RAPPORT. Massetak Høgevarde, Flå kommune. Støyvurdering HØGEVARDE AS BRG VOSS AKUSTIKK-PA OPPDRAGSNUMMER REV 0 RIAKU

Transkript

1 HØGEVARDE AS Massetak Høgevarde, Flå kommune. Støyvurdering OPPDRAGSNUMMER BRG VOSS AKUSTIKK-PA SWECO NORGE AS FRODE ATTERÅS / TORMOD KVÅLE (KS)

2 Endringsliste VER. DATO ENDRING KONTR. AV UTARB. AV FØRSTE VERSJON TORMOD KVÅLE FRODE ATTERÅS Sweco Tvildesvegen 16D NO 5705 Voss, Norge Telefonnummer Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Frode Atterås Leiar Sweco Voss / Seniorådgjevar Akustikk Mobil +47 (0) frode.atteras@sweco.no

3 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Forutsetninger og metode Uttaksområdet Drifta Metode Støyømfintlig bebyggelse 3 3 Støygrenser 4 4 Beregnet støy Beregnet støy for M Beregnet støy for M2 6 5 Vurdert støy 8 6 Referanser 8 Tekniske lyduttrykk Vedlegg 1 AF p:\5181\ _riaku massetak høgevarde, flå kommune. støyvurdering \12 arbeidsmappe\rapporter\ _riaku01_rev 0_massetak høgevarde, flå kommune. støyvurdering_a.docx

4 1 Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Høgevarde AS ved Magnus Aure å beregne og vurdere støy fra to masseuttak (M1 og M2) på Gulsvikfjellet i Flå i Hemsedal kommune. Opplysninger om driften er gitt av Magnus Aure og planunderlag og digitalt kart er gitt av Torger Kolsrud i HallingKonsult AS. Figur 1 viser oversiktskart. M2 M1 Figur 1. Oversiktskart med omtrentlig plassering av M1 og M2. Vedlegg 1 forklarer faguttrykk som er brukt i rapporten. 2 Forutsetninger og metode 2.1 Uttaksområdet Nordre delen av M1 er tatt ut, se figur 2. Nordre del benyttes som lagerplass for ferdig vare. Drivretningen er fra nord og sørover fra dagens bruddkant. I første omgang skal planum ligge på ca. kote (8)

5 Figur 2. Flyfoto over M1. Svart linje er planområdet. Figur 3 viser dagens situasjon for M2, der sentrale deler er tatt ut. Ytterkanten av området gjenstår, her vil det startes i sørvest før en følger klokka rundt uttaksområdet. Planum blir på ca. kote 802. Mot sørvest er det en 7 m høy støyvoll. Figur 3. Flyfoto over M2. Svart stiplet linje er 7 m høy støyvoll. 2 (8) repo001.docx

6 2.2 Drifta Driftstid er kl på hverdager. Ved M1 vil det være boring, pigging, knusing og masseforflytning. Boringa vil ikke skje samtidig som knusinga. Det vil være boring 1-2 uker i året og ca. 2 uker i året med knusing. Ved M2 vil det være boring og pigging, dette vil ikke skje samtidig. Det vil være ca. 2 uker i året med boring og 2 uker i året med pigging. Massene blir kjørt til M1 for knusing. Støydata og effektiv driftsandel i de ulike arbeidsfasene er angitt i tabell 1. Tallene er bestemt på faglig skjønn etter erfaringer fra andre norske prosjekter i. Valget er konservativt, det vil si slik at støyen ikke skal undervurderes. Støy fra utkjøring er vurdert som underordnet, det samme gjelder opplastning av masser ved M2. Maskin Tabell 1: Støydata og skjønnsmessig anslått andel drift i driftsperioden for maskinene. Antatt lydeffekt LWA (db) M1 Effektiv driftsandel i driftstiden kl (%) M2 Boring Knusing Pigging Boring Pigging Borerigg Knuser Gravemaskin Hjullaster Pigghammer Metode Maks. (FAST): Støyen er beregnet med den standardiserte nordiske metoden for ekstern industristøy ii. Metoden forutsetter utbredelse som i svak medvind, der lyddempningen fra vegetasjon og terreng blir svært begrenset. Beregningene er gjort med beregningsverktøyet CadnaA Digitalt kartunderlag er i SOSI-format med 1 m koter. Det er tatt høyde for eventuelle refleksjoner fra bruddkanter. Støyen er beregnet i høyde 4 m over terreng, representativt for vinduene i en lav 2. etasje. Området mellom masseuttaket og bebyggelsen består i enkelte områder av skog. Støydemping på grunn av skogen er ikke tatt med i beregningene, dette for ikke å legge føringer på eventuell framtidig skogsdrift. 2.4 Støyømfintlig bebyggelse Nærmeste støyømfintlige bebyggelse ved M1 er fritidsboliger som ligger ca m vest og sørvest for ytterkanten av uttaksområdet. 3 (8)

