Støy fra motorsport, skytebaner og massetak. Utkast 1

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport Støy fra motorsport, skytebaner og massetak. Utkast 1 Samlet vurdering Motorsportområdet sett mot nord for Ål Cross v/ Beate Grøgard februar 05

2 Rapport sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D Deres dato Arkiv Deres ref Bernt Heggøy bernt.heggoy@kilde.no (tlf ) TIL Ål Cross v/ Beate Grøgard Votndalen 3570 ÅL Att.: Grøgard, Beate Tittel Støy fra motorsport, skytebaner og massetak. Utkast 1 Samlet vurdering Sammendrag Det er beregnet og vurdert støy fra en utvidet motorcrossbane i Ål. Det er også beregnet og vurdert støy fra tilliggende skytebaner og masseuttak da disse aktivitetene berører de samme naboområdene som motorsportaktivitetene. Det er gjennomført vurderinger etter tidligere støyregelverk og nye planretningslinjer for støy gjeldende fra I dagens situasjon er det flere boliger som utsettes for støynivåer nær anbefalte støygrenser for skytebaner og motorsport. En utvidelse av aktivitetene ved motorsportbanen sammenlignet med i dag fører til at flere boliger blir liggende i gul vurderingssone for både skytebane og motorsport, selv med optimale støyskjermende tiltak. Det er forutsatt og beskrevet skjermingstiltak som begrenser støy fra motorsport, skytebaner og masseuttak. Ut over dette vil regulering og samordning av brukstider for skytebaner og motorsportanlegg være viktige støybegrensende tiltak. Utarbeidet av Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Bernt Heggøy (ansv.) bernt.heggoy@kilde.no (tlf ) Sigurd Solberg Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D Telefon Voss kilde@kilde.no Telefaks NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING DOKUMENTASJONSUNDERLAG STØYGRENSER... 4 Endringer i forhold til tidligere regelverk GENERELLE BEREGNINGSFORUTSETNINGER STØY FRA UTVIDET MOTORSPORTBANE... 8 Beskrivelse av bane og aktiviteter... 8 Støyberegninger STØY FRA SKYTEBANER Beskrivelse av baner og aktiviteter Støyberegninger STØY FRA MASSEUTTAK Støyberegninger VURDERING Motorsport Skytebanene Masseuttak Håndtering av flerkildeproblematikk REFERANSER VEDLEGG A. Lydtekniske uttrykk... 20

4 1. INNLEDNING KILDE Akustikk AS har fått i oppdrag av Ål Cross å beregne støy fra en utvidet motorcrossbane i Ål. KILDE Akustikk AS har tidligere beregnet og rapportert støy fra motorsportaktivitet på et mer avgrenset område samme sted, ref. rapport Oppdraget omfatter også beregning og vurdering av støy fra skytebaner og masseuttak da disse aktivitetene berører de samme naboområdene som motorsportaktivitetene. Forholdet til støy fra riksveg 7, fylkesveg 244 og jernbane inngår ikke i oppgaven, men dette er kort problematisert. Det er gjennomført vurderinger etter tidligere støyregelverk og nye planretningslinjer for støy gjeldende fra Vedlegg A gir forklaring på en del støytekniske uttrykk. 2. DOKUMENTASJONSUNDERLAG Støyvurderingen er basert på følgende underlag: og følgende beskrivelser av de aktuelle anleggene: Gjeldende digitalt kartverk med ekvidistanse 1m fra Statens Kartverk. Det digitale kartverket dekker ikke hele det ønskede området. Supplerende kartinformasjon er derfor lagt inn manuelt på grunnlag av økonomisk kartverk M=1:5000. Motorsport: Brev fra Ål motorcross, seinere supplert med en beskrivelse av framtidig ønsket aktivitet for anlegget. Skisser over nye motorsportbane samt oversiktskart oversendt av kommunen. Rapport fra KILDE Akustikk AS. Skytebaner: E-post fra kommunen med aktivitetsbeskrivelse, beskrivelse av standplasser og overbygg. Tegninger for overbygg på standplass skytebane og skisser som viser plassering av standplasser. Kommunen har også oversendt konsekvensanalyse vedr. etablering av boligområde i Gullhagen 2 Masseuttak: Rapport fra KILDE Akustikk AS Samtaler med representanter fra motorsportklubb, naboer, kommune og planutredende firma Asplan Viak. 3. STØYGRENSER Nye retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T ble vedtatt i januar I en overgangsperiode fram til vil gammelt og nytt regelverk kunne legges til grunn. De gamle retningslinjene kan brukes til reguleringsplanbehandling der støyvurderingen allerede er startet eller der kommunen eller utbygger finner det hensikstmessig i resten av Det nye regelverket samordner grenser for støy fra ulike kilder. Retningslinjen anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Rapport Side 4 av 20

