RAPPORT. Indre Arna Barnehage - Støyvurdering FOR BERGEN KOMMUNE OPPDRAGSNUMMER RIAKU SWECO NORGE AS VEST AKUSTIKK.

Transkript

1 FOR BERGEN KOMMUNE Indre Arna Barnehage - Støyvurdering OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS VEST AKUSTIKK MATS GISKE KJELL OLAV AALMO (KS) repo002.docx Sweco

2 Sammendrag Sweco Norge AS har på oppdrag fra Bergen kommune beregnet støynivå fra veitrafikk på uteareal og ved fasade, Indre Arna Barnehage, Bergen kommune. Eksisterende område og bygg omreguleres fra skole (Indre Arna Skole) til barnehageformål. Eksisterende bygg forutsettes beholdt/rehabilitert til barnehageformål. Lydforhold på utendørs oppholdsareal Lydnivå (L d ) fra veitrafikkstøy utendørs er beregnet til å være over anbefalt grenseverdi i T-1442 for større deler øst og vest på uteområdet/oppholdsarealet. Dersom det etableres en betongkant/skjerm langs FV277 med høyde 1 meter over vei, vil mesteparten av utearealet øst på arealplanen tilfredsstille grenseverdi (L d = 55 db) i bestemmelser og retningslinjer. Lydnivå på fasader Beregningene viser at døgnveid lydnivå (L d ) ved fasader vil være over anbefalt grenseverdi ved flere fasader. Beregnet støynivå ved mest utsatte fasade, fasade mot FV276 Garnesvegen, er L d = db. Innendørs lydforhold Da utendørs støynivå overstiger L d = 55 db ved flere fasader, bør innendørs støynivå kontrolleres i byggesak. repo002.docx Sweco Norge AS Professor Brochs gate Trondheim, Norge Telefonnummer Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Rådgiver akustikk Brann og akustikk Mobil mats.giske@sweco.no

3 Innhold 1 Innledning Underlag Situasjonsbeskrivelse Trafikk og vegsystem 2 2 Forskrifter og retningslinjer Teknisk forskrift (TEK) Bestemmelser og retningslinjer i kommuneplan for Bergen kommune Lydnivå på oppholdsarealer Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) 3 3 Beregningsmetode Utendørs støynivå 3 4 Resultater Utendørs støynivå 4 5 Konklusjon 6 6 Referanser 6 Vedlegg 1 Begreper 1 GMA \\srv-brg-02\oppdrag\518\ indre arna barnehage støyutredning\08 rapporter og notater\ indre arna barnehage_støy fra veitrafikk a.docx

4

5 1 INNLEDNING Sweco Norge AS er engasjert av Bergen kommune for beregninger av støynivå fra veitrafikk (L d ) på uteareal og ved fasader ved planlagt rehabilitering og omregulering av eksisterende bygg til barnehage i Indre Arna, gnr 287 bnr 57, Bergen kommune. Den gamle jernbanetraseen som passerer området forutsettes brukt kun sporadisk (veterantog eller lignende), og er ikke vurdert angående støy. Med støynivå menes i denne rapporten A-veid tidsmidlet lydtrykknivå «Day» (L d ), hvis ikke annet er spesifisert. Lydtrykk i kursiv er forklart i vedlegg UNDERLAG Beregningene er basert på situasjonsplan og digitalt kart i SOSI-format mottatt fra Sarah Shipp Ryan SITUASJONSBESKRIVELSE Nærliggende støykilder er to veier, FV277 Indre Arna-vegen og FV276 Garnesvegen. Nord FV276 Barnehage Figur 1. Utsnitt av situasjonsplan mottatt av oppdragsgiver. Ikke i målestokk 1 (6) repo002.docx

