og gangtraséer Hovedsykkeltraséer med egen oppmerking adskilt fra annen trafikk og et sekundærnett uten egen oppmerking og på de gåendes premisser 68

69 INNPASSE UTADRETTET VIRKSOMHET OG BYLIVSATTRAKSJONER Plassere bylivsattraksjoner/utadrettet virksomhet i førsteetasjer strategisk i forhold til gang- og sykkeltraséer, de representative plassdannelsene og hovedakser gjennom regjeringskvartalet. Det er foreslått å se på muligheten for utadrettet virksomhet i: H-blokkens paviljong mot vest, A-feltets første etasje som vender vestover ut mot Akersgata og A-feltets andre etasje mot vest som planlegges i plan med regjeringsparken, A-feltet med Hovedinngangen til regjeringskvartalet er en attraksjonsverdi i seg selv. E-feltets første etasje mot Grubbegata og mot parken på lokk over Ring 1. Flere av byggene langs Møllergata og Første etasje i R5 i Akersgata. Et minnested, kanskje i tilknytning til parken, Gode oppholdsområder i regjeringsparken og i lommeparkene. Etablere en rekke sittegrupper og sosiale møteplasser i parken og byrommene med integrerte bymøbler og blågrønne elementer som vindskjerming og komforthevende tiltak. God belysning både funksjonelt, estetisk og identitetsskapende. R5 A E Akersgata G-blokk H-blokk Grubbegata C D M 19 Møllergata Youngstorget HOTELL BOLIG KIRKE SERVERING KIOSK BUTIKKER KULTUR BUTIKKER RKV B Figur 5-7 : Forslag og anbefaling om plassering av bylivsattraksjoner utadrettet virksomhet I 1.etasjer 69

70 SAMLET ANBEFALING FOR EN HELHETLIG PLAN FOR BYLIV, BYROM OG SIKKERHET Figur 5 8 sammenstiller er anbefalingene i en helhetlig illustrasjonsplan eller landskapsplan. Intensjonen med illustrasjonsplanen er ikke å gi føringer som begrenser den videre kreativitet i hvordan området skal utformes, men beskrive noen muligheter og tydeliggjøre forventninger i utformingen av sikkerhetstiltak, gater, byrom, plasser og regjeringsparken. Figur 5-8 : Illustrasjon av by- og gateromsplan for regjeringskvartalet som ivaretar anbefalingene knyttet til fem hovedgrupper bylivsprinsipper 70