BEREGNING AV STØY FRA EKSTERNE LYDKILDER VED FASADE OG PÅ UTEAREALER

Transkript

1 SE-ARKITEKTUR AS Kvernslåttvegen - RIAku OPPDRAGSNUMMER BEREGNING AV STØY FRA EKSTERNE LYDKILDER VED FASADE OG PÅ UTEAREALER SWECO NORGE AS BRG AKUSTIKK FRODE ATTERÅS KETIL OLSET Sweco

2 Revisjonsliste REV. DATO BESKRIVELSE KONTR. AV UTARB. AV OPPRINNELIG VERSJON KOMMENTERER ALTERNATIVE LØSNINGER HUS 3 EN ETASJE FJERNET I ET BYGG LIKE OVER PORTAL TIL TUNET FRODE ATTERÅS FRODE ATTERÅS KETIL OLSET KETIL OLSET KETIL OLSET FROPDE ATTERÅS Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Ketil Olset Seniorrådgiver Akustikk Sweco Norge AS Mobil ketil.olset@sweco.no

3 Sammendrag Sweco Norge har på oppdrag fra SE-arkitektur AS beregnet støy ved fasader og på utearealer for planlagte boligblokker, gnr 120, bnr 10 mf, Bergen kommune. Det planlegges 5 boligblokker med 5-6 plan over bakkenivå. Parkeringsetasje under grunnen. Planområdet er utsatt for støy fra vegtrafikk på Steinsvikvegen. I tillegg vil utbygging av bybanen mot Flesland medføre at trasé passerer nær planområdet. Beregnede støynivåer vurderes mot grenseverdier i Bergen kommunes arealplan. Prosjektet er planlagt med en sammenhengende blokk tett mot Steinsvikvegen. Denne vil fungere som støyskjerm for de øvrige boligblokkene og felles uteareal. Dersom det bygges en støyskjerm mot veg som vist i denne rapporten vil ingen leilighetsfasader få støynivå fra vegtrafikk over L den = 65 db. Tre av boligblokkene vil få støynivå ved fasade som overskrider L den = 55 db. Her må leilighetene være gjennomgående, med tilgang til fasade med med tilfredsstillende støynivå lavere enn L den = 55 db. Leilighetene må utformes slik at minst halvpartene av soverommene har vindu i fasade med støynivå lavere enn L den = 55 db. Dette kan oppnås for de fleste leiligheter uten ytterligere tiltak. Alle leiligheter får privat uteareal i form av balkonger eller takterrasser. Ved å benytte høyt tett rekkverk og absorberende himling på enkelte balkonger vil tilfredsstillende støynivå, L den = 55 db eller lavere oppnås for alle leiligheter. Store deler av felles uteareal får tilfredsstillende støynivå, L den = 55 db eller lavere. Det bør verifiseres at arealkrav tilfredsstilles. (30 m 2 per leilighet). Kart med beregnede støynivåer er vist i Vedlegg B. Støynivå ved fasade og på felles uteareal», som er siste side i denne rapporten (side 18). Sweco Storetveitvegen 98 NO 5072 Bergen, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Oslo Ketil Olset Seniorrådgiver Akustikk Sweco Norge AS Mobil ketil.olset@sweco.no

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Situasjonsbeskrivelse 6 2 Forskrifter og bestemmelser Støygrenser i Bergen kommune Støygrenser TEK Forutsetninger og metode 10 4 Beregningsresultater Kommentarer til beregningene Lydnivå inne 13 6 Referanser 14 Vedlegg A. Lyduttrykk 15 Vedlegg B. Støynivå ved fasade og på felles uteareal 18

5 1 Innledning Sweco Norge har på oppdrag fra SE-arkitektur AS ved Gro Borkner beregnet støy ved fasader og på utearealer for planlagte boligblokker, gnr 120, bnr 10 mf, Bergen kommune. Det planlegges 5 boligblokker, hver med 5-6 plan over bakkenivå. Parkeringsetasje under grunnen. Planområdet er utsatt for støy fra vegtrafikk på Steinsvikvegen. I tillegg vil utbygging av bybanen mot Flesland medføre at bybanetrasé passerer nær planområdet. Oversiktskart er vist i Figur 1. Planlagte boliger Figur 1. Oversiktskart. Kilde: seeiendom.no

