NYTT REGJERINGS KVARTAL

Transkript

1 NYTT REGJERINGS KVARTAL STATSBYGGS ANBEFALING TIL BYFORMPRINSIPP FOR NYTT REGJERINGSKVARTAL Dette er Statsbyggs anbefaling til byformprinsipp for nytt regjeringskvartal. Den er utformet av Statsbygg i samarbeid med våre konsulenter; Nordic Office of Architecture, Multiconsult og Civitas. Anbefalingen bygger videre på gode ideer fra de utførte parallelloppdragene, samt drøftingene i evalueringskomiteens rapport og andre innspill. Prinsippene som presenteres her omhandler fase 1 med arbeidsplasser, i perioden frem mot Hovedtrekkene i anbefalingen er: Moderate byggehøyder hvor H-blokken fortsatt blir det høyeste bygget. Hovedbebyggelsen legges i kvartalstruktur mellom Møllergata og Grubbegata. Et nytt byggeområde etableres (felt A) mellom H-blokken og Deichmanske bibliotek. Det legges til grunn 23 m² BTA per ansatt. Dette er lavere enn de 25 m² BTA som ble brukt i parallelloppdragene, men innenfor regjeringens beslutning. En ny park etableres over en senket og forsterket Ring 1. Hovedadkomst fra Akersgata. Det opprettes en utvidet sikringssone, Ring 1 senkes og alle rampene som knytter Ring 1 til det omkringliggende gatenettet fjernes. Hele området blir åpent for fotgjengere og syklister.

2 REGJERINGSKVARTALET SETT FRA AKERSGATA

3 REGJERINGSKVARTALET SETT FRA AKERSGATA

4 BYPLANGREPET HOVEDADKOMST KONSEPT Oslo har to sentrale aksiale gater med viktige bygninger knyttet til statsdannelsen og nasjonsidentiteten: Karl Johans gate med Slottet og Stortinget og Akersgata med Akershus festning, Stortinget og regjeringskvartalet. Statsbygg anbefaler et alternativ hvor hovedtyngden av bebyggelsen konsentreres mellom Møllergata og Grubbegata. Til Akersgata ligger også Høyesterett, Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek. Statsbygg anbefaler at hovedadkomsten til regjeringskvartalet etableres fra Akersgata. SLOTTET UNIVERSITETET REGJERINGSKVARTALET G-blokken 1906 H-blokken 1958 A-blokken 2024 sga ta Ake r NASJONALTEATERET HØYESTERETT Kar STORTINGET l Jo han sg I tillegg foreslås det å etablere et nytt byggefelt (felt A) vest for Grubbegata og nord for H-blokken. Her oppføres en ny regjeringsbygning, A-blokken. Det vil da dannes en tydelig formell plass foran H-blokken, samtidig som et nytt byrom (Regjeringsparken) oppstår, avgrenset av de historiske bygningene i nord. Inngangssiden til regjeringskvartalet vil dermed danne en historisk sammenheng med de ulike fasene i regjeringskvartalets utvikling: ate OSLO S Deichmanske bibliotek F Regjeringsparken AKERSHUS 2024 Johan Nygaardsvolds plass E A D H 1958 MILJØAMBISJON Regjeringens beslutning er at det nye regjeringskvartalet på planleggingstidspunktet skal være på høyde med beste praksis for miljøvennlige bygg og uteområder i et livsløpsperspektiv, og som gir en samfunnsøkonomisk lønnsom og kostnadseffektiv ressursbruk. Lave klimagassutslipp er et sentralt mål og det skal omfatte utslipp fra materialbruk i bygg og uteområder, transport og energibruk i driftsfasen mm. Innemiljø, dagslys, lokalklima og blågrønne kvaliteter i byrommene er andre viktige temaer som hensyntas i anbefalingen til byformprinsipp. Det er formulert forslag til konkrete mål som kan legges til grunn for prinsippene Ring 1 M19 Youngstorget G C Hø yes ter e tt B Disse sentrale bygningene sammen med Høyesteretts hus (1903), Trefoldighetskirken (1858), Deichmanske bibliotek (1933) og Margaretakyrkan (1925) vil skape et samspill mellom moderne arkitektur og arkitektur fra ulike historiske epoker. A-blokken vil kunne gi Johan Nygaardsvolds plass fornyet verdi som adkomst til regjeringskvartalet fra Akersgata. Regjeringsparken mellom A-blokken og Deichmanske bibliotek kan opparbeides som en frodig park med publikumsattraksjoner. Utbygging av felt A medvirker til at det er det mulig å etablere hele det nye regjeringskvartalet syd for Ring 1, med moderate høyder. Ved at bebyggelsen holdes på et slikt høydenivå, kan regjeringskvartalet tilpasses omkringliggende bebyggelse. Samtidig åpnes det for tilgjengelighet og aktivitet på bakkeplan med gode solforhold i de viktigste byrommene.

