Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Område for motorsport i Øveråslia

Transkript

1 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Kunde: v/andreas Tautra Vegsund Område for motorsport i Øveråslia Sammendrag: Det er beregnet og vurdert støy fra et planlagt område for motorsport i Øveråslia mellom Tomra og Vestnes i Vestnes kommune. Rapporten er basert på de nyeste planene for anlegget og er en revidert/omarbeidet utgave av rapport fra KILDE Akustikk AS (datert ). I vestlig, østlig og nordlig retning vil gul vurderingssone for støy strekke seg ut til m fra anlegget. Terrenget gir god naturlig skjerming mot sør og noe skjerming nord for Kvernhusåsen. Beregnet støynivå er minst 8 db under anbefalt støygrense/gul sone ved nærmeste boligeiendom. Friområdene rundt Kvernhusåsen ligger like innenfor gul vurderingssone forutsatt høyeste aktivitetsnivå i baneanlegget. Andre utvalgte beregnings- og målepunkt (jfr. reguleringsbestemmelsene 5-2) ligger utenfor støysonene. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Bernt Heggøy Kontrollert av: Frode Atterås Oppdragsansvarlig / avd.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Edvard Falch/ 519 Bernt Heggøy/ 519

2 Innhold 1 INNLEDNING FORUTSETNINGER Områdebeskrivelse Aktivitetsbeskrivelse Bruksomfang Beregningsforutsetninger Beregningsmetoden AKTUELT REGELVERK Naturområder Generelt Anbefalte støygrenser BEREGNINGSRESULTAT Samlet maksimal støy fra begge banene Maksimal støy fra motocross Maksimal støy fra gokart Ekvivalent støy, L den KONKLUSJON Vedleggsliste Vedlegg 1. Lydtekniske begreper i

3 1 INNLEDNING Sweco Norge AS har fått i oppdrag av å beregne og vurdere støy fra et planlagt område for motorsport i Øveråslia mellom Tomra og Vestnes i Vestnes kommune. Oppdraget er løst på grunnlag av opplysninger fra oppdragsgiver om beliggenhet og bruk av anlegget. Støyvurderingen er basert på kartverk med 5 m ekvidistanse generelt og 1 m i deler av området vest for anlegget. Kartene er oversendt av Vestnes kommune. KILDE Akustikk AS (nå overtatt av Sweco Norge AS) utarbeidet en første rapport om anlegget i Fylkesmannen i Møre og Romsdal har i brev opphevet kommunestyrets vedtak i sak 99/2009. Fylkesmannen mente at reguleringsplanen måtte være mer detaljert og at det ikke var tilfredsstillende å forskyve avklaringer til en seinere detaljplan (Fylkesmannens brev ble kommentert i E-post fra KILDE Akustikk AS til den ). Fylkesmannen påpekte at planen ikke viste plassering av de aktuelle motorsportaktivitetene og at det ikke var utarbeidet en detaljert støyvurdering som tok utgangspunkt i blant annet den aktuelle aktivitet/trase for aktivitet og aktivitetsomfang. Fylkesmannen påpekte at planlagte areal ligger i område som i Gislink er vist som friluftsområde med lokal bruksverdi. Foreliggende rapport besvarer Fylkesmannens innvendinger til det støyfaglige innholdet i planen. Det er i tillegg beregnet støy i 5 mottakerpunkt som er spesifisert i reguleringsbestemmelsenes Vedlegg A gir forklaring på en del støytekniske uttrykk. 2 FORUTSETNINGER 2.1 Områdebeskrivelse Figur 1 viser planlagt område for motorsport. Nærmeste boliger ligger i sør og sørvest i m avstand. Østover dalen er det viltområder. Figur 2 viser motorsporttraseene. 1

4 Kjøreområde Figur 1: Planlagt område for motorsport 2

5 Gokart/drifting Street Legal Trial/MC Figur 2: Motorsporttraseer 2.2 Aktivitetsbeskrivelse Området er tenkt benyttet til følgende aktiviteter: Street Legal (dragrace for gateregistrerte biler med gyldig årsoblat) Drifting. (Ferdighetskjøring med bil der målet er å kontrollere en bil i sladd gjennom en seksjon med svinger) Gokart Motocross og trial (ferdighetskjøring med motorsykkel i hinderløype/naturlig terreng i lav hastighet) 3

