SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Transkript

1 Side 1 av 10 Arkivsak: 08/ STORTORGET - REGULERING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Saksbehandler: Geir Cock Arkiv: L13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 229/09 HAMAR FORMANNSKAP Behandling/vedtak i HAMAR FORMANNSKAP normal møtestart kl den sak 229/09 Vedtak: Hamar formannskap gir rådmannen mandat til å utarbeide forprosjekt og detaljregulering av Stortorget. Stortorget er et av regionens viktigste byrom og skal planlegges slik at det framstår med kvaliteter som gjør det til byens storstue og naturlige festplass. Torget skal gis et hovedgrep som legger til rette for fleksibel bruk, for handel, servering, kultur, opplevelser, opphold og aksen kirken Mjøsa. Forprosjektet skal legge fram en anbefaling for kunst på Stortorget. Det skal søkes etter et kunstnerisk grep som kan bli identitetsskapende for plassen og byen. Det skal åpnes for samarbeid med private eller offentlige aktører for finansiering av kunsten. Planleggingen skal koordineres med framdriftsplanen for kulturhuset. Kommunestyret bevilger 1,5 mill. kroner til planlegging, som kan brukes til nødvendige konsulenter innen arkitektur og kunst og til en idékonkurranse for kunst på torget. Midlene dekkes over tidligere avsatte fondsmidler til kulturhus. Enstemmig vedtatt. Behandling: Ordfører Einar Busterud fremmet forslag om slik tillegg/endring til første avsnitt siste setning..for handel, servering, kultur, opplevelser, opphold og aksen kirken - Mjøsa. Innstillingen med tillegg/endring som foreslått av ordfører Einar Busterud ble enstemmig vedtatt.

2 Side 2 av 10 Innstilling: Hamar formannskap gir rådmannen mandat til å utarbeide forprosjekt og detaljregulering av Stortorget. Stortorget er et av regionens viktigste byrom og skal planlegges slik at det framstår med kvaliteter som gjør det til byens storstue og naturlige festplass. Torget skal gis et hovedgrep som legger til rette for fleksibel bruk, for handel, servering, kultur, opplevelser og opphold. Forprosjektet skal legge fram en anbefaling for kunst på Stortorget. Det skal søkes etter et kunstnerisk grep som kan bli identitetsskapende for plassen og byen. Det skal åpnes for samarbeid med private eller offentlige aktører for finansiering av kunsten. Planleggingen skal koordineres med framdriftsplanen for kulturhuset. Kommunestyret bevilger 1,5 mill. kroner til planlegging, som kan brukes til nødvendige konsulenter innen arkitektur og kunst og til en idékonkurranse for kunst på torget. Midlene dekkes over tidligere avsatte fondsmidler til kulturhus. Utredning: VEDLEGG: Kart, situasjonsplan og område for planarbeid eksempler andre torgprosjekter eksempel kunstkonkurranse Strømsø torg i Drammen SAMMENDRAG: Stortorget skal planlegges for å fylle funksjonen som Hamars viktigste byrom. Dette kan bli byens storstue for festdager og daglige gjøremål. Nytt kulturhus, kontakten med gågata og skråplanet mot Mjøsa er rammer som kan utvikles slik at Stortorget framstår som et av landets mest storslagne byrom. Ved hjelp av kunst og god design skal torget fylles med innhold som kan skal legge til rette for bruk av alle innbyggerne og besøkende i Hamar. FAKTA Gjeldende planer For å kunne gi igangsettingstillatelse til nytt kulturhus ved Stortorget kreves en vedtatt torg og gatebruksplan. Dette er bestemt i reguleringsplanen for nytt kulturhus ved Stortorget vedtatt 23. mai I ny planlov vil dette tilsvare en detaljregulering av Stortorget. Planen skal organisere arealene på torget i forhold til trafikk, handel, planlagte aktiviteter, som kulturarena og møteplass i byen og med bestemmelser om utforming. I gjeldende Kommunedelplan for veg- og transport er Stortorget et av områdene som skal vurderes i forhold til prinsippet «shared space».

