Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref UTARBEIDET AV. KONTROLLERT AV Bernt Heggøy

Transkript

1 NOTAT :10 Bergen Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref LAB AS Postboks 3 Kristianborg 5822 Bergen Att.: Kvalheim, Gard UTARBEIDET AV Kjell Olav Aalmo KONTROLLERT AV Bernt Heggøy VEDLEGG Vedlegg A, Lydtekniske begreper Vedlegg B, Støynivå fra veitrafikk nær fasader og på takterrasse Vedr.: Damsgård Marina, Støy fra veitrafikk Dette notatet viser beregnet støynivå ved fasader og på takterrasse for Damsgård Marina, Damsgårdssundet Felt 4.2, gnr 158, bnr 69, Bergen Kommune. Støykilde er veitrafikk på Damsgårdsveien og Michaels Krohnsgate. Eventuell støy fra marina og/eller båttrafikk i Damsgårdssundet er ikke vurdert. Lydtekniske begreper er forklart i vedlegg A. Forutsetninger Damsgård Marina er en boligblokk som planlegges mellom Damsgårdssundet og Damsgårdssveien. Boenhetene er fordelt over 5 plan. 1. etasje er planlagt til næringsformål, mens 2 5 etasje er planlagt til boenheter. Situasjonsplan vises i vedlegg B. Det forutsettes en yttervegg med minimum Lydreduksjonstall på R w = 40 db (f.eks 250 mm isolert bindingsverk, GU-gips vindtetting, tett innvendig plate) og balansert ventilasjonsanlegg (ikke spalteventiler i vindu). Utearealer Det er planlagt balkonger som private uteplasser og takterrasse på tak vendt mot Damsgårdssveien. Det er forutsatt tett rekkverk med høyde 1,1 m (kotehøyde 16,6 meter) Veitrafikk Det forutsettes at Damsgårdsveien skal stenges for gjennomkjøring og at det derfor kun er trafikk til og fra boligfelt for Damsgårdssundet. Det forutsettes kjøretøyer eller mindre i døgnet (tilsvarer kjøring fra ca boenheter forutsatt 4-5 hendelser pr. boenhet). Følgende trafikktall legges følgelig til grunn for Damsgårdsveien: ÅDT kjøretøyer, hastighet 30 km/t og 3 % tungtrafikkandel på dagtid og kveldstid. Ingen tungtrafikkandel på nattestid (mindre enn 10 hendelser, jf. retningslinjen 4 ). Det forutsettes en døgnfordeling i samsvar med standard bytrafikk : Dag (07-19) 84 %, Kveld (19-23) 10 % og Natt (23-07) 6 %. Kilde Akustikk AS - Bergen Conrad Mohrs veg 23A Telefon Postboks 6134 Postterminalen kilde@kilde.no Telefaks Bergen NO MVA

2 Notat :10 Eksisterende bygninger mellom Michaels Krohnsgate og Damsgårdsveien gir god skjerming av støy fra Michaels Krohnsgate til Damsgård Marina. Det forutsettes at det i en fremtidig situasjon er bygninger mellom Michaels Krohnsgate og Damsgårdsveien som gir tilsvarende skjerming (Damsgårdssundet Felt 9/ Måken ). For Michaels Krohnsgate var det i 2008: kjøretøyer (ÅDT), 4 % tungtrafikkandel 1. Skiltet hastighet er 30 km/t sone i aktuelt området (fra ca. Michael Krohnsgate 28 og nordvestover). Fremtidig døgntrafikkmengde (10-20 år frem i tid, jf retningslinjen T-1442) etter vegdirektoratets prognoser for trafikkvekst i Hordaland, gir fremtidig døgntrafikkmengde på kjøretøyer (avrundet oppover). Følgende trafikktall legges følgelig til grunn for Michaels Krohnsgate: ÅDT kjøretøyer, hastighet 30 km/t og tungtrafikkandel på 4 %. Det forutsettes en døgnfordeling i samsvar med standard bytrafikk : Dag (07-19) 84 %, Kveld (19-23) 10 % og Natt (23-07) 6 %. TEKnisk forskrift ved NS 8175 Lydisolasjonen i bygningen skal oppfylle krav i Plan- & bygningsloven fra Plan- og bygningsloven med TEK 2 er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard 3 som referanse til forskriften (NS 8175). NS 8175 vurderer lydforhold etter fire klasser, A-D. Lydklasse C tilsvarer minstekrav i TEK. Lydklasse A: Tilsvarer lydmessig spesielt gode lydforhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Lydklasse B: Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn de minstekrav som er gitt i lydklasse C, og betraktes som god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Lydklasse C: Angir de grenseverdier for nybygde hus som tilsvarer intensjoner for minstekrav i TEK. Inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Lydklasse D: Angir grenseverdier for eldre bygninger som ofte oppnås i praksis ved rehabilitering. Tilfredsstiller ikke forskriftens krav til byggemeldingspliktige arbeider. Utendørs lydnivå NS 8175 kap. 5.6 Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø beskriver høyeste lydnivå lik Nedre grenseverdi for gul sone (som er L den = 55 db jf. retningslinjen, kapittel 3) utenfor vinduer og på minst én uteplass for lydklasse C. Innendørs lydnivå NS 8175 kap. 5.5 Lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder oppgir høyeste grenseverdi lik L A,ekv,24t = 30 db (døgnekvivalent lydtrykknivå) i oppholds- og soverom for lydklasse C. For lydklasse A og B (forbedret lydforhold) er grenseverdiene hhv L A,ekv,24t = 20 db og 25 db. I tillegg er det krav til maksimalt lydtrykknivå nattestid, L A,max = 45 db i soverom, lydklasse C.

3 Notat :10 Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T Anbefalt støygrense ved nyetablering: I Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 4 slås det fast at retningslinjen kommer til anvendelse ved: Etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk ved eksisterende eller planlagt støykilde Etablering av ny støyende virksomhet (for eksempel ny veg) Utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringen er så vesentlig at det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven. Anbefalt støygrense ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse Anbefalt grenseverdi ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehage er grenseverdi for gul sone eller lavere (L den = 55 db a for vegtrafikk). I tillegg er det anbefalt grenseverdi til maksimal lydtrykknivå utenfor soverom, natt (23 07), på L 5AF = 70 db for veitrafikk der det er mer en 10 hendelser pr. natt (f.eks 10 tungtrafikkpasseringer). Prognosetidspunktet bør legges år frem i tiden 4. Avvik fra støygrensene Planmyndigheten har av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging anledning til å tillate avvik i grensene for utendørs støy. Ved avvik fra bestemmelsene i gul og rød sone bør kommunen se til at følgende forhold innfris: Støyforholdene innendørs og utendørs skal være dokumentert gjennom en støyfaglig utredning, for å sikre at kravene til innendørs lydnivå i TEK ikke overskrides. Det skal legges vekt på at alle boenheter får en stille side, og tilgang til egnet uteareal med tilfredsstillende støyforhold. Kommuneplanens arealdel, , Bergen Kommune Bergen Kommune har i kommuneplanens arealdel, , vedtatt Bestemmelser og retningslinjer med revisjon Temaet støy bygger på MD s retningslinje T Eldre kommunedelsplaner gjelder fortsatt, men grenseverdier for støy i kommuneplanens bestemmelser gjelder foran de eldre kommunedelsplanene. Grenseverdier angående støy fra veitrafikk er her gjort rettslig bindende 5. Utendørs oppholdsarealer for bolig I arealplanlegging og ved søknad om tiltak skal byggeområder disponeres og nye bygg utformes slik at det oppnås gode private og felles utearealer. Alle boenheter skal ha tilgang til utendørs oppholdsareal av tilstrekkelig størrelse og kvalitet i samsvar med areal- og kvalitetskrav gitt av bestemmelsen, kapittel 11 (Utendørs oppholdsarealer for bolig) og kapittel 15 (Støy) 5. Utdrag av arealkrav: Minimum 6 m 2 privatareal pr. boenhet for leilighetsbygg og blokkbebyggelse. Minimum 25 m 2 fellesareal (beregnet pr. boenhet ved 4 eller flere enheter) for leilighetsbygg og blokkbebyggelse. Unntak: I bydelssentra kan minimumsarealet for fellesområder reduseres til 15 m 2 pr. boenhet. a A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night"

4 Notat :10 Lydnivå på oppholdsarealer for bolig Grenseverdier angående lydnivåer i kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer er rettslig bindende: Uteareal ved skoler, barnehager og utendørs oppholdsareal for bolig (se arealkrav over) skal ikke ha lydnivå over L den 55 db. I lydnivåintervallet L den 55 db - 65 db for veitrafikk skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere lydnivå enn L den 55 db på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til lydnivå fra andre lydkilder. Minst halvparten og minimum ett av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. Ved lydnivå over L den 65 db for vegtrafikk ved byggegrense, kan det ikke bygges boliger eller gis tillatelse til nye boliger uten at området samtidig skjermes slik at lydnivået kommer under L den 65 db. Det må dokumenteres at luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende, jf. nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Unntak: I kommuneplanens lokalsentra kan det vurderes å øke disse grenseverdiene til L den = 70 db og i øvrige senterområder til L den = 73 db. Nødvendige forutsetninger for dette er at det dokumenteres god kvalitet på fasadetiltak, inneklima og stille side (støysituasjon, luftkvalitet og lysforhold), og at nødvendige utredninger, avveininger og avbøtende tiltak foretas og fastsettes gjennom reguleringsplan Privat uteplass kan lages som vinterhage/innglasset balkong i bydelssentra og i sentrum (område S1 5 og 8, jf. bestemmelsen 5 ). I følge plankart til kommuneplanens arealdel, ligger Damsgårdssundet i område S8 6. Gjennomføring Metode Utendørs støynivå fra veitrafikk er beregnet etter gjeldende metode 7. Dataprogrammet NoMeS ver. 4.5 ( ) er benyttet. Beregnet utendørs støynivå er basert på beregnet fremtidig døgntrafikk, jf. Miljøverndepartementets retningslinje, T Beregningshøyde Beregningshøyde for uteareal og takterrasser er ca. 1,5 m over lokalt nivå. Beregningshøyde for de ulike etasjene finnes i tabell 1. Tabell 1. Beregningshøyde for de ulike etasjene (ca. midt på vindu). Etasjeplan Plan 1 Plan 2 Plan 3 Plan 4 Plan 5 Kotehøyde + 4,3 m + 8,8 m + 11,3 m + 14,2 m + 17,0 m

5 Notat :10 Resultater Resultater utendørs støynivå Høyeste beregnede støynivå ved fasade er L den = 59 db, 1. og 2. etasje, fasade mot Damsgårdsveien. Beregnet støynivå ved fasade for de ulike etasjene finnes i vedlegg B. Støynivå på balkonger er det samme som ved fasaden for øvrig. Resultater innendørs lydtrykknivå fra veitrafikk og vinduskvalitet Det forutsettes balansert ventilasjon (ingen spalteventiler i vinduer). Høyeste beregnede innendørs lydtrykknivå fra veitrafikk uten tiltak er under L A,ekv,24t = 30 db i stue/kjøkken og soverom. Ingen videre tiltak er nødvendige. Kommentarer til resultater Utendørs støynivå og balkonger Takterrassen (litt tilbaketrukket fra tett rekkverk) er under L den = 55 db. Private balkonger som vender mot Damsgårdsveien har støynivå som fasade for øvrig. Støynivået på disse balkongene vil være noe over grenseverdien uten tiltak. Figur 1 viser en prinsippskisse med ulike tiltak som kan gjøres på balkong og effekten av disse.

6 Notat :10-10 db -2 db -10 db -20 db Figur 1. Støyreduksjon ved ulike balkongsituasjoner. REFERANSER 1 Nasjonal Vegdatabank (NVDB), Statens Vegvesen, februar Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven NS 8175: "Lydforhold i bygninger, lydklasser for ulike bygningstyper", Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), MD, Bestemmelser og retningslinjer, Bergen Kommune, , rev Plankart til Kommuneplanes Arealdel (2025), Bergen kommune, oppdatert Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, rev

7 Notat Vedlegg A A. Lydtekniske begreper Begrep Notasjon Forklaring A-veid A jf. Veiekurve A A-veid lydtrykknivå L den A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om "Day-Evening-Night" (L ADEN) natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (L den er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. Desibel (db) Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikk brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. For lydtrykknivå (L) er definisjonen i desibel slik: L = 10 log (P/P 0), der P er lydtrykket (Pa) og P 0 referanselydtrykket 0,00002 Pa.( P 0 er - pr. def. - det laveste lydtrykket øret kan oppfatte) Døgnekvivalent lydtrykknivå L ekv,24t Ekvivalent lydtrykknivå for en 24-timers periode (døgn). Brukes nesten alltid med A-veiing, og angis da L A,ekv,døgn eller L A,ekv,24t. jf. Ekvivalent lydtrykknivå Ekvivalent lydtrykknivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. jf. Maksimalt lydtrykknivå Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. jf. Ved fasade jf. På fasade Hertz (Hz) Måleenhet for frekvens / frekvensområde Luftlydisolasjon Brukes som populært begrep for veid lydreduksjonstall, både feltmålt og laboratoriemålt. jf. Lydreduksjonstall Lydreduksjonstall R Lydreduksjonstallet beskrives vanligvis ved de 16 stk 1/3-oktavbånd som er standardisert for bygningsakustiske målinger ( Hz). (Det kan også beskrives i et utvidet frekvensområde ( Hz) eller med 1/1- oktavbånd.) Høyere verdi betyr bedre lydreduksjonstall. jf. Veid lydreduksjonstall Lyd Trykkbølger i luften, dvs. (små) variasjoner omkring barometertrykket. Vanligvis menes trykkbølger innenfor det hørbare området (20Hz - 20kHz). Lydklasse (dør og vindu) Klassifisering av lydisolasjon for hhv. dører (NS 3150) og vinduer (NS 3240) i 5-dB intervaller. En dør (ev. vindu) som er merket med lydklasse "30 db" har et Veid lydreduksjonstall mellom 33 og 37 db. jf. Veid lydreduksjonstall Lydklasse (bygninger) Lydklassifisering av bygningstyper etter NS 8175, som definerer 4 klasser A-D slik at klasse A har de strengeste lydkravene og klasse D de svakeste. Kravene i teknisk forskrift (TEK) kan regnes å være oppfylt når grenseverdiene i lydklasse C er oppfylt. Lydnivå L A (L C) Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A, men også med veiekurve C. Angis da med måleenhet dba eller dbc. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. jf. Lydtrykknivå jf. Veiekurve A

8 Notat Vedlegg A Begrep Notasjon Forklaring Lydtrykk P Trykkvariasjoner omkring barometertrykket. Måles som annet trykk i Pascal (Pa)=N/m 2. Øret kan oppfatte lydtrykk helt ned til 0,00002 Pa (høreterskel). Ved lydtrykk på 20 Pa kjenner vi fysisk smerte i øret (smerteterskel). Atmosfæretrykket er ca Pa. (Tilsvarer 194 db!) Lydtrykknivå L p Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Lydtrykknivået kan angis med ulike veiefiltre og kalles da gjerne Lydnivå: jf. A-veid lydtrykknivå jf. Lydnivå Lydtrykknivå over en tidsperiode kan angis som en integrert verdi, en maksimal verdi, og statistisk fordelte verdier: jf. Ekvivalent lydtrykknivå jf. Maksimalt lydtrykknivå Maksimalt lydtrykknivå L max (L Amax) L AImax L AFmax L 5AF Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. L max er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas A-veid maksimalnivå med tidskonstant Impulse 35 ms. A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Omgjøringstall C Korreksjon av veid lydisolasjonsverdi (hele settet med enkeltbåndsverdier beskrevet med ett tall) for: 1) å ta hensyn til ulike støykilders frekvensspekter (for eksempel mye/lite bass), eller 2) å vurdere lydisolasjonsverdi/trinnlydnivå for utvidet frekvensområde (for eksempel Hz). NBI håndbok 47 oppgir 6 ulike spekterkorreksjoner (C 1-6) for ulike lydkilder/støysituasjoner. I NS8175 gjelder krav til lydisolasjon/trinnlydnivå for utvidet frekvensområde i lydklasse A og B. Omgjøringstall for trafikk C tr Korreksjon av veid lydisolasjonsverdi når vegtrafikk er lydkilden. C tr (kalles også spekter nr. 2) gjelder for uskjermet vegtrafikk i 50 km/t. Det uspesifiserte omgjøringstallet gjelder for de 16 stk 1/3-oktavbånd som er standardisert for bygningsakustiske målinger ( Hz). Hvis målinger er gjort i et utvidet frekvensområde kan dette angis i omgjøringstallet, for eksempel C tr, jf. Omgjøringstall På fasade På fasade gir +6 db høyere nivå enn fritt felt pga refleksjoner fra nærliggende overflate/fasade (avstand mindre enn 2 cm fra flaten). jf. Fritt felt jf. Ved fasade Reduksjonstall R Finnes i flere varianter og brukes som mål for målt lydreduksjonstall i en felles skillekonstruksjon (vegg, vindu, dør mv) mellom to rom. Reduksjonstallet beskrives vanligvis ved de 16 stk 1/3-oktavbånd som er standardisert for bygningsakustiske målinger ( Hz). (Det kan også beskrives i et utvidet frekvensområde ( Hz) eller med 1/1- oktavbånd.) Høyere verdi - bedre lydreduksjonstall. jf. Lydreduksjonstall Spekterkorreksjon C jf. Omgjøringstall

9 Notat Vedlegg A Begrep Notasjon Forklaring Støy Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. jf. Lydnivå Ved fasade Lydnivå som inkluderer refleksjoner fra bakenforliggende fasade (avstand 2-6 m). Ved fasade gir +3 db høyere nivå enn fritt felt. jf. Fritt felt jf. På fasade Veid lydreduksjonstall R w Hele settet med enkeltbåndsverdier for Lydreduksjonstall, beskrevet med ett tall etter bestemte regler (NS-EN ISO 717). jf. Lydreduksjonstall Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd.

10 Notat Vedlegg A B. Støynivå fra veitrafikk nær fasader og på takterrasse N Støynivå ved fasade: etg: L den = 55 db eller lavere Støynivå på takterrasse (5. etasje): Under L den = 55 db litt tilbaketrukket fra tett rekkverk. Støynivå ved fasade: etg: L den = 55 db eller lavere Støynivå ved fasade: etg: L den = 59 db etg: L den = 58 db Figur 2. Situasjonsplan (1:500) med beregnet støynivå fra veitrafikk ved fasade og takterrasse, Damsgård Marina, Bergen Kommune.