5 LUFTPERSPEKTIV FRA NORD

6 KVARTALSSTRUKTUR OG BYLIV I øst, mellom Grubbegata og Møllergata deles området inn i hensiktsmessige kvartaler for departementsbygg som følger en forlengelse av etablert kvartalsstruktur. Disse er betegnet felt B, C, D og E på planen. Det meste av bebyggelsen langs Møllergata kan beholdes. Det kan etableres nye gateløp mellom kvartalene som vil gi god gjennomstrømning for gang- og sykkeltrafikk i øst vest retning. Grubbegata gir god nord syd forbindelse for gående og syklende, og det etableres diagonalforbindelser gjennom Regjeringsparken. Åpenhet og byliv i regjeringskvartalet skapes gjennom naturlig og fri bevegelse av publikum og besøkende, etablering av møtesenter, informasjonssenter og evt. utstillingslokaler, samt et visst innsyn på det som foregår inne i departementsbygningene. A-blokken vil kunne gi rom for restaurant med uteservering ut mot Regjeringsparken, og det foreslås i tillegg en paviljong for publikumsrettede aktiviteter i parken. Tradisjonelt byliv med butikker og servering skjer ellers i Akersgata og Møllergata. FOTGJENGERFORBINDELSER GJENNOM REGJERINGSKVARTALET Med en slik disponering vil området og regjeringskvartalet fremstå som mer åpent og tilgjengelig, og som en bedre integrert del av byen enn det det har vært tidligere. NYTT REGJERINGSKVARTAL SETT FRA TOPPEN AV OSLO PLAZA TETTHET OG HØYDE Bebyggelsen får en variert volumoppbygging med høyder som tilpasser seg omgivelsene og som gir gode byrom. Høyeste bygning tilpasses H-blokkens høyde. De forslåtte bygningsvolumene har varierende høyder med noe stigning mot nord til og med felt D. Dette gir en artikulering som lar bebyggelsen gli inn i byteksturen, samtidig som det eksponerer fasadeflater som muliggjør solenergifangst. Bygningsvolumenes høyde, form og orientering er vurdert med hensyn til gode sol- og vindforhold i byrommene og gode lys- og utsiktsforhold i blokkene. I tillegg til å fokusere på byrommene i regjeringskvartalet, er det viktig å opprettholde gode solforhold på Youngstorget. Det er lagt stor vekt på å synliggjøre H-blokken, slik at den ikke blir dominert av ny bebyggelse. Videre er det vektlagt at regjeringsbebyggelsen i kraft av sin høyde ikke skal innta en rolle som i for stor grad skiller seg fra statsmaktens øvrige bygninger i hovedstaden. SOLSTUDIE KL SOLSTUDIE KL SOLSTUDIE KL SOLSTUDIE KL De illustrerte bygningene varierer fra 24 til 48 meter i høyde. Til sammenligning er H-blokken 56 meter. Bebyggelsen langs Grubbegata er rykket 1 5 meter mot vest for å få til bedre tomteutnyttelse. Smaleste punkt i Grubbegata blir da 11 meter, mellom felt B og Høyesterett.