3 Side 3 av 10 Gjennom kommunens egne planer og i regionale fora er det lagt vekt på Hamars rolle som lokomotiv for Innlandet. Dette krever blant annet styrking av Hamars bykvaliteter. Dette er konkretisert i Kommuneplanens samfunnsdel som er ute til høring nå: «Hamar skal tydeliggjøre sin funksjon som Innlandets hovedstad Hamar har en sentral rolle i arbeidet for at Innlandet skal få en utvikling på nivå med resten av landet. Hamar kommunes mål er at Innlandshovedstaden blir et etablert begrep. Den skal ha urbane kvaliteter samtidig som de unike historiske og naturgitte sidene av byen skal ivaretas. Vann som ressurs skal få en sterkere plass gjennom at det legges til rette for: - håndtering av nedbørsvann på overflaten, - gjenåpning av lukkede bekkeløp og etablering av vannspeil i sentrale byrom eller parkområder. De offentlige uterommene i sentrum skal styrkes som møtested og arena for folkeliv. Det skal være høy kvalitet i utforming av bygninger og rommene mellom bygningene. Hamar ser kultur som svært viktig for sin vekst og utvikling. Hamar skal være en levende kulturkommune og et senter for nyskaping og kulturutvikling i Innlandet.» Forholdet til andre planer Strandgata Strandgata skal opprustes i nærmeste framtid og er også valgt ut som pilotprosjekt for universell utforming. Det blir viktig i planleggingen av Stortorget å knytte seg til Strandgata på en god måte og lære av de erfaringene som gjøres der i forhold til universell utforming. Vestre torg og Nestlékvartalene Områdene vest for Stortorget står foran endringer etter Biohus AS sitt kjøp av Nestlékvartalene. Hamar kommune har planer om utvikling av parkering i området ved Vestre Torg. Kulturhuset vil være porten til dette området samtidig som det kan oppfattes som et skille. Det vil være nødvendig å ha en bevisst holdning til opprettholdelse og styrking av forbindelsene også forbi nytt kulturhus mot Vestre Torg. KDP Strandsonen (Strandsoneplanen) Strandsoneplanen har sin avgrensning mot nedre del av Stortorget. Denne planen sier noe om vegsystemet, flytting av både jernbanespor og Basarbygningen nederst på torget. Det blir aktuelt å drøfte dette i planarbeidet for Stortorget.

4 Side 4 av 10 KDP veg og transport (Veg- og transportplanen) Veg- og transportplanen har lagt til rette for endringer av trafikken over Stortorget. Den åpner for «shared space»-prinsippet på torget, og den har også lagt til rette for at Kirkegata over torget kan avlastes ved en forlengelse av Høyensalgata 3 kvartaler lengre vest. KDP sentrum Stortorget er omfattet av kommunedelplan for Sentrum fra Her nevnes Stortorget som et av de overordnede byrom som bør fornyes. I llustrasjon: Stortorget november 2009 Tilstand nå Stortorgets rammer er de 4 veggene inklusiv Basarbygningen og med domkirka som fondmotiv. Torgets gulv er satt sammen av ulike elementer som har dukket opp etter behov opp gjennom tidene. Plassens dekke er et lappeteppe av asfalt og betong, med benker og granittsteiner som deler opp plassen ytterligere. Torget er møblert med skilt, stolper, trær, busskur og boder, i tillegg til biler som preger plassen store deler av døgnet. Trafikkmiljøet er til dels forvirrende, med uklare skiller mellom ulike trafikanter. Til daglig er plassen mest i bruk av folk der Torggata krysser over den øverste delen. Mange barrierer og manglende fotgjengerfelt hindrer også naturlig kryssing av plassen diagonalt. Mangel på egnede arealer og torgets beskaffenhet er til hinder for blant annet servering utendørs fra de mange serveringsstedene rundt torget. Torghandelen kunne foregått lettere med bedre tilrettelegging og kanskje kunne flere folk tatt i bruk plassen dersom den også var tilrettelagt for aktivitet og opphold. Parkeringen på Stortorget er mye brukt og betjener mange funksjoner i denne delen av sentrum, som handel, utesteder, kino, legekontorer og mye mer. By med tradisjon for god arkitektur Hamar har tradisjon for å satse på god arkitektur som har satt byen på kartet ved flere anledninger. Rådhuset tegnet av Snøhetta er publisert i bøker og magasiner verden over, Sverre Fehns ombygging av Storhamarlåven blir av mange ansett som et av hans mesterverk, og Vikingskipet har blitt et ikon for byen og OL. Opprustingen av Stortorget er en anledning til å forme et byrom av like høy kvalitet som de nevnte prosjektene. Erfaringer fra andre steder

