Nattlandsveien 16, 18

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport Nattlandsveien 16, 18 Utendørs vegtrafikkstøyberegninger for Plan Vest Bergen As juli 10

2 Rapport sider Bergen Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D Deres dato Arkiv Deres ref frode TIL Plan Vest Bergen AS Domkirkegt Bergen Att.: Håland, Geir Tittel Nattlandsveien 16, 18 Utendørs vegtrafikkstøyberegninger Sammendrag Rapporten inneholder beregninger av fremtidig vegtrafikkstøy for en planlagt utbygging i Nattlandsveien, Bergen. Beregnet fremtidig støynivå foran mest støyutsatte fasade er L den = 74 db / L 5AF = 80 db. Støynivået krever dispensasjon fra kommuneplanens retningslinjer vedr. støynivå. Revisjoner i Versjon 2 (N>1): Plankartet er revidert. Innkjøring til parkering er endret i øst. Dette gir bedre plass til et skjermet område for uteopphold, UA1. Støyskjerm for LP1 i nordvest er tatt inn og beregnet. Støynivå på uteområder mer utdypet. Utarbeidet av Frode Eikeland Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Ketil OIset Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Bergen Conrad Mohrs veg 23A Telefon Postboks 6134 Postterminalen kilde@kilde.no Telefaks Bergen NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING FORUTSETNINGER STØYBESTEMMELSER... 5 Kommuneplanens arealdel (2025). Bestemmelser BEREGNEDE VEGTRAFIKKSTØYNIVÅER VURDERING AV STØYSITUASJONEN... 6 REFERANSER... 6 VEDLEGG... 7 A. Lyduttrykk... 8 B. Planområdet (oversiktskart)... 9 C. Støynivå foran husfasader inkl. tabelloversikt D. Høyder og plassering mur/støyskjermer E. Støynivå på uteområder... 13

4 1. INNLEDNING KILDE Akustikk AS har etter oppdrag fra Plan Vest Beregn As beregnet utendørs vegtrafikkstøy for planlagt bebyggelse på gnr. 1161, bnr 996, 997, 998 m.fl. langs Nattlandsveien, Bergen. Prosjektet er i en tidlig fase og beregnet utendørs støynivå er vurdert og kommentert i forhold til grenseverdier i Bergen Kommunes bestemmelser vedrørende støy i kommuneplanens arealdel. Noen lyduttrykk er forklart i vedlegg A. 2. FORUTSETNINGER Arbeidet er utført på grunnlag av reguleringsplankart og fasadeillustrasjoner. Forutsetninger trafikk: Dagen trafikkmengde på Rv 585 Nattlandsveien er jf. Nasjonal vegdatabank kjøretøy pr. døgn med 3 % tungtrafikkandel (Nasjonal vegdatabank år 2008). Det skal, jf. støyretningslinjen 1, planlegges for en støysituasjon og trafikkmengde minimum 10 år framover i tid. Det er derfor forutsatt en fremtidig trafikkøkning på ca.30 % (år 2020) sammenlignet med dagens trafikk. Trafikkdata forutsatt i støyberegningene kap. 4, ca. år 2020: ÅDT kjøretøy pr døgn, 3 % tungtrafikk og hastighet 50 km/t. Døgnfordeling: Det er lagt til grunn en døgnfordeling typisk for riksveger (Dag 75 %, kveld 15 % og natt 10 %). Beregningsmetoder Støy fra vegtrafikk er beregnet etter gjeldende nordiske metode for vegtrafikkstøy 2, med dataprogrammet NoMeS ver. 4.5 (010609). Rapport Side 4 av 13

5 3. STØYBESTEMMELSER Kommuneplanens arealdel (2025). Bestemmelser. 3 Kap. 15 Støy. Saksbehandling og dokumentasjonskrav Retningslinje T-1442 (Støy i arealplanlegging) skal legges til grunn for planlegging av nye boliger og støyfølsom bebyggelse* og for etablering av nye tiltak som vil gi støy til slike områder. * Støyfølsom bebyggelse er definert i T-1442 kapittel 6. Ved arealplanlegging i støyutsatt område skal det i en tidlig planfase utarbeides en enkel analyse som avklarer hvilke plangrep som er nødvendig for å tilfredsstille støykravene. Søknad om tiltak i regulert område skal følges opp med ny støyvurdering, og om nødvendig nye støytiltak, dersom mangelfull planlegging eller endrede forutsetninger tilsier at gjeldende kvalitetskrav ikke vil bli oppfylt. Kvalitetskrav til uteareal Utendørs oppholdsareal for bolig skal i henhold til pkt. 11 ikke ha støynivå over L den = 55 db. Tiltak mot vegtrafikkstøy I støyintervallet L den = db for vegtrafikkstøy ved byggegrense skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere støynivå enn L den = 55 db på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til støy fra andre støykilder. Minst halvparten og minimum 1 av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. Ved støynivå over L den = 65 db for vegtrafikkstøy ved byggegrense kan det ikke bygges boliger eller gis tillatelse til nye boenheter uten at området samtidig skjermes slik at støynivået kommer under 65 db. Det må dokumenteres at luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende, jf. nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Unntak: I kommuneplanens lokalsentra kan det vurderes å øke disse grenseverdiene til 70 db og i øvrige senterområder til 73 db. Nødvendige forutsetninger for dette er at det dokumenteres god kvalitet på fasadetiltak, inneklima og stille side (støysituasjon, luftkvalitet og lysforhold), og at nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan. Hjemmel: PBL 20-4, 2. ledd, b Rapport Side 5 av 13

