Motorsportbane Myrefiken, Tinn

Transkript

1 Rapport sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D Deres dato Arkiv Deres ref Bernt Heggøy TIL Tinn Snøscooter klubb 3656 ATRÅ Att.: Herberg, Sven Tittel Motorsportbane Myrefiken, Tinn Støyvurdering etter T-1442 Sammendrag Det er beregnet og vurdert støy fra planlagt motorsportbane på Myrefiken i Tinn kommune. Et gårdsbruk som pr. i dag er ubebodd får et beregnet støynivå 5 db over anbefalt maks. grense L 5AF = 60 db uten støyskjermende tiltak. Støyskjermende tiltak vil kunne redusere støybelastningen noe, men ikke ned til grensen. Øvrige hus i naboomgivelsene får støy under grensen i henhold til gjeldende støyretningslinje T Utarbeidet av Bernt Heggøy Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Sigurd Solberg Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D Telefon Voss kilde@kilde.no Telefaks NO MVA

2 INNHOLD 1. INNLEDNING FORUTSETNINGER... 3 Områdebeskrivelse... 3 Aktivitetsbeskrivelse BEREGNINGSFORUTSETNINGER AKTUELT REGELVERK BEREGNINGER OG VURDERINGER... 8 Maksimalt støynivå, L 5AF uten støyskjermingstiltak... 8 Maksimalt støynivå, L 5AF med støyskjermingstiltak... 8 Ekvivalent støynivå, L den KONKLUSJON REFERANSER VEDLEGG A. Lyduttrykk... 12

3 1. INNLEDNING KILDE Akustikk AS har fått i oppdrag av Tinn Snøscooter klubb å beregne og vurdere støy fra planlagt motorsportbane på Myrefiken i Tinn kommune. Resultatene er vist som støykoter og støynivå ved mest utsatte nabo. Rapporten inkluderer også mulige støyskjermingstiltak. Oppdraget er løst på grunnlag av opplysninger fra klubben om beliggenhet og bruk av anlegget. Støyvurderingen er basert på digitalisert kartverk fra kommunen. Vedlegg A gir forklaring på en del støytekniske uttrykk. 2. FORUTSETNINGER Områdebeskrivelse Figur 1 viser den planlagte plasseringen og avstander til nærmeste bygninger som er angitt som boliger i det kommunale kartverket for Tinn kommune. Klubben oppgir at nærmeste bebyggelse i nord er et ubebodd gårdsbruk (Sud Husevoll). Figur 2 viser et flyfoto av området. N Husevollvegen Nord- og Mellom Husevoll m 320 m Område for motorsport Figur 1: Område for motorsport med naboomgivelser. Rapport Side 3 av 12

4 Mellom Husevoll Sud Husevoll Nord Husevoll Motorsportområde Figur 2: Flyfoto av området. Aktivitetsbeskrivelse Figur 3 viser en mulig banetrasé. Anlegget planlegges nyttet til snøscooter, motorcross og ATV. Anlegget vil etter oppstart være i bruk 3 kvelder pr. uke (tirsdag og torsdag kl ) og søndag kl Utvidet bruk og konkurranseaktivitet vil være aktuelt. Rapport Side 4 av 12

5 Veg Parkering 42 m Figur 3: Mulig banetrasé. 3. BEREGNINGSFORUTSETNINGER Støykilder og beregningspunkt Støynivåene som er vist i rapporten gjelder 4m over terreng og i frittfeltsposisjon (dvs. uten lydrefleksjonstillegg fra vertikale flater som husvegger eller lignende). Beregningene gjelder for trening med høyeffekt motorsportkjøretøy. Laveffektkjøretøy og eventuelle typer kjøretøy ment for utleie, øvingskjøring, etc. vil gi betydelig mindre støy. Beregningene er gjort med utgangspunkt i referanseverdier for støy, støyverdier, fastsatt av Klif 1 (tidligere SFT). Se tabell 1. Referanseverdien gjelder 10 m fra kjøretøy i fart og med fullt pådrag, målt over myk mark. Referanseverdiene i tabell 1 er vanlige gjennomsnittsverdier for et stort antall kjøretøy. Det må forventes at mest støyende kjøretøy vil kunne gi noe høyere verdier enn angitt a. Rapport Side 5 av 12

