Økonomiplan Årsbudsjett 2018

Transkript

1 Økonomiplan Årsbudsjett 2018 Rådmannens forslag

2 Drammen kommune FORORD... 3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK... 5 DEL 1 - ØKONOMIPLAN OPPSUMMERING HOVEDTREKK KOMMUNENS ØKONOMI I STORE TALL DEMOGRAFISK UTVIKLING ÅRSHJUL FOR PLANPROSESSER OG RAPPORTERING MÅL OG RESULTATSTYRING MRS KOMMUNEREFORM KVALITETS- OG STYRINGSSYSTEMET I DRAMMEN KOMMUNE INTERNKONTROLL I DRAMMEN KOMMUNE OPPFØLGING AV DELOITTES GRANSKNINGSRAPPORT GJENNOMFØRING AV DIGITALISERINGSSTRATEGIEN ARBEID MED KLIMA OG MILJØ FRIVILLIGHET OG SAMSPILL I LOKALMILJØENE DEL 2 - DRIFTSBUDSJETTET ØKONOMISKE HOVEDTREKK KOMMUNEOPPLEGGET I STATSBUDSJETTET FOR GRUNNLAGET FOR BUDSJETTERINGEN SENTRALE INNTEKTER GJELD OG FINANSPOSTER FELLESUTGIFTER MV ÅRSOPPGJØRSDISPOSISJONER DEL 3 - INVESTERINGSBUDSJETTET FINANSIERING AV INVESTERINGENE NÆRMERE OM BYKASSENS INVESTERINGSBUDSJETT DEL 4 PROGRAMOMRÅDENE P01 BARNEHAGE P02 OPPVEKST P03 SAMFUNNSSIKKERHET P04 BYUTVIKLING P05 HELSE-, SOSIAL OG OMSORGSTJENESTER P06 KULTUR P07 LEDELSE, ORGANISERING OG STYRING P08 KOMPETANSE, MARKEDSFØRING OG NÆRING P09 IDRETT, PARK OG NATUR P10 POLITISK STYRING

3 P11 VEI P12 GRUNNSKOLEOPPLÆRING P13 INTRODUKSJONSTJENESTER P14 VANN OG AVLØP DEL 5 - EIERSTYRING - KOMMUNALE FORETAK OG SELSKAPER EIERSTYRING AKTUELLE PROSESSER KOMMUNALE FORETAK ØVRIGE SELSKAPER DEL 6 - MEDARBEIDERE STATUS HOVEDAKTIVITETER OPPFØLGING AV VEDTATT ARBEIDSGIVERSTRATEGI VEDLEGG: 1. Drammen kommunes lånefond budsjettforslag Hovedoversikter i henhold til budsjettforskriftens Drammen Eiendom KF økonomiplan Drammen Drift KF årsplan og budsjett Drammen Parkering KF årsbudsjett Drammensbadet KF - økonomiplan Kontrollutvalgets budsjettforslag Drammen Kirkelige Fellesråd budsjettforslag Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS forslag til renovasjonsgebyrer Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. januar Budsjettreglement for Drammen kommune vedtatt Finans- og gjeldsforvaltningsreglement for Drammen kommune vedtatt Innspill fra ansattes organisasjoner til økonomiplan Side 2 av 214

4 Forord Om økonomiplanen Leseveiledning, informasjon til politikere og vedlegg. Oppbyggingen Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden er bygget opp i seks deler samt forslag til vedtak: Forslag til vedtak Rådmannens forslag til vedtak med tilhørende tabeller for drifts- og investeringsbudsjettet, gebyrer og betalingssatser. Del 1 - Oppsummering Rådmannen har lagt vekt på å bygge opp økonomiplanen på en slik måte at man får fokus på hele budsjettet. For å få en oversikt over hovedtrekkene i budsjettforslaget skal det være tilstrekkelig å lese del 1. Del 2- Driftsbudsjettet Del 3 - Investeringsbudsjettet Del 4 - Omtale av programområdene Del 5 - Eierstyring Kommunale foretak og selskaper Del 6 - Medarbeidere Programområdene Drammen kommunes tjenesteproduksjon er inndelt i 14 programområder. Det er gitt egen omtale av budsjettforslaget for hvert av programområdene, med spesifikasjon av foreslåtte tiltak både i drifts- og investeringsbudsjettet. Det er utarbeidet statusbeskrivelser som underbygges gjennom relevante nøkkeltall, for å gi de folkevalgte et godt beslutningsgrunnlag. De angitte mål styrer utviklingen av tjenestene. Det er rådmannens intensjon at dette skal gjøre det lettere å prioritere både mellom og innenfor programområdene. Vedlegg I tillegg er det tatt med 13 vedlegg, herunder budsjett for Drammen kommunes lånefond, obligatoriske budsjettoppstillinger, budsjettforslag og innspill fra underliggende foretak selskaper. 1. Drammen kommunes lånefond budsjettforslag (pdf) 2. Hovedoversikter i henhold til budsjettforskriftens 12 (pdf) Side 3 av 214

5 ASSS 3. Drammen Eiendom KF økonomiplan (pdf) 4. Drammen Drift KF årsplan og budsjett 2018 (pdf) 5. Drammen Parkering KF årsbudsjett 2018 (pdf) 6. Drammensbadet KF - økonomiplan (pdf) 7. Kontrollutvalgets budsjettforslag 2018 (pdf) 8. Drammen Kirkelige Fellesråd budsjettforslag (pdf) 9. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS forslag til renovasjonsgebyrer 2018 (pdf) 10. Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. januar 2017 (pdf) 11. Budsjettreglement for Drammen kommune vedtatt (pdf) 12. Finans- og gjeldsforvaltningsreglement for Drammen kommune vedtatt (pdf) 13. Innspill fra ansattes organisasjoner til økonomiplan (pdf) ASSS-nettverket består av de 10 største kommunene i landet Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. KS er sekretariat for og samarbeidspartner i nettverket. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi og styringsdata på aggregert nivå. Rapporter og analyser basert på regnskapstall for 2016 er nå tilgjengelig på følgende lenke: ASSS-rapporter 2017 Økonomiplan som pdf Økonomiplan (pdf) Rådmannens presentasjon (pdf) Annonsebilag i Byavisen (pdf) Til politikere Fristen for å sende inn spørsmål til rådmannens forslag til økonomiplan er 15. november kl Partier som har spørsmål sender disse samlet til politikerpost@drmk.no. Spørsmål og svar blir offentliggjort på politikkportalen 20. november kl Side 4 av 214

6 Rådmannens forslag til vedtak 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden a) Driftsbudsjett 2018 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg I til innstillingen. Rådmannen gis disposisjonsfullmakt innenfor vedtatt netto driftsramme per programområde. Rådmannen gis videre fullmakt til å foreta eventuelle mindre budsjettekniske endringer som følger av Stortingets endelige behandling av statsbudsjettet for Dersom Stortingets behandling innebærer større endringer i de budsjettmessige forutsetningene bes rådmannen komme tilbake til dette i egen sak. b) Investeringsbudsjett 2018 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen. c) Budsjettrammen for Kontrollutvalget for 2018 fastsettes kroner, inkludert kjøp av revisjonstjenester. d) Driftstilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS for 2018 fastsettes til kroner. e) Driftstilskudd til Vestviken 110 IKS for 2018 fastsettes til kroner. f) Driftstilskudd til Legevakta i Drammensregionen IKS for 2018 fastsettes til kroner. g) Driftstilskudd til Drammen Kirkelige Fellesråd for 2018 fastsettes til kroner. Tilskuddet fordeles til følgende: Drift kirkeformål Drift gravferdsformål Drammen kommune dekker i tillegg 100 prosent av Drammen Kirkelige Fellesråds reguleringspremie og kapitaltilskudd til godkjente investeringer. Det bevilges kroner per år i perioden til kirkeformål. Bystyret tilrår at denne bevilgningen brukes til utredning av vedlikeholdsbehov og vedlikehold av byens kirker. Drammen kommune stiller selvskyldnergaranti for låneopptak med inntil kroner i 2018 i regi av Drammen kirkelige fellesråd til brannsikring av kirkebygg og tiltak på kirkegårder og gravkapell. i) Garantien gjelder for lånets hovedstol på inntil kroner med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kroner. ii) Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet, og opphører etter 20 år med tillegg av inntil 2 år. Side 5 av 214

7 3a) Styret for Drammen Eiendom KF gis fullmakt til å fastsette endelig budsjett for 2018 og forestå salg av eiendom innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av del b) Investeringsbudsjett 2018 for Drammen Eiendom KF vedtas slik det fremgår av vedlegg III til innstillingen. 4. Styret for Drammen Drift KF gis fullmakt til å fastsette endelig budsjett for 2018 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 5. Styret for Drammen Parkering KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2018 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 6. Styret for Drammensbadet KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2018 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 7. Budsjett 2018 for Drammen kommunes lånefond vedtas slik det fremgår av vedlegg 2 til økonomiplan I samsvar med forslag til investeringsbudsjett fastsettes en låneramme for 2018 til investeringsformål på kroner: a) Drammen bykasse kr b) Drammen Eiendom KF kr c) Drammen Drift KF kr e) Drammensbadet KF kr Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene for nye lån som ligger innenfor de vedtatte rammer. Rådmannen gis dessuten fullmakt til å godkjenne lånevilkårene ved refinansiering av tidligere opptatte lån. 9. Det søkes Husbanken om en låneramme for Startlån (til videreutlån) på kroner i For inntektsåret 2018 fastsettes den kommunale skattøren for inntekts- og formuesskatt i Drammen kommune lik de maksimalsatser Stortinget vedtar. 11. Endringer i kommunale betalingssatser og gebyrer for 2018 vedtas i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg V til innstillingen. Hvis ikke annet er spesifisert, justeres gebyrsatsene med 2,6 prosent. 12. Basert på foreslått gebyrregulativ for byggesaker legges til grunn at selvkostandelen i 2018 vil ligge i størrelse 70 prosent av selvkostgrunnlaget. 13. Det settes en ramme for samarbeidsprosjekter for byutvikling med offentlige og private utbyggere på inntil 20 millioner kroner per år i perioden Prosjektene baseres på samfinansiering Side 6 av 214

8 med aktuelle samarbeidspartnere, men midler kan også benyttes til forberedende planarbeid og eiendomserverv. Disponering av bevilgningsrammen vedtas i 1. og 2. tertialrapport. 14. Antall lærlingplasser i Drammen kommune økes med 20 per år i perioden Rådmannen legger foreløpig til grunn en årlig bosetting på inntil 70 flyktninger herav 10 enslige mindreårige flyktninger i perioden Rådmannen legger fram sak om endelig bosettingskvote når konkret henvendelse fra IMDi foreligger. 16. Rådmannen bes legge fram egen sak om kommunens strategiske eiendomskjøp herunder retningslinjer for kjøp av eiendom som berøres av planlagt utbygging av offentlig infrastruktur som vei og jernbane med videre. 17. Det gjennomføres en byutviklingskonkurranse for dagens sykehusområde. Konkurransen vil bli planlagt og gjennomført i nært samarbeid med grunneierne på området. 18. Drammen kommune stiller selvskyldnergaranti for låneopptak i regi av Drammen Tennisklubb til kjøp av Drammen Tennishall på Berskaug. a) Garantien gjelder for lånets hovedstol på inntil 10 millioner kroner med tillegg av 10 prosent av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige 11 millioner kroner. b) Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet, og opphører etter 20 år med tillegg av inntil 2 år. Hvis Drammen Tennisklubb ikke får på plass en finansieringsplan med garanti fra kommunen gis rådmannen subsidiært om fullmakt til å kjøpe tennishallen. 19. Det etableres en ordning med kommunalt ombud for kommunale saker i Drammen kommune i Ombudet tilsettes i prosjektstilling frem til 31. desember a) Ombudet arbeider etter eget mandat og rapporterer direkte til bystyret. b) Partsammensatt Samarbeidsutvalg (PSU) nedsetter tilsettingsutvalg som innstiller på mandat og kandidat til kommunalt ombud til bystyret, som oppnevner ombudet og vedtar mandat for ordningen, herunder plassering. c) Ordningen evalueres etter ett års drift og legges frem for bystyret for fornyet behandling høsten Drammen Kjøkken KF inngår fra og med 1. januar 2018 i programområdet 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester. Rådmannen gis fullmakt til å innarbeide de budsjettmessige konsekvenser i Drammen bykasses driftsbudsjett for Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune vedtatt av bystyret 20. juni 2017 videreføres uten endringer. 22. Rådmannen bes vurdere konsekvensene av ny retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenste og helsestasjon for ungdom. Side 7 av 214

9 Tabeller til rådmannens innstilling I. Drammen bykasse forslag til driftsbudsjett (Jfr. innstilling pkt. 2a) Side 8 av 214

10 Side 9 av 214

11 II. Drammen bykasse forslag til investeringsbudsjett (Jfr. innstilling pkt. 2b) Side 10 av 214

12 Side 11 av 214

13 Drammen bykasse saldering av investeringsbudsjettet Side 12 av 214

14 III. Drammen Eiendom KF forslag til investeringsbudsjett (Jfr. innstilling pkt. 2b) Side 13 av 214

15 Drammen Eiendom KF saldering av investeringsbudsjettet Side 14 av 214

16 IV. Øvrige kommunale foretak forslag til investeringsbudsjett (Jfr. innstilling pkt. 4-6) Side 15 av 214

17 V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2018 Virkning fra (jfr. pkt. 12 i forslaget til vedtak) Programområde 03 Samfunnssikkerhet Prisliste feiing* Satser 2017 Satser 2018 Vanlig skorsteinsløp (per stk.) 601,00 616,25 Redusert pris for feiing av flere skorsteinsløp på samme boligenhet (per stk.) 305,00 313,75 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis skorsteinsløpet/ene ikke har vært tilgjengelig ved første fremmøte (prisen er uavhengig av antall skorsteinsløp) 385,00 395,00 Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør eller det er andre hindringer som medfører at feiing ikke lar seg gjennomføre, faktureres det fullt ut selv om feiingen ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall skorsteinsløp). Minimum kr 601 Minimum kr 616,25 Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (per stk.) 1051, ,50 Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (per løpemeter) 129,00 132,50 Røykrør/-kanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (per stk. <1 meter) 119,00 121,25 Røykrør/-kanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (per stk. >1 meter, i tillegg per løpemeter) 80,00 82,50 Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (per løpemeter) 175,00 178,75 Røykrør/-kanal tilknyttet fabrikkskorstein (per løpemeter) 288,00 295,00 Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp (per time) 661,00 680,00 Prisliste tilsyn* Satser 2017 Satser 2018 Vanlige fyringsanlegg - gjelder ett fyringsanlegg per boligenhet 1544, ,75 Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (per stk.) 771,00 792,50 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) 524,00 537,50 Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør, faktureres det fullt ut, selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen Minimum Minimum er avhengig av antall fyringsanlegg) 1535, ,75 Større fyringsanlegg (per stk.) 3303, ,50 Fabrikkfyringsanlegg (per stk.) 5210, ,00 Side 16 av 214

18 Ikke lovpålagte tjenester * Satser 2017 Satser 2018 Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (per time). (NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.). 973,00 996,25 Behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri * Satser 2017 Satser 2018 Gebyr for behandling av søknad (inkludert administrative utgifter ved første tilsyn) 2473, ,50 Gebyr for 1. gangs tilsyn (reisetid, kjøring og tilsyn) 550,00 563,75 Gebyr for 2. gangs tilsyn 1413, ,00 * Satsene er inkludert mva. Programområde 04 Byutvikling Gebyr for plan- og byggesaker Satser 2017 Satser 2018 Gebyr for behandling av plansaker, byggesaker og seksjoneringssaker angis med bokstaven M 1M = M = For fullstendig gebyroversikt vises forslag til Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. januar 2017, jfr. vedlegg 14. Frikjøp fra parkeringskrav Satser 2017 Satser 2018 Beløp for frikjøp fra parkeringskrav per plass Programområde 05 Helse og omsorg Egenbetalingssatser pleie- og omsorgstjenester TJENESTE Satser 2017 Satser 2018 Praktisk bistand inkludert BPA < 2 G Statlig forskrift * Statlig forskrift * 2 3 G 237,- per time maks 4 243,- per time maks 4 timer timer 3 4 G 416,- per time maks 6 427,- per time maks 6 timer timer >4 G 416,- per time maks 8 timer 427,- per time maks 8 timer Merk: Tidsbruk avrundes til nærmeste halvtime. For å skjerme storbrukere er det innført et tak på 8 t per mnd Dagopphold/dagsenter inkludert transport og mat Statlig forskrift ** Statlig forskrift ** Villa Fredrikke gratis Villa Fredrikke gratis Korttid Statlig forskrift ** Statlig forskrift ** Maks 60 døgn per kalenderår Maks 60 døgn per kalenderår Langtid Statlig forskrift ** Statlig forskrift ** Trygghetsalarm - Abonnementet løper fra alarmen er montert til den er demontert av kommunen. < 2 G 1103 kr pr år 1103 kr pr år 2 3 G 2207 kr pr år 2207 kr pr år > 3 G 3526 kr pr år 3526 kr pr år Montering og demontering (per gang) Nøkkelsafe Montering og demontering (per gang) Hjelpemidler Utlevering/henting FASTLEGE OG FYSIOTERAPI Egenandel inntil et Egenandel inntil et fribeløp se fribeløp se etaling-forhelsetjenester aling-for-helsetjenester G= grunnbeløpet i folketrygden er for tiden kr ,- (justeres årlig per 1. mai) * Maksimalsats for praktisk bistand per mnd. var kr 200,- i 2017 for husstander med inntekt < 2 G. Statlig forskrift justeres årlig med virkning fra 1. januar ** Statlig forskrift justeres årlig med virkning fra 1. januar Side 17 av 214

19 Side 18 av 214

20 Side 19 av 214

21 Programområde 07 Ledelse, organisering og styring Kart- og geodatatjenester Oppretting av matrikkelenhet Satser 2017 Satser Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal m Areal m Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal m Areal m Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da Oppmåling av uteareal på eierseksjon Areal 0-50 m Areal m Areal m Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da Oppretting av anleggseiendom Volum m Volum over 2001 m3- økning per påbegynt 1000 m Oppretting av matrikkelenhet uten fullført Oppmålingsforretning 5-7 Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal 0-50 m Areal m Areal m2 Areal m Grensejustering til vei eller jernbane ( m2) Areal fra 1001 m2- økning pr. påbegynt da Anleggseiendom Volum m Volum m Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal m Areal m Arealoverføring per nytt påbegynt 500 m2 - økning Anleggseiendom Volum m Volum m Volumoverføring per nytt påbegynt 500 m3 - økning Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter 1 punkt punkter For overskytende grensepunkter per punkt Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere ikke er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning/klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter 1 punkt punkter For overskytende grensepunkter per punkt Utstedelse av matrikkelbrev Inntil 10 sider Inkl. i oven-nevnte Inkl. i oven-nevnte priser priser Over 10 sider 5-23 Forenklet situasjonskart Gebyr for forenklet situasjonskart Side 20 av 214

22 Programområde 09 Idrett, Park og Natur Idrett Leiepriser per time: Satser 2017 Satser 2018 Drammenshallen og kommunale haller Trening, per håndballflate Kamper (håndball, basket etc) Gymsal (Drammenshallen) Speilsal (Drammenshallen) Møterom (Drammenshallen) Styrkerom (Drammenshallen) Pistolbane per leietaker per halvår (Drammenshallen) Kommersielle arrangement Etter avtale Etter avtale Gymsal på skoler Gratis Gratis Friluft Avgift Spiralen/Landfalltjern/Olsrud: Satser 2017 Satser Enkel tur Årskort (felles kort) Se priser og gebyrer for programområde 11 for utleie av arealer i parker og friområder. Programområde 11 Vei Parkeringspriser *) Satser 2017 Satser 2018 Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum Første time Andre time Fra og med tredje time Maks. 5 timer parkeringstid. Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl /Lørdag kl Sone 2 Ytre del av Bragernes og Strømsø Sats per time Maks. 5 timer parkeringstid. Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl /Lørdag kl Sone 3 Marienlyst/Drammensbadet Sats per time Maks. 5 timer parkeringstid. Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl /Lørdag kl *) Satsene er inkl. mva. Boligsoneparkering/beboerparkering *) Satser 2017 Satser 2018 Parkeringstillatelser for beboere Første bil per måned Andre bil per måned Tredje bil per måned Parkeringtillatelse for næringsdrivende Første bil per måned Midlertidige parkeringstillatelser & besøkskort 5-timers kort Dagskort Ukeskort *) Satsene er inkl. mva. Side 21 av 214

23 Utleie av kommunal gategrunn og park/friområde Satser 2017 Satser 2018 Riggplass, container o.l. Gategrunn per m² per dag 4,70 4,80 Parker og idrettsanlegg per m² per dag 3,00 3,10 Friområde per m² per dag 2,00 2,10 Gebyr - tidsoverskridelse Gjeldende fra første dag etter avtaleperiodens utløp, eventuelt frem til det foreligger tillatelse om bruk av gategrunn. Ved bruk av kommunal grunn i større utbygginger kan egne priser avtales i en utbyggings-/gjennomføringsavtale. Gebyr i indre byområde per m² per dag 20,50 21,00 Gebyr i ytre byområde per m² per dag 11,30 11,60 Container per dag (fri leie 1 uke) 52,30 53,70 Ved plassering av container eller annen bruk av avgiftsbelagt parkeringsplass betales leie i form av parkeringsavgift fra første dag. Uteservering Med skjenkeløyve per m² per dag 4,40 4,50 Uten skjenkeløyve < 50 m² per dag 0,90 0,95 Uten skjenkeløyve > 50 m² per dag 1,40 1,45 Torgplass, salgsplass/stands Helårs-/sesongavtaler per m² 1,20 1,20 Kortvarig/dagleie, Standard areal 9 m² 190,00 190,00 Arrangementer (leie også for riggtid) Ikke-kommersielle / ideelle arrangementer 0,00 0,00 Ideelle arrangement med sponsor/kommersiell deltaker halv/heldagsleie kr 565/1 130 kr 580/1 160 Kommersielt arrangement; halv-/heldagsleie kr 1 440/2 360 kr 1 480/2 420 Større kommersielle arrangement Etter avtale Mobile salgsvogner på torg/gater Dagtid - Hel- og halvårsavtaler (per m²/mnd) 600 (kun små vogner, inntil 6 m²) Nattid - Helårsavtaler (per m²/år) (kun små vogner, inntil 4 m²) Fortausalg/gatesalg Helårs-/sesongavtaler per m² pr dag 3,00 3,10 Juletresalg 0 0 Leie av strømuttak inkl. energi Satser 2017 Satser 2018 Salgsbod gågate/torg (fastpris per dag) Arrangement (fastpris per dag) Gebyrsatser - graveinstruks Satser 2017 Satser 2018 Per gravetillatelse Gebyr for forringelse per m² etter oppmålt areal Utarbeide arbeidsvarslingsplan - timepris min. kr 1 600,- min kr Beløpene er justert med kommunal deflator så langt dette er hensiktsmessig. Satser som årskort og avgift til utfartsmål samt torghandel og juletresalg holdes uendret. Mobile salgsvogner justeres for å skille leie på natt- og dagtid. Nåværende sats har kun omhandlet nattleie. Dette skilles nå slik at dagtid får egen sats. Gravetillatelser øker utover deflator da denne tjenesten er selvfinansiert og tjenesten har hatt behov for styrket bemanning. Side 22 av 214

24 Programområde 12 Grunnskoleopplæring Skole fritidsordning (SFO) Plasstype Satser 2017 Ordinær pris * Satser dag per uke (20 %) dager per uke (40 %) dager per uke (60 %) dager per uke (80 %) dager per uke (100 %) Kun formiddag 5 dager per uke (40 %) Kun ettermiddag 5 dager pr uke (60 %) formiddag per uke ettermiddag per uke tilfeldig dag (enkelt dager) *) Søskenmoderasjon: 30 % for barn nr. 2 og 50 % fra og med barn nr. 3. Dette gjelder kun 100 prosent plasser Satsene for gratis sfo følger satsene for gratis kjernetid i barnehage. Utleie av gymsaler og skolelokaler*: Utleie av: Satser 2017 Satser 2018 Gymsal per time Klasserom per kveld *) Kommunen stiller skolelokaler vederlagsfritt til rådighet for frivillige organisasjoner og andre ikke-kommersielle tiltak i nærmiljøet (jfr. bystyrets vedtak av 17. juni 2014) Programområde 14 Vann og avløp Vann og avløp * Satser 2017 Satser 2018 Fastledd per år: Vann Avløp Kr per m3: Vann 19,50 20,28 Avløp 34,15 35,51 Gebyutvikling i % Vann 0 % 4 % Avløp 0 % 4 % Tilknytningsgebyr** Vann Avløp Gebyr for avlesning av vannmåler foretatt av kommune kr *) Satsene er inkl. mva. **) Justeres med kommunal deflator (2,6%) Side 23 av 214

25 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - gebyrsatser Satser 2017 Satser 2018 Generelle bestemmelser (Kap. 1) *) Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid jfr. gebyrregulativets punkt Beløpsgrense for overføring av utestående beløp jfr gebyrregulativets punkt Gebyr for slamtømming (Kap. 2) *) Tankvolum mindre enn 3 m Tankvolum fra og med 3 m 3 til og med 6 m Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m Tankvolum større enn 12 m behandling av volum over 12 m3 660 / m3 677 / m3 Ekstraarbeid ved tømming, pris per time Utedo / tørrtoalett, pris per tømming Oppmøte uten å få tømt, pris per gang Tillegg for utrykning *) Satsene er inkl. mva. Gebyr for tilsyn (Kap. 3) ** Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år Gebyr for utslippstillatelser (Kap. 4) ** Søknad om utslipptillatelse, pris per sak **) Det er fritak for mva. på disse gebyrene Husholdningsreneovasjon gebyrsatser *) Satser 2017 Satser 2018 Standard renovasjonsgebyr: Standard renovasjon Øvrige renovasjonsgebyr: Samarbeid renovasjon (80%) Samarbeid renovasjon nedgravd/brannsikret løsning (100%) Stor familie renovasjon (130%) Hytterenovasjon standard sommer (65%) Hytterenovasjon samarbeid sommer (52%) Hytterenovasjon standard helårs (100%) Hytterenovasjon samarbeid helårs (80%) Gebyr for tilleggstjenester: Gangtillegg standard renovasjon (pr. 10 m.) Gangtillegg storfamilie renovasjon (pr. 10 m.) Gangtillegg samarbeid renovasjon (pr. 10 m.) Gangtillegg samarbeid renovasjon 4-hjulsbeholder (pr. 5 m.) Ekstrasekker renovasjon (pr. stk.) Fradrag for hjemmekompostering *) Satsene er inkl. mva. Side 24 av 214

26 DEL 1 - Økonomiplan Oppsummering Drammen kommune fortsetter å arbeide etter bystrategien, «Drammen 2036 større, smartere og sunnere». Temaplaner og strategier innenfor de forskjellige tjenesteområdene følges opp, som for eksempel: Temaplan for helse, sosial og omsorg med satsing på utvikling av helse- og omsorgsdistriktene til helseknutepunkter i lokalmiljøet Læringsløp Drammen med flere forsterkningstiltak for bedre læringsutbytte i skoler og barnehager Skolebehovsanalysen - med betydelige investeringer i skoler og flerbrukshaller Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv med flerbrukshaller, nærmiljøanlegg, rehabilitering av kunstgressbaner og friluftsløftet Drammen kommune har god økonomistyring og budsjetterer med et driftsoverskudd på om lag 102 millioner kroner i Etter moderat vekst de siste par årene ventes befolkningsveksten å øke noe igjen når nye boligprosjekter ferdigstilles. Økonomiplanen legger derfor opp til fortsatt vekst, byvekst med kvalitet. For å kunne yte enda bedre tjenester til en voksende befolkning vil kommunen sikre fortsatt effektiv drift gjennom kvalitetsutvikling og digitalisering av tjenester. Drammen er, sammen med Svelvik og Nedre Eiker kommuner godt i gang med å forberede den nye kommunen som ser dagens lys Budsjettet bærer således preg av konsolidering og implementering av allerede vedtatte planer og strategier, samtidig med en gradvis tilpasning til en ny og større kommune. 1.1 Hovedtrekk Gratis barnehage og lekbasert læring utjevner forskjeller Alle som ønsker det får plass i barnehage, og Drammen har ledig kapasitet i enkelte områder av byen. En kvalitativt god barnehage er blant de viktigste virkemidlene for å utjevne sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom på sikt. Kvaliteten i barnehagen legger grunnlaget for fremtidig velferd, vekst og verdiskaping i samfunnet. Drammen kommune har gjennom forsterkningstiltaket gratis barnehage til lavinntektsfamilier et tiltak som bidrar til at alle barn kan benytte seg av barnehage. Barnets opplevelser og erfaringer med omsorg, dannelse, lek og læring er avgjørende for utdanning og yrkesdeltagelse senere i livet. Alle barns lærelyst og læringspotensial skal møtes og ivaretas i et omsorgs- og læringsmiljø preget av trygghet, inkludering og lek. Lekbasert læring er et forskningsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Stavanger hvor man undersøker om et helt nytt lekbasert førskoleopplegg for femåringer i barnehagen kan bidra til at barna får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Læringsløp Drammen er nå inne i sitt andre år. I løpet av det første året har språk vært det viktigste satsingsområdet. Det er gjennomført språkskole for 400 pedagogiske medarbeidere, og kompetanseheving for barnehagelærere. Side 25 av 214

27 Oppveksttjenester i endring I siste fireårsperiode har Drammen kommune styrket helsetilbudet for barn og unge med cirka 12 millioner kroner. Parallelt med denne styrkingen utvikler Drammen kommune et mer helhetlig lavterskeltilbud for barn, unge og deres familier. En overordnet strategi for virksomheten er å styrke arbeidet med forebygging, tverrsektorielt samarbeid og intern kompetansebygging. Omstilling av tjenester for enslige mindreårige fortsetter. Foreløpig tall fra IMDi og KS viser ytterligere reduksjon i bosettingsbehov, og virksomheten jobber med å utvikle et kvalitativt godt tilbud innenfor endrede rammebetingelser. Barneverntjenesten samarbeider med SOS barnebyer for å kunne gi søsken under barnevernets oppfølging et enda bedre tilbud og skal i denne sammenheng være med å utvikle en nasjonal pilot. I tillegg styrker tjenesten egen kompetanse om risikoutsatte barn på skolen og jobber systematisk med å bedre samarbeidet med minoritetsmiljøer. Flere barn og unge på Bekkevollen barne- og avlastningstilbud får et styrket tilbud. Rådmannen foreslår å kompensere tjenesten med tre millioner kroner. Fremdrift i store planprosesser Drammen står foran sterk byvekst, og det planlegges utbyggingsprosjekter for milliarder kroner frem til Bygging av nytt sykehus og ny Vestfoldbane er to svært store prosjekter som vil prege byutviklingen de neste 10 årene. Kommunen må følge opp prosjektene gjennom å sikre at disse tilpasses bystrukturen, og påse at infrastrukturen legges til rette. Bolig- og næringsvekst ventes fortsatt å komme sentralt i byen og i bybåndet. Det pågår store plan- og utviklingsprosesser på Brakerøya, Drammen stasjonsområde, Gulskogen, Travbanen og Glassverket. Byutviklingskonkurranse for etterbruk av dagens sykehusområde skal igangsettes. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø planlegges ferdigstilt i Ny parkeringsstrategi vil bli utarbeidet i Byplanvirksomheten er i 2017 blitt reorganisert og styrket med økt bemanning, som følge av granskningsrapport etter korrupsjonssaken og påfølgende tiltaksplan. Dette skal gi økt kapasitet og kvalitet i byggesaksbehandlingen, samt bedre kontroll og tilsyn. Utvikling av helseknutepunkter og styrking av hjemmetjenestene Rådmannen foreslår å avsette 22,6 millioner kroner til nye driftstiltak i Midlene vil finansiere en styrking av hjemmetjenester, opprettholdelse av kvaliteten på tjenestene til rusavhengige etter bortfall av statlige tilskuddsmidler, økt tilskudd til Legevakta, tjenestetilbud til et økt antall ressurskrevende brukere og til å iverksette tiltak i Innovasjonsstrategien for rus- og psykiske helsetjenester. Videre foreslår rådmannen å avsette 104,4 millioner kroner til nye investeringstiltak i Investeringsmidlene er planlagt brukt til utvikling av de første helseknutepunktene, oppgradering av bygningsmassen i helse- og omsorgsdistriktene og boligmassen generelt, til velferdsteknologi og til etablering av et arbeidsrettet rehabiliteringssenter for rusavhengige. Drammen kjøkken avvikles som egen virksomhet, og inngår i virksomhetsporteføljen til Helse-, sosial- og omsorgstjenester fra Rådmannen anbefaler at tiltaket «Jobbsjansen» videreføres som et virkemiddel for at flere sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn og svake norskkunnskaper skal kunne komme ut i ordinært arbeid. Ordningen finansieres innenfor ordinære rammer. Side 26 av 214

