Hjellestadvegen, tunnelalternativ, alternativ 2

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport Hjellestadvegen, tunnelalternativ, alternativ 2 Veitrafikkstøy for Statens vegvesen. Region vest mai 08

2 Rapport sider Bergen Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref Kjell Olav Aalmo kjell.aalmo@kilde.no (Tlf ) TIL Statens vegvesen. Region vest Askedalen LEIKANGER Att.: Sletten, Roald Tittel Hjellestadvegen, tunnelalternativ, alternativ 2 Veitrafikkstøy Sammendrag Utendørs støynivå (på fasader) langs RV556, Hjellestadvegen, parsell Blomsterdalen-Hjellestad, er vurdert. Reguleringsplan for Rv. 556 Hjellestadvegen, parsell Blomsterdalen Hjellestad, dagalternativ, datert er lagt til grunn. Beregninger viser at 16 boligadresser vil få en økning på 1 db eller mer på mest utsatte fasade der støynivået er over 55 dba. (Med støynivå menes i denne rapporten A-veid ekvivalent lydtrykknivå dag-kveld-natt, L den ). Høyeste beregnet økning i støynivå er på 3 db ved Ådlandsstraumen 6E, Gnr/Bnr 112/288. Beregninger av utendørs støynivå er utført etter Nordisk Beregningsmetode, Trafikktall (ÅDT) er fremskrevet/stipulert til år 2020 ut fra oppgitte trafikktall fra Statens Vegvesen ved år 2007, 2015 og I tillegg er det gjort betraktninger av tett betongrekkverk med høyde 0,8 m langs vegkant for strekninger der støynivået øker. 4 strekninger er vurdert. Vurdering av lokale skjermtiltak (nær bolig) og fasadeforbedringer inngår ikke i denne rapporten og må evt. tas opp i en senere fase. Eksisterende skjermer og jordvoller langs strekningen er lagt inn som beregningsforutsetninger Utarbeidet av Kjell Olav Aalmo kjell.aalmo@kilde.no (Tlf ) Sign. Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Edvard Falch edvard.falch@kilde.no (Tlf ) Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Bergen Conrad Mohrs veg 23A Telefon Postboks 6134 Postterminalen kilde@kilde.no Telefaks Bergen NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING BEREGNINGSGRUNNLAG OG RETNINGSLINJER...4 Retningslinjen, T Trafikkprognoser...5 Beregningspunkt...6 Gjennomføring...6 Kartgrunnlag VURDERING AV BETONGREKKVERK...6 Generelt...6 Strekning som er vurdert BEREGNINGSRESULTATER...7 Kommentarer til beregningsresultater...7 REFERANSER A. Lydtekniske begreper...10 B. Kartutsnitt...12

4 1. INNLEDNING Kilde Akustikk AS har på oppdrag fra Statens Vegvesen, Region Vest, utredet støy langs RV556, Hjellestadvegen, parsell Blomsterdalen Hjellestad, dagalternativ, alternativ 1. Reguleringsplan for Rv. 556 Hjellestadvegen, parsell Blomsterdalen Hjellestad, dagalternativ, datert legges til grunn. Oppdraget omfatter følgende: i. Støyberegninger utendørs på fasade med Nordisk beregningsmetode (1996) 1 og trafikkprognose år Identifisering av boligadresser med døgnekvivalent støynivå på fasade som får en økning i støynivået på 1 db eller mer ved mest utsatte fasade. Det forutsettes at støynivået overstiger grenseverdi til gul sone i Miljøverndepartementets retningslinje, T , dvs L den 55 db a. ii. Vurdering av mulig tett rekkverk langs veg med effekt for boliger liggende bakenfor. Vurdering av lokale skjermer (nær bolig) og fasadeforbedringer inngår ikke i dette oppdraget og må evt. vurderes nærmere i en senere fase. For utredning av støy langs Rv. 556, Hjellestadvegen, parsell Blomsterdalen Hjellestad, dagalternativ, alternativ 1, henvises det til Rapport BEREGNINGSGRUNNLAG OG RETNINGSLINJER Retningslinjen, T-1442 I Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging slås det fast at retningslinjene kommer til anvendelse ved: Etablering av nye boliger eller annen støyfølsom arealbruk ved eksisterende eller planlagt støykilde Etablering av ny støyende virksomhet Utvidelse eller oppgradering av eksisterende virksomhet, forutsatt at endringen er så vesentlig at det kreves ny plan etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen angir to hoved-støysoner b : Rød sone - nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone - er en vurderingssone, hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. a Alle støynivåer i rapporten er A-veid ekvivalent støynivå day-evening-night, L den. Jf. forklaring i vedlegg A. Støynivået gjelder ved mest utsatte fasade der ikke annen plassering er angitt. b Retningslinjen angir til sammen fem soner: rød nærmest lydkilden (med restriksjoner), gul utenfor rød sone (vurderingssone), hvit utenfor gul sone (tilfredsstillende), grønn stille område (skal skjermes mot ny støyende aktivitet), grå ikke kartlagt. Rapport Side 4 av 19

