SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Cock Arkiv: PLN Arkivsaksnr.: 10/2613 Behandles i: HAMAR FORMANNSKAP

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Cock Arkiv: PLN Arkivsaksnr.: 10/2613 Behandles i: HAMAR FORMANNSKAP DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Hamar formannskap legger forslag til detaljregulering for Stortorget og Morteruds gate, datert , ut til offentlig ettersyn. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja VEDLEGG: Reguleringskart Planbeskrivelse Reguleringsbestemmelser Kart med eksempel på organisering av torget. SAMMENDRAG: Stortorget reguleres for å legge til rette for byliv i møtet mellom handel, kultur og rekreasjon. Det skal legges til rette for et møtested med plass for handel, servering, arrangementer, aktivitet, lek og opphold. Planen skal sikre et byrom som er åpent for alle og tilgjengelig for størst mulig del av befolkningen. Store deler av torget foreslås i reguleringsplanen som bilfritt. Området rundt Basarbygningen foreslås regulert som gatetun. Det legges til rette for å opprettholde trafikken gjennom Strandgata og Storhamargata, men i et trafikkmiljø som tilrettelegger for bedre kontakt mellom ulike trafikantgrupper. Det blir også satt av plass til av- og påstigning, varelevering og stopp for busser. Morteruds gate foreslås også regulert med formålet gatetun for å sikre at dette kan utvikles med et godt forhold til planlagt kulturhus, og for å ivareta muligheten til å skape et rolig gatemiljø inntil boligene på vestsida. Dette hindrer ikke gjennomkjøring, og er ikke til hinder for at gata også kan vurderes brukt som adkomst til et eventuelt parkeringshus under Vestre Torg.

2 Kirkegata mellom Torggata og Grønnegata foreslås regulert som veg med fortau, ikke ulik situasjonen i dag. Denne kan fungere som gate for å mate torget, med parkering og mulig oppstilling for drosjer. FAKTA Gjennom formannskapsvedtak 2. desember 2009 ble det gitt mandat til rådmannen til å utarbeide et forprosjekt for Stortorget, inkludert en reguleringsplan, og med en anbefaling om kunst. Hamar kommune har utlyst internasjonal prekvalifisering av kunstnere og blant disse skal 5 velges til å konkurrere videre i disse dager. Det legges fram egen sak til formannskapet om dette. Planleggingen fram til nå har avklart spørsmål om trafikk og har angitt et program for torget som skal ligge til grunn for en kunstkonkurranse. Det er en målsetting at det vinnende kunstprosjektet skal prege torget på en god måte og framstå som et tydelig kunstverk for Hamars befolkning. Stortorget, illustrasjon ved invitasjon til prekvalifisering for konkurranse om kunst Gjennom kommunens egne planer og i regionale fora er det lagt vekt på Hamars rolle som lokomotiv for Innlandet. Dette krever blant annet styrking av Hamars bykvaliteter. Dette er konkretisert i den nye kommuneplanens samfunnsdel som er ute til høring nå: «Hamar skal tydeliggjøre sin funksjon som Innlandets hovedstad Hamar har en sentral rolle i arbeidet for at Innlandet skal få en utvikling på nivå med resten av landet. Hamar kommunes mål er at Innlandshovedstaden blir et etablert begrep.