28 Styrker den kulturelle skolesekken I likhet med skoletilbudet skal Den kulturelle skolesekken (DKS) betjene alle skoleelever i kommunen. Tjenestens budsjett har imidlertid ikke fulgt utviklingen i elevtallet i skolene, ettersom programområdet ikke kompenseres for demografi slik det gjøres for skolene. For å hensynta elevtallsøkning og forpliktelser vedrørende statlige tilskudd foreslår rådmannen en rammeøkning på 1 million kroner. Rådmannen foreslår å sette av kroner i 2018 og 2019, som vertskapskommune, til forsøksprosjektet Atelierfellesskap Strømsø der Buskerud Bildende kunstnere er ansvarlig i samarbeid med Buskerud Fylkeskommune. Videreutvikler digitale tjenester Drammen kommune har ambisjoner om å bli blant landets beste på kvalitet i tjenester og effektiv ressursutnyttelse. Digitaliseringsstrategien gjennomføres og det arbeides for et digitalt førstevalg, tilgjengelige tjenester og transparent saksbehandling. En viktig brikke i dette arbeidet er implementering av en skybasert løsning for saksbehandling, arkiv og kvalitetsstyring. Videre vil det bli etablert egen modul i lederskolen for digital ledelse, og prosjektet Drammen Smart City videreføres. Løft for fysisk aktivitet og friluftsliv Idrettsløftet fortsetter, med utbygging av flerbrukshaller på Brandengen og Fjell, samt rehabilitering av kunstgressbaner. Det legges også opp til byggestart for fotballhall på Åssiden. Gjennomføring av «Friluftsløftet» er godt i gang i Åskollen og Tangen, og fortsetter med bydel Strømsø. Prosjektet skal bedre mulighetene for friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet i bydelene. Det skal bygges nærmiljøanlegg ved Konnerud og Bragernes skoler. Tur- og løypenettet i marka utbedres og suppleres. På vei mot en ny kommune En fellesnemnd bestående av folkevalgte fra de tre kommunene, har det politiske ansvaret for arbeidet med å etablere den nye kommunen. Elisabeth Enger er ansatt som prosjektrådmann. Hun har det administrative ansvaret for etablering av nye Drammen. Det er igangsatt flere kartleggings- og samarbeidstiltak. Arbeidet vil bli intensivert i Arbeidet med å planlegge et felles kommunestyrevalg i 2019 vil bli igangsatt. Kommunene har blant annet behov for å samordne materiellsituasjonen, samt kartlegge stemmekretser og forhåndsstemmetilbud. Vedlikeholdsetterslep på veiene reduseres Etterslep på veikapitalen reduseres. Dette skyldes at det avsettes midler til utbedring av veier, gjennom masseutskifting, reasfaltering og utskifting av andre veielementer. Gang-/sykkelveier er prioritert med hensyn til å ta igjen etterslep. Rådmannen foreslår 258 millioner kroner til investeringer i veiformål i planperioden. Oppgradering av veier med 116 millioner kroner og utbedring av Spiralen med 92 millioner kroner er de største løftene. Til trygge skoleveier foreslås 20 millioner kroner, og til kollektiv, sykkel og fotgjengere foreslås 20 millioner kroner i planperioden. Store investeringer i skole Planlagte investeringer i den kommende fireårsperioden beløper seg til rundt 955 millioner kroner. Rådmannen setter av midler til digitaliseringsstrategi for Læringsløp Drammen, arealtilpasning og oppgradering av Danvik og Børresen skoler og elevtilpasning av Kjøsterud skole. For å møte kapasitetsbehovet på kort sikt, vil det være behov for paviljongløsning på Marienlyst og Aronsløkka skoler fra høsten Side 27 av 214

29 Ny strategi for digital læring i barnehage, skole og oppvekst iverksettes i perioden 2017 til 2020, og Drammen kommune sikrer at alle elever i skolen får en digital arbeidsenhet innen utløpet av Det helhetlige arbeidet med barn og unges sosiale- og emosjonelle kompetanse styrkes og en ny handlingsplan mot mobbing og trakassering vil bli tatt i bruk i Språkkommunesatsingen videreføres i sitt andre år, og det jobbes med praksisnær kompetanseutvikling i hele læringsløpet fra barnehage til og med ungdomsskolen. Forsterkningstiltakene i Læringsløp Drammen, Ung 11, sommerskole, aktivitetsskole og gratis barnehage, videreutvikles i tråd med målsettingene og brukernes behov. Tilpasning til redusert bosettingsbehov I juni 2017 varslet IMDi alle kommuner om en vesentlig reduksjon i bosettingsbehovet for Basert på oppdaterte prognoser for bosettingsbehov fra UDI, varsler IMDi at bosettingsbehovet i 2018 vil utgjøre cirka en tredjedel av bosettingsbehovet i Rådmannen legger til grunn at dagens bosetting reduseres fra 165 til 70 flyktninger i 2018, herav 10 enslige mindreårige. Redusert bosettingsbehov fra 165 i 2017 til 70 årlig i planperioden vil medføre et stort omstillingsbehov med konsekvenser for bemanning, tjenestevolum og fremtidig rekruttering. Rådmannen har bedt virksomheten om å starte omstillingsarbeidet. Rådmannen har i budsjettforslaget lagt til grunn et kostnadsnivå som balanserer med stipulerte inntekter til dette formålet. Introduksjonssenteret fortsetter det systematiske arbeidet med å få flere over i arbeid og utdanning. Oppfølging tilpasset hver enkelt deltaker, tett samarbeid med NAV og næringsliv og et større mangfold av tiltak bidrar i sum til bedre resultater for deltakerne. Parallelt satses det på å dreie opplæringen i norsk og samfunnsfag i en mer arbeidsrelevant retning. 1.2 Kommunens økonomi i store tall Godt netto driftsoverskudd Budsjettforslaget legger opp til solide driftsoverskudd i hele økonomiplanperioden. For 2018 budsjetteres med et netto driftsresultat på 102 millioner kroner, cirka 2,1 prosent av bykassens driftsinntekter. Driftsresultatet foreslås i hovedsak disponert til egenfinansiering av investeringer. Begrenset realvekst i frie inntekter Drammen kommunes frie inntekter øker med 2,5 prosent i 2018, sammenliknet med revidert budsjett Justert for kommunal deflator (2,6 prosent) innebærer dette en realnedgang på om lag 0,1 prosent. Dette skyldes at skatteanslaget for 2017 ble betydelig oppjustert i 2. tertialrapport. Årets merinntekter inngår i den forutsatte realveksten for 2018, og videreføres ikke neste år. Usikre inntekter fra Integreringstilskudd Det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av bosetting av flyktninger i Drammen. Dette vil innebære betydelig reduksjon i integreringstilskuddet, og behov for å tilpasse kostnadene i de virksomhetene som leverer disse tjenestene. I fireårsperioden er inntektsbortfallet beregnet til 73 millioner kroner. Lavere befolkningsvekst Befolkningsprognoser fra SSB som tidligere er lagt til grunn har blitt nedjustert. Befolkningsveksten i Drammen fra 1. juli 2016 til 2017 er på 0,48 prosent, rundt halvparten av landsgjennomsnittet. Isolert Side 28 av 214

30 sett innebærer dette at Drammen kommune får redusert samlet skatt og rammetilskudd med om lag 21 millioner kroner i Rådmannen har for hele planperioden lagt til grunn lavere vekstprognose enn tidligere. Drammen kommune driver effektivt Drammen kommune har lavere inntekter enn sammenlignbare kommuner, tilsvarende om lag 93 prosent av landsgjennomsnittet. Det må derfor stilles strenge krav til effektiv tjenesteproduksjon. Beregninger fra ASSS-samarbeidet har vist at Drammen også i 2016 var den mest effektive av landets ti største kommuner. Det gjør det mulig å øke egenfinansieringen av investeringer, og samtidig opprettholde nivået på tjenesteproduksjonen. Budsjettforslaget for 2018 gir programområdene full kompensasjon for lønns- og prisvekst. I tillegg benyttes veksten i frie inntekter og andre inntektskilder til å finansiere økte driftsutgifter som følger av befolkningsvekst, økt husleie og andre driftsutgifter som følge av nye investeringer. Utover dette legger rådmannens forslag opp til begrenset vekst i driftsrammene og det planlegges ikke nye omfattende rammereduksjoner i planperioden. Stabile pensjonskostnader Etter flere år med kraftig vekst i pensjonskostnadene snudde denne utviklingen i Det ligger an til en moderat økning i pensjonskostnadene i 2017, en utvikling som forventes å fortsette neste år. Fortsatt lave renter og fokus på nedbetaling av gjeld Til tross for vekst i lånegjelden bidrar det lave rentenivået til å dempe veksten i kommunens renteutgifter. Fra med og med budsjettåret 2016 ble det lagt opp til raskere nedbetaling av kommunens lånegjeld ved at gjennomsnittlig nedbetalingstid på lån ble redusert fra 30 til om lag 25 år. Dette tilsvarer en merbelastning for bykassen på i størrelse millioner kroner per år. Forutsetningen om kortere nedbetalingstid er videreført i forslaget til økonomiplan Høyt investeringsnivå For å møte utfordringene knyttet til forventet befolkningsvekst legges det opp til et fortsatt høyt investeringsnivå i planperioden. Rådmannens forslag prioriterer nødvendige investeringer innenfor de tunge tjenesteområdene og teknisk infrastruktur, noe som innebærer at andre og nye prosjekter i større grad må skyves ut i tid. Rådmannens forslag til investeringsprogram viser en samlet investeringsramme på 845 millioner kroner i For hele planperioden er samlede investeringsutgifter på millioner kroner. Det er likevel rådmannens oppfatning at Drammen gjennom denne økonomiplanen oppfyller Fellesnemndens anbefaling om at «Ingen av de nåværende kommunene må foreta investeringer i perioden frem til 2020 som svekker en bærekraftig økonomi i en ny kommune» Egenfinansiering av investeringene I kommunens budsjettreglement er det krav om at minst prosent av samlede ikke-rentable investeringer skal egenfinansieres. For 2018 foreslås 113 millioner kroner overført fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet, for planperioden samlet 425 millioner kroner. Dette bidrar til egenfinansiering godt over handlingsregelens krav og reduserer kommunens lånebehov. Betydelig, men forsvarlig vekst i lånegjelden Som følge av høyt investeringsbehov har kommunens lånegjeld over flere år hatt en jevn vekst, selv om vekstkurven har vært flatere de seneste årene. Per utgangen av 2017 forventes kommunens brutto lånegjeld å være millioner kroner. Til tross for raskere gjeldsnedbetaling og økt egenfinansiering vil kommunens lånegjeld med det foreslåtte investeringsnivået fortsette å øke. I den kommende Side 29 av 214

31 fireårsperioden anslås en vekst i lånegjelden på millioner kroner. Omtrent halvparten av veksten på millioner kroner kan knyttes til VA-investeringer og andre rentable investeringer. Rentable investeringer er investeringer som tilbakebetales gjennom egne inntekter, mens ikke-rentable investeringer er investeringer som kommunen selv må betjene kostnadene med. 1.3 Demografisk utvikling Hovedtrekkene i utviklingen er: Grunnet lavere innvandring ventes veksten å bli lavere enn tidligere forutsatt Befolkningsveksten reduseres særlig i aldergruppene barn og unge og yrkesaktive Ved inngangen til 2017 var det registrert personer bosatt i Drammen. Dette gir en økning på 468 personer sammenlignet med 2016 (cirka 0,7 prosent vekst). Dette er en ekstraordinært lav vekst for Drammen. Figuren nedenfor viser at veksten i 2016 var lavere enn den har vært siden Per utgangen av 2. kvartal i år hadde folketallet steget til personer. Befolkningsveksten i Drammen fra 1. juli 2016 til 2017 er på 0,48 prosent, mens den nasjonale befolkningsveksten i samme periode er på 0,81 prosent. I tillegg til redusert innvandring er utviklingen i Drammen det siste året også påvirket av lav innenlandsk innflytting. Tallene per 1. juli indikerer således at det må forventes en lav befolkningsvekst også i Figur 1.1 Historisk befolkningsutvikling i Drammen Det er mange faktorer som påvirker befolkningsutviklingen. For å belyse den store usikkerheten knyttet til befolkningsendringer, vises det til SSBs framskriving med antagelser om henholdsvis høy-, middels- og lav vekst, samt en framskrivning med antagelse om lav nettoinnvandring og middels stor vekst på alle punkter. Figuren nedenfor illustrerer at befolkningsframskrivingene for Drammen kommune i den kommende fireårsperioden varierer stort avhengig av hvilke antagelser som ligger til grunn. Side 30 av 214

32 Drammen kommune har tradisjonelt basert befolkningsprognosene på SSBs middelalternativ MMMM. Ettersom innvandringen på landsbasis og i Drammen har gått kraftig ned har denne framskrivningsprognosen truffet forholdsvis dårlig siden den ble publisert sommeren Rådmannen har derfor valgt å benytte alternativet med lav innvandring (MMML) som utgangspunkt for videre framskriving i den kommende planperioden. Dette betyr at den forventede årlige vekstraten er redusert fra omtrent 1,5 prosent til omtrent 1,3 prosent. Anslått innbyggertall ved utgangen av 2021 er dersom lav innvandring legges til grunn. Til sammenligning ville en antagelse om middels høy innvandring gi et anslag på innbyggere på samme tidspunkt. Det bemerkes at også MMML-alternativet gir for høy befolkningsvekst i Drammen sett i forhold til den faktiske utviklingen i 2016 og hittil i Figur 1.2 Framskrevet folkemengde i Drammen ulike alternativer Fokus på utvalgte aldersgrupper Den reduserte befolkningsveksten og antagelsen om lav innvandring ventes ikke å ha noen signifikant effekt på veksten blant eldre i kommunen. Barn i barnehage- og grunnskolealder ventes å vokse minst i den kommende fireårsperioden. Dette underbygges av en nedgang i antall barnehagebarn per september Effekten ventes å vise seg sterkest i barnehagene i 2018, og gjøre seg gradvis gjeldende blant skolebarn utover i perioden. På grunnlag av prognosealternativet med lav innvandring ventes en samlet vekst aldersgruppen 0-5 år på 322 barn i perioden , og tilsvarende 298 barn i skolealder. Det ventes også redusert vekst i innbyggere i yrkesaktiv alder. Dette fører til en forventning om et moderat fall i aldersbæreevnen, det vil si antall personer i yrkesaktiv alder per eldre, fordi gruppen eldre vokser prosentvis raskere enn gruppen yrkesaktive. I Drammen drives denne veksten spesielt av åringene, som vist i figuren nedenfor. Samlet ventes gruppen eldre å vokse med 910 personer i perioden Samlet ventes Drammen kommune med framskrivingsalternativet MMML å ha en årlig befolkningsvekst i intervallet 1,2 1,4 prosent i perioden Figurene nedenfor viser framskrivingsalternativene MMMM og MMML for aktuelle aldergrupper i den kommende fireårsperioden. Side 31 av 214

33 Figur 1.3 Utvikling i utvalgte aldersgrupper i Drammen Kompensasjon for demografikostnader Drammen kommune forventes i 2018 å ha frie inntekter (skatt og innbyggertilskudd 1 [) på nesten kroner per innbygger. Lavere befolkningsvekst slår således ut i lavere vekst i de frie inntektene. I forhold til de demografiske forutsetningene som lå til grunn for anslag frie inntekter i gjeldende økonomiplan, viser oppdaterte beregninger en mindreinntekt i overkant av 20 millioner kroner i Lavere befolkningsvekst reduserer også kommunens demografikostnader, og det er i beregningen av denne kompensasjonen tatt høyde for at veksten nå antas å bli lavere enn tidligere forventet. Tabellen nedenfor oppsummerer foreslått demografikompensasjon til programområdene 01 Barnehage, 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester og 12 Grunnskole, mens figuren viser hvilke endringer dette innebærer forhold til gjeldende økonomiplan. For øvrig vises til nærmere omtale av demografikompensasjonen under de aktuelle programområdene i del 4. Tabell 1.1 Demografikompensasjon Innbyggertilskuddet inngår i kommunenes rammetilskudd med likt beløp per innbygger for 2018 er dette beregnet til kroner per innbygger Side 32 av 214

34 Figur 1.4 Endring demografikompensasjon i forhold til gjeldende økonomiplan (mill kroner) 1.4 Årshjul for planprosesser og rapportering Drammen kommune har utarbeidet et årshjul for arbeidet med planprosesser og rapportering. Årshjulet viser blant annet plan for utarbeidelse av økonomiplan/årsbudsjett, årsmelding og tertialrapporter. Med utgangspunkt i årshjulet utarbeides detaljerte framdriftsplaner for de enkelte prosesser. Figuren nedenfor viser hvordan budsjett- og rapporteringsarbeidet fordeler seg gjennom kalenderåret. De viktigste styringsdokumentene har som hovedregel følgende tidspunkt for behandling i bystyret: Årsmelding (april) 1. tertialrapport (juni) 2. tertialrapport (oktober) Økonomiplan/årsbudsjett (november) Som det fremgår av figuren ovenfor utarbeides løpende månedsrapporter i tillegg til hovedrapporteringene per april (1. tertial) og august (2. tertial). Bykassens virksomheter rapporterer månedlig til rådmannen, med unntak av månedene januar og juni. Rådmannen legger frem fire offentlige rapporter i tillegg til tertialrapportene - februar, mai, juli og oktober. Rapportene legges ut på kommunens hjemmeside. Side 33 av 214

35 Figur 1.5 Drammen kommunes årshjul for planprosesser og rapportering 1.5 Mål og resultatstyring MRS Drammen kommune benytter mål og resultatstyring (MRS) som er forankret i bystrategiens hovedmål om byvekst med kvalitet. MRS ble implementert som målstyringsverktøy i 2012 og er et styringsverktøy for ledere og politikere. Kommuneplanmålene i Drammen 2036 er operasjonalisert i økonomiplanen. Målene som settes i økonomiplanen er spesifikke, målbare, aksepterte og innenfor vedtatte budsjettrammer. Målformuleringene har resultatfokus, er forankret i alle programområder og rulleres årlig i økonomiplanen. MRS-målene er presentert i målskjemaer innenfor hvert programområde, og resultatene for hvert programområde synliggjøres i årsmeldingen. Vedtatte mål i økonomiplanen konkretiseres i virksomhetsplanene, som skal reflektere og støtte målene som bystyret har vedtatt. Arbeidet med programområdenes målsettinger starter i juni. Direktører, virksomhetsledere og planrådgivere har borddialoger med rådmannen. Sentralt i årets borddialoger var utviklingsmål og det å tenke nyskapende i forhold til hvordan Drammen kommune kan omprioritere ressurser for å levere best mulig tjenester på en kostnadseffektiv måte. 1.6 Kommunereform Gjennom stortingsproposisjon om ny kommunestruktur vedtok Stortinget våren 2017 å opprette en ny kommune bestående av Svelvik, Drammen og Nedre Eiker. Kommunene fattet positive vedtak om sammenslåing i Den nye kommunen skal hete Drammen. Side 34 av 214

36 En fellesnemnd som består av folkevalgte fra de tre kommunene, har det politiske ansvaret for arbeidet med å etablere den nye kommunen. Saker som påvirker de ansattes arbeidsforhold drøftes i et felles partssammensatt utvalg, før fellesnemnda treffer avgjørelser. Kommunene har fått utbetalt engangsmidler på til sammen 41 millioner kroner. I tillegg har Drammen fått utbetalt regionsentertilskudd på 5 millioner kroner og et tilskudd til nytt, felles sak- og arkivsystem på 3,5 millioner kroner. I 2018 forventes et regiontilskudd på rundt 10 millioner kroner. Midlene disponeres av fellesnemnda. Når den nye kommunen er opprettet, vil det i 2020 bli utbetalt ytterligere 31,5 millioner 2018-kroner i reformmidler. Drammen kommune forskutterer 20 millioner kroner av disse, fordelt med henholdsvis 10 millioner kroner til Svelvik kommune og 10 millioner kroner til Nedre Eiker kommune. Elisabeth Enger er ansatt som prosjektrådmann. Hun har det administrative ansvaret for etablering av nye Drammen. Det etableres prosjektkontor på Gamle Kirkeplass 7, i første etasje. Her vil også de fleste møtene i fellesnemnda holdes. Sakspapirer til møtene i fellesnemnda og felles partssammensatt samarbeidsutvalg publiseres i Drammen kommunes innsynsløsning. Alle møtene er åpne og i møter hvor det fattes vedtak lages det filmopptak. Nettsiden publiserer all aktivitet som skjer i forbindelse med etablering av nye Drammen. En digital prosjektportal oppdateres jevnlig med all informasjon om hvem som har ansvar for hvilke oppgaver, og hvor langt de er kommet. Prosjektportalen er tilgjengelig gjennom nettsiden. Så langt har fellesnemnda vedtatt å opprette følgende prosjekter som vil gå gjennom 2018: Side 35 av 214

37 1.7 Kvalitets- og styringssystemet i Drammen kommune Utvikling av innhold til helhetlig kvalitets- og styringssystem fortsetter med bred involvering i organisasjonen. Det er fokus på å kartlegge nåsituasjon for arbeids- og informasjonsflyt i de viktigste prosessene, med tilhørende dokumentert informasjon. Dette gjøres for å tydeliggjøre målene for aktiviteter i forhold til lovverk, retningslinjer, planer og strategier og å plassere ansvar for prosesser og avklare roller. Det overordnede målet er å møte behov fra samfunnet og innbyggerne, og jobbe systematisk med forbedring og innovasjon gjennom måling og analyse av resultater. Innholdet som er utarbeidet skal legges inn i et digitalt system, slik at alle medarbeidere skal få tilgang til godkjent dokumentert informasjon og et forbedringssystem. En behovsbeskrivelse for dette er utarbeidet, og anskaffelse ble utlyst høsten I første halvdel av 2018 vil det arbeides med implementering av innhold i et felles kvalitetssystem, som overleveres til drift. 1.8 Internkontroll i Drammen kommune Målrettet internkontroll skal sikre at vesentlige feil ikke oppstår og at svakheter oppdages. Kontrollen skal være en levende og løpende prosess som kommunen lærer av og som stadig gjør organisasjonen og tjenesteproduksjonen bedre. Det skal foretas risiko- og vesentlighetsvurderinger som kan ligge til grunn for prioriteringer og som sikrer en internkontroll tilpasset organisasjonen. Avviksmeldinger og oppfølging av avvik er sentrale elementer forbedringsarbeidet. Rådmannen er ansvarlig for kontroll med hele kommunens virksomhet, med unntak av folkevalgt nivå. Som en videreføring av arbeidet med kvalitets- og styringssystemet og for å sikre at det blir etablert et godt og betryggende rammeverk for internkontroll i hele kommunen, ble det i 2017 opprettet en egen stilling som interncontroller. Internkontrollarbeidet vil i 2018 blant annet omfatte: Evaluering av oppfølgingsarbeidet etter granskningsrapporten fra Deloitte. Det vil bli utarbeidet en egen rapport hvor status og effekt av tiltakene evalueres. Rådmannen kommer nærmere tilbake med forslag til hvordan dette kan gjennomføres i egen politisk sak i Det vises til bystyresak 148/17 «Virksomheter som får økonomisk støtte fra Drammen kommune tilrettelegging for kontrollutvalgets innsyn». Rådmannen vil i 2018 blant annet følge opp de anbefalinger som går frem av saksutredningen i saksframlegget. Oppfølging av forvaltningsrevisjonsprosjekter innen informasjonssikkerhet, beredskap, internkontroll HSO og barnevernstjenesten Kommunereformen Kartlegging av kommunens plan- og styringsdokumenter 1.9 Oppfølging av Deloittes granskningsrapport I tråd med vedtak i kontrollutvalget utarbeidet rådmannen i februar 2017 en tiltaksplan for oppfølging av Deloittes rapport fra granskning av byggesaksavdelingen i Drammen kommune. Tiltaksplanen omfatter både konsernovergripende tiltak og tiltak knyttet til virksomhet byplan. Side 36 av 214

38 Oppfølgingsarbeidet har fulgt normale prosedyrer for medvirkning og drøfting i organisasjonen. Det er ført månedlig endringslogg som er synliggjort i tiltaksplanen. Oppdatert tiltaksplan blir ved hvert månedsskifte publisert på kommunens hjemmesider. Formannskapet har blitt løpende orientert om status i arbeidet. Partssammensatt samarbeidsutvalg har behandlet saker som berører arbeidsgiver/arbeidstaker. Dette gjelder for eksempel antikorrupsjon og etikk og problematikk rundt bierverv og habilitet. Ny varslingsordning med eksternt varslingsmottak er vedtatt i bystyret og iverksatt. Forslag om eget ombud for kommunale tjenester er nærmere omtalt under programområde 10. Byplan har blant annet endret organiseringen av virksomheten, innført nytt kvalitetssystem og gjennomført kompetansekartlegging av medarbeiderne Gjennomføring av digitaliseringsstrategien Gjennom digitaliseringsrundskrivet presiserer regjeringen viktigheten av å sette brukeren i sentrum. Brukere kan være innbyggere, egne ansatte og andre offentlige eller private virksomheter. Drammen kommune skal fortsette sitt arbeid med bruk av tjenestedesign og andre metoder for brukerinvolvering og brukertesting for å sikre at tjenestene oppfyller brukernes behov. Kommunereformen representerer en mulighet for digitalisering og omstilling, da reformen bærer med seg en forventing om økt kvalitet og effektivisering innen tjenesteproduksjon. Kommunen skal utnytte denne muligheten og har ambisjoner om å bli blant landets beste på kvalitet i tjenester og effektiv ressursutnyttelse. Drammen kommune skal fortsette å arbeide for et digitalt førstevalg, tilgjengelige tjenester og transparent saksbehandling. En viktig brikke i dette arbeidet er implementeringen av en skybasert løsning for saksbehandling, arkiv og kvalitetsstyring. Videre vil det bli etablert egen modul i lederskolen for digital ledelse og prosjektet Drammen Smart City videreføres. I takt med digitalisering kommer endrede og mer komplekse sikkerhetsutfordringer til syne. Kommunen skal fortsette sitt arbeid med å etablere en sikkerhetskultur og fokusere på informasjonssikkerhet og problemstillinger knyttet til personvern. I løpet av 2018 vil Drammen, Nedre Eiker og Svelvik få på plass en felles personvernrådgiver Arbeid med klima og miljø Bystyret har vedtatt at det skal utarbeides en strategisk plan for klima og miljø med oppstart i 2018/2019. Dette arbeidet vil bli koordinert av fellesnemnda for nye Drammen. Fram til planene er ferdigstilt, ønsker Drammen kommune å styrke den helhetlige satsningen på klima og miljø. Drammen kommune har søkt Miljødirektoratet om støtte til en stilling som skal arbeide med tiltaket «Ren Drammensfjord». Klima- og miljøarbeidet håndteres i dag av mange ulike virksomheter. Drammen ligger over landsgjennomsnittet på bruk av fornybar energi. Oljefyring er så godt som utfaset. Drammen er gode på miljøsertifisering av sine virksomheter, innsamling til kildesortering og har relativt sett lave NOx-utslipp. Det jobbes aktivt med badevannskvalitet, luftforurensning, lyd-/støyforurensning og forsøpling, for å nevne noen felt. Det finnes derimot ingen samlet oversikt over tiltakene og resultatene. Rådmannen ser et potensiale i å koble miljøene bedre sammen for å utvikle miljøarbeidet i kommunen. Sterkere nettverksbasert arbeid kan gi bedre muligheter for å håndtere nye utfordringer og krav som stilles til kommunens virksomhet. Dette går f.eks. på å utvikle rollen som lokal forurensningsmyndighet og sikre at Naturmangfoldloven følges opp på en god måte i hele bredden av kommunens arbeid. Side 37 av 214

39 Drammen kommune har i tråd med Mål- og resultatstyringen håndtert miljø som et ansvarsområde som inngår som en del av alle virksomheters tjenesteproduksjon. Dette skal videreføres, men koordineres på bedre måte. Rådmannen ser også økt potensial i partnerskapene kommunen deltar i, med én koordinerende miljøfunksjon i Drammen kommune. Samarbeidene kommunen deltar i er listet opp nedenfor: Framtidens byer: Areal- og transportplanlegging, stasjonær energi, forbruk og avfall, klimatilpasninger Buskerudbyen: Areal- og transportplanlegging FutureBuilt: Bærekraftig byutvikling, Strømsø Vannmiljørådet: Regional vannressursforvaltning og klimatilpasninger, herunder deltagelse i Vannregionmyndighetens planarbeid for å oppfylle vanndirektivforskriftens krav om god vannkvalitet Godt Vann Drammensregionen: Bærekraftig vannressursforvaltning og klimatilpasninger Ren Drammensfjord 2015: Opprydding i miljøgiftbelastede sedimenter 1.12 Frivillighet og samspill i lokalmiljøene Drammen kommune skal ha et konstruktivt, produktivt og lite byråkratisk samarbeid med frivillig sektor til beste for sivilsamfunnet, kommunen og befolkningen. For å opprettholde og videreutvikle velferdssamfunnet, og møte utfordringer knyttet til ensomhet, utenforskap og folkehelse, er det nødvendig med innsats fra og samarbeid mellom alle deler av samfunnet. Kommunen legger til rette for frivillig engasjement, godt naboskap og hyggelige møteplasser på flere måter. Ny bookingløsning for enkel, tilgjengelig og gratis lån av lokaler ved skolene er tatt godt imot og kan enkelt tas i bruk i flere kommunale bygg. Ulike aktivitetsoversikter gjør det lettere for folk å finne frem til og ta del i sosiale fellesskap. Utvikling av digitale verktøy gjør det enklere å få oversikt over aktiviteter. Digitale verktøy kan også være til nytte for å koble ressurser og behov på tvers i lokalsamfunn og nabolag. Samtidig er det viktig med arenaer for å bygge relasjoner ansikt til ansikt. Kommunen bidrar til flere store arrangementer og folkefester som skaper nye broer, fellesskap og tilhørighet. I november 2017 arrangeres Frivilligbørs Drammen i samarbeid med Næringsforeningen i Drammensregionen. Det er en møteplass mellom næringsliv, ideelle, frivillige og offentlige organisasjoner som legger til rette for mer og bedre samspill på tvers. Aktive lokalsamfunn og ressursmobilisering er målet i flere gode samarbeid mellom skoler, barnehager og idrettslag som har blitt til gjennom felles møteplasser de siste tre årene. Helse-, sosial og omsorgstjenestene er godt i gang med å legge til rette for tettere samarbeid med frivillige, lag, foreninger og andre aktører i lokalmiljøene. Dette er viktig for utvikling av sosiale og aktive helseknutepunkt i alle helse- og omsorgsdistriktene. Side 38 av 214

40 DEL 2 - Driftsbudsjettet 2.1 Økonomiske hovedtrekk Drammen kommune har arbeidet aktivt for å skape en sunn balanse mellom bykassens driftsutgifter og driftsinntekter. Omstilling og effektivisering har bidratt til å dempe utgiftsveksten, og har dermed gitt kommunen bedre kontroll over den økonomiske utviklingen og økt handlingsrom. Kommunen har behov for å opprettholde det økonomiske handlingsrommet for å følge opp bystrategien «Byvekst med kvalitet» Tilpasning til Nye Drammen Ved utarbeidelse av denne økonomiplanen er det verdt å merke seg at kun de to første årene gjelder nåværende Drammen kommune, mens vil gjelde Nye Drammen. Selv om 2020 og 2021 tilligger den nye kommunen har rådmannen lagt vekt på utarbeide forsvarlige og grundige prognoser for nåværende Drammens bidrag inn i den nye kommunen. Hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett Tabellen nedenfor viser hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett for planperioden: Tabell 2.1 Hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett og lånegjeld Økonomiplanen oppfyller Finansielle handlingsregler Kommunens vedtatte finansielle handlingsregler legges til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplanen for Drammen kommune. Bystyret vedtok revidert budsjettreglement for Drammen kommune ved behandlingen av økonomiplan , og fastsatte følgende handlingsregler: 1. Drammen kommune skal ha en fondsreserve (disposisjonsfond) som til enhver tid er på minimum 5 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. Side 39 av 214

41 2. Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som inngår i disposisjonsfondet som til enhver tid utgjør minimum 2 prosent av kommunens samlede lånegjeld, eksklusiv gjeld til Husbanken knyttet til ordningen med startlån 3. Drammen kommune skal ha et eier-risikofond på minst 20 millioner kroner 4. Drammen kommune skal ha en egenfinansiering av investeringer i Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse på minimum prosent av ikke-rentable investeringer, korrigert for tilskudd og merverdiavgift. Gjeldende budsjettreglement fra 1. januar 2017 følger som vedlegg 13. Rådmannen foreslår ingen endringer i budsjettreglementet. I tillegg har bystyret vedtatt å følge opp handlingsregler som er anbefalt av Fellesnemnda for nye Drammen for de tre kommunene i overgangsperioden : 1. Netto driftsresultat på minimum 1,75 prosent av brutto driftsinntekter 2. Ingen av kommunene skal være registrert i ROBEK per Ingen av kommunene skal være avhengige av eiendomsskatt i Ingen av de nåværende kommunene må foreta investeringer i perioden frem til 2020 som svekker en bærekraftig økonomi i en ny kommune Budsjettet som fremlegges oppfyller alle disse kravene. Solide reserver er bygget opp Drammen kommune har de senere årene bygget opp et solid disposisjonsfond. Tabellen nedenfor viser at Drammer kommune ved utgangen av 2017 forventes å ha et disposisjonsfond på cirka 494 millioner kroner. Som det fremgå er kravet gjennom handlingsregelen å ha reserver på 369,2 millioner kroner. Dette innebærer at vi har nå et disposisjonsfond med en «overdekning» i forhold til kravet på 125 millioner kroner. Det gir trygghet og handlefrihet til å møte fremtidige utfordringer, og å opprettholde god egenfinansiering av investeringer. Tabell 2.2 Disposisjonsfond - utvikling Gode netto driftsoverskudd Budsjettforslaget legger opp til solide driftsoverskudd i hele økonomiplanperioden. For 2018 budsjetteres med et netto driftsresultat på 102 millioner kroner. Dette tilsvarer 2,1 prosent av bykassens driftsinntekter, og ligger godt over Fellesnemndens og minimums-anbefalingen fra TBU 2 på 1,75 prosent. Videre utover i planperioden ligger årlige driftsresultat i størrelse 2,0 til 2,3 prosent av driftsinntektene. Det positive driftsresultatet foreslås i hovedsak disponert til egenfinansiering av investeringene. Forslaget til økonomiplan er saldert uten nye avsetninger til disposisjonsfond for hele planperioden. 2 Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler netto driftsresultat på minst 1,75 prosent av driftsinntektene Side 40 av 214

