Frå førskulelærer til barnehagelærar. Rapport NR

Transkript

1 Frå førskulelærer til barnehagelærar Rapport NR

2 Følgjegruppa 22.august 2013 Oppdrag KD Fire år til 2017

3 Følgjegruppa Følgjegruppa oppnemnd 13. juni Gruppa si funksjonstid går fram til i juni Mimi Bjerkestrand, rektor, Bergen (leiar) Jo Fiske, direktør for Oppvekst og utdanning, Asker kommune Leif Hernes, professor i drama. Høgskolen i Oslo og Akershus, Oslo Ingrid Pramling Samuelsson, professor Early Childhood Education, Gøteborgs universitet Sigrun Sand, dosent i pedagogikk, Høgskolen i Hedmark, Hamar Birte Simonsen, dekan, Avdeling for lærerutdanning, UiA, Kristiansand Bjarne Stenersen, barnehagestyrar, Tromsø Marianne Helene Storjord, fagleiar for barnehageseksjonen, Sametinget, Karasjok Robert Ullmann, dagleg leiar i Kanvas (privat barnehageeigar), Bærum

4 Mandat Følgjegruppa skal: Følge og vurdere utviklingen Gjennomføre dialogmøter med institusjonene Barnehagens behov for gode barnehagelærere Kvaliteten og relevansen i de enkelte programmene Opptak, gjennomføring og frafall Faglig innretning og kvalitetssikring av programmene, organisering, Faglig fornyelse og kompetanseutvikling, samarbeid Virkninger av endringer Nasjonale og regionale behov for barnehagelærere Veilede, gi råd, samhandle med institusjonene Pilot Høgskolen i Sogn og Fjordane

5 Følgje ein reformprosess «Følgjeforskinga kan sjåast på som eit forsøk på å finne ein mellomposisjon mellom å vere nøytral observatør til det som føregår og vere ein endringsagent som aktivt tek del i reformaktivitetane som finn stad ute i institusjonane» (Sitat rapporten)

6 Om rapporten Prioriterte område Prosessen med iverksetjing av den nye barnehagelærarutdanninga Kunnskapsområda i utdanninga Praksisopplæringa i utdanninga Pedagogikk(faget) i utdanninga Dei nye barnehagerlærarstudentane Sniglen Sniglen skrid yver vegen med augo på stett, han gjev svarten i farten berre leii er rett Olav H. Hauge

7 Barnehagelærarutdanning Eit av hovudmåla: Bidra til ei integrert, profesjonsretta og forskingsbasert barnehagelærarutdanning basert på ei heilskapleg oppbygging, samtidig som institusjonane vert gitt fagleg fridom til profilering. Innhaldsreform? Strukturreform? Kulturreform?

8 Studiemodellar og studietilbod Svært samansett utdanningslandskap Om lag 40 % av studentane er på tre institusjonar HiOA, DMMH, HiB Treskjærer Treskjæreren sa: Jeg tar et stykke tre. Så banker jeg på det. Jeg vet-det bor en der inne. Når jeg har spikket ferdig ser jeg hvem det var Jan Erik Vold

9 ABLU Deltid Samlingsbasert-heiltid Profilar-heiltid Hovudmodell-heiltid

10 Studiemodellar og studietilbod Struktur skal sikre progresjon i en heilskapleg profesjonsutdanning (forskrift 3) Hovudmodell Linemodell berre tre institusjonar Forsterking - BULL og KKK, ingen LSU Fordjuping Bacheloroppgåve Krav til modell i forskrift

11 Kunnskapsområda første året i barnehagelærarutdanninga Namn på kunnskapsområde Tal på institusjonar som har dette kunnskapsområdet første studieår BULL 17 NHB 13 KKK 8 STM 8 SRLE 7

12 Studiemodellar og studietilbod Utfordringar Mange variantar av program: deltid/heiltid, desentralisert, nettbasert, profilar, arbeidsplassbaserte o.a. Å sikre progresjon i utdanninga mellom anna gjennom plassering av kunnskapsområda, praksis og pedagogikkfaget Å sjå klare utdanningsløp frå bachelorutdanning til masterutdanning Sjå barnehagelærarutdanninga i samanheng med andre lærarutdanningar