5 Side 5 av 10 Et forbilde for byforming i Norge kan være Bergen som gjennom flere tiår satset tungt på høy kvalitet i sine byrom, en arv som Drammen er i ferd med å videreføre på sin måte. Begge byene har oppnådd stor anerkjennelse for de grepene som er gjort. Det er vanskelig å måle om det er en sammenheng mellom disse byenes satsing på byrommene og deres attraktivitet idag. Det er likevel disse og en rekke andre byer og steder Hamar vil bli sammenlignet med ved etablering av nye næringer eller tilflytting. Dersom Hamar vil gjøre alvor av sine høye ambisjoner som attraktivt boområde og befeste begrepet «Innlandshovedstaden» kan opprustingen av Stortorget være en av mulighetene til å styrke byens omdømme. - og med kunsten først I llustrasjon: «Angel of the North», Antony Gormley, Gateshead, England «Den blå steinen», Asbjørn Andresen, Bergen «Cloud Gate», Anish Kapoor, Chicago I mange sammenhenger har kunsten blitt et viktig varemerke for steder. I Storbritannia kjenner mange Angel of the North som sprer sine vinger over en åskam langs motorveien mellom London og Newcastle. I Chicago har en glinsende stålform blitt det viktigste nye fotoobjektet i byen og stedet folk oppsøker. I Bergen kan man finne lignende kraft i den Blå Steinen som har blitt et selvfølgelig møtepunkt for folk som skal treffes i Bergen sentrum. Kunsten har gitt alle disse stedene nytt innhold i samspill med de kvalitetene som var tilstede også før kunsten ble introdusert. Disse eksemplene er sammenlignbare referanser også for utviklingen av Stortorget. Kunst kan gi merverdi også til utviklingen av Hamars viktigste byrom og byens omdømme. Kunst som verktøy for stedsutvikling Torg og plasser har til alle tider vært arena for kunst av ulike sorter og gjennom ulike ordninger. Ofte har de rikeste i samfunnet sørget for å plassere kunst i det offentlige rom. I vårt samfunn har kunsten blitt muliggjort ved private gaver og offentlige prosjekter, og den er ikke lengre kun et uttrykk for det skjønne representert ved objekter som fontener og skulpturer. Kunsten har idag blitt reisemål og attraksjon, i byrom og slik den er brukt i de store prosjektene Nasjonale Turistveger eller Skulpturlandskap Nordland. Kunstnere idag rår over et stort spekter av uttrykk og griper ofte direkte inn i omgivelsene. Derfor er det viktig at kunst også blir integrert i prosjektene i en tidlig fase av planleggingen. VURDERING: Ambisjoner for Stortorget Stortorget har kvaliteter som med de riktige grepene kan gjøre torget til et av de mest storslagne byrom i Norge, plassert midt i byen, i kontakt med Mjøsa og omgitt av

6 Side 6 av 10 bygninger fylt av kultur og handel. Med kunst av høy kvalitet og med god design kan torget gis en utforming som stimulerer til aktivitet og gode opplevelser i byen. Det er et mål for planarbeidet at Stortorget i større grad skal preges av mennesker enn av biler. Det skal settes av plass til servering utendørs, torghandel, kulturaktiviteter, store og små arrangementer og uformelle møteplasser. Planarbeidet skal også avklare behovet for tekniske installasjoner og gjøre vurderinger vedrørende organisering og drift av torget. Daglig bruk og festdager Stortorget er til daglig en viktig møteplass i Hamar. Her kobles gågata til vegnettet med bussforbindelse, og torget er arena for folk som skal til kjøpesenter, kino, bibliotek eller et av de mange utestedene rundt torget. I tillegg brukes arealet til torghandel, bussholdeplass, parkering. Ved 1. mai, 17. mai og andre store arrangementer blir Stortorget ryddet for annen aktivitet. Da kommer amfiet til sin rett, og torget rommer «hele» Hamar på en gang. Slik fungerer Stortorget som byens storstue. Myldrende torg For å nå målsettingen om et myldrende torg mer preget av folk enn av biler vil parkeringskapasiteten bli vurdert endret, mens torghandelen fremdeles skal kunne bruke Stortorget. Det bør også være en målsetting for forprosjektet å legge til rette for en fleksibilitet som gjør at man ikke låser seg til én bruk av torget. Torghandel Torghandelen bør fremdeles kunne finne sted på Stortorget. Torghandelen har historiske tradisjoner på Stortorget fra den gangen varer også kom over Mjøsa og ble levert fra båt. Torghandelen kan eventuelt flyttes til andre steder i byen dersom det er ønskelig på et senere tidspunkt, og det vil ikke være avgjørende for torgprosjektet å ta stilling til et slikt spørsmål nå. Parkering Det arbeides nå med alternative løsninger for å kompensere for den parkeringen som tidligere var planlagt i nytt kulturhus på Stortorget. En mulighet vil være nytt parkeringsanlegg i hus i området ved Vestre Torg. Samtidig vil det ved en omregulering av trafikken på torget bli lettere å finne plass for varelevering eller henting og bringing av folk. «Shared space» I Hamars KDP for veg og transport er Stortorget foreslått vurdert som område for «Shared space». «Shared space» betyr at alle trafikantgrupper integreres på samme areal uten trafikkreguleringer. Metoden har som mål å skape gode byrom seg egner seg både til opphold og handel samtidig som man kan forflytte seg uhindret. Samspillet mellom trafikantene løses gjennom øyekontakt. Muligheten for å utvikle «shared space»-prinsippet på Stortorget vil kunne gjøre det lettere å bryte ned de barrierene trafikken skaper idag.

