for Barlindhaug Consult AS oktober 08

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvidelse av eksisterende dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya, Alta kommune. Støyvurdering 0-alternativet Hovedalternativet for Barlindhaug Consult AS oktober 08

2 Rapport sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref Frode Atterås frode.atteraas@kilde.no (tlf ) TIL Barlindhaug Consult AS Postboks Tromsø Att.: Tom Langeid Tittel Reguleringsplan med konsekvensutredning for utvidelse av eksisterende dagbrudd for nefelinsyenitt på Stjernøya, Alta kommune. Støyvurdering Sammendrag Det er beregnet støy fra dagbrudd på Stjernøya i Alta kommune. Støyen er beregnet ut fra to ulike løsninger, 0-alternativet og hovedalternativet. Støyen er vurdert etter planretningslinje T Intensjonen i planretningslinje T-1442 tilfredsstilles. Utarbeidet av Frode Atterås frode.atteraas@kilde.no (tlf ) Sign. Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Sigurd Solberg Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Voss Tvildesvegen 16D Telefon Voss kilde@kilde.no Telefaks NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING FORUTSETNINGER OG METODE STØYGRENSER BEREGNET OG VURDERT STØY... 6 REFERANSER... 6 VEDLEGG... 7 A. Lydtekniske uttrykk... 8 B. Støykote 0-alternativet... 9 C. Støykote hovedalternativet... 10

4 1. INNLEDNING Kilde Akustikk har fått i oppdrag å beregne og vurdere støy fra dagbrudd på Stjernøya i Alta kommune. Støyvurderingen baserer seg på tilsendt materiale fra oppdragsgiver. Vedlegg A forklarer faguttrykk som er brukt i rapporten. 2. FORUTSETNINGER OG METODE I dag er det ren dagbruddsvirksomhet med utvinning av nefelinsyenitt på fjellet Nabbaren. Transport av malmen skjer gjennom silosystemer i fjellet og via transportbånd til anlegget i Lillebukta. Her blir malmen videreforedlet, før den blir skipet vekk. Dagbrudd Støyen i dagbruddet er vurdert ut fra to ulike løsninger, 0-alternativet og hovedalternativet, se framsiden av rapporten. Fakta for 0-alternativet: Berørt overflateareal er ca m 2. Totalt uttaksvolum (kun malm) er ca. 40 millioner kubikkmeter. Laveste punktet i bruddet ligger på kote 585. En realisering av denne løsningen innebærer at dagbruddet utvikles innenfor rammene av gjeldende reguleringsplan. Fakta for Hovedalternativet: Berørt overflateareal er ca m 2. Totalt uttaksvolum (kun malm) er ca. 160 millioner kubikkmeter. Østre delen av bruddet (kote 600) går ikke så dypt som den vestre delen (kote 510). En realisering av denne løsningen innebærer at dagbruddet utvides utover begrensningene som følger av gjeldende reguleringsplan. I dagbruddet er det bore- og anleggsvirksomhet. Det benyttes en borerigg, en gravemaskin, en hjullaster og to dumpere. Bruk av pigghammer og knusekule kan og forekomme, men i lite omfang. Sprenging og grovknusing av rågods foregår inne i fjellet. Drifta i dagbruddet er sesongstyrt etter dialog med reindriftsnæringen, og foregår i perioden 20. juni til 1. halvdelen av desember, med opphold i tre uker i september p.g.a. innsamling av rein. Driftsperioden er 7-21 mandag-onsdag. Om lag en gang i uka er det sprenging. Dette er ikke regulert av støygrensene. Rapport Side 4 av 10

5 Støydata Støydata og effektiv driftsandel er angitt i tabell 1. Tallene er bestemt på faglig skjønn etter erfaringer fra tilsvarende norske prosjekter 1. Tabell 1: Støydata og skjønnsmessig anslått andel drift pr døgn de ulike arbeidsoppgavene. Støy fra knusekule er vurdert som underordnet grunnet svært liten effektiv brukstid. Aktivitet Antatt lydeffekt L WA (db) Effektiv driftsandel i Driftsperioden 7-21 (%) Borerigg Gravemaskin Hjullaster Dumpere Pigghammer Beregning Digitalt kartunderlag er i SOSI-format med 5m koter. Beregningene er gjort med NoMeS 2 Støyen er beregnet med den standardiserte nordiske metoden for ekstern industristøy 3. Metoden forutsetter utbredelse som i svak medvind, der lyddempningen fra vegetasjon og terreng blir svært begrenset. Støyen er beregnet i høyde 4m over terreng. Det er ingen boliger eller fritidsboliger i nærheten av dagbruddet. 3. STØYGRENSER Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T legger føringer for planarbeidet. Retningslinjen anbefaler at det blir vist to støysoner rundt viktige støykilder, en gul vurderingssone og en rød restriktiv sone. Støygrensene for nye masseuttak /industri etter T-1442 er vist i tabell 2. Rapport Side 5 av 10

