Haukås Næringspark. Rapport Støymessige konsekvenser ved utbygging av gnr. 202 bnr. 6. for Opus Bergen AS desember 07.

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport Haukås Næringspark Støymessige konsekvenser ved utbygging av gnr. 202 bnr. 6 Gnr. 202 bnr. 6 ligger umiddelbart nord for motorbanen for Opus Bergen AS desember 07

2 Rapport sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref Bernt Heggøy bernt.heggoy@kilde.no (tlf ) TIL Opus Bergen AS Strandgaten BERGEN Att.: Håland, Geir Tittel Haukås Næringspark Støymessige konsekvenser ved utbygging av gnr. 202 bnr. 6 Sammendrag Det er gjennomført en vurdering av mulig utnyttelse av et næringsareal på gnr. 202 bnr. 6 nord for Eikås Motorsenter. Skogen og terrenget på næringsarealet gir i dag viktig støyskjermende virkning mot boligbebyggelse i nord. Utbygging av området bør ikke endre den viktige støyskjermende virkningen. Området på nordsiden av arealet bør ikke brukes til motorsportaktivitet, da avstanden til boligene blir for kort. Aktivitet kan foregå i skjermet posisjon på sørsiden av kollen eller i avstander 100 m og mer. Ev. støyømfintlige næringsarealer som etableres på gnr. 202 bnr. 6 bør dimensjoneres slik at grenser for støy på arbeidsplassene blir tilfredsstilt gjennom hele dag-kveldperioden (kl ). Kontorer og støyømfintlige arealer bør da skjermes mot motorbanen ved at arealene vender mot nord, og med mindre støyutsatte arealer som buffersoner mot sør. Nordlig del av område gnr. 202 bnr. 6 kan utbygges med færre slike bindinger, dvs. det kan bygges med sørvendte kontorer, men fasadene må dimensjoneres mot høy støybelastning. Utarbeidet av Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Bernt Heggøy (ansv.) bernt.heggoy@kilde.no (tlf ) Sigurd Solberg Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D Telefon Voss kilde@kilde.no Telefaks NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING DAGENS AKTIVITETER VED EIKÅS MOTORSENTER... 4 Motorklubbens skisserte planer for bruk av arealer i nord GRENSEVERDIER FOR STØY STØYSITUASJONEN RUNDT EIKÅS MOTORSENTER... 7 Støymålinger... 7 Støyberegninger... 8 REFERANSER VEDLEGG A. Lydtekniske uttrykk... 13

4 1. INNLEDNING KILDE Akustikk AS har fått i oppdrag av Haukås Næringspark as å foreta en vurdering av mulig utnyttelse av et næringsareal nord for Eikås Motorsenter. Opus-Bergen as har vært kontakt i gjennomføringen av oppdraget. Det er også hentet inn opplysninger fra Norsk Motorklubb Bergen ved Trond Madsen. Rapporten besvarer følgende spørsmål: 1. Dersom motorklubben skal ta i bruk arealet, hvilke støykonsekvenser får dette for nærområdet til arealet og for området rundt? 2. Vil motorklubbens eventuelle bruk av arealet få konsekvenser for den støyskjermende virkningen som arealet i dag har mot bebyggelse i nord? 3. Vil motorklubbens aktiviteter i dag være begrensende for annen bruk av arealet? 2. DAGENS AKTIVITETER VED EIKÅS MOTORSENTER Det foregår i dag aktiviteter innenfor mange felt ved Eikås motorsenter. Fylkesmannens tillatelse datert 30. juni 1997 omfatter konkurransekjøretøyer av typen bilcross, rallycross og crosskart. Dette er kjøretøy som tilfredsstiller motorsportens reglement, men de er ikke er godkjent etter vegtrafikkloven for kjøring på vanlig veg. Pr. i dag foregår også aktivitet med motorsportklassene gokart og trial. Trial er ferdighetskjøring med motorsykkel med lavt turtall og anses som lite støyende, mens gokart i hovedsak kan likestilles med de mer støyende klassene nevnt over. I tillegg foregår det en hel del aktivitet innenfor trafikkopplæring og trening med ordinære gateregistrerte kjøretøy. Dagens aktiviteter er følgende: Søndager ca. kl Diverse treningsaktivitet med gateregistrerte biler (autoslalåm, etc.) Tirsdag ca. kl Trening gokart og trial Annenhver onsdag ca. kl Trening med bilcross Mandag torsdag 5. april 1. november. Opplæring med motorsykkel (ordinære registrerte sykler). Mandag torsdag 15. oktober påske. Mørkekjøring ca. kl Lørdag ca. kl Trening gokart og trial Ca. 15 helgearrangement over totalt 17 dager (2006). Herav er 6 av arrangementene med ordinære gateregistrerte kjøretøy (autoslalåm a og Street Legal b ) a Autoslalåm er en konkurranse hvor deltakerne på kortest mulig tid skal manøvrere bilen gjennom en bane med fartsreduserende hindre. Rapport Side 4 av 13