3 Den skal ha urbane kvaliteter samtidig som de unike historiske og naturgitte sidene av byen skal ivaretas. Vann som ressurs skal få en sterkere plass gjennom at det legges til rette for: - håndtering av nedbørsvann på overflaten, - gjenåpning av lukkede bekkeløp og etablering av vannspeil i sentrale byrom eller parkområder. De offentlige uterommene i sentrum skal styrkes som møtested og arena for folkeliv. Det skal være høy kvalitet i utforming av bygninger og rommene mellom bygningene. Hamar ser kultur som svært viktig for sin vekst og utvikling. Hamar skal være en levende kulturkommune og et senter for nyskaping og kulturutvikling i Innlandet.» Gjeldende planer For å kunne gi igangsettingstillatelse til nytt kulturhus ved Stortorget kreves en vedtatt torg og gatebruksplan. Dette er bestemt i reguleringsplanen for nytt kulturhus ved Stortorget vedtatt 23. mai I ny planlov vil dette tilsvare en detaljregulering av Stortorget. KDP sentrum (Sentrumsplanen, vedtatt 1995) I kommunedelplan for Sentrum nevnes Stortorget som et av de overordnede byrom som bør fornyes før andre gater og plasser. Trafikken over Stortorget er planlagt nedtonet allerede i denne planen. Kirkegata over Stortorget har i Sentrumsplanen funksjon som adkomstgate, mens Høyensalgata er planlagt som hovedgate. Sentrumsplanen har en bestemmelse om at hele planen skal revideres dersom det gjøres endringer i gatesystemet. I denne saken vurderes det likevel at man har fulgt opp hovedintensjonen i både Sentrumsplanen og Veg- og transportplanen når man har valgt å fjerne Kirkebakken som gate over torget. Nødvendig adkomst til torget og funksjonene rundt skal være ivaretatt. KDP Strandsonen (Strandsoneplanen, vedtatt 2003) Strandsoneplanen har sin avgrensning mot nedre del av Stortorget. Denne planen viser 4-felts Strandgate, flytting av jernbanespor og endret plassering av Basarbygningen. 4-felts gate vil fortsatt være mulig å gjennomføre, men Strandgata skal i første omgang bygges om som en 2-feltsgate med bredfortau. KDP veg og transport (Veg- og transportplanen, vedtatt 2009) Veg- og transportplanen har lagt til rette for endringer av trafikken over Stortorget. Den åpner for «shared space»-prinsippet på torget og den har også lagt til rette for at Kirkegata over torget kan avlastes ved en forlengelse av Høyensalgata 3 kvartaler lengre vest. Shared space er forenklet sagt en metode å planlegge arealer på, hvor alle trafikantgrupper integreres og ivaretas på samme areal. Utformingen etter Shared space prinsippet egner seg i en by eller et tettsted der det er mange myke trafikanter. Grunntanken er å planlegge gatene uten reguleringer, skilter og separering av de ulike trafikantgruppene. I stedet er det trafikantene som selv gjennom øyekontakt, skal få til et godt samspill. Metoden setter mennesket i sentrum og har som mål å skape plasser som er estetisk godt utformet og som egner seg både til opphold, handel og samtidig forflytte seg gjennom. For å få til et slikt samspill mellom de ulike trafikantgruppene som shared space forutsetter, må biltrafikkens

