Slettebakken Sør. Rapport Beregning av støynivå fra vegtrafikk på uteplasser og ved fasader. for ABO Plan & Arkitektur AS juli 09

Transkript

1 Kilde Akustikk AS Rapport Slettebakken Sør Beregning av støynivå fra vegtrafikk på uteplasser og ved fasader for ABO Plan & Arkitektur AS juli 09

2 Rapport sider Bergen Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss / /D doc Deres dato Arkiv Deres ref Ketil Olset TIL ABO Plan & Arkitektur AS Postboks OS Att.: Merete Lunde Tittel Slettebakken Sør Beregning av støynivå fra vegtrafikk på uteplasser og ved fasader Sammendrag Innhold Kilde Akustikk AS har på oppdrag fra ABO Plan- og Arkitektur beregnet fremtidig vegtrafikkstøynivå ved fasader og på utearealer for planlagt utbygging av Gnr 160 Bnr 187, 911, 912, 913, 915, 938 og 977, Bergen kommune. De planlagte boligene blir i fremste rekke berørt av vegtrafikkstøy fra Vilhelm Bjerknes vei. Rapporten behandler også støy fra planlagt barnehage til boligene. Konklusjoner Høyeste støynivå fra vegtrafikk ved boligfasade beregnes til L den = 65 db. Høyeste maksimale støynivå beregnes til L 5AF = 81 db. Alle boliger vil få en stille side med tilfredsstillende støynivå fra vegtrafikk under L den = 55 db (Forutsetter gjennomgående boliger). I byggesaken må en kontrollere at krav til innendørs lydnivå i oppholdsrom overholdes, og at valgt skjerming av eventuelle private uteplasser på støyutsatt side gir tilfredsstillende støynivå. I denne fasen må det også vurderes om fasader mot barnehagens lekeområde bør få fasadeelementer med forbedrede lydisolasjonsegenskaper.. Utarbeidet av Ketil Olset Internkontroll (Faglig gjennomgang. Metodikk og forutsetninger. Språk og presentasjon) Frode Eikeland Sign. Sign. Rapportorginal med signaturer er arkivert hos Kilde Akustikk AS Denne rapporten skal kopieres komplett Utdrag kan benyttes etter skriftlig samtykke Kilde Akustikk AS - Bergen Conrad Mohrs veg 23A Telefon Postboks 6134 Postterminalen kilde@kilde.no Telefaks Bergen NO MVA

3 INNHOLD 1. INNLEDNING FORUTSETNINGER STØYBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER...5 Kommuneplanens arealdel (2025). Bestemmelser....5 Miljøverndepartementets planretningslinje T Teknisk Forskrift, TEK BEREGNEDE VEGTRAFIKKSTØYNIVÅER...7 Kommentarer til beregningene STØY FRA BARNEHAGE KONKLUSJON...8 REFERANSER...8 VEDLEGG...9 A. Lyduttrykk B. Reguleringsplan C. Vegtrafikk D. Beregnet støynivå ved fasader E. Krav til skjerming av private uteplasser F. Støynivå på utearealer G. Støy fra barnehage til boliger

