SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 Side 1 av 9 Arkivsak: 10/ SAMLET SAKSFRAMSTILLING STORTORGET DETALJREGULERING - 2. GANGS BEHANDLING Saksbehandler: Geir Cock Arkiv: PLN PLN Saksnr.: Utvalg Møtedato 119/10 HAMAR FORMANNSKAP /11 HAMAR FORMANNSKAP /11 HAMAR KOMMUNESTYRE Behandling/vedtak i HAMAR FORMANNSKAP den sak 25/11 Vedtak: Med hjemmel i 12-2 i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret detaljregulering med bestemmelser for Stortorget og Morteruds gate. Plankart og bestemmelser er sist datert Formannskapet tar til orientering at de trafikale løsninger ikke er endelig avklart. Behandling: Christel Meyer fremmet slikt tilleggsforslag. Formannskapet tar til orientering at de trafikale løsninger ikke er endelig avklart. Innstilling med endring som fremsatt av Christel Meyer ble enstemmig vedtatt. Det ble enstemmig vedtatt å legge saken fram for kommunestyret i samsvar med formannskapets innstilling. Behandling/vedtak i HAMAR FORMANNSKAP den sak 119/10 Vedtak: Hamar formannskap legger forslag til detaljregulering for Stortorget og Morteruds gate, datert , ut til offentlig ettersyn. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens Enstemmig vedtatt. Behandling:

2 Side 2 av 9 Innstilling: Med hjemmel i 12-2 i plan- og bygningsloven vedtar kommunestyret detaljregulering med bestemmelser for Stortorget og Morteruds gate. Plankart og bestemmelser er sist datert Utredning: VEDLEGG: Reguleringskart Planbestemmelser Planbeskrivelse SAMMENDRAG: Stortorget reguleres for å legge til rette for byliv i møtet mellom handel, kultur og rekreasjon. Det skal legges til rette for et møtested med plass for handel, servering, arrangementer, aktivitet, lek og opphold. Planen skal sikre et byrom som er åpent for alle og tilgjengelig for størst mulig del av befolkningen. Store deler av torget foreslås i reguleringsplanen som bilfritt. Området rundt Basarbygningen foreslås regulert som gatetun. Det legges til rette for å opprettholde trafikken gjennom Strandgata og Storhamargata, men i et trafikkmiljø som tilrettelegger for bedre kontakt og trygg adferd mellom ulike trafikantgrupper. Det blir også satt av plass til av- og påstigning, varelevering og stopp for busser. Morteruds gate foreslås også regulert med formålet gatetun for å sikre at dette kan utvikles med et godt forhold til planlagt kulturhus, og for å ivareta muligheten til å skape et rolig gatemiljø inntil boligene på vestsida. Kirkegata mellom Torggata og Grønnegata foreslås regulert som veg med fortau, ikke ulik situasjonen i dag. Denne kan fungere som gate for å mate torget, med kantsteinsparkering og mulig oppstilling for drosjer. Det har ikke kommet innspill under offentlig ettersyn som er til hinder for at kommunen kan vedta planen, men det er gjort justeringer av plangrense, lagt inn hensynssone for flom og gjort mindre endringer i bestemmelsene. FAKTA: Arbeidet med planleggingen av Stortorget henger tett sammen med planleggingen av nytt kulturhus. Gjennom formannskapsvedtak 2. desember 2009 ble det gitt mandat til rådmannen til å utarbeide et forprosjekt for Stortorget, inkludert en reguleringsplan, og med en anbefaling om kunst. Forprosjektet vil være en følge av både reguleringsplanen og valg av kunstprosjekt, og vil bli lagt fram til politisk behandling senere.