4 hastighet være lav der både framkommelighet og trafikksikkerhet ivaretas ved at alle trafikantgruppene blir fratatt sine rettigheter men med blikkontakt og god oversikt må forhandle seg gjennom situasjonen. Sitat fra KDP veg- og transport (2009) Klimahandlingsplanen for Hamar kommune (2009) Klimahandlingsplanen legger vekt på tiltak som kan gjøre det mer attraktivt å sykle, og viser til at Veg- og transportplanen, samt sykkelbyprosjektet er verktøy for å få til dette. Målet er bl.a. å stabilisere biltrafikken på 2008-nivå. I forslaget til reguleringsplan for Stortorget legges det til rette for et trafikkmiljø hvor syklister vil møte færre hindre, samtidig som det skal bli tryggere å ferdes på sykkel. Forholdet til andre planer Strandgata (plan for opprusting med bredfortau) Strandgata skal opprustes i nærmeste framtid og er også valgt ut som pilotprosjekt for universell utforming. Det blir viktig i planleggingen av Stortorget å knytte seg til Strandgata på en god måte og lære av de erfaringene som gjøres der i forhold til universell utforming. Det blir viktig å følge opp planleggingen av Stortorget med å få til et godt grensesnitt mellom de to prosjektene. Vestbyen (Vestre torg og Nestlékvartalene) Områdene vest for Stortorget står foran store endringer etter Biohus AS sitt kjøp av Nestlékvartalene. Hamar kommune utreder nå utvikling av parkering i området ved Vestre Torg for bl.a. å imøtekomme kravet til parkering i forbindelse med kulturhuset. Kulturhuset vil være et tyngdepunkt i dette området samtidig som det kan oppfattes som et skille. Det vil være nødvendig å ha en bevisst holdning til opprettholdelse og styrking av forbindelsene mellom Stortorget og Vestbyen. VURDERING: Strategisk plass i byplanen Stortorget spiller en viktig rolle i Hamars tidligste byplan. Torget åpner seg som den største av byrommene som er fordelt jevnt ut i Hamars tette kvartalsstruktur. Stortorget ligger også midt i aksen mellom Hamar domkirke og Mjøsa, med Basarbygningen markant plassert nederst på den skrånende plassen. I dette området ble varer fra distriktet tatt i land og ført til torgs. Stortorget fungerer i dag som en naturlig møteplass strategisk plassert der gågata munner ut, med kjøpesenter, McDonalds, bibliotek og kino. Her er også holdeplass for bybusser og regionale bussruter. Stortorget fungerer også som festplass 1. mai og 17. mai og ved store arrangementer. Stortorgets plass i byplanen vil manifesteres gjennom reguleringen av plassen og planene for et nytt kulturhus inntil. Torgrommet kan virke utflytende slik det framstår nå, med mye tilfeldig møblering, og fordi byrommet mangler en tydelig vegg mot vest. Med det planlagte kulturhuset får torget reetablert sin vegg mot vest med et bygg som skal framstå med mye aktivitet. Kulturhuset sammen med det opprustede Stortorget kan bli et tyngdepunkt i byen. Kulturhuset vil trekke et stort antall besøkende som vil være brukere av kinoer, bibliotek,

5 teater, kulturskole og en rekke andre kulturaktiviteter som vil få plass i huset. Stortorget vil ha plass for handel, uteservering og skal ha et mye større potensial for rekreasjon, aktivitet og lek enn i dag. Torget vil også kunne bli åsted for arrangementer, installasjoner og aktiviteter knyttet til livet i kulturhuset. Folk skal prege plassen Stortorget skal preges mer av mennesker enn av biler. Derfor foreslås det at deler av torget sikres som bilfrie. Dette er viktig for bl.a. barns bruk av plassen og dette åpner for en helt annen bruk også for andre. Det vil likevel ved spesielle anledninger være nødvendig å komme til med store biler eller andre installasjoner. I bestemmelsene til planen foreslås det derfor at alle flater skal opparbeides som kjøresterke for tunge kjøretøy. Det bilfrie området på Stortorget skal også sikre at folk i større grad kan bevege seg i aksen mellom kirka og Mjøsa. Aksen kan være et område for opphold mer enn en transportåre, og kanskje vil dette bidra til å styrke brukernes forhold til kvartalsstrukturens egenskaper, deriblant kontakten med Mjøsa, Basarbygningens viktige plass i byen og kirka som troner øverst i bakken. For å ivareta behovet for å betjene området fra bil foreslås det at formålet gatetun rundt Basarbygningen har plass nok til kortidsparkering (henting og bringing), varelevering og torghandel. Det er mer ønskelig at folk ankommer byen og fyller torget enn at trafikken fyller sidegatene. Stortorget er avhengig av funksjoner som skaper liv og åpne dører rundt plassen dersom hele torget skal kunne tas i bruk. På østsida av torget ligger det godt til rette for et godt samspill mellom plassen og bygningene, bl.a. med en rekke serveringssteder som kan drive uteservering. Utfordringene for arbeidet videre ligger i få til funksjoner i Basarbygningen (kommunens eiendom) som tjener torget og nok innganger til kulturhuset (kommunens prosjekt) som kan bidra til å lage viktige målpunkter og liv foran fasaden. I tillegg framstår dessverre hele Folkets hus som en bygning uten åpninger mot Stortorget. Fleksible løsninger Fleksibilitet er stikkordet for planleggingen av det nye torget, og reguleringsplanen skal legge til rette for at torget kan tas i bruk på ulike måter. Planen skal være robust til å tåle ulike grep, og selve utførelsen av torget låses ikke gjennom reguleringsarbeidet. Det vil likevel legges vekt på at utførelsen gjøres med høy kvalitet og med holdbare materialer, både i forhold til drift og miljø. Torget skal kunne brukes til hverdags og fest, natt og dag gjennom hele året. Alle skal kunne møtes på torget, og det skal legges til rette for tilgjengelighet for størst mulig del av befolkningen. Gående og syklende som skal til plassen, eller krysse på vei til andre steder skal også finne gode løsninger. Det skal legges til rette for sykkelparkering rundt torget og det skal sikres gode traseer over plassen. Kulturhuset og Stortorget Planleggingen av torget og nytt kulturhus skal koordineres underveis. Trond Bakke har rolle som koordinator. Det holdes jevnlig møter mellom arkitektene for å sikre et godt grensesnitt i