7 ORGANISERING OG FLEKSIBILITET PROGRAM De prinsippene som presenteres her, omhandler fase 1 med arbeidsplasser i perioden fram til Det er lagt til grunn at eksisterende bygninger, G-blokken, H-blokken og Møllergata 19, inneholder areal tilsvarende arbeidsplasser. Areal tilsvarende 23 m² pr ansatt for de gjenstående arbeidsplasser skal innpasses i ny bebyggelse. Det pågår et parallelt arbeid med å lage et rom- og funksjonsprogram som skal avklare det endelige arealbehovet for nytt regjeringskvartal. Det bemerkes at arealbehovet i kjelleretasjene er løsningsbetinget og må nærmere etterprøves i det videre arbeid. BYGNINGER I anbefalingen er det tatt utgangspunkt i 23 m² BTA per ansatt og mulighet for 100% samtidig tilstedeværelse. En ytterligere reduksjon av det samlede antall m² nybygg vil være et effektivt miljøtiltak. Enkle og ukompliserte bygningsformer legger til rette for arbeidsplassene med gode dagslysforhold. Det har vært et mål i utformingen av byplanprinsippet at brukerne skal ha utsyn fra sine arbeidsplasser. Behovet for dagslys balanseres med ønske om energieffektivitet. Bygningsformene gir stor fleksibilitet i valg av materialer. Det legges dermed til rette for ressurseffektive valg av materialer som ivaretar sikkerhetskrav, har lang levetid og lave klimagassutslipp. Som i tillegg kan ha lavt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer som sikrer at det oppnås godt inneklima. ILLUSTRASJONEN VISER CA M² I NYE BYGG CA M2 OVER BAKKEN, OG CA M² UNDER BAKKEN. Trefoldighetskirken Deichmanske bibliotek Minnested etter 22.7 Serveringspaviljong Regjeringsparken 3 etg R5 1 etg Felt E Publikumsinngang Felt A 2 etg 10 etg 10 etg 12 etg Akersgata (kun kollektiv) Johan Nygaardsvolds plass 1 etg H-blokken 17 etg 6 etg Felt D 3 etg 8 etg M 19 3 etg 8 etg Youngstorget Høyesterett G-blokken 5 etg 6 etg 10 etg Felt C 3 etg 5 etg Møllergata (kun vareleveranse) Felt B Grubbegata 7 etg 3 etg Eksisterende regjeringsbygg (etg) Nye regjeringsbygg (etg) Allment tilgjengelig gang- og sykkelareal Interne forbindelser (2 og 3 etg) Bylivsfunksjon Ansatteinnganger Ring 1 (senket og ramper fjernet)

8 REGJERINGSKVARTALET SETT FRA EKEBERG

9 Trefoldighetskirken Deichmanske Bibliotek Trefoldighetskirken Deichmanske Bibliotek Trefoldighetskirken Deichmanske Bibliotek FELT E FELT E FELT E FELT E R5 FELT E FELT A FELT A FELT A FELT A FELT A H-blokk FELT D M19 H-blokken FELT D M19 H-blokken FELT D M19 H-blokken FELT D M19 H-blokken FELT D M19 G-blokk FELTC G-blokken FELTC G-blokken FELTC G-blokken FELT C G-blokken FELT C FELT B FELT B FELT B FELT B FELT B 1. ETG 2. / 3. ETG KONTORETASJE U1. ETG U2. ETG Forbindelser Fellesarealer m/støttefunksjoner Resepsjon Publikumsareal Kontor m/støttefunksjoner Kjeller ORGANISERING Et effektivt departementsfelleskap er avhengig av gode kontorer, og at forholdene på best mulig måte legges til rette for samhandling. Dette gjelder både innad i hvert departement og departementene imellom. De tre første etasjene over bakkenivå dan- I 2. og evt. 3. etasje etableres det et «sam handlingsstrøk» som forbinder alle departementsbygningene og som gir adkomst til fellesfunksjonene, samt tilgang til all vertikalkommunikasjon i bygningene. Over podiene etableres kontorer i varier- Samhandlingsstrøk Kontorer Podium Fellesfunksjoner og kontorer «Samhandlingsstrøket» får gode dagslysforhold og utsikt, og vil innby til samhandling innad i departementsfelleskapet. I tillegg til adkomst fra hovedinngangen gjennom «samhandlingsstrøket», etableres ansattinngang til hver departementsbygning fra Grubbegata. Kontordelen er optimalisert i bredde og størrelse for å kunne innpasse ulike avdelingsstørrelser og kontorformer, og samtidig gi gode dagslysog utsynsforhold. Kontoretasjene ligger hovedsakelig i spennet fra m² til m² pr etasje, med bredder mellom 20 m og 22 m. Dette gir også god plass til trapper, heiser og sjakter. ner et podium i varierende bredde. Disse ende antall etasjer. kan i tillegg til kontorer gi rom for felles arealer som kantiner, møterom, bibliotek, etc. SNITT PRINSIPPER FOR ORGANISERING Kjeller / fellesfunksjoner Deler av øverste kjelleretasje får på grunn av terrengfall mot øst dagslysinnslipp, og kan også benyttes til fellesfunksjoner, møterom mm.