4 1. INNLEDNING KILDE Akustikk AS har etter oppdrag fra ABO Plan- og Arkitektur beregnet utendørs vegtrafikkstøy for planlagt utbygging av Slettebakken Sør i Bergen kommune. Støynivå er vurdert mot grenseverdier i Bergen Kommunes bestemmelser vedrørende støy i kommuneplanens arealdel samt Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Noen lyduttrykk er forklart i vedlegg A. 2. FORUTSETNINGER Arbeidet er utført på grunnlag av digital kart, reguleringsplan og snitt mottatt fra oppdragsgiver. Reguleringsplan er gjengitt i vedlegg B. Det planlegges totalt 249 boenheter, samt barnehage med plass til 80 barn. Planområdet er delt i fire boligområder, B1 B4. Antall planlagte boliger i hvert av feltene er: B1: 102 B2: 25 B3: 115 B4: 7 Området ble befart av siv. ing Ketil Olset 1/7-09 og 2/7-09. Det ble foretatt trafikktellinger begge dagene. Vegtrafikk, jf vedlegg C. Planområdet er først og fremst utsatt for støy fra vegtrafikk på Vilhelm Bjerknes vei. Nasjonal vegdatabank oppgir ÅDT = 2500 kjøretøy/døgn på denne vegen nord for planområdet. Vi har ikke funnet trafikktall for øvrige veger i området. Grunnet ferieavvikling kan ikke trafikktellinger benyttes direkte som verdi for ÅDT. Resultatet fra utførte trafikktellinger er benyttet for å finne hvor stor trafikken på lokalvegene er i forhold til vegvesenets tellepunkt. Trafikktallene er videre justert med 3 % per år i 10 år for å ta høyde for fremtidig trafikkvekst. På tilførselsveger til boligene er det antatt ÅDT 3,5 kjøretøy/døgn per bolig. Døgnfordeling Det er lagt til grunn en døgnfordeling typisk for by og bynære områder (Dag 84 %, kveld 10 % og natt 6 %) med relativt liten trafikk om sommeren i forhold til resten av året, stort skille mellom natt og dag og stort skille mellom hverdag og helg. Trafikktall benyttet i rapporten er gjengitt i vedlegg C. Beregningsmetode Støy fra vegtrafikk er beregnet etter gjeldende nordiske metode for vegtrafikkstøy med dataprogrammet NoMeS ver. 4.5 (010609). 1, Rapport Side 4 av 17

5 3. STØYBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER Kommuneplanens arealdel (2025). Bestemmelser. 2 Kap. 15 Støy. Saksbehandling og dokumentasjonskrav Retningslinje T (Støy i arealplanlegging) skal legges til grunn for planlegging av nye boliger og støyfølsom bebyggelse* og for etablering av nye tiltak som vil gi støy til slike områder. * Støyfølsom bebyggelse er definert i T-1442 kapittel 6. Ved arealplanlegging i støyutsatt område skal det i en tidlig planfase utarbeides en enkel analyse som avklarer hvilke plangrep som er nødvendig for å tilfredsstille støykravene. Søknad om tiltak i regulert område skal følges opp med ny støyvurdering, og om nødvendig nye støytiltak, dersom mangelfull planlegging eller endrede forutsetninger tilsier at gjeldende kvalitetskrav ikke vil bli oppfylt. Kvalitetskrav til uteareal Uteareal ved skoler og barnehager og utendørs oppholdsareal for bolig skal ikke ha støynivå over L den = 55 db. Privat uteplass kan lages som vinterhage/innglasset balkong i sentrum, bydelssentra og i senterområder langs bybanen dersom dette er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig kvalitet. Tiltak mot vegtrafikkstøy og banestøy I støyintervallet L den = db for vegtrafikkstøy ved byggegrense skal arealplanlegging og søknad om tiltak dokumentere at alle boenheter blir gjennomgående og får lavere støynivå enn L den = 55 db på stille side. Stille side skal også være skjermet i forhold til støy fra andre støykilder. Minst halvparten og minimum 1 av soverommene i hver boenhet skal ha vindu mot stille side. Boenheter som får soverom eller stue på støyutsatt side skal ha balansert ventilasjon, og behov for solavskjerming eller kjøling skal avklares. Ved støynivå over L den = 65 db for vegtrafikkstøy ved byggegrense kan det ikke bygges boliger eller gis tillatelse til nye boenheter uten at området samtidig skjermes slik at støynivået kommer under 65/68 db. Det må dokumenteres at luftkvalitet innendørs og på utendørs oppholdsareal blir tilfredsstillende, jf. nasjonale mål for lokal luftkvalitet. Miljøverndepartementets planretningslinje T Tabell 1: Anbefalte grenser for vegtrafikkstøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i dba, frittfeltverdier. Støykilde Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (stue og soverom) L den Støynivå utenfor soverom, Natt kl * L 5AF Veg 55 db 70 db Rapport Side 5 av 17