13 Studiemodellar og studietilbod Tilrådingar til institusjonane: Justere modellane i tråd med forskrifta for utdanninga. Kvalitetsvurdere dei ulike programma Vurdere progresjon Tilrådingar til departementet: Sjå heilskapleg på alle lærarutdanningar Frå bachelor til master Desentraliserte utdanningstilbod i lys av regionale behov for barnehagelærarar

14 Rekruttering og gjennomføring Fleire søkjer deltid og samlingsbasert utdanningsprogram studentar 17 % menn Over 40 % har tilbod på tre institusjonar 90 % held stadig fram i 2014 varierer frå 74% til 100%

15 Student undersøking Studentane si vurdering av og erfaring med utdanninga der studentane er. der studentane kjem ifrå. dit studentane vil.

16 Rekruttering og gjennomføring Utfordringar: Rekruttering til utdanninga Inntakskvalitet på studentane Rekruttering av menn Fråfall frå utdanninga og yrket Utdanningskapasiteten Katten Katten sit i tunet når du kjem. Snakk litt med katten. Det er han som er varast i tunet. Olav H. Hauge

17 Rekruttering og gjennomføring Tilrådingar til institusjonane: Rekrutteringsarbeid i samarbeid med lokale og regionale aktørar. Rekruttering av menn til utdanninga Tiltak retta mot fråfallet frå utdanninga. Tilrådingar til departementet: Presentasjon av Barnehagelærarutdanninga Skape gode vilkår for det arbeidet institusjonane skal gjere med studentrekruttering, m.a. gjennom GLØD arbeidet.

18 «Reformer blir rullet ut og rulles inn, det er ikke så lett å holde styr på alt, selv ikke blant oss som skal lede dette», Iverksetjing Prosessar før vedtak og gjennomføring Prosessar for endra strukturar Prosessar for fagleg samhandling Prosessar for fagleg innhald Vi er undervegs, men langt frå ferdig!!! Elvane møtest Elvane møtest, frå kvart sitt fjell. Grip kvarandre i hendene. Blandar sin song og sitt blod. Held fram einige, sterkare, snåvar ikkje so lett i steinane: Turskodd skal ingen vassa oss no! Olav H. Hauge

19 Iverksetjing Auka prioritering og status Auka fokus på forsking Satsing på intern kvalifisering «Det er pedagogtørke i landet. Det er svært vanskelig å skaffe til veie toppkompetanse» Sak-midlar Kategoriheving Pågåande prosess må prioriterast

20 Omfattande utviklingsprosess TID RESSURSAR - STRUKTUR «Det er vanskeleg å forstå rekkevidda av reforma utan å ha vore midt oppi arbeidet» Strukturreform Kulturreform Innhaldsreform Samhandling Fagdisiplinar til fleirfaglegheit

21 Iverksetjing Utfordringar: Omfattande reform demokratiske prosessar Manglande tid og ressursar til å utvikle utdanninga Omfattande endringsprosessar - kompetanse Fagidentitetane vert utfordra Sikre tilstrekkeleg kompetanse hos dei tilsette Praksisfeltet deltek i varierande grad i arbeidet med iverksetjing

22 Iverksetjing Tilrådingar til institusjonane «Først og fremst handlar dette om å utvikle en felles identitet som lærarutdannar» Tid og ressursar Involvering og fagleg forankring Sjå alle tre studieåra under eitt Kompetanseheving Eksamensformer og fleirfagleg faglitteratur

23 Iverksetjing Tilrådingar til departementet: Samanheng mellom reformar - barnehagelærarutdanning og barnehagen Samarbeid Kategoriheving Tid og ro

24 Praksis Nøgde med praksisopplæring Rettleia, variert og vurdert 100 dagar Praksisopplæring, praksislærar, praksisrettleiar Integrerast i alle kunnskapsområda og fordjupinga Bestått/ikkje bestått - eller karakter.. I dag så eg I dag såg eg tvo månar, ein ny og ein gamal. Eg har stor tru på nymånen. Men det er vel den gamle. Olav H. Hauge