6 1.3 TRAFIKK OG VEGSYSTEM Trafikkdata for FV277, og FV276 er hentet fra Nasjonal vegdatabank 1. Trafikkmengden er prognosert til år 2023 i henhold til Støyretningslinjen T Veidirektoratet antar (basert på statistikk) at trafikken øker med 1,3 % hvert år fra 2012 til 2033 i Hordaland fylke. Døgnfordeling for de aktuelle vegene er forutsatt som standard riksvei 3, med 75 % av trafikk på dag, 15 % kveld og 10 % natt. Andre veier i nærområdet forutsettes å ha så liten trafikk - eller ligge så langt unna - til at de ikke bidrar til støynivået. Trafikktall brukt i beregningene er oppsummert i Tabell 1. Tabell 1. Trafikkdata Vei ÅDT 2013 (kj/døgn) ÅDT 2033 (kj/døgn) Hastighet Km/t Andel tungtrafikk % FV277 Indre Arnavegen FV276 Garnesvegen FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER 2.1 TEKNISK FORSKRIFT (TEK) TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS gitt grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster nye boliger innendørs og på uteplasser. NS 8175 vurderer lydforhold i nye boliger etter fire lydklasser, A-D, der lydklasse C angir preakseptert grense i TEK. Støykravene i lydklasse C tilsvarer tilfredsstillende lydforhold for en stor andel berørte personer. Den delen av NS 8175 som omhandler trafikkstøy er samordnet med Støyretningslinjen T-1442/2012. For den aktuelle boligen er disse preaksepterte grensene aktuelle: Høyeste grenseverdi for innendørs støynivå i oppholdsrom er L pa,t = 32 db (Aveid tidsmidlet lydtrykknivå i brukstid, dvs dag) Støynivå på uteplass skal ikke overstige nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 i brukstid (L d = 55 db). 2 (6) repo001.docx

7 2.2 BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER I KOMMUNEPLAN FOR BERGEN KOMMUNE Bergen Kommune har i kommuneplanens arealdel, 2010, vedtatt Bestemmelser og retningslinjer Temaet støy bygger på MD s retningslinje T Eldre kommunedelplaner gjelder fortsatt, men grenseverdier for støy i kommuneplanens bestemmelser gjelder foran de eldre kommunedelplanene. Grenseverdier angående støy fra veitrafikk er her gjort rettslig bindende LYDNIVÅ PÅ OPPHOLDSAREALER Grenseverdier angående lydnivåer i kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer er rettslig bindende: Uteareal ved skoler, barnehager og utendørs oppholdsareal for bolig (se arealkrav over) skal ikke ha lydnivå over L den = 55 db. 2.3 RETNINGSLINJE FOR BEHANDLING AV STØY I AREALPLANLEGGING (T- 1442) Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (Støyretningslinjen) T har anbefalte grenser for støynivå på uteplasser Anbefalt støygrenser der veitrafikk er støykilden er vist i Tabell 2. Prognosetidspunktet bør legges år frem i tiden, for ikke å undervurdere støyen. Tabell 2. Anbefalte grenser for veitrafikkstøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt er frittfeltverdier. Støykilde Vei Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk (eks. rom for hvile) L den = 55 db 3 BEREGNINGSMETODE 3.1 UTENDØRS STØYNIVÅ Beregningene for utendørs støynivå er gjort etter gjeldende metode 6, med dataprogrammet CadnaA (versjon ). Det er beregnet støynivå for uteareal hvorav beregningshøyde er 1,7 m over lokal kotehøyde. 3 (6) repo002.docx

8 4 RESULTATER 4.1 UTENDØRS STØYNIVÅ Uteareal Beregnet støynivå på deler av felles uteareal er over L d = 55 db som vist i Figur 2. Utearealene kan skjermes (vist i Figur 3) for å få et større areal med tilfredsstillende støynivåer (L d under 55 db) ved bruk av betongkant/lav skjerm skjerm langs FV277 Indre Arnavegen. Figur 2. Beregnet støynivå på uteareal og ved fasade. Beregningshøyde er 1,7 m over lokalt terreng for uteareal. Uteareal for barnehagen er markert med grønt omriss. Fasade Beregnet støynivå ved mest utsatte fasade er L d = db som vist i Figur 2. 4 (6) repo001.docx

9 Figur 3. Beregnet støynivå på uteareal og ved fasade med en betongkant/lav skjerm langs FV277. Høyde på betongkant/skjermen må være minimum 1m høy i forhold til lokal kotehøyde på veg). Beregningshøyde er 1,7 m over lokalt terreng for uteareal. Uteareal for barnehagen er markert med grønt omriss, og betongskjerm er markert med en stykk svart linje langs FV (6) repo002.docx