42 Dette understreker at rådmannen nå prioriterer egenfinansiering av investeringene framfor ytterligere oppbygging av fondsreservene. Begrenset realvekst i frie inntekter Drammen kommunes frie inntekter øker med 2,8 prosent i 2018, sammenlignet med revidert budsjett Dette tilsvarer en merinntekt på om lag 100 millioner kroner. I forhold til kommunal deflator på 2,6 prosent tilsvarer dette en realvekst på om lag 0,2 prosent, rundt 8 millioner kroner. Skatteanslaget for 2017 ble betydelig oppjustert ved behandlingen av 2. tertialrapport. Årets merinntekter inngår i den forutsatte realveksten i kommuneopplegget for 2018, og videreføres således ikke neste år. Usikre inntekter fra Integreringstilskudd Det er stor usikkerhet knyttet til omfanget av bosetting av flyktninger i Drammen. Dette vil innebære betydelig reduksjon i integreringstilskuddet, med tilhørende behov for å tilpasse kostnadene i de virksomhetene som leverer tjenester til denne gruppen. I økonomiplanperioden er inntektsbortfallet beregnet til 78 millioner kroner, fra 143,6 millioner til 65,3 millioner kroner (55 prosent reduksjon). Spesielt vil endringen fra 2018 til 2019 bli krevende med et beregnet inntektsbortfall på 28,3 millioner kroner. Utfordringene med å redusere kostnader tilsvarende inntektsbortfallet forsterkes av at størstedelen av integreringstilskudd blir utbetalt i starten av bosettingsperioden, mens kostnadene kommer noe senere. For å kompensere for dette er det naturlig å benytte «sparepenger» fra disposisjonsfondet, som ble opparbeidet når inntektene var store (2015/16), for å styrke både driftsresultatet og egenfinansiering av investeringer i Lavere befolkningsvekst Befolkningsprognoser fra SSB som tidligere er lagt til grunn har ved oppdaterte tall i 2017 blitt nedjustert. Tabellen nedenfor viser at veksten fra 2016 til 2017 er på kun 0,48 prosent. Dette ligger på cirka 50 prosent av snittet i Norge. Isolert sett innebærer dette at Drammen kommune får redusert samlet skatt og rammetilskudd med 20 millioner kroner i Rådmannen legger derfor til grunn en lavere vekstprognose i økonomiplanperioden, fra SSBs såkalt MMMM til MMML (middels vekst med lav innvandring). Tabell 2.3 Befolkningsutvikling per aldergruppe 1. juli 2016 til 1. juli 2017 Drammen kommune driver effektivt Drammen kommune hadde i 2016 frie inntekter på 92 prosent av landsgjennomsnittet når eiendomsskatt og konsesjonskraft inngår i sammenligningsgrunnlaget. Dette betyr at Drammen kommune har mindre inntekter enn sammenlignbare kommuner. For å nå kommunes mål og ambisjoner må det derfor stilles strenge krav til effektiv tjenesteproduksjon. Beregninger fra ASSSsamarbeidet har vist at Drammen også i 2016 var den mest effektive av landets ti største kommuner. For å oppnå økt egenfinansiering av investeringer, og samtidig opprettholde nivået på tjenesteproduksjonen, må det fortsatt stilles krav til høy effektivitet og stram styring. Side 41 av 214

43 Figur 2.1 ASSS - Effektivitet, produksjon og brutto driftsutgifter 2016 Budsjettforslaget for 2018 gir programområdene full kompensasjon for lønns- og prisvekst. Dette sikrer at realverdien av budsjett 2017 som utgangspunkt videreføres i planperioden. I tillegg benyttes veksten i frie inntekter og andre inntektskilder til å finansiere økte driftsutgifter som følger av befolkningsveksten, økt husleie og andre driftsutgifter som følge av gjennomførte investeringer. Utover dette legger forslaget til årsbudsjett 2018 og økonomiplan for årene opp til begrenset vekst i programområdenes driftsrammer. Samtidig planlegges det ikke til nye omfattende rammereduksjoner i forslaget til økonomiplan Tabellen nedenfor viser endringer i programområdenes rammer i budsjettforslaget for Som det fremgår legges det opp til reelle økninger i programområdenes rammer med 136 millioner kroner neste år. Når det gjelder nærmere spesifikasjon av utviklingen i programområdenes rammer vises til omtalen av det enkelte programområde i del 4 samt vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene Drammen følger opp statlige prioriteringer I forslag til statsbudsjett legger regjeringen opp til at kommunene av veksten i frie inntekter skal dekke noen prioriterte områder. For Drammen innebærer det forventning om prioritering av: 5,0 millioner kroner innenfor opptrappingsplan for rusfeltet. 3,0 millioner kroner innenfor tidlig innsats i barnehage og skole 3,0 millioner kroner innenfor forebyggende tiltak for barn, unge og familier. I forslaget til økonomiplan er det prioritert innen tiltak på disse tre områdene som både følger opp og til dels overoppfyller regjeringens forventede prioritering av midler. Det vises til oversikt over tiltak under Programområdene P02- oppvekst, P05- Helse sosial og omsorg, P01- barnehage og P12-skole. Side 42 av 214

44 Tabell 2.4 Endring i programområdenes rammer 2018 Stabile pensjonskostnader Etter flere år med kraftig vekst i pensjonskostnadene snudde denne utviklingen i Det ligger an til en moderat økning i pensjonskostnadene i 2018, og denne utviklingen forventes å fortsette neste år. Høyt investeringsnivå For å møte utfordringene som følger av tidligere befolkningsvekst legges det opp til et fortsatt høyt investeringsnivå i den kommende planperioden. Rådmannens forslag prioriterer gjennomføring av nødvendige investeringer innenfor de tunge tjenesteområdene og teknisk infrastruktur, noe som innebærer at andre og nye prosjekter i større grad må skyves ut i tid. Rådmannens forslag til investeringsprogram viser en samlet investeringsramme på 832 millioner kroner i For hele planperioden er samlede investeringsutgifter på millioner kroner, et gjennomsnittlig investeringsnivå på 757 millioner kroner per år. Det er likevel rådmannens oppfatning at Drammen gjennom denne økonomiplanen oppfyller Fellesnemndens anbefaling om at «Ingen av de nåværende kommunene må foreta investeringer i perioden frem til 2020 som svekker en bærekraftig økonomi i en ny kommune» Egenfinansiering av investeringene I kommunens budsjettreglement er det krav om at minst av samlede ikke-rentable investeringer skal egenfinansieres. For 2018 foreslås 113 millioner kroner overført fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet. For å opprettholde mål om egenfinansiering foreslås også bruk av disposisjonsfondet med 50 millioner kroner i perioden. For hele planperioden foreslås samlet sett over 486 millioner kroner overført til egenfinansiering av investeringsbudsjettet. Dette tilsvarer en egenfinansiering på 26 prosent av samlede ikke-rentable investeringer når det også tas hensyn til eiendomssalg i Drammen Eiendom KF. Den foreslåtte egenfinansieringen ligger dermed godt over handlingsregelens krav i hele perioden, og bidrar til å redusere lånebehovet. Betydelig, men forsvarlig vekst i lånegjelden Som følge av høyt investeringsbehov har Drammen kommunes lånegjeld over flere år hatt en jevn vekst, selv om vekstkurven har vært flatere de seneste årene. Per utgangen av 2017 forventes kommunens brutto lånegjeld å være millioner kroner. Målt i forhold til brutto driftsinntekter har kommunen et gjeldsnivå som ligger godt over landsgjennomsnittet. Til tross for raskere gjeldsnedbetaling og økt egenfinansiering vil kommunens lånegjeld med det foreslåtte investeringsnivået fortsette å øke. I den kommende økonomiplanperioden anslås en vekst i lånegjelden på tilsammen millioner kroner. Omtrent halvparten av veksten på millioner kroner kan knyttes til VA-investeringer og andre rentable investeringer. Rentable investeringer er investeringer som tilbakebetales gjennom egne Side 43 av 214

45 inntekter, mens ikke-rentable investeringer er investeringer som kommunen selv må betjene kostnadene med. Når gjeldsnivået vurderes bør også kommunens verdier hensyntas, ref. del 2.5. Fortsatt lave renter og fokus på nedbetaling av gjeld Til tross for vekst i lånegjelden bidrar det lave rentenivået til å dempe veksten i bykassens renteutgifter. Inklusiv kontantresultatet fra Lånefondet er bykassens netto finansutgifter marginalt høyere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. I gjeldende økonomiplan ble det lagt opp til raskere nedbetaling av kommunens lånegjeld ved at gjennomsnittlig nedbetalingstid på låneporteføljen ble redusert fra 30 til om lag 25 år. Dette tilsvarer en merbelastning for bykassen på millioner kroner per år. Forutsetningen om kortere nedbetalingstid er videreført i forslaget til økonomiplan Kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2018 Statsbudsjettet for 2018 ble lagt frem 12. oktober i år. Rådmannen har i forslaget til økonomiplan bygget på de forslag og forutsetninger som regjeringen legger opp til for Det må påregnes at den videre behandlingen av statsbudsjettet i Stortinget kan medføre endringer i det økonomiske opplegget for kommunene. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å innarbeide mindre budsjettekniske endringer som følge av Stortingets behandling. Dersom Stortingets behandling innebærer større endringer i det kommuneøkonomiske opplegget vil rådmannen komme tilbake til dette i egen sak. I forhold til det økonomiske opplegget i kommuneproposisjonen 2018 og revidert nasjonalbudsjett Regjeringen 2017 (RNB2017) anslår regjeringen ved fremleggelsen av neste års statsbudsjett at kommunesektoren vil få om lag 4 milliarder kroner i merskatteinntekter i år. Av dette vil om lag 3,4 milliarder kroner tilfalle kommunene. Merskatteveksten har sammenheng med ekstraordinært store uttak av utbytte til personlige skattytere i Rådmannen har i tilleggsnotat til 2. tertialrapport 2017 foreslått at Drammen kommunes skatteanslag for 2017 oppjustertes med nesten 43 millioner kroner for å tilpasses den forventede nasjonale skatteveksten. Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett 2018 opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 4,6 milliarder kroner neste år. Den reelle veksten i frie inntekter er på knapt 3,8 milliarder kroner, målt i forhold til anslag på inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2017 (RNB 2017). Det innebærer at oppjustering av kommunesektorens skatteinntekter i 2017 med 4 milliarder kroner ikke påvirker sektorens inntekter i Realveksten i frie inntekter fordeles med knapt 3,6 milliarder kroner på kommunene og 200 millioner kroner på fylkeskommunene. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting (kommunale deflator 3 ) på 2,6 prosent fra 2017 til Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått at merutgiftene for kommunesektoren i 2018 til om lag 2,7 milliarder kroner som følge av den demografiske utviklingen. Av dette anslår regjeringen av om lag 2,2 milliarder kroner må finansieres 3 Vektet indikator for lønnsvekst (vekt 65 prosent) og prisvekst (vekt 35 prosent) i kommunesektoren. I statsbudsjettet for 2018 legges til grunn lønnsvekst på 3,0 prosent og prisvekst vil være på 1,95 prosent. Side 44 av 214

46 innenfor veksten i frie inntekter. I tillegg må økte pensjonskostnader på anslagsvis 350 millioner kroner dekkes av veksten i Regjeringen begrunner videre 700 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter med følgende statlige satsinger: Opptrappingsplan for rusfeltet 300 millioner kroner Tidlig innsats i barnehage og grunnskole 200 millioner kroner Forebyggende tiltak for barn, unge og familier 200 millioner kroner Etter dette anslår regjeringen at veksten i frie inntekter gir et handlingsrom for kommunene på vel 400 millioner kroner til å bygge ut tjenestene eller bedre kvaliteten på tjenestetilbudet i tråd med lokale behov. Regjeringen peker også på effektiviseringspotensialet som ligger i kommunesektoren, og anslår at et effektiviseringskrav på 0,5 prosent ville øke handlingsrommet med om lag 1,8 milliarder kroner i Tabell 2.5 Vekst i kommunenes frie inntekter i 2018 Nominelle priser Endring % Skatter i alt ,5 Herav skatt på inntekt og formue ,4 Rammetilskudd ,9 Sum frie inntekter ,6 1 Prisveksten i kommunesektoren i 2018 (deflator) er anslått til 2,6 prosent 2 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer. Når det gjelder virkninger for Drammen kommune, vises til nærmere omtale under del 2.4 Sentrale inntekter. Kommunal skattøre Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. Basert på nevnte målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 prosent kommunenes samlede inntekter foreslås at den kommunale skattøren for personlige skattytere videreføres på 11,80 prosent i 2018: Tabell 2.6 Kommunal skattøre 2017 og 2018 Kommune Skattøre ,80% Forslag skattøre ,80% Inntektssystemet Det ble gjennomført forholdsvis omfattende endringer i inntektssystem for kommunene fra og med Det legges derfor ikke opp til større endringer i inntektssystemet i Imidlertid er det vedtatt at vektingen av delkostnadsnøklene fra og med 2017 skal oppdateres årlig med faktiske utgiftsandeler Side 45 av 214

47 fra sist tilgjengelige Kostra-rapportering. Dette innebærer at sektorvektingen for 2018 er basert på endelige Kostra-tall for regnskapsåret I tillegg kan nevnes at satsene for de regionalpolitiske tilskuddene i inntektssystemet ikke blir deflatorjustert i Siden Drammen kommune ikke mottar slike tilskudd er det isolert sett positivt for kommunen. Terskelen for å motta veksttilskudd er uendret fra 2017 med 1,4 prosent gjennomsnittlig vekst i siste treårsperiode. Med en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 1,07 prosent i perioden oppfyller imidlertid ikke Drammen kommune kravene for å motta veksttilskudd i Endringer i oppgavefordelingen og innlemming av øremerkede tilskudd Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Den foreslåtte realveksten på om lag 3,6 milliarder kroner i kommunes frie inntekter er korrigert for endringer i oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, regelendringer og innlemming av øremerkede tilskudd mv., da disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Dette er såkalte korreksjonssaker, og totalt trekkes 292,5 millioner kroner ut av kommunens rammetilskudd i 2018 som følge av disse endringene. De største korreksjonssakene i 2018 er: o Tilskudd til flere barnehagelærere fra , helårseffekt 247,2 mill. kr o Reduserte kommunale barnehageutgifter som følge av økt kontantstøtte -127,9 mill. kr Fra helårseffekt o Økt foreldrebetaling i barnehage fra ,5 mill. kr Maksimalprisen foreslås økt fra til kroner per måned. Dette er 110 kroner per måned utover deflator o Statlige og private skoler økning i elevtall -137,5 mill. kr De enkelte korreksjonssakene med beregnet virkning for Drammen kommune fremgår av egen tabell under omtalen av rammetilskuddet i del Skatt og rammetilskudd. Tilskudd i forbindelse med kommunereformen Det er etablert flere tilskuddsordninger for kommuner som er vedtatt slått sammen i kommunereformperioden. Det er fra 2017 innført et regionsentertilskudd som tildeles kommuner der det er fattet nasjonalt vedtak om sammenslåing, og som etter sammenslåingen vil få over om lag innbyggere. Tilskuddet tildeles med en sats på 66 kroner per innbygger og en sats per sammenslåing på 3,158 millioner kroner. Regionsentertilskuddet fordeles til de nye kommunene, men utbetales til den enkelte kommune etter andel av innbyggerne i den nye kommunen. Det presiseres at midlene bør benyttes til fellestiltak for den nye, sammenslåtte kommunen. Kommunene i Nye Drammen vil i 2018 motta til sammen 9,75 millioner kroner i regionsentertilskudd, og midlene er forutsatt disponert gjennom Fellesnemndas budsjett. Tilskudd til delvis kompensasjon for engangskostnader ved kommunesammenslåinger utbetales når det er fattet nasjonalt vedtak om sammenslåing. Tilskuddet er gradert etter antall kommuner og antall Side 46 av 214

48 innbyggere som er berørt av sammenslåingen. Nye Drammen kommune har i 2017 mottatt 41 millioner kroner til kompensasjon for engangskostnader ved sammenslåingen. Tilskuddet er utbetalt til Drammen kommune, men disponeres gjennom Fellesnemndas budsjett. Tilskudd til reformstøtte til sammenslåtte kommuner utbetales når den nye kommunen er etablert. For nye kommuner med innbyggere eller mer er tilskuddet satt til 31,5 millioner 2018-kroner. Nye Drammen kommune vil motta slikt tilskudd når den trer i kraft fra 1. januar Det ble i statsbudsjettet for 2017 vedtatt en overgangsordning for kommuner som slår seg sammen. Kommuner som er vedtatt slått sammen og som tapte på endringene i basistilskuddet og småkommunetillegget i inntektssystemet i 2017, blir kompensert for dette gjennom en overgangsordning fram til sammenslåingen trer i kraft. Drammen kommune har i 2017 mottatt 5,596 millioner kroner gjennom denne overgangsordningen som kompensasjon for redusert basistilskudd, og vil i 2018 motta 5,741 millioner kroner (deflatorjustert) fra ordningen. Tilskudd til bosetting og integrering av flyktninger Integreringstilskuddet utbetales over en periode på 5 år fra bosettingsåret. Tilskuddet er i forslaget til statsbudsjett 2018 økt med 2,4 prosent, og utgjør etter dette kroner i femårsperioden. Det er satsene for år 2 og 3 som økes mest. I statsbudsjett for 2017 ble det vedtatt å endre ordningen med refusjon av kommunene utgifters til et særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Tilskuddssatsen skal være høyere for de yngste barna, slik at det gir insentiv til å bosette disse. For 2018 foreslås satsene økt med kommunal deflator på 2,6 prosent, og utgjør etter dette kroner for personer som er 16 år og yngre og kroner for personer i alderen år. De senere års ordninger med ekstratilskuddene til bosetting av flyktninger og enslige mindreårige flyktninger bortfaller i For Drammen kommune er usikkerheten i den kommende økonomiplanperioden først og fremst knyttet til hvor mange personer som skal bosettes. Det er foreløpig ikke mottatt konkret anmodning om bosetting i 2018 fra IMDi, men foreløpige signaler indikerer en vesentlig lavere bosettingskvote enn forutsetningen om 130 personer per år (herav 15 enslige mindreårige flyktninger) i gjeldende økonomiplan. Forutsetningene som er lagt til grunn for Drammen kommunes budsjett i perioden er nærmere omtalt i del Andre statlige tilskudd. Tilskudd til ressurskrevende tjenester økt egenandel Det foreslås å øke innslagspunktet for tilskuddet til ressurskrevende tjenester med kroner utover justering for lønnsvekst i 2017 på 2,4 prosent. Nytt innslagspunkt blir etter dette på kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 prosent. For Drammen kommune er dette beregnet å gi en årlig merutgift på 3,2 millioner kroner. Siden statens tilskudd i 2018 dekker refusjon av kommunenes utgifter i 2017 vil innstrammingen slå inn i kommuneregnskapet allerede i Rådmannen har i tilleggsnotat til 2. tertialrapport 2017 foreslått at programområdene 02 Oppvekst og 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester kompenseres for merutgiftene med henholdsvis 0,7 og 2,5 millioner kroner i årets budsjett. Merutgiftene er også foreslått kompensert i rammene for de to programområdene i økonomiplan Side 47 av 214

49 Fjell områdesatsing Det er i statsbudsjettet for 2018 foreslått å videreføre tilskuddet til områdesatsing på Fjell med 9,6 millioner kroner. Midlene er forutsatt benyttet både til områdeutvikling (investeringer) og tjenesteutvikling. 2.3 Grunnlaget for budsjetteringen Her gjøres det nærmere rede for diverse budsjettekniske forutsetninger som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplan Dette gjelder forhold som pris- og lønnskompensasjon, pensjonspremier og foreslåtte endringer i kommunale priser og gebyrer. Pris- og lønnskompensasjon Budsjettrammene er i utgangspunktet omregnet til 2018-kroner i samsvar med de forutsetninger for lønns- og prisvekst som regjeringen har lagt til grunn i forslaget til neste års statsbudsjett. Regjeringen legger til grunn en kommunal deflator på 2,6 prosent i 2018, basert på følgende forutsetninger: Prisvekst: 1,95 prosent (vekt 35 prosent) Lønnsvekst 3,00 prosent (vekt 65 prosent) Programområdene er foreløpig kompensert med 20 millioner kroner i helårsvirkninger av lønnstillegg som er gitt i 2017 (overheng beregnet til 1,6 prosent). Forventet lønnsvekst utover overheng fra årets oppgjør er avsatt til sentral lønnsreserve med om lag 50,6 millioner kroner. Den sentrale lønnsreserven vil bli fordelt mellom virksomhetene etter hvert som resultatene av neste års lønnsoppgjør foreligger. Pensjonspremier Både Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) og KLP har fastsatt pensjonspremier for 2018 som er noe lavere enn i Statens pensjonskasse (SPK) har varslet en økning i sin premiesats. Nye satser fremgår av tabellen nedenfor. De nye premiesatsene innebærer en netto utgiftsreduksjon i virksomhetene på 8,9 millioner kroner. Programområdenes rammer er nedjustert i samsvar med dette. Tabell 2.7 Pensjonspremier (arbeidsgivers andel) 2017 og 2018 De fastsatte premiesatsene for 2018 er også lagt til grunn i beregningen av neste års premieavvik. Det vises til nærmere omtale under Fellesutgifter/ufordelte poster (del 2.6). Rentebaner Rentebanen for den kommende fireårsperioden er basert på markedets og bankenes forventninger om utvikling i renten. Det legges til grunn en forholdsvis flat rentekurve basert på forventning om at rentenivået vil holde seg lavt i hele perioden, dog med en svakt stigende kurve hvert år. Basert på forventet renteutvikling er det lagt til grunn en tre måneders NINOR-rente på 1,05 prosent i Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever er det lagt til grunn en forventet lånerente for lån med kortsiktige vilkår på 1,65 prosent det første årene i planperioden. I forhold til gjeldende Side 48 av 214

50 økonomiplan innebærer dette tilnærmet uendret budsjettrente i første del av perioden, mens budsjettrenten ligger noe høyere i siste del av planperioden. Tabell 2.8 Budsjettforutsetning rentebane måneder Nibor 1,05 % 1.25 % 1,75% 1,85% Margin 0,60 % 0,60 % 0,60% 0,60% Anslag innlånsrente 1,65 % 1,85 % 2,35% 2,45% Endringer i kommunale priser og gebyrer Forslag til betalingsregulativ for de kommunale tjenestene i 2018 fremgår av vedlegg V til innstillingen. Som hovedregel foreslås at justeres kommunens priser og gebyrer økes i samsvar med den kommunale deflatoren som er anslått til 2,6 prosent i statsbudsjettet for Rådmannen legger opp til at dagens sosiale profil med inntektsgradering/friplasser og søskenmoderasjon innenfor de tunge tjenesteområdene videreføres. Nærmere om foreslåtte endringer innenfor enkelte av betalingsordningene: Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2018 at maksimalprisene for opphold i barnehager økes med 6,6 prosent fra kroner til kroner. Søskenmoderasjon videreføres med 30 prosent for barn nr. 2 og 50 prosent fra og med barn nr. 3. Drammen kommune har i 2017 hatt gratis barnehage for familier med inntekt under kroner. Ordningen videreføres i 2018 for familier med inntekter under kroner. Fra 1. august er inntektsgrensen kroner. Familier med inntekt under kroner betaler moderert sats på kroner per måned. Fra 1.august er moderat sats kroner per måned. Elevavgiftene ved Kulturskolen foreslås videreført med samme satser som i Grensen for friplass settes fra 1. januar 2018 til familieinntekt under kroner. Fra 1. august økes inntektsgrensen til kroner. Dagens ordning med søskenmoderasjon videreføres med 30 prosent for barn nr. 2 og 50 prosent fra og med barn nr. 3. Prisene for oppholdsbetaling i skolefritidsordningen (SFO) økes i gjennomsnitt med kommunal deflator på 2,6 prosent. Familier med inntekt under kroner har rett på gratis plass ved SFO. Fra 1. august økes inntektsgrensen til kroner. Dagens ordning med søskenmoderasjon videreføres med 30 prosent for barn nr. 2 og 50 prosent fra og med barn nr. 3. Dette gjelder kun for 100 prosent plasser. Parkeringsavgiftene foreslås økt med 1 krone per time både i sone 1 (Bragernes og Strømsø sentrum) og sone 2 (ytre sone). I sone 3 (Marienlyst/Drammenbadet) foreslås parkeringsavgiftene videreført med 18 kroner per time. Eksisterende avgiftstider foreslås videreført det vil si mandag til fredag klokken og lørdager klokken I henhold til forskrift justeres takstene for boligsone- og beboerkort mindre enn kommunal deflator. Takstene sees i sammenheng med senere års reguleringer, og enkelte takster er derfor uendret for Side 49 av 214

51 Årsgebyrene for vann og avløp foreslås økt med 4 % i Gebyrene er tilpasset selvkostregimet innenfor disse ordningene. Renovasjonsgebyrene innkreves av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) på vegne av eierkommunene. Gebyrene innkreves innenfor et selvkostregime. Styret for RfD foreslår at gebyrsatsene i Drammen er tilnærmet uendret i Det vises til nærmere omtale i del 4.14 Vann og avløp samt til selskapets innspill som følger som vedlegg Sentrale inntekter Tabellen nedenfor viser utviklingen i bykassens sentrale inntektsposter i planperioden. Disse inntektene omfatter skatt og rammetilskudd, som utgjør nesten 75 prosent av bykassens samlede driftsinntekter, og øvrige sentralt førte statstilskudd. Drammen kommunes frie inntekter øker med 2,5 prosent i 2018, sammenliknet med revidert budsjett Dette tilsvarer en merinntekt på om lag 89 millioner kroner. Økningen er marginalt lavere enn den kommunale deflatoren på 2,6 prosent. I samsvar med regjeringens opplegg i forslaget til statsbudsjett 2018 forventes skatteinntektene å øke med 2,4 prosent neste år, mens rammetilskuddet øker med 2,6 prosent. Den moderate veksten må ses i forhold til forventningen om betydelige merskatteinntekter i 2017, jfr. den kraftige oppjusteringen av årets skatteanslag som rådmannen har foreslått i 2. tertialrapport. Økt skatteanslag i 2017 er i samsvar med regjeringens oppjustering av det nasjonale skatteanslaget ved fremleggelsen av statsbudsjettet for Som nærmere omtalt i del 1.3 Demografisk utvikling har Drammen kommune en svært lav befolkningstilvekst i perioden fra 1. juli 2016 til 1. juli 2017, med bare 0,48 prosent. Den nasjonale befolkningsveksten er i samme periode på 0,81 prosent. Isolert sett bidrar dette til en svekkelse av kommunens frie inntekter med i overkant av 20 millioner kroner i 2018, sammenliknet med forutsetningene i økonomiplan Den moderate veksten i frie inntekter fra 2017 til 2018 må derfor også ses i forhold til dette. Tabell 2.9 Utvikling i sentrale inntekter Skatt og rammetilskudd Anslagene for Drammen kommunes frie inntekter fra skatt og rammetilskudd tar utgangspunkt i anslag for kommunens skatteinntekter i 2017 og de forutsetninger som regjeringen har lagt til grunn i forslaget til statsbudsjett for Følgende beregningstekniske forutsetninger er lagt til grunn: Side 50 av 214

52 Prognose for lokal skatteinngang pr. 2. tertial 2017, oppjustert til 3,3 prosent vekst, benyttes som basis. Prognose for nasjonal skatteinngang 2018 i forslaget til statsbudsjett basert på 2,4 prosent vekst Rammetilskudd 2018 basert på regjeringens forslag i statsbudsjettet basert på en reell vekst i kommunenes frie inntekter på om lag 3,6 milliarder kroner. Regjeringen har ikke gitt signaler om realveksten utover i perioden, men rådmannen har foreløpig lagt til grunn en nasjonal realvekst på 2,5 milliarder kroner per år i perioden Dette er 500 millioner mindre per år enn forutsatt i gjeldende økonomiplan, og må ses i sammenheng med lavere befolkningsvekst som forventes å gi reduserte demografikostnader de kommende årene. Det er korrigert for innlemming av øremerkede tilskudd og endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune. Befolkningsvekst i planperioden basert på SSB s befolkningsframskriving fra juni 2016 alternativ MMML, der L står for lav innvandring. Dette er en nedjustering av vekstprognosen i forhold til økonomiplan , der det er lagt til grunn middels innvandring. Dette tilsier en gjennomsnittlig befolkningsvekst i Drammen på om lag 1,2 prosent per år, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn den nasjonale befolkningsveksten i perioden Det vises til nærmere omtale av befolkningsutviklingen i del 1.3 Demografisk utvikling. Skatteanslaget Som nevnt har regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2018 oppjustert vekstanslaget for kommunenes skatteinngang i 2017 fra 1,0 til 3,3 prosent. Oppjusteringen er basert på nye prognoser for årets skatteinngang, og forklares med større uttak av utbytte til personlige skattytere enn tidligere antatt i Drammen kommunes skatteanslag for 2017 er i forslaget til 2. tertialrapport 2017 oppjustert til tilsvarende vekst fra 0,3 til 3,3 prosent. For 2017 legger regjeringen opp til en nasjonal skattevekst på 2,4 prosent. Dette innebærer en oppjustering med om lag 3,4 milliarder kroner i forhold til anslaget i revidert nasjonalbudsjett Det moderate vekstanslaget for 2018 må ses på bakgrunn av de betydelige merskatteinntektene i Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2018 bygger blant annet på forutsetning om 1,1 prosent sysselsettingsvekst i norsk økonomi og 3,0 prosent lønnsvekst fra 2017 til For å opprettholde målsettingen om at skatteinntektene skal utgjøre om lag 40 prosent av kommunenes inntekter foreslås at den kommunale skattøren for 2018 holdes uendret på 11,8 prosent. Det forventes at Drammen kommune i 2017 vil ha en skatteutvikling på nivå med landsgjennomsnittet. Rådmannen foreslår at tilsvarende forutsetning legges til grunn for skatteanslaget i Basert på 2,4 prosent vekst legges til grunn et skatteanslag for 2018 på 2 003,9 millioner kroner. Dette tilsvarer skatt per innbygger på 97,1 prosent av landsgjennomsnittet. Til sammenlikning har Drammen kommune de siste 5 årene hatt en gjennomsnittlig skatteinntekt per innbygger på 97,2 prosent av landsgjennomsnittet. I resterende del av planperioden legges til grunn en reell vekst i Drammen kommunes skatteinntekter på om lag 1,3 prosent per år. Skattenivået per innbygger er forutsatt å holde seg på 97,1 prosent av landsgjennomsnittet i hele planperioden. Som følge av noe høyere befolkningsvekst i Drammen enn nasjonalt vil dermed den lokale skatteveksten ligge om lag 0,5 prosentpoeng høyere enn den nasjonale veksten for årene Rammetilskuddet Som omtalt i del 2.2. Kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2018 legges det ikke opp til større endringer i inntektssystemet neste år. I samsvar med Kommunal- og moderniseringsdepartementets forslag budsjetteres med et rammetilskuddet for 2018 på 1 647,0 millioner kroner før inntektsutjevning. Ut fra de budsjetterte skatteforutsetninger er beregnet at Drammen kommune vil motta 9,4 millioner Side 51 av 214

53 kroner i netto inntektsutjevning i Samlet rammetilskudd blir etter dette på 1 656,5 millioner kroner. Dette inkluderer 2,0 millioner kroner i ordinært skjønn fra Fylkesmannen i Buskerud og 5,7 millioner kroner i overgangsordning for kommuner som slås sammen. Drammen kommunes andel av regionsentertilskuddet til Nye Drammen kommune på 9,7 millioner kroner er holdt utenom beregningen, da disse inntektene er forutsatt å inngå i Fellesnemndas budsjett. Basert på oppdaterte kriteriedata i inntektssystemet for 2018 øker kommunens indeks for beregnet utgiftsbehov fra 0,9959 til 0,9979 neste år. Dette bidrar isolert sett til en forbedring i Drammen kommunes utgiftsutjevning med om lag 6,4 millioner kroner i Basert på tidligere omtalte forutsetninger om befolkningsutvikling og reell vekst i kommunenes frie inntekter med 2,5 milliarder kroner per år vil rammetilskuddet øke med millioner 2018-kroner per år i perioden Som følge av innlemming av øremerkede tilskudd, oppgaveendringer mv. er det foretatt flere beregningstekniske korreksjoner i rammetilskuddet for Tabellen nedenfor viser at disse endringene innebærer et netto uttrekk fra kommunens rammetilskudd på 3,1 millioner kroner neste år. Programområdenes rammer er i hovedsak korrigert for virkningen av de beregningstekniske korreksjonene. Tabell 2.10 Rammetilskuddet 2018 korreksjon for oppgaveendringer mv. Tiltak (mill. kroner) Forslag Statsbudsjett 2018 Prog. område Økte utgifter barnehage som følge av botidskrav for kontantstøtte - helårseffekt 0, Redusert etterspørsel etter barnehageplass pga. økt kontantstøtte fra helårseffekt -1, Tilskudd til flere barnehagelærere - helårsvirkning 3, Økt inntektsgrense for gratis kjernetid i barnehage fra (fra til kroner) - helårseffekt 0, Sum helårsvirkning oppgaveendringer mv. fra ,888 Boligsosialt kompetansetilskudd 0, Boligsosiale tilskudd 0, Helsenett - ny fiansieringsmodell -0, Sum innlemming øremerkede ordninger i ,148 Tidlig innsats - overgang barnehage - skole 0, Justering for økt makspris i barnehage (utover deflator) fra , Vigselsmyndighet - overføres til kommunene fra , Servicehunder - permanent ordning (overføres til ASD) -0, Uttrekk flere elever i statlige/private skoler - fra 92 til 107 elever per 1. oktober , Justering for helesestasjons- og skolehelsetjeneste (tabell C) 0, Justering for frivillighetssentraler (tabell C) 0, Sum "nye" oppgaveendringer mv. i ,134 Sum oppgaveendringer mv. totalt i statsbudsjettet ,099 Side 52 av 214

54 Frie inntekter under landsgjennomsnittet Drammen kommune hadde i 2016 frie inntekter (inkludert eiendomsskatt) på 92 prosent av landsgjennomsnittet, når det korrigeres for forskjeller i utgiftsbehov. Dette er lavere enn de andre ASSSkommunene 4. Bildet modereres imidlertid noe hvis inntekter fra eiendomsskatt holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Drammen kommune har da et inntektsnivå på 97 prosent av landsgjennomsnittet, og ligger da noe høyere enn Fredrikstad og Kristiansand. Drammens forholdsvis lave inntektsnivå innebærer naturlig nok at kommunen i utgangspunktet har strammere rammer enn de andre større byene og landsgjennomsnittet. Figur 2.2 Frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet 2016 (ASSS-kommunene) Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Integreringstilskudd mv. I gjeldende økonomiplan er det lagt til grunn en årlig bosetting på 130 flyktninger per år, herav 15 enslige mindreårige flyktninger. På grunnlag av brev fra IMDi vedtok bystyret ved behandlingen av 1. tertialrapport 2017 å nedjustere årets kvote for bosetting av enslige mindreårige flyktninger fra 15 til 10. Drammen kommune har når forslaget til økonomiplan for perioden legges fram ennå ikke mottatt noen anmodning fra IMDi om hvor mange flyktninger det er ønskelig at Drammen kommune bosetter de kommende årene. Som følge av betydelig reduksjon i antall flyktninger som kommer til Norge er det er imidlertid mottatt klare signaler om at antallet som skal bosettes vil gå betydelig ned i forhold til de forutsetninger som tidligere er lagt til grunn. IMDi har signalisert at kommunene vil motta formell anmodning om bosetting i 2018 i løpet av uke 44. I mangel av konkret anmodning fra IMDi har rådmannen på grunnlag av foreløpige signaler lagt til grunn en årlig bosetting på 70 personer herav 10 enslige mindreårige flyktninger - i den kommende planperioden. Dersom formell anmodning fra IMDi om bosettingskvote for 2018 og fremover avviker fra 4 ASSS-samarbeidet omfatter de 10 største kommunene i landet. Side 53 av 214