10 REGJERINGSKVARTALET SETT FRA AKERSGATA

11 Konseptet er robust i den forstand at det kan tåle justeringer i fotavtrykket, og at det om nødvendig kan legges til noe mer areal i høyden. Dette må prøves ut grundigere i det videre arbeid. KLIMAGASSUTSLIPP Organiseringen av fellesarealer i podium og «samhandlingsstrøk» åpner for en fleksibel bruk av arealene på tvers av de ulike bygningene. Et departement vil eksempelvis kunne ligge i to forskjellige bygninger, med forbindelse via «samhandlingsstrøket». Dette betyr også at innbyrdes endringer i arealbehovet mellom departementene lett vil kunne tilpasses. Den foreslåtte sonedelingen med større flater i kjellere og podium gir også mulighet for innpassing og endring av funksjoner, både i prosjekteringsfasen og over tid. Møtesenter, front office og informasjonssenter kan etableres i det foreslåtte toetasjes podiet på A-feltet. Under bakken er det to kjelleretasjer med intern gangforbindelse og kjørearealer med adkomst til hver departementsbygning. På nedre kjelleretasje er det nødvendig varemottak, parkering for tjenestebiler, samt sykkelparkering for de ansatte. MULIGE FORBINDELSER MELLOM DEPARTEMENTSBYGNINGENE PÅ TRE ULIKE PLAN? Statsbygg anbefaler at klimagassutslippene skal være 50 prosent lavere enn referansebygg med samme sikkerhetsnivå som det nye regjeringskvartalet. Utslipp fra materialer i byggene, energibruk i driftsfasen og transport i driftsfasen er inkludert i denne målsettingen. Beslutningen om samlokaliseringen av departementene sentralt i Oslo, god lokal og regional kollektivdekning. Statsbygg anbefaler at det legges til rette for kun sykkelparkering for ansatte. Det må også legges til rette for svært lavt energibehov og fornybar energiforsyning for å nå målet. UTBYGGING PÅ FELT A Deichmanske Bibliotek Det anbefalte byformforslaget legger til grunn at det etableres et nytt bygningsvolum vest for Grubbegata og nord for H-blokken. Mot Akersgata vil det da dannes to samvirkende byrom: Johan Nygaardsvolds plass og Regjeringsparken. Regjeringsparken Bygg A 2024 Johan Nygaardsvolds Plass Høyblokken 1958 G-Blokken 1906 Byggene kan gjøres svært energieffektive, og det er anbefalt å legge passivhusnivå med fornybar energiforsyning til grunn. Byformprinsippet med opptrapping av bygningshøydene mot nord gir mulighet for å innpasse solceller på deler av fasade og tak med lokal elektrisitetsproduksjon. Omfang og plassering vil bli videre vurdert i senere faser av planleggingen. Bygging på felt A gir et utbyggingspotensiale på m² til m², og vil altså være viktig for å kunne beholde moderate høyder, samtidig som hele regjeringskvartalet kan etableres syd for Ring 1. Dette er strukturmessig viktig for å skape god samhandling mellom departementene og kostnadsmessig av stor betydning. Deichmanske Bibliotek Regjeringsparken Bygg A 2024 Johan Nygaardsvolds Plass Høyblokken 1958 G-Blokken 1906 SNITT REGJERINGSPARKEN & JOHAN NYGAARDSVOLDS PLASS SNITT REGJERINGSPARKEN & JOHAN NYGAARDSVOLDS PLASS 0m 10m 20m 30m 40m 50m 100m

