Perspektiv på utdanningsreformer. Av Tom Are Trippestad, leder for Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen

Transkript

1 Perspektiv på utdanningsreformer Av Tom Are Trippestad, leder for Senter for utdanningsforskning ved Høgskolen i Bergen

2 Karl Popper

3 Den arresterte staten Styre fremtiden med fortiden Gullalder Forfallslovene Harmonisk kollektivt samfunn Lærere er kulturagenter som skal skape nasjonale verdier, identitet, nasjonalfølelse, 3

4 Problemer ved arrestert stat reformering Ved å idealisere fortiden forstår man ikke fortiden Fortidens feil bringes derfor inn i nye løsninger. Når man idylliserer fortiden ser man også samtiden feil. Gode løsningene i samtiden blir ikke oppdaget Reformer adresserer fiktive heller enn virkelige problemer Idealisme gir liten evne til å korrigere reformer med erfaring, empiri og kritikk. Stammeløsninger er konfliktskapende i multikulturelle samfunn. Farene ved en arrestert stat 4

5 Utfordringer med BLU reformen Reformen utfordrer tradisjonell disiplintenkning Kunnskapsområdene og pedagogikkfaget? Forlate en faglig gullalder? Representerer reformene faglig forfall? Profesjonsnostalgi? Kulturagenter for en kultur som er forbi? 5

6 Utopisk ingeniørkunst 6

7 Utopisk ingeniørkunst Man tror politikken kan kontrollere fremtiden med vitenskap, planverk og byråkrati Målene skal settes på bakgrunn av ønskede fremtidstilstander eller visjoner. Politikerne må forme et lojalt og instrumentelt byråkrati Overlate mål til fagfolk og evaluere Man får et politisk - vitenskapelig regime. Top - Down prosesser. Store reformer og komplekse planer. Liten involvering av fag og fotfolk 7

8 Kritiske faktorer ved målstyring Hvordan finner man ekte visjoner og realistiske fremtidstilstander? Er visjoner et rasjonelt grunnlag for reformer? Hvordan finner vi ekte visjonære Nirvana - feilsutningen Målstyring gir ingen teori på sin viktigste premiss Kritiske faktorer ved utopisk ingeniørkunst 8

9 Hvor kom visjonene fra i BLU reformen? Uklare visjoner og mål? Usjekket suverenitet? Gode og realistiske læringsutbytteformuleringer? Fremtidens barnehage? Fremtidens profesjonsutdanning? Privat innbilningskraft fra NRLU /departement/politikere/ fagfolk 9

10 Kritiske faktorer Store planer tar lang tid å gjennomføre Ledere ser helheten i planen alle andre delen. Uheldig sosial konstruksjon Kritikk må ignoreres for å lykkes med planen Manipulere debatt i stedet for å lære av den. Hurtighet i prosesser for å nedkjempe motstand og gjennomføre reformer på politisk tid Kritiske faktorer ved utopisk ingeniøkunst 10

11 Reformers rytme og rekkefølge Samlebånd, teoretisk tid rekkefølge 11

12 Feilberegnet tid Parallelle løp Overlappende prosesser Effekten av dette blir de egentlige reformene 12

13 Reforma er prega av manglande tid og ressursar. Dette gjeld fagleg tid, politisk tid, administrativ tid for å utvikle kvalitet i reforma. Knappe tidsfristar, ulogisk rekkefølgje og knappe ressursar fører i fleire tilfelle til at institusjonane vert pressa inn i eit demokratisk underskot. Dette skaper konfliktar som utfordrar legitimiteten til reforma i sektoren. Tverrfaglegheit og koordinering gir nye leiingsnivå og skapar nytt byråkrati. Knapp tid til utvikling av fleirfagleg innhald inneber risiko for at fagfolk berre brukar det dei allereie kan. Reforma kan derfor virke konserverande framfor å gi nyskaping Sikre tilstrekkeleg kompetanse hos dei tilsett for å møte krava i den nye reforma om tverrfagleg kompetanse, forskingskompetanse og praksiskompetanse. Utvikling av fleirfaglig kvalitet, eksamensformer Kvalitet i lærebøker og læremiddel 13

14 Tilrådingar til institusjoner Leiinga ved institusjonane må sørgje for at dei fagtilsette i alle ledd får nok tid, ressursar, møteplassar og samhandlingsmønstre til å utvikle fleirfagleg kvalitet i kunnskapsområda og at dei utviklar eigarskap til dei faglege måla i reforma. Leiinga må leggje vekt på involvering og fagleg forankring i den vidare iverksetjinga av reforma. Sjå utdanninga i heilskap og lage planar for alle tre studieåra. Byggje gode støttesystem for kompetanseheving blant dei tilsette. Utvikling av nye eksamensformer og fleirfagleg faglitteratur med høg kvalitet må få prioritet og fagleg merksemd i tida framover. Tilrådingar til departementet Sikre betre samsvar mellom analyse, visjonar og mål i rammeplanarbeid både når det gjeld barnehage og barnehagelærarutdanning. Leggje til rett for vidare samarbeid mellom institusjonane i reformarbeidet. Kompensere for uheldige bieffektar etter openberre manglar i iverksetjinga. Sikre gode økonomiske rammevilkår for vidare iverksetjing av reforma i form av kategoriheving Tid og ro til å sjå effektar av reformarbeidet som utdanningane har starta på. 14

15 Store reformer undervurderer læring. Synet på mål og midler endrer seg som resultat av erfaringer man gjør seg underveis. Reformer som geologiske lag Problemet med diktatorens etterfølger. Stort arbeid og store bestrebelser gjøres forgjeves. Vanskelig for nye erfaringer å forbedre reformene. Om situasjonen endrer seg og planene er irrelevante, er det allikevel vanskelig å forlate dem. Et helt system lever av dem. Kritiske faktorer ved utopisk ingeniørkunst 15

16 Robinson Crusoe syndromet Store reformer forandrer alt lærer lite? Gjenforsterket dogmatisme Kollisjon vitenskap og politikk? Mellomlederparadokset Kritiske faktorer ved utopisk ingeniørkunst 16

17 Så hva gjør vi i fortsettelsen? 17

18 Bit for bit reformering Reformer bør dirigeres mot å løse de viktigste problemene snarere enn å søke perfeksjon, store idealer og urealistiske visjoner. Eliminere problemer del for del Reformer må takle usikkerhet, flyt og kompleksitet Installere evnene til å håndtere usikkerhet, risiko, kompleksitet, situasjon og problemløsing. Åpne institusjoner innad og utad: Interesser og motsetninger skaper kunnskap om de gis møteplasser og en kampoffentlighet indre kompetent deloffentlighet Politikk og profesjon må imitere åpenheten til vitenskap og aktivt søke vennlig-fiendtlig kritikk i en offentlig sfære for å forbedre politikk og profesjonsutøvelse. Piecemal engineering 18

19 Fordeler med bit for bit reformer Stor evne til å lære og forandre seg til situasjonens krav. Installerer kritisk refleksjon og problemløsnings evner i fagfolk og institusjoner. Høy deltakere gir høy legitimitet til reformer Å løse de verste problemene forbedrer sektoren på en konkret måte og hindrer uro og konflikt. Lettere å korrigere enn store reformer. Store reformer gjør store feil. Et viktig sikkerhetsnett mot store dårlige løsninger Slike reformer åpner for en variasjon av løsninger som senere kan korrigeres med små tap av politisk prestisje. 19