5 Anbefalt støygrense ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse Anbefalt støygrense ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehage er grenseverdi for gul sone eller lavere, dvs L den 55 db (A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night") for vegtrafikk. I tillegg er det anbefalt grenseverdi til maksimal lydtrykknivå på L 5AF 70 db for veitrafikk der det er mer en 10 hendelser pr. natt (f.eks. 10 tunge kjøretøyer). Prognosetidspunktet bør legges år frem i tiden. Utbedring av eksisterende veg, kapittel 7.1.5, TA Veileder til retningslinjen, TA , kapittel utbedring av eksisterende veg : Utbedring av eksisterende veg kan for eksempel være breddeutvidelse, kurveutretting, gang-/sykkelveg, kollektivfelt, etablering av midtdeler eller utbedring av problemsoner. Slike tiltak vil som regel bekrefte veganlegget for flere tiår framover, og de kan ofte ha betydning for støy ved at trafikken flyttes nærmere boligene, skjermingsgraden endres, trafikken endres m.v. All utbedring av eksisterende veg bør derfor i utgangspunktet føre til støyvurdering og eventuelt avbøtende tiltak. Vurderingen kan gjøres enkelt dersom støykonsekvensene åpenbart er små. Når utbedringen gir merkbart økt støynivå (større økning enn 3 db) og medfører at anbefalte grenser overskrides, bør det alltid gjennomføres avbøtende tiltak. Der utbedringen ikke gir merkbar støyøkning, men de anbefalte støygrensene fra før er overskredet for eksisterende støyfølsom bebyggelse, bør det også alltid gjennomføres avbøtende tiltak. For rene miljøtiltak og gang-/sykkelvegtiltak som ikke endrer støyforholdene, bør det godtas at utbygger slipper støyutredning og avbøtende tiltak. Imidlertid bør det alltid gjøres støyutredning og avbøtende tiltak når støyfølsom bebyggelse ligger i rød sone. Trafikkprognoser Trafikkmengder for de aktuelle strekningene langs riksveg 556, Hjellestadvegen, ved 2007, samt beregnede trafikkmengder ved år 2015 og 2030 er oppgitt av Statens vegvesen. Trafikkmengde fremskrevet til år 2020 gir grunnlaget for beregningene i denne rapporten. ÅDT ved år 2020 er stipulert ut fra angitte data fra Statens Vegvesen, jf. tabell under: Strekning ÅDT 2007 (angitt) ÅDT 2015 (angitt) ÅDT 2030 (angitt) ÅDT 2020 (stipulert) Blomsterdalen-Espelandskrysset Espelandskrysset-Mildekrysset Mildekrysset-Hjellestad kai Fv 175 Espelandsvegen Fv 174 Mildevegen Hele planstrekningen er forutsatt skiltet hastighet, 50 km/t og det er benyttet angitt tungtrafikkandel på 8 %. Rapport Side 5 av 19

