Utfordringar for barnehagelærarutdanningane. Høgskolen i Bergen - Senter for utdanningsforskning

Transkript

1 Utfordringar for barnehagelærarutdanningane

2 Følgjegruppa skal: Følge og vurdere utviklinga i den nye utdanninga særleg kvaliteten og relevansen i dei enkelte programma Gjennomføre dialogmøte med institusjonane Følgje opptak, gjennomføring og fråfall Følgje og vurdere fagleg innretting og kvalitetssikring av programma, vidare organisering, fagleg fornying og kompetanseutvikling Sjå på verknader av endringar Følgje og vurdere nasjonale og regionale behov for barnehagelærarar Rettleie, gi råd, samhandle med institusjonane Følgje pilot Høgskulen i Sogn og Fjordane

3 Følgje ein reformprosess «Følgjeforskinga kan sjåast på som eit forsøk på å finne ein mellomposisjon mellom å vere nøytral observatør til det som føregår og vere ein endringsagent som aktivt tek del i reformaktivitetane som finn stad ute i institusjonane»

4 Det første følgjeåret Prosessen med iverksetjing av den nye barnehagelærarutdanninga Kunnskapsområda i utdanninga Praksisopplæringa i utdanninga Pedagogikk(faget) i utdanninga Dei nye barnehagelærarstudentane

5 Ny utdanning som er: - Integrert - Profesjonsretta - Forskingsbasert som er: - Attraktiv - Innovativ - Krevende - Høy kvalitet (R-skriv F-04-12)

6 Svaret på utfordringane Den nye barnehagelærarutdanninga Kva «type» reform vert dette oppfatta å vere? Innhaldsreform? Strukturreform? Kulturreform?

7 Studiemodellar og studietilbod Utfordringar Det er mange variantar av program for barnehagelærarutdanning; deltid/heiltid, desentralisert, nettbasert, profilar, arbeidsplassbaserte o.a. Å sjå klare utdanningsløp frå bachelorutdanning til masterutdanning Å sikre progresjon i utdanninga mellom anna gjennom plassering av kunnskapsområda, praksis og pedagogikkfaget Sjå barnehagelærarutdanninga i samanheng med andre lærarutdanningar

8 ABLU Deltid Samlingsbasert-heiltid Profilar-heiltid Hovudmodell-heiltid

9 Studiemodellar og studietilbod Tilrådingar til institusjonane Justere modellane i tråd med forskrifta for utdanninga. Kvalitetsvurdere dei ulike programma Vurdere progresjon Tilrådingar til departementet Sjå heilskapleg på alle lærarutdanningar Frå bachelor til master Desentraliserte utdanningstilbod i lys av regionale behov for barnehagelærarar

10 Rekruttering og gjennomføring Fleire søkjer deltid og samlingsbasert utdanningsprogram 2014: 2704 studentar 17 % menn (20% - og 12%) 90 % held fram med studiet i 2014 varierer frå 74% til 100%

11 Rekruttering og gjennomføring Utfordringar Sikre god rekruttering til utdanninga Sikre god inntakskvalitet på studentane Sikre god rekruttering av menn Fråfall frå utdanninga og yrket Utdanningskapasiteten

12 Rekruttering og gjennomføring Tilrådingar til institusjonane Rekrutteringsarbeid i samarbeid med lokale og regionale aktørar Rekruttering av menn til utdanninga Tiltak retta mot fråfallet (bortvalet)frå utdanninga Tilrådingar til departementet Presentasjon av barnehagelærarutdanninga Skape gode vilkår for det arbeidet institusjonane skal gjere med studentrekruttering, m.a. gjennom GLØD arbeidet

13 Iverksetjing Prosessar før vedtak og gjennomføring Prosessar for endra strukturar Prosessar for fagleg samhandling Prosessar for fagleg innhald Vi er undervegs, men langt frå ferdig «Reformer blir rullet ut og rulles inn, det er ikke så lett å holde styr på alt, selv ikke blant oss som skal lede dette»

14 Omfattande utviklingsprosess TID RESSURSAR - STRUKTUR Strukturreform Kulturreform Innhaldsreform Samhandling Fagdisiplinar til fleirfaglegheit «Det er vanskeleg å forstå rekkevidda av reforma utan å ha vore midt oppi arbeidet»