7 Nærmeste støyømfintlige bebyggelse ved M2 er fritidsbolig på eiendom 29/35 som ligger ca. 85 m øst fra ytterkanten av massetaket. Det ligger også fritidsboliger sørøst og vest i avstand ca. 150 m fra ytterkanten av massetaket. 3 Støygrenser Kapittel 30 i Forurensningsforskriften ( Industriforskrifta ), stiller fra krav til støy fra knuseverk, se tabell 2. Støykravene er de samme som for industri uten helkontinuerlig drift i planretningslinje T-1442 iii. Sprengning er ikke regulert av støygrensene. Tabell 2: Grenser for støy fra knuseverk ved boliger, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner, barnehager mv etter kapittel 30 i Forurensningsforskriften. Mest støyutsatte fasade. Frittfeltverdier. Mandag-fredag Kveld mandag- Lørdag Søn- Natt (kl ) Natt (kl ) fredag /helligdager L den = 55 db L evening = 50 db L den = 50 db L den = 45 db L night= 45 db L AFmax= 60 db Lden er her tolket som et døgnmiddel for de mest støyende døgnene. Med impulsstøy eller rentonelyd er grensen 5 db lavere. For at impulser skal vurderes må de være iv : 1. av rette type det vil si skarpe nok, 2. kraftig nok i forhold til støy som ikke er impulsiv, og 3. mange nok Støy fra pigghammer er typisk en impulslydkilde, og vil ha flere enn 10 impulser per time ved knuseverksdrift. Om støyen er av typen impuls, dvs. skarpe nok, vurderes på faglig skjønn eller med støtte i målinger etter NT ACOU 112. For at impulsene skal være kraftige nok må støynivået fra en impuls, angitt i LAF, være mer enn 10 db høyere enn ekvivalent støynivå fra all støy på stedet i de mest støyende driftstimene. 4 Beregnet støy Ved boring og knusing er ikke støyen impulsiv, og støyen er vurdert etter støygrensa Lden = 55 db. Ved pigging er støyen impulsiv, og støyen er vurdert etter støygrensa Lden = 50 db. 4.1 Beregnet støy for M1 Tabell 3 viser beregnet støy ved knusing, boring og pigging ved M1. Støyen er tydelig under støygrensene i Forurensingsforskriften. 4 (8) repo001.docx

8 Tabell 3: Beregnet støy ved mest støyutsatte fritidsboliger i vest ved M1. Aktivitet Impulslyd Støygrense Beregnet støy Knusing nei Lden = 55 db Lden 35 db Boring nei Lden = 55 db Lden 30 db Pigging ja Lden = 50 db Lden 25 db Støykote for Lden = 55 db for boring og knusing og Lden = 50 db for pigging i 4 m høyde over terreng er vist i figur 4. Dette er en omhyllingskurve for de mest støyutsatte plasseringene av maskinene innenfor uttaksområdet. For boring er dette når boreriggen står høyt i terrenget og i ytterkanten av uttaksområdet. Figur 4. Støykotekart for M1. Omhyllingskurve for hver enkelt aktivitet. Støykoter for ytterkant gul støysone er vist med andre farger enn gul for å kunne skille mellom de ulike aktivitetene. 5 (8)

