NYTT REGJERINGSKVARTAL

Transkript

1 NYTT REGJERINGSKVARTAL FORSLAG TIL KVALITETSPROGRAM STATLIG REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING 24. juni 2016

2 2

3 FORSLAG TIL KVALITETSPROGRAM STATLIG REGULERINGSPLAN FOR NYTT REGJERINGSKVARTAL

4 INNHOLD 1 FORANKRING OG FORMÅL 5 Regjeringens beslutning 5 Kvalitetsprogram 5 2 REGULERINGSPLANEN 6 3 AMBISJONER OG MÅL 9 Prinsipper for gateutforming 9 Standard på valg av materialer og utforming 10 4 PRINSIPPER FOR UTFORMING OG KVALITET I REGJERINGSKVARTALET Dokumentasjonskrav Regjeringsbyggene 12 Noen hovedprinsipper for byggene er fastlagt Mål og prinsipper for utforming og kvalitet 4.3 Gater og gatetun 14 Et hierarki av gater Nord-Sør Mål og Prinsipper for utforming og kvalitet 4.4 Byrom og plasser 17 Sekvenser av byrom øst-vest Mål og Prinsipper for utforming og kvalitet 4.5 Regjeringsparken 20 Mål og Prinsipper for utforming og kvalitet 4.6 Sykkel- og gangtraséer 22 Et hierarki av sykkel- og gangtraséer Mål og Prinsipper for utforming og kvalitet 4.7 Belysning 26 Mål og Prinsipper for utforming og kvalitet 4.8 Bylivsattraksjoner og kunst 26 Mål og Prinsipper for utforming og kvalitet Midlertidige aktiviteter og bruk 4

5 1 FORANKRING OG FORMÅL REGJERINGENS BESLUTNING Regjeringskvartalet skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Regjeringskvartalet skal være tuftet på kvalitet, varighet og nøkternhet. KVALITETSPROGRAM Kvalitetsprogrammet skal være et hjelpemiddel til å sikre at ambisjoner og mål for nytt regjeringskvartal ivaretas i planleggings-, prosjekterings- og byggearbeidet. Kvalitetsoppfølging skal foregå gjennom tilhørende kvalitetsoppfølgingsplaner. Kvalitetsoppfølgingsplaner skal være aktive dokumenter for skisseprosjekt, forprosjekt, detaljprosjekt og gjennomføring (bygging). Valgte tiltak føres inn og gjennomføringsansvar tildeles. Kvalitetsmålene omhandler deltemaer og skal være mest mulig presise og målbare. Kvalitetsprogrammet skal: Gi Statsbygg som byggherre, statlig og kommunal forvaltning samt andre relevante aktører et felles grunnlag for et systematisk arbeid med å innfri de ambisjoner som er definert Være et felles referanse- og inspirasjonsdokument Kvalitetsprogrammet er forankret i reguleringsbestemmelsene: Fra bestemmelsene 3.1 Utforming: Bebyggelse og utearealer skal utformes i samsvar med prinsippene i kvalitetsprogram datert 24.juni Kvalitetsprogrammet er et supplement til plankart og reguleringsbestemmelser, men innholdet er ikke juridisk bindende. Kvalitetsprogrammet er retningsgivende og skal følge prosjektet videre. Kvalitetsprogrammet gjelder kun utearealer og bygningers fasade som er synlige i bybildet. Det vil bli utarbeidet egne byggeprogrammer for innvendig kvalitet og kunst. 5

6 2 REGULERINGSPLANEN Basert på blant annet byformforslaget og konsekvensutredningene er det utarbeidet forslag til reguleringsplan med bestemmelser. Det vises til planbeskrivelsen, plankart og bestemmelser for nærmere detaljer om de reguleringsmessige forhold. Delutredningen Byliv, byrom og sikkerhet et mulighetsrom utdyper reguleringsplanens konsekvenser for byliv, byrom og sikkerhet i regjeringskvartalet. Figur 2-1 sammenstiller prinsippene i reguleringsplanforslaget og Figur 2-2 illustrerer noen muligheter i utformingen av sikkerhetstiltak, gater, byrom, plasser, små parker og den større regjeringsparken. Byformforslaget er kun en illustrasjon av én mulig utbygging, mens reguleringen gir de konkrete rammene for utviklingen av nytt regjeringskvartal. Figur 2-1: Stilisert illustrasjonsplan av planforslaget. 6