5 Midt på sommeren er det liten aktivitet i anlegget. Motorklubbens skisserte planer for bruk av arealer i nord Klubben har skissert en mulig bruk av arealet på gnr. 202 bnr. 6 nord for motorsenteret, se figur 1. Det vises her til samtale/møte med Trond Madsen i Norsk Motorklubb Bergen den samt telefonsamtale den Motorsportens bruksareal i dag strekker seg noe inn på 202/6, se figur 1. Klubben har skissert følgende bruk: I nord: depot, parkeringsareal i forbindelse med arrangement, areal for trafikkopplæring Sentralt og sørover: Areal for terrengkjøring med 4-hjulsdrevne biler (biltrial) og modellkjøretøy. Det antas at man må ta i bruk hele arealet, på begge sider av haugen og sørøstover, forbi plangrensen Figur 1. Planområde nord for Eikås Motorsenter b Street Legal er lovlig dragracing for registrerte gatebiler på avsperret offentlig vei eller annet godkjent avsperret område Rapport Side 5 av 13

6 3. GRENSEVERDIER FOR STØY Driftstillatelsen fra Fylkesmannen inneholder ikke grenseverdier for støy fra Eikås Motorsenter. Som relevant sammenligningsgrunnlag trekker de beregninger og målinger som er utført rundt anlegget inn SFTs veiledende grenser for støy 1 som gjaldt fram til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T blir nyttet for nye anlegg fra og med De to regelverkene er i hovedtrekk like strenge, men det nye regelverket er komplettert med grenser for ekvivalent støy fra motorsportanlegg. Disse grensene har relevans for store anlegg med flere motorsportdispliner. T-1442 anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Tabell 2 viser kriterier for inndeling i en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Støysonene skal gi signal til planleggere og med det sørge for at støykilden ikke uforvarende får støyømfintlig bebyggelse (boliger, m.v.) tett innpå seg. Tabell 3 viser anbefalte støygrenser som gjelder ved uteplass/vinduer når ny motorsportbane eller nye boliger etableres. De siste års saksbehandlingspraksis har vært å legge vekt på den vanlige aktiviteten som treningskjøringen representerer. Dersom det er aktuelt med konkurransekjøring, er normalprosedyre å tillate et visst antall i løpet av året, for eksempel 3-5. Maksimalstøygrensene vil da ikke omfatte konkurransene, men det kan stilles krav til tidspunkt, minste mellomrom mellom konkurranser, etc. Tabell 2. Kriterier for soneinndeling. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Motorsport 45 L den Aktivitet bør ikke foregå 55 L den Aktivitet bør ikke foregå 60 L 5AF 70 L 5AF Tabell 3. Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk L den Støynivå utenfor soverom, natt kl Maksimalt støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, dag og kveld, kl Motorsport 45 L den Aktivitet bør ikke foregå 60 L 5AF Rapport Side 6 av 13