12 LANDSKAP OG BYLIV BYROM Johan Nygaardsvolds plass Johan Nygaardsvolds plass blir regjeringskvartalets representative adkomstplass. Et kontinuerlig bygulv binder den sammen med tilstøtende gater. Byrommet får en urban karakter med en kombinasjon av harde og myke (grønne/blå) flater. I dette byrommet vil Lindealléen tydeliggjøre den formelle inngangssituasjonen og ivareta en historisk kvalitet. Den opprinnelige passasjen gjennom H-blokken som nå er gjenopprettet, inngår i planen. Regjeringsparken Den foreslåtte Regjeringsparken vil knytte seg opp mot Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek, og den vil bidra til å forsterke den overordnede grønnstrukturen i området. Den vil representere en åpning i bylandskapet hvor Akersgata og Akersryggen endrer retning, og hvor bystrukturen går fra å være tett til mer åpen og sammensatt. Den nye parken kan bli en attraksjon for både byens befolkning, besøkende og de som jobber i regjeringskvartalet. Parkrommet kan få en sammenhengende rekreativ karakter, gode forbindelser, muligheter for opphold, utsiktsplasser og sosiale aktiviteter. Foran Deichmanske bibliotek legges det til rette for uteservering og bylivsaktivitet. I Regjeringsparkens østlige del mot Grubbegata etableres en paviljong med offentlig bylivsfremmende program. LOKALKLIMA, LUFTKVALITET OG STØY Byformforslaget er i stor grad bestemt av eksisterende bystruktur, og det er begrensede muligheter for å orientere bygningene ut fra vindretning. Det er gjort forenklet, erfaringsbasert vurdering av lokalklima, og forslagets bruk av podier kan bidra til å redusere vindbelastning på bakkenivå. Solforholdene vil være gode i parkarealene på nord- og vestsiden. I Grubbegata og Møllergata vil det være mer skygge. Kombinasjonen av sol- og vindforhold vil være viktige vurderingsparametere ved videre utforming av uteområder, inngangspartier og bygningsfasader. Lokalisering i sentrum legger til rette for valg av miljøvennlige transportformer både til/fra arbeid og ved tjenestereiser. En reduksjon i bilbruk vil bidra til å forbedre byens luftkvalitet og redusere støybelastningen fra trafikk både i regjeringskvartalet og tilgrensende byområder. GRØNNE FLATER (PERMEABLE FLATER) GRØNT PÅ KONSTRUKSJON OVERVANN OG TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER Fremtidige klimaendringer stiller større krav til håndtering av overvann, spesielt i byområder. Av hensyn til fordrøyning av overvann og biologisk mangfold bør området inneholde en høy andel blå og grønne flater. I forslaget er det vist muligheter for store arealer til park, men detaljeringen av uteområdene kommer i en senere fase av planleggingen. Det skal etableres overvannshåndtering og flomveier som tar høyde for ekstremnedbør som følge av fremtidige klimaendringer. Uteområder, bygg og materialvalg skal tilpasses fremtidig nedbør, vind, fuktighet, temperatur og solinnstråling. GANGFORBINDELSER SYKKELFORBINDELSER