7 Figur 2-2: Illustrasjonsplan / landskapsplan av planforslaget. 7

8 3 AMBISJONER OG MÅL Hovedmålene for nytt regjeringskvartal som omhandler kvalitet gjengis nedenfor. De vil detaljeres i delmål og prinsipper for de enkelte tema i kapittel 4. Bygninger og anlegg i det nye regjeringskvartalet skal fremstå som åpent og inviterende. Regjeringskvartalet skal ha en representativ arkitektonisk kvalitet som speiler dets symbolfunksjon og norske verdier. Regjeringskvartalet skal planlegges med ambisiøse miljømål. Nytt regjeringskvartal skal ha sikre og effektive kontorlokaler. PRINSIPPER FOR GATEUTFORMING Det er flere dokumenter som beskriver prinsipper for gateroms utformingen i Oslo. I 2014 utarbeidet Oslo kommune ved Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten sammen med Kommunal og moderniseringsdepartementet og Justis og beredskapsdepartementet en felles prinsipplan; «Oslo sentrum -gatebruk og grunnsikring» som skal være retningsgivende for sikringstiltak som berører gater og byrom i Oslo sentrum. I Gateopprustingsprogrammet til Oslo kommune er det gitt prinsipper for ulike typer gatesnitt og utforming. Programmet er bygget på Estetisk plan 2005/2009, gjeldende Prinsipplan for gatebruken i Oslo sentrum og Estetiske og arkitektoniske premisser (Levende Oslo). Designhåndbok Oslo Sentrum, har lagt premisser for en estetisk oppgradering av felles omgivelser og offentlige uterom i Oslo sentrum. Planen med tilhørende retningslinjer har vært et redskap for Oslo kommune til å styre utviklingen av byens estetiske kvaliteter Det angis hva som skal være standard utførelse av gategulv ved oppgradering, og det gis en beskrivelse av hvilket dekke som skal velges på fortau/fotgjengerareal og i kjørebane. I utviklingen av regjeringskvartalet med tilgrensende gater vil prinsippene fra disse dokumentene så langt det er hensiktsmessig legges til grunn. Imidlertid kan ikke alle gateromsanbefalingene følges opp, fordi utviklingen av et ytre perimeter endrer på forutsetningene for gatebruken, i forhold til det som er langt til grunn, både i planen for grunnsikringen og prinsipplanen for gatebruken. 8

9 STANDARD PÅ VALG AV MATERIALER OG UTFORMING I regjeringskvartalet skal det gjennomgående velges god standard i materialer og vegetasjon til utforming av uterom og bygninger. Regjeringskvartalet var i utgangspunktet opparbeidet i tråd med definisjon av høy standard og det er naturlig at denne ambisjonen vil videreføres i opparbeidingen av nytt regjeringskvartal. Dette vil bli byrom med en representasjonsfunksjon for landets øverste politiske myndigheter og vil få en utførelse i tråd med de politiske målsettingene som er omtalt i innledningen til dette avsnittet. Bylivsutredningen har angitt fem hovedprinsipper som vesentlige for å skape byliv og byrom av høy kvalitet (se Figur 3-1). Det er vår anbefaling at gjennomføring av tiltak i samsvar med disse prinsippene vil bidra til at området utvikles som et sikkert og representativt regjeringskvartal, som samtidig blir et åpent og inviterende byområde for allmennheten. 9

10 1. Sikkert, åpent og tilgjengelig Sikkerhetstiltak for å hindre terroranslag Sosial kontroll ved tilstedeværelse av mennesker og aktiviteter Trafikksikkert Bygg som henvender seg til gater og byrom Mulighet for å bevege seg uhindret i og gjennom området Universell utforming Tilrettelagt med logiske gang- og sykkelforbindelser Belysning 2. Attraksjoner og programmering Attraksjoner/Opplevelsesverdier inne i området som fører til at mennesker stopper opp Rom for meningsfylte aktiviteter lære, samtale, lese, tenke, trene, handle, rusle, spise, osv. Programmere, dvs. plassere inn opplevelsesverdier i uterom og bygg strategisk og logisk med tanke på bevegelsesstrømmene av gående og syklende 3. Gater, torg og plasser som sammenhengende byrom Identitet, helhet og sammenheng i utforming og valg av materialer Forståelig og lett lesbart hierarki av gater, plasser, torg og forbindelser Universelt utformet 4. Park, bynatur og biodiversitet grønt og blått Areal med beplantning/vegetasjon Areal med vannspeil og/eller rennende vann Sammenheng mellom disse arealene innen planområdet og i forhold til tilsvarende områder i byen for øvrig 5. Komfortkriterier Vind Sol-skygge Temperatur God Luftkvalitet Fravær av støy Figur 3-1: Fem bylivsprinsipper som er vesentlig for skape byliv og byrom av høy kvalitet. 10