10 5 KONKLUSJON Lydforhold på utendørs oppholdsareal Lydnivå (L d ) fra veitrafikkstøy på utendørs oppholdsareal er beregnet til å være over anbefalt grenseverdi i T-1442 for store deler av uteområdet. Dersom det etableres en betongkant/støyskjerm langs FV277 med minimum 1 meters høyde over lokal veihøyde, vil mesteparten av utearealet øst på arealplanen tilfredsstille grenseverdi. Lydnivå på fasader Beregningene viser at døgnveid lydnivå (L d ) på fasader vil være over anbefalt grenseverdi på flere fasader. Fasade mot FV276 Garnesvegen vil være på opptil 58 dba. Innendørs lydforhold Lydnivå foran fasader er bestemmende for innendørs lydnivå. Byggeforskriften henviser til NS 8175 som setter krav til samlet døgnekvivalent og maksimalt lydnivå innendørs. For klasse C er kravet høyst L p,a,t = 32 dba. Da utendørs støynivå overstiger L d = 55 db ved flere fasader, bør innendørs støynivå kontrolleres i byggesak 6 REFERANSER 1 NVDB Nasjonal vegdatabank, Statens vegvesen 2 T-1442: Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, TA-2115 Veileder til Miljøverndepartementets retningslinje for behandling 4 NS 8175 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge, Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010, Bergen Kommune, Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, (6) repo001.docx

11 VEDLEGG 1 BEGREPER BEGREP NOTASJON FORKLARING A-veid lydtrykknivå "Day-Evening-Night" Ekvivalent Tidsmidlet lydtrykknivå Lydklasse (bygninger) Maksimalt lydtrykknivå L den (L ADEN) L p,t L max (L Amax) L AFmax L 5AF A-veid ekvivalent lydtrykknivå med 10 db tillegg for lyd som opptrer om natten (kl 23-07) og 5 db tillegg lyd som opptrer om kvelden (kl 19-23). (L den er praktisk talt det samme som Ekvivalent flystøynivå, EFN.) Beskrivelsen er vedtatt som generell indikator ved vurdering og kontroll av ekstern støy i EU. Til prognoseformål skal L den beskrives som frittfeltverdi, normalt med mottakerhøyde +4 m over terreng. Tidsmidlet lydtrykknivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Lydklassifisering av bygningstyper etter NS 8175, som definerer 4 klasser A-D slik at klasse A har de strengeste lydkravene og klasse D de svakeste. Kravene i teknisk forskrift (TEK) kan regnes å være oppfylt når grenseverdiene i lydklasse C er oppfylt. Beskrivelse av høyeste lydtrykknivå for lyd med varierende styrke. L max er svært følsomt for hvordan det defineres: hvilken tidskonstant (Impulse, Fast, Slow) som skal brukes og hvilke topper som skal medtas. A-veid maksimalnivå med tidskonstant Fast 125 ms. A-veid nivå med tidskonstanten Fast på 125 ms som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en nærmere angitt periode, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser 1 (2) repo002.docx

12 BEGREP NOTASJON FORKLARING Veiekurve A A Standardisert kurve (IEC 60651) som etterlikner ørets følsomhet for ulike frekvenser ved lavere og midlere lydtrykknivå. Brukes ved de fleste vurderinger av støy. A- kurven framhever frekvensområdet Hz og demper basslyd. Tidskonstant S (Slow) F (Fast) I (Impulse) Peak Standardiserte tidskonstanter (IEC 60651) som kan velges ved måling av lydtrykknivå. Ved konstant lydtrykk vil S, F og I gi samme lydtrykknivå. For kortvarige eller varierende lydforløp gir de fire tidskonstantene forskjellige nivåer. Hvilken konstant som skal brukes er vanligvis angitt i den aktuelle målestandarden. Tidskonstantene har ulik type definisjon, men har grovt sett reaksjonstid på henholdsvis 1000 ms (S), 125 ms (F), 35 ms (I) og 30 µs (Peak). Lydtrykknivå målt med f.eks Fast tidskonstant benevnes L F. Er i tillegg veiefilter- A innkoblet benevnes lydtrykknivået L AF. Ekvivalent lydtrykknivå L ekv,t Gjennomsnittlig (energimidlet) lydnivå over et visst tidsintervall (T), f.eks. 1 minutt, 30 minutt, 1 time, 8 timer eller 24 timer. Kan brukes med A-veiing (jf. veiekurve A), og angis da for eksempel L A,ekv,16t (hvis tidsintervallet er 16 timer). A-veid lydtrykknivå "Night/natt" L night (L AN) Generell støybeskrivelse for nattlig støy: A-veiet ekvivalent lydtrykknivå for 8 timers nattperiode (kl 23-07). 2 (2) repo001.docx