25 Rettleia praksis Minimum 15 studiepoeng 5 av 18 institusjonar har plan som skal sikre alle praksislærarar rettelingskompetanse

26 Praksis Utfordringar Har reforma endra måten praksis vert gjennomført på? Rettleiingskompetanse Den nye utdanninga er i varierande grad kjent for praksislærarar Ressursar til praksisopplæringa Barnehageeigar - samhandling

27 Praksis Tilrådingar til institusjonane Forpliktande og systematisk samarbeid Læringsutbytta Progresjon i praksis Samarbeidet om vurdering Gjensidig hospitering Faglærarar si rolle Kompetanse i rettleiing Minimum 100 dagar praksis

28 Praksis Tilrådingar til departementet Rettleiarkompetanse Avklare, vurdere og sikre finansiering av kostnadane til praksis

29 Kunnskapsområda «Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder» (forskriften) «Omgrepet kunnskapsområde signaliserer en måte å organisere kunnskapsbasen på som styrker og tydeliggjør utdanningens relevans for profesjonsutøvelsen» (merk.forskriften) Når det kjem til stykket År ut og år inn har du site bøygd yver bøkene, du har samla deg meir kunnskap enn du treng til ni liv. Når det kjem til stykket, er det so lite som skal til, og det vesle har hjarte alltid visst. I Egypt hadde guden for lærdom hovud som ei ape. Olav H. Hauge

30 Kunnskapsområda Organisering i kunnskapsområda vert oppfatta som hovudinnhaldet i reforma «Kampen om studiepoenga» - ei forhandlingsreform Lite variasjon i oppbygging retningslinjene styrer

31 250 BULL KKK

32 Kunnskapsområda Utfordringar «Kampen om studiepoenga» Fagleg integritet Fleifaglegheit Tverrfaglegheit

33 Kunnskapsområda Tilrådingar til institusjonane «Arbeid i kunnskapsområda krev rausheit frå alle» BULL i studieløpet Kvalitetsutvikling av kunnskapsområda Fleire fag inn i kunnskapsområda Skape nasjonale møteplassar for utveksling av erfaringar vurderingsformer

34 Kunnskapsområda Tilrådingar til departementet Kva er eit kunnskapsområde? Nye og omfattande møtestrukturar krev ressursar

35 Pedagogikk (..faget) «Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.» (forskrifta) Uklare bilete av pedagogikk(faget) Pedagogikk faget? pedagogisk kunnskap? pedagogikk? Gjennomgåande tema Sleggja Eg er berre ei sleggje Eg stend der no Eg lyt berre til når det røyner på. Olav H. Hauge

36 Pedagogikk (..faget) «eit hav av mulegheiter eller vengjeklipt og trua» Legitimitet og fagleg autoritet «BULL er GULL» Pedagogikk = BULL Gjennomgåande Progresjon Profesjonsretting Vert avslutta for tidleg? Pedagogikk 0 BULL SRLE STM KKK NHB LSU

37 Pedagogikk (..faget) Tilrådingar til institusjonane: Alle kunnskapsområda. Progresjon og profesjonsretting i utdanninga. Felles oppfatning av pedagogikk(faget) i den samla barnehagelærarutdanninga.

38 Pedagogikk (..faget) Tilrådingar til departementet: Gjere tekstlege endringar i forskrift, merknader og nasjonale retningsliner som avklarar pedagogikkfaget, pedagogisk kunnskap, progresjon, profesjonsretting osb.

39 Arbeidet held fram Iverksetje heile utdanninga Læringsutbytta Djupdykk i eit kunnskapsområde Vurdering og eksamen Praksis Rekruttering og gjennomføring Forskingsbasert utdanning Arbeid med gjennomgåande tema Vegen til masterutdanning

40 «Vilje og dristigheit trengst frå dei som skal undervise i BLU» «Er det reformen som er utfordringen eller ligger problemet et annet sted»