11 4 PRINSIPPER FOR UTFORMING OG KVALITET I REGJERINGSKVARTALET På bakgrunn av de foreslåtte mål som er beskrevet i kapittel 3, er det utviklet utformingsprinsipper for bebyggelse og uterom som skal ivaretas og konkretiseres i videre prosess jfr. kapittel DOKUMENTASJONSKRAV F. I tråd med krav i reguleringsbestemmelsenes 3.3 Dokumentasjonskrav, skal det utarbeides egne planer for flere temaene før/samtidig med første rammesøknad. Dette gjelder; Plan for anleggsperioden. Teknisk plan for hvordan den integrerte kunsten i Y-blokken skal ivaretas. Landskapsplan i målestokk 1:500. Plan for helhetlig skiltprofil. Belysningsplan. Miljøoppfølgingsplaner 4.2 REGJERINGSBYGGENE NOEN HOVEDPRINSIPPER FOR BYGGENE ER FASTLAGT Variert volumoppbygging som tilpasser seg omgivelsene og som gir gode byrom. Hovedatkomst til det nye regjeringskvartalet er lagt til Akersgata. Personalinngangene er lagt til Grubbegata for byggene i felt B-E. Bebyggelsen er utformet i en kvartalsstruktur som dekker hele eller store deler av kvartalet. De ulike bygningene kan bindes sammen ved broforbindelser mellom bygningene. 11

12 MÅL OG PRINSIPPER FOR UTFORMING OG KVALITET ET LEVENDE, ÅPENT OG TILGJENGELIG BYOMRÅDE MED GOD KVALITET PÅ OFFENTLIGE ROM Fasadene utformes slik at de beriker byrommene de forholder seg til, særlig de delene av fasadene som oppleves i øyehøydeperspektiv. Kunst og kunstobjekter skal fortrinnsvis plasseres der de vil bli synlig for de som ferdes i regjeringskvartalet. De mest transparente delene av fasadene lokaliseres og utformes i tilknytning til de viktigste byrom og gangforbindelser. En bevisst utforming av overgangen mellom bygning og gate. Basen / de nederste etasjer kan med fordel stå frem i forhold til resten av bygningen, men skal forankres i den øvrige bygningskroppen og bygulvet. Utforming av bygninger og inngangspartier skal gjøre det enkelt å finne frem til og å orientere seg i regjeringskvartalet. Utforming av bygninger skal styrke forbindelsene øst-vest. REPRESENTATIV BEBYGGELSE MED EN TYDELIG NASJONAL IDENTITET Bebyggelsen oppføres i god arkitektonisk kvalitet og innpasses i hierarkiet av Oslos konstitusjonelle bygg, slik at de fremstår som nøkterne og solide og ikke som prangende. Inngangspartiene utformes tydelige og representative, og god med kontakt med byrommet utenfor. Fasadeutformingen bør ha et nivå av slektskap, uten at fasadene nødvendigvis har det samme utrykk og identisk materialbruk. Identitet og gjenkjennelighet som både kan oppleves på avstand i det store bylandskapet, men også i «øyehøydeperspektivet» opplevd i gaterom og plasser. GOD INTEGRERING OG TILPASSING TIL EKSISTERENDE BY Terrenget utformes slik at det blir gode sammenhenger og overganger mellom park, gater og byrom. Kulturminner skal inngå i bymessig sammenheng og bidrar til gode byrom og områdets identitet. Nye bygninger skal utformes med bevisst forhold til eksisterende regjeringsbygninger hva gjelder materialitet og arkitektur. Sammenbindende elementer må utformes som del av helheten, og tilpasses eksisterende bygninger. 12