6 Tabell 2: Kriterier for soneinndeling. T-1442 har grenser for 7 typer støy. Her er bare grensene for industristøy/massetak vist. Alle tall oppgitt i db, frittfeltverdier. Støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Massetak m/ impulslyd Massetak u/ impulslyd 50 L den 45 night 60 L 5AF 55 L den 45 night 60 L 5AF 60 L den 55 night 80 L 5AF 65 L den 55 night 80 L 5AF Regelverket uttrykker støygrenser i tre ulike, nye enheter, L den, L 5AF og L night. Fordi denne saken bare har arbeid på dagtid, er bare enheten L den aktuell her, se vedlegg A. Dagbrudd Anbefalt støynivå ved boliger og fritidsboliger ved etablering av nye støykilder er identisk med yttergrense for gul sone. Grunnet bruk av pigghammer regnes den aktuelle driften som impulspreget, og den strengeste støygrensen legges til grunn (L den =50 db for gul sone og L den =60 db for rød sone). Det er drift ved dagbruddet typisk 60 dager i året. Etter reglene for industri skal virksomheter med stor variasjon i driften fra dag til dag regne støyen over et typisk døgn med mest støyende drift. På en slik dag tillates også 3 db høyere støynivå, her L den =53 db. 4. BEREGNET OG VURDERT STØY Støyen i omgivelsene i høyde 4m over terreng er vist ved: Vedlegg B: Vedlegg C: 0-alternativet Hovedalternativet Ingen boliger eller fritidsboliger får støynivå over L den =53 db Intensjonen i planretningslinje T-1442 tilfredsstilles. REFERANSER 1 Skaganeset industriområde støy fra asfaltverk og steinknuseverk, Kilde Akustikk, rapport R1133, Nordisk Metode for Støyberegning. NoMeS 4.0. Programvare utviklet av Kilde Akustikk AS Environmental noise from industrial plants, General prediction method, report nr 32, Lydteknisk Lab. Lyngby, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T Miljøverndepartementet, Rapport Side 6 av 10

7 VEDLEGG

8 VEDLEGG A. Lydtekniske uttrykk Begrep Benevning Forklaring A-veid lydtrykknivå dba Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A (L A, angitt i dba). Strengt tatt er lydnivå den korrekte betegnelsen for alle dbaverdier, men i daglig språk brukes ofte støynivå. Desibel db Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikken brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. Ekvivalent lydnivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall, f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" L ADEN, L den A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 22-06) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 18-22). Til prognoseformål skal L ADEN beskrives for mottakerhøyde +4 m over terreng. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til lyd ved bygningsfasade der refleksjoner fra fasaden bidrar til å øke lydnivået Lydnivå L Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller beregnet i desibel. Lydeffektnivå L w Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på W. Når lydeffekten er kjent, kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. Maksimalt lydnivå L maks Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for en ikke konstant lyd. L maks er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (i rapporten brukes tidskonstanten FAST) som skal brukes og hvilke topper som skal tas med. For å ha entydige forhold - ikke avhengig av skjønn hos den som vurderer saken - bør en overveie å bruke faste definisjoner, f.eks. nivået som overskrides 1% av tiden (se prosentnivåer). Beregningsmetoden for vegtrafikkstøy (1996) har definert L maks til det nivået som overskrides en viss prosent av de mest støyende kjøretøypasseringene, med 5% som tilrådd verdi. Støy Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lydnivå (som ekvivalent - og maksimalt lydnivå) når lyden er uønsket. Se Lydnivå Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. Rapport Side 8 av 10

9 VEDLEGG B. Støykote 0-alternativet Støykote for L den =53 db (gul linje) i 4m høyde over terreng for 0-alternativet (rødt område). Dette er en omhyllingskurve som viser støynivå ved de aller mest støyutsatte plasseringene av maskinene innenfor uttaksområdet. Når uttaket er blitt dypere, blir lydutbredelsen mindre. Kote 240 Rapport Side 9 av 10

10 VEDLEGG C. Støykote hovedalternativet Støykote for L den =53 db (gul linje) i 4m høyde over terreng for hovedalternativet (blått pmråde). Dette er en omhyllingskurve som viser støynivå ved de aller mest støyutsatte plasseringene av maskinene innenfor uttaksområdet. Når uttaket er blitt dypere, blir lydutbredelsen mindre. Kote 240 Rapport Side 10 av 10