6 repo001.docx Situasjonsbeskrivelse Situasjonsplan er vist under: N Steinsvikvegen Hus 1 Hus 2 Hus 3 Hus 4 Hus 5 Figur 2. Situasjonsplan. Ikke i målestokk. Det er lagt opp til felles uteareal i tun mellom blokkene. Private utearealer er i hovedsak plassert på sørlige og vestlige fasader. I tillegg er det enkelte takterrasser. Adkomst via trappehus og svalganger mot nord og øst. Hus 1 går parallelt med Steinsvikvegen og fungerer som støyskjerm for felles uteareal og leilighetsfasader på de øvrige boligblokkene. Det er planlagt gang- og sykkelvei sør for Steinsvikveien, dette er tatt hensyn til i beregningene. 6 (18) eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx

7 Steinsvikvegen Hus 1 Figur 3. Oversiktstegning

8 repo001.docx Forskrifter og bestemmelser 2.1 Støygrenser i Bergen kommune Bergen Kommune har i kommuneplanens arealdel, 2010, vedtatt Bestemmelser og retningslinjer i. I bestemmelsene blir gul og rød støysone definert i samsvar med støysonene i Miljøverndepartementet sin støyretningslinje T-1442 ii. Kriterier for støysonene er gitt i Tabell 1. Tabell 1. Kriterier for inndeling i gul og rød støysone Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Vei L den = 55 db L 5AF = 70 db L den = 65 db L 5AF = 85 db Bane L den = 58 db L 5AF = 75 db L den = 68 db L 5AF = 90 db Grenseverdiene i nattperioden gjelder ved flere enn 10 hendelser. Det er støynivået L den som er dimensjonerende i denne saken. Bestemmelsene i kommuneplanen kan kort oppsummeres slik: Utendørs oppholdsareal for bolig i henhold til pkt. 10 skal ikke ha støynivå over L den = 55/58 db for hhv. vei og bane. I gul støysone skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere utendørs støynivå enn L den = 55 db på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til støy fra andre støykilder. Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side, skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. I rød støysone kan det ikke bygges boliger uten at området samtidig blir skjermet slik at utendørs støynivå kommer under L den = 65/68 db for hhv. vei og bane. Bestemmelsene stiller også krav til kvalitet og størrelse på utendørs oppholdsareal. For boliger skal støynivået fra vei og bane på uteareal ikke overskride L den = 55/58 db og krav til privat uteareal er minimum 7 m 2 pr boenhet for bygg med 4 eller flere boenheter. I tillegg stilles det krav til fellesarealer. For blokkbebyggelse med 4 eller flere boenheter utenfor senterområder er arealkravet 30 m 2 pr. boenhet. 8 (18) eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx

9 2.2 Støygrenser TEK 10 Plan- og bygningsloven med TEK10 iii er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard iv (NS 8175) som gir ulike støygrenser for boliger, kontor osv. Den delen av standarden som omhandler trafikkstøy, er samordnet med Miljøverndepartementets planretningslinje T NS 8175 vurderer lydforhold etter fire klasser, A-D: Klasse A tilsvarer lydmessig spesielt gode forhold der berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy Klasse B tilsvarer meget gode lydforhold, men berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad Klasse C tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer. Preakseptert løsning i TEK10 tilsvarer klasse C i NS Tabell 2. NS 8175:2012 Lydklasser for boliger. Utendørs lydnivå fra utendørs lydkilder. Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Lydnivå på uteoppholdsareal og utenfor vindu fra utendørs lydkilder unntatt tekniske installasjoner L den, L p,af,max,95 Klasse C 10 db Klasse C 5 db Nedre grenseverdi for gul sone Støysonene er relatert til T For innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder er det gitt følgende grenseverdier: Tabell 3. Grenseverdier for høyeste tillatte innendørs lydnivå i oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder. Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C I oppholds- og soverom fra utendørs lydkilder L p,a,24t (db) I soverom fra utendørs lydkilder L p,af,max (db) natt (kl ) Grenseverdiene i nattperioden gjelder ved flere enn 10 hendelser.

10 repo001.docx Forutsetninger og metode Støynivå fra veitrafikk er beregnet av senioringeniør Frode Atterås etter gjeldende nordiske beregningsmetoder v med regneverktøyet CadnaA v Det er tatt hensyn til refleksjoner i beregningene. Støy for bybane er ikke inkludert i beregningene, men konklusjoner trekkes basert på erfaringsdata for denne type støy. Trafikkdata for Steinsvikvegen er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB) via veikart vi. I henhold til anbefaling i T-1442 skal det benyttes trafikkmengde for et prognoseår 20 år frem i tid. For dette prognoseåret er det ikke lagt inn noen trafikkvekst som følge av at bybanen vil få stoppeplass i umiddelbar nærhet. Det er også benyttet dagens tungtrafikkandel og fartsgrense for prognoseåret Trafikktall brukt i beregningene er oppsummert i Tabell 4. Tabell 4. Trafikkdata vegtrafikk. Prognoseår Vei ÅDT (kjt./døgn) Hastighet (km/t) Andel tungtrafikk (%) Steinsvikvegen Trafikkens døgnfordeling er satt som for by- og bynære områder vii, 84 % dag, 10 % kveld og 6 % natt. Tungtrafikkandel er 8 %. 4 Beregningsresultater. Høyeste uskjermede støynivå fra vegtrafikk ved boligfasade er beregnet til L den = 70 db. Beregnet støynivå fra veg er betydelig høyere (større enn 10 db) enn det som tidligere er beregnet for støy fra bybane i tilsvarende saker. Støy fra bybane vil dermed ikke gi et betydelig tillegg til støy fra veg. Detaljberegninger av støy fra bybane er derfor utelatt her. For å tilfredsstille krav i Bergen kommunes arealplan om høyst L den = 65 db ved fasade, er det i beregningene forutsatt en støyskjerm som vil medføre at alle leilighetsfasader får støynivå fra vegtrafikk L den = 65 db eller lavere. Plassering og utstrekning av støyskjermen er vist i vedlegg. Skjermtopp er 3 m over veg. Skjermens utstrekning er 10 m lenger mot øst enn i tilsendt underlag. Skjermen må gjøres lydabsorberende mot veg slik at den ikke bidrar til å øke støynivå ved boliger nord for planområdet. Høyeste beregnede skjermede støynivå ved fasade er L den = 65 db. Høyeste støynivå fra vegtrafikk på felles uteareal, samt høyeste støynivå beregnet i ulike punk ved leilighetsfasader er vist i «Vedlegg B. Støynivå ved fasade og på felles uteareal», side (18) eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx

11 4.1 Kommentarer til beregningene. Med støyskjerm som vist vil ingen leilighetsfasader få støynivå som overskrider nedre grenseverdi for rød sone, L den = 65 db. De tre boligblokkene lengst nord vil få en eller flere fasader der støynivå ved fasade er i gul sone (L den db). Skal krav i Bergen kommunes arealplan tilfredsstilles, skal leiligheter her være gjennomgående, og minst halvparten, og minimum ett av soverommene plassert med vindu mot stille side (L den = 55 db eller lavere). De to boligblokkene lengst sør får tilfredsstillende støynivå på alle sider. Boligmassens plassering er slik at krav i hovedsak lar seg tilfredsstille ved å benytte gjennomgående leiligheter med egnet planløsning. Det er et unntak som vist i Figur 4 nedenfor. N 2) Støyskjerm (blå strek) forlenges ca. 20 m mot vest. 3) Boligfasade får lydabsorberende egenskaper. Krav til lydabsorpsjon: α = 0,6 Hus 2 1) Soveromsvindu plasseres bak tett balkongrekkverk. Figur 4. Leilighet(er) der det er behov for tiltak utover utforming av planløsning. Leiligheter ringet inn har støynivå over L den = 55 ved begge fasader. Det er planlagt uteplass mot sør. Her kan krav om tilfredsstillende støynivå oppnås med ett av følgende tre tiltaksforslag. Alle forslagene forutsetter at tilstrekkelig antall soverom plasseres mot sørlig fasade. 1) Vindu til soverom plasseres mot balkong. Balkong må ha høyt tett rekkverk og lydabsorberende himling. 2) Støyskjerm mot veg forlenges mot vest. Beregninger viser at tilfredsstillende støynivå oppnås dersom skjermen forlenges ca. 20 m mot vest.

12 repo001.docx ) Årsaken til at støynivået ved disse fasadene overskrider L den = 55 db er refleksjon fra nordlig gavlfasade på boligblokk lengst mot vest (Hus 2). Dersom denne fasaden bygges med lydabsorberende overflate (α > 0,6) vil refleksjonen dempes tilstrekkelig til at støynivået ved aktuell fasade ikke overskrider L den = 55 db. I hus 3 er det planlagt smale gjennomgående leiligheter med stue mot tun i vest. Her kan det bli vanskelig å plassere soverom mot en fasade som har tilfredsstillende støynivå fra vegtrafikk, L den lavere enn 55 db. (Se innringet område i Figur 5). Mulige løsninger kan være (i anbefalt rekkefølge): 1) Støyskjerm forlenges ytterligere 40 m mot øst. Beregninger viser at tilstrekkelig skjermhøyde for denne utvidelsen vil være 2 m. Fordelen med denne løsningen i forhold til de 2 punktene under er at tiltaket vil redusere støy for en større del av bakenforliggende areal, samt støynivå ved fasade Hus 1. 2) Det bygges en luftebalkong på nordlig fasade. Balkong med høyt rekkverk, og lydabsorbent under overliggende balkong, vil gi tilfredsstillende støyforhold utenfor soveromsvindu med luftemulighet inn i balkong. 3) Svalgang mot øst får høyt tett rekkverk. Lydabsorbent under overliggende svalgang. Soveromvindu mot svalgang. Krav til brann/rømningsvei må kontrolleres. Detaljeringen av punkt 2) og 3) må gjøres i en videreført støyvurdering under byggesak. N Hus 1 Forlenget støyskjerm som beskrevet i punkt 1 Skissering av plassering for luftebalkong som beskrevet i punkt 2 Hus 3 Skissering av plassering for høyt rekkverk på svalgang som beskrevet i punkt 3. Her må det være soveromsvindu i sørlig fasade dersom alternativ 1 ikke gjennomføres Figur 5. Løsninger for å tilfredsstille lydkrav Hus (18) eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx

13 De fleste leiligheter vil få tilfredsstillende støynivå på privat uteplass (balkonger og takterrasser) uten spesielle skjermingstiltak. Unntak er balkonger plassert mot fasade sør i Figur 4 ovenfor. I tillegg gjelder dette også innringede leiligheter vist på Figur 6 nedenfor som har uteplass mot vest. Disse uteplassene må få høye tette rekkverk, lydabsorberende himling og tett vegg (f.eks. i glass) mot nord. Detaljeringen rundt dette må gjøres i en videreført støyvurdering under byggesak. N Figur 6. Leiligheter med behov for balkonger og terrasser med høyt tett rekkverk. Det er satt av felles uteareal i tunområdet mellom husene. Store deler av dette arealet vil få tilfredsstillende støynivå, L den mindre enn 55 db. Det bør verifiseres at arealkrav tilfredsstilles. (30 m 2 per leilighet). 5 Lydnivå inne Det må i byggesak kontrolleres at fasade får tilstrekkelig lydisolerende egenskaper til at krav til lydnivå inne fra eksterne lydkilder tilfredsstilles, jf Tabell 3 side 9.

14 repo001.docx Referanser i Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010, Bergen Kommune ii T-1442 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, iii Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven iv NS 8175: Lydforhold i bygninger, lydklasser for ulike bygningstyper v Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Håndbok 064. Statens vegvesen, vi vii M Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012). Side (18) eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx

15 Vedlegg A. Lyduttrykk Begrep Notasjon Forklaring Absorpsjon Omdanning av lydenergi til varmeenergi. Absorpsjonsfaktor Angir hvor stor del av lydenergien som blir absorbert (omdannet til varmeenergi) når en lydbølge treffer en overflate og hvor stor del av lydenergien som blir reflektert tilbake. Absorpsjonsfaktor = 0 betyr helt at flaten er helt reflekterende, absorpsjonsfaktor = 1 betyr helt absorberende. Absorpsjonsfaktoren varierer mellom 0 og 1 for ulike frekvenser. A-veid A jf. Veiekurve A A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" L den (L ADEN) A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (L den er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. Desibel (db) Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikk brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. For lydtrykknivå (L) er definisjonen i desibel slik: L = 10 log (P/P 0), der P er lydtrykket (Pa) og P 0 referanselydtrykket 0,00002 Pa.( P 0 er - pr. def. - det laveste lydtrykket øret kan oppfatte) Døgnekvivalent lydtrykknivå L ekv,24t Ekvivalent lydtrykknivå for en 24-timers periode (døgn). Brukes nesten alltid med A-veiing, og angis da L A,ekv,døgn eller L A,ekv,24t. jf. Ekvivalent lydtrykknivå Ekvivalent lydtrykknivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. jf. Maksimalt lydtrykknivå Fast F Jf. Tidskonstant Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. jf. Ved fasade jf. På fasade Impulse I jf. Tidskonstant Hertz (Hz) Lyd Måleenhet for frekvens / frekvensområde Trykkbølger i luften, dvs. (små) variasjoner omkring

16 repo001.docx Begrep Notasjon Forklaring barometertrykket. Vanligvis menes trykkbølger innenfor det hørbare området (20Hz - 20kHz). Lydnivå L A (L C) Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A, men også med veiekurve C. Angis da med måleenhet dba eller dbc. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. jf. Lydtrykknivå jf. Veiekurve A Lydtrykk P Trykkvariasjoner omkring barometertrykket. Måles som annet trykk i Pascal (Pa)=N/m 2. Øret kan oppfatte lydtrykk helt ned til 0,00002 Pa (høreterskel). Ved lydtrykk på 20 Pa kjenner vi fysisk smerte i øret (smerteterskel). Atmosfæretrykket er ca Pa. (Tilsvarer 194 db!) Lydtrykknivå L p Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Maksimalt lydtrykknivå På fasade L max (L Amax) L AImax L AFmax L 5AF Lydtrykknivået kan angis med ulike veiefiltre og kalles da gjerne Lydnivå: jf. A-veid lydtrykknivå jf. Lydnivå Lydtrykknivå (løpende) angis med ulike tidskonstanter (midlingstider): jf. Tidskonstant Lydtrykknivå over en tidsperiode kan angis som en integrert verdi, en maksimal verdi, og statistisk fordelte verdier: jf. Ekvivalent lydtrykknivå jf. Maksimalt lydtrykknivå Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. L max er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas A-veid maksimalnivå med tidskonstant Impulse 35 ms. A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. jf. Ekvivalent lydtrykknivå jf. Tidskonstant På fasade gir +6 db høyere nivå enn fritt felt pga refleksjoner fra nærliggende overflate/fasade (avstand 16 (18) eksterne lydkilder ved fasade og på utearealer_a.docx

17 Begrep Notasjon Forklaring mindre enn 2 cm fra flaten). Støy Støynivå Sumstøy Tidskonstant Ved fasade S (Slow) F (Fast) I (Impulse) Peak jf. Fritt felt jf. Ved fasade Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. jf. Lydnivå Samlet støybelastning der mottakerpunkt er utsatt for støy fra flere kilder. Kalles også Flerkildestøy. Standardiserte tidskonstanter (IEC 60651) som kan velges ved måling av lydtrykknivå. Ved konstant lydtrykk vil S, F og I gi samme lydtrykknivå. For kortvarige eller varierende lydforløp gir de fire tidskonstantene forskjellige nivåer. Hvilken konstant som skal brukes er vanligvis angitt i den aktuelle målestandarden. Tidskonstantene har ulik type definisjon, men har grovt sett reaksjonstid på henholdsvis 1000 ms (S), 125 ms (F), 35 ms (I) og 30 s (Peak). Lydtrykknivå målt med f.eks Fast tidskonstant benevnes L F. Er i tillegg veiefilter-a innkoblet benevnes lydtrykknivået L AF. jf. Lydtrykknivå jf. Lydnivå Lydnivå som inkluderer refleksjoner fra bakenforliggende fasade (avstand 2-6 m). Ved fasade gir +3 db høyere nivå enn fritt felt. jf. Fritt felt jf. På fasade Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd.

18 Vedlegg B. Støynivå ved fasade og på felles uteareal <=... < <=... Figur 7. Beregnet støynivå fra vegtrafikk på felles uteareal og ved fasader. Beregningshøyde på uteareal er 1, 5m over planert terreng. Vist støynivå ved fasade er høyeste beregnede nivå uavhengig av etasjehøyde. Beregningsstørrelse L den (db). 18 (18)