13 GRUBBEGATA / EINAR GERHARDSENS PLASS

14 snit A høyblokken og eva kolstads gate TERRASSE MINNESTED +24 REGJERINGS PARKEN STI -sykkel + gang PAVILJONG ATA +19 Nedkjørsel TA AKERSGA ERG TEAT TAK INNGANG HO SPI TAL S GAT A JOHAN NYGAARDS VOLD PLASS GA TA GR U BB EG ATA MØ L LER EINAR GERHARDSENS PLASS EVA HØ YES T ERE T TS PLA SS KOL S TAD S GAT E YOUNGSTORGET Grubbegata Integrerte og estetiske sikkerhetstiltak Grubbegata vil få en ny og viktig funksjon som fotgjenger1 : 500 og sykkelforbindelse. Det foreslås innganger til alle departementsbygningene fra Grubbegata. Den vil også fungere som en mer grønn nord syd-forbindelse som aktiviserer østsiden av Regjeringsparken. Samtidig gir åpenheten i regjeringskvartalets nedre etasjer en mulighet for de forbipasserende til å få et blikk inn i fellesarealene. Det skapes integrerte sikkerhetstiltak med utgangspunkt i at krav om sikkerhet og ønske om byliv ikke er motsetninger. Tiltakene må ha både bruksverdi (sikkerhet) og bylivsverdi (opphold og bevegelse). De fysiske sikkerhetstiltakene i byrommene og parken integreres i en kombinasjon av terrengbearbeiding, beplantning, vannelementer, landskapselementer og tradisjonelle sikringselementer, som hindrer biladkomst. Løsningene bør være fleksible og kunne tilpasses ny kunnskap og utvikling. Parken og plassen vil utgjøre perimeteravstand mellom regjeringsbygningene og Akersgata. Minnested Det permanente minnestedet foreslås plassert i Regjeringsparken, syd for Trefoldighetskirken og trukket litt tilbake fra Akersgata. Plasseringen i parken kan gi rom for et verdig minnested med plass for stillhet, samtidig som det er en del av byens liv. LANDSKAPSPLAN 1:750 Bylivskomfort og klimatilpasning De nye byrommene utformes med fokus på å skape godt mikroklima, og å kunne håndtere nåtidige og fremtidige utfordringer innenfor klimatilpasning. Det blir fokus på alt det ekstra som klimatilpasning gir: - Det grønne, det blå, det rekreative og det sosiale. Hovedinnganger, minnestedet og hoveddelen av parken må tilfredsstille vindkomfortkriterier for sitteplasser. Solstudiene viser at det vil bli meget gode solforhold i Regjeringsparken.

15 GATEBRUK OG SIKKERHET SIKKERHET Anbefalingen som legges til grunn, baserer seg på de ti prinsippene for grunnsikring som er utviklet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Det er KMD som fastsetter endelig beskyttelsesnivå for uterommene og fellesarealene i det fremtidige regjeringskvartalet Sluse Sluse / Holdeplass buss Trefoldighetskirken Deichmanske Bibliotek REGJERINGSPARKEN Sluse varelevering Perimetersikring Forlenget tunnel Det etableres et ytre perimeter (sikringssone) som er større enn planområdet. Innenfor det ytre perimeter anbefales det å etablere et system for sikret varelevering for distribusjon til virksomhetene. AT A JOHAN NYGAARDSVOLDS PLASS AK ER SG H-blokken GA TA YOUNGSTORGET Møllergata stenges for allmenn biltrafikk, men holdes åpen for kontrollert varelevering. Det samme gjelder for sidegater til Møllergata RG G AT A Sluse / Holdeplass buss Sluse varelevering GR TO Akersgata anbefaltes stengt for allmenn biltrafikk mellom Grensen og Keysers gate, men kan benyttes som dedikert kollektivtrasé forutsatt en god løsning med buss-sluser. M Ø LL ER GA TA GR UB BE G-blokken EN SE N Sluse PERIMETERSIKRING opp fra Torggata. Youngstorget stenges for allmenn biltrafikk. Ring 1 blir helt eller delvis ombygget av sikkerhetshensyn. Innenfor hele det regulerte området vil det i tillegg til syklister og fortgjengere, kun være være adgang for akkrediterte kjøretøy og for nødetatene. TRANSPORT Kvartalsstrukturen gir mulighet for et finmasket nett av universelt utformet forbindelser for gående som knytter seg til den omkringliggende byen. Det er lagt til rette for et høyt antall sykkelparkeringsplasser både for ansatte og besøkende. En andel av disse legges under bakken med sikker adkomst, god tilgjengelighet, tilgang på garderober og dusj samt ladepunkter for elsykkel. Parkering forøvrig blir kun for akkrediterte kjøretøy. Det er lagt til rette for å etablere grønn varelogistikk.