6 Beregningspunkt Beregningshøyden er 4 meter over lokalt marknivå ved den mest utsatte fasaden om ikke annet er angitt. Gjennomføring Endringer i støynivået på inntil 1 db gir isolert sett ingen endring i opplevd støynivå. Det er derfor kun tatt med boliger som får en støyøkning på 1 db eller mer ved mest utsatte fasade i denne rapporten. Dette vil si at boliger som ikke får en økning på 1 db eller mer ved mest utsatte fasade, ikke er behandlet i denne rapporten. Dette gjelder selv om fasadenivået er 55 dba eller høyere. Isolert sett må avstanden til senterlinjen reduseres med % for at støynivået skal øke 1 db. Likeledes har endring av terreng og stigning på veibane innvirkning på støynivået. Siktvinkelen til veibane kan således endre seg ved endret avstand, terreng og/eller stigning. Rivning av eksisterende bygg og/eller fjellskjæringer har også innvirkning på siktvinkelen. En kombinasjon av de nevnte parametrene bestemmer endringen i støynivået. Kartgrunnlag Kartgrunnlag over parsell: Blomsterdalen Hjellestad, datert legges til grunn for beregningene. Alle bygninger som er merket for rivning på kart er tatt med i beregningene for før-situasjon (dagens situasjon) og tatt bort i beregningene for ettersituasjon (ny veitrase), med følgende unntak: a). Hjellestadvegen nr. 4 A-D Bygning som er plassert mellom veg og Hjellestadvegen 4 A-D er i dag revet og det er satt opp en støyskjerm (se figur 2 i vedlegg B). Gjeldende støyskjerm forutsettes for både før- og etter ny veitrase. b). Hjellestadvegen nr. 8 Bygning plassert på grunn 113/91 mellom Hjellestadvegen nr. 8 og veibanen er i dag revet og er ikke tatt med i beregningene for verken før- eller etter ny veitrase. 2. VURDERING AV BETONGREKKVERK Generelt Det er undersøkt virkningen av tett betongrekkverk langs veikant/gangbane. Betongrekkverket har høyde 0,8 m og er plassert langs vegbane med avstand 3,5 m fra senterlinjen for ny vei. Generelt sett vil en slik skjerm gi bedre effekt ved lavere høyder enn beregningspunktet som er benyttet i denne rapporten (= 4 m over lokalt marknivå). Dette vil si at 1. etasje og uteområde foran vil ha en bedre effekt av skjermene enn angitt. Effekten av betongrekkverket bør være minimum 2 db (h = 4 m) for å bli anbefalt. Rapport Side 6 av 19

7 Strekning som er vurdert 4 strekninger er vurdert m.h.p betongrekkverk. De foreslåtte områdene er: 1. Venstre side, profil 890 til profil 1220 (se figur 3 i Appendiks B) 2. Høyre side, profil 1160 til profil 1330 (se figur 3 og 4 i Appendiks B) 3. Venstre side, profil 1230 til profil 1510 (se figur 3 og 4 i Appendiks B) 4. Venstre side, profil 1520 til profil 1780 (se figur 5 i Appendiks B) 3. BEREGNINGSRESULTATER Tabell 1. Støynivå før og etter ny veitrase for Hjellestadvegen. L den ved tett rekkverk viser støynivå i beregningspunktet med 0,8 m betongrekkverk langs veikant. Adresse: Nr. Gnr/Bnr L den før L den etter Økning før/etter L den ved tett rekkverk Hjellestadvegen 8 113/91 62,5 db 64 db 1,5 db Hjellestadvegen /51 64,5 db 66,5 db 2 db Hjellestadvegen /98 63,5 db 64,5 db 1 db Hjellestadvegen /55 66,5 db 67,5 db 1 db Reduksjon i støynivå Hjellestadvegen /107 60,5 db 62 db 1,5 db 59,5 db 2,5 db Hjellestadvegen /70 64,5 db 66 db * 1,5 db 66 db * 0 db Hjellestadvegen /21 57 db 59,5 db 2,5 db 57,5 db 2 db Hjellestadvegen /21 55 db 57 db * 2 db < 55 db ca 4,5 db* Hjellestadvegen / db 64 db 2 db Hjellestadvegen /359 63,5 db 65 db 1,5 db Hjellestadvegen /115 58,5 db 60,5 db 2 db Hjellestadvegen 250A 106/80 58 db 65 db 7 db Hjellestadvegen /81 63 db 64,5 db 1,5 db Hjellestadvegen / db 63 db 2 db Ådlandsstraumen /84 61,5 db 62,5dB 1 db 58,5 db 3,5 db Grimseidvegen /199 59,5 db 64,5 db 5 db Geithusvegen 9 106/82 55 db 60,5 db 5,5 db * Kommentar gitt under. Tabell 1 viser at 16 boliger blir berørt etter kriteriene som er satt i kap. 2. Største økning fåes ved Hjellestadvegen 150A med 7 db. Kommentarer til beregningsresultater Generelt Merk at flere bygninger enn de som er behandlet i denne rapporten kan bli berørt av de foreslåtte skjermingstiltakene. Økningen ved Grimseidvegen nr. 405, Hjellestadvegen nr. 250A og Geithusvegen nr. 9 skyldes først og fremst støybidrag fra tunnelmunning i ettersituasjon, men også nærmere veitrase gir bidrag til økt støynivå. Rapport Side 7 av 19