6 MC inkl. ATV og snøscooter a Tabell 1. Referanseverdier for støy. Lydnivå passeringsnivå LA (db) i 10 m avstand frittfelt pr. kjøretøy i en treningssituasjon. Antall samtidig kjørende Referanseverdi pr. kjøretøy, trening/konkurranse LA (db) 10/ Beregningene forutsetter at kjøretøyene er fordelt jevnt rundt banen under kjøring. Klumpvis kjøring eller kjøring med særlig støyende enkeltkjøretøy vil kunne gi noe høyere verdier, men dette vurderes ikke som en vanlig driftssituasjon. Beregningsmetode Støy fra bruk av banen er beregnet ved hjelp av programmet NoMeS 2. Beregningsmetoden er i tråd med den Klif spesifiserer for støy fra motorsport 3. Metoden forutsetter utbredelse av lyd i medvind og regner lavere skjermdemping enn for nøytrale meteorologiske forhold. Det er forutsatt myke og støyabsorberende grus- og jordmasser ved banen. Det ligger inne en begrensning på 20 db som maksimal støyskjerming i beregningsmetoden. Dette betyr at man i en del situasjoner vil beregne for høye støynivåer. Dette gjelder særlig der det er høye terrengskjermer mellom motorsportanlegget og beregningspunktene. Det vil samtidig være slik at terrenget også bidrar til å reflektere lyd mot beregningspunktene. Slike refleksjoner reduserer den effektive støyskjermingen som terrenget gir. Begrensningen på 20 db skjermdempning kompenserer for bidraget fra slike refleksjoner. Tydelig lydreflekterende flater nær anlegget må i noen sammenhenger vurderes for seg. Beregningsforutsetningene som ligger inne i metoden skal sikre at man ikke beregner for lave støynivåer i forhold til dem man får i den faktiske situasjonen når anlegget står ferdig. Skog nær et anlegg kan ha støyskjermende effekt. Denne effekten er ikke lagt inn i beregningene og representerer derfor en sikkerhetsfaktor i beregningene. Støyskjermende effekt av skogen kan eventuelt legges inn i beregningene som en forutsetning, men dette betinger at bevaring av skogen også er en premiss i planen. 4. AKTUELT REGELVERK I denne rapporten er beregnet støy fra anlegget vurdert mot anbefalte grenser i gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Støygrenser i T-1442 kan gjøres juridisk bindende gjennom reguleringsbestemmelser for anlegget. T-1442 anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Tabell 2 viser kriterier for inndeling i en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Støysonene skal gi signal til planleggere og med det sørge for at støykilden ikke uforvarende får støyømfintlig bebyggelse (boliger, m.v.) tett innpå seg. a Det er ikke gitt referanseverdier for ATV og snøscooter som normalt vil støye mindre enn MC. De største 4-takts MC-syklene vil kunne avgi 5 db mer støy enn oppgitt. Rapport Side 6 av 12

7 Tabell 3 viser anbefalte støygrenser som gjelder for eksisterende boligbebyggelse når nye motorsportbaner planlegges og for ny boligbebyggelse nær eksisterende motorsportbane. Grensene er identiske med yttergrense for gul sone, jfr. tabell 2. De siste års saksbehandlingspraksis i kommunene (og Klif) har vært å legge vekt på den vanlige aktiviteten som treningskjøringen representerer. Dersom det er aktuelt med konkurransekjøring, er normalprosedyre å tillate et visst antall i løpet av året, for eksempel 3-5 der de anbefalte grensene kan overskrides. Men det kan da stilles krav til tidspunkt, minste mellomrom mellom konkurranser, etc. Konkurranseaktivitet ut over dette (dvs. for de mest støyende klassene) bør holde seg innenfor grensene. Regelverket uttrykker støygrensen for motorsport i to ulike enheter, L den og L 5AF. Den ene, L den, skal brukes som hovedbeskrivelse for alle typer støy og er et ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt med 10dB/5dB ekstra tillegg på natt/kveld. Når støyen uttrykkes i denne enheten, tar en hensyn til aktivitetsomfanget (antall kjøretøytimer pr. år, både trening og konkurranse), dvs. samlet aktivitet over tid. L den skal etter T-1442 beregnes for ett år, men i sammenhenger med motorsport er det mer naturlig å beregne L den for en vanlig uke med trening i sommersesongen. L den regnet for ett år vil være lavere, også når man inkluderer konkurransene gjennom året. Tabell 2. Kriterier for soneinndeling. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Motorsport L den = 45 L 5AF = 60 Aktivitet bør ikke foregå L den = 55 L 5AF = 70 Aktivitet bør ikke foregå Tabell 3. Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Støynivå utenfor soverom, natt kl Maksimalt støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, dag og kveld, kl Motorsport L den = 45 Aktivitet bør ikke foregå L 5AF = 60 Den andre enheten, L 5AF, ligner på maksimalnivået L AFmaks som tidligere grenser var formulert i, men definisjonen er litt annerledes og tallverdiene blir litt forskjellige. Pr. i dag mangler erfaringstall for maksimalnivå L 5AF. I henhold til veilederen til T settes derfor L 5AF lik enheten L AFmaks. Rapport Side 7 av 12