16 REGJERINGSKVARTALET SETT FRA TREFOLDIGHETSKIRKEN

17 TRAFIKK Sikkerhetskravene som legges til grunn i regjeringskvartalet, er av avgjørende betydning for både gatebruk og utbyggingsmuligheter innen planområdet. Keysers gate Deichmanske bibliotek Ring 1 Keysers gate Trefoldighetskirken Trefoldighetskirken Deichmanske bibliotek Transportløsningen både i planområdet og Felt A Møllergata Felt A Møllergata i Oslo sentrum legger opp til å prioritere gang- og sykkeltrafikk og kollektivtrafikk. Apotekergata Akersgata H-blokken M19 Youngs gate Ring 1 Apotekergata Akersgata H-blokken M19 Youngs gate Ring 1 Høyesteretts plass G-blokken Grubbegata Pløens gate Youngstorget Høyesteretts plass G-blokken Grubbegata Pløens gate Youngstorget Grensen Møllergata Grensen Møllergata Karl Johans gate Gang- og sykkelforbindelser Karl Johans gate Stortinget Kollektivgate Lokalgate med motorisert trafikk Stortorget Stortorget Ring 1 / Ring 1 under lokk GANG- OG SYKKELTRASEER TRAFIKK Domkirken Kollektivtrafikk Regjeringskvartalet får god kollektivtilgjengelighet med gangavstand til: Tog på Oslo S og Nationaltheatret. T-bane på Oslo S, Stortinget og Nationaltheatret. Trikk på Jernbanetorget, Stortorget, C. J. Hambros plass, Storgata/ Brugata, Wessels plass og Nationaltheatret. Buss i Akersgata, Ring 1 ved Universitetsgata og Torggata, Storgata/Brugata, Jernbanetorget, Aschehougs plass, Tullinløkka og Nationaltheatret. Dersom det bygges ny metrolinje gjennom sentrum, kan det også komme en ny stasjon umiddelbart nord for planområdet. I Oslo-Navet er det foreslått ny T-banestasjon på Youngstorget. Gang- og sykkeltrafikk Det anbefales å etablere et nett av gang- og sykkelforbindelser gjennom regjeringskvartalet med god tilknytning til omkringliggende gater. Gatebruk ring 1 Ring 1 beholdes i dagens trase for å ivareta flere viktige funksjoner. Ring 1 er viktig for å lede trafikk utenom Oslo sentrum. Ring 1 har en viktig fordelingsfunksjon for både kollektiv- og biltrafikk til/fra sentrum og indre by. Ring 1 er omkjøringsvei ved eventuelle hendelser i E18- Operatunnelen. Ring 1 gir direkte adkomst fra hovedvegnettet til Sentrum P-hus. Følgende tiltak inngår i den foreslåtte løsningen for Ring 1: Dagens ramper med tilknytning til Akersgata og Hospitalsgata fjernes. Tunnelen forlenges fra Grubbegata forbi Møllergata. Nytt plankryss mellom Ring 1 og Keysers gate ved vestre ende av Hammersborgtunnelen. Det anbefales at Hammersborgtunnelen senkes, og får en ny og kraftigere overbygning. To av dagens fire kjørefelt kan omdisponeres til en fremtidig løsning med sammenhengende kollektivfelt langs hele Ring 1. Nord-sydgående gater Akersgata beholdes åpen for biltrafikk nord for Keysers gate og reserveres for busser mellom Keysers gate og Grensen. Grubbegata stenges for biltrafikk. Øst-vestgående gater Høyesteretts plass stenges for biltrafikk. Hospitalsgata stenges for biltrafikk for å innpasse Regjeringsparken samt å øke byggemulighetene i regjeringskvartalet. VIP-adkomst Kjøreadkomst til kjelleretasjen kan skje fra Ring 1 og fra to steder i Møllergata. Parkering I regjeringskvartalet anbefales det kun parkering for akkrediterte biler. Det legges til rette for sykkelparkering både på bakkenivå og under bakken. Møllergata stenges for allmenn trafikk for å ivareta krav til sikkerhetsavstander. Den holdes åpen for kontrollert varelevering.