8 REFERANSER Hjellestadvegen nr. 4 A-D Som beskrevet i kapittel 2 er eksisterende skjerm tatt med i beregningene for ny veitrase. Støynivået i beregningspunktet blir dermed på L den < 55 db og boligen er ikke tatt med i tabellen. Hjellestadvegen nr. 137 Mest utsatte fasade skifter som følge av ny trase (se figur 4 i Vedlegg B). Merk at skjermingseffekten ved tett rekkverk ikke har effekt på mest utsatte fasade (fasade mot vest). Fasade mot sør kan likevel få opptil 3 db dempning i støynivået som en følge av rekkverket. Hjellestadvegen nr. 141 Mest utsatte fasade skifter side som følge av ny trase (se figur 4 i Vedlegg B). Merk at skjermingseffekten ved tett rekkverk er betydelig for fasade (mer enn 4 db reduksjon i støynivå) og uteplass. Dette gjelder også for Hjellestadvegen 147 (se figur 4 i Vedlegg B). 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Håndbok 064, Revidert versjon Vegdirektoratet Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442, Miljøverndepartementet, Kilde rapport , Hjellestadvegen, dagalternativ, alternativ 1, vegtrafikkstøy, mai Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, TA-2115, SFT, 2005 Rapport Side 8 av 19

9

10 A. Lydtekniske begreper Begrep Notasjon Forklaring A-veid A jf. Veiekurve A A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" A-veid lydtrykknivå "Day-Night" A-veid lydtrykknivå "Night" L den L ADN L night A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (L den er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07). (U.S - beskrivelse) Foreslått av EU som generell støybeskrivelse for nattlig støy: A-veiet ekvivalent lydtrykknivå for 8 timers nattperiode (kl 23-07). A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. Desibel (db) Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikk brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. For lydtrykknivå (L) er definisjonen i desibel slik: L = 10 log (P/P 0), der P er lydtrykket (Pa) og P 0 referanselydtrykket 0,00002 Pa.( P 0 er - pr. def. - det laveste lydtrykket øret kan oppfatte) Døgnekvivalent lydtrykknivå L ekv,24t Ekvivalent lydtrykknivå for en 24-timers periode (døgn). Brukes nesten alltid med A-veiing, og angis da L A,ekv,døgn eller L A,ekv,24t. jf. Ekvivalent lydtrykknivå Ekvivalent lydtrykknivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. jf. Ved fasade jf. På fasade Lydnivå L A (L C) Veid Lydtrykknivå, vanligvis med veiekurve A, men også med veiekurve C. Angis da med måleenhet dba eller dbc. Eks: Maksimalt lydnivå i dba er det samme som A-veid maksimalt lydtrykknivå. Et mål for opplevd lydstyrke i desibel. jf. Lydtrykknivå jf. Veiekurve A Lydtrykk P Trykkvariasjoner omkring barometertrykket. Måles som annet trykk i Pascal (Pa)=N/m 2. Øret kan oppfatte lydtrykk helt ned til 0,00002 Pa (høreterskel). Ved lydtrykk på 20 Pa kjenner vi fysisk smerte i øret (smerteterskel). Atmosfæretrykket er ca Pa. (Tilsvarer 194 db!) Rapport Side 10 av 19