6 4. BEREGNEDE VEGTRAFIKKSTØYNIVÅER Utendørs støynivå Høyeste støynivå foran mest utsatte boligfasade (vest) er beregnet til L den = 74 db og L 5AF = opptil 80 db. Støynivåer foran ulike fasader er vist på vedlegg C. Forutsatt topp murkant og topp støyskjerm er vist i vedlegg D. Støynivå på uteområder (høyde 1,5 m) er vist på vedlegg E. 5. VURDERING AV STØYSITUASJONEN Bestemmelsene åpner for at det i sentrumsområder kan vurderes å tillate utbygging med støynivå over L den = 65 db. Planområdet er ikke definert som et sentrumsområde i kommuneplanen. Prosjektet har et beregnet utendørs støynivå foran mest støyutsatte husfasade lik L den = 74 db og tilfredsstiller derfor ikke bestemmelsene. Dispensasjon kreves. Utførte beregningene forutsetter en murkant mot veg. Det er også vist beregningsresultater for en støyskjerm på toppen av denne murkanten. Samt to mindre skjermer for områdene Lp 1 og UA1. Høyder og plassering fremgår av vedlegg D. Det er ikke mulig å skjerme hele bygningen, og lydrefleksjoner fra bebyggelse på motsatt side av veien reduserer skjermeffekten. En oppnår kun skjermingseffekt i laveste etasje, men ikke tilstrekkelig til at det kommer ned mot tilfredsstillende lydforhold for opphold utendørs i forkant av boligen. Private balkonger bør bygges som en vinterhageløsning*. Leilighetene må være gjennomgående og minst halvparten av soverommene må plasseres på stille side. * Privat uteplass kan lages som vinterhage/innglasset balkong i følgende områder: sentrum (S1 5 og 8), bydelssentra og i senterområder langs bybanen (sør t.o.m. S 21 Lagunen) dersom dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kvalitet. (ref. kommuneplanen). REFERANSER 1 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Miljøverndepartementet Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, rev Bestemmelser og retningslinjer. Dato: , rev Rapport Side 6 av 13

7 VEDLEGG

8 VEDLEGG A A. Lyduttrykk Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" L den (L ADEN ) A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (L den er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. jf. Ved fasade Lydnivå L A (L C ) Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A, men også med veiekurve C. Angis da med måleenhet dba eller dbc. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. jf. Lydtrykknivå Lydtrykk P Trykkvariasjoner omkring barometertrykket. Måles som annet trykk i Pascal (Pa)=N/m 2. Øret kan oppfatte lydtrykk helt ned til 0,00002 Pa (høreterskel). Ved lydtrykk på 20 Pa kjenner vi fysisk smerte i øret (smerteterskel). Atmosfæretrykket er ca Pa. (Tilsvarer 194 db!) Lydtrykknivå L p Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Lydtrykknivået kan angis med ulike veiefiltre og kalles da gjerne Lydnivå: jf. A-veid lydtrykknivå jf. Lydnivå Lydtrykknivå (løpende) angis med ulike tidskonstanter (midlingstider): Lydtrykknivå over en tidsperiode kan angis som en integrert verdi, en maksimal verdi, og statistisk fordelte verdier: Maksimalt lydtrykknivå L 5AF A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Ved fasade Lydnivå som inkluderer refleksjoner fra bakenforliggende fasade (avstand 2-6 m). Ved fasade gir +3 db høyere nivå enn fritt felt. jf. Fritt felt Rapport Side 8 av 13

9 VEDLEGG B B. Planområdet (oversiktskart) N Planområdet Rapport Side 9 av 13

10 VEDLEGG C C. Støynivå foran husfasader inkl. tabelloversikt N BB1 Nord, L den (db) (skjermet: 61-63) BB1 Vest, L den (db) (skjermet: 70-73) BB1 Sørvest, L den (db) (skjermet: 69-74) BB1 Sør, L den (db) (skjermet: 55-67) BB2 Nord, L den (db) () BB2 Vest, L den (db) () BB2 Sør, L den (db) () Rapport Side 10 av 13

11 VEDLEGG C med murkant Høyde 2 m Høyde 5 m Høyde 8 m Høyde 11 m BB1 Nord BB1 Vest BB1 Sørvest BB1 Sør BB2 Nord BB2 Vest BB2 Sør med mur+skjerm Høyde 2 m Høyde 5 m Høyde 8 m Høyde 11 m BB1 Nord BB1 Vest BB1 Sørvest BB1 Sør BB2 Nord BB2 Vest BB2 Sør skjermingseffekt Høyde 2 m Høyde 5 m Høyde 8 m Høyde 11 m BB1 Nord -1 BB1 Vest -2 BB1 Sørvest -5 BB1 Sør -8-1 BB2 Nord BB2 Vest BB2 Sør Rapport Side 11 av 13

12 VEDLEGG D D. Høyder og plassering mur/støyskjermer Støyskjerm for Lp1 høyde 2 m over terreng bak skjermen Topp skjerm kote +78,5 m Mur kote +77 m Vegbane kote +74 m Topp skjerm kote +80,5 m Mur kote +80 m Vegbane kote +75,5 m UA1: Topp støyskjerm kote +85 m Mur kote +83 m Veg2 kote m Topp skjerm kote +82 m Mur kote +80 m Vegbane kote +77,5 m Rapport Side 12 av 13

13 VEDLEGG E E. Støynivå på uteområder Beregningshøyde 1,5 m over 65 db db db over 65 db under 55 db under 55 db over 65 db db Rapport Side 13 av 13