55 rådmannens forutsetninger, vil det legges fram egen sak om dette. Beregningsteknisk er det lagt til grunn at det bosettes 10 personer per år på familiegjenforening i tillegg til bosettingskvoten på 70 personer. Satsene i integreringstilskuddet justeres i gjennomsnitt med 2,4 prosent i forslaget til statsbudsjett 2018 det vil si 0,2 prosentpoeng lavere enn den kommunale deflatoren. Det er satsene for år 2 og år 3 som økes mest i 2018 med henholdsvis 3,9 og 2,4 prosent. Tilskuddssatsene for de øvrige årene økes fra 0,9 til 1,8 prosent i I forslaget til 2. tertialrapport 2017 er årets inntekter fra integreringstilskuddet foreslått nedjustert med 2,2 millioner kroner. Forutsetningen om en årlig bosetting på 70 personer i den kommende fireårsperioden vil gi en betydelig inntektsreduksjon i forhold til de forutsetninger som er lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. For 2018 forventes inntektene fra integreringstilskuddet å bli 127,9 millioner kroner en nedgang på 13,5 millioner kroner i forhold til revidert budsjett Utover i planperioden vil inntektene synke ytterligere, og anslås å bli 68,7 millioner kroner i Dette innebærer et inntektsbortfall på nesten 73 millioner i løpet av planperioden. Et så betydelig inntektsbortfall vil utløse behov for store tilpasninger i tjenesteproduksjonen de kommende årene. Inntektsbortfallet motsvares i forslaget til økonomiplan i stor grad av reduksjon i utgiftsrammene for programområdene 05 Helse-, sosial- og omsorgstjenester og 13 Introduksjonstjenester. Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger I statsbudsjett for 2017 ble det vedtatt å endre ordningen med refusjon av kommunene utgifters til et særskilt tilskudd ved bosetting av enslige, mindreårige flyktninger. Tilskuddssatsen skal være høyere for de yngste barna, slik at det gir insentiv til å bosette disse. For 2018 foreslås satsene økt med kommunal deflator på 2,6 prosent, og utgjør etter dette kroner for personer som er 16 år og yngre og kroner for personer i alderen år. I forhold til forutsetningene i gjeldende økonomiplan er det behov for å nedjustere inntektsanslaget som følge av lavere bosettingstall. Som nevnt er antall bosatte i 2017 redusert med 5 personer, i tillegg til at det ble bosatt to personer færre enn forutsatt i Som følge av disse endringene er særtilskuddet foreslått nedjustert med 2,3 millioner kroner i 2. tertialrapport Med forutsetning om bosetting av 10 enslige mindreårige flyktninger per år i perioden vil antall enslige mindreårig gradvis gå ned utover i perioden. I forhold til gjeldende økonomiplan reduseres inntektsanslaget for 2018 med 5,4 millioner kroner. I forhold til revidert budsjett 2017 forventes inntektene per utgangen av planperioden å være redusert med 11,7 millioner kroner. Som nærmere omtalt under programområde 02 Oppvekst legger rådmannen opp til at mindreinntektene fra særtilskuddet delvis motsvares gjennom uttrekk fra utgiftsrammen. I 2018 foreslås et uttrekk på 3,9 millioner kroner, stigende til 7,9 millioner kroner i Vertskommunetilskudd asylmottak Vertskommunetilskudd knyttet til Fosnes asylmottak i Drammen er budsjettert med 2,1 millioner kroner per år i perioden Det er om lag samme nivå som i Kompensasjonstilskudd Ordningene med kompensasjonstilskudd knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg videreføres i 2018 for prosjekter det tidligere er gitt tilsagn om. Det er i tillegg tatt hensyn til rentekompensasjons-ordningene for skolebygg/svømmehaller og kirkebygg som er innført fra Side 54 av 214

56 Renten i kompensasjonsordningene er basert på Husbankens flytende rente. Husbankens rente beregnes på grunnlag av et gjennomsnitt av observasjoner av de beste lånetilbudene i markedet fratrukket 0,75 prosentpoeng. Basert på Husbankens renter for november og desember 2016 er det lagt til grunn en rente på 1,60 prosent ved beregning av kompensasjonstilskuddene i planperioden. Samlet kompensasjonstilskudd er for 2018 beregnet til 18,0 millioner kroner, som er 0,5 millioner kroner lavere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Som følge av simulert avdragseffekt vil kompensasjonsgrunnlaget og dermed kompensasjonsbeløpet avta gradvis utover i perioden, og er beregnet til 16,7 millioner kroner i Gjeld og finansposter Lånefondets gjeld Lånefondet fungerer som en internbank for kommunen. Med unntak av formidlingslån i Husbanken skal alle låneopptak for Drammen kommune som juridisk enhet skje i regi av Lånefondet. Låneopptak gjøres når det er behov for finansiering av vedtatte investeringer. Lånefondets lånegjeld er stipulert til millioner kroner per utgangen av Dette er noe lavere enn forutsetningen i gjeldende økonomiplan. Lånefondets resultatbudsjett for perioden er basert på de omtalte renteforutsetninger samt de lånerammer som fremgår av forslaget til investeringsbudsjett i del fire. Det satses videre på investeringer innefor skole og barnehage, helse, vann og avløp, idrett, samferdsel og fellesarealer. Til tross for at rådmannen legger opp til en egenfinansiering av bykassens investeringer med 598,5 millioner kroner i planperioden gir dette en fortsatt vekst i kommunens lånegjeld. Per utgangen av 2017 er den samlede lånegjelden anslått å øke til millioner kroner, mens det anslås en lånegjeld på om lag millioner kroner ved utgangen av Økningen i lånegjelden fremkommer som en netto mellom låneopptak og avdrag i perioden. Tabell 2.11 Lånefondets gjeld utvikling Millioner kroner Lånefondets gjeld per Figur 2.3 Utviklingen i Drammen kommunes brutto lånegjeld Side 55 av 214

57 Tabell 2.12 Brutto investeringsutgifter, finansiering og avdrag i perioden Som det fremgår av tabellen vil gjelden øke med 345 millioner kroner fra 2017 til Investeringer knyttet til VA utgjør 120 millioner kroner i Deflatoren er satt til 2,6 prosent og utgjør omtrent 153 millioner kroner og dermed er realøkningen på gjelden omtrent 72 millioner kroner utover VA og deflator. I økonomiplan perioden er det lagt opp til investeringer i VA på 459 millioner kroner. I tillegg er det satt av 145 millioner kroner i Drammen Eiendom til rentable investeringer som i hovedsak er kjøp av utleieboliger og strategiske eiendommer som gir grunnlag for inntekter. Sammenlignet med andre kommuner har Drammen kommune en høy lånegjeld. Dette er tilfelle om man ser på utviklingen i brutto lånegjelden eller om man ser på utvikling av netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter eller i forhold til innbyggertall. Veksten i lånegjelden har derimot flatet noe ut i perioden sammenlignet med tidligere år. Store verdier Når en vurderer kommunens gjeld bør det sees i lys av kommunens verdier. Drammen kommune eier tradisjonelle kommunale aktiva som veier, anlegg og bygninger. I tillegg eier drammen kommune aksjer i en rekke selskap. De viktigste ut fra kommersielle kriterier er Glitre Energi AS, Lindum AS, Drammen kino AS, Thamsgaten og Grev Wedel Parkeringshus AS og Drammen kommune eiendomsutvikling AS. I årsmelding for 2017 er det vist en konsernoppstilling som viser sammenhenger mellom Verdier, gjeld og egenkapital. Selskapene gir årlig utbytter, og i 2018 forventes utbytter på 64,4 millioner kroner. Dette tilsvarer cirka 30 prosent av kommunens årlige kostnader til renter og avdrag. Eierstrategiene angir at utbytte normalt utgjør 50 prosent av selskapenes overskudd. De resterende 50 prosent blir igjen i selskapene for viderutvikling og ny verdiskapning for eierne. Dette indikerer at selskapenes avkastning og utbyttekapasitet er god. Det er ikke gjennomført verdivurdering av markedsverdien på kommunens aksjeposter. Med bakgrunn i selskapenes løpende avkastning, og underliggende verdier i eiendom er det likevel grunn til å gjøre forsiktige anslag om at selskapene har en samlet verdi på 3-4 milliard kroner. Det vil si over halvparten av kommunens samlede gjeld. Det vises til omtale av selskapene i økonomiplanens del 5 - Eierstyring Side 56 av 214

58 Figuren nedenfor viser konserntall for Drammen kommune med KF er og andel av netto gjeld i IKS er hvor Drammen kommune har eierandeler. Figur 2.4 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter konserntall Fordeling av lånefondets gjeld Figuren nedenfor viser fordelingen av lånefondets gjeld slik den er forventet å være per utgangen av Korrigert for vann og avløp er gjelden på 4 243,2 millioner kroner. Av dette utgjør Drammen bykasses andel 982,9 millioner kroner. Figur 2.5 Fordeling av lånefondets gjeld Side 57 av 214

59 Renteforutsetninger Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i styringsrenten og 3 til 6 måneders Nibor. Styringsrenten har vært uendret på 0,50 prosent gjennom Det er ingen forventninger om endringer ved neste rentemøte. Norges Banks rentekurve er flat med kun svak stigning fra midten av mnd Nibor har hatt en fallende kurve gjennom I januar nådde den sitt høyeste nivå på 1,19 prosent mens den nådde sitt laveste punkt i slutten av august med 0,78 prosent. Ved utgangen av oktober er Nibor 0,85 prosent. Per utgangen av oktober er gjennomsnittet for 3 måneders NIBOR på 0,91 prosent. Kommunalbanken reduserte sine marginer til 60 punkter høsten Signalene fra Kommunalbanken tilsier at marginen på 60 punkter vil vedvare. Drammen kommune forsøker å optimalisere sin gjeldsportefølje, og i tider med lav Nibor og høyt påslag fra Kommunalbanken/KLP vil det vurderes om nye låneopptak gjøres opp mot 3 måneders Nibor. Drammen kommune har en begrensning i finansreglementet på at maksimalt 2/3 av gjeldsporteføljen kan ha flytende rente (rentebinding kortere enn ett år). Figur 2.6 Utvikling i 3 måneders Nibor 2017 Rådmannen har valgt å legge til grunn en noe lavere budsjettrente i 2018 og 2019 enn hva som ble lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Fra 2020 er det en svak økning i forventet rente sammenlignet med gjeldende økonomiplan. For 2018 er det lagt til grunn et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 1,05 prosent. Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever tilsvarer dette en forventet lånerente på 1,65 prosent for lån med kortsiktige vilkår. Det innebærer at budsjettforutsetningene tar høyde for at Nibor kan svinge noe i løpet av 2018, noe som vil kunne påvirke låneopptak og refinansieringer som gjøres løpende gjennom året. Side 58 av 214

60 Tabell 2.13 Budsjettforutsetning rentebane måneder Nibor 1,05 % 1.25 % 1,75% 1,85% Margin 0,60 % 0,60 % 0,60% 0,60% Anslag innlånsrente 1,65 % 1,85 % 2,35% 2,45% Utover i planperioden er det knyttet usikkerhet til renteutviklingen. Renten påvirkes av forhold som utviklingen i internasjonal økonomi og oljeprisene. Basert på markedets og bankenes forventninger om utvikling i renten legger rådmannen til grunn en forholdsvis flat rentekurve som tilsier en forventning om at rentenivået vil holde seg lavt i hele perioden, men med en svakt stigende kurve. For årene er budsjettforslaget basert på at 3 måneders NIBOR ligger i intervallet 1,05 til 1,85 prosent. Internrenten for Lånefondets utlån til Drammen bykasse og de kommunale foretakene er for hele perioden forutsatt videreført med dagens nivå på 3,5 prosent. For å unngå for store svingninger er det forutsatt at internrenten over tid skal tilsvare rentenivået for lån med 3-5 års sikring. Også byggelånsrenten som belastes kommunale investeringsprosjekter videreføres med 3,5 prosent i planperioden. Den utflatende trenden i innlånsrenten vurderes ikke å være betydelig nok til å endre prinsipp i forhold til beregning av internrente. Rentefølsomhet i lånefondet Med en høy gjeld er Drammen kommune eksponert for rentesvingninger. Svingningene reduseres ved å sikre deler av låneporteføljen. I henhold til finansreglementet skal minimum 1/3 av gjeldsporteføljen ha flytende rente, (rentebinding kortere enn ett år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn ett år), mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente skal fordeles i segmenter på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. Rådmannen søker å oppnå en godt tilpasset renteprofil basert på utvikling i kortsiktige og langsiktige renter. I løpet av 2017 har refinansieringer blitt gjort til en kombinasjon av flytende og faste rentebetingelser. Dette har blitt gjort for å opprettholde en sikringsandel som er godt innenfor finansreglementets krav og for å opprettholde en vektet løpetid (durasjon) i låneporteføljen som er med på å redusere refinansieringsrisiko. Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. Per 2. tertial 2017 er fordeling av lånegjelden med 47 prosent på kortsiktig rente og 53 prosent med rentebinding. Finansreglementet sier at andelen rentebinding skal ligge mellom 33 og 66 prosent. De siste årene har den ligget rundt 50 prosent. De siste årene har rentebindingsandelen økt noe da rentebindingsavtalene har vært gunstige den siste tiden. Av kommunens rentesikringsavtaler, vil to av disse løpe ut i økonomiplanperioden. Om avtalene fornyes eller om det inngås sikring gjennom langsiktige låneavtaler vil vurderes opp mot hvordan renten og marginene utvikler seg. Rådmannen legger opp til andelen av lånegjelden som er sikret skal være omkring 50 prosent i perioden. Rentefølsomhet vurdert samlet for lånefondet og bykassens gjeld I tillegg til den direkte rentesikringen av låneporteføljen må det også tas hensyn til at kommunen har renteavhengige inntekter som reduserer den reelle rentefølsomheten. Dette gjelder for eksempel kommunens utlån til Glitre Energi AS, Lindum AS og Drammen kommunale pensjonskasse. I tillegg er en betydelig del av låneporteføljen knyttet opp til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet som er gebyrfinansiert. Kommunen mottar dessuten kompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skolebygg og kirker, som baseres på Husbankens flytende rente. Side 59 av 214

61 Tabell 2.14 Sikring av lånegjelden Tabellen ovenfor illustrerer kommunens rentefølsomhet når det også tas hensyn til utlån og rentebaserte inntektsgrunnlag. For 2018 vil det være millioner kroner av kommunens samlede låneportefølje som mangler rentesikring eller ikke motsvares av rentebaserte inntekter. Dette innebærer at en renteøkning på 100 basispunkter på kort sikt vil gi merutgifter på om lag 11,4 millioner kroner i Lånefondets resultatbudsjett Lånefondet har renteinntekter og avdragsinntekter fra Bykassen og de kommunale foretakene. I all hovedsak er lånefondets utlån til Drammen Eiendom KF og Bykassen. Kommunens eksterne låneopptak gjøres i lånefondet. Lånefondet har avdragskostnader og rentekostnader. Lånefondets resultat godskrives eller belastes bykassens driftsregnskap. Dette er i henhold til gjeldende regnskapsforskrift. Startlån inngår ikke i lånefondets portefølje, men administreres i bykassen. I budsjettet og økonomiplanen er renteutgiftene beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak resten av året og rådmannens forslag til lånerammer i økonomiplanperioden. For lån med faste langsiktige lånebetingelser er faktisk rente benyttet i beregningen. For de kortsiktige lånene med flytende rente, som er knyttet opp mot Nibor, benyttes budsjettrenten som en forutsetning. Budsjettrenten benyttes også for å beregne rentekostnaden på rentesikringer. I 2018 er lånefondets renteutgifter beregnet til 150,4 millioner kroner. Utover i planperioden stiger renteutgiftene, både som følge av økt lånegjeld og et svakt stigende rentekurve. I løpet av perioden øker renteutgiftene med om lag 37 millioner kroner. I samme periode øker avdragsutgiftene med omtrent 31 millioner kroner, fra 224,6 millioner kroner i 2018 til 255,7 millioner kroner i Lånefondets internrente på utlån er på 3,5 prosent. I 2018 viser resultatbudsjettet for Lånefondet et positivt kontantresultat (overskudd) på 55,1 millioner kroner. Forklaringen på overskuddet er lavere rente på innlån enn utlån. Gjennomsnittsrenten for låneporteføljen i 2017 er beregnet til 2,5 prosent. Som følge av en flat rentebane forventes det et overskudd i lånefondet i hele økonomiplanperioden. Side 60 av 214

62 Tabell 2.15 Lånefondets kontantresultat Et mer detaljert oppsett finnes i budsjettforslaget for Drammen kommunes lånefond, jamfør vedlegg 2 om lånefondets budsjett Kommunale låneopptak må konkurranseutsettes i henhold til offentlige anskaffelsesregelverk. Innkjøpssamarbeidet for kommunesektoren i Buskerud, Telemark og Vestfold forhandlet en ny rammeavtale for kommunale låneopptak våren Drammen kommune er med på denne rammeavtalen og prekvalifiserte tilbydere ble Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og DNB. I tillegg tar lånefondet opp sertifikater og obligasjonslån i markedet. Drammen bykasses finansielle poster Bykassens finansielle poster er knyttet til eiendeler og gjeld, inntekter på videreformidling av startlån og lånefondets resultat. Bykassen har utlånte midler, i all hovedsak ansvarlige lån til Glitre Energi AS, Drammen kommunale Pensjonskasse og Lindum AS på til sammen 165 millioner kroner. Bykassen har renteinntekter fra innestående midler i bank og utlån. Bykassen har også renteinntekter på startlån. Bykassens rentekostnader er knyttet til bruk av trekkrettighet, rentekostnader til lånefondet og rentekostnad på startlån til Husbanken som videreformidles som startlån. Budsjetteknisk er det forutsatt at renteinntekter og kostnader på startlån fra Husbanken balanserer. Overføringer fra bedrifter i form av eieruttak fra kommunale foretak og utbytte fra aksjeselskap selskap er budsjettert med en inntekt på 153,3 millioner kroner i Det vises til nærmere omtale av forutsetningene for utbytte og eieruttak i del 5. Tabell 2.16 Drammen bykasse finansielle poster (ekskl. avskrivninger) Beløp i millioner kroner Forslag rev. budsjett per FINANSIELLE POSTER 125,1 127,1 124,2 136,2 144,0 Renteutgifter 97,6 98,1 100,7 105,4 109,0 Avdragsutgifter til lånefondet 113,7 114,5 116,7 120,2 121,7 Renteinntekter -29,5-30,4-32,5-37,0-39,7 Resultat lånefond -56,7-55,1-60,6-52,4-47,0 Side 61 av 214

63 Bykassens lånegjeld Bykassens lånegjeld er i hovedsak knyttet til investeringer i VA-sektoren, vedlikehold av gater, veier og annen teknisk infrastruktur i tillegg til utlån til egne selskaper. Per utgangen av 2018 forventes bykassen å ha en gjeld til lånefondet på millioner kroner. Dette tilsvarer 40 prosent av kommunens samlede lånegjeld. Basert på rådmannens forslag til investeringsbudsjett for Drammen bykasse i perioden anslås gjelden å øke med 180 millioner kroner, og vil utgjør millioner kroner ved utgangen av Gjeld til Husbanken vedr. startlån er ikke inkludert i disse beløpene. Tabell 2.17 Drammen bykasse gjeld til Lånefondet Millioner kroner Drammen bykasses gjeld til Lånefondet per Likviditet Drammen kommune har hatt en positiv og solid likviditet i Tabellen under viser utviklingen i likviditeten per måned fra januar 2014 til oktober Figur 2.7 Drammen kommune konsernkonto bank I henhold til gjeldene bankavtale får Drammen kommune rente tilsvarende 3 måneders NIBOR + 50 basispunkter på bankinnskudd opp til 275 millioner kroner. Bankinnskudd over 275 millioner kroner gir en rente på 3 måneders NIBOR uten påslag. I 2017 (januar-september) har gjennomsnittlig bankinnskudd vært på 481 millioner kroner. Rådmannen legger til grunn at den gode likviditeten vil opprettholdes fremover og har økt forventet renteinntekt i finansbudsjettet med 1 million kroner utover gjeldene økonomiplan. Plassering av overskuddslikviditet I kapittel 6.3 i gjeldene budsjettreglement (vedtatt av bystyret 20. juni 2017) er det åpnet opp for at overskuddslikviditet kan plasseres i pengemarkedsfond med lav risiko. 21 august 2017 plasserte rådmannen 100 millioner kroner i pengemarkedsfond med lav risiko. For å spre risikoen ble det plassert 50 millioner kroner i Fondsforvaltning sitt fond «Pluss likviditet II» og 50 millioner kroner i Nordea sitt fond «Likviditet 20». Dette er midler som er svært likvide og kan tas ut av fondene i løpet av 1-3 dager dersom det skulle være behov. Side 62 av 214

64 Forventning om avkastning i fondene ligger på opp mot 1 prosent utover Nibor. Plassering på 100 millioner kroner vil da gi en meravkastning i forhold til bankinnskudd på omtrent 1 million kroner i Dette er innarbeidet i rådmannens forslag til finansbudsjett. Dersom den gode likviditeten opprettholdes vil rådmannen vurdere å foreta ytterligere plasseringer i pengemarkedsfond med lav risiko. Finansreglement Bystyret fastsatte ved behandling av 1. tertialrapport 2017 revidert finansreglement for Drammen kommune. I henhold til reglementets punkt 2.2 skal finansreglementet vedtas årlig. Det er rådmannens vurdering at reglementet fungerer etter hensikten og det foreslås videreført uten endringer. Gjeldene finansreglement følger som vedlegg Fellesutgifter mv Pensjonskostnader og premieavvik I virksomhetenes regnskap utgiftsføres betalt pensjonspremie til kommunens tre pensjonsordninger i Drammen kommunale pensjonskasse, KLP (sykepleiere) og Statens pensjonskasse (pedagogisk personale). I henhold til den kommunale regnskapsforskriftens 13 er det imidlertid aktuarberegnet netto pensjonskostnad 5 som skal belastes driftsresultatet. Dette innebærer at driftsresultatet korrigeres for differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad. Dette benevnes som premieavvik 6 og føres mot balansen, slik at bokførte premieinnbetalinger resultatmessig jevnes ut over flere år. Balanseførte premieavvik amortiseres (tilbakeføres) med like store beløp over 7 år 7. Den reelle årlige belastningen i kommuneregnskapet består således av beregnet netto pensjonskostnad og amortisering av tidligere års premieavvik. Netto pensjonskostnader For å begrense veksten i de akkumulerte premieavvikene la Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) over flere fram til 2013 opp til en viss innstramming i parameterverdiene for beregning av netto pensjonskostnad. Fra 2014 har imidlertid ikke KMD foretatt ytterligere innstramminger i parameterverdiene. Sammen med lavere lønns- og G-vekst og har dette bidratt til å dempe utviklingen i pensjonskostnadene. I tillegg har omlegging av uføreordningen fra 1. januar 2015 hatt stor påvirkning på kommunens netto pensjonskostnad. Ved at staten har påtatt seg en større del av utbetalingene fra uføreordningen reduseres pensjonskassenes framtidige forpliktelser. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har lagt opp til at forholdet mellom diskonteringsrenten og forventet lønnsvekst skal være uendret tilsvarende ett prosentpoeng i Oppdaterte aktuarberegninger høsten 2017, og er oppsummert i tabellen nedenfor, og sammenliknet med forutsetningene i økonomiplan Som det fremgår av tabellen blir neste års pensjonsutgifter 13,9 millioner kroner lavere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. 5 Beregnes av aktuar på grunnlag av pensjonskassens medlemsbestand og forpliktelser pr og parametere for lønnsvekst, diskonteringsrente mv. som fastsettes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 6 Premieavvik er forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad. Hvis betalt premie er større enn nettopensjonskostnad inntektsføres differansen i kommuneregnskapet, mens differansen utgiftsføres hvis betalt premie er lavere enn beregnet netto pensjonskostnad. 7 I henhold til revidert forskrift pr skal balanseførte premieavvik som oppstår f.o.m. regnskapsåret 2013 amortiseres over 7 år. Premieavvik som har oppstått tom. regnskapsåret 2010 amortiseres over 15 år, mens premieavvik opp stått i årene 2011 og 2012 amortiseres over 10 år. Side 63 av 214

65 Tabell 2.18 Prognose sentrale pensjonsposter 2017 og 2018 Reguleringskostnad og bruk av premiefond Basert på utviklingen i pensjonskassenes fremtidige forpliktelser, blant annet som følge av lønns- og G- vekst, innkreves årlig reguleringspremie i tillegg til ordinær pensjonspremie både fra DKP og KLP. Signaler fra aktuarene tilsier en høyere reguleringspremie i 2018, blant annet basert på forventet høyere lønnsvekst i statsbudsjett Basert på foreløpige anslag fra pensjonskassene er det avsatt 125,1 millioner kroner til reguleringspremie i 2018 og resten av planperioden. Rådmannen foreslår at det disponeres 20 millioner kroner per år fra DKP s premiefond i hele planperioden (inklusiv kommunale foretak) i tillegg til forventet bruk av KLP s premiefond tilsvarende kommunens andel av foregående års overskudd. Premieavvik og amortiseringskostnader Som nevnt bidrar de årlige premieavvikene til forbedring av årsresultatet, samtidig som de må inndekkes med 1/7 over senere års regnskap. Oppdatert prognose for premieavviket i 2017 er på 74,5millioner kroner etter at årets reguleringspremie er delvis dekket med 24,6 millioner fra premiefond 8. Som følge av høyere reguleringspremie og moderat vekst i netto pensjonskostnad forventes premieavviket i 2018 å bli 134,9 millioner kroner. Det foreligger foreløpig ikke aktuarberegninger for DKP for perioden , og rådmannen har derfor valgt å opprettholde tilsvarende nivå på premieavviket i resten av planperioden. Oppdatert beregning av amortiseringskostnaden i 2017 er på 92,9 millioner kroner. I 2018 forventes denne å øke til 99,4 millioner kroner, mens den i resten av planperioden er beregnet å øke gradvis til 157,2 millioner kroner i Med disse forutsetningene vil amortiserings-kostnaden fra og med 2020 være noe høyere enn det årlige premieavviket. Den sterke veksten i amortiseringskostnadene må ses i forhold til redusert amortiseringsperiode på 7 år for premieavvik som oppstår fra og med regnskapsåret Drammen kommune forventes å ha et akkumulert premieavvik på om lag 578 millioner kroner ved utgangen av Med de budsjetterte forutsetninger vil det akkumulerte premieavviket øke til om lag 613 millioner kroner ved utgangen av Ved utgangen av planperioden i 2021 er akkumulert premieavvik anslått å utgjøre om lag 604 millioner kroner. Høyt akkumulert premieavvik representerer en kraftig svekkelse av Drammen kommunes likviditet, og det er derfor positivt at det bygges opp fondsreserver som en likviditetsmessig motvekt til premieavviket. 8 Premiefond er en del av pensjonskassenes overskudd som kun kan benyttes til betaling av pensjonspremie. For 2016 blir det benyttet 40 millioner kroner fra DKP s premiefond og 14,9millioner kroner fra KLP s premiefond til betaling av reguleringspremie. Side 64 av 214

66 Avsetning pensjonspremier mv. Det foreslås satt av totalt 11 millioner kroner fra 2018 til dekning av pensjonsrelaterte forhold. Bevilgningen skal dekke følgende forhold: Avregning AFP Det innbetales løpende en premie til DKP til finansiering av utgifter til AFP år på 0,6 prosent av pensjonsgivende inntekt. Utgiftene til AFP skal i sin helhet dekkes av arbeidsgiver, og det foretas en årlig avregning av ordningen. Det forventes en viss vekst i AFP-utgiftene, og ut fra nivået på avregningsbeløpet de senere årene foreslås den budsjettmessige avsetningen satt til 10 millioner kroner per år i perioden Overføringsavtalen med Statens pensjonskasse Avsetningen dekker også om lag 1 million kroner i sikringstilskudd og kontingent knyttet til DKP s overføringsavtale med Statens pensjonskasse Lønnsreserven I samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,0 prosent i budsjettforslaget for Programområdene er foreløpig kompensert for helårsvirkningene av de lønnstillegg som er gitt i 2017 med 20 millioner kroner. Det gjøres oppmerksom på at lokale forhandlinger i kapittel 4 høsten 2017 ennå ikke er kompensert i programområdenes rammer. Dette er beregnet et overheng på om lag 1,6 prosent fra 2017 til Resterende del av forventet lønnsvekst tilsvarende 1,4 prosent av lønnsmassen, er satt av til den sentrale lønnsreserven med 51,7 millioner kroner. I tillegg er den sentrale lønnsreserven tilført restbeløp fra årets lønnsreserve på om lag 7 millioner kroner til dekning av høstens lokale forhandlinger i kapittel 4. Den sentrale lønnsreserven vil bli fordelt mellom virksomhetene etter hvert som resultatene av neste års lønnsoppgjør foreligger Øvrige fellesposter Refusjon sykelønn av feriepenger budsjetteres sentralt, og er budsjettert med en forventet årlig inntekt på 6,0 millioner kroner i hele planperioden. Dette er 0,2 millioner kroner mindre enn budsjett Årsoppgjørsdisposisjoner Drammen bykasses driftsresultat Som allerede omtalt i del 2.1 Økonomiske hovedtrekk viser rådmannens forslag til økonomiplan et positivt netto driftsresultat i størrelse 2,0 2,3 prosent i hele perioden. I budsjettforslaget for 2018 er netto driftsresultat på 102 millioner kroner, tilsvarende 2,1 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. Dette er noe høyere enn anbefalingen fra TBU 9 om et netto driftsresultat på minst 1,75 prosent av driftsinntektene. Et slikt resultat sikrer tilstrekkelig egenfinansiering av investeringene. 9 Teknisk BeregningsUtvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi Side 65 av 214

67 Tabell 2.19 Drammen bykasse disponering av netto driftsresultat Budsjettforslaget legger opp til følgende årsoppgjørsdisposisjoner: Det legges opp til å overføre totalt 424,6 millioner kroner til investeringsbudsjettet (egenfinansiering) i planperioden. I vedtatt budsjettreglement er det lagt til grunn at minst prosent av kommunens samlede ikke-rentable investeringer skal egenfinansieres. For å bidra til å dempe veksten i kommunens lånegjeld og samtidig opprettholde et høyt og nødvendig investeringsnivå, har rådmannen valgt å foreslå en noe høyere egenfinansiering. Sammen med foreslått bruk av disposisjonsfond i investeringsbudsjettet med totalt 50 millioner kroner i perioden samt inntekter fra eiendomssalg i Drammen Eiendom KF bidrar dette til en samlet egenfinansiering på 30,8 prosent av ikke-rentable investeringer i 2018, mens det for hele planperioden tilsvarer en egenfinansiering på 32,5 prosent. Kommunens frie reserver har nå kommet opp på et tilfredsstillende nivå, og antas å utgjøre nesten 480 millioner kroner per utgangen av Rådmannen foreslår derfor ingen ytterligere oppbygging av de frie reservene i den kommende planperioden. Vann- og avløpsfondene er anslått å utgjøre om lag 11,4 millioner kroner ved utgangen av For å begrense gebyrøkningen i økonomiplanperioden legges det opp til netto bruk av selvkostfondene på 10,9 millioner kroner i 2018 og ytterligere bruk på 4,5 millioner kroner i årene 2019 og I 2021 legges det opp til en avsetning på 2,4 millioner kroner. Disposisjonsfondet Drammen kommunes budsjettreglement inneholder finansielle handlingsregler med krav til oppbygging av reserver: Drammen Kommune skal ha en generell fondsreserve som til enhver tid er på 5 prosent av bykassens brutto driftsinntekter (disposisjonsfondet) Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som til enhver tid utgjør 2 prosent av kommunens samlede gjeld Drammen kommune skal et eier-risikofond på minst 20 millioner kroner Side 66 av 214

68 På grunnlag av prognose i 2. tertialrapport 2017 er det anslått at disposisjonsfondet per utgangen av 2017 vil være på 478,8 millioner kroner. Korrigert for forutsatte disposisjoner, som enten følger av tidligere vedtak eller inngår i rådmannens forslag til økonomiplan , er det anslått at disposisjonsfondet per utgangen av 2018 vil være på 466,9 millioner kroner, jfr. tabellen nedenfor. Målt i forhold til reservekrav basert på forslag til justerte finansielle handlingsregler vil det per utgangen av 2018 være en «fri» reserve på nesten 84 millioner kroner. Tabell 2.20 Disposisjonsfond prognose saldo per utgangen av 2017 Som tidligere nevnt foreslås ingen ytterligere oppbygging av disposisjonsfondet i den kommende økonomiplanperioden. I forslaget til investeringsbudsjett er det imidlertid forutsatt bruk av disposisjonsfondet med til sammen 50 millioner kroner i perioden. Samtidig øker reservekravet i takt med økte driftsinntekter og høyere lånegjeld. Basert på disse forutsetninger og tidligere vedtak/disposisjonsfullmakter anslås at disposisjonsfondet per utgangen av 2021 vil være på om lag 414 millioner kroner. Disposisjonsfondets saldo vil da være nesten 10 millioner kroner over handlingsreglenes reservekrav. Tabell 2.21 Disposisjonsfond utvikling Side 67 av 214