3 Side 3 av 9 Stortorget, illustrasjon ved invitasjon til prekvalifisering for konkurranse om kunst Gjennom kommunens egne planer og i regionale fora er det lagt vekt på Hamars rolle som lokomotiv for Innlandet. Dette krever blant annet styrking av Hamars bykvaliteter. Dette er konkretisert i den nye kommuneplanens samfunnsdel som er vedtatt nå: Planlegge for et sterkt Hamar sentrum som regionhovedstad i Innlandet. Styrke de offentlige uterommene i sentrum som møtested og arena for folkeliv. Vann som ressurs skal få en sterkere plass gjennom at det legges til rette for: - håndtering av nedbørsvann på overflaten, - gjenåpning av lukkede bekkeløp og etablering av vannspeil i sentrale byrom eller parkområder. Kultur skal være et bærende element i arbeidet med å styrke Hamar sentrum og Hamarregionen. Gjeldende planer For å kunne gi igangsettingstillatelse til nytt kulturhus ved Stortorget kreves en vedtatt torg og gatebruksplan. Dette er bestemt i reguleringsplanen for nytt kulturhus ved Stortorget vedtatt 23. mai 2007 (og som legges fram til kommunestyret for 2. gangs behandling i en revidert utgave samtidig med dette planforslaget) I ny planlov vil dette tilsvare en detaljregulering av Stortorget. KDP sentrum (Sentrumsplanen, vedtatt 1995) I kommunedelplan for Sentrum nevnes Stortorget som et av de overordnede byrom som bør fornyes før andre gater og plasser. Trafikken over Stortorget er planlagt nedtonet allerede i denne planen. Kirkegata over Stortorget har i Sentrumsplanen funksjon som adkomstgate, mens Høyensalgata er planlagt som hovedgate. Sentrumsplanen har en bestemmelse om at hele planen skal revideres dersom det gjøres endringer i gatesystemet. I denne saken vurderes det likevel at man har fulgt opp hovedintensjonen i både Sentrumsplanen og Veg- og transportplanen når man har valgt å fjerne Kirkebakken som gate over torget. Nødvendig adkomst til torget og funksjonene rundt skal være ivaretatt.

4 Side 4 av 9 KDP Strandsonen (Strandsoneplanen, vedtatt 2003) Strandsoneplanen har sin avgrensning mot nedre del av Stortorget. Denne planen viser 4-felts Strandgate, flytting av jernbanespor og endret plassering av Basarbygningen. 4-felts gate vil fortsatt være mulig å gjennomføre, men Strandgata skal i første omgang bygges om som en 2- feltsgate med bredfortau. KDP veg og transport (Veg- og transportplanen, vedtatt 2009) Veg- og transportplanen har lagt til rette for endringer av trafikken over Stortorget. Den åpner for «shared space»-prinsippet på torget og den har også lagt til rette for at Kirkegata over torget kan avlastes ved en forlengelse av Høyensalgata 3 kvartaler lengre vest. Shared space er forenklet sagt en metode å planlegge arealer på, hvor alle trafikantgrupper integreres og ivaretas på samme areal. Utformingen etter Shared space prinsippet egner seg i en by eller et tettsted der det er mange myke trafikanter. Grunntanken er å planlegge gatene uten reguleringer, skilter og separering av de ulike trafikantgruppene. I stedet er det trafikantene som selv gjennom øyekontakt, skal få til et godt samspill. Metoden setter mennesket i sentrum og har som mål å skape plasser som er estetisk godt utformet og som egner seg både til opphold, handel og samtidig forflytte seg gjennom. For å få til et slikt samspill mellom de ulike trafikantgruppene som shared space forutsetter, må biltrafikkens hastighet være lav der både framkommelighet og trafikksikkerhet ivaretas ved at alle trafikantgruppene blir fratatt sine rettigheter men med blikkontakt og god oversikt må forhandle seg gjennom situasjonen. Sitat fra KDP veg- og transport (2009) Klimahandlingsplanen for Hamar kommune (2009) Klimahandlingsplanen legger vekt på tiltak som kan gjøre det mer attraktivt å sykle, og viser til at Veg- og transportplanen, samt sykkelbyprosjektet er verktøy for å få til dette. Målet er bl.a. å stabilisere biltrafikken på 2008-nivå. I forslaget til reguleringsplan for Stortorget legges det til rette for et trafikkmiljø hvor syklister vil møte færre hindre, samtidig som det skal bli tryggere å ferdes på sykkel. Forholdet til andre planer Strandgata (plan for opprusting med bredfortau) Strandgata skal opprustes i nærmeste framtid og er også valgt ut som pilotprosjekt for universell utforming. Det blir viktig i planleggingen av Stortorget å knytte seg til Strandgata på en god måte og lære av de erfaringene som gjøres der i forhold til universell utforming. Det blir viktig å følge opp planleggingen av Stortorget med å få til et godt grensesnitt mellom de to prosjektene. Vestbyen (Vestre torg og Nestlékvartalene) Det pågår nå et arbeid med områderegulering av områdene rundt Vestre Torg og den gamle Nestléfabrikken. Her skal det legges til rette for parkeringshus under bakken og utvikling av de ledige kvartalene etter at matproduksjonen ved Nestlé opphørte. INNSPILL OG VURDERINGER:

5 Side 5 av 9 Innspill under offentlig ettersyn hovedpunktene: Fylkesmannen i Hedmark Berømmer kommunens arbeid med å dra med ulike grupper i planarbeidet. Positiv til at motorisert ferdsel over torget begrenses. Ber om at områdene som berøres av 200-årsflom markeres i plankartet som hensynssone. Ber om at kommunen vurderer å endre plangrense til å omfatte områdene også sør for Basarbygningen. Skeptisk til Shared space som prinsipp, vil heller sikre de myke trafikantens fortrinnsrett. Hedmark fylkeskommune Ber om en klargjøring i forhold til bevaring av Basarbygningen, hensynssonas avgrensning og interiør. Mener det er innbyrdes motstridende ønsker når det gjelder planene for Morteruds gate, fordi det er vanskeligere å oppnå en god forbindelse mellom Stortorget og Vestbyen dersom man samtidig legger til rette for innkjøring til parkeringshus i Torggata via Morteruds gate. Statens vegvesen Stortorget endres fra transportlenke til målpunkt i byen. Vurderer det som lite dramatisk at trafikken over torget nedtones, ettersom andre tverrgater i kvartalsstrukturen kan overta denne transportfunksjonen. Ideelt sett burde forlengelsen av Høiensalgata vært åpen når bruken av Stortorget endres. Minner om viktigheten av å ruste opp Grønnegata og å få komplettert Ringgata. Vurderinger Hensynssone for 200-årsflom vises i plankartet. Plangrensen endres for å ta med seg en større del av området sør for basarbygningen. Mener at de myke trafikantenes behov er ivaretatt, og at shared space skal brukes dersom det er hensiktsmessig. Bestemmelsene for hensynssone for bevaring av Basarbygningen er omarbeidet etter fylkeskommunens innspill. Parkeringshus er ikke del av denne planen. Det er kun nevnt i saksframstillingen at reguleringen i Morteruds gate ikke er til hinder for adkomst til et evt. p-hus. Hamar kommune og Statens vegvesen er enige om planforslaget.

6 Side 6 av 9 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Minner om kravet til øremerkede parkeringsplasser nær hovedinngangen til kulturhuset. Den norske kirke Minner om at møbleringen i fortaussone i Kirkegata (Kirkebakken) ikke organiseres vendt fra kirken. Torvgaten 103 borettslag Ber om at planleggingen i Morteruds gate ikke skal føre til hindringer som hindrer gjennomkjøring eller tilgjengelighet til innganger, garasjer, sykkel- og søppelbod. Hedemarken interkommunale brann- og feiervesen Forutsetter at endringen ikke får betydning for brannvesenets innsatsmuligheter. Sagatun velforening Fornøyde med at kommunen jobber med en oppgradering av Stortorget. Er generelt bekymret for økt trafikk pga. stenging av Kirkebakken og mulig etablering av Høiensalgatas forlengelse. Ber om at kommunen iverksetter tiltak og sender over de konkrete trafikkvurderingene. Dette er ivaretatt gjennom bestemmelsene til planen. Dette må ivaretas gjennom detaljplanleggingen. Det ligger ingen føringer i forslaget til reguleringsplan som er til hinder for tilgjengeligheten for borettslaget. Adkomst for uttrykningskjøretøy er ivaretatt i planforslaget. Planen for Stortorget endrer på trafikkmønsteret, men det er sannsynlig at det vil føre til større endringer inne i kvartalsstrukturen enn i Sagatunområdet. Hamar kommune har til enhver tid fokus på trafikksikkerhet, og vil kunne iverksette tiltak dersom det viser seg å være nødvendig. Det er kommunedelplanene for Veg- og transport og Sentrumsplanen som ligger til grunn for at man tar grepet med å nedtone trafikken i Kirkebakken. I begge disse planene er denne strekningens rolle som hovedgate flyttet til Høiensalgata lengre vest, i tillegg til at man vurderer kvartalsstrukturen som robust nok til å absorbere trafikken som skal fram. Strategisk plass i byplanen Stortorget spiller en viktig rolle i Hamars tidligste byplan. Torget åpner seg som den største av byrommene som er fordelt jevnt ut i Hamars tette kvartalsstruktur. Stortorget ligger også midt i aksen mellom Hamar domkirke og Mjøsa, med Basarbygningen markant plassert nederst på den skrånende plassen. I dette området ble varer fra distriktet tatt i land og ført til torgs. Stortorget fungerer i dag som en naturlig møteplass strategisk plassert der gågata munner ut, med kjøpesenter, McDonalds, bibliotek og kino. Her er også holdeplass for regionale