18 KULTURMINNEVERN Med den foreslåtte fordelingen og plasseringen av nybygg integreres den eksisterende bebyggelsen i det nye regjeringskvartalet. Spredning av bygningsvolumene bidrar også til at byggehøyder kan holdes nede på et nivå som begrenser opplevelsen av skalabrudd. Moderate byggehøyder bidrar til at spesielt H-blokken fortsatt kan oppleves som et symbolsterkt og fremtredende element også i det nye regjeringskvartalet. Fjerning av Y-blokken muliggjør en bedre bymessig løsning med forbindelser mellom øst og vest, samt at Trefoldighetskirken og Deichmanske bibliotek eksponeres og kan knyttes til et felles byrom mot syd. Johan Nygaardsvolds plass opprettholdes som et definert byrom og som hovedadkomst til regjeringskvartalet fra vest. Det anbefales også at deler av området der Y-blokken står i dag opprettholdes som byggetomt (Felt A). Dette vil også integrere H-blokken i større grad i det nye regjeringskvartalet enn om den blir stående solitært som arkitekturikon eller parkelement. H-blokkens paviljonger bevares og gis nye bruksområder. Møllergata 19 tas i bruk som del av regjeringens funksjoner, eller gis en bruk som aktiverer byggene som regjeringskvartalets møte med den omkringliggende byen. Lindealléen bevares som et viktig historisk element mellom H-blokken og Akersgata og som del av en markert forbindelseslinje mellom Møllergata og Akersgata. ARNE GARBORGS PLASS, DEICHMANSKE BIBILIOTEK, TREFOLDIGHETSKIRKEN (BILDE FRA STATSBYGG) Den eldre bebyggelsen langs Møllergatas vestside (5, 9, 13, 13b, og 15) bevares. Bebyggelsen kan med fordel benyttes til forretninger og publikumsrettede virksomheter som kan styrke Møllergata som strøksgate. Møllergata 11 foreslås revet for å opprette ny akse mellom Møllergata og Høyesterettsplass. Hovedbrannstasjonens arkitektoniske og kulturhistoriske verdi ansees som relativt høy, men grunnet endringer av Ring 1 og arealutnyttelse forutsetter vårt forslag at den rives. Møllergata 23 og 25 utgjør en viktig forbindelse med murgårdene i begge retninger langs Møllergata. De er foreslått revet, men kan integreres i et nytt anlegg om ønskelig. For at Youngstorget skal kunne opprettholde sin rolle i byen bør ikke hovedadkomster til det nye regjeringskvartalet legges over dette torget. G-BLOKKEN (BILDE FRA NEUPERT) HØYESTERETT MØLLERGATA 5-17 G-BLOKKEN YOUNGSTORGET MØLLERGATA 19 HØYBLOKKEN LINDEALÉEN MØLLERGATA BRANNSTASJON Y-BLOKKEN DEICHMANSKE BIBLIOTEK MARGARETAKYRKAN REGJERINGSKVARTALET SETT FRA NORD TREFOLDIGHETSKIRKEN

19 NYTT REGJERINGS KVARTAL VIDERE ARBEID MED REGULERINGSPLAN FOR NYTT REGJERINGSKVARTAL Statsbyggs anbefaling er oversendt Kommunal- og moderniseringsdepartementet for videre behandling. KMD skal fastsette rammene for en statlig reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning (KU). Reguleringsplanen forventes lagt ut til offentlig høring i løpet av våren Hensikten med å presentere anbefalingen nå er åpenhet rundt pågående prosess. Reguleringsplanen som skal utarbeides, legger overordnede føringer for det som skal bygges. Anbefalingen som foreligger nå, viser ett konkret forslag til utbygging, men det er kun byformprinsippene som skal tas videre til reguleringsplanen. Dette er prinsipper som fastsetter høyder, utnyttelse, lokalisering av plasser og gater og hvor det kan bygges. Det gjenstår fortsatt mye arbeid før det foreligger en reguleringsplan. Ikke minst gjelder dette forhold til sikkerhet, trafikk og Ring 1. Sentrale aktører deltar nå i videre prosess og avklaringer. Det pågår et parallelt arbeid med å lage et rom- og funksjonsprogram som skal avklare det endelige arealbehovet for nytt regjeringskvartal. Statsbygg vil på et senere tidspunkt ta stilling til hvordan kontraheringsfasen av prosjekterende arkitekter og ingeniører skal gjennomføres. Hovedkonklusjonen til Statsbygg er at det er fullt mulig å etablere et godt og effektiv regjeringskvartal, som samtidig kan gi noe tilbake til Oslo by. Vi anbefaler derfor at det arbeides videre langs de linjene som trekkes opp her. Se mer info på