69 DEL 3 - Investeringsbudsjettet For å møte utfordringene knyttet til forventet befolkningsvekst legges det opp til et fortsatt høyt investeringsnivå i planperioden. Rådmannens forslag prioriterer nødvendige investeringer innenfor de tunge tjenesteområdene og teknisk infrastruktur, noe som innebærer at andre og nye prosjekter i større grad må skyves ut i tid. Rådmannens forslag til investeringsprogram viser en samlet investeringsramme på 845 millioner kroner i For hele planperioden er samlede investeringsutgifter på millioner kroner. Det er likevel rådmannens oppfatning at Drammen gjennom denne økonomiplanen oppfyller Fellesnemndens anbefaling om at «Ingen av de nåværende kommunene må foreta investeringer i perioden frem til 2020 som svekker en bærekraftig økonomi i en ny kommune» Figur 3.1 Brutto investeringsutgifter per år i perioden I den kommende fireårsperioden vil kommunen investere betydelige beløp innenfor de tunge tjenesteproduserende områdene. Dette gjelder spesielt innenfor grunnskole og helse- og omsorgstjenester. I tillegg er det nødvendig å ivareta den tekniske infrastrukturen innenfor områdene idrett, park og natur, vei og vann og avløp. Investeringer i barnehager og skolebygg skal sikre tilstrekkelig kapasitet til å møte vekst i de yngre aldersgruppene, samtidig som det også avsettes midler til nødvendig oppgradering av den eksisterende bygningsmassen. Utvidelse av Øren, Brandengen, Fjell of Aronsløkka skoler er innarbeidet i perioden. I tillegg må utfordringer knyttet til Marienlyst skole/strømsø inntaktsområde og Gulskogen-og Rødskog skoler skyves til etter I tillegg vil oppfølgingen av helse-, sosial- og omsorgsplanen kreve betydelige investeringer i tiden som kommer. Befolkningsframskrivinger viser at antall eldre i Drammen vil øke med 25 prosent innen år 2025 og med 100 prosent innen år Det innebærer at helse- og omsorgsdistriktene må planlegge og tilrettelegge for flere tjenestemottakere i framtiden. I tråd med HSO-planen for vil helseog omsorgsdistriktene utvikles til helseknutepunkt. Dette vil kreve betydelige investeringer framover. I den kommende fireårsperioden settes av investeringsmidler til oppgradering av Åskollen helse- og omsorgsdistrikt, og det settes også av midler til å starte oppgradering av Åssiden helse- og omsorgsdistrikt mot slutten av perioden. Etablering av helseknutepunkter ved de øvrige helse- og omsorgsdistriktene vil imidlertid kreve betydelige investeringer i perioden etter Side 68 av 214

70 Bystyrets vedtatte idrettsløft vil bli videreført i den kommende økonomiplanperioden. Store investeringer som nye kunstis-/kunstgressbaner på Konnerud og Øren og flerbrukshalls ved Øren skole er allerede utført eller under utførelse. I den kommende planperioden vil det bli bygget nye flerbrukshaller ved Brandengen og Fjell skoler samt fotballhall på Åssiden. nærmiljøanlegg og bedre tilrettelegging av turveier og skiløyper. Det foreslås også satt av midler til videreføring av friluftsløftet med 3 millioner kroner per år i perioden. Totalt planlegges det investert 255 millioner kroner i idrettsanlegg og 77 millioner kroner i anlegg og områder for park, natur og friluftsliv i perioden. I planperioden er det foreslått 116 millioner kroner til rehabilitering av kommunale veier, for at veier skal ha en standard som er i tråd med målene i Hovedplan vei. I tillegg investeres det i kollektivtiltak og tilrettelegging for fotgjengere og syklister og trygging av skoleveier. Det settes også av 92 millioner kroner til utbedring av Spiralen. Det settes av midler til prosjektering av ny bybru i 2018, og det er foreløpig gjort en avsetning til oppstart av arbeidene i slutten av perioden. Investeringer på 479 millioner kroner innenfor vann- og avløpsområdet skal bidra til nødvendig oppgradering av ledningsnettet, damsikring samt pumpestasjoner og andre installasjoner i avløpsnettet. Rådmannen følger opp den vedtatte digitaliseringsstrategien og legger opp til digital satsing for å bedre kommunens service og effektivitet. For blant annet å sikre enklere og mer effektive tjenester foreslås totalt 147 millioner kroner til IKT-investeringer i planperioden. Dette inkluderer 55 millioner kroner til digitalt utstyr til oppfølging av digitaliseringsstrategien i Læringsløp Drammen og 36 millioner kroner til velferdsteknologi/digitalisering innenfor helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Investeringsutgifter i perioden Oversikten nedenfor viser samlet investeringsforslag for Drammen bykasse, Drammen Eiendom KF og øvrige kommunale foretak på totalt 3 043,4 millioner kroner fordelt per programområde. Enkelte investeringer i de kommunale foretakene er ikke direkte rettet mot programområdene. Tabell 3.1 Investeringsutgifter per programområde per år Mill kroner Tidl. bevilget Sum Barnehage 16,0 42,5 30,0 32,0 120,5 02 Oppvekst 89,4 30,5 1,5 1,5 122,9 03 Samfunnssikkerhet 3,5 1,5 1,5 1,5 8,0 04 Byutvikling 15,0 11,0 12,0 100,0 138,0 05 Helse- sosial og omsorgstjenester 105,3 111,0 186,0 143,0 545,3 06 Kultur 6,2 13,2 3,2 3,2 25,8 07 Ledelse, org., styring 15,6 13,8 11,8 9,8 51,0 09 Idrett, park og natur 47,7 75,5 27,5 29,0 179,7 10 Politisk styring 0,1 0,9 0,1 0,1 1,2 11 Vei 49,0 84,0 84,0 39,0 256,0 12 Grunnskoleoopplæring 315,2 264,0 196,0 177,0 952,2 13 Introduksjonstjenester 0,7 0,4 0,4 0,4 1,9 14 Vann og avløp 120,4 121,4 121,4 115,4 478,6 Sum programområde ,1 769,7 675,4 651, ,1 Kommunale foretak Drammen Eiendom KF (fellesprosjekter) 56,0 32,0 35,0 30,0 153,0 Drammen Drift KF 2,5 2,5 Drammen Parkering KF - - Drammensbadet KF 2,0 1,6 1,6 1,6 6,8 Sum investeringer 844,6 803,3 712,0 683,5 3043,4 Side 69 av 214

71 Figur 3.2 Brutto investeringsutgifter per programområde i perioden De foreslåtte investeringsprosjektene er nærmere spesifisert i vedleggene II, III og IV til rådmannens forslag til vedtak. Forøvrig vises til nærmere omtale av de enkelte prosjektene i programområdeomtalen i del 4 samt i budsjettforslaget fra Drammen Eiendom KF, jfr. vedlegg Finansiering av investeringene Av totale investeringer for konsernet Drammen kommune på vel millioner kroner samt 48 millioner kroner i egenkapitalinnskudd i DKP og KLP, foreslås millioner kroner finansiert ved bruk av lån. Som følge av det forholdsvis høye investeringsnivået fortsetter kommunens lånegjeld å vokse i den kommende fireårsperioden. Videreføring av forutsetningen fra økonomiplan om raskere nedbetaling av lånegjelden samt økt egenfinansiering bidrar til å dempe veksten. I løpet av 2018 forventes lånegjelden å øke med 345 millioner kroner til millioner kroner. Ved utgangen av 2021 er lånegjelden anslått å øke til millioner kroner. Dette innebærer at lånegjelden i løpet av perioden forventes å øke med millioner kroner. Det vises for øvrig til nærmere omtale av kommunens gjeldsutvikling i del 2.5 Gjeld og finansposter. Resterende finansiering skjer i hovedsak gjennom egenfinansiering (se omtale nedenfor), momsrefusjon fra investeringene samt statstilskudd/refusjoner. Drammen bykasses låneopptak betjenes gjennom føring av renter og avdrag i bykassens driftsbudsjett, mens Drammen Eiendom KF s låneopptak i stor grad finansieres av bykassen gjennom økte husleier. Økt egenfinansiering av investeringene Som omtalt tidligere legger revidert budsjettreglement fra 1. januar 2016 til grunn en egenfinansieringsgrad på minst prosent av kommunens samlede ikke-rentable investeringer. I Side 70 av 214

72 forslaget til driftsbudsjett har rådmannen lagt opp til en årlig overføring fra driftsbudsjettet i størrelse millioner kroner per år. Totalt foreslås at det i planperioden overføres 424 millioner kroner fra bykassens driftsbudsjett til egenfinansiering av investeringer. Det legges opp til at det skal brukes 50 millioner kroner av disposisjonsfondet til å finansiere investeringer. I tillegg er det forutsatt at Drammen Eiendom KF bidrar med 12 millioner kroner i egenfinansiering gjennom inntekter fra eiendomssalg. Som det fremgår av tabellen nedenfor gir dette en samlet egenfinansiering på 486 millioner kroner i perioden. Dette innebærer en egenfinansieringsgrad i planperioden på 26 prosent av foreslåtte ikkerentable investeringsutgifter korrigert for momskompensasjon og statstilskudd. Tabell 3.2 Egenfinansiering av samlet investeringsbudsjett Tabell 3.3 Finansiering av samlede investeringsutgifter Nærmere om bykassens investeringsbudsjett Tabellen nedenfor viser en oppsummering av Drammen bykasses investeringsbudsjett for perioden Bykassen har et samlet investeringsvolum på millioner kroner i planperioden. Hvis investeringer innenfor vann- og avløpsområdet på totalt 478 millioner kroner holdes utenfor, er bykassens investeringsvolum på 777 millioner kroner. For spesifisert investeringsoversikt per programområde vises til vedlegg II til forslag til vedtak. Når det gjelder oppsummering av Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett, vises til omtale under eierstyring i del Side 71 av 214

73 Tabell 3.4 Drammen bykasse oppsummering av investeringsbudsjettet Som tidligere omtalt legger rådmannen opp til en betydelig egenfinansiering av investeringene med overføring av 424 millioner kroner fra bykassens driftsbudsjett i løpet av perioden. Refusjon av merverdiavgift fra investeringsprosjekter henføres ikke til det enkelte anlegg, men inngår som en generell investeringskilde. I løpet av planperioden forventes momsrefusjon å finansiere 133 millioner kroner av bykassens investeringer. I tillegg foreslås å bruke 50 millioner kroner fra disposisjonsfondet til egenfinansiering av bykassens investeringer. Bykassens investeringsbudsjett for perioden er saldert med bruk av lån på totalt 695 millioner kroner. Egenkapitalinnskudd Styret i Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) har over lengre tid signalisert behov for økt egenkapital. I gjeldende økonomiplan er det satt av 10 millioner kroner per år til egenkapitalinnskudd i DKP. Rådmannen foreslår at den årlige bevilgningen på 10 millioner kroner opprettholdes i den kommende planperioden. Egenkapital som ikke innbetales gjennom pensjonspremien er unntatt fra arbeidsgiveravgift. Også KLP har de senere år varslet innkalling av egenkapital for sykepleierordningen i størrelse 1 2 millioner kroner per år. For 2017 er det innkalt 1,5 millioner kroner i egenkapitaltilskudd, og har varslet behov for innskudd i tilsvarende størrelse i Rådmannen legger til grunn et egenkapitaltilskudd til KLP på inntil 2 millioner kroner per år i økonomiplanperioden. Startlån I tillegg til investeringsutgiftene føres også videreutlån av Husbankmidler (startlån) i bykassens investeringsbudsjett. Kommunen har de seneste årene gjort en stadig mer aktiv bruk av startlån for å hjelpe vanskeligstilte i boligmarkedet med å skaffe egen bolig, og etterspørselen har vært stigende. Ved Side 72 av 214

74 behandlingen av 2. tertialrapport 2017 ble årets låneramme redusert fra 300 til 200 millioner kroner. I tillegg er 49 millioner kroner i ubenyttet låneramme fra 2016 til disposisjon i år. Per utgangen av september 2017 er det utbetalt 148 millioner kroner i startlån, og årsprognosen tilsier utlån i størrelse millioner kroner. Rådmannen foreslår at utlånsrammen for startlån videreføres med 200 millioner kroner per år i hele planperioden. Figur 3.3 Startlån utlån per år P = Årsprognose 2017 B = Budsjettforslag 2018 Side 73 av 214

75 DEL 4 Programområdene P01 Barnehage Alle som ønsker det får plass i barnehage, og Drammen har ledig kapasitet i enkelte områder av byen. En kvalitativt god og inkluderende barnehage er blant de viktigste virkemidlene for å utjevne sosiale forskjeller og bekjempe fattigdom på sikt. Barnets opplevelser og erfaringer med omsorg, dannelse, lek og læring er avgjørende for utdanning og yrkesdeltagelse senere i livet. Drammen kommune har gjennom forsterkningstiltaket gratis barnehage til lavinntektsfamilier et tiltak som bidrar til at alle barn kan benytte seg av barnehage. Barnehagen er starten på et helhetlig læringsløp, og skal danne grunnlaget for barns livslange læring. Alle barns lærelyst og læringspotensial skal møtes og ivaretas i et omsorgs- og læringsmiljø preget av trygghet, inkludering og lek. Kvaliteten i barnehagen legger grunnlaget for fremtidig velferd, vekst og verdiskaping i samfunnet. Lekbasert læring er et forskningsprosjekt i samarbeid med Universitetet i Stavanger hvor man undersøker om et helt nytt lekbasert førskoleopplegg for femåringer i barnehagen kan bidra til at barna får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Høye ambisjoner og høy kvalitet i hele læringsløpet kan utgjøre en viktig og positiv forskjell i barns og unges liv. Læringsløp Drammen er nå inne i sitt andre år. I løpet av det første året har språk vært det viktigste satsingsområdet. Det er gjennomført språkskole for 400 pedagogiske medarbeidere, og kompetanseheving for barnehagelærere i Språkløyper gjennom et samarbeid med Lesesenteret i Stavanger. Beskrivelse av dagens virksomhet I august 2017 var det i underkant av barn i barnehagene, fordelt på 24 kommunale og 39 private barnehager i kommunen. Barnehageplasser tildeles løpende gjennom hele året. Drammen kommune har gratis barnehage for familier med lav inntekt. Barnehagene som organisasjon har gjennomgått store endringer de siste tiår i takt med generelle samfunnsendringer. Økt institusjonalisering av barndommen innebærer et nytt mandat til barnehagen der barns oppvekst og danning er blitt et felles samfunnsansvar som deles med foreldrene i større grad enn tidligere. Endringen i alderssammensetningen i barnehagen krever større fleksibilitet og får konsekvenser for gruppeinndeling. Det stilles nye krav til barnehagens omsorgsfunksjon, faglighet og profesjonalitet i møte med barn og foreldre. Drammen kommune er barnehagemyndighet for både kommunale og private barnehager i kommunen og barnehageeier for de kommunale barnehagene. Som eier skal kommunen se til at de kommunale barnehagene når målene som settes av både sentrale og lokale myndigheter. Rollen som barnehagemyndighet pålegger kommunen å godkjenne og føre tilsyn med alle barnehager, samordne opptak, gi private barnehager økonomisk tilskudd og tilbud om ulike kompetansetiltak. Side 74 av 214

76 Nøkkeltall Produktivitet Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) Dekningsgrad Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år Drammen 2013 Drammen 2014 Drammen 2015 Drammen 2016 ASSS med Oslo 6,6 6,7 6,5 6,4 0,0 6,4 6,3 6,2 6,1 0, ,3 % 2,4 % 2,1 % 2,9 % 4,5 % Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,9 % 88,9 % 88,6 % 88,9 % 91,3 % Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til 86,4 % 93,0 % 89,5 % 88,2 % 77,6 % innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land Kvalitet Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 37,2 % 36,8 % 39,2 % 36,0 % 36,4 % Sammenlikning med andre store bykommuner Drammen har lavere driftsutgifter på barnehageområdet sammenlignet med de andre i ASSS. Dette kan til dels forklares ved at bemanningstettheten og dekningsgraden for 1-2 åringer er lavere enn gjennomsnittet. Kommunen har fortsatt en høy andel utdannede barnehagelærere, et lavt sykefravær og høy tilfredshet blant foreldrene. Drammen får mye kvalitet ut av ressursinnsatsen og lavt sykefravær og høy foreldretilfredshet indikerer høy kvalitet på tilbudet. Andelen 1-2-åringer i barnehage i Drammen har steget fra 76,5 prosent i 2015 til 77,1 prosent i Dekningsgraden i aldersgruppen er likevel 5 prosent under gjennomsnittet for de andre storbykommunene. For barn i alderen 3-5 år ligger Drammen på gjennomsnittet. Et viktig særtrekk for Drammen er at foreldre med innvandrerbakgrunn i stor grad velger barnehageplass til sine barn. 88,0 prosent av barn med innvandrerbakgrunn går i barnehage, mot 77,8 i de andre storbykommunene. Det har likevel vært en nedgang på 2 prosent fra Årsakene kan være både økt kontantstøtte, endring i sysselsetting og at den oppsøkende virksomheten for rekruttering til barnehage ikke lenger er aktiv. Side 75 av 214

77 Sykefraværet i 2016 var på 9,49 prosent, hvilket er lavest blant sammenligningskommunene og under gjennomsnittet i ASSS på 12,8 prosent. Sykefraværet har økt med 0,9 prosent siden 2015, og rådmannen vil følge sykefraværet nøye fremover. Mål- og resultatstyring Side 76 av 214

78 Hovedaktiviteter Gratis barnehage Et viktig forsterkningstiltak i Læringsløp Drammen er gratis barnehage til barn i familier med lav inntekt. Formålet med ordningen er å styrke integreringen, bekjempe barnefattigdom og stimulere barns språkutvikling. Ordningen omfatter per 1.oktober barn. For 2017/18 har kommunen mottatt 4,9 millioner kroner i prosjektmidler for utsatte femåringer som bidrar til å dekke kostnadene ved ordningen. Målet med tildelingen er å sikre økt deltakelse i barnehage for femåringer i familier med lav sosioøkonomisk status og/eller femåringer med minoritetsspråklig bakgrunn. Den samlede kostnaden for forsterkningstiltaket gratis barnehage forventes å bli 19,5 millioner kroner i Vinteren 2016/2017 ble det gjennomført en ekstern evaluering av forsøket med gratis barnehage, og den viser at tiltaket langt på vei oppfyller formålet. Det påpekes at det er tidlig å evaluere langtidseffektene av ordningen, men at Drammen kommune er på rett vei i forhold til å styrke integreringen og styrke barns språkutvikling. I forhold til fattigdomsbekjempelse gir gratis barnehage barn likere muligheter for lek og utvikling, og dette utjevner forskjeller. Side 77 av 214

79 Økonomiplan for Lekbasert læring Lekbasert læring er et forskningsprosjekt hvor man undersøker om et helt nytt lekbasert førskoleopplegg for femåringer i barnehagen kan bidra til at barna får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Førskoleopplegget skal stimulere barnas sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk gjennom lekbaserte læringsaktiviteter minst åtte timer i uka. Drammen kommune samarbeider med universitetet i Stavanger om dette forskningsprosjektet, som vil gå inn som en del av Læringsløp Drammen. Kostnader ved prosjektet er beregnet til 1 million kroner for deltakende private og kommunale barnehager. Prosjektet har en varighet på 4 år ( ). Forsøket vil, gitt at erfaringene er gode, bli vurdert innført som et permanent utviklingstiltak for å styrke barnas kompetanse i overgangen til skole. Satsing på digital kommunikasjon og kompetanse Drammen kommune tilrettelegger for et godt informasjonssystem mellom foresatte og ansatte. De kommunale barnehagene har innført et program for digital kommunikasjon med foreldrene, og barnehagene skal arbeide videre med å utnytte mulighetene i systemet optimalt. Digitale verktøy brukes i barnehagens pedagogiske arbeid for å styrke barns kreativitet, nysgjerrighet, lek og læring. Utforsking og utprøving med digitale verktøy bidrar til barns læreprosesser, og personalet skal være aktive i bruken sammen med barna. Personalet har ansvar for å utøve digital dømmekraft gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk. Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Barnehagene fikk ny rammeplan fra 1. august 2017 og implementering av den vil stå sentralt i arbeidet i 2018.Den nye rammeplanen bygger på et helhetlig læringssyn, der omsorg, lek, læring og dannelse sees i sammenheng. Planen har tydeligere krav til ansattes verdi- og holdningsarbeid, og gir føringer om at innholdet i barnehagen skal bygge på barns medvirkning og interesser. Det utarbeides støtte- og veiledningsmateriell nasjonalt, og kompetansesenteret vil utarbeide materiell som fokuserer på sammenhengen mellom kvalitetsplanen Læringsløp Drammen og rammeplanen. Implementeringen vil bli fulgt opp gjennom personalseminar, nettverksarbeid og erfaringsdeling. Ny rammeplan vektlegger barns medvirkning i større grad, og vil få konsekvenser for barnehagens pedagogisk arbeid. Det forventes at barnehagene i årsplanen for 2018/19 synliggjør implementeringen av den nye rammeplanen. Side 78 av 214

80 Likestilling inngår i barnehagens verdigrunnlag og det understrekes at gutter og jenter skal ha like muligheter til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Barn trenger både kvinnelige og mannlige rollemodeller i sine relasjoner og i sin utvikling. Prosjektet «Lekeressurs» er et rekrutteringstiltak som videreføres med bakgrunn i statlige prosjektmidler til private og kommunale barnehager som engasjerer ungdomsskolegutter til arbeid i barnehagen utenom skoletid. Andelen menn i barnehage i Drammen lå på 10,4 prosent i Drammen ligger 1 prosent under snittet for ASSS- kommunene. Tidlig innsats Foreslåtte endringer i lovverket for skole og barnehage pålegger skoleeier å utarbeide en plan for barnas overgang mellom barnehage og skole/skolefritidsordning (SFO), og det pålegges barnehageeier en plikt til å delta i dette arbeidet. Drammen kommune har allerede gode planer for overgangen, men må revidere disse. Plikten innebærer også en forventning om mer planlagt bruk av SFO, slik Drammen kommune allerede gjør i forhold til aktivitetsskolen AKS. Målet med planen er å sikre en trygg og god overgang mellom barnehage og skole/sfo for alle barn i kommunen. Det handler om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. Det handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. Hva planen konkret skal inneholde er det opp til skoleeier i samarbeid med barnehageeier å fastsette. Til dette arbeidet er det foreslått 20 millioner kroner i statsbudsjettet for 2018, og Drammen kommunes andel av dette forventes å bli kroner. Foreldrebetaling barnehage Regjeringen foreslår en reell økning i maksimalprisen for en barnehageplass med 109 kroner per måned til kroner fra 1. januar Regjeringen viderefører det nasjonale kravet til redusert foreldrebetaling og ordningen med gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringer i familier med lav inntekt. Fra vil husholdninger med inntekt under kroner ha rett til redusert foreldrebetaling. Familier med inntekt under kroner vil ha rett til gratis barnehage fra samme dato. Kommunalt tilskudd til private barnehager 2018 For åpne barnehager og familiebarnehager benyttes nasjonal sats da kommunen ikke har egne barnehager i denne kategorien. Drammen kommune benytter nasjonale satser for kapitaltilskudd. Tilskuddssatsene til ordinære private barnehager for 2018 er beregnet til kroner per heltidsplass for små barn (0-2 år) og kroner per heltidsplass for store barn (3-6 år). Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Side 79 av 214

81 Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Endring pensjonspremie Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Flere barnehagelærere (virkning fra ) Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Overføring midler P02 til P01(kompetansenteret) jfr økplan Økte vikarmidler i barnehagene Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Læringsløp Drammen - Kompetansetiltak (helårseffekt) SB Redusert etterspørsel etter barnehageplass pga. økt kontantstøtte Demografi Økt husleie Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Demografi Økt makspris på barnehageplasser Spesialpedagogiske tiltak Lekbasert læring Tidlig innsats - overgang barnehage/skole Gratis Barnehage Økt inntektsgrense for gratis kjernetid i barnehage fra (fra til kroner) - helårseffekt Ny bemanningsnorm Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Læringsløp Drammen - Kompetansetiltak (helårseffekt) Kompetansenteret ble i 2017 utvidet fra å jobbe mot barnehage og skole til også å inkludere Senter for oppvekst. I økonomiplanen for ble det vedtatt å øke budsjettet med 1,5 millioner kroner i 2017 og ytterligere 1,5 millioner kroner i helårseffekt fra Tiltaket sto i forrige økonomiplan under P02 Oppvekst men er nå flyttet til P01 Barnehage siden Kompetansesenteret organisatorisk ligger under dette området. SB Redusert etterspørsel etter barnehageplass pga. økt kontantstøtte Som følge av at kontantstøtten ble økt fra 6000 til kroner 1. august 2017 ventes en nedgang i etterspørselen etter barnehageplasser. På bakgrunn av dette trekkes 1,4 millioner kroner ut av programområdets ramme i Side 80 av 214

82 Økt husleie Etablering av ny barnehage, oppgradering av uteområder, rehabilitering av barnehagebygg samt flyttingen av Fjellhagen barnehage til bydelshuset vil gi en husleieeffekt utover prisstigningen. Etablering nye barnehager (Økt husleie- DEKF): Husleie som en følge av etableringen av en ny barnehage i perioden. Nye Fjellhagen barnehage (Økt husleie- DEKF): Økt husleie i forbindelse med at Fjellhagen barnehage flytter inn i bydelshuset. Dette gir halvårseffekt i 2020 og helårseffekt fra Nye tiltak Demografi Fremtidig barnetallsutvikling i Drammen er usikker. Barnehage- og skolebehovsanalysen utarbeidet av COWI i 2016 har så langt spådd en høyere vekst i barnetallsutviklingen enn faktisk vekst. COWIs analyse har benyttet SSBs prognoser korrigert for Drammen kommunes særskilte forutsetninger med hensyn til boligutbygging og flyttemønstre. I juli 2017 har SSB foretatt en ny telling av antall barn i Drammen. Antall 0-åringer er 741, hvilket er lavere enn opprinnelig forventet. På bakgrunn av dette antas det at det ikke vil bli noen betydelig vekst i antall barn i alderen 1-5 år i I tillegg forventes det at økt kontantstøtte vil bidra til lavere etterspørsel etter barnehageplasser. Dette gir som konsekvens at området får et demografinedtrekk på 1,4 millioner kroner. Tall fra september 2017 viser også at det har vært i en betraktelig nedgang i antall barn i aldersgruppen 0-2 år sammenlignet med samme tidspunkt foregående år. Dette, sammen med det lave antallet 0-åringer, ligger til grunn for forventningen om at det vil være omtrent åringer i barnehage i Drammen i Dette gir grunnlag for et rammetrekk på ytterligere 7,0 millioner kroner. Rådmannen vil følge barnetallsutviklingen nøye, og vil komme tilbake med en nærmere redegjørelse for den faktiske barnetallsutviklingen i 1. og 2. tertialrapport. Bystyret i Drammen har fastsatt at barnehagedekningen skal øke med 1 prosentpoeng hvert år i økonomiplanperioden. Totalt sett er barnehagedekningen på 88,9 prosent. Sammenlignet med gjennomsnittet i ASSS ligger Drammen kommune 2,4 prosent under. I kategorien barn i aldersgruppen 3-5 år er dekningen i Drammen tilnærmet lik gjennomsnittet i storbykommunene (ASSS). For aldersgruppen 1-2 år er dekningen i Drammen 77,1 prosent, hvilket er 5,6 prosentpoeng lavere enn snittet i ASSS. Våren 2017 ble rådmannen forelagt en evalueringsrapport som omhandlet hvorfor foresatte velger barnehageplass eller ikke. Hensikten med rapporten var å identifisere forbedringsområder som potensielt kunne bidra til å gjøre barnehagetilbudet mer attraktivt og kanskje i særlig grad hva som kunne gjøres for å få flere til å velge barnehageplass for de yngste barna. Flere av de foresatte som ble intervjuet i forbindelse med undersøkelsen oppga at de ønsket å være hjemme med barna. Årsakene til dette var flere, og forhold som omsorg, økonomi og vurderinger av foreldrerollen ble trukket fram av respondentene. Økt makspris på barnehageplasser Maksprisen foreslås økt fra kroner til kroner per måned fra 1. januar Dette 109 kroner per måned utover kommunal deflator. Dette betyr at foreldrene nå betaler en større andel av kostnadene knyttet til barnehagetilbudet. Spesialpedagogiske tiltak Til tross for at kostnadene til spesialpedagogiske tiltak har falt noe i 2017, er de fortsatt omtrent 5 millioner kroner høyere enn det det er dekning for i budsjettet, hvilket legger et stort press på programområdet som hele og begrenser mulighetene til forebygging av ytterligere vekst i behovet for spesialpedagogiske tiltak. Rådmannen foreslår å bevilge 1,3 millioner kroner for å møte denne utfordringen. Side 81 av 214

83 Lekbasert læring Lekbasert læring er et forskningsprosjekt hvor man undersøker om et helt nytt lekbasert førskoleopplegg for femåringer i barnehagen kan bidra til at barna får et likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart. Førskoleopplegget skal stimulere barnas sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk gjennom lekbaserte læringsaktiviteter minst åtte timer i uka. Drammen kommune samarbeider med universitetet i Stavanger om dette forskningsprosjektet, som vil gå inn som en del av Læringsløp Drammen. Kostnader ved prosjektet er beregnet til 1 million kroner for deltakende private og kommunale barnehager. Prosjektet har en varighet på fire år ( ). Forsøket vil, gitt at erfaringene er gode, bli vurdert innført som et permanent utviklingstiltak for å styrke barnas kompetanse i overgangen til skole. Tidlig innsats - overgang barnehage/skole Endringer i lovverket for skole og barnehage pålegger skoleeier å utarbeide en plan for barnas overgang mellom barnehage og skole/skolefritidsordning (SFO), og det pålegges barnehageeier en plikt til å delta i dette arbeidet. Drammen kommune har allerede gode planer for overgangen, men må revidere disse. Plikten innebærer også en forventning om mer planlagt bruk av SFO, slik Drammen kommune allerede gjør i forhold til aktivitetsskolen AKS. Målet med planen er å sikre en trygg og god overgang mellom barnehage og skole/sfo for alle barn i kommunen. Det handler om at barn og foreldre opplever overgangen som forutsigbar og vet hva de kan forvente når barnet begynner på skolen. Det handler også om at skolen er forberedt på hvilke erfaringer barna har med seg fra barnehagen. Hva planen konkret skal inneholde er det opp til skoleeier i samarbeide med barnehageeier å fastsette. Gratis Barnehage Grunnet tildeling av midler fra Udir for barnehageåret 2017/18 er det ikke behov for tilføring av ytterligere midler til dette formålet i 2018 utover det som tildeles grunnet økt inntektsgrense for ordningen. Midlene fra Udir er en engangstildeling, og det legges derfor inn forslag om en rammeøkning på 2 millioner kroner per år fra Økt inntektsgrense for gratis kjernetid i barnehage fra (fra til kroner) - helårseffekt Grensen for friplass i barnehage, SFO og Kulturskole er per nå kroner. Stortinget vedtok etter budsjettforlik ved behandlingen av RNB 2017 å heve grensen for gratis kjernetid i barnehage til kroner fra 1. august Ny bemanningsnorm Bemannings- og pedagognormen har begge vært ute til høring i oktober 2017, og forventes å tre i kraft fra Penger til pedagognormen kompenseres fra statlig hold, slik som i Til tross for at det ikke er signalisert fra statens side at det skal gis kompensasjon for å dekke kostnadene ved bemanningsnormen, er Drammen kommunes støtte til forslaget betinget av at staten dekker utgiftene knyttet til det. Siden bemannings- og pedagognormen ikke er endelig vedtatt er det per nå ikke lagt inn forslag til kompensasjon for kostnadene fra bykassa. Side 82 av 214

84 Kostnadene ved både bemannings- og pedagognorm er estimert som følger: Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen BY - Digitalisering barnehage BY - Fjellhagen erstatningsbarnehage inventar/utstyr BY - Inventar/utstyr nye barnehager BY - Oppgradering inventar og utstyr Sum Bykassen Drammen eiendom DEKF - Etablering av nye barnehageplasser DEKF - Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell ) DEKF - Oppgradering av bygningsmassen DEKF - Oppgradering uteområder Sum Drammen eiendom Sum investeringsprosjekter BY - Digitalisering barnehage Investeringsmidler for å styrke satsingen på digitalisering i barnehage videreføres. Driftskonsekvensen av tiltaket foreslås økt med kroner årlig. Driftsutgiftene er knyttet til lisenskostnader for foreldreplattformen og språk-apper. Dette er innarbeidet i forslaget til driftsbudsjett. BY - Fjellhagen erstatningsbarnehage - inventar/utstyr Fjellhagen barnehage skal flytte inn i bydelshuset på Fjell i I forbindelse med flyttingen bevilges 2 millioner kroner til inventar og utstyr. BY - Inventar/utstyr nye barnehager Det foreslås å avsette 2 millioner kroner til inventar/utstyr til nye barnehager som skal etableres i perioden. BY - Oppgradering inventar og utstyr Oppgradering av inventar og utstyr i barnehagene foreslås videreført. Side 83 av 214

85 DEKF - Etablering av nye barnehageplasser Som en videreføring fra tidligere økonomiplaner, er det i økonomiplan foreslått avsatt totalt 46 millioner kroner til etablering av nye barnehageplasser i perioden. Utviklingsplan for barnehagebygg (Cowi 2016) dokumenterer hvor behovet for økt kapasitet er størst og danner grunnlag for beslutning om lokalisering og investering. Drammen Eiendom KF må fremskaffe eiendommer som reguleres til barnehageformål, men først bygges ut til barnehage når behovet for flere plasser oppstår. Det er Strømsø inntaksområde som utpeker seg med størst økning i barnetall i perioden og som antas å få størst etterspørsel etter nye barnehageplasser. Drammen Eiendom KF har foreslått to eiendommer på Strømsø som kan utvikles til nye barnehager. Begge eiendommene eies av Drammen kommune. Rådmannen foreslår å utrede muligheten for barnehagetomt ved Drammensbadet/ dagens Marienlyst barnehage. Disponibel tomt på Gulskogen Vest utvikles avhengig av etterspørsel. Drammen Eiendom KF søker aktivt etter tomter/bygg som kan konverteres til barnehageformål på Strømsø. Tangenkaia området kan være et fremtidig alternativ hvor Drammen kommune har et eierskap. Det må jobbes videre med dette i DEKF - Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) Fjellhagen barnehage reetableres i dagens bydelshus på Fjell. Arealene rehabiliteres og tilrettelegges for samlokalisert drift av barnehage og Fjell Helsestasjon. Prosjektet igangsettes og forventes gjennomført i løpet av Det tas sikte på at barnehagen vil kunne fortsette driften i dagens lokaler til bydelshuset er klart. Det vil ikke være behov for midlertidige barnehagelokaler og tidligere signalisert investeringsbehov kan nedjusteres. DEKF - Oppgradering av bygningsmassen Det foreslås å avsette 4,5 millioner kroner i 2018 og 2 millioner kroner årlig i resten av økonomiplanperioden til generell oppgradering av barnehagene gjennom Drammen Eiendom. DEKF - Oppgradering uteområder For å legge til rette for fysisk aktivitet i barnehagene foreslås et forsøk med oppgradering og modernisering av uteområdene i to barnehager. Forsøket skal gi kunnskap om hvordan uteområder best kan utformes for å stimulere til økt fysisk aktivitet og hvordan utbyggingsprosjektene skal organiseres og finansieres for å sikre at alle kommunale barnehager har egnede uteområder. Det ble bevilget 7 millioner kroner til dette formålet i Arbeidet er enda i startfasen, og vil ikke sluttføres før i Basert på erfaringene fra forsøksprosjektet vil rådmannen komme tilbake med forslag til hvordan alle kommunale barnehager kan få oppgradert uteområdene over tid. Rådmannen vil komme tilbake til dette i neste økonomiplan. Side 84 av 214