6 * Krav til maksimalt støynivå i nattperioden gjelder der det er 10 hendelser eller mer som overskrider grenseverdien pr. natt Planretningslinjen har ulike grenser for ulike typer støy. I tabell 1 er bare vegtrafikkstøy omtalt fordi bare vegtrafikkstøy behandles i denne rapporten. De anbefalte støygrensene er også omtalt i T-1442 som nedre grense for gul sone der gul sone er et område hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres på vilkår av at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Avvik fra støygrensene Den lokale planmyndigheten vil i noen tilfeller åpne for et kompromiss i grensene for utendørs støy - ved for eksempel å tillate bygging med én støybelastet side dersom leilighetene er gjennomgående og har en stille side der alle, eller de fleste, støyfølsomme rommene (soverom og stuer) ligger. T åpner eksplisitt for slike kompromisser på steder der det av ulike grunner er ønsket en høy arealutnyttelse. Dersom lokal planmyndighet ikke åpner for bygging med enkelte støyfølsomme rom på støybelastet side, blir det mer begrenset hvilke tomtearealer som kan brukes til boliger. Således vil det da bare kunne bygges boliger utenfor gul sone og på steder der hele øverste etasje kan støyskjermes godt. Teknisk Forskrift, TEK Plan- og bygningsloven med TEK 4 er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard som referanse til forskriften (NS 8175). NS 8175 vurderer lydforhold etter fire lydklasser, A-D: Lydklasse A: Tilsvarer lydmessig spesielt gode lydforhold hvor berørte personer kun unntaksvis blir forstyrret av lyd og støy. Lydklasse B: Tilsvarer tydelig bedre lydforhold enn de minstekrav som er gitt i lydklasse C, og betraktes som god lydstandard. Berørte personer kan bli forstyrret av lyd og støy til en viss grad. Lydklasse C: Angir de grenseverdier for nybygde hus som tilsvarer intensjoner for minstekrav i byggeforskrift. MERKNAD: Inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. Lydklasse D: Angir grenseverdier for eldre bygninger som ofte oppnås i praksis ved rehabilitering. Tilfredsstiller ikke byggeforskriftens krav til byggemeldingspliktige arbeider. Den delen av standarden som omhandler trafikkstøy og lydklasse C, er samordnet med Miljøverndepartementets planretningslinje T NS 8175 kap. 5.6 Lydnivå på uteareal - grenseverdier for utemiljø beskriver høyeste støynivå lik Nedre grenseverdi for gul sone utenfor vinduer og på minst én uteplass for lydklasse C. Nedre grenseverdi for gul sone med vegtrafikk som lydkilde er L den = 55 db. NS 8175 kap. 5.5 Lydnivå innendørs fra utendørs lydkilder oppgir høyeste grenseverdi lik L A,ekv,24t = 30 db (døgnekvivalent lydtrykknivå) i oppholds- og soverom for lydklasse C. For lydklasse B (tydelig bedre lydforhold) er kravet L A,ekv,24t = 25 db. For lydklasse A (spesielt gode lydforhold) er kravet L A,ekv,24t = 20 db. Rapport Side 6 av 17