5 Tabell 1 viser anbefalte støygrenser som gjelder ved planlegging av nye motorsportbaner, skytebaner og masseuttak. Tabell 2 viser kriterier for inndeling i gul og rød sone. Tabell 1: Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Støynivå utenfor soverom, natt kl Maksimalt støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, dag og kveld, kl Motorsport 45 L den Aktivitet bør ikke foregå Skytebaner 30 L den Aktivitet bør ikke foregå 60 L 5AF 60 L AmaksI Masseuttak m/ impulslyd 50 L den 45 night 60 L 5AF Ingen grense Tabell 2: Kriterier for soneinndeling. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Motorsport 45 L den Aktivitet bør ikke foregå 55 L den Aktivitet bør ikke foregå 60 L 5AF 70 L 5AF Skytebaner 30 L den Aktivitet bør ikke foregå 35 L den Aktivitet bør ikke foregå 60 L AmaksI 70 L AmaksI Masseuttak m/ impulslyd 50 L den 45 night 60 L 5AF 60 L den 55 night 80 L 5AF Endringer i forhold til tidligere regelverk Motorsport I følge veilederen for T-1442 kan man - inntil det foreligger erfaringstall basert på målinger av maksimalnivå L 5AF - bruke verdier for L AmaksF som ble nyttet i tidligere regelverk. Rapport Side 5 av 20

6 Støygrensen for maksimalt støynivå blir dermed noe mer lempelig enn den som gjaldt i det tidligere regelverket. Grensen var da L AmaksF = 60dB fram til kl. 18 og 55dB om kvelden etter kl. 18 og på helligdag. Grense for L den - som er et ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt med 10dB / 5dB ekstra tillegg på natt / kveld er ny i T Grensen regulererer aktivitetsomfanget (antall kjøretøytimer pr. år), dvs. samlet aktivitet over tid. L den vil derfor være dimensjonerende for anlegg med mye aktivitet. I denne konkrete saken vil aktiviteten ved en utvidet bane kunne bli så stor at det er nødvendig å vurdere L den også. Dette er nærmere problematisert i kap. 8. Skytebane Med den aktuelle skuddmengden for anlegget i Ål ( skudd pr. år) er anbefalt støygrense i det nye regelverket omtrent like streng som i det tidligere regelverket. Grensen for maksimalnivå er dimensjonerende. L den vil være dimensjonerende for anlegg med større skuddmengder (> ca skudd, noe mindre hvis aktivitet etter kl. 19). Masseuttak I dette tilfellet er støyen fra masseuttaket vurdert å være impulsiv, fordi det brukes pigghammer. I det nye regelverket er det satt grenser for L den. I tidligere regelverk var det satt følgende grenser for ekvivalent støynivå (L Aekv ) for hver døgnperiode: Kl : 50dB Kl : 45dB Kl : 40dB I en typisk driftssituasjon med 8t drift innenfor tidsrommet kl. 07 til 19, vil følgende relasjon gjelde:: L den = L Aekv8t 5dB 4. GENERELLE BEREGNINGSFORUTSETNINGER Beregningsmetodikken er i tråd med spesifikasjonene i støyregelverket, de nordiske beregningsmetodene for skytebaner 5 og ekstern støy 6 (gjelder motorsport og masseuttak). Beregningsmetodene forutsetter lydutbredelse av lyd i medvind og regner lavere skjermdempning enn for nøytrale meteorologiske forhold. En slik værsituasjon vil man også søke å ha når man måler støyen direkte. Beregninger av L den skal utføres på grunnlag av værstatistikk gjennom året. Pr. i dag er ikke beregningsmetodikken klar og man må forholde seg til eksisterende metodikk som i alle fall ikke undervurderer støyen. Støynivåene som er vist i rapporten gjelder i 4m høyde over terreng og i frittfeltposisjon (dvs. uten lydrefleksjonsbidrag fra vertikale flater som husvegger eller Rapport Side 6 av 20