86 P02 Oppvekst I siste fireårsperiode har Drammen kommune styrket helsetilbudet for barn og unge med cirka 12 millioner kroner. Parallelt med denne styrkingen utvikler Drammen kommune et mer helhetlig lavterskeltilbud for barn, unge og deres familier. Målsettingen er å gi innbyggerne et bedre og mer relevant og koordinert tjenestetilbud. Rådmannen foreslår å kompensere programområdet med 5,5 millioner kroner fra 2018 til økt avlastningstilbud ved Bekkevollen barnebolig samt vekst i tjenester til ressurskrevende brukere. Økonomiske konsekvenser av avlaster-dommen vil rådmannen komme tilbake til i 1. tertialrapport Omstilling av tjenester for enslige mindreårige fortsetter. Foreløpig tall fra IMDi og KS viser ytterligere reduksjon i bosettingsbehov, og virksomheten jobber med å utvikle et kvalitativt godt tilbud innenfor endrede rammebetingelser. Sammen med SOS barnebyer ønsker kommunen å utvikle skalerbare løsninger som vektlegger god omsorg fra voksenpersoner. Barneverntjenesten samarbeider med SOS barnebyer for å kunne gi søsken under barnevernets oppfølging et enda bedre tilbud og skal i denne sammenheng være med å utvikle en nasjonal pilot som kan bidra med viktige erfaringer og inspirasjon til andre byer. Barneverntjenesten har over tid jobbet med å utvikle gode og relevante styringsindikatorer og har forsterket arbeidet med å utvikle tjenester i egen regi. I tillegg styrker tjenesten egen kompetanse om risikoutsatte barn på skolen og jobber systematisk med å bedre samarbeidet med minoritetsmiljøer. En overordnet strategi for virksomheten er å styrke arbeidet med forebygging, tverrsektorielt samarbeid og intern kompetansebygging. Dette arbeidet vil i særlig grad bli prioritert når Kompetansesenteret for barnehage, skole og oppvekst styrker senteret med flere nye ansatte med spisskompetanse på oppvekstfeltet. Senter for oppvekst må flytte ut fra sine nåværende lokaler i løpet av 2018 og jobber nå aktivt med å utforme nye lokaler på Strømsø. Beskrivelse av dagens virksomhet Oppvekst omfatter tjenester for barn og unge, samlet i Senter for oppvekst, som består av følgende 6 tjenesteområder: 1. Helsetjenester for barn og unge, som blant annet har ansvar for helsestasjonene, skolehelsetjenesten, Helsestasjon for ungdom, og Fysio- og ergoterapitjenesten for barn og unge 2. Barneverntjenester, inkludert en interkommunal sosial og barnevernsvakt 3. Tjenester for funksjonshemmede barn og unge, som blant annet har ansvar for Bekkevollen barne- og avlastningsbolig 4. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) 5. Forebyggende oppveksttjenester, som har ansvaret for tilsynsførere for fosterhjem, Oppvekstteamet med samtale-/gruppetilbud, samt Levekårsteamet. Fra og med 2017 er avdeling enslige mindreårige med et oppfølgingsteam en del av Forebyggende oppveksttjenester. 6. Støtteavdelingen Økonomi og administrasjon støtter de øvrige tjenesteområdene med økonomistyring, lønn, personal, IKT og administrative støtte- og servicefunksjoner Side 85 av 214

87 Senter for oppvekst hadde i ansatte fordelt på 259 årsverk, og et budsjett på 297 millioner kroner. Nøkkeltall Indikatornavn Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Resultat 2016 Antall enslige mindreårige flyktninger mottatt pr år Barnevern - antall mottatte meldinger Barnevern - antall nye undersøkelser (påbegynt i kalenderåret) Barnevern - barn med tiltak i løpet av året Helsestasjon - alle type kontakter 0-5 år PPT - nye brukere (skoleår) Tjenester funksjonshemmede - antall avlastningsdøgn Bekkevollen Tjenester funksjonshemmede - antall brukere totalt Nøkkeltallene viser blant annet at antall konsultasjoner ved helsestasjonene har vært jevnt stigende fra 2013 til Maksimalnivået i 2015 skyldes forsøk med førsteklassesamtaler i 2015 og Videre viser tallene for Tjenester til funksjonshemmede vekst i såvel antall brukere totalt av tjensten som i antall avlastningsdøgn ved barneboligen i Bekkevollen. Nedgangen fra 2015 til 2016 skyldes hovedsakelig at tjenesten under byggeperioden ble driftet i midlertidige og ikke like effektive lokaler. Per 2. tertial 2017 er det tilsammen 209 funksjonshemmede barn som mottar tjenester fra kommunen, og antall vedtaksbaserte avlastningsdøgn i Bekkevollen har økt til døgn. Bekkevollen barne- og avlastningsbolig Nøkkeltall for barnevernet viser at antall meldinger til tjenesten har vært relativt stabilt de siste tre årene, men er stabilt høyt sammenlignet med andre ASSS-kommuner. Det samme gjelder for undersøkelser. Det er ikke noe som tyder på at meldere i Drammen har en lavere terskel for å melde sammenlignet med andre kommuner. Det høye antallet meldinger kan dels skyldes demografiske forhold. Andre faktorer kan være at tjenesten fortsatt tilbyr konsultasjoner og anonyme drøftinger. Flere samarbeidspartnere benytter seg av dette tilbudet, og mange av meldingene sendes etter drøfting med eller anbefalinger fra mottaksenheten i barnevernstjenesten. Tjenesten jobber i tillegg svært utadrettet, både mot offentlige ansatte, ulike miljøer og foreninger. Barnevernet begynner derfor å bli relativt godt kjent, og forhåpentligvis resulterer det i at barn som har det vanskelig i større grad fanges opp og på et tidligere tidspunkt. Side 86 av 214

88 Barnevernet - sammenligning med andre store bykommuner ASSS-nettverket består av de ti største kommunene i landet, Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi- og styringsdata på aggregert nivå. Denne analysen gir kommunene et datagrunnlag slik at kommunene kan sammenligne egen tjenesteproduksjon med andre kommuner, og bruke dette som et verktøy for kompetanseutvikling. Figur 4.1 Nøkkeltall ASSS - tjenesteprofil barnevernstjenester Figuren viser tjenesteprofilen for barneverntjenesten i Drammen sammenlignet med de andre ni største kommunene. Indikatorene er vektet og viser om Drammen ligger over eller under gjennomsnittet for kommunene i ASSS-samarbeidet. Av figuren framgår også verdier for kommunen som er høyest/lavest i nettverket. Drammen kommune har over tid hatt høy dekningsgrad, med mange barn med undersøkelser og tiltak i barnevernet. Dette må sees i forhold til de levekårutfordringene som kommunen har. Drammen har en tiltaksprofil som har endret seg noe ved at en høyere andel av barna får tiltak i hjemmet, men fortsatt har kommunen en høy andel barn plassert utenfor hjemmet. Drammen har lave enhetskostnader på utgifter knyttet til drift av barneverntjenesten og til barn som mottar hjelpetiltak. Kommunen har bygget opp en tiltaksavdeling som produserer hjelpetiltak selv fremfor å kjøpe disse eksternt, det er aktiv bruk av lavterskeltilbud i kommunen og det samarbeides tett med frivillige organisasjoner. Samlet gir dette lave enhetskostnader. Kommunen scorer likevel høyt på indikatorene som måler kvalitet i tjenesteproduksjonen. Effektiviteten i tjenesten lå i ,6 prosent over snittet for ASSS-kommunene. Side 87 av 214

89 Mål- og resultatstyring Side 88 av 214

90 Resultater og fokus 2018 Senter for oppvekst vil i 2018 arbeide mer helhetlig og systematisk for å realisere ambisjonene i Læringsløp Drammen. Utviklingsarbeidet er tett koblet opp mot Kompetansesenteret for barnehage, skole og oppvekst, som er blitt ytterligere styrket med to hele stillinger inn mot oppvekstfeltet. Viktige satsningsområder er tverrsektoriell samhandling, gjennomføre en dreining av tjenestetilbudet i retning forebygging og et mer koordinert lavterskeltilbud og bidra i arbeidet med å øke livsmestringskompetansen hos barn og unge. Senter for oppvekt vil i tillegg bidra med ulike kompetansehevingstiltak i samarbeid med Kompetansesenter. Hovedaktiviteter Hovedaktivitetene i økonomiplanperioden er å sikre at gode og effektive tverrfaglige tjenester når ut til sårbare og risikoutsatte barn og unge så tidlig som mulig. Senter for oppvekst vil i 2018 fortsette og intensivere samarbeidet med Kompetansesenteret for barnehage, skole og oppvekst om gode aggregerte data for å måle kvalitet, samt jobbe videre med organisasjons-, system- og metodeutvikling i tråd med ambisjonene i Læringsløp Drammen. Barneverntjenesten Barneverntjenesten gjennomfører konsultasjoner, behandler meldinger, foretar undersøkelser, treffer vedtak etter barnevernloven, iverksetter og følger opp tiltak og forbereder saker for behandling i fylkesnemnda og annet rettssystem. Barneverntjenesten har de siste årene gjennomført en rekke kvalitets- og effektiviseringstiltak. Dette har medført at barneverntjenesten har utviklet et godt tjenestetilbud og lave driftsutgifter sammenlignet med andre kommuner i ASSS-nettverket. Tjenesten arbeider kontinuerlig med å videreutvikling gode systemer og styringsverktøy for å sikre god kvalitet i tjenestetilbudet, og er godt i gang med å utvikle en helhetlig faglig plattform hvor målsettinger, Side 89 av 214

91 verdier og fag gjenspeiles i metodevalg, rutiner og skjemaer. Det arbeides bevisst med kompetanseheving av ansatte både gjennom videreutdanning og systematisk internopplæring. Tjenesten har fokus på å utvikle gode lokale tiltak og har opparbeidet spisskompetanse innenfor akuttarbeid. Mottaket gir informasjon om barneverntjenestens arbeid til offentlige virksomheter, frivillige organisasjoner og private aktører. Barnevernets geografiske seksjoner har knyttet kontakter med skoler og barnehager som er innenfor eget geografisk område. Barnevernet deltar på ulike samhandlingsarenaer og tverrfaglige møter. Tjenesten samarbeider tett med Introduksjonssenteret og jobber i tråd med handlingsplanen til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for å bedre tilliten mellom barnevern og etniske minoritetsmiljøer. Helsetjenester og lavterskeltilbud Regjeringen har i perioden ønsket å styrke det forebyggende helsetilbudet til barn og unge innenfor veksten i kommunesektorens frie inntekter ved å bruke en del av rammen til dette formålet. Drammen er, akkumulert gjennom perioden , tilført totalt 9,269 millioner kroner (2017- kroner). Dette er midler som ved inngangen til 2017 i sin helhet er tilført helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Drammen kommune. I tillegg er det i økonomiplan , og ved behandling av 1. tertialrapport 2017, vedtatt å tilføre ytterligere totalt 2,5 millioner kroner til tjenesten. Dette er en permanent styrking finansiert gjennom bruk av kommunens øvrige frie inntekter, og som innebærer at forebyggende helsetjenester for barn og unge per 1. tertial 2017 er tilført en varig rammestyrking på totalt 11,8 millioner 2017-kroner. Dette har gitt rom for å opprette totalt 15,6 nye stillinger innenfor tjenesten i løpet av fireårs-perioden, herav 10,3 nye helsesøsterstillinger (7,3 tilknyttet skolehelsetjenesten/ helsestasjon for ungdom, og 2,8 ved helsestasjonene). Helsedirektoratet har utarbeidet en ny retningslinje kalt "Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom" med virkning fra august Retningslinjene erstatter tidligere veileder, og rådmannen vil komme tilbake til bystyret med en nærmere konsekvensvurdering av de nye retningslinjene med bl. a. vekt på økonomiske, juridiske og organisatoriske forhold. Utover tjenestens kapasitetsøkning har styrkingen bidratt til å realisere en egen ungdomshelse-app, styrket arbeidet med seksualitet og psykisk helse, muliggjort bedre samhandling med skolene, og sikret større mulighet for å identifisere barn i risiko. Flere barn, familier og gravide får hjelp enn tidligere. Side 90 av 214

92 Figur 4.2 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, opptrapping med nye stillinger gjennom styrking fra staten og finansiert med øvrige frie inntekter i perioden (per 1.tertial) Formålet med Helsetjenester for barn og unge er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale miljømessige forhold og forebygge sykdom og skade. Tjenestene må utvikles i nært samarbeid med barnehage og skoler gjennom Læringsløp Drammen, hvor helsefremmende skoler og høykvalitetsbarnehager er viktige faktorer i forebyggende helsearbeid. Det er mange ansatte som ser barna hver dag, og det er viktig å sikre god samhandling og kunnskapsoverføring. Gode basistjenester skal også identifisere og gi risikoutsatte barn og deres familier god helsehjelp, enten fra helsetjenester for barn og unge, eller fra andre tjenester i kommunen. Å tilby forebyggende og kompenserende helsetjenester kan sikre at vansker og utfordringer ikke blir større og mer krevende. Ressursprioriteringene må også sikre at det er kapasitet til å følge opp risikoutsatte barn og deres familier. Oppsummert viser tabellen over at Helsetjenester for barn og unge har hatt økt antall konsultasjoner i hele tjenesten fra 2013 til Økning i antall årsverk og utvidede åpningstider har forbedret kapasiteten til tjenesten og helsetilbudet for barn og unge. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er viktige for å nå bredt ut og «se» alle barn og unge i kommunen. I Drammen har man parallelt med styrking av disse tjenestene også valgt å allokere ressurser til Side 91 av 214

93 etablering og oppbygging av andre lavterskeltilbud med målsetting å sikre alle barn og unge i Drammen helhetlige og effektive helsetjenester. Lavterskeltilbudene er organisert under Senter for oppvekst. Oppvekstteamet, tilbyr lett tilgjengelig psykisk helsehjelp hvor barn, ungdom og deres familier kan få hjelp uten formell henvisning. Teamet er tverrfaglig sammensatt og består av psykologer og familieveiledere. Tjenesten ønsker å nå barn og ungdom fra 0 18 år og deres familier. De ansatte tilbyr råd og veiledning, vurdering, kortvarig behandling og gruppetilbud. Oppvekstteamet søker å samhandle med alle de i kommunen som har med barn og unge å gjøre, men har et spesielt aktivt og nært samarbeid med helsestasjons- og skolehelsetjenesten (inkl. Helsestasjon for ungdom). Oppvekstteamet har i dag 4 årsverk, herav 2,5 psykolog og 1,5 familieveileder, og er en ressurs som i stor grad bidrar til å avlaste helsesøstrene og sikre at barn og unge med behov raskt får den hjelpen de trenger. Familiehjelpen ble fra 2017 videreført fra prosjektet Fjell 2020 med gode resultater, til fast drift. Familiehjelpen veileder foreldre i oppdragelse og omsorg, drar på hjemmebesøk, har samtaler med barn som strever psykisk, og bistår barnehager og skoler dersom de har bekymringer for barns psykiske helse og foreldrenes omsorgsressurser grunnet psykiske belastninger i familien. Familiehjelpen har faste møtepunkter med helsestasjonen og samarbeider med andre instanser som BUP, Barneverntjenesten, Familievernkontoret, Alternativ til Vold m.fl. Familiehjelpen er et lavterskeltilbud og det trengs ingen henvisning eller vedtak for å få hjelp. Den enkelte familie/person kan selv ta direkte kontakt. Tjenesten omfatter per i dag to årsverk. Levekårsteamet, er et tverretatlig team bestående av ansatte fra Senter for oppvekst og NAV som arbeider med levekårsutsatte familier. Levekårsteamet gjennomfører kartlegging av familiens samlede levekårssituasjon, med et særskilt blikk på barna og deres behov. Teamet jobber både direkte med familiene/brukerne og med kompetansehevende tiltak for å forhindre utenforskap, og omfatter per i dag 4 årsverk totalt. Rådmannen er av bystyret bedt om å fremme en sak for oppvekst- og utdanningskomiteen i 2017 som tar sikte på å belyse utrulling av en tilsvarende lavterskel- og lite byråkratisk ordning til andre bydeler, dvs. utover Fjell. Som en forberedelse til dette arbeidet skal senter for oppvekst se alle lavterskeltilbud i sammenheng, og legge frem anbefalinger for videre lavterskelsatsing som sikrer større grad av brukerrelevans, bedre koordinerte tjenester og mer effektiv ressursbruk. Pedagogisk- psykologisk tjeneste (PPT) PP-tjenesten vil fortsette arbeidet med å vri sin tjenesteprofil fra vurdering av behov for spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp i retning av tilpasset opplæring og mer forebyggende samarbeid med barnehager og skoler. Tjenesten tilegner seg kompetanse i observasjon og veiledning i tråd med det forebyggende arbeidet. PP-tjenesten jobber også med å etablere nye ferdigheter knyttet til det å kunne gjennomføre gode analyser på systemnivå. PP-tjenesten fortsetter arbeidet med å skape gode overganger fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn, og å videreutvikle gode møte- og samarbeidsarenaer med barnehage og skole. Tjenester for funksjonshemmede Det har i løpet av 2017 vært vekst i vedtaksbaserte tjenester til funksjonshemmede barn og unge i Bekkevollen barne- og avlastningsbolig. I tillegg til den veksten som allerede er kjent, vil virksomheten i 2018 også kunne erfare press på tjenesten og behov for å trappe opp driften også av andre årsaker. De enhetene som er tatt i bruk i Bekkevollen er allerede maksimalt utnyttet. Det betyr at det kun ved en marginal brukervekst vil bli behov for å ta i bruk og bemanne opp en ny enhet. Dette vil kunne øke utgiftsnivået. Side 92 av 214

94 Fylkesmannen har i den senere tid opphevet enkelte av kommunens opprinnelige vedtak om tjenesteutmåling, fordi Fylkesmannen vurderer at tjenestenivået er lagt for lavt. Kommunen har ikke lov til å ta hensyn til økonomi ved utmåling av tjenester, men en presset økonomi har gjort at tjenestenivået generelt er lagt på et meget nøkternt, men faglig forsvarlig nivå. Fylkesmannens vedtak betyr imidlertid at kommunen vil måtte vurdere nye saker i forhold til dette og også ved revurdering av eksisterende vedtak, hvilket vil kunne påvirke økonomien innenfor tjenesten. Avlaster-dommen og ny forskrift om private avlastere gjør at kommunen må dekke tjenestebehovet også på andre arenaer. Det vil si enten å kjøpe avlastertjenester fra kommersielle tilbydere eller trappe opp driften ytterligere i Bekkevollen barne- og avlastningsbolig. Begge alternativene vil gi merutgifter i forhold til de ordningene man har hatt til nå. Avlaster-dommen kan dessuten utløse krav om etterbetaling av lønn til private avlastere, men hva som eventuelt blir den økonomiske konsekvensen av dette for kommunen er fortsatt uavklart. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til de punktene som er nevnt ovenfor, og rådmannen vil derfor komme tilbake til dette i 1. tertial. Enslige mindreårige flyktninger Dagens tilbud til enslige mindreårige flyktninger er basert på en velprøvd modell der ungdommene bor i et bofelleskap i underkant av ett år, før de flytter videre til andre boformer (egen hybel eller vertskapsfamilie). De ungdommene som flytter ut følges opp videre av et oppfølgingsteam. Barn under 15 år bosettes vanligvis i fosterhjem. Avdelingen er fortsatt i en omstillingsprosess hvor tjenestetilbudet skal nedskaleres for å tilpasses anmodningen fra IMDi om å bosette færre enslige mindreårige flyktninger i Dette betyr en omstilling fra to til ett bofelleskap. Signalene fra IMDi tilsier at det vil bli en ytterligere nedgang i Omstilling med hensyn til økonomisk ramme og tjenesteutvikling videreføres og det vurderes om Drammen skal delta i et pilotprosjekt i samarbeid med SOS barnebyer for å utvikle et skalerbart og bedre tilpasset tilbud til enslige mindreårige. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Endring pensjonspremie Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Styrking helsetjenester for barn og unge (Bystyrets vedtak) Overføring midler P02 til P01(kompetansenteret) jfr økplan Side 93 av 214

95 Økonomiplan Beløp i Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Ressurskrevende tjenester Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Bekkevollen, økte driftskostnader etter utvidelsen Økt bosetting enslige mindreårige flyktninger (fra 15 til 20 per år) Husleie og flytting - samlokalisering av Senter for oppvekst Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Bruker- og vedtaksvekst - tjenester for funksjonshemmede Enslige mindreårige flyktninger - ramme uttrekk som følge av færre personer Økt innslagspunkt - ressurskrevende tjenester Justering for helsestasjons- og skolehelsetjeneste (tabell C) Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Nye tiltak Bruker- og vedtaksvekst - tjenester for funksjonshemmede I løpet av 2017 har det vært vekst i vedtaksbaserte tjenester til funksjonshemmede barn og unge. Flere brukere og mer omfattende vedtak har gitt økning både i antall avlastningsdøgn og i timesavlastning ved Bekkevollen barne- og avlastningsbolig. I tillegg har den såkalte "avlasterdommen" bidratt til at tjenesten har måttet dekke behovet for avlastning på andre arenaer enn gjennom bruk av private avlastere. Også dette påvirket omfanget av driften ved Bekkevollen. Forventet merutgift som følge av brukervekst og økte driftsutgifter i barneboligen samt økning i ressurskrevende brukere antas i 2018 å utgjøre omlag 5,5 millioner kroner. Dette er beregnet med utgangspunkt i kjente vedtak, dvs. helårseffekt av nye vedtak gjort i Enslige mindreårige flyktninger - ramme uttrekk som følge av færre personer Det er fra og med 2017 innført en ny statlig finansieringsordning for bosetting av enslige mindreårige flyktninger hvor den tidligere refusjonsordningen for barnevernsutgifter er erstattet med en ren tilskuddsordning med aldersdifferensierte satser. Rådmannen har lagt opp til at inntekter fra den nye tilskuddsordningen føres sentralt. Programområdet ble i økonomiplan kompensert med 22,2 millioner kroner for bortfall av refusjonsinntekter og for merutgifter som følge av økt antall enslige mindreårige flyktninger. Styrkingen baserte seg på en bosetting av totalt 20 personer i 2016 og 15 personer i 2017, det vil si i henhold til bystyrets vedtak og den opprinnelige avtalen med IMDi. På grunn av den generelle nedgangen i bosettingsbehovet, ble det i 2016 kun bosatt 18 ungdommer. I tillegg har bystyret ved 1. tertialrapport 2017 etterfulgt IMDis anmodning om å redusere kommunens bosettingsvedtak fra 15 til 10 personer. Dette gir en reduksjon med totalt 7 enslige mindreårig i forhold til den opprinnelig beregningen som lå til grunn for styrking, og bortfallet forutsettes å påvirke kommunes utgifter så vel som inntekter ved at både integreringstilskuddet og særtilskuddet blir vesentlig redusert. Side 94 av 214

96 Helårseffekt av inntektsbortfallet på totalt 7 enslige mindreårige flyktninger i 2018 estimeres til cirka 5,4 millioner kroner. Under forutsetning av at det årlig bosettes 10 ungdommer, dvs. 5 færre enn i bystyrets opprinnelig vedtak innarbeidet i gjeldende økonomiplan, beregnes årlig inntektsbortfall fra særtilskuddet å øke ytterligere utover i planperioden. Som tidligere varslet forutsettes deler av inntektsbortfallet inndekket gjennom rammenedtrekk og tilpasning av driften ved Senter for oppvekst til færre brukere. Med utgangspunkt i de samme forventninger til utviklingen i bosettingsbehovet som nevnt ovenfor, antas virksomhetens andel av inntektsbortfallet i 2018 å utgjøre cirka 3,9 millioner kroner, gradvis opptrappende til om lag 8 millioner kroner ved utløpet av planperioden. Rådmannen foreslår på denne bakgrunn å justere programområdets ramme tilsvarende. Økt innslagspunkt - ressurskrevende tjenester Regjeringen legger i statsbudsjett for 2018 opp til at innslagspunktet for ressurskrevende tjenester økes ekstraordinært med kroner til kroner per bruker. I forslaget til statsbudsjett er det ikke lagt opp til at kommunene kompenseres utover lønnsvekst. Årlig netto tap for Drammen kommune er beregnet til 0,7 millioner på dette programområdet. Justeringen vil ha effekt fra og med regnskapsåret Rådmannen foreslo at programområdet kompenseres for inntektsbortfallet i 2017 ved behandling av 2. tertial, og videre at programområdet kompenseres for årlig inntektsbortfall i hele planperioden Justering for helsestasjons- og skolehelsetjeneste (tabell C) Regjeringen har fra og med 2014 styrket helsestasjons- og skolehelsetjenesten, inkludert jordmortjenesten innenfor veksten i kommunenes frie inntekter. For 2018 er beløpet for 2017 prisjustert og utgjør tilsammen 753,5 millioner kroner. Midlene er foreslått fordelt til kommunene basert på tallet på innbyggere i alderen 0-19 år, med et minstenivå på kroner per kommune. For Drammen utgjør samlet statlig styrking 9,554 millioner kroner for Midlene er i sin helhet tilført helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Justeringen på kroner for Drammen fra 2017 til 2018 skyldes økningen i antall personer i den aktuelle aldersgruppen 0-19 år. Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen BY - Inventar og utstyr nye kontorlokaler BY - Rullerende oppgradering IKT Oppvekst Inventar og utstyr utvidelse barnebolig Sum Bykassen Drammen eiendom DEKF - Oppgradering av Strømsø skole hovedbygg - nye lokaler Senter for oppvekst Sum Drammen eiendom Sum investeringsprosjekter BY - Inventar og utstyr nye kontorlokaler Det foreslås avsatt totalt 12 millioner kroner til inventar og utstyr ved samlokalisering og innflytting til nye lokaler i 2018/2019. Side 95 av 214

97 BY - Rullerende oppgradering IKT Oppvekst Det foreslås avsatt 1,5 millioner kroner til løpende oppgradering av IKT. DEKF - Oppgradering av Strømsø skole hovedbygg, nye lokaler Senter for oppvekst Strømsø skole er vedtatt oppgradert til kontorformål med tanke på relokalisering av Senter for oppvekst. Kontorformålet omfatter hovedbygning, tidligere rektorbolig og spesialbygget. Resten av eiendommen foreslås å forbli i kommunens eie som en del av en arealreserve for senere utvikling av annen sosial infrastruktur og formålsbygg i kommunen. Gymsalbygget er for tiden i bruk til idrettsaktivitet. Prosjektet er igangsatt med planlagt byggestart i slutten av 2017 og ferdigstillelse desember Prosjektet har en totalramme på 114,9 millioner kroner. Bevilgningen opprettholdes med tillegg av justering for prisstigning og det er i budsjettet for 2018 avsatt totalt 81,9 millioner kroner til gjennomføring av oppgraderingen. Strømsø skole - hovedbygg Side 96 av 214

98 P03 Samfunnssikkerhet Rådmannen iverksatte i 2017 et arbeid for å utrede teknologiske varslingssystemer innenfor sikkerhet og beredskap. På bakgrunn av evalueringsrapporten vil rådmannen igangsette tiltak overfor skoler og barnehager, som har fokus på rask varsling ved uønskede hendelser. Prosjektet har en investeringsramme på 8 millioner kroner over fire år. Det avsettes 3,5 millioner kroner i Felles 110-sentral for Sørøst-Norge etableres i Tønsberg første halvdel av Beskrivelse av dagens virksomhet Programområdet omfatter tilskudd til Drammensregionens Brannvesen (DRBV) IKS med åtte eierkommuner, Vestviken 110-sentral med 32 eiere som dekker 35 kommuner i Buskerud og Vestfold, samt tilskudd til Sivilforsvaret og interkommunalt utvalg mot akutt forurensning, der 25 kommuner i Buskerud og Vestfold samarbeider for å håndtere forurensning fra olje og andre kjemikalier. Nøkkeltall Sammenligning med andre kommuner Netto utgifter til forebygging av branner har økt fra den ekstraordinært lave kostnaden på 47 kroner per innbygger i 2015 til 55 kroner i Dette er samme kostnadsnivå som i Kostnadene per innbygger er fremdeles betydelig lavere enn ASSS- og landsgjennomsnittet. Drammens samlede netto driftsutgifter til beredskap mot branner er redusert fra 585 til 562 kroner per innbygger fra 2015 til Dette er lavere enn ASSS gjennomsnittet som var på 588 kroner i Side 97 av 214

99 Mål- og resultatstyring Resultater og fokus Programområdet viderefører indikatorer og ambisjonsnivå, slik at utvikling og måloppnåelse kan vurderes over tid. Alle virksomheter i Drammen kommune skal ha oppdaterte ROS-analyser og gjennomføre øvelser årlig. Hovedaktiviteter Drammensregionens brannvesen Dimensjonering av brannvesen er i stor grad regulert gjennom lov- og forskrift. Det stilles krav om risikovurderinger og særskilte krav til maksimal innsatstid ved utrykning til ulike typer bebyggelse. Dimensjoneringsforskriften stiller også en rekke kvantitative minstekrav. Markedsleie for brannstasjoner og kompensasjonsbeløp fra Nedre Eiker for løsning utover normalordningen når det gjelder valg av stasjonsstruktur innføres i Dette gir lavere kostnader totalt for Drammen kommune. I tråd med vedtak i økonomiplan igangsatte eierne av Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV) en prosess med for å utarbeide ny eierstrategi. Prosessen ble imidlertid satt på vent på grunn av arbeidet med ny kommunestruktur. Side 98 av 214

100 110-sentralen Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vedtatt ny 110-region for sentralene i Sør- Øst Norge. De kommuner som omfattes av den fastsatte regionen plikter å knytte seg til nødalarmeringssentralen og med grunnlag i avtale bære sin andel av kostnadene ved etablering og drift av sentralen. Forventet flytting er våren 2018, men verken økonomiske eller organisatoriske rammer er klare. Budsjettet for 110-sentralen videreføres derfor på samme nivå for Intern beredskap De senere år har samfunnet endret seg og sårbarheten i samfunnet har økt innenfor en rekke områder. Alle virksomheter skal oppdatere sine ROS-analyser med tilhørende beredskapsplaner, og gjennomfører årlige øvelser. Fylkesmannen vil gjennomføre et planlagt tilsyn på beredskapsområdet i Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Varslingsanlegg skoler og barnehager, pasientvarsel og trygghetsalarmer og nødkommunikasjon Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Markedsleie for brannstasjoner Kompensasjonsordning i DRBV Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Nye tiltak Markedsleie for brannstasjoner Som følge av bystyrets vedtak om ny selskapsavtale for DRBV, vil selskapet innføre markedsleie for brannstasjoner fra og med Utgiftene til husleie for alle brannstasjoner fordeles på alle eierne. Ordningen medfører en økning i Drammens kommunes tilskudd til husleie for Drammen brannstasjon på kroner. Endringen vil gi en økt husleieinntekt for Drammen Eiendom, som vil dekke inn den økte husleieutgiften. Side 99 av 214

101 Kompensasjonsordning i DRBV Kommuner som ønsker egne løsninger ut over normalløsningen, herunder valg av stasjonsstruktur, skal betale særskilt for dette. Kompensasjon for videreføring av dagens stasjonsstruktur i Nedre Eiker kommune, som ikke er del av normalløsningen, skal belastes Nedre Eiker kommune fra Beløpet, som er fastsatt til kroner, vil tilbakeføres de øvrige kommunene i tråd med eierfordelingsnøkkelen. Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen BY - Teknologiprosjekt innenfor sikkerhet og beredskap Sum Bykassen Sum investeringsprosjekter BY - Teknologiprosjekt innenfor sikkerhet og beredskap Kommunen skal ifølge opplæringsloven jobbe kontinuerlig for å fremme helse, miljø og tryggheten til elevene i skolen. Fokuset på at uønskede hendelser kan oppstå er økt og senest i nasjonalt risikobilde for 2015, ble skoleskyting beskrevet som en aktuell hendelse. Gode varslingssystemer er en del av dette arbeidet, og rådmannen har iverksatt ett arbeid for å se om nye teknologiske muligheter kan forbedre kommunens varslingssystemer. I økonomiplan ble det avsatt midler til utredning, og rådmannen mottok en rapport på dette arbeidet høsten Rapporten vil bli fulgt opp i økonomiplanperioden. Tiltakene vil rette seg mot skoler og barnehager. Det foreslås å innføre et system hvor lærere og barnehageansatte kan varsle via mobiltelefon, nettbrett og/eller PC, og informasjonen går direkte til politiet. Det gjennomføres en pilot før prosjektet gjennomføres fullt og helt i øvrige skoler og barnehager. Det etableres et gjennomføringsprosjekt med prosjektleder. De viktigste kostnadselementene er prosjektledelse og opplæring av ansatte, og prosjektet har en investeringsramme på 8 millioner kroner over fire år. Rådmannen vil evaluere prosjektet etter to år og vurdere om det er behov for ytterligere tiltak. Side 100 av 214