6 overgangen mellom torget og kulturhuset. Tegnestuen Vandkunsten som er kulturhusets arkitekter skal også delta i kunstprosjektet, for å tilføre sin kunnskap om huset til både konkurrerende kunstnere og jury. Medvirkning underveis Det har vært lagt vekt på å dra med ulike grupper i planleggingsarbeidet. I løpet av siste året er det i tillegg til varsel om oppstart gjort følgende for å hente inn kunnskap til prosjektet: 1. Etablert hjemmeside: 2. Arbeidsseminar med brukerne. Åpent møte med deltagere fra både eiere og drivere av virksomhet på og rundt Stortorget, kirka og andre som har ytret seg om prosjektet ved ulike anledninger. Mange la vekt på at Stortorget ble mindre preget av trafikk, men med fortsatt tilgjengelighet for bil. Det kom også mange forslag om å få til flate partier for servering og torghandel, og plass for amfi. 3. Fagseminar om trafikk. Deltagelse fra Statens vegvesen, Hedmark Fylkeskommune, Knut Selberg (arkitekt), Asbjørn Opaas (engasjert privatperson), Andreas Trollvik (engasjert arkitektstudent). Stort ønske om færre biler over torget, men mange ulike skisser til løsninger rundt Basarbygningen. Flere foreslo et område midt på torget som kunne være helt bilfritt. Det ble også sett på en løsning der Stortorget ble fri for gjennomgangstrafikk ved å lede trafikken nedenfor Basarbygningen og via Skappels gate mot Hamar vest. 4. Presentasjon i planforum i møte med Hedmark Fylkeskommune, Fylkesmannen, Statens Vegvesen og Jernbaneverket. Opptatt av å følge opp medvirkning, se på grov oppdeling av torget, vurdere sammenhengene med det store trafikkbildet i byen og kollektivtrafikk. Forbindelsen mot planene rundt Vestre torg må tas med. Plass for lek er viktig, og sykler må på dagsorden. 5. Kontinuerlig prosess med Statens vegvesen og Hedmark trafikk for å avklare løsninger for veg og ruter for kollektivtrafikk gjennom Hamar sentrum. Kollektivtrafikken skal sikres framkommelighet, men dette bør skje uten at det går på bekostning av tilgjengelighet for bilene. Det er skissert ulike løsninger, både fordeling av bybusser i hver sin retning i Grønnegata og Strandgata, og valget mellom Strandgata eller Grønnegata som kollektivgater. Det er ikke lengre aktuelt med busser opp eller ned Kirkegata over torget. Regionbusser skal ha raskest mulig vei inn og ut fra skysstasjonen og det jobbes nå for å få til ny holdeplass ved Midtbyen som kan betjene sentrum. 6. Åpent møte om status for prosjektet før offentlig ettersyn av forslaget til detaljregulering. Invitasjon til formannskapet, alle innbyggerne, eierne og de som driver butikk eller bevertning rundt Stortorget. Positive tilbakemeldinger, ønsker uteservering, kjøresterkt dekke og tilrettelegging for sykkel. Store forventninger til prosjektet og kunsten. 7. Presseoppslag, både i lokale aviser, NRK radio og tv. Dekning av brukermøtet av lokalsendinga til NRK i både radio og fjernsyn, flere oppslag i HA, intervju med prosjektleder og bl.a. Flengsrud Sport.