7 Side 7 av 10 Torg med en kunstnerisk nerve Kunst kan få rollen som et bærende element på Stortorget. Forholdet til nytt kulturhus og muligheten for å skape et sted med nytt innhold i samspill med de etablerte kvalitetene gjør at rådmannen ønsker forslag om et kunstnerisk grep for torget. Det er viktig å få inn kunstner i en tidlig fase slik at arbeidet kan bli førende og innarbeides i planen. For å finne riktig kunstnerisk idé bør Hamar kommune bruke muligheten til å arrangere en åpen konkurranse for prekvalifisering. En jury satt sammen av politikere, administrasjon, kunstfaglig kompetanse og representanter for eventuelle samarbeidspartnere skal avgjøre hvem som går videre til en lukket konkurranse om kunst på Stortorget. Den samme juryen skal kåre vinner i den lukkede konkurransen. Det skal åpnes for å inngå samarbeid med private og offentlige aktører om kunsten. Dette kan gjelde både finansieringen og prosessen som fører fram til kunstverket. Vanligvis er det landskapsarkitektene og arkitektene som analyserer og former landskap i byrom. Ofte skjer dette i samarbeid med kunstnere, og gjerne fordi det stilles krav om utsmykning i alle større offentlige prosjekter. I Stortorgets tilfelle er de store terrenggrepene allerede på plass. Fasadene er rommets vegger, og det skrånende terrenget danner et naturlig amfi. Dersom man vil legge til rette for et myldrende torg ligger mye av utfordringen i å tiltrekke aktivitet gjennom store deler av døgnet og til alle årstider. Ved å invitere til en idékonkurranse der kunsten settes først vil vi kunne hente inn idéer og forhåpentligvis få noen overraskende og gode svar som kan bidra til å gi Stortorget og byen et grep som kan stå i et godt forhold til torgets størrelse og som kan bidra til å gi det et positivt innhold i alle årstider og ved fravær av folk. En kunstnerisk idé vil kunne innarbeides og bli førende for formgiving på resten av torget, og et godt kunstnerisk grep vil ikke nødvendigvis være kostnadsdrivende dersom det ivaretar forhold som ellers ville måte løses på andre måter. Kunst kan skape fristeder i et travelt bymiljø, vekke aggresjon i en politisk debatt, behage sansene, utfordre forståelsen og lokke med fristelser. Kunst kan komme i mange former, og det er denne ukjente faktoren vi ønsker belyst i forbindelsen med planleggingen av det nye Stortorget. Kvalitet i utførelse og drift Forprosjektet skal ha fokus på sammenhengen mellom utførelse og drift. Ved valg av løsninger vil det være viktig å veie funksjon i forhold til driftsmessige hensyn. Dette betyr ikke at driftsmessige hensyn alltid skal veie tyngre enn løsninger som ellers er ønskelige av estetiske eller bruksmessige grunner. Kostnader ved investeringer skal også ses i lys av kostnader ved vedlikehold slik at man får et fullstendig bilde av konsekvensene. Universell utforming skal ivaretas slik at alle kan delta i arrangementer eller bruke torget uten å møte unødvendige hindringer. Det bør også drøftes i prosjektet hvordan universell utforming