7 lignende). Ev. mulig bidrag fra bart fjell vest for Hallingdalselva er kommentert særskilt i rapporten. Støyberegninger er utført med beregningsprogrammet NoMeS 7. For mindre skytebaner og motorsport skal det i henhold til regelverket alltid beregnes maksimale støynivåer. For masseuttak skal det beregnes ekvivalent støy (gjennomsnittlig støy) for døgnperioder. Som det framgår av pkt. 3 er det ulik grensesetting for ulike kildetyper. Dette skyldes at kildene har ulik karakteristikk og tidsfordeling. Man kan derfor ikke vurdere de beregnete støynivåene direkte opp mot hverandre, men heller vurdere hver støytype individuelt mot aktuelle grenser. Rapport Side 7 av 20

8 5. STØY FRA UTVIDET MOTORSPORTBANE Beskrivelse av bane og aktiviteter Banen er planlagt utvidet 200m mot nordøst, se figur 1. I planene inngår også en barnebane. En voll skal fungere som støybeskyttelse mot områdene Jegermoen og Stranden i nordvest. Kommunen har pr. telefon gitt en tilleggsopplysning om at man ikke vil tillate å bygge noen støyskjerm på toppen av vollen fordi dette hindrer elgen i å trekke forbi området. Kt. 422 Støyvoll Stor bane, lengde ca. 1300m Kt. 422 Kt. 416 Kt. 424,5 Kt. 427,5 Kt. 432,5 Kt. 430 Kt. 421 Kt. 433,5 Kt. 426 Barnebane, lengde ca. 200m Kt. 428 Kt. 434,5 Kt. 435 Startslette 3m støyskjerm Kt. 440 Figur 1. Foreslått utvidet motorsportanlegg med forutsatte kotehøyder for topp voll, topp skjerm og banetrasé. Rapport Side 8 av 20

9 Dagens aktivitet Pr. i dag er det bare aktivitet med motorcross sykler. Trening foregår tirsdag og torsdag kl og lørdag kl i perioden 1.april-15. november. Ellers i året trenes det bare på lørdager kl Klubben har 35 medlemmer. I snitt deltar kjøretøy på treningene. De fleste av syklene har motorer ccm. Et mindretall av syklene er mindre støyende laveffektsykler. Ønsker om framtidig aktivitet Det er ønsker om å utvide til bruk av snøscooter og ATV på banen. ATV er en ny gren med 4-hjulsdrevne motorsykler som er typegodkjent for bruk på veg. Motorstyrken varierer. Klubben ønsker treningstid fram til kl. 20 på hverdager, lørdag til kl. 17 hele året, ingen trening på helligdag. I tillegg kommer en del spesielle treningsdager: 3 lørdager og 2 helger gjennom året. Støyberegninger Det er beregnet maksimalnivå (L AmaksF ) når 10 sykler med motor ccm kjører samtidig på den store banen. Støyberegningene nytter SFTs referanseverdier 8 for motorcrossykler 2-takt/4-takt ccm. Det skilles altså ikke støymessig mellom sykler med 2-takt og 4-takt motor. Referanseverdiene gjelder også i det nye støyregelverket. På barnebanen vil det kjøre laveffektsykler som gir betydelig mindre støy enn de andre syklene. SFT har ikke publisert referanseverdier for snøscooter og ATV. For å være på den sikre siden bør snøscooter likestilles med motorcross. Det forventes at ATV vil produsere mindre støy enn motorcross og snøscooter. Figur 2 viser beregnet støy fra den store banen i form av støykoter a for maksimalnivå (L AmaksF ) fra treningskjøring med 10 sykler. Beregningsverdiene gjelder med den planlagte skjermingen av banen, se figur 1 med angitte kotehøyder. Det framgår at høyden på vollen må være 5-6m relativt banetraséen. De beregnete støynivåene vil være typiske verdier som inntreffer under trening, når syklene er fordelt rundt banen. Støyvollen gir en skjermingseffekt 6-11dB mot de nærmeste boligene i nordvest og 1-3dB mot bebyggelse i større avstand i vest. En enda høyere voll vil bare gi marginale forbedringer. Bebyggelse i vest (Ulshagen, Gudm.rud og Sentrum N) får beregnet støynivå 45-51dB med skjerming. Det er ingen støyutsatt boligbebyggelse i øst og sørøst. a Støykoter er linjer som er trukket mellom beregningspunkt med like støynivåer. Hver kote er trukket opp på grunnlag av mange beregningspunkt. Der kotene passerer lokale uskjermete høydepunkt eller mindre partier som er godt skjermet vil koteverdiene kunne avvike fra faktisk beregnet nivå i disse punktene Rapport Side 9 av 20