102 P04 Byutvikling Drammen står foran sterk byvekst, hvor det planlegges utbyggingsprosjekter for milliarder kroner frem til Bygging av nytt sykehus og ny Vestfoldbane er to svært store prosjekt som vil prege byutviklingen de neste 10 årene. Kommunen må følge opp prosjektene gjennom å sikre at prosjektene tilpasses bystrukturen, og påse at infrastrukturen legges til rette. Bolig- og næringsvekst ventes fortsatt å komme sentralt i byen og i bybåndet. Det pågår store plan- og utviklingsprosesser på Brakerøya, Drammen stasjonsområde, Gulskogen, Travbanen og Glassverket. Byutviklingskonkurranse for etterbruk av dagens sykehusområde skal igangsettes. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø planlegges ferdigstilt i Ny parkeringsstrategi vil også ferdigstilles i Byplanvirksomheten er i 2017 blitt reorganisert og styrket med økt bemanning, som følge av granskningsrapport etter korrupsjonssaken og påfølgende tiltaksplan. Dette skal gi økt kapasitet og kvalitet i byggesaksbehandlingen, samt bedre kontroll og tilsyn. Beskrivelse av dagens virksomhet Byutvikling omfatter følgende områder: Overordnet planansvar knyttet til utvikling av byens fysiske miljø. Dette inkluderer ansvar for kommuneplanens arealdel samt temaplaner knyttet til byens grønne, blå og grå strukturer, byform og kulturminner Veiledning og saksbehandling av reguleringsplaner Fysisk planlegging og byform Samferdselsplanlegging og trafikksikkerhet Kulturminnevern. Bygge- og delesaksbehandling, seksjonering Skjenke- og serveringsbevillinger Fremforhandling av utbyggingsavtaler/gjennomføringsavtaler med private og offentlige aktører Gjennomføring av kommunale byutviklingsprosjekter, som bygging/opparbeidelse av torg, plasser og grøntområder. Byggesaksbehandling er delvis brukerfinansiert gjennom et selvkostregime, mens de øvrige aktivitetene i Byplan i hovedsak finansieres av kommunens driftsbudsjett. Gjennomføring av kommunale byutviklingsprosjekter, fremforhandling av utbyggingsavtaler og koordinering/oppfølging av alle store private og offentlige byggeprosjekter utføres av Byprosjekter. Utgiftene til Byprosjekter belastes investeringsprosjekter i programområdene 04 Byutvikling, 09 Idrett, park og natur, 11 Vei, og 14 Vann og avløp. Tabell 4.1 Nøkkeltall for byggesak * Førstegangs vedtak, ettrinns- og rammesøknader ** Tallet viser andel saker som har lengre behandlingstid enn 12 uker, herunder saker som har fått forlenget frist. Side 101 av 214

103 Økningen i antall saker som overskrider lovpålagt saksbehandlingsfrist må ses i lys av at det i 2017 har blitt ryddet i en del eldre saker, og således egentlig handler om fristoverskridelser fra tidligere år. Reorganisering av Byplan Byplan er omorganisert, i tråd med anbefalingene i tiltaksplanen etter korrupsjonssaken. Det er etablert med tre avdelinger, Plan, Byggesak og Juridisk, i samsvar med vedtatt organisering i Alle lederstillinger er besatt, det er etablert en stabsfunksjon og organisasjonen er i ferd med å bli styrket med flere saksbehandlere. Juridisk avdeling ivaretar blant annet klagesaker. Det er dermed etablert et organisatorisk skille der Juridisk avdeling gjør en selvstendig vurdering av den enkelte sak i forbindelse med klagesaksbehandlingen. Klagesaker blir i tillegg kvalitetssikret hos Kommuneadvokaten. I løpet av 2017 er alle tiltak i tiltaksplanen fulgt opp og gjennomført. Det gjennomføres tiltak for å etablere «Kultur for kvalitet». Kvalitetssystemet er etablert og det vil bli jobbet videre med forbedringer, avviksbehandling og lederoppfølging gjennom Det har vært fokus på kundeservice, herunder å svare ut gamle saker, korte ned saksbehandlingstid, besvare henvendelser, dialog med bransjen, bedre medvirkningsprosesser mv. Restansesituasjonen er bedret gjennom 2017, arbeidet videreføres i 2018 med en målsetting om å komme ajour. Nytt sykehus på Brakerøya illustrasjon Cura Side 102 av 214

104 Mål- og resultatstyring Side 103 av 214

105 Hovedaktiviteter Planløft for byvekst - satsingen fortsetter Over den neste tiårsperiode vil flere uvanlig store offentlige utbyggingsprosjekter prege byutviklingen, og gi behov for betydelig oppfølging fra kommunens side. Nytt sykehus på Brakerøya og ny Vestfoldbane er vedtatt som prinsippløsninger, og vil hver for seg ha en prosjektkostnad på rundt 10 milliarder kroner. Det er også et sterkt press på bolig- og næringsutvikling fra eksterne aktører. I tillegg arbeides det med revisjon av Buskerudbypakke 2, som vil inneholde betydelige infrastrukturinvesteringer. For Drammen kommune er det viktig at denne utbyggingen skjer i samsvar med bystrategien «Byvekst med kvalitet», og ivaretar og utvikler stedskvaliteter og fellesinteresser. Dette sikres gjennom gode medvirkningsprosesser, gjennomarbeidede planer og utbyggingsavtaler. Av denne grunn er det nødvendig å videreføre den høye planinnsatsen som har vært i Drammen de siste årene. Temaplaner Kommunedelplan for kulturmiljø og kulturminner Hensikten med planarbeidet er å lage et verktøy som kan brukes videre i forvaltningen. Planen skal være mer enn en verneplan, den skal være et kunnskapsgrunnlag for en felles forståelse, og skal gi grunnlag for hvordan kommunen håndterer kulturminner og kulturmiljøer i plan- og byggesaksbehandling. Det er gjennomført flere verksteder i løpet av 2017 for å få innspill til planarbeidet. Planen legges ut på høring i løpet av høsten 2017 og sluttbehandles i Parkeringsstrategi Arbeidet med ny parkeringsstrategi er startet opp høsten Det er gjennomført flere verksteder for å få innspill til strategien. Den forrige parkeringsstrategien er fra 1999, siden den tid har byen vært gjennom store endringer, og rammebetingelsene er betydelig endret. Målet er å vedta ny strategi innen sommeren Områdereguleringsplaner - innsendte planer I kommuneplanens arealdel er det lagt ut flere transformasjons- og utbyggingsområder. For de fleste av transformasjons- og utbyggingsområdene er det private interessenter som fremmer og står for utarbeidelsen av planforslagene. I 2018 vil det pågå reguleringsplanprosesser for en stor del av disse områdene, i ulike faser. Glassverket Side 104 av 214

106 Union Eiendomsutvikling AS ønsker å transformere Glassverket industriområde til et boligområde med noe strøksrettet handel. Planen skal avklare hovedstrukturene for videre utvikling, og gi en ny juridisk bindende arealbruk. Planen har vært til 1. gangs behandling politisk og er lagt ut til offentlig ettersyn. Det er kommet innsigelser til planen som må løses før videre planbehandling. Knive Knive/Lolland er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Etter vedtak om trasé for ny Svelvikvei frigjøres nå området til utvikling. På initiativ fra grunneierne er det nå under utarbeidelse en områdeplan med tilhørende konsekvensutredning. Avtale for utarbeidelse av områdeplan ble vedtatt i formannskapet 19. april Planarbeidet pågår, med mulig planvedtak i Travbanen og Berskaug Åssiden Utvikling AS planlegger byutvikling med boliger, nytt bydelssenter og noe næring på Travbanen. Berskaughallen planlegges utvidet til kombinert friidretts- og håndballhall. Prosess med områderegulering pågår. Nytt sykehus på Brakerøya Områdereguleringsplan for nytt sykehus på Brakerøya ble vedtatt av bystyret Låneramme for sykehuset ble gitt i revidert statsbudsjett mai Forprosjektfasen har planlagt oppstart januar 2018, med parallell prosess for detaljregulering. Byggestart er anslått til høsten Sykehuset forventes ferdig for prøvedrift i 2024 og full drift i Brakerøya Lierstranda Drammen og Lier kommune har et formelt plansamarbeid om utviklingen av Fjordbyen på Lierstranda. Kommunenes ambisjoner om utvikling av Fjordbyen er nedfelt i strategisk plattform med masterplan, vedtatt i kommunene i Fjordbysamarbeidet har, i tillegg til en strategisk plattform, resultert i vedtatt områdereguleringsplan for nytt sykehus på Brakerøya, og mulighetsstudie for nytt kollektivknutepunkt på Lierstranda. Lier kommune har igangsatt prosess for områderegulering for Fjordbyen, samt prosess for kommunedelplan for samferdselsinfrastruktur og kollektivknutepunkt. Dette er planer som utarbeides innenfor rammene for plansamarbeidet Lier-Drammen. Parallelt pågår Statens vegvesens arbeid med kommunedelplan for rv 23 Linnes-E18, inkludert et forprosjekt for fv 282 Strandveien. Tangen / Tollbukaia Det skal igangsettes områdeplanarbeid for byutvikling etter at arealene er frigitt fra havneformål. I 2017 ble Drammen havns eiendommer på Tangenkaia overført fra Drammen havn til Drammen kommune. Bane Nor Eiendom eier også deler av planområdet. Det er hensikten at den kommunale eiendommen skal overføres til Drammen kommune Eiendomsutvikling AS, som kan utvikle området i dialog med Bane Nor Eiendom. Egne områdeplaner - planprosjekter i hovedsakelig kommunal regi Sentrumsutvikling på Konnerud Det er igangsatt planarbeid for sentrumsutvikling på Konnerud. En mulighetsstudie ble ferdigstilt høsten 2016, og nå pågår arbeid knyttet til områderegulering. Tema som vurderes er utvikling av kjerneområdet på Konnerud, sentrumsområdet med tilliggende sosial infrastruktur, boliger, skole, helse og omsorg og idrettsområder og hvordan dette bindes sammen med resten av bydelen. Representanter for store grunneiere og idrettsinteresser involveres i planene. Det legges nå til grunn at endelig vedtak av områdereguleringsplan kan skje i løpet av Holmen Kommuneplanen åpner for arealutvidelse på Holmen, gjennom utfylling i Drammensfjorden. Det er forutsatt at rammer for havneutvidelse skal avklares gjennom reguleringsplanarbeid med tilhørende Side 105 av 214

107 planprogram og konsekvensutredning. Høsten 2017 pågår sluttføring av forslag til reguleringsplan og forhandlinger om utbyggingsavtaler. Plan forventes politisk sluttbehandlet i Marienlyst Forslag til områderegulering for Marienlyst nord med multifunksjonshall, aktivitetsarenaer og boligutvikling ble stanset av formannskapet I tråd med formannskapets vedtak vil det bli foreslått en ny planprosess med hensikt å utvikle grøntstruktur og anlegg for idrett. Rådmannen kommer tilbake med egen sak om dette med blant annet økonomiske konsekvenser i forbindelse med 1. tertial Destinasjon Spiraltoppen Det er gjennomført en medvirkningsprosess med mange ulike interessegrupper, og det er mottatt svært mange innspill fra byens befolkning. Det oppleves et stort engasjement i forhold til temaet. Sak om videre prosess i 2018 og årene fremover, legges frem for politisk behandling mot slutten av Dagens sykehusområde Det vil bli gjennomført en byutviklingskonkurranse for dagens sykehusområde, i samsvar med vedtak i 1. tertialrapport Grunneierne vil bli invitert til å involvere seg i prosessen. Samferdsel Buskerudbypakke 2 Etter at det viste seg at Nasjonal Transportplan ikke inneholdt statlig fullfinansiering av Holmenbru, Strømsåstunnel eller to tog i timen til Hokksund, falt grunnlaget for å få gjennomført stortingsbehandling av den opprinnelige Buskerudbypakke 2, slik den ble vedtatt høsten Det er igangsatt en ny prosess for å revidere det opprinnelige forslaget både med hensyn til tiltak og utforming av bomordning. Denne prosessen gjennomføres med medvirkning fra befolkning og næringsliv i både innspills- og høringsfasen. Statens vegvesen arbeider parallelt med å utarbeide en "byutredning" for Buskerudbyen som skal være faglig grunnlag for byvekstavtale mellom byområdet og staten. "Byutredningen" vil også gi et viktig faglig bidrag til valg av strategi og tiltak for å nå nullvekstmålet for personbiltrafikk i byområdet, og kvalitetssikre finansieringsgrunnlaget ved ulike bomordninger. Det tas sikte på å fremme forslag til revidert bypakke for sluttbehandling i by- og kommunestyrer og fylkestinget før sommeren Et vedtak om bypakke vil, sammen med byutredningen, danne grunnlag for forhandlinger med staten om "byvekstavtale". En byvekstavtale innebærer statlige midler til tiltak for mer miljøvennlig transport og byutvikling, og er betinget av at byområdet gjennomfører tiltak for å oppnå nullvekst i privatbiltrafikk. Bragernes kollektivknutepunkt Bragernes kollektivknutepunkt åpner i 2018, delvis finansiert med statlige belønningsmidler. Dette gjør det mulig å betjene langt flere busser enn idag, noe som er nødvendig i forbindelse med planlagt tilbudsøkning ved oppstart av Buskerudbypakke 2. Jernbaneutvikling Bane Nor planlegger flere ulike jernbanetiltak i Drammen: Ny IC Vestfoldbane Drammen stasjon-kobbervikdalen. Kommunedelplan ble vedtatt Foruten dobbeltspor i tunnel gjennom Strømsåsen, inkluderer prosjektet ombygging av Drammen stasjon, Gulskogen stasjon og dobbeltspor mellom disse stasjonene. Reguleringsarbeid pågår med basis i vedtatt trasè i kommunedelplanen. Side 106 av 214

108 Dobbeltspor Gulskogen-Hokksund, samt hensetting (parkering av tog). Kommunedelplan er utarbeidet av Bane Nor og har vært på høring. Planen ble behandlet i Drammen bystyre Det vil også være behov for å anlegge hensettingsanlegg for tog på strekningen, men Bane Nor har valgt å skille ut arbeidet med å bestemme hvor dette skal ligge i en egen planprosess. Jernbaneprosjektene krever samordning med andre tilstøtende prosjekter. Dette kan føre til behov for investering i kommunale veger, slik som for eksempel Baker Thoens alle. Rådmannen vil komme tilbake med økonomiske konsekvenser av dette i tertialrapporter eller kommende økonomiplan. Rosenkrantzgata Statens Vegvesen har, på vegne av Buskerud fylkeskommune, igangsatt arbeid med kommunedelplan med konsekvensutredning for fv 283 Rosenkrantzgate. Hensikten med prosjektet er å få kollektivtrafikken raskere frem, og skape en mer miljø- og bytilpasset gate. I tillegg er det behov for utskifting av vann- og avløpsanlegg som ligger i gata. Planprogrammet ble fastsatt høsten Prosjektgjennomføring avhenger av at prosjektet blir prioritert i Buskerudbypakke 2. Tilfartsvei vest / Tilfartsvei Konnerud Formannskapet i Drammen behandlet Statens vegvesens forslag til planprogram for E134 Strømsåstunnelen, og vedtok i den forbindelse at Drammen kommune om nødvendig påtar seg forhåndsfinansieringen av arbeidet med detaljregulering med konsekvensutredning av tilfartsveg Vest/tilfartsveg Konnerud slik at disse kan etableres og kobles sammen med E134. Det er inngått avtale med Statens vegvesen og Buskerud fylkeskommune om at Drammen kommune forskutterer planleggingkostnadene. Kommunens utlegg til forskuttering tilbakebetales så snart finansieringsselskap for Buskerudbypakke 2 er etablert, eventuelt annen finansieringskilde er på plass. Bygging av veien avhenger av at prosjektet blir prioritert i Buskerudbypakke 2. Dersom veiprosjektet ikke blir bygd, er kommunens utlegg til planlegging å anse som tapt. Midlene tas i tilfelle fra disposisjonsfondet. Strekningen Grønland Sundland er ferdig regulert, mens for strekningen Sundland E134 Konnerudgata (i Konnerudbakkene overfor bebyggelsen) pågår arbeidet med regulering. Kommunedelplan ble vedtatt i Det forventes at reguleringsplanen sluttbehandles i 2018/2019. Ny Holmenbru Statens vegvesen har varslet oppstart av arbeidet med ny Holmenbru, og tiltaket ligger inne med 50 prosent statlig finansiering i Nasjonal Transportplan. Statens vegvesen, Jernbaneverket og Drammen kommune er enige om å samarbeide om bruløsninger. Selv om planarbeidet er utløst av behovet for å skifte ut dagens nedslitte kjørebru, vil det i planarbeidet bli vurdert framtidige løsninger for både vei-, jernbane- og gang-/sykkelbruer mellom Strømsø, Holmen og Bragernes. Gang-/sykkelforbindelse til det nye sykehuset skal bli ivaretatt. Det ble gjennomført en mulighetsstudie høsten Planprogrammet ble fastsatt i september 2017, og legger opp til sluttbehandling i 4. kvartal Bybrua I forbindelse med Intercity-satsingen på jernbane skal Drammen stasjon oppgraderes. Bane Nor vil erstatte dagens bru med en ny brukonstruksjon over jernbanesporene på Strømsø. Dette gjør at man nå må vurdere forholdet til den resterende delen av Bybrua med tanke på et felles prosjekt for hele brua. Side 107 av 214

109 I rapport utarbeidet av Rambøll september 2017 slås det fast at Bybrua har omfattende skader i flere deler av konstruksjonen, og at nedbrytingstakten synes å ha økt de seneste årene. Skadene skyldes i hovedsak at brukonstruksjonen har passert beregnet levealder. Ulike strategier er mulige, fra en tung rehabilitering for å forlenge bruas levealder med år med en kostnad på 150 millioner kroner, til bygging av ny bru med 100 års levetid og bedre standard enn dagens bru til en kostnad på millioner kroner. Rambøll anbefaler i rapporten å bygge ny bru, foreløpig kostnadsberegnet til 400 millioner kroner. Med et nært behov for enten en helt ny bru eller en tung oppgradering av Bybrua vil det være en vesentlig gevinst i å samordne arbeidene på hele brua. Spesielt gjelder dette det faktum at hele eller deler av Bybrua må stenges i de respektive anlegg i tillegg til muligheter for samordning av felleskostnader til rigg og drift hvis dette gjennomføres som ett samlet prosjekt. Jernbaneverket har planlagt å starte sine arbeider på Bybrua i Før dette må byggeprosjektering og anbudskonkurranser være gjennomført. Dette betyr at avgjørelsen om valg av hovedkonsept for hele Bybrua må vedtas av Drammen kommune medio Det foreslås derfor bevilget 4 millioner kroner i 2018 til å lage parallelloppdrag for utforming av ny bru med tilstrekkelig teknisk prosjektering og kostnadsberegninger til å kunne gjøre et valg av brukonsept. Det legges også inn en opsjon om at det skal være mulig å bygge brua etappevis dersom man etter konkurransen finner ut at man kun vil satse på oppgradering. Det er antatt byggestart på prosjektet mot slutten av økonomiplanperioden, og det er derfor foreslått lagt inn et oppstartsbeløp på 100 millioner kroner i Dette er et beløp man trenger uansett om det blir valgt en helt ny bru eller en tung oppgradering. Bane NOR har ansvaret for finansieringen av den delen av Bybrua som går over jernbanesporene (cirka 1/3 av den totale strekningen), fra landkaret på Strømsø torg til fundamentet ved Elvepromenaden. Dette vil bli innarbeidet i InterCity-prosjektets finansiering gjennom statsbudsjettet. Restfinansiering av den delen av brua som jernbaneverket ikke har ansvar for kan delvis tas fra bykassa og delvis spilles inn som et element i Buskerudbypakke 2 ved revidering av pakka. I sak behandlet i formannskapet ble det gitt et oppdrag om å gjennomføre en prosess for å vurdere ny bybru til erstatning for dagens bru. Resultatet av denne prosessen og rapport fra Rambøll om tilstanden til dagens bru/forslag til nye løsninger for brua vil danne grunnlaget for valg av om det skal bygges ny bru eller rehabilitere den nåværende. Rådmannen tar sikte på å komme tilbake med en sak sommeren 2018 der man politisk kan ta endelig stilling til om det skal bygges ny bru eller foretas tung rehabilitering av eksisterende bru. Gå- og tilgjengelighetsstrategi for de sentrale sentrumsområdene Ett av bystrategiens mål handler om å styrke Drammen sentrums attraktivitet. Utvikling av byrom og fellesarealer skal bidra til økt aktivitet gjennom kvalitet og bedre tilgjengelighet. Det er derfor startet opp et arbeid med en gå- og tilgjengelighetsstrategi som fokuserer på de sentrale sentrumsområdene på Bragernes og Strømsø. Planen sees i sammenheng med Sykkelplanen. En del av kunnskapsgrunnlaget hentes inn gjennom arbeidet med utviklingen av et bylivsbarometer, et prosjekt som er ledet av Byen Vår Drammen og er en del av Bylivsprosjektet. Drammen er også valgt ut som pilotkommune for innovasjonsprosjektet «Folketråkk», som handler om utviklingen av en digital tjeneste som gir bedre medvirkningsmetodikk til nytte for utbygger, arkitekt, brukere/befolkning og planleggerne i kommunen. Arbeidet ses også i sammenheng med Buskerudbyens gåstrategi. Planarbeidet pågår, og forventes ferdigstilt i Side 108 av 214

110 Sykkelplan Handlingsplanen for sykkel har fire satsingsområder: Helhetlig utforming, komfort, trygghet, sikkerhet og sykkelkultur. Planen ble lagt frem for politisk behandling i mai 2017, men ble sendt tilbake med signaler om et høyere ambisjonsnivå. Det jobbes for ny politisk behandling i desember Iverksetting av sykkelplanen vil da starte i Byggesak Bygge- og delesaker Antallet nye bygge- og delesaker er redusert med i størrelsesorden 16 prosent sammenlignet med 2016, per 2. tertial Samtidig har andre typer henvendelser økt tilsvarende. Målt saksbehandlingstid i 2. tertial viser at 85 prosent av 3-ukers saker blir behandlet innenfor frist, for 12-ukers saker er tilsvarende tall 83 prosent og for søknader med dispensasjon 89 prosent. Prognosen for gebyrinntekter per 2. tertial, er i 2017 redusert med 10 prosent i forhold til Tilsyn Tilsyn er kommunens virkemiddel for å følge opp byggesaker med hensyn til lovlighet, kvalitet og prosess. Tilsyn er ett av de viktigste virkemidlene for å få gode bygg for et godt samfunn. Erfaringen tilsier at det er vanskelig å prioritere tilsynsarbeidet tilstrekkelig. For å styrke arbeidet med tilsyn utlyses det en egen stilling som fagkoordinator. Målsettingen er å komme opp på et nivå der det gjennomføres tilsyn med 10 prosent av innkomne byggesaker. Ulovlighetsoppfølging Byggesak har prioritert ulovlighetsoppfølging i 2016 og 2017, noe som har resultert i at antallet restanser er redusert gjennom Per 2. tertial 2017 er det avsluttet i størrelsesorden 20 saker fler enn det har kommet nye til. Kvalitetsforbedringer Byggesak har styrket arbeidet med kvalitet generelt, og har gjennom 2017 etablert et systematisk kvalitetsarbeid gjennom bruk av kommunens kvalitetssystem EQS. Det jobbes nå med å etablere «Kultur for kvalitet» i organisasjonen, herunder avvikshåndtering og systematisk oppfølging. Utviklingsarbeid Byggesak deltar i arbeidet med anskaffelse av nytt arkiv- og saksbehandlingssystem, utvikling av økonomisystemet Agresso, Digital kommune, Min sak og nytt saksbehandlingssystem. Byggesak er, i kraft av sitt store saksvolum, en viktig premissgiver i disse prosessene. Selvkostandel Byggesak Selvkostandelen for byggesak har sunket fra å ligge rundt 90 prosent i til en prognose på 76 prosent i Lavere selvkostandel har vært en konsekvens av økte kostnader fra opprydning etter korrupsjonssaken, omorganisering og bemanningsøkning, intensivt utviklingsarbeid og et styrket kontrollregime. I tillegg kommer at det per 2. tertial 2017 er redusert saksmengde sammenlignet med Side 109 av 214

111 BDO har gjennomgått kommunens selvkostregnskap. Deres gjennomgang viser at de hovedprinsipper som er benyttet for beregning av selvkost for byggesak i Drammen kommune, følger de regler som er satt og i hovedsak er gjort i henhold til selvkostveiviseren utarbeidet av departementet. De tiltak som er iverksatt etter Deloitte-rapporten, fører til lavere selvkostandel. Stipulerte budsjettall for 2018 og 2019, viser at selvkostandelen kan ytterligere reduseres. Oppgavene må løses på en slik måte at det inngir tillit blant Drammen kommunes innbyggere og i henhold til gjeldende regelverk. Gebyrregulativet er dermed verktøyet som kan benyttes om bystyret ønsker full inndekning av kostnadsnivået. Basert på prognose for 2017, måtte gebyrsatsene totalt sett bli økt med i størrelsesorden 30 prosent, dersom det samtidig skal være kontroll på saksbehandlingstiden. Drammen ville da ligget på gebyrnivå over Bærum kommune. Økt vekst basert på en god planreserve, vil kunne dra i motsatt retning. Det ligger en ekstra usikkerhet for kommunen i at inntektene fra byggesaksgebyrer er sårbare for svingninger i bolig- og byggemarkedet. Drammen kommune vil i 2018 benytte selvkostmodellen til EnviDan Momentum. Modellen benyttes av flertallet av norske kommuner, og vil gi bedre kontroll på selvkostregnskapet. Rådmannen har lagt til grunn at gebyrene opprettholdes på dagens nivå, d.v.s. at selvkostandelen også i 2018 vil holde seg rundt 70%. Det foreslås derfor at selvkostandelen for 2018 vil være ca. 70% for byggesak. Andre forhold Tilbud om kjøp av eiendommer som båndlegges Ved planlegging og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter og andre større offentlige tiltak, vil det i mange tilfelle bli nødvendig å båndlegge og senere innløse eller rive boligeiendommer. Dette kan påføre beboere stor usikkerhet over en lang periode, og usikkerheten påfører eiendommen et betydelig verditap i boligmarkedet. Ansvar for innløsning ligger til utbygger. For å bidra til økt trygghet for berørte familier og smidig utbygging, vedtok Drammen kommune i 2017 å tilbud kjøp av boliger fra private som ønsker å selge. Utgifter til løpende drift og vedlikehold kan dekkes gjennom utleie av huset frem til det innløses av utbygger. Kommunens kostnader til anskaffelse dekkes når utbygger løser inn huset. Dersom innløste hus blir stående og er klare til gjeninnflytning etter byggeperioden, kan huset selges i det private markedet. I andre tilfeller vil det være nødvendig med midlertidig fraflytting i byggeperioden grunnet støy, farer og adkomst, og da vil det være nødvendig med erstatningsbolig. For å redusere belastningen for berørte, særlig barnefamilier, kan det være et ønskelig å tilby leie av erstatningsbolig i samme skolekrets. Kjøp av Side 110 av 214

112 boliger for utleie til erstatningsbolig i en begrenset periode kan derfor også være et aktuelt tiltak. Drammen Eiendom KF står for gjennomføring ved bruk av investeringsmidler. I 2017 var det planer for ny Vestfoldbane som var bakgrunnen for at kommunens tilbud om kjøp, men over tid vil dette også være aktuelt i forbindelse med andre store utbyggingsprosjekter, for eksempel tilknyttet Buskerudbypakke 2. Rådmannen vil komme tilbake til dette i en egen sak. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Endring pensjonspremie Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Nye stillinger plan og byggesak Styrking Byplan - kjøp av eksterne tjenester Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Oppfølgingsprosjektet Plansamarbeid Lierstranda-Brakerøya Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Konkurranse for utvikling av sykehustomta Etablering av fagkoordinator tilsyn byggesak Videreføring av plansamarbeid Lierstranda Urban Future Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Side 111 av 214

113 Nye tiltak Konkurranse for utvikling av sykehustomta Byutviklingskonkurranse for dagens sykehusområde gjennomføres i tråd med vedtak i forbindelse med 1. tertialrapport. Konkurransen vil bli planlagt og gjennomført i nært samarbeid med grunneierne i området. Etablering av fagkoordinator tilsyn byggesak Det er behov for å styrke byggesakstilsynet. Stillingen vil redusere budsjettert selvkostgrad. Videreføring av plansamarbeid Lierstranda Plansamarbeidet om Lierstranda videreføres. Urban Future 2019 FutureBuilt foreslår en avslutningskonferanse i 2019 som kan sette byene på kartet. Oslo tar hovedløftet økonomisk siden konferansen går i Oslo, men det foreslås også et bidrag fra Drammen kommune på inntil kroner, da kommunen har deltatt i FutureBuilt. Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen Egenandel av kollektivknutepunkt Bragernes - fase 2 Fjell områdesatsing (kommunal andel) Fjell almenning Prosjektering av Bybrua Samarbeidsprosjekter med utbyggere (tilsagnsramme millioner kroner/år) Sum Bykassen Sum investeringsprosjekter Fjell områdesatsing (kommunal andel) Satsing på Fjell, med utbygging av friområder og fellesarealer, videreføres. Foruten den kommunale andelen, er det i statsbudsjettet foreslått 9,6 millioner kroner til områdesatsing på Fjell. Midlene er forutsatt brukt både til områdeutvikling og tjenesteutvikling. Tildeling av tilskuddet skjer på bakgrunn av søknad til Kommunal- og regionaldepartementet. Det søkes i 2018 om midler til opparbeidelse av uteområder i tilknytning til nye skole og flerbrukshall (Fjell almenning) Samarbeidsprosjekter med utbyggere (tilsagnsramme 20 millioner kroner/år) Mye av aktiviteten i fysisk byutvikling må baseres på samarbeid mellom kommune, næringsliv og andre aktører. Kommunale investeringer skal primært bidra til å stimulere andres investeringsvilje. Eventuelle partnerskapsløsninger kan ikke programmeres på forhånd. Som for de foregående år, foreslår Side 112 av 214

114 rådmannen derfor at det ikke bevilges penger til slike tiltak i form av årlige rammebevilgninger, men gjennom fullmakt til å inngå avtaler med samarbeidspartnere innenfor en årlig ramme. Rådmannen ser at det i de kommende årene også vil kunne være behov for å bidra med kommunal medfinansiering av prosjekter som finansieres av belønningsmidler (fordeles av Buskerudbyen) eller Buskerudbypakke 2. Formannskapet behandler samarbeidsavtaler med utbyggere, og eventuelle økonomiske konsekvenser rapporteres i de påfølgende tertialrapportene. Kommunens investeringer retter seg i første rekke mot offentlig infrastruktur, som fortau, gang- og sykkelveier, plasser, parker, m.m. Det kan imidlertid også dreie seg om strategiske eiendomskjøp, eller andre type tiltak for å frigjøre arealer for utbygging. Undergang Baker Thoens allè mulig samarbeidsprosjekt med BaneNor Side 113 av 214

115 P05 Helse-, sosial og omsorgstjenester Rådmannen foreslår å avsette 22,6 millioner kroner til nye driftstiltak i Midlene vil finansiere en styrking av hjemmetjenester, opprettholdelse av kvaliteten på tjenestene til rusavhengige etter bortfall av statlige tilskuddsmidler, økt tilskudd til Legevakta, tjenestetilbud til et økt antall ressurskrevende brukere og til å iverksette tiltak i Innovasjonsstrategien for rus- og psykiske helsetjenester. Videre foreslår rådmannen å avsette 104,4 millioner kroner til nye investeringstiltak i Investeringsmidlene er planlagt brukt til utvikling av helseknutepunkt og oppgradering av bygningsmassen i helse- og omsorgsdistriktene og boligmassen generelt, til velferdsteknologi og til etablering av et arbeidsrettet rehabiliteringssenter til rusavhengige. Drammen kjøkken avvikles som egen virksomhet, og inngår i virksomhetsporteføljen til Helse-, sosial- og omsorgstjenestene fra Rådmannen anbefaler at tiltaket «Jobbsjansen» videreføres som et virkemiddel for at flere sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn og svake norskkunnskaper skal kunne komme ut i ordinært arbeid. Ordningen finansieres innenfor ordinære driftsrammer. Beskrivelse av dagens virksomhet Helse, sosial og omsorg består av NAV, Psykiske helse og rus, Helsetjenesten, Helsehuset, Tilrettelagte tjenester og åtte helse- og omsorgsdistrikt. Helse- og omsorgsdistriktene innbefatter base for hjemmetjeneste, forebyggende helseteam for eldre, dagsenter, servicebolig og sykehjem. Tjenestetildeling og samordning er bestillerenhet, og fatter vedtak om tjenester og tildeler kommunale boliger i tillegg til å administrere fellestjenester. Skap Gode Dager er kompetansebasen for alle virksomhetene, og organiserer kurs og kompetansehevende tiltak. Fra inngår Drammen kjøkken i virksomhetsporteføljen til helse, sosial og omsorg. Tjenestene i HSO er viktige premissleverandører for de fire velferdspilarene: helse, utdanning, bolig og arbeid. Totalt er det i underkant av ansatte som bidrar til å yte tjenester til cirka brukere. Programområdets budsjett samlet er på om lag 1,3 milliarder kroner. Virksomhetens felles visjon er "Skap Gode Dager". Sammenligning med andre store bykommuner ASSS-nettverket består av de ti største kommunene i landet Bergen, Bærum, Tromsø, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Drammen. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi- og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenligning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet, og for egen kompetanseutvikling. Figurene nedenfor viser hvor mye ressurser kommunen bruker på henholdsvis pleie og omsorg og sosiale tjenester, i forhold til gjennomsnittet av ASSS-kommunene etter korrigering for utgiftsbehovet og arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. En ressursindikator større enn 1 viser at kommunen bruker mer ressurser på tjenesten enn ASSS-gjennomsnittet og vice versa. Side 114 av 214

116 Ressursbruksindikator for pleie og omsorg Ressursbruksindikatoren viser at Drammen bruker 14 prosent mindre på pleie- og omsorgstjenester enn ASSS-gjennomsnittet. På tjenesteprofilene ligger kommunen under ASSS-snittet på et flertall av indikatorene. Gjennomsnittlig bistandsbehov for hjemmetjenestebrukerne er lavest blant ASSSkommunene, for begge aldersgruppene. Dette bidrar trolig til å forklare hvorfor kommunen har lavere utgifter per bruker for hjemmetjeneste. Dette gjelder både for 0-66 år og 67 år og eldre. Drammen har den laveste andelen utviklingshemmede 18 år og eldre som bor i bolig med fast tilknyttet personell hele året, blant ASSS-kommunene. Kommunen har hatt en økning fra 2015 til 2016 når det gjelder legetimer per uke i institusjon, og ligger høyest blant ASSS-kommunene på akkurat denne indikatoren. Ressursbruksindikator for sosiale tjenester Drammen har lavest ressursbruk på sosiale tjenester av ASSS-kommunene, korrigert for utgiftsbehov. Side 115 av 214