7 8. Åpen utlysning internasjonalt med invitasjon til prekvalifisering for kunst på Stortorget. Synliggjøring av prosjektet nasjonalt og internasjonalt. Annonsering i Morgenbladet Klassekampen og HA, Art Forum (nettsted) med base i San Francisco og gjennom en rekke nettverk for kunstnere i Norge og over hele verden. Til nå har vi mottatt 78 kandidater. Oppsummering av mulige fordeler og ulemper ved planen Fordeler mer plass for folk ryddigere og vakrere plass for rekreasjon og lek i trygge omgivelser færre barrierer for gående og syklende bussrutene slipper å bli endret ved større arrangementer på torget anlegget vil være tilrettelagt for små og store arrangementer, for servering og handel Ulemper større avstand til parkering fra Stortorget bilene fra Furnesvegen må velge ny rute mot Strandgata Uttalelser til varsel om oppstart Hedmark fylkeskommune: Stortorget trenger oppgradering for å fungere bedre som byens storstue. Forutsetter videreføring av aksen med domkirka som hovedmotiv. Ber om at kulturminneverdier bli ivaretatt. Alle disse punktene skal være ivaretatt i planforslaget. Fylkesmannen: Minner om at kommunen er pliktig til å påse at krav til universell utforming er ivaretatt. Minner om at vurderinger og analyse av risiko- og sårbarhet skal synliggjøres i plandokumentet. Minner om å sikre forholdene for gående og syklende, samt legge til rette for sykkelparkering. Forutsetter god kollektivdekning. Alle disse punktene skal være ivaretatt. Eidsiva: Ber om at utbygger tar kontakt i god tid for planlegging av bl.a. ny belysning.

8 Vil bli fulgt opp i forprosjektet. Hamar kirkelige fellesråd Opptatt av Hamar domkirkes signaleffekt. Dette punktet skal være ivaretatt. Hamar bispedømmeråd Organisering av torget må ikke stenge for opplevelsen av Kirkebakken. Torget må planlegges slik at gata opp mot domkirka oppleves som en forlengelse av torget. Dette punktet skal være ivaretatt. Eidsiva Bioenergi AS Oversendt kartskisse som viser eksisterende og planlagte fjernvarmerør i området. Dette skal følges opp i forprosjektet. Norges Lastebileier-Forbund Hedmark og Oppland Aktivitet med tungbiler er uunngåelig. Viktig med tilrettelegging for varemottak. Det bør legges opp til minst mulig rygging. Trær og pyntesteiner, universell utforming og kunst må ikke gå på bekostning av trafikksikkerhet og yrkessjåførenes arbeidsmiljø. Minner om at kulturhuset ofte vil ha behov for mottak av busser og lastebiler. Disse punktene skal være ivaretatt i planforslaget, og må følges opp i den oppfølgende planleggingen. Salto Eiendom AS (Torghjørnet) Tilrettelegging for parkering er en viktig del av infrastrukturen for bruker. Vil ha kontakt med kommunen og eventuelt legge fram idéskisse fra egen arkitekt. Inviterer til samarbeid også om finansiering av p-hus. Parkeringsproblematikken skal ivaretas i en egen utredning om parkering i Vestbyen fra kommunen. Asbjørn Opaas Idéskisse som viser mulig bruk av torget med omgivelser. Han fikk delta i oppfølgende seminarer, og har fått legge fram sine ideer for videreutvikling. KONSEKVENSER FOR BARN OG UNGE:

9 Mange barn og unge er brukere av Stortorget og vil uten tvil bli en viktig referansegruppe ved utvikling av torget. Planarbeidet vil ha et eget fokus på barn og unge som gruppe i løpet av prosjektperioden. Det er en målsetting at Stortorget skal utvikles som et byrom for alle brukergrupper. Ungdomsrådet har valgt representanter til å sitte i en referansegruppe for kunst på Stortorget. Ungdomsrådet vil også bli en naturlig samtalepartner i oppfølgingen av reguleringen. Svein M Skaaraas... Sett inn saksutredningen over denne linja