8 I store anlegg med flere kjøretøydisipliner og flere baner kan L den bli dimensjonerende, og gul sone for L den vil da kunne strekke seg ca. 5 db lenger ut enn gul sone for L 5AF i en ordinær treningssituasjon. I dette tilfelle vil treningskjøringen begrense seg til 8 timer pr. uke hvorav 4 timer etter kl. 19. Banekjøringen vil være begrenset til en disiplin om gangen. Grensen for L 5AF vil i denne situasjonen være dimensjonerende. 5. BEREGNINGER OG VURDERINGER Maksimalt støynivå, L 5AF uten støyskjermingstiltak Figur 4 viser maksimalt støynivå L 5AF fra 10 MC-sykler som kjører samtidig på banen, presentert som støykoter for maksimalt støynivå L 5AF = 55, 60 og 70 db. En boligeiendom (Sud Husevoll) får L 5AF = 65 db, dvs. 5 db over grensen. De andre eiendommene får støy under grensen. Det er nødvendig med skjerming dersom støygrensen skal tilfredsstilles (L 5AF = 60 db) m Figur 4: Sannsynlige støykoter for L5AF = 55, 60 og 70 db for trening med 10 MCsykler samtidig og beregnet støynivå i tre mottakerpunkt. Støykoter og støynivå i viste punkt gjelder uten støyskjermende tiltak og i frittfelt i 4 m høyde over terreng. Maksimalt støynivå, L 5AF med støyskjermingstiltak Figur 5 viser eksempel på mulig støyskjerming som kan begrense støynivået i m1 (Sud Husevoll). Det er ikke nødvendig å støyskjerme mot m2 og m3 (Nord- og Mellom Husevoll). Ettersom traséen ligger i terreng som faller mot nord, bør man Rapport Side 8 av 12

9 basere skjermingen på voller som legges tettest mulig inn mot traseen. Vollene bør være så høye som mulig, i alle fall slik at de bryter sikten fra trase mot bebyggelse. Effekten av skjerming som vist i figur 5 vil være begrenset (2-3 db) og ikke tilstrekkelig til å klare 60 db ved mest utsatte eiendom (Sud Husevoll). Men vollene vil uansett bidra til å begrense støyutbredelsen mot nord. 2m høy støyvoll støyvoll på på nordsiden av traseen av traseen Figur 5: Eksempel på mulig støyskjerming mot nord. Ekvivalent støynivå, L den Ekvivalent støy L den er ikke dimensjonerende parameter. 6. KONKLUSJON I denne rapporten er beregnet støy fra anlegget vurdert mot anbefalte grenser i gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Støygrenser i T-1442 kan gjøres juridisk bindende gjennom reguleringsbestemmelser for anlegget. Grenser for støy, brukstider i trening og konkurranse, varsling av konkurranser, krav til støyskjerming og krav til oppfølging av støygrensene bør innarbeides i reguleringsbestemmelsene for anlegget. Beregningene viser at en boligeiendom/gårdsbruk får støynivå L 5AF = 65 db uten støyskjerming rundt anlegget. Andre bolighus får støynivåer under grensen. Det skrånende terrenget gjør det krevende å etablere effektiv støyskjerming mot den utsatte eiendommen. Lave voller som plasseres tett inn mot traséen vil gi best effekt. Rapport Side 9 av 12

10 Selv om de anbefalte grensene i hovedsak vil kunne tilfredsstilles, vil støy fra anlegget likevel kunne være hørbar ved nabobebyggelsen. Det er derfor viktig at støyende aktivitet planlegges og gjennomføres slik at driften er forutsigbar og tidsavgrenset. Hørbarheten av støy fra anlegget avhenger av annen støy i området (bakgrunnsstøy). 7. REFERANSER 1 Støy fra motorsport i Norge. Veiledning og grunnlag. 1771/2000. SFT 2 NoMeS versjon 4.5. Kilde Akustikk, Veiledning til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. T SFT, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. T Miljøverndepartementet (SFT), Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, TA Statens forurensningstilsyn, 2005 Rapport Side 10 av 12

11 VEDLEGG

12 VEDLEGG A. Lyduttrykk Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i db). Strengt tatt er lydnivå den korrekte betegnelsen for alle dbverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikken brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Tidsveid ekvivalent lydnivå, L den L den L den er A-veid ekvivalent årsmiddelverdi for dagkveld-natt med 10dB / 5dB ekstra tillegg på natt (kl ) / kveld (kl ). Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydeffektnivå L w Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på W. Når lydeffektnivået er kjent kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. For en lydkilde som står på hard mark og fordeler lyden likt i all retninger, kan lydeffektnivået (L w ) omregnes til lydtrykknivået (L p ) målt i en bestemt avstand (R) ved å bruke uttrykket: L w = L p + 20 log R + 8 db der R = avstand i meter. Ofte brukes A-veid lydeffektnivå, L WA. Maksimalt støynivå L 5AF A-veid nivå målt med tidskonstant F (FAST) som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støy Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. Rapport Side 12 av 12