10 Skytebaner Gul sone Motorsport Rød sone 55 Gul sone 60 Massetak 70 N 500m Figur 2: Støykoter LAmaksF for 55, 60 og 70dB for motorcross, med 10 sykler i trening og skjermet bane som vist i figur 1. Støykoter for 55dB (grønn), 60dB (gul) og 70dB (rød). M1 (Jegermoen), M2 (Stranden), M3 (Nedre Ulshagen) og M8 (Stein) er beregningspunkt i omgivelsene. Rapport Side 10 av 20

11 6. STØY FRA SKYTEBANER Beskrivelse av baner og aktiviteter Hadding skytebane (riflebane 100/200m bane) og leirduebanen ligger nordøst for motorsportområdet, se figur 2. Total årlig skuddmengde er ved Hadding skytebane og ved leirduebanen. Faste treningstider er mandag kl (begge baner), onsdag og torsdag (Hadding). Det er 5-7 helgestevner i året ved Hadding skytebane, enkelte stevner ved leirduebanen. Hadding skytebane ble i 1997 flyttet og ombygd med standplassoverbygg og 4m langt frambygg med skillevegger mellom standplassene. Leiduebanen er ikke overbygd, men det skal bygges støyisolerende overbygg i Antagelser for skyteretning relativt nord og bruk av våpen/ammunisjon er som følger: Støyberegninger Hadding skytebane. Skyteretning 152º. Standplass ca. kt Rifle, jaktgevær mm. Støydempende overbygg type 3 (med tette vegger og tak, kledd innvendig med lydabsorberende plater). Leiduebane med 90 º skytesektor. Haglgevær kaliber 12 med 24g ladning. Standplass ca. kt Midtre skyteretning 145º. Støydempende overbygg type 3 (med tette vegger og tak, kledd innvendig med lydabsorberende plater). Det er beregnet maksimale impuls støynivåer L AmaksI fra de to skytebanene. Det er vist støykoter for 60, 65 og 70dB samt støynivå ved enkelte nabohus, se figur 3 for riflebane og figur 4 for leirduebane. Beregningene gjelder med støydempet overbygg med tette vegger og tak. Overbygget ved riflebanen har i tillegg skillevegger mellom skyteposisjonene. Dette gir sannsynligvis noe lavere støynivåer i de nordøstlige og sørvestlige sektorene (inkl. sentrum nord) enn beregningene viser. I disse områdene vil støynivåene derfor være lavere enn 60dB. Jegermoen er den eneste boligbebyggelsen som får mer enn 70dB fra riflebanen. Skyting ved riflebanen vil produsere overlydssmell som forplanter seg fra kulebanen mot sør (dvs. mot motorsportområdet) og øst. Det er ingen boliger innenfor denne sektoren. Rapport Side 11 av 20

12 Overgang til hvit sone Gul sone Gul sone Rød sone Motorsport N Massetak 500m Overgang til hvit sone Figur 3: Støykoter for LAmaksI 60, 65 og 70dB for riflebane. M1 (Jegermoen), M2 (Stranden), M3 (Nedre Ulshagen), M4 og M5 (Ulshagen), M6 (Gudm.rud), M7 (Sentrum N) og M8 (Stein) er beregningspunkt i omgivelsene. Rapport Side 12 av 20

