BYLIV FOR ALLE HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OMRÅDEREGULERING GATER OG BYROM I SENTRUM. Oslo 27. august 2018 Foreningen Festningskvartalene IN`BY

Transkript

1 BYLIV FOR ALLE HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OMRÅDEREGULERING GATER OG BYROM I SENTRUM Oslo 27. august Foreningen Festningskvartalene IN`BY

2 1. BAKGRUNN Foreningen Festningskvartalene organiserer grunneierne øverst i Kvadraturen, rundt Rådhusgata, Øvre og Nedre Vollgate. Denne høringsuttalelsen er behandlet av foreningens styre og avgis sammen med foreningens sekretariat IN`BY som har vært engasjert i trafikkplanleggingen i Oslo sentrum i over 30 år, både for offentlige myndigheter og for berørte grunneiere. Avgrensingen av områdereguleringen er definert snevert i forhold til det funksjonelle trafikksystemet for Oslo sentrum. I dette dokumenter er derfor vurderingsområdet utvidet til å omfatte hele sentrumsområdet. langrense Ytre plangrense områderegulering BILFRITT BYLIV Avgrensing av forslag i dette dokumentet

3 2. REGULERINGSFORMÅL I planforslaget er det lagt opp til en stor formålsvariasjon med sterk differensiering mellom varianter av trafikkformål. Dette kan med formål forenkles, slik at planen avgrenses til å definere kollektivtraseer. Gatenettet for øvrig kan defineres som sambruksareal. Dette dekkes i dagens trafikkskiltforskrift av gatetun. Gatetunet er anerkjent internasjonalt og benyttes for å skilte trafikkdempede sentrumsområder som er sammenliknbare med planområdet i Oslo. I reguleringsplanen kan det kreves at den detaljerte gatebruken fastsettes gjennom en gatebruksplan. Denne behandles politisk, i samsvar med den praksisen som har vært fulgt fram til vedtaket av gjeldende gatebruksplan for sentrum i Dette er en vesentlig mer fleksibel modell for å styre gatebruken enn den detaljerte underformålsreguleringen planforslaget legger opp til. langrense Reguleringsprinsipp Ytre plangrense områderegulering BILFRITT BYLIV Felles trafikkareal/gatetun Hovedgate for bil arkeringshus

4 3. SAMLET GATEBRUK Dette forslaget til samlet gatebruk legger opp til en overordnet strategi med å la alminnelig biltrafikk følge Ring 1, mens gatene innenfor ringen prioriteres for myke trafikanter og kollektivtrafikk. Det må legges opp til en vesentlig bedring av trafikkstyringen til ringen av parkeringshus som betjener sentrum. arkeringshusene kan også med fordel forvaltes felles, med et felles, differensiert takstsystem som optimaliserer god tilgjengelighet til byens sentrum. Hovedgater for langrense er Sambruksgater Samlet biltrafikk gatebruk og parkering Ytre plangrense områderegulering BILFRITT BYLIV Hovedgate for bil Hovedtrasé for kjøring til eiendommene/ varelevering arkeringshus Sambruksgate

5 4. FOTGJENGEROMRÅDER De rent fotgjengerprioriterte områdene foreslås utvidet, med blant annet Akersgata, Øvre og Nedre Slottsgate, Myntgata og Revierstredet. Det bør vurderes å angi areal prioritert for bysyklister i enkelte av fotgjengergatene. langrense Ytre plangrense områderegulering BILFRITT BYLIV

6 5. HOVEDSYKKELVEIER Det bør ikke anlegges hovedsykkeltraseer i gatene innenfor Ring 1. Målpunktene for sykkel ligger spredt i hele sentrum. Gjennomkjøring for transportsyklister anlegges på kaiarealet rundt Akershus. Der hovedsykkeltraseene møter sentrum anvises fordelingspunkter for overgangen til blandet trafikk, der syklistene må underordnes hensynet til andre trafikanter i blandingsgatene. langrense Ytre plangrense områderegulering BILFRITT BYLIV

7 6. KOLLEKTIVTRASEER Søndre og Nordre kollektivtrase sikrer optimal framkommelighet for trikk og buss øst-vest gjennom området. Fjordtrikken flyttes rundt Akershus. Akersgata bør opprettholdes som kollektivtrase fra nord gjennom Regjeringskvartalet til Grensen. langrense er Ytre plangrense områderegulering BILFRITT BYLIV

8 7. BILTILGJENGELIGHET arkeringshusene langs Ring 1 merkes ved gode visningsskilt. Det ligger store muligheter i informasjonssystemer som kan gi GSbaserte kjøre- plassanvisninger rett til det enkelte kjøretøy. For å unngå unødvendig biltrafikk med kjøring ut og inn på Ring 1 opprettholdes langsom gjennomkjøring til eiendommene i sentrum. Disse gatene kan skiltes som sambruksgater/gatetun. Øst-vestforbindelsen er Rådhusgata/Fridtjof Nansens plass/dronning Mauds gate. Nord/sør forbindelsen er Møllergata/Kongens gate. Sammen med de generelle sambruksgatene gir dette optimal tilgjengelighet for varelevering/kjøring til eiendommene i Sentrum. Trafikksystemet med fotgjengerområder/ sambruksgater innebærer at parkering på gategrunn forbeholdes varelevering og håndverker/vedlikeholdskjøring med spesifikt markerte parkeringsposisjoner. Det kan vurderes å stille krav om elektriske kjøretøy for all varelevering mv i Sentrum. Hovedgater for langrense er biltrafikk og parkering Ytre plangrense områderegulering BILFRITT BYLIV Hovedgate for bil Hovedtrasé for kjøring til eiendommene/ varelevering arkeringshus

9 8. SAMBRUKSGATER Den delen av gatenettet i sentrum som ikke opparbeides som kollektivtraseer, skiltes som sambruksgater/gatetun. Hovedgater for langrense er Sambruksgater biltrafikk og parkering Ytre plangrense områderegulering BILFRITT BYLIV Hovedgate for bil Hovedtrasé for kjøring til eiendommene/ varelevering arkeringshus Sambruksgate