7 Side 7 av 9 bussruter. Stortorget fungerer også som festplass 1. mai og 17. mai og ved store arrangementer. Stortorgets plass i byplanen vil manifesteres gjennom reguleringen av plassen og planene for et nytt kulturhus inntil. Torgrommet kan virke utflytende slik det framstår nå, med mye tilfeldig møblering, og fordi byrommet mangler en tydelig vegg mot vest. Med det planlagte kulturhuset får torget reetablert sin vegg mot vest med et bygg som skal framstå med mye aktivitet. Kulturhuset sammen med det opprustede Stortorget kan bli et tyngdepunkt i byen. Kulturhuset vil trekke et stort antall besøkende som vil være brukere av kinoer, bibliotek, teater, kulturskole og en rekke andre kulturaktiviteter som vil få plass i huset. Stortorget vil ha plass for handel, uteservering og skal ha et mye større potensial for rekreasjon, aktivitet og lek enn i dag. Torget vil også kunne bli åsted for arrangementer, installasjoner og aktiviteter knyttet til livet i kulturhuset. Folk skal prege plassen Stortorget skal preges mer av mennesker enn av biler. Derfor foreslås det at deler av torget sikres som bilfrie. Dette er viktig for bl.a. barns bruk av plassen, og dette åpner for en helt annen bruk også for andre. Det vil likevel ved spesielle anledninger være nødvendig å komme til med store biler eller andre installasjoner. I bestemmelsene til planen foreslås det derfor at alle flater skal opparbeides som kjøresterke for tunge kjøretøy. Det bilfrie området på Stortorget skal også sikre at folk i større grad kan bevege seg i aksen mellom kirka og Mjøsa. Aksen kan være et område for opphold mer enn en transportåre, og kanskje vil dette bidra til å styrke brukernes forhold til kvartalsstrukturens egenskaper, deriblant kontakten med Mjøsa, Basarbygningens viktige plass i byen og kirka som troner øverst i bakken. For å ivareta behovet for å betjene området fra bil foreslås det at formålet gatetun rundt Basarbygningen har plass nok til kortidsparkering (henting og bringing), varelevering og torghandel. Det er mer ønskelig at folk ankommer byen og fyller torget enn at trafikken fyller sidegatene. Formålet gatetun langs bygningene rundt torget kan brukes både til sildretrafikk, uttrykningskjøretøyer og møblering for bl.a. uteservering. Dette skal ivaretas gjennom detaljplanleggingen. Stortorget er avhengig av funksjoner som skaper liv og åpne dører rundt plassen dersom hele torget skal kunne tas i bruk. På østsida av torget ligger det godt til rette for et godt samspill mellom plassen og bygningene, bl.a. med en rekke serveringssteder som kan drive uteservering. Utfordringene for arbeidet videre ligger i få til funksjoner i Basarbygningen (kommunens eiendom) som tjener torget og nok innganger til kulturhuset (kommunens prosjekt) som kan bidra til å lage viktige målpunkter og liv foran fasaden. I tillegg framstår dessverre hele Folkets hus som en bygning uten åpninger mot Stortorget. Fleksible løsninger Fleksibilitet er stikkordet for reguleringsplanen som skal legge til rette for at torget kan tas i bruk på ulike måter. Selve utførelsen av torget låses ikke gjennom reguleringsarbeidet. Det vil

8 Side 8 av 9 likevel i henhold til planbestemmelsen legges vekt på at utførelsen gjøres med høy kvalitet og med holdbare materialer, både i forhold til drift og miljø. Torget er i forslaget til reguleringsplan delt i ulike formål med ulike bestemmelser. Kulturhuset og Stortorget Planleggingen av torget og nytt kulturhus har blitt koordinert underveis. Det har blitt holdt jevnlige møter mellom prosjektene for å sikre et godt grensesnitt i overgangen mellom torget og kulturhuset. Kunst på Stortorget Det har vært gjennomført parallelle prosjekter om kunst på Stortorget. Resultatet fra konkurransen vil bli lagt fram i en senere sak for politisk avgjørelse. Medvirkning underveis Det har vært lagt vekt på å dra med ulike grupper i planleggingsarbeidet. I løpet av