7 Regelverket uttrykker støygrensen for motorsport i to ulike, nye enheter, L den og L 5AF. Den ene, L den, skal brukes som hovedbeskrivelse for alle typer støy og er et ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt med 10dB/5dB ekstra tillegg på natt/kveld. Når støyen uttrykkes i denne enheten, tar en hensyn til aktivitetsomfanget (antall kjøretøytimer pr. år, både trening og konkurranse), dvs. samlet aktivitet over tid. Beskrivelse i denne enheten kan slå ut for anlegg med mye aktivitet. Den andre enheten, L 5AF, ligner på maksimalnivået L AFmaks som tidligere grenser var formulert i, men definisjonen er litt annerledes og tallverdiene blir litt forskjellige. Begge de to enhetene er definert i vedlegg B. Støyreglene kan foreløpig ikke brukes fullt ut for motorsport fordi det mangler erfaringstall for maksimalnivå L 5AF. Inntil videre settes L 5AF lik enheten L AFmaks som ble brukt i det tidligere regelverket. Grensen blir da L AFmaks = 60dB. Dette innebærer at grensen er 5dB lempeligere enn tidligere for perioden etter kl STØYSITUASJONEN RUNDT EIKÅS MOTORSENTER Støymålinger I 2001 gjennomførte KILDE Akustikk AS omfattende målinger av støy ved boliger som er berørt av støy fra anlegget 3, se figur 2. Målinger i punktene M1, M3 og M6 konkluderte med følgende: Kjøring med 6 bilcrossbiler gav maksimalstøy (L AFmaks ) opp til 63 db i M3. Noe lavere i de andre punktene. Kjøring med 6 rallycrossbiler gav maksimalstøy (L AFmaks ) db i M1 og M3 Kjøring med 2 gokartbiler av type racingkart med motor 250 ccm gav maksimalstøy (L AFmaks ) db i M1-M6. Kjøring med 5-10 biler av denne typen vil gi db. Rapport Side 7 av 13

8 M1 Rv. 1 M3 M6 Start Motorsportanlegg 500m N Støyberegninger Figur 2. Måle- og beregningspunkt for støy i omgivelsene Støydempende betydning av skog og høydedrag Det er utført støyberegninger ved bebyggelsen i nordøst. Beregningene tar hensyn til skjerming og dempning fra terrenget og skogen. Beregningene nytter målte kildedata 4 (emisjonsdata) for rallycrossbiler som er den mest støyende kjøretøytypen. Det må forventes noe mindre støy fra bilcross og gokart, jfr. resultater fra støymålinger referert tidligere. Figur 3 viser støykoter for maksimal støy L AFmaks fra kjøring med 6 rallycrossbiler, dvs. en typisk konkurransesituasjon. Dette bildet viser den mest støyende situasjonen som inntreffer rundt Eikås Motorsenter i dag. Beregningene tar med støyskjermende virkning av skogen nord for banen. Beregningene viser at skogen demper støynivået med 2 db ved hus B4. Uten den skjermende virkningen av skogen og kollen like nord for motoranlegget, vil støynivåene øke med 2-5 db ved boligene i nord, se figur 4 - dette er en merkbar til godt merkbar effekt. I tillegg kommer en mulig negativ effekt av å fjerne en barriere som også gir visuell beskyttelse. Målingene fra 2001 kan tyde på at dempningen fra skog og terreng er enda noe større enn beregningene viser. Rapport Side 8 av 13

9 Viktig støyskjermende del Figur 3: Dagens situasjon. Ytre avgrensning av gul 60 db, rød 70 db samt db støysone for LAFmaks ved konkurrranseaktivitet med rallycross. Det er forutsatt kjøring med 6 biler samtidig der bilene er fordelt rundt hele banen. Beregningshøyde 4 m over terreng. Rapport Side 9 av 13

10 Viktig støyskjermende del Figur 4: Situasjon uten skjermende virkning av skog og terreng nord for banen. Ytre avgrensning av gul 60 db, rød 70 db samt db støysone for LAFmaks ved konkurrranseaktivitet med rallycross. Det er forutsatt kjøring med 6 biler samtidig der bilene er fordelt rundt hele banen. Beregningshøyde 4 m over terreng. Utvidelse av motorklubbens disponible areal i dag Motorklubben vurderer arealet på gnr. 202 bnr. 6 som egnet for terrengkjøring med 4- hjulsdrevne biler (biltrial). Det antas at man må ta i bruk hele arealet, på begge sider av haugen og sørøstover, forbi plangrensen. Biltrial og trial med motorsykler er ikke tung støyende aktivitet. Det forventes at denne type kjøring gir maksimalverdier, referanseverdier 4 L AFmaks, i området db fra enkeltkjøretøy i 10 m avstand. Maksimalt støynivå fra biltrial forutsetter at bilene ikke gir høyere maksimalt støynivå enn ordinære gateregistrerte biler. Det anbefales en avstand minst 100 m dersom en grense på L AFmaks 60 db skal tilfredsstilles med 5-10 trialsykler eller alternativt et par biler i aktivitet samtidig. Kravene til avstand øker med flere kjøretøy i aktivitet. I praksis betyr dette at området på nordsiden av kollen på gnr. 202 bnr. 6 ikke bør brukes til slik aktivitet, da avstanden til boligene B4 m.fl. blir for kort. Eventuelt kan aktivitet foregå i skjermet posisjon på sørsiden av kollen eller i avstander minst 100 m. I følge klubben vil det ikke være behov for å fjerne viktig støyskjermende skog eller endre terrenghøyder for at arealet skal være attraktivt for terrengkjøring. Men det vil nødvendigvis være behov for noe tynning av skogen. I så fall vil dette ha en marginal effekt på den støyskjermende virkningen som arealet i dag har mot bebyggelse i nord. Rapport Side 10 av 13

11 Annen bruk av arealet gnr. 202 bnr. 6 Figur 3 viser at arealet gnr. 202 bnr. 6 vil utsettes for maksimale støynivåer i området db, sporadisk inntil 10 db høyere enn dette når flere kjøretøyer passerer samlet i korteste avstand fra området. Disse nivåene vil opptre hyppig når det er løp i helger og ellers ved trening ettermiddag/kveld. Føreropplæring med bil og motorsykkel som foregår på normal dagtid vil gi lav støybelastning på arealet. Ev. næringsbygg (kontorer eller andre støyømfintlige næringsarealer) må dimensjoneres slik at grenser for støy på arbeidsplassene blir tilfredsstilt gjennom hele dag-kveldperioden (kl ). Kontorer og støyømfintlige arealer bør da skjermes mot motorbanen ved at arealene vender mot nord, og med mindre støyutsatte arealer som buffersoner mot sør. Nordlig del av område gnr. 202 bnr. 6 kan utbygges med færre slike bindinger, dvs. det kan bygges med sørvendte kontorer, men fasadene må dimensjoneres mot høy støybelastning. Utbygging med næringsbygg bør ikke endre resulterende terreng- og skoghøyder innenfor arealet markert med grønt i figur 3. Ev. høye bygninger som plasseres tett inn mot motorbanen kan delvis fungere som kompenserende skjermer. Man må imidlertid være oppmerksom på at bygningsfasadene er lydreflekterende og derfor kan bidra til en forverret støysituasjon ved bebyggelse sør for motorbanen. REFERANSER 1 Statens Naturvårdsverk, Solna. Riktlinjer för buller från motorsport- og bilprovningsbanor. Publikation 1975:6. 2 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T Miljøverndepartementet, Eikås Motorsenter. Måling av støy i omgivelsene rundt banen. Rapport 261, KILDE Akustikk AS 4 Støy fra motorsport i Norge. Veiledning og sammendrag. Publikasjon TA 1771/2000. Statens forurensningstilsyn, 2000 Rapport Side 11 av 13

12 VEDLEGG

13 VEDLEGG A. Lydtekniske uttrykk Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i db). Strengt tatt er lydnivå den korrekte betegnelsen for alle dbverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikken brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Tidsveid ekvivalent lydnivå, L den L den L den er A-veid ekvivalent årsmiddelverdi for dagkveld-natt med 10dB / 5dB ekstra tillegg på natt (kl ) / kveld (kl ). Fritt felt Maksimalt lydnivå L AmaksF og L AmaksI Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (i rapporten brukes tidskonstanten FAST for motorsport og IMPULS for skytebaner) som skal brukes og hvilke topper som skal tas med. Maksimalt støynivå L 5AF A-veid nivå målt med tidskonstant F (FAST) som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støy Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. Rapport Side 13 av 13