6 2.2.1 Bruksomfang Treningstidene for anlegget vil være som vist i tabell 1. Tabell 1. Treningstider og antall deltakere på trening for Vestnes motorsenter Type aktivitet Tirsdag Torsdag Lørdag 9-18 Søndag (opphold i kirketid) Gokart 10 stk 10 stk 10 stk 10 stk Drifting 10 stk 10 stk 8 stk 8 stk Street Legal 8 stk 8 stk 8 stk 8 stk Motocross 20 stk 20 stk 20 stk Bruksomfanget av baneanlegget er også drøftet med Karl Reidar Rolfstad i Norges Bilsportforbund den Beregningsforutsetninger Beregningene gjelder for kjøring med høyeffekt motorsportkjøretøyer. Støynivåene er beregnet i en høyde 4 m over terreng og i (frittfelts)posisjoner som ikke ligger nær reflekterende vertikale flater, for eksempel husfasade Beregningene er gjort med utgangspunkt i referanseverdier for støy fastsatt av SFT 5. Se tabell 2. Referanseverdien gjelder 10 m fra kjøretøy i fart og med fullt pådrag, målt over myk mark. Referanseverdiene i tabell 2 er vanlige gjennomsnittsverdier for et stort antall kjøretøy. Det må forventes at mest støyende kjøretøy vil kunne gi noe høyere verdier enn vist. Beregningene forutsetter at kjøretøyene er fordelt jevnt rundt banen under kjøring. Klumpvis kjøring eller kjøring med særlig støyende enkeltkjøretøy vil kunne gi noe høyere verdier, men dette vurderes ikke som en vanlig driftssituasjon. Tabell 2. Referanseverdier for støy. Lydnivå passeringsnivå L A (db) i 10 m avstand frittfelt pr. kjøretøy i en løps- og treningssituasjon. Antall samtidig kjørende Referanseverdi trening Gokart Motocross Det vil kunne være aktivitet samtidig på gokart/drifting og trial/motocross. Det vil også kunne kjøre flere kjøretøyer samtidig på hver av banene enn forutsatt i tabell 2. Det er tatt høyde for 4

7 slike maksimaldriftsituasjoner ved å vise støysonekart for en situasjon der begge banene er i samtidig bruk, dvs. 10 gokart biler + 10 MC-sykler. I street legal og drifting vil normalt bare 1-2 biler kjøre samtidig og aktivitetstiden er kort. Disse aktivitetene anses ikke dimensjonerende i forhold til motocross/gokart. Trial gir betydelig mindre støy enn gokart og MC. Beregningene forutsetter at banetraseene følger dagens terrengnivå. Det vil imidlertid bli foretatt masseforflytninger innenfor planområdet. Gokartbanen vil bli liggende noe lavere i terrenget enn beregningene forutsetter og dermed noe mer naturlig skjermet enn beregningene viser. 2.4 Beregningsmetoden Støyen er beregnet etter gjeldende nordiske metode for ekstern industristøy 6 med beregningsprogrammet CadnaA med rutenettoppløsning på 5 m x 5 m. Beregningsmetodikken er i tråd med den SFT spesifiserer for støy fra motorsport 7. Markflaten er satt til 0,0 (hard, reflekterende) langs gokartbanen og 1,0 (absorberende) langs MC-banen og i omgivelsene. Beregningene gjelder for en situasjon med medvindsforhold (eller temperaturinversjon) fra banene mot omgivelsene. Det ligger inne en begrensning på 20 db som maksimal støyskjerming i beregningsmetoden. Dette betyr at man i en del situasjoner vil beregne for høye støynivåer. Dette gjelder særlig der det er høye terrengskjermer mellom motorsportanlegget og beregningspunktene. Det vil samtidig være slik at terrenget også bidrar til å reflektere lyd mot beregningspunktene. Slike refleksjoner reduserer den effektive støyskjermingen som terrenget gir. Begrensningen på 20 db skjermdempning kompenserer for bidraget fra slike refleksjoner. Tydelig lydreflekterende flater nær anlegget må i noen sammenhenger vurderes for seg. Beregningsforutsetningene som ligger inne i metoden skal sikre at man ikke beregner for lave støynivåer i forhold til dem man får i den faktiske situasjonen når anlegget står ferdig. Skog nær et anlegg kan ha støyskjermende effekt. Denne effekten er ikke lagt inn i beregningene og representerer derfor en sikkerhetsfaktor i beregningene. Støyskjermende effekt av skog kan eventuelt legges inn i beregningene som en forutsetning, men dette betinger at bevaring av skogen også er en premiss i planen. 3 AKTUELT REGELVERK Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T , anbefaler at det beregnes to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Tabell 3 viser kriterier for inndeling i en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Støysonene skal 5