siste året er det i tillegg til varsel om oppstart gjort følgende for å hente inn kunnskap til prosjektet: 1. Etablert hjemmeside: 2. Arbeidsseminar med brukerne. Åpent møte med deltagere fra både eiere og drivere av virksomhet på og rundt Stortorget, kirka og andre som har ytret seg om prosjektet ved ulike anledninger. Mange la vekt på at Stortorget ble mindre preget av trafikk, men med fortsatt tilgjengelighet for bil. Det kom også mange forslag om å få til flate partier for servering og torghandel, og plass for amfi. 3. Fagseminar om trafikk. Deltagelse fra Statens vegvesen, Hedmark Fylkeskommune, Knut Selberg (arkitekt), Asbjørn Opaas (engasjert privatperson), Andreas Trollvik (engasjert arkitektstudent). Stort ønske om færre biler over torget, men mange ulike skisser til løsninger rundt Basarbygningen. Flere foreslo et område midt på torget som kunne være helt bilfritt. Det ble også sett på en løsning der Stortorget ble fri for gjennomgangstrafikk ved å lede trafikken nedenfor Basarbygningen og via Skappels gate mot Hamar vest. 4. Presentasjon i planforum i møte med Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen, Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Opptatt av å følge opp medvirkning, se på grov oppdeling av torget, vurdere sammenhengene med det store trafikkbildet i byen og kollektivtrafikk. Forbindelsen mot planene rundt Vestre torg må tas med. Plass for lek er viktig, og sykler må på dagsorden. 5. Kontinuerlig prosess med Statens vegvesen og Hedmark trafikk for å avklare løsninger for veg og ruter for kollektivtrafikk gjennom Hamar sentrum. Kollektivtrafikken skal sikres framkommelighet, men dette bør skje uten at det går på bekostning av tilgjengelighet for bilene. Det er ikke lengre aktuelt med busser opp eller ned Kirkegata over torget. Bybysser skal kjøre gjennom byen via Strandgata og

9 Side 9 av 9 regionbusser skal ha raskest mulig vei inn og ut fra skysstasjonen og det jobbes nå for å få til ny holdeplass ved Midtbyen som kan betjene sentrum. 6. Åpent møte om status for prosjektet før offentlig ettersyn av forslaget til detaljregulering. Invitasjon til formannskapet, alle innbyggerne, eierne og de som driver butikk eller bevertning rundt Stortorget. Positive tilbakemeldinger, ønsker uteservering, kjøresterkt dekke og tilrettelegging for sykkel. Store forventninger til prosjektet og kunsten. 7. Presseoppslag, både i lokale aviser, NRK radio og tv. Dekning av brukermøtet av lokalsendinga til NRK i både radio og fjernsyn, flere oppslag i HA, intervju med prosjektleder og bl.a. Flengsrud Sport. 8. Åpen utlysning internasjonalt med invitasjon til prekvalifisering for kunst på Stortorget. Synliggjøring av prosjektet nasjonalt og internasjonalt. Annonsering i Morgenbladet Klassekampen og HA, Art Forum (nettsted) med base i San Francisco og gjennom en rekke nettverk for kunstnere i Norge og over hele verden. 78 kandidater meldte seg. 9. Stor oppmerksomhet og debatt rundt kunstprosjekt på Stortorget. Juryen valgte 2 prosjekter for utdyping. Et fra kunstneren Lars Kjemphol i samarbeid med landskapsarkitektene Lalaland og et fra Lluís Sabadell Artiga i samarbeid med arkitektene i Ecosistema Urbano. Kunstprosjektet legges fram i egen sak. Gjennomføring og tilpasning i byggefasen I perioden fram til kulturhuset og Stortorget er ferdig bygget kan torgrommet ryddes for å huse de funksjoner og bruk som tillates etter planen, samt midlertidig løsning for regional busstrafikk i byggefasen. Gjennomføring og tilpasning i byggefasen I perioden fram til kulturhuset og Stortorget er ferdig bygget kan torgrommet ryddes for å huse de funksjoner og bruk som tillates etter planen, samt midlertidig løsning for busstrafikk i byggefasen. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer at reguleringsplanen for Stortorget og Morteruds gate bør vedtas med foreslåtte justeringer, og at den vil danne et godt grunnlag for detaljutforming av Stortorget i neste fase. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Barn og unge er brukere av Stortorget og er tatt med som referansegruppe i planleggingen med valgte representanter fra Ungdomsrådet. Planarbeidet har et eget fokus på barn og unge, fordi løsningene som velges også skal kunne brukes av de minste. Det vil også være tryggere å være barn på Stortorget når det ikke lengre deles av trafikk.