13 4.3 GATER OG GATETUN ET HIERARKI AV GATER NORD-SØR De tre gatene som danner hovedaksene nord sør gjennom planområdet skal utvikles til tre ulike gatetyper/gaterom (se Figur 4-1): Akersgata som en representativ bygate tilrettelagt for mulig busskjøring, med fortau og egne sykkelfelt. Utadrettet virksomhet i førsteetasjer på vestsiden (se Figur 4-3). Grubbegata som en campus-gate primært for gående og syklende, men tilrettelagt for VIP-transport (se Figur 4-2). Møllergata som en sykkel- og gågate med egen oppmerking for sykler, og tilrettelagt for varelevering til eiendommer med annen virksomhet enn regjeringsfunksjoner. Utadrettet virksomhet i førsteetasjer på begge sider. Figur 4-1:Hovedaksene nord sør gjennom planområdet utvikles til tre ulike gatetyper/gaterom. 13

14 MÅL OG PRINSIPPER FOR UTFORMING OG KVALITET Et sammenhengende og gjenkjennbart bygulv på torg og plasser mellom regjeringsbyggene. Høy standard skal legges til grunn. Regjeringskvartalets gater og gatetun skal anlegges som ett sammenhengende og offentlig tilgjengelig område som gjør det mulig å ivareta kravene til universell utforming. Regjeringskvartalets gater og gatetun må ha en høy representasjonsverdi og må derfor ha en tilsvarende høy materialestandard. Det skal benyttes robuste og slitesterke materialer med lang levetid, et lavt klimagassavtrykk, og som kan gjenvinnes. De skal fortrinnsvis være lyse og reflekterende. Gaterommet skal ha trær som samsvarer med gatehierarkiet. Gaterommene skal ha grønne og blå innslag i form av vegetasjon og regnbed. Sammenhengen mellom gaterommene og førsteetasjene er viktig. Transparens og åpenhet må etterstrebes og gaterommene utformes slik at byggenes førsteetasjer har kontakt med uterommene. Både ytre og indre sikkerhetstiltak skal utformes på en slik måte at de overholder de dimensjonerende sikringskrav. Tiltakene skal utformes slik at de ikke virker ekskluderende. Utenfor kjøretrasé, der tiltakene ikke trenger være dynamiske, skal de integreres i byrommet og ha kvaliteter som kommer brukerne til gode, for eksempel sykkelstativ eller bymøbler som gir muligheter for å sitte, ligge, klatre, samt vannspeil og andre elementer som gir ulike sanseinntrykk. Hovedgangtraséer prioriteres gjennom området med avledede forbindelser til hovedinnganger, avsettingsplasser og kollektivtransport. Dette skal også sikre tilgjengelighet for personer med funksjonsnedsettelse. Figur 4-2: Snitt i Grubbegata. Illustrasjon: SLA. 14

15 Figur 4-3: Illustrasjon og gatesnitt nord i Akersgata. Sperretrinn og integrert sikringstiltak. Sett fra nord mot sør. Illustrasjon: SLA. 15

16 4.4 BYROM OG PLASSER SEKVENSER AV BYROM ØST-VEST Figur 4-5 viser sekvensen av byrom som er kort beskrevet nedenfor. Johan Nygaardsvolds plass: Skal utformes som en representativ ankomstplass. Hovedinngangen i felt A ligger til Johan Nygaardsvolds plass og det må vektlegges å skape en representativ ankomstsone og sosial møteplass. Einar Gerhardsens plass: Skal utformes som representativ plass, en del av campus-gaten Grubbegata, omgitt av regjeringsbygninger. En sentral plass med blant annet personalinnganger til regjeringsbygninger og som gjennomstrømningsrom for gående og syklende både nord-sør og øst-vest. Høyesteretts plass: Historisk og representativ plass som utvikles med ny sykketrasé i eget felt gjennom plassen, del av hovedrute for sykkel gjennom sentrum. Fornyet betydning som forbindelsesrom øst-vest. Møllergata 19 terrassen: Terrassen ved Møllergata 19 utformes som et nytt samlingspunkt i gaten med sol, utsikt, sittemuligheter og uteservering ( Figur 4-5 og Figur 4-6). Lommeparker: Mellom Grubbegata og Møllergata skapes nye lommeparker som små oaser i den tette bystruktur. Grønne rom til opphold og pause, en kaffe og et møte. Binder sammen RKV og byen. Passasjer: Mellom Grubbegata og Møllergate skapes nye passasjer. Eva Kolstads gate, Hospitalsgata og nytt lokk over Ring 1. Passasjene utformes som topografiske og tilgjengelige byrom (Figur 4-8). 16