13 Gul sone Gul sone Rød sone Motorsport Gul sone 70 Massetak 500m N Figur 4: Støykoter for LAmaksI 60, 65 og 70dB for leirduebane. M1 (Jegermoen), M2 (Stranden), M3 (Nedre Ulshagen), M4 og M5 (Ulshagen), M6 (Gudm.rud), M7 (Sentrum N) og M8 (Stein) er beregningspunkt i omgivelsene. Rapport Side 13 av 20

14 7. STØY FRA MASSEUTTAK Masseuttaket på Oppsjøtippen ligger sør for motorsportområdet, se figur 2-4. I masseuttaket er det uttak av løsmasser som blir knust og siktet. Større steiner blir knust med hydraulisk pigghammer. Knuseverket er tenkt drevet 3 uker pr. år. Masseuttaket er forutsatt drevet med maskinutrustning opp til kote 450, nær vegen. For å skjerme mot støy til omgivelsene skal det være etablert en 3m høy voll mellom masseuttaket og vegen. Støydata og effektiv driftsandel for maskinene er de samme som i rapport 900 3, se tabell 1. Tabell 1: Støydata og skjønnsmessig anslått driftsandel for maskinene. Maskin Antatt lydeffekt L WA (db) Effektiv driftsandel (%) Lydeffekt ved midlere drift L WA (db) Gravemaskin, stein Gravemaskin, løsmassearb Pigghammer, middels stor Mobilt knuseverk Samlet maskinpark 117 Støyberegninger Støyen i omgivelsene er beregnet for full drift og resultatene er vist som støykoter for ekvivalent støynivå, L Aekv og L den for en 8 timers driftsperiode om dagen mellom kl. 07 og 19, se figur 5. Den 3m høye vollen langs vegen reduserer støyen med ca. 10dB mot bebyggelsen i nord. Ved full drift uten steinknusing (jordsortering, mv.) vil støy fra virksomheten være ca. 10dB lavere. Rapport Side 14 av 20

15 L Aekv 45 L Aekv 45 L Aekv 50 Motorsport L den 50 Rød sone L den 60 Gul sone N 250m Figur 5: Støykoter for LAekv 45 og 50dB og Lden 50 og 60dB for masseuttak ved 8t drift mellom kl. 07 og 19. M1 (Jegermoen), M2 (Stranden), M3 (Nedre Ulshagen), M4 (Ulshagen) og M8 (Stein) er beregningspunkt i omgivelsene. Rapport Side 15 av 20

16 8. VURDERING Motorsport I dag begrenser seg treningskjøringen seg til 10 timer pr. uke, eller ca. 50 timer effektiv banekjøring pr. uke samlet for alle syklene (forutsatt 15 sykler på trening, kjøring 30% av tiden). Dersom treningstiden øker ut over dette eller strekker seg inn i kveldsperioden etter kl. 19, vil L den grensen bli dimensjonerende. Alle eksisterende boliger vil med de skisserte støyskjermingstiltakene og 10 timer trening pr. uke være i hvit sone, dvs. utenfor den gule vurderingssonen. Flere boliger får maksimalnivåer i området 50-60dB og støy fra motorsportbanen vil da i mange situasjoner - når bakgrunnsstøyen for øvrig er lav - være godt hørbar. Støygrensene er ikke satt i forhold til hørbarhet, men det er tatt hensyn til at motorsport avgir støy som er aggresiv og mer sjenerende enn vanlige typer samferdselsstøy. Lydrefleksjoner fra bart fjell vest for Hallingdalselva vil i visse situasjoner være hørbare, men vil ikke påvirke beregningsverdiene. Eksempel på en støysituasjon med utvidet bruk Dersom aktivitetene ved banen utvides til mer enn 10 timer pr. uke som i dag (eller samlet 50 kjøretøytimer pr. uke), vil støynivåene på Jegermoen (M1) passere grensen for gul vurderingssone L den 45dB. En dobling av aktivitetsnivået, kombinert med økt aktivitet etter kl. 19, fører til at boligbebyggelse på Jegermoen (M1) og Stranden (M2) blir liggende i gul vurderingssone, se figur 6. Rapport Side 16 av 20