9 Omhyllingskurve for alle aktivitetene (knusing, boring, pigging) ved M1, dvs. alle støykotene i figur 4, er vist i figur 5. Figur 5. Støykotekart for M1. Omhyllingskurve for alle aktivitetene. 4.2 Beregnet støy for M2 Tabell 4 viser beregnet støy ved boring og pigging ved M2. Det er forutsatt at det ikke blir tatt ut masser i nordøst, se figur 6. Dette for å unngå overskridelser ved eiendom 29/35 ved boring. Tabell 4: Høyeste støynivå ved mest støyutsatte fritidsboliger ved M2. Aktivitet Impulslyd Eiendom Støygrense Høyeste støynivå Boring nei 29/35 Lden = 55 db Lden = 55 db Pigging ja 29/116 Lden = 50 db Lden = 47 db 6 (8) Støykote for Lden = 55 db for boring og Lden = 50 db for pigging i 4 m høyde over terreng er vist i figur 6. Dette er en omhyllingskurve for de mest støyutsatte plasseringene av maskinene innenfor uttaksområdet. For boring er dette når boreriggen står høyt i terrenget og i ytterkanten av uttaksområdet. repo001.docx

10 Figur 6. Støykotekart for M2. Støykoter for ytterkant gul støysone er vist med andre farger enn gul for å kunne skille mellom de ulike aktivitetene. Det skal ikke tas ut masser i det skraverte området i nordøst. Omhyllingskurve for både boring og pigging ved M2, dvs. begge støykotene i figur 6, er vist i figur 7. 7 (8)

11 Figur 7. Støykotekart for M2. Omhyllingskurve for alle aktivitetene. Ved M2 tilfredsstilles støykravene i Forurensingsforskriften fullt ut forutsatt at det ikke blir tatt ut masser nordøst i uttaksområdet. 5 Vurdert støy Ved M1 er støyen tydelig under støygrensene, og støykrav i Forurensingsforskriften tilfredsstilles fullt ut. Ved M2 tilfredsstilles støykravene i Forurensingsforskriften fullt ut forutsatt at det ikke blir tatt ut masser nordøst i uttaksområdet. 6 Referanser i NoMeS inkl. databaser for støykilder. KILDE Akustikk AS, 2010 ii Environmental noise from industrial plants, General prediction method, report nr 32, Lydteknisk Lab. Lyngby, Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, M Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Miljødirektoratet. 8 (8) repo001.docx

12 Vedlegg 1: Lydtekniske uttrykk Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå LA Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" Desibel (db) tidsmidlet lydtrykknivå Fritt felt Lden (LADEN) A-veid tidsmidlet lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal Lden beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikk brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. For lydtrykknivå (L) er definisjonen i desibel slik: L = 10 log (P/P0), der P er lydtrykket (Pa) og P0 referanselydtrykket 0,00002 Pa.( P0 er - pr. def. - det laveste lydtrykket øret kan oppfatte) Lp,A,T Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. Lydnivå LA Veid Lydtrykknivå. Angis da med måleenhet dba. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. Lydeffektnivå Lw Mål for totalt avstrålt lydenergi fra en lydkilde. Angis i desibel i forhold til en referanseverdi på W. Når lydeffektnivået er kjent kan man beregne lydnivået i en ønsket avstand fra kilden, f.eks. i nabobebyggelsen eller inne i et rom. For en lydkilde som står på hard mark og fordeler lyden likt i all retninger, kan lydeffektnivået (Lw) omregnes til lydtrykknivået (Lp) målt i en bestemt avstand (R) ved å bruke uttrykket: Lw = Lp + 20 log R + 8 db der R = avstand i meter. Ofte brukes A-veid lydeffektnivå, LWA. Lydtrykknivå Lp Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Maksimalt lydtrykknivå Lmax (LAmax) Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. Lmax er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas. L5AF A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Støy Støynivå Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. 9 (8)