17 Figur 4-5: Sekvenser av byrom og plasser innenfor planområdet. Illustrasjon SLA. MÅL OG PRINSIPPER FOR UTFORMING OG KVALITET Det etableres åpne og representative byrom for byens innbyggere, for ansatte og besøkende til regjeringskvartalet med: Ulike kvaliteter og atmosfærer i de enkelte byrom underordnet et tydelig hierarki. En mangfoldighet i aktiviteter og opplevelse, i bruken av materialer, utforming og beplanting. Materialer som skal være robuste og slitesterke, ha lang levetid og et lavt klimagassavtrykk. Lyse og reflekterende. Optimalt mikroklima som sikres på plasser som er tiltenkt opphold. Beplantning kan brukes som vindskjermende tiltak. En høy andel bymøbler som innbyr til å ta en pause uten å være knyttet til betalt servering. Tilgjengelighet, orienterbarhet og direkte og intuitive ganglinjer som gjør det enkelt for personer med funksjonsnedsettelser å komme seg frem. Gjeldende krav til universell utforming legges til grunn. 17

18 Et sammenhengende og gjenkjennbart bygulv på torg og plasser mellom regjeringsbyggene. Høy standard skal legges til grunn. Regjeringskvartalets torg og plasser skal anlegges som ett sammenhengende og offentlig tilgjengelig område som gjør det mulig å ivareta kravene til universell utforming. Gaterommet skal ha trær som samsvarer med gatehierarkiet. Grønne og blå innslag der det er mulig i form av vegetasjon og regnbed. Avledning av overflatevann til grønne og blå områder som i tillegg rommer rekreative kvaliteter. Karakter og atmosfære som skifter over døgnets og årets gang. Figur 4-6: Illustrasjon fra Møllergata 19 Terrassen. Illustrasjon: SLA. Figur 4-7: Snitt i Møllergata 19 Terrassen. Illustrasjon: SLA. 18

19 Figur 4-8: Illustrasjon av Hospitalsgata, sett mot Grubbegata. Illustrasjon: SLA. 4.5 REGJERINGSPARKEN MÅL OG PRINSIPPER FOR UTFORMING OG KVALITET Nord i planområdet mellom Akersgata-Grubbegata-Møllergata-Mariboes gate, skal det etableres en større, sammenhengende park med stort innslag av blå og grønne elementer, muligheter for rekreasjon, opphold med gode gang- og sykkelforbindelser mellom Akersgata og Torggata. (Figur 4-10). Det skal legges til rette for at parken brukes både av byens innbyggere og ansatte i regjeringskvartalet, som utendørs pauserom i løpet av arbeidsdagen og som en bypark. Parkens uttrykk må balansere mellom det rekreative og representative. Det bør være et relativt stort innslag arealer med både grønne og blå flater slik at det bidrar til å oppnå en høy blå-grønn faktor for planområdet, og inngår som tiltak for å håndtere overvann innenfor planområdet (se Figur 4-11). Det er vesentlig at området fungerer godt gjennom hele året, både vinter 19

20 og sommer. Valg av løsninger med vegetasjonstyper, vannspeil, rennende vann, belysning, bymøblering, gategulv, osv. skal legge dette til grunn. En gang- og sykkeltrasé må føres gjennom området i øst-vestgående retning på en slik måte at en direkte, brukbar, oversiktlig og tilgjengelig ferdsel sikres samtidig som traséen oppleves som en integrert del av parken og ikke en barriere som deler den i to. Alle trær må overholde E-plante-listen og Norsk svarteliste. Beplantning skal tilpasses Oslos klimatiske forhold etter Det Norske Hageselskaps herdighetssoner. Vegetasjon må fremstå frodig og variert, og uvalgt etter hardførhet og for å oppnå variert blomstringsperiode (også om vinteren) og bidra til biologisk mangfold. Alt regnvann skal ved normal nedbør fortrinnsvis håndteres lokalt og på en slik måte at rekreative og biologiske kvaliteter tilgodeses, for eksempel ved infiltrasjon, i regnbed og/eller permanente vannspeil. Parken skal fremstå åpent og inviterende mot Akersgata i vest. Det skal legges til grunn for utforming av integrerte sikkerhetstiltak mot gaten. Tiltakene kan med fordel trekkes inn i parken, innarbeides i terreng og utformes som bymøbler og/eller regnvannsoppsamling. I parken lages en belysning som sikrer en trygg og sikker ferdsel på alle tider av døgnet og året. Det skal anvendes effektbelysning på utvalgte steder, som blant annet oppfordrer til opphold og vekker nysgjerrighet. Figur 4-10: Grøntstrukturer med regjeringsparken og små parkrom innenfor ytre sikkerhetstiltak. 20