11 Begrep Notasjon Forklaring Lydtrykknivå L p Lydtrykket (P) angitt i desibel som er en logaritmisk beskrivelse i forhold til en referanseverdi på Pa. Beskrivelsen i desibel er introdusert delvis av praktiske hensyn: ellers hadde en fått et upraktisk stort spenn i verdier, og delvis fordi det samsvarer godt med ørets følsomhet. Høreterskelen Pa tilsvarer 0 db, smerteterskelen 20 Pa tilsvarer 120 db. Lydtrykknivået kan angis med ulike veiefiltre og kalles da gjerne Lydnivå: jf. A-veid lydtrykknivå jf. Lydnivå Lydtrykknivå over en tidsperiode kan angis som en integrert verdi, en maksimal verdi, og statistisk fordelte verdier: jf. Ekvivalent lydtrykknivå På fasade På fasade gir +6 db høyere nivå enn fritt felt pga refleksjoner fra nærliggende overflate/fasade (avstand mindre enn 2 cm fra flaten). jf. Fritt felt jf. Ved fasade Støy Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. jf. Lydnivå Ved fasade Lydnivå som inkluderer refleksjoner fra bakenforliggende fasade (avstand 2-6 m). Ved fasade gir +3 db høyere nivå enn fritt felt. jf. Fritt felt jf. På fasade Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. Rapport Side 11 av 19

12 B. Kartutsnitt Figur 4 Figur 6 Tunnelalternativ Figur 7 Figur 2 Figur 3 Figur 5 Figur 8 Figur 1. Oversikt over parsell Blomsterdalen - Hjellestad. Rapport Side 12 av 19

13 4A L den < 55 db N Til Blomsterdalen 4B 4C 4D Før: L den 62,5 db Etter: L den 64 db 8 Før: L den 64,5 db Etter: L den 66,5 db Før: L den 63,5 db Etter: L den 64,5 db Før: L den 66 db Etter: L den 67,5 db L den < 1 db økning 18B Til Hjellestad Figur 2. Profil Hjellestadvegen Rapport Side 13 av 19

14 Før: L den 57 db Etter: L den 59,5 db Før: L den 64,5 db Etter: L den 66 db Til Hjellestad Til Blomsterdalen 133 Før: L den 60,5 db Etter: L den 62 db N Figur 3. Profil Hjellestadvegen 133, 137 og 140. Tett rekkverk, venstre side: fra profil 890 til 1220, 1240 til Tett rekkverk, høyre side: fra profil 1160 til ca 1330 (se også figur 4). Rapport Side 14 av 19

15 Før: L den 55 db Etter: L den 57 db L den < 1 db økning Revet Før: L den 64,5 db Etter: L den 66 db 1510 Til Hjellestad Til Blomsterdalen Før: L den 60,5 db Etter: L den 62 db N Figur 4. Profil , Hjellestaveien 133, 137, 141 og 147. Tett rekkverk, venstre side: fra profil 1240 til Tett rekkverk, høyre side: fra profil 1160 til ca 1330 (se også figur 3). Rapport Side 15 av 19

16 L den < 1dB økning L den < 1dB økning 1240 Til Blomsterdalen L den < 1dB økning Før: L den 61,5 db Etter: L den 62,5 db 1780 N Til Hjellestad Figur 5. Profil , Ådlandsstraumen Tett rekkverk, venstre side: fra profil 1520 til Rapport Side 16 av 19

17 Grimseidv. 403 L den < 55 db Grimseidv. 405 Før: L den 59,5 db Etter: L den 64,5 db Hjellestadv. 212 Før: L den 63 db Etter: L den 64,5 db 35 Hjellestadv. 202 L den < 55 db Hjellestadv. 210 Før: L den 62 db Etter: L den 63,5 db N Figur 6. Profil 0 350, tunnelalternativ. Hjellestadvegen 202, 210 og 212, Grimseidvegen 405. Rapport Side 17 av 19

18 N Hj.vegen 250A Før: L den 58 db Etter: L den 65 db Geith.vegen 9 Før: L den 55 db Etter: L den 60,5 db Geith.vegen 25 L den < 55 db Geith.vegen 37 L den < 55 db Figur 7. Profil , tunnelalternativ. Hjellestadvegen 250, Geithusvegen 9, 25 og 37. Rapport Side 18 av 19

19 L den < 55 db L den < 55 db Grindheimv. 72 Geithusv. Til Hjellestad L den < 55 db 74 Til Blomsterdalen Figur 8. Profil Geithusvegen 75, 83 og 85, Grindheimvegen 72 og 74. N Rapport Side 19 av 19