7 For steder med stor trafikk om natten a gjelder et tilleggskrav om at maksimalt lydtrykknivå ikke skal overstige L A,max = 45 db innendørs i soverom. 4. BEREGNEDE VEGTRAFIKKSTØYNIVÅER Støynivå fra vegtrafikk foran mest utsatte boligfasade er beregnet til L den = 65 db. Maksimalt støynivå er beregnet til L 5AF = 81 db foran fasader til boliger i felt B1 med fasade tett mot Vilhelm Bjerknes vei. Vedlegg D viser beregnede støynivåer ved alle boligfasader. Vedlegg E skisserer løsninger for å få tilfredsstillende støynivå på private uteplasser. Vedlegg F viser støynivå på felles utearealer. Kommentarer til beregningene Planområdet ligger i det støyintervallet som i Bergen kommune sine bestemmelser til kommuneplanens arealdel kan bebygges uten dispensasjon (L den = 65 db eller lavere). Boliger i feltene B3 og B4 har tilfredsstillende støynivå (L den = 55 db eller lavere) ved alle fasader. Boligene i felt B1 og B2 er utformet slik at bygningskroppene skaper en stille side med tilfredsstillende støynivå L den = 55 db eller lavere på minst en side. Mot støyutsatt side (veg) er støynivå beregnet opp mot L den 65 db. Fasader nær Vilhelm Bjerknes vei vil få maksimalt støynivå L 5AF = 81 db. Det er i følge rutetabellen 7 bussavganger (14 passeringer tur/retur) i nattperioden. (Mer enn 10 hendelser). I byggesak må det verifiseres at krav til maksimalt støynivå inne, L A,max = 45 db, tilfredsstilles) Som følge av høyt støynivå mot veg må de aller fleste boenheter i felt B1 og B2 være gjennomgående med et tilstrekkelig antall soverom på stille side. Bestemmelsene i Bergen kommune, jf kapittel 3, krever balansert ventilasjonsanlegg for boliger med soverom eller stue på støyutsatt side. Kort avstanden mellom veg og boliger, samt stor byggehøyde, tilsier at skjerming ved veg ikke er et godt alternativ. Plassering av private utearealer på støyutsatt side krever at disse får skjermingstiltak som angitt i vedlegg E. Store deler av områdene satt av til felles uteareal vil få tilfredsstillende støynivå under L den = 55 db. 5. STØY FRA BARNEHAGE Det er ingen norske regler for slik lyd. Erfaringer fra etablering av felles lekeplasser i boligområder (ballplass, mv. for bruk på ettermiddag/kveld) viser at minsteavstanden til bolig bør være minst m 5. Slike plasser har større konfliktpotensial enn barnehager, fordi ballplassene særlig brukes på ettermiddag/kveld, brukes av større barn og med andre lyder enn bare stemmer (ballsmell). a NS 8175 angir 10 hendelser over grenseverdien pr natt (kl 23-07) som kriterium for stor trafikk. Rapport Side 7 av 17

8 Plassering av uteareal med avstander til omliggende boliger er vist i vedlegg G. Korteste avstand til nærmeste boliger (Felt B3) fra lekeplassens yttergrense mot øst er ca 15 m. Fra lekeplassens senterområde er avstanden m til nærmeste boliger. Avstanden til nærmeste boliger er således ned mot anbefalt minstegrense for lekeplasser Barnehagen har skrånende terreng opp mot omliggende boliger, og situasjonen er således ikke egnet for støyskjerming. Et mulig tiltak vil være å plassere hovedaktivitetsområder, lekeapparater, sandkasser og lignende i maksimal avstand til de omliggende boliger. I byggesak bør det vurderes om de nærmeste boligene skal få fasadeelementer med forbedrede luftlydisolasjonsegenskaper slik at tilfredsstillende støynivå inne sikres. 6. KONKLUSJON Høyeste støynivå fra vegtrafikk ved fasade er beregnet til L den 65 db/l 5AF = 81 db. Alle boliger vil få tilgang til stille side med tilfredsstillende støynivå (L den 55 db eller lavere) fra vegtrafikk dersom boligene er gjennomgående. I byggesak må det verifiseres at alle oppholdsrom mot støyutsatt fasade (støynivå over L den = 55 db) får tilfredsstillende støynivå inne (L A,ekv,24t = 30 db). For oppholdsrom som vender mot den del av Vilhelm Bjerknes vei som har busstrafikk må det også verifiseres at krav til maksimalt støynivå inne (L A,maks = 45 db) tilfredsstilles. Det må også verifiseres at skjerming av private uteplasser (balkonger/altaner) på støyutsatt side gir tilfredsstillende støynivå på uteplassen (L den = 55 db). Det bør også vurderes om boliger nær barnehage bør få fasadeelementer med forsterkede lydisolasjonsegenskaper. REFERANSER 1 Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, rev Bestemmelser og retningslinjer. Dato: , rev Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. T-1442, Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven Veileder til M.dep. støyretningslinje, TA-2115, Statens forurensningstilsyn, Rapport Side 8 av 17