21 4.6 SYKKEL- OG GANGTRASÉER Figur 4-11: Illustrasjon fra Regjeringsparken ET HIERARKI AV SYKKEL- OG GANGTRASÉER Det skal etableres et hierarki av sykkel- og gangtraséer i regjeringskvartalet som integreres i byveven. Figur 4-13 viser sykkeltraseer i planforslagets illustrasjonsplan / landskapsplan og hvordan dette knytter seg til byens overordnede sykkelveinett. MÅL OG PRINSIPPER FOR UTFORMING OG KVALITET Det er en sentral oppgave å sikre gode forbindelser for sykkel, både til kontorarbeidsplassene i regjeringskvartalet og ikke minst gjennom området. Oslo kommunes sykkelprosjekt har vurdert flere alternative traséer gjennom området for å knytte forbindelsen øst vest på en funksjonell måte. Forholdene for gående og syklende må optimaliseres med: Hovedtraséer for syklende med avsatte/oppmerkede felt. Hovedtraséer for gående, men tillatt for syklende på de gåendes premisser. Traséer kun for gående i regjeringsparken og lommeparker. God tilgang til sykkelparkeringsplasser for ansatte og besøkende, jfr reguleringsbestemmelsenes 6.6. God belysning både funksjonelt, estetisk og identitetsskapende. Se illustrasjoner i for mulige prinsipper i Akersgata nord (Figur 4-14) og Møllergata nord Figur 4-15). 21

22 Figur 4-13: Planforslagets illustrasjonsplan Sykkeltraséer med egen felt og egen oppmerking adskilt fra annen trafikk, og uten egen oppmerking på de gåendes premisser. Illustrasjon SLA. 22

23 Figur 4-14: Illustrasjon av gatesnitt med eget sykkelfelt ved sikkerhetstiltak nord i Akersgata (sett mot sør). Illustrasjon SLA. 23

24 Figur 4-15: Illustrasjon av gatesnitt med oppmerket sykkelfelt ved sikkerhetstiltak nord i Møllergata (sett mot sør). Illustrasjon SLA. 24

25 4.7 BELYSNING MÅL OG PRINSIPPER FOR UTFORMING OG KVALITET Et viktig virkemiddel for å skape et trygt og tilgjengelig regjeringskvartal er bruk av belysning i by-og gaterom og i parken. I de mørke timene er belysning og lys en viktig trygghetsfaktor og et av de mest effektfulle virkemidler til å definere steders karakter. Belysning bør innpasses som en naturlig del av prosjektet så tidlig som mulig og sees i sammenheng med beplantning, byromsgulv og inventar. Belysningen skal både fylle konkrete funksjoner og bidra til en helhetlig god opplevelse av området. Belysningen i det nye regjeringskvartal må være enkel, men kontrastfull og nyansert. Belysningen i by- og gaterom må samspille tett med fasadebelysningen og skape et felles uttrykk. I parken lages en belysning som sikrer en trygg og sikker ferdsel på alle tider av døgnet og året. Det bør anvendes effektbelysning på utvalgte steder, som oppfordrer til opphold og skaper nysgjerrighet. I gaterommene etableres funksjonell belysning, men det kan brukes effektbelysning av trær og inventar som understreker gatenes nye funksjon. På Johan Nygaardsvolds plass lages belysning som bidrar til å understreke ankomstsituasjonen og til å binde sammen eksisterende og nye fasader. I forbindelse med vannelementer kan lyset bidra til opplevelsen av plassen. Belysning skal brukes for å fremheve relasjon mellom gammelt og nytt. På sykkelforbindelsene etableres funksjonell belysning som sikrer trygg ferdsel. I forbindelse med den ytre perimetersikringen benyttes belysning til å synliggjøre de fysiske tiltakene på en estetisk måte. 4.8 BYLIVSATTRAKSJONER OG KUNST En levende by kan ikke skapes alene ved å tilrettelegge for gående og syklende. Byrommene må også være tilrettelagt for å besøkes av mange mennesker med ulike behov og formål. Liv i byen er ikke bare et spørsmål om kvantitet, men også kvalitet. Mange mennesker og et stort antall byrom er ikke ensbetydende med et godt byliv. Opplevelsen av at byrommene er inviterende og meningsfylte er like viktig. 25