117 Mål- og resultatstyring Side 116 av 214

118 Tre av målene har resultater av brukerundersøkelser som indikator. Disse indikatorene består av en samlet score på en gruppe spørsmål i HSOs brukerundersøkelse. Svarskala er omregnet til score i prosent. Score om hverdagsrehabilitering måles med verktøyet COPM som måler opplevd tilfredshet og utførelse av hverdagsaktiviteter i et hverdagsrehabiliteringsforløp. Hovedaktiviteter Digitalisering Digitale løsninger er en del av morgendagens omsorg. Morgendagens omsorg handler om å tenke annerledes. Det handler om hvordan tjenestene kan ta i bruk nye virkemidler for å løse utfordringer innbyggerne og medarbeiderne møter i hverdagen. Drammen kommune benytter digitale løsninger for å fremme trygghet, mestring og aktivitet hos innbyggere i kommunen. I tråd med digitaliseringsstrategien for helse, sosial og omsorg vil det i 2018 jobbes videre med å implementere digitale hjelpemidler som integrert del av kommunens tjenester. I løpet av 2018 vil det være installert elektroniske medisinskap og tralle ved alle sykehjemmene. GPS og elektroniske multidosedispensere tilbys hjemmeboende. Side 117 av 214

119 På det nasjonale e-helseområdet jobbes det for å realisere målsettingene som ligger i "én innbygger én journal". Det innebærer utvikling av nasjonale felles komponenter som for eksempel et velferdsteknologisk knutepunkt. I påvente av dette vil nødvendige tiltak for å sikre fremdrift på kort sikt bli iverksatt lokalt. Det er etablert dialog med Nedre Eiker og Svelvik kommuner som en del av arbeidet med å kartlegge nåsituasjonen knyttet til IKT-systemene og bruk av disse. Arbeidet med å etablere responstjenester blir videreført i Det er behov for å få på plass en teknisk løsning som kan ta imot digitale signaler og det er behov for å inngå en avtale som sikrer kommunene tilgang til de velferdsteknologiske løsningene som er tilgjengelige i markedet. Drammen kommune blir en av kommunene som tar i bruk nye utviklede digitale innbyggertjenester som del av det nasjonalt forankrede prosjektet DigiHelse. Arbeidet vil startet opp i første halvdel av 2018 og vil i første omgang handle om de hjemmebaserte tjenestene. Det åpner opp for kommunikasjon mellom bruker, pårørende og tjenesteyter om løpende tjenester ved bruk av den nasjonale plattformen helsenorge.no Arbeidet i prosjektet DigiSos fortsetter i I dette prosjektet utvikles digitale tjenester på plattformen nav.no som skal gjøre det enklere for brukere å finne informasjon, og ha digital dialog med NAV, om egne rettigheter, plikter og muligheter. Implementering av innovasjonsstrategi for rus- og psykiske helsetjenester Bystyret vedtok 30. mai 2017 «Innovasjonsstrategi for rus- og psykiske helsetjenester». For å gjennomføre tiltakene i innovasjonsstrategien foreslår rådmannen å øke driftsrammen med 2,5 millioner kroner fra 2018 og ytterligere 1 million kroner fra 2019, for å iverksette tiltakene. Se avsnittet under nye tiltak for nærmere omtale. Jobbsjansen Drammen kommunes tiltak Jobbsjansen ble igangsatt august 2013, og har vært et samarbeidsprosjekt mellom Fjell 2020 og NAV Drammen. Formålet har vært å få innvandrerkvinner som står utenfor arbeidslivet ut i fast arbeid. Jobbsjansen har vært en statlig ordning, finansiert av tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i Prosjektperioden opphører fra , og en eventuell videreføring må etter dette finansieres av kommunen. Resultatene for Jobbsjansen Drammen har vært gode. Tabellen under viser at en høy andel av deltakere i Jobbsjansen har fått varig tilknytning til arbeidsmarkedet: Rådmannen legger opp til at tiltaket videreføres som et virkemiddel for at flere sosialhjelpsmottakere med innvandrerbakgrunn og svake norskkunnskaper skal kunne komme ut i ordinært arbeid. Ordningen finansieres innenfor ordinære driftsrammer. Side 118 av 214

120 Kommunal VTA (VTA-K) Gjennom utarbeidelsen av kunnskapsgrunnlaget for kommende handlingsplan for utviklingshemmede har det blitt avdekket at mange personer med utviklingshemming er uten kjent arbeid. Drammen har søkt om deltakelse i forsøksordning med kommunale varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-K). Forsøksordningen vil bli fullfinansiert av staten i forsøksperioden. Drammen kjøkken inn i basis Drammen kjøkken avvikles som egen virksomhet, og inngår i virksomhetsporteføljen til programområde Helse-, sosial- og omsorgstjenester fra Samarbeidet mellom de andre utførende virksomhetene og Drammen Kjøkken vil styrkes i 2018, med særlig fokus på ernæring. Se nærmere omtale under kapittelet om eierstyring. Helse- og omsorgsdistriktene utvikling av helseknutepunkt Befolkningsframskrivinger viser at antall eldre i Drammen vil øke med 25 prosent innen år 2025 og med 100 prosent innen år Det innebærer at Drammen kommune må planlegge og tilrettelegge for flere tjenestemottakere i framtiden. Den økonomiske rammen til å yte tjenester antas å ikke ville øke i takt med befolkningsveksten, og det betyr at Drammen kommune må utvikle bærekraftige tjenester av høy kvalitet i nært samarbeid med den enkelte, nærmiljøet, frivillige mv. I tråd med HSO-planen for vil helse- og omsorgsdistriktene utvikles til helseknutepunkt. HSO vil gjennom utvikling av helse- og omsorgsdistriktene ikke bare bidra til at den enkelte lever lengst mulig i eget liv, og sikre tjenester til personer med alvorlig helsesvikt, men også være en forebyggende samfunnsaktør i nærmiljøet til en bærekraftig kostnad for Drammenssamfunnet. Gjennom å utvikle de forebyggende tjenestene knyttet til kostholdsveiledning, enkle helsetilstandsmålinger, samt råd og veiledning i livsstilsvaner, etablere arena for aktiviteter og samtidig etablering av trygghetsplasser vil flere kunne benytte seg av lavterskel tilbud ved helse- og omsorgsdistriktet. Tidlig kontakt med helsetjenestene er forebygging med effekt. Et helseknutepunkt er tenkt å bestå av arenaer for forebyggende sosiale aktiviteter, forebyggende helseteam for eldre, base for hjemmebaserte tjenester, livsløpsboliger, og livsgledesykehjem. Helseknutepunktet skal videre tilrettelegges som en arena for samarbeid med frivillige, skoler, barnehager og andre for å bidra til bedre helse og økt trivsel hos innbyggerne, uavhengig av alder og diagnose. Gjennom utbygging av helse- og omsorgsdistriktene (HODene) vil det også kunne legges til rette for et tettere samarbeid med, og mulig utleie til, private aktører. Helseknutepunktene skal utvikles frem mot Rekkefølgen på utviklingen vil bli løpende vurdert på bakgrunn av befolkningsutvikling, planlagt byutvikling, kontraktslengde på innleide bygg, kommunens økonomi og handlingsregelen for investeringer. I første omgang foreslår rådmannen å sette av midler til utvikling av første fase ved Åskollen HOD og dernest Åssiden HOD. Rådmannen er i dialog med rådmannen i Svelvik og Nedre Eiker hva angår utviklingen av disse to helse- og omsorgsdistriktene, som grenser mot henholdsvis Svelvik og Nedre Eiker kommuner. Dette for å se behovene på tvers av de eksisterende kommunegrensene i en sammenheng. Side 119 av 214

121 Innleide sykehjem Losjeplassen, Hamborgstrøm og Åssiden helse- og omsorgsdistrikt drifter tjenester i innleide bygg. Det har vært gjort vurderinger i forhold til mulig kjøp av de innleide sykehjemmene. Ved Åssiden helseog omsorgsdistrikt er kommunen bundet til leieavtale frem til På grunn av begrenset funksjonalitet og utviklingsmuligheter til helseknutepunkt foreslår rådmannen hverken kjøp eller å videreføre leieforholdet ved utgang av denne leieavtalen. For Losjeplassen og Hamborgstrøm har det vært gjort fremstøt med tanke på mulig kjøp av de innleide sykehjemmene. Drammen Eiendom KF har vært i forhandlinger med de ulike eierne. Eierne av Losjeplassen og Hamborgstrøm ønsker ikke å selge, men er interesserte i å videreføre utleie av eiendommen når leieavtalene kan fornyes i 2020 og Kommunen kan da velge å gå ut av leieavtalene. Dette er sentrumsnære distrikt, og alternative erstatningstomter vil ta tid å klargjøre for bygging. Det anbefales derfor å forhandle om videreføring av leieforholdet ved Losjeplassen Helse- og omsorgsdistrikt på inntil ti år fra Det forhandles også videre med eierne av Hamborgstrøm Helseog omsorgsdistrikt. Rådmannens anbefaling begrunnes i opprettholdelse av kapasitet og sikring av nødvendig tid for arealanskaffelse, regulering og bygging av nye Helse- og omsorgsdistrikt til erstatning for de eksisterende. En ny tiårs leieperiode gir også eierne en bedre forutsigbarhet og vilje til å investere i eget bygg. Husleiene i de innleide sykehjemmene har hittil vært på et gunstig nivå. Ved bruk av opsjonen på videre leie vil husleien bli markedsregulert. Rådmannen har fått en gjennomgang av innvendig vedlikeholdsetterslep, som kommunen har ansvar for i disse byggene. Vedlikeholdsetterslepet er foreløpig stipulert til 8 millioner kroner. Videre innleie gir rom for Drammen Eiendom KF til å håndtere vedlikeholdsbehov i de innleide byggene før tilbakelevering. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Side 120 av 214

122 Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Endring pensjonspremie Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Økte husleieutgifter Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Ressurskrevende tjenester Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Kompensasjon basistilskudd fysioterapi og lege Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Redusert behov etableringsutgifter til bosetting av flyktninger Mindreutgift redusert mottak flyktninger Nye husleier Kostnadsdekkende husleie, andre boliger Oppfølging HSO-planen - reversering Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Innsparingstiltak Bedriftssenter (jfr. øk.plan ) - delvis reversering Sum Innsparingstiltak Nye tiltak Styrking av tjenestetilbudet ved helse- og omsorgsdistriktene Rusakutt- bortfall tilskuddsmidler Flere brukere i tilrettelagte tjenester Statsbudsjettet: Økt innslagspunkt ressurskrevende inntekter Tilskudd Fontenehuset - videreføre økning Økt tilskudd legevakta Psykisk helse og rus - styrking av tjenestetilbud Reduksjon tilskudd lag og foreninger (omdisponert til Fontenehuset) Statsbudsjettet: Innlemming av boligsosiale tilskudd i rammetilskuddet Statsbudsjettet: Servicehunder Rehabiliteringssenter for rusavhengige - medikamentfritt og arbeidsrettet (Drammensgården) Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Innsparingstiltak Bedriftssenter (jfr. øk.plan ) - delvis reversering Etableringen av felles bedriftssenter for utviklingshemmede (økonomiplan 2017) har foreløpig ikke blitt igangsatt, og rådmannen anbefaler en omdisponering av allerede bevilgede midler på 1 million kroner til oppstart av Drammensgården. Side 121 av 214

123 Nye tiltak Styrking av tjenestetilbudet ved helse- og omsorgsdistriktene Som omtalt i tertialrapportene for 2017 har det vært en vekst i vedtatte hjemmetjenester (praktisk bistand og hjemmesykepleie). Fra 2014 til 2017 har det vært en vekst på cirka 7,5 prosent på vedtatte timer i hjemmetjenesten som utføres av kommunale utførere. Dette utgjør i overkant av 7 millioner kroner. I tillegg ble fritt brukervalg for hjemmesykepleie innført i 2016, uten kompensasjon i rammene. Per 2017 er det en prognose på 3 millioner kroner i utgift til private utførere. Gitt veksten i vedtak har det vært utfordrende å redusere de kommunale hjemmetjenestene tilsvarende. Dette betyr en total vekst i kostnader til hjemmetjenester på cirka 10 millioner kroner. Rådmannen foreslår en tilførsel på 7 millioner kroner i rammene til dekning av økte utgifter, og at de resterende kostnadene salderes i totalrammen for helse-, sosial- og omsorgstjenestene. Fra 2020 inkluderer tallene fremtidig økning i behov for tjenester fra helse- og omsorgsdistriktene, som blant annet vil benyttes i for bindelse med første fase i utbyggingen av Åskollen Helse- og omsorgsdistrikt. Den første fasen vil innebære nytt tilbud for personer med demens. Det skal utvikles 24 nye boenheter tilrettelagt for heldøgns omsorg. Rusakutt- bortfall tilskuddsmidler Stortinget har de siste årene styrket kommunenes frie inntekter, og har blant annet begrunnet styrkingen med økt satsing innenfor rus og psykisk helse. I 2017 ble 300 millioner kroner av veksten i de frie inntektene begrunnet med økt satsing på rusfeltet. Drammen kommunes andel ble beregnet til 5,5 millioner kroner. Midlene ble ikke brukt til styrking av tjenestene ved behandling av økonomiplan I 1. tertial 2017 ble det vedtatt å styrke rusfeltet med 2,3 millioner kroner på grunn av bortfall av øremerkede prosjektmidler fra Fylkesmannen. Dette for å videreføre dagens tilbud. Det øremerkede tilskuddet vil bli ytterligere redusert i 2018 som følge av styrking av de frie inntektene på rusfeltet. For å videreføre dagens tilbud er det behov for tilføre 5 millioner kroner til rusfeltet fra og med Flere brukere i tilrettelagte tjenester Helse, sosial og omsorg overtar ansvaret for tjenestetilbud for brukere som fyller 18 år (unntatt brukere med utvidet barnevernsvedtak). Fra 2017 øker antallet brukere over 18 år uten at tjenestene har tilsvarende avgang. Rådmannen foreslår derfor å styrke rammene tilsvarende beregnede kostnader basert på eksisterende vedtak. Statsbudsjettet: Økt innslagspunkt ressurskrevende inntekter Regjeringen legger i statsbudsjett for 2018 opp til at innslagspunktet for ressurskrevende tjenester økes ekstraordinært med kroner til kroner per bruker. I forslaget til statsbudsjett er det ikke lagt opp til at kommunene kompenseres utover lønnsvekst. Årlig netto tap for Drammen kommune er beregnet til 2,5 millioner kroner på dette programområdet. Justeringen vil ha effekt fra og med regnskapsåret Rådmannen foreslo at programområdet kompenseres for inntektsbortfallet i 2017 ved behandling av 2. tertial, og videre at programområdet kompenseres for årlig inntektsbortfallet i hele planperioden Tilskudd Fontenehuset - videreføre økning 2017 I innovasjonsstrategien for rus- og psykiske helsetjenester ble det vedtatt at kommunen inngår en partnerskapsavtale med Fontenehuset Drammen. Formålet er å styrke antallet arbeidsrettede tiltak. I 1. tertial vedtok bystyret en styrking av tilskudd til Fontenehuset på 1,3 millioner kroner. Tilskuddet kom i Side 122 av 214

124 tillegg til allerede innvilget tilskudd via ordningen «Tilskudd til helse- og sosialformål til frivillige lag og foreninger» på 1,3 millioner kroner i Partnerskapsavtalen vil innebære en total årlig tilskuddsramme til Fontenehuset fra 2018 på 2,3 millioner kroner. Økt tilskudd legevakta Rådmannen foreslo i 2. tertial 2017 å øke eierbidraget til legevakta slik at dagens tjenestetilbud kan opprettholdes til tross for merforbruk. Alle eierkommunene øker bidraget basert på en lik per capitafinansiering etter befolkningsandelen. Drammen kommunes andel er på 2,1 millioner kroner. Se nærmere omtale i kapittelet om eierstyring. Psykisk helse og rus - styrking av tjenestetilbud Det er vedtatt å utvide eksisterende rus og psykososiale tjenestetilbud til å også gjelde kveld, natt og helg. Det er anslått et behov for personalmessig konsekvens til en kostnad på 1,2 millioner kroner. I tillegg skal det etterhvert etableres et lokalmedisinsk senter, legevaktsordning og legevaktsbil for psykisk syke og rusavhengige. Dette skal utredes i løpet av Reduksjon tilskudd lag og foreninger (omdisponert til Fontenehuset) I innovasjonsstrategien for rus- og psykiske helsetjenester ble det vedtatt at kommunen inngår en partnerskapsavtale med Fontenehuset Drammen. Partnerskapsavtalen vil innebære en total årlig tilskuddsramme til Fontenehuset fra 2018 på 2,3 millioner kroner. Rådmannen anbefaler at 1 million kroner finansieres med tilsvarende nedtrekk i «Tilskudd til helse- og sosialformål til frivillige lag og foreninger», og styrking på 1,3 millioner for finansiering av det resterende beløpet. Statsbudsjettet: Innlemming av boligsosiale tilskudd i rammetilskuddet Regjeringen igangsatte en gradvis innlemming i rammetilskuddet til kommunene av boligsosiale tilskudd i statsbudsjettet for I statsbudsjettet for 2017 ble 10 millioner kroner av det boligsosiale tilskuddet innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. I statsbudsjettet for 2018 foreslås det at ytterligere 28,5 millioner kroner innlemmes. I tillegg ble 5,7 millioner kroner av det boligsosiale kompetansetilskuddet innlemmet i kommunenes rammetilskudd i statsbudsjettet for I statsbudsjettet for 2018 foreslås det at ytterligere 15,5 millioner kroner innlemmes i rammetilskuddet. Drammen kommunes andel i 2018 er beregnet til å utgjøre 0,57 millioner kroner. Statsbudsjettet: Servicehunder Regjeringen foreslår å innføre en permanent ordning for servicehunder i offentlig regi finansiert over Arbeids- og sosialdepartementets budsjett. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 5 millioner kroner i Drammen kommunes andel utgjør kroner. Side 123 av 214

125 Økonomiplan for Rehabiliteringssenter for rusavhengige - medikamentfritt og arbeidsrettet (Drammensgården) Det vises til egen utredning av tiltaket, behandlet av bystyret den Tiltaket er planlagt etablert på Gilhus gård, som er eid av Drammen kommune, og som ligger i Lier kommune. Etableringen forutsetter godkjent bruksendring. Netto driftskostnader for første driftsår er beregnet til 2,1 millioner kroner. Rådmannen anbefaler at 1 million kroner dekkes innenfor avsetning til Bedriftssenter (økonomiplan 2017). Resterende beløp finansieres av allerede innvilgede prosjektmidler fra Fylkesmannen. Gilhus gård Side 124 av 214

126 Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen BY - Digitalisering HSO BY - Inventar og utstyr Bedriftssenter BY - Lokal luftkvalitet BY - Mestrings- og rehabiliteringssenter BY - Oppgradering av inventar og utstyr i institusjonene og hjemmetjenestene DEKF - Erik Olsensgate 3/7 (BO7) - oppgradering Sum Bykassen Drammen eiendom DEKF - Betzy Kjeldsbergsvei oppgradering DEKF - Drammensgården DEKF - Erik Olsensgate 3/7 (BO7) - oppgradering DEKF - Kommunale utleieboliger DEKF - Marienlyst HOD - ombygging Strømsø BSS DEKF - Nytt helsehus og legevakt DEKF - Oppgradering av boligmassen DEKF - Oppgradering av bygningsmasse sykehjem DEKF - Prosjektering framtidige helseknutepunkt DEKF - Tilpasning av Gilhus gård for "Bybieprosjektet" DEKF - Utbyggingsplan helseog omsorgsdistriktene DEKF - Åskollen HOD - helseknutepunkt DEKF - Åssiden HOD - helseknutepunkt DEKF -Livsløpsboliger utfordrende atferd Sum Drammen eiendom Sum investeringsprosjekter BY - Digitalisering HSO Velferdsteknologi og digitalisering er et egnet virkemiddel i arbeidet med å tilby gode kommunale helseog omsorgstjenester til brukerne. Rådmannen ønsker å benytte midlene til investeringer i nødvendig infrastruktur og velferdsteknologiske løsninger slik at tjenestene kan utvikle seg i tråd med samfunnsutviklingen for øvrig. Det er avsatt 7 millioner kroner årlig. For 2018 er det i henhold til 2. tertial rapport 2017 i tillegg overført ubrukte midler på 8 millioner kroner. Side 125 av 214

127 BY - Inventar og utstyr Bedriftssenter Drammen aktivitet starter opp i lokalene til Enter Kompetanse AS fra januar For å tilpasse og tilrettelegge for drift av tilrettelagt og meningsfullt arbeid for utviklingshemmede og andre med nedsatt funksjonsevne, foreslås det å tilføre 2 millioner kroner årlig i 2017 og 2018 til inventar og utstyr. BY - Mestrings- og rehabiliteringssenter Plan for helse, sosial og omsorg gir anbefalinger om utredning av et rehabiliterings- og mestringsenter som kan samle dagens korttidsplasser for opptrening og rehabilitering og blant annet gi tilbud på opptrening og mestringskurs etter sykdom og skade. Rehabiliterings- og mestringsenteret vil være base for personalgrupper som er involvert i rehabilitering og lærings- og mestringsaktiviteter. Det legges opp til utredning av tiltaket i 2019, med prosjektering i Rådmannen anbefaler at det avsettes 1 million kroner til prosjektering i BY - Oppgradering av inventar og utstyr i institusjonene og hjemmetjenestene Virksomhetene har behov for jevnlig utskiftning av inventar, hjelpemidler og medisinsk utstyr. DEKF - Erik Olsensgate 3/7 (BO7) - oppgradering Utvendige oppgraderingsarbeider i Erik Olsens gate 3 og 7 er igangsatt innenfor vedtatt investeringsramme på 8 millioner kroner. Fordi prosjektet først vil bli sluttført i 2017, foreslås 4 millioner kroner av investeringsrammen i DEKF - Betzy Kjeldsbergsvei oppgradering Det er behov for oppgradering av fasader, vinduer og tak. Det foreslås avsatt 5 millioner kroner i DEKF - Drammensgården Det vises til egen utredning av tiltaket, behandlet av bystyret Tiltaket er planlagt etablert på Gilhus gård, som er eid av Drammen kommune, og som ligger i Lier kommune. Etableringen forutsetter godkjent bruksendring. Foreløpig beregning av investeringskostnadene er estimert til 45 millioner kroner. Dette innebærer rehabilitering av hovedhus og to sidebygninger, samt mindre bygningsmessige tilpasninger i låven. Dette vil kunne gi bolig og arbeidsplasser til cirka 14 rusavhengige. Rådmannen anbefaler en trinnvis utbygging slik at beboere også kan delta i arbeidet. Det er estimert cirka 6 beboere det første driftsåret. Videre anbefaler rådmannen at investeringskostnadene i hovedsak finansieres ved omdisponering innenfor gjeldene rammer. DEKF - Kommunale utleieboliger Drammen Eiendom KF har ansvar for anskaffelse av utleieboliger til vanskeligstilte. Antall boliger påvirkes av hvor mange som får innvilget vedtak om kommunal utleiebolig og antall kommunale utleieboliger som selges til leietakere gjennom metoden Fra leie til eie. Det legges til grunn et forventet salg på kr. 30 millioner kroner «fra leie til eie» i Midlene benyttes til anskaffelse av nye boliger. Det foreslås å disponere investeringsrammen i 2018 til rehabilitering av Gilhus gård/ Drammensgården, med 6 millioner, bofellesskap for utviklingshemmede med 10 Side 126 av 214

128 millioner, delfinansiering av utbygging av boliger ved Åskollen helseknutepunkt med 4 millioner og de resterende 5 millioner til anskaffelse av nye ordinære utleieboliger. DEKF - Marienlyst HOD - ombygging Strømsø BSS Ved etablering av nye lokaler for hjelpemiddellageret på Landfalløya er det åpnet muligheter for oppgradering av Marienlyst helse- og omsorgsdistrikt. Det skal investeres for å videreutvikle dag- og aktivitetssenteret, etablere flere korttidsplasser og sikre mer funksjonelle lokaler for hjemmetjenesten. Det ble i 1.tertial 2017 vedtatt å overføre ubrukte midler på 8 millioner kroner fra 2017 til Beløpet er i tillegg prisjustert inn i økonomiplan DEKF - Nytt helsehus og legevakt Helsehuset planlegges relokalisert til det nye sykehusområdet på Brakerøya og er forventet å være klart til bruk i Det foreslås innvilget 2 millioner kroner i planmidler for etableringen av nytt helsehus. DEKF - Oppgradering av boligmassen Kommunen disponerer i dag om lag kommunale utleieboliger. Mange av boligene er utsatt for betydelig slitasje, og det er behov for jevnlig oppgradering av boligene. DEKF - Oppgradering av bygningsmasse sykehjem Det er behov for oppgraderinger og tilpasninger av eksisterende bygg for å redusere driftsulemper og for å kunne foreta forbedringer av innemiljøet på sykehjemmene. Årlig investeringsramme på 6 millioner kroner foreslås videreført i perioden, hvorav 4 millioner kroner ikke gir økt husleie. DEKF - Prosjektering framtidige helseknutepunkt For å fortsette arbeidet med å utvikle neste helseknutepunkt foreslår rådmannen 7 millioner til planlegging og prosjektering i planperioden. Mulig oppstart kan skje fra DEKF - Utbyggingsplan helse- og omsorgsdistriktene Midler til utbyggingsplan for helse- og omsorgsdistriktene (HOD) til helseknutepunkt er vedtatt i 2017, og videreføres. Eksterne rådgivere er tilknyttet utbyggingsplanleggingen, som er igangsatt. Helseknutepunktene skal utvikles frem mot Rekkefølgen på utviklingen vil bli løpende vurdert på bakgrunn av befolkningsutvikling, planlagt byutvikling, kontraktslengde på innleide bygg, kommunens økonomi og handlingsregelen for investeringer. I første omgang foreslår rådmannen å sette av midler til utvikling av første fase ved Åskollen HOD og dernest Åssiden HOD. Rådmannen er i dialog med rådmannen i Svelvik og Nedre Eiker hva angår utviklingen av disse to helse- og omsorgsdistriktene, som grenser mot henholdsvis Svelvik og Nedre Eiker kommuner. Dette for å se behovene på tvers av de eksisterende kommunegrensene i en sammenheng. DEKF - Åskollen HOD - helseknutepunkt For å utvikle Åskollen HOD til et helseknutepunkt foreslår rådmannen 200 millioner kroner til prosjektering og bygging i planperioden. Prosjektet omfatter nye fellesarealer og funksjoner samt delvis Side 127 av 214

129 rehabilitering/ombygging. Eksisterende kommunale boliger i Helleristningen oppgraderes til trygghetsboliger med heldøgnsbemanning og knyttes til helseknutepunktet. Det forventes en gjennomføringsfase på ca. tre år. DEKF - Åssiden HOD - helseknutepunkt For å utvikle et nytt helseknutepunkt/hod på Åssiden foreslår rådmannen 107 millioner kroner til prosjektering og bygging i planperioden. Totalkostnaden for nye Åssiden HOD anslås foreløpig til 443 millioner kroner, og det forventes en gjennomføringsfase på circa fem år. Eventuelle kostnader til kjøp av tomt er ikke medtatt foreløpige kostnadsestimater. DEKF -Livsløpsboliger utfordrende atferd Det er behov for etablering av et bofellesskap for 8 mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd. Husbanken anbefaler bofellesskap med 4-6 boenheter for denne målgruppen. Mennesker med utfordrende atferd er i behov av skjermede boliger som er spesialtilpasset slik at den miniserer risiko for utagering. Medarbeidere tilknyttet personalbasen er også i behov av tilpasninger for å ivareta deres rett til et godt arbeidsmiljø. Samtidig som medarbeidernes sikkerhet ivaretas. Korsveien utredes i forhold til lokalisering av bofellesskap for mennesker med utfordrende atferd. Side 128 av 214

130 P06 Kultur I likhet med skoletilbudet skal Den kulturelle skolesekken (DKS) betjene alle skoleelever i kommunen. Tjenestens budsjett har imidlertid ikke fulgt utviklingen i elevtallet i skolene, ettersom programområdet ikke kompenseres for demografi slik som det gjøres for skolenes programområde. For å hensynta elevtallsøkning og forpliktelser vedrørende statlige tilskudd foreslår rådmannen en rammeøkning på 1 million kroner. I forbindelse med at biblioteket overtar driften av nytt biblioteksystem, foreslås en overføring av midlene som er dedikert til formålet fra D-ikt til Drammensbiblioteket. Rådmannen foreslår å sette av kroner i 2018 og 2019, som vertskapskommune, til forsøksprosjektet Atelierfellesskap Strømsø der Buskerud Bildende kunstnere er ansvarlig i samarbeid med Buskerud Fylkeskommune. Beskrivelse av dagens virksomhet Kultur omfatter avdelingene bibliotek, kulturskole, fritid og interkultur og seksjonen for allmenn kultur og fellestjenester. Programområdet omfatter også tilskudd til gravplassforvaltning og kirke-, tros- og livssynssamfunn. Nøkkeltall Dekningsgrad Medlem og tilhørige i Dnk i prosent av antall innbyggere Medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke i prosent av antall innbyggere Drammen 2013 Drammen 2014 Drammen 2015 Drammen 2016 ASSS med Oslo 62,3 % 61,4 % 60,1 % 58,7 % 65,5 % 19,3 % 20,7 % 19,9 % 21,6 % 14,7 % Kvalitet Besøk i folkebibliotek per innbygger 6,0 5,9 6,2 5,0 5,3 Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 4,6 4,1 4,0 2,2 3,0 Grunnlagsdata Antall elever i kommunens musikk- og kulturskole Utlån alle fysiske medier fra folkebibliotek Sammenligning med andre store bykommuner Drammensbiblioteket var under ombygging 2. halvår 2016, og det er derfor lavere tall både på besøk og utlån i 2016 enn andre sammenlignbare kommuner. Det antas at tallene vil øke igjen fra En mindre andel av byens barn og unge deltar i kulturskolens ordinære undervisningstilbud enn i de andre kommunene, og driftskostnadene per bruker er lavere. Antall kinoforestillinger er høyere i Drammen enn i sammenlignbare kommuner. Side 129 av 214

131 Kommunereform Svelvik kommune tok i 2017 kontakt med tanke på samarbeid rundt ledelsen av Svelvik bibliotek for å følge opp forpliktelsene i bibliotekloven. Det er inngått en avtale om at Drammen kommune tar biblioteksjefsansvaret i Svelvik. Det samarbeides om videre drift og utvikling av Svelvik bibliotek. Digitalisering Drammensbiblioteket har utvidet sine åpningstider ved å innføre meråpent bibliotek. Det innebærer at publikum får tilgang til biblioteket utover bemannet åpningstid ved å «låse» seg inn med lånekortet. Den bemannede åpningstiden fortsetter slik som i dag. Slik kan bibliotekets arealer i 1. og 2. etasje benyttes i enda større grad. Kulturskolen har som mål å få på plass fulldigitalisert påmeldingsordning til skolestart 2018/19. Bookingmulighetene for gratis lån av rom på alle skolene for frivillig kulturliv som ble startet opp i 2017 ventes å være operativ og i hyppig bruk i Det vil settes fokus på markedsføring av de nye mulighetene. Biblioteket har et møterom som kan bookes gratis av lag og organisasjoner. I løpet av 2018 blir bookingordningen selvbetjent. Bibliotekets overgang til nytt biblioteksystem gir biblioteket mulighet til å utvikle nye selvbetjente digitale tjenester som brukes både på biblioteket og på nett. Kvalitet Det arbeides systematisk for å få på plass kvalitetsprosesser innenfor sentrale områder, for eksempel innenfor arrangement. Som et ledd i kvalitetsarbeidet, har det vært gjennomført kurs for alle relevante ansatte innen innkjøp og prosjektarbeid, for enda bedre tjenesteleveranser. Side 130 av 214

132 Mål- og resultatstyring Merk: reduksjonen i antall arrangementer og besøk på biblioteket i 2016 har sammenheng med ombyggingen som har pågått. Målinger på tilbud til barn og unge har tidligere vært sett under ett, men er nå splittet. Resultatkolonne viser altså samlet resultat i på de to indikatorene for Side 131 av 214

133 Hovedaktiviteter Fritidstilbud barn og unge Virksomheten gir tilbud til barn og unge på Kulturskolen, Neon fritidsklubb på Fjell, Nøstedhallen skatepark, Barnelørdag på Union Scene, Drammensbiblioteket og ungdomshuset G60 i tillegg til festivaler som Elvevill og BlÅkkfestivalen For mange av målgruppene har det vist seg vanskelig å delta der det er inngangspenger/elevavgift. Det er besluttet å fjerne enkelte gebyrer på G60 i 2018 for å møte ungdom med betalingsutfordringer. Det er også besluttet å ikke oppjustere årsavgiften på kulturskolen. Kulturskolen fikk i 2016 samme grense for fritak for elevavgift som i barnehagene. Stadig flere elever får nå plass på kulturskolen som følge av denne tilretteleggingen. For de andre kulturtilbudene med betaling, vil det bli jobbet videre for å finne løsninger som kan motvirke den uheldige effekten av betalingsutfordringene i målgruppen. Ved informasjon til og kommunikasjon med barn og unge brukes i all hovedsak sosiale medier og informasjon på aktuelle møteplasser. Arena Fjell Arbeidet med bygget Arena Fjell går etter planen. I dette bygget samlokaliseres følgende tjenester «sømløst»: bydelsbibliotek, ungdomsklubben NEON, frivillighetssentral og bydelstjenesten. Det er et nært samarbeid mellom skole og kultur for sambruk av lokaler, blant annet ved at bydelsbiblioteket også er skolebibliotek for Fjell skole. Videre samarbeides det med frivillig sektor og idretten. Byggestart er i Kunst rett vest Kunst rett vest er et kunstprosjekt som eies og drives av Vestregionen. Vertskapsrollen rullerer, og i 2018 er Drammen kommune ansvarlig for hovedutstillingen og tilrettelegging for aktivitet i byen i prosjektperioden. Kommunen samarbeider med Drammens museum som stiller Lychepaviljongen og uteområdet til rådighet. Det er tidligere vedtatt en bevilgning på