17 Skytebaner Gul sone Gul sone L den 55 L den 45 Massetak Rød sone Motorsport 500m N Figur 6: Støysoner for gul (Lden 45-55dB) og rød ( >55dB) for utvidet motorcrossbane. Det er forutsatt ca. 100 kjøretøytimer pr. uke + noe konkurranseaktivitet i helger. 20% av treningen foregår etter kl. 19. Skytebanene Masseuttak boliger ligger i dag i den gule vurderingssonen. Jegermoen (M1) ligger i rød sone. Lydrefleksjoner fra bart fjell vest for Hallingdalselva påvirker ikke beregningsverdiene, men vil likevel kunne være hørbare. Masseuttaket gir lav støybelastning i naboområdene. Alle eksisterende boliger ligger i hvit sone. Håndtering av flerkildeproblematikk I dagens situasjon er det flere boliger som utsettes for støynivåer nær anbefalte støygrenser for skytebaner og motorsport. Det nye regelverket er noe mer lempelig Rapport Side 17 av 20

18 enn tidligere med hensyn til maksimal støy fra motorsport, men L den grensen blir avgjørende dersom aktivitetsomfanget øker i forhold til i dag. En utvidelse av aktivitetene ved motorsportbanen sammenlignet med i dag fører til at flere boliger blir liggende i gul vurderingssone for både skytebane og motorsport. De to støykildene arter seg forskjellig, har ulik tidsfordeling og karakteristikk. Støyplagene for beboerne vil med stor sannsynlighet bli større enn dersom de bare var utsatt for støy fra en av kildene. I dette tilfellet bør man derfor vurdere strengere regulering enn regelverket angir for enkeltkildene. Ytterligere støydempende tiltak rundt skytebaner og motorsportanlegg vil gi marginale reduksjoner i støynivåene. Regulering og samordning av brukstider for skytebaner og motorsportanlegg vil da være de viktigste støybegrensende tiltakene. Ved motorsportanlegget kan man i tillegg regulere bruken av de mest støyende motorcrossyklene over 85ccm og snøscootere ved å begrense antallet som trener samtidig, samt avgrense treningstidene.. Saktegående ATV ( mosjonisttyper ), samt laveffekt motorcross på barnebanen kan reguleres mildere. En del av bebyggelsen er også utsatt for vegtrafikkstøy fra rv. 7 og fylkesveg 244. Ved noen boliger vil vegtrafikken bidra til at støy fra motorsportaktivitetene blir mindre hørbar, men dette forholdet bør ikke tillegges stor vekt. Generelt gjelder at støybelastningen øker når flere kilder bidrar, særlig når støyen kommer fra flere kanter. REFERANSER 1 Motorcrossbane i Ål. Vurdering av støy. Rapport 1327, KILDE Akustikk AS 2 Konsekvensanalyse. Etablering av bustadområde i Gullhagen. Ål kommune. Asplan Viak AS, mai Masseuttak Oppsjøtippen. Støyvurdering. Rapport 900, KILDE Akustikk AS 4 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T Statens forurensningstilsyn (SFT), Nordtest method. NT Acou 099. Shooting ranges: Prediction of Noise Lydteknisk laboratorium. Environmental noise from industrial plants, general prediction report. Lyngby, NoMeS versjon 3.0, KILDE Akustikk AS 8 Statens forurensningstilsyn. Støy fra motorsport I Norge. Veildening og sammendrag. Publikasjon TA 1771/2000 Rapport Side 18 av 20

19 VEDLEGG

20 VEDLEGG A. Lydtekniske uttrykk Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i db). Strengt tatt er lydnivå den korrekte betegnelsen for alle dbverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikken brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Ekvivalent lydnivå, årsmiddel L den og L night L den er A-veid ekvivalent årsmiddelverdi for dagkveld-natt med 10dB / 5dB ekstra tillegg på natt (kl ) / kveld (kl ). L night er A-veid ekvivalentnivå for 8-timers nattperiode kl I rapporten er det regnet med lydutbredelse i medvind for hele året. Dette gir en viss overvurdering av støynivået. Det foreligger pr. i dag ikke beregningsmetodikk for årsmiddel med andre værforhold. Fritt felt Maksimalt lydnivå L AmaksF og L AmaksI Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (i rapporten brukes tidskonstanten FAST for motorsport og IMPULS for skytebaner) som skal brukes og hvilke topper som skal tas med. Maksimalt støynivå L 5AF A-veid nivå målt med tidskonstant F (FAST) som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støy Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. Rapport Side 20 av 20