26 Kunst i offentlige rom (KORO) er en statlig ordning som skal bidra til realisering av kunstprosjekter i uterom og i andre åpne offentligheter. Både samtidskunsten og de offentlige rommene er i rask utvikling.. Kunst i regjeringskvartalet omfattes av denne ordningen og KORO vil bli involvert i den videre utviklingen av regjeringskvartalet. MÅL OG PRINSIPPER FOR UTFORMING OG KVALITET Det er anbefalt å plassere bylivsattraksjoner/utadrettet virksomhet i førsteetasjer strategisk i forhold til gang- og sykkeltraséer, de representative plassene og hovedaksene nord-sør gjennom regjeringskvartalet. Utadrettet virksomhet i bygg: H-blokkens paviljong mot vest. A-feltets første etasje som vender vestover ut mot Akersgata. A-feltets andre etasje mot vest som planlegges i plan med regjeringsparken. A-feltet med Hovedinngangen til regjeringskvartalet er en attraksjonsverdi i seg selv. E-feltets første etasje mot Grubbegata og mot parken på lokk over Ring 1. Flere av byggene langs Møllergata. Bylivsattraksjoner på plasser og i regjeringsparken: Et minnested for 22. juli 2011 skal innpasses i regjeringskvartalet. Det skal etableres gode oppholdsområder i regjeringsparken og i lommeparkene. Herunder en rekke sittegrupper og sosiale møteplasser i parken og byrommene med integrerte bymøbler og blågrønne elementer som vindskjerming og komforthevende tiltak. Belysning utformes på en slik måte at det tilfører sanselige og opplevelsesmessige kvaliteter foruten de funksjonelle. Det kan f.eks. være effektbelysning av trær og vannelementer. Byrommene bør utformes på en slik måte at de har attraksjonsverdi og estetisk verdi i seg selv. Det kan være i designet av belegning og vannelementer, i valg av belysning og plantninger. De enkelte elementer må passe inn i sammenhengen så området oppleves sammenhengende og gjenkjennelig og leve opp til ambisjonene om åpenhet og nøkternhet. Det skal vurderes om de sammenbindende elementene (gangbroene) kan utformes som en attraksjon. 26

27 Kunst i byrommene: Kunstnerisk utsmykking kan innarbeides i f.eks. belegning, inventar, belysning eller sikringstiltak såfremt dette gjøres i samspill med områdets samlede uttrykk. Det skal sikres områder i byrommene som egner seg til presentasjon av kunst og kunstopplevelser som engasjerer besøkende, og medvirker til å øke bruken av de offentlige rommene. MIDLERTIDIGE AKTIVITETER OG BRUK Midlertidige aktiviteter benyttes i økende grad i by-, steds, -og eiendomsutvikling for å revitalisere, fremme eller etablere byliv og aktivitet i et byrom eller -område. Plan- og byggeprosessen for fremtidig regjeringskvartal vil vare i mange år. Det ligger en rekke muligheter i regjeringskvartalet for midlertidige aktiviteter som kan bli et positivt tilbud til de som jobber i området og byens befolkning generelt. Det vil dessuten være behov for informasjon, kommunikasjon, tilrettelegging og avbøtende tiltak både for publikum som besøker eller beveger seg gjennom området og ikke minst de som skal arbeide og ferdes i området mens byggingen pågår. Det skal være tilgjengelig og god informasjon om plan- og byggeprosessen, hva som skjer i byggeperioden, bygningenes historie og arkitektur og kunst. Informasjonsformidlingen skal innenfor rammen av nødvendig sikkerhet i størst mulig grad kombineres med å benytte muligheter til midlertidige kunst og kulturinnslag. 27

28 28

29 29

30 Forsideillustrasjon: Nordic office of Architecture STATSBYGG ADRESSE P.b Dep. N-0032 Oslo TLF BESØKSADRESS E Biskop Gunnerus gate 6, 0155 Oslo NETT statsbygg.no 30