9 VEDLEGG

10 VEDLEGG A A. Lyduttrykk Begrep Notasjon Forklaring A-veid lydtrykknivå L den A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for "Day-Evening-Night" (L ADEN) lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (L den er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. A-veid lydtrykknivå L A Lydtrykknivå (lydens styrke) målt eller vurdert med veiekurve A. Ofte brukes betegnelsen lydnivå med måleenheten dba. Desibel (db) Angir logaritmisk forhold mellom to verdier. I akustikk brukes desibel på to måter: 1) For å angi forholdet mellom to størrelser, og 2) For å angi absoluttstørrelse ved at man angir forholdet til en referanseverdi. For lydtrykknivå (L) er definisjonen i desibel slik: L = 10 log (P/P 0), der P er lydtrykket (Pa) og P 0 referanselydtrykket 0,00002 Pa.( P 0 er - pr. def. - det laveste lydtrykket øret kan oppfatte) Døgnekvivalent lydtrykknivå L ekv,24t Ekvivalent lydtrykknivå for en 24-timers periode (døgn). Brukes nesten alltid med A-veiing, og angis da L A,ekv,døgn eller L A,ekv,24t. jf. Ekvivalent lydtrykknivå Ekvivalent lydtrykknivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Fritt felt Lydutbredelse uten refleksjon fra vertikale flater (dvs. nærliggende bygninger/fasader). En mottaker i lydfeltet mottar lyd bare i en retning i direkte linje fra lydkilden. Lydnivået fra en punktkilde reduseres med 6 db for hver dobling av avstand. Vi snakker ofte om frittfelt i motsetning til Ved fasade eller På fasade. Omgjøringstall for trafikk C tr Korreksjon av veid lydisolasjonsverdi når vegtrafikk Støy er lydkilden. C tr (kalles også spekter nr. 2) gjelder for uskjermet vegtrafikk i 50 km/t. Det uspesifiserte omgjøringstallet gjelder for de 16 stk 1/3-oktavbånd som er standardisert for bygningsakustiske målinger ( Hz). Hvis målinger er gjort i et utvidet frekvensområde kan dette angis i omgjøringstallet, for eksempel C tr, Uønsket lyd. Mer omfattende: lyd som har negativ virkning på menneskets velvære og lyd som forstyrrer eller hindrer ønsket informasjon (signal). Støynivå Populært fellesuttrykk for ulike beskrivelser av lyd (som maksimalt og ekvivalent lydnivå) når lyden er uønsket. Trafikkstøyreduksjonstall R w + C tr Beskriver laboratoriemålt lydreduksjonstall i vinduer og yttervegger i db med omgjøringstall (dvs. korreksjon) for trafikkstøy som lydkilde. Benevningen ble tidligere benevnt R A. jf. Omgjøringstall for trafikk Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A-kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. Rapport Side 10 av 17

11 VEDLEGG B B. Reguleringsplan Felt B3 Barnehage Felt B2 Felt B1 Felt B4 Figur 1. Reguleringsplan. Rapport Side 11 av 17