8 Side 8 av 10 kan knyttes ikke bare tilgjengelighet, men også utvikles til å bli et element som kan bidra til å gi en positiv opplevelse for alle brukere av torget. Fleksibilitet i bruk vil være et stikkord for Stortorget. Ulik bruk krever ofte tilpassede løsninger. Det skal gjøres en analyse av hvilke typer arrangementer som krever tilrettelegging av f.eks. belysning og lyd slik at man kan legge til rette for robuste løsninger til mange typer bruk. Tidsplan og budsjett Arbeidet med Stortorget er allerede igangsatt i administrasjonen, det er varslet oppstart i 16. mars 2009, og med utvidelse av området til også å gjelde Morteruds gate 18. juni Det arbeides nå med å få planen lagt ut til offentlig høring før sommeren Planen skal kunne behandles og vedtas høsten 2010 slik at det også legges til rette for igangsettingstillatelse for nytt kulturhus. Det vil være viktig å koordinere detaljreguleringen med framdriftsplanen for nytt kulturhus. Rammen på 1,5 millioner kroner skal dekke: Faglig støtte, innkjøp av konsulenttjenester arkitektur og landskap: ,- Kunstfaglig arbeid, utlysning av idékonkurranse, juryarbeid mm: ,- Kompetanseutvikling, seminarer og studieturer, åpne møter: ,- Pris for utviklingen av torget, fordeling av kostnader mellom kunst, opparbeidelse av landskap, installasjoner og tekniske anlegg skal avklares i neste fase av prosjektet. I denne fasen skal det utvikles et forprosjekt som løfter fram idéene og en plan for bruken av torget. Rådmannen mener prosjektet er en tydelig konsekvens av kulturhuset og at det derfor kan dekkes av avsatte fondsmidler til kulturhuset. Uttalelser til varsel om oppstart Hedmark fylkeskommune: Stortorget trenger oppgradering for å fungere bedre som byens storstue. Forutsetter videreføring av aksen med domkirka som hovedmotiv. Ber om at kulturminneverdier bli ivaretatt. Fylkesmannen: Minner om at kommunen er pliktig til å påse at krav til universell utforming er ivaretatt. Minner om at vurderinger og analyse av risiko- og sårbarhet skal synliggjøres i plandokumentet.

9 Side 9 av 10 Minner om å sikre forholdene for gående og syklende, samt legge til rette for sykkelparkering. Forutsetter god kollektivdekning. Eidsiva: Ber om at utbygger tar kontakt i god tid for planlegging av bl.a. ny belysning. Hamar kirkelige fellesråd Opptatt av Hamar domkirkes signaleffekt. Hamar bispedømmeråd Organisering av torget må ikke stenge for opplevelsen av Kirkebakken. Torget må planlegges slik at gata opp mot domkirka oppleves som en forlengelse av torget. Eidsiva Bioenergi AS Oversendt kartskisse som viser eksisterende og planlagte fjernvarmerør i området. Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland Aktivitet med tungbiler er uunngåelig. Viktig med tilrettelegging for varemottak. Det bør legges opp til minst mulig rygging. Trær og pyntesteiner, universell utforming og kunst må ikke gå på bekostning av trafikksikkerhet og yrkessjåførenes arbeidsmiljø. Minner om at kulturhuset ofte vil ha behov for mottak av busser og lastebiler. Salto Eiendom AS (Torghjørnet) tilrettelegging for parkering er en viktig del av infrastrukturen for bruker. Vil ha kontakt med kommunen og eventuelt legge fram idéskisse fra egen arkitekt. Inviterer til samarbeid også om finansiering av p-hus. Asbjørn Opaas Idéskisse som viser mulig bruk av torget med omgivelser. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE: Mange barn og unge er brukere av Stortorget og vil uten tvil bli en viktig referansegruppe ved utvikling av torget. Planarbeidet vil ha et eget fokus på barn og unge som gruppe i løpet av prosjektperioden. Det er en målsetting at Stortorget skal utvikles som et byrom for alle brukergrupper.

10 Svein M Skaaraas Side 10 av 10