15 Iverksetjing Utfordringar Omfattande reform demokratiske prosessar Manglande tid og ressursar til å utvikle utdanninga Omfattande endringsprosessar leiarkompetanse Fagidentitetane vert utfordra Sikre tilstrekkeleg kompetanse hos dei tilsette Praksisfeltet deltek i varierande grad i arbeidet med iverksetjing

16 Iverksetjing Tilrådingar til departementet Sørgje for samanheng mellom reformar - barnehagelærarutdanning og barnehagen Økonomisk armslag - Kategoriheving Tid og ro

17 Praksisopplæringa intensjonar og så langt. Integrerast i alle kunnskapsområda og fordjuping kva tyder det? Rettleia, variert og vurdert Minimum 100 dagar Bestått/ikkje bestått eller bokstavkarakter Nøgd med praksisopplæringa

18 Kvalifisering av praksislærarar Minimum 15 studiepoeng 6 av 18 institusjonar har plan som skal sikre alle praksislærarar rettelingskompetanse Prosentvis del av praksislærarar med vidareutdanning i rettleiing. 0

19 Praksisopplæringa - utfordringar Har reforma endra måten praksis vert gjennomført på? Rettleiingskompetanse Den nye utdanninga er i varierande grad kjent for praksislærarar Ressursar til praksisopplæringa Barnehageeigar si rolle

20 Praksis - tilrådingar Til institusjonane - Forpliktande og systematisk samarbeid - Samarbeid om vurdering - Gjensidig hospitering - Faglærar si rolle - Kompetanse i rettleiing - Minimum 100 dagars praksis - Praksisopplæringa ein del av programplanane Til departementet - Rettleiarkompetanse - Avklare, vurdere og sikre finansiering av kostnadene til praksisopplæringa

21 Kunnskapsområda «Alle kunnskapsområdene skal være profesjonsrettede og integrere relevant pedagogisk, faglig og didaktisk kunnskap tilpasset barnehagens fagområder» (forskriften) «Omgrepet kunnskapsområde signaliserer en måte å organisere kunnskapsbasen på som styrker og tydeliggjør utdanningens relevans for profesjonsutøvelsen» (merk.forskriften)

22 Kunnskapsområda Organisering i kunnskapsområda vert oppfatta som hovudinnhaldet i reforma «Kampen om studiepoenga» - ei forhandlingsreform Lite variasjon i oppbygging retningslinjene styrer

23 250 BULL KKK

24 Kunnskapsområda Tilrådingar til institusjonane Tilrådingar til departementet BULL i studieløpet Kvalitetsutvikling av kunnskapsområda Fleire fag inn i kunnskapsområda Skape nasjonale møteplassar for utveksling av erfaringar vurderingsformer Kva er eit kunnskapsområde? Nye og omfattande møtestrukturar krev ressursar

25 Pedagogikk (faget) «Pedagogikk skal være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene, og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsinnretting av utdanningen.» (forskrifta) Uklare bilete av pedagogikk(faget) Pedagogikk faget? pedagogisk kunnskap? pedagogikk? Gjennomgåande tema

26 Pedagogikk (faget) «eit hav av mulegheiter eller vengjeklipt og trua» Legitimitet og fagleg autoritet Pedagogikk = BULL (?) Gjennomgåande Progresjon Profesjonsretting Vert avslutta for tidleg? Pedagogikk BULL SRLE STM KKK NHB LSU

27 Pedagogikk (faget) Utfordringar: Store krav til pedagogikk(faget) Pedagogikk(faget) i alle kunnskapsområda Pedagogikk(faget) har utfordringar knytt til organisering, ressursbruk og samarbeid.

28 Pedagogikk (faget) Tilrådingar til institusjonane Alle kunnskapsområda Progresjon og profesjonsretting i utdanninga Felles oppfatning av pedagogikk(faget) i den samla barnehagelærarutdanninga Tilrådingar til departementet Gjere tekstlege endringar i forskrift, merknader og nasjonale retningsliner som avklarar pedagogikkfaget, pedagogisk kunnskap, progresjon, profesjonsretting osb.

29 Arbeidet vårt held fram Iverksetjing av heile utdanninga Forskingsbasert utdanning Læringsutbytta Djupdykk i eit kunnskapsområde Vurderingsordningane «Gjennomgåande tema» Praksis og Pedagogikk(faget) Rekruttering og gjennomføring

30 «Er det reformen som er utfordringen eller ligger problemet et annet sted»