12 VEDLEGG E C. Vegtrafikk ÅDT 2019 : 1000 Skiltet hastighet: 30 km/t Andel tungtrafikk: 3 % ÅDT 2019 : 3500 Skiltet hastighet: 50 km/t Andel tungtrafikk: 5 % N ÅDT 2019 : 2200 Skiltet hastighet: 50 km/t Andel tungtrafikk: 3 % ÅDT 2019 : 2900 Skiltet hastighet: 50 km/t Andel tungtrafikk: 5 % ÅDT 2019 : 1600 Skiltet hastighet: 30 km/t Andel tungtrafikk: 3 % Grov skisse av planområdet ÅDT 2019 : kj/døgn Skiltet hastighet: 50 km/t Andel tungtrafikk: 5 % ÅDT 2019 : 2600 Skiltet hastighet: 50 km/t Andel tungtrafikk: 5 % ÅDT 2019 : 1500 Skiltet hastighet: 50 km/t Andel tungtrafikk: 3 % ÅDT 2019 : 7500 kj/døgn Skiltet hastighet: 50 km/t Andel tungtrafikk: 5 % ÅDT 2019 : Skiltet hastighet: 50 km/t Andel tungtrafikk: 7 % Figur 2. Trafikktall benyttet i beregningene. Bakgrunnskart med ÅDT for 2008 er hentet fra Nasjonal vegdatabank. Det er benyttet døgnfordeling tilsvarende standard byveg i henhold til TA-2115 for alle vegene. Dvs 84 % dag, 10 % kveld og 6 % natt. Andel tungtrafikk er satt til 3% på lokale veger der det ikke er busstrafikk. Rapport Side 12 av 17

13 VEDLEGG E D. Beregnet støynivå ved fasader. N Tilfredsstillende støynivå (L den < 55 db) fra vegtrafikk ved alle fasader i alle etasjer for alle boliger innenfor grønn markering. L den db L den db L den db L den db Tilfredsstillende støynivå (L den 55 db) fra vegtrafikk (grønn) L den db Endefasader L den 57 db L den db L den db L den db L den db L den db L den db Figur 3. Beregnet støynivå ved fasader. Alle tall gitt med referanse til øverste etasje først. Rapport Side 13 av 17

14 VEDLEGG E E. Krav til skjerming av private uteplasser N Tilfredsstillende støynivå (L den < 55 db) fra vegtrafikk ved alle fasader i alle etasjer. Ingen krav til utforming av private uteplasser (Balkonger/altaner) Støynivå fra vegtrafikk i området L den db. Balkonger/altaner på støyutsatt side må ha høy/tett skjerm som gir opp mot 10 db reduksjon av støynivået, jf Figur 5 på neste side. Tilfredsstillende støynivå (L den < 55 db) fra vegtrafikk. Ingen krav til utforming av private uteplasser.(balkong er/altaner) Støynivå fra vegtrafikk i området L den db. Eventuelle balkonger/altaner må ha tett skjerm som gir opp mot 5 db reduksjon av støynivået, jf Figur 5 på neste side. Figur 4. Beskrivelese av tiltak for å få tilfredsstillende støynivå på private uteplasser. Rapport Side 14 av 17

15 VEDLEGG E Figur 5. Skisserte løsninger for skjerming av private uteplasser. Rapport Side 15 av 17

16 VEDLEGG F F. Støynivå på utearealer Hele friområde Fr3 vil få tilfredsstillende støynivå (under L den = 55 db) fra vegtrafikk Andel av parkområde med tilfredsstillende støynivå (under L den = 55 db)fra vegtrafikk Hele friområde Fr4 vil få tilfredsstillende støynivå (under L den = 55 db) fra vegtrafikk Andel av barnehagens uteareal med tilfredsstillende støynivå (under L d = 55 db) fra vegtrafikk Andel av felles grøntareal FE7 med tilfredsstillende støynivå under (L den = 55 db) fra vegtrafikk Figur 6. Andel av felles utearealer med tilfredsstillende støynivå fra vegtrafikk. Beregningshøyde 1,5 m over lokalt terreng. Rapport Side 16 av 17

17 G. Støy fra barnehage til boliger. Sirkel med radius 50 m fra lekearealets senter (Blå) Sirkel med radius 30 m fra lekearealets senter (Rød) 30 m avstand fra lekearealet yttergrenser (Rød linje) Figur 7. Avstander fra barnehagens lekeareal til omliggende boliger. Rapport Side 17 av 17 VEDLEGG G