8 gi signal til planleggere og med det sørge for at støykilden ikke uforvarende får støyømfintlig bebyggelse (boliger, m.v.) tett innpå seg. Tabell 4 viser anbefalte støygrenser som gjelder for eksisterende boligbebyggelse når nye motorsportbaner planlegges og for ny boligbebyggelse nær eksisterende motorsportbane. Grensene er identiske med yttergrense for gul sone, jfr. tabell 3. De siste års saksbehandlingspraksis har vært å legge vekt på den vanlige aktiviteten som treningskjøringen representerer. Dersom det er aktuelt med konkurransekjøring, er normalprosedyre å tillate et visst antall i løpet av året, for eksempel 3-5. Maksimalstøygrensene vil da ikke omfatte konkurransene, men det kan stilles krav til tidspunkt, minste mellomrom mellom konkurranser, etc. Tabell 3. Kriterier for soneinndeling. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Motorsport L den = 45 db L 5AF = 60 db Aktivitet bør ikke foregå L den = 55 db L 5AF = 70 db Aktivitet bør ikke foregå Tabell 4. Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk Lden Støynivå utenfor soverom, natt kl Motorsport L den = 45 db Aktivitet bør ikke foregå Maksimalt støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk, dag og kveld, kl L 5AF = 60 db Regelverket uttrykker støygrensen for motorsport i to ulike enheter, L den og L 5AF. Den ene, L den, skal brukes som hovedbeskrivelse for alle typer støy og er et ekvivalent støynivå for dagkveld-natt med 10 db/5 db ekstra tillegg på natt/kveld. Når støyen uttrykkes i denne enheten, tar en hensyn til aktivitetsomfanget (antall kjøretøytimer pr. år, både trening og konkurranse), dvs. samlet aktivitet over tid. Den andre enheten, L 5AF, ligner på maksimalnivået L AFmaks som tidligere grenser var formulert i, men definisjonen er litt annerledes og tallverdiene blir litt forskjellige. Pr. i dag mangler erfaringstall for maksimalnivå L 5AF. I henhold til veilederen til T settes derfor L 5AF lik enheten L AFmaks. Vanligvis vil aktivitetene ha såpass avgrenset omfang at støyen er regulert av maksimalnivået (L 5AF = 60 db). Dette nivået, som her fastsetter ytterkant av gul sone, representerer også 6

9 anbefalt støynivå på uteplass og utenfor vindu til oppholdsrom i bolig (rom med støyømfintlig bruk) I store anlegg med flere kjøretøydisipliner og flere baner kan L den bli dimensjonerende. 3.1 Naturområder Generelt Utenfor gul støysone, dvs. i hvit sone (ref. T-1442 fra Miljøverndepartementet) er det normalt ikke behov for å ta spesielle hensyn til støy. Etablering av boligområder kan normalt skje fritt uten behov for tiltak mot støy. De fleste vil oppfatte en støysituasjon, der man bor inn mot grensen mot gul støysone, som tilfredsstillende i sitt vanlige daglige liv. I større upåvirkede naturområder, som for eksempel nasjonalparker, naturområder i fjellet og kjerneområder i bymarker er all hørbar fremmed lyd i prinsippet uønsket. I nærområdene til tettsteder vil de fleste være forberedt på at ulike typer fremmed støy vil inntreffe og uten at dette hemmer naturopplevelsen i vesentlig grad. I slike områder kan det være fornuftig å benytte grenseverdier for støy til å bestemme riktig kvalitet. I tettbebyggelse defineres stille område som et avgrenset område (park, skog, kirkegårder og lignende), egnet til rekreasjonsaktivitet, hvor gjennomsnittlig eller ekvivalent A-veid støynivå er under ca. 50 db. Utenfor tettbebyggelse er stille område definert som områder hvor støynivået er under ca. 40 db. Nullstøy toleranse vil normalt være et for ambisiøst mål i områder der man skal ha plass til flere brukergrupper med ulike behov. Men regulering av driftstid/aktivitetstid for støyende aktivitet kan være et virkemiddel til å sikre at man også her kan oppleve særlig stille perioder. Grensen for mulig hørbar støy er db. Graden av hørbarhet er sterkt påvirket av naturens egne lyder, slik som lyd skapt av rennende vann og vind. Fuglelivet kan høres godt selv om det blåser en del. I vindstille vær sommerstid kan også insekter skape godt hørbar lyd. Dyrelivets reaksjoner på lyd henger i stor grad sammen med om lyden oppfattes som tegn på fare eller trussel Anbefalte støygrenser Gjeldende T-1442 retningslinje har anbefalte generelle støygrenser i ulike typer friområder, frilufts- og rekreasjonsområder. Anbefalt støygrense er ekvivalentnivå L Aekv =35-55 db avhengig av nærhet til tettsted. Det er imidlertid ikke angitt egne maksimale støygrenser for motorsportanlegg som legges nær slike områder. 7

10 LAmaks=51.5 LAmaks=49.8 LAmaks=50.1 LAmaks=61.2 LAmaks=51.6 I forslag til revidert T-1442 er dette punktet endret og det anbefales en maksimal støygrense (L 5AF =60 db) fra motorsport i stille områder (dvs. samme grense som i boligområder). Det anbefales samtidig at driftstidsbegrensninger benyttes. 4 BEREGNINGSRESULTAT Tabell 5 viser beregnet støy i de 5 mottakerpunktene (vist i figur 3) som er nevnt i reguleringsbestemmelsenes 5-2. M2 M3 M4 M5 M1 Figur 3: Beregnings- og målepunkt i omgivelsene, ref. 5-2 i reguleringsbestemmelsene. Tabell 5. Beregnet maksimalt støynivå L 5AF i 5 mottakerpunkt i omgivelsene Type aktivitet M1 - bolig M2 - hytte M3 - Lauga M4- Kvernhusåsen M5 Langvatnet vest 10 MC-sykler Gokart biler Maks.drift: 10 MC-sykler + 10 Gokartbiler

11 LAmaks=51.5 LAmaks=49.8 LAmaks=50.1 LAmaks=61.2 LAmaks= Samlet maksimal støy fra begge banene Figur 4 viser støysoner med samtidig aktivitet på gokartbanen og motocrossbanen. Beregningene forutsetter at kjøretøyene er fordelt over banen. Gul støysone strekker seg ikke ut til boligbebyggelse. Kvernhusåsen (M4) vil ligge like innenfor gul støysone. De andre beregningspunktene ligger utenfor støysonene Figur 4: Beregnede støysoner for L 5AF = 55-60, (gul sone) og db rundt motorsportanlegget. Tallverdiene i figuren angir maksimalstøy L 5AF frittfelt i 4 m høyde over terreng ved treningskjøring med 10 gokartbiler + 10 motocrossykler. Det forutsettes at kjøretøyene er spredd rundt banen > 55.0 db > 60.0 db > 70.0 db 9

12 LAmaks=50.4 LAmaks=46.0 LAmaks=49.9 LAmaks=55.9 LAmaks= Maksimal støy fra motocross Figur 5 viser støysoner rundt motocrossbanen Figur 5: Beregnede støysoner for L 5AF = 55-60, (gul sone) og db rundt motocrossbanen. Tallverdiene i figuren angir maksimalstøy L 5AF frittfelt i 4 m høyde over terreng ved treningskjøring med 10 motocrossykler. Det forutsettes at kjøretøyene er spredd rundt banen > 55.0 db > 60.0 db > 70.0 db 10

13 LAmaks=45.3 LAmaks =47.4 LAmaks=38.0 LAmaks=59.7 LAmaks= Maksimal støy fra gokart Figur 6 viser støysoner rundt gokartbanen Figur 6: Beregnede støysoner for L 5AF = 55-60, (gul sone) og db rundt gokartbanen. Tallverdiene i figuren angir maksimalstøy L 5AF frittfelt i 4 m høyde over terreng ved treningskjøring med 10 gokartbiler. Det forutsettes at kjøretøyene er spredd rundt banen. 4.4 Ekvivalent støy, L den Dersom samlet maksimalstøy i figur 4 legges til grunn, vil ikke ekvivalent støy L den være dimensjonerende parameter > 55.0 db > 60.0 db > 70.0 db 11

14 5 KONKLUSJON Anlegget ligger naturlig beskyttet av terrenget mot bebyggelse i sør og sørvest. Beregnet støynivå er minst 8 db under anbefalt grense ved nærmeste boligeiendom. Kvernhusåsen (beregningspunkt M4) vil ligge like innenfor gul støysone med høyeste aktivitetsnivå i baneanlegget. De andre beregningspunktene ligger utenfor støysonene. I vestlig, østlig og nordlig retning vil gul støysone strekke seg ut til m fra anlegget avhengig av aktivitetsnivå og retning fra anlegget. Terrenget gir god naturlig skjerming mot sør og noe skjerming mot nord (dvs. nord for Kvernhusåsen). De nyeste beregningene viser noe høyere støynivåer fra gokartbanen ved boligbebyggelsen enn tidligere. Dette skyldes at banen er flyttet noe mot vest og at den da blir liggende noe høyere og litt mindre skjermet av terrenget. Det vil imidlertid bli foretatt masseforflytninger innenfor planområdet. Gokartbanen vil bli liggende noe lavere i terrenget enn beregningene forutsetter og dermed noe mer naturlig skjermet enn beregningene viser. Det er ikke forutsatt noen form for ekstra skjerming av anlegget, men det er forutsatt at områdene utenom banetraseene er gressbevokst eller annen type myk mark. Etablering av gressbevokste lave voller med høyde minst 1 m rundt banene vil kunne gi noe ekstra støydempning. Asfaltflater er lydreflekterende og store flater vil bidra til å øke støynivået fra banen. Referanser 1 Område for motorsport i Øveråslia. Støyvurdering. Rapport KILDE Akustikk AS, Vestnes kommune Klage i reguleringssak Reguleringsplan for Vestnes Renovasjon AS i Øveråslia. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, brev til Vestnes kommune. 3 Re.. Fylkesmannens brev. E-post fra KILDE Akustikk AS til, Reguleringsplan for Vestnes Renovasjon AS i Øveråslia. Plandokument del II, Støy fra motorsport i Norge. Veiledning og grunnlag. 1771/2000. SFT 6 Environmental noise from industrial plants. General prediction method. Lydtek. Lab, Rapport 32, Lyngby, Veiledning til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. T SFT, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. T Miljøverndepartementet (SFT), Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, TA Statens forurensningstilsyn,

15 Vedlegg 1. Lydtekniske begreper Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i db). Strengt tatt er lydnivå den korrekte betegnelsen for alle db-verdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikken brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Tidsveid ekvivalent lydnivå, L den L den L den er A-veid ekvivalent årsmiddelverdi for dagkveld-natt med 10dB / 5dB ekstra tillegg på natt (kl ) / kveld (kl ). Fritt felt Maksimalt lydnivå L AmaksF og L AmaksI Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (i rapporten brukes tidskonstanten FAST for motorsport og IMPULS for skytebaner) som skal brukes og hvilke topper som skal tas med. Maksimalt støynivå L 5AF A-veid nivå målt med tidskonstant F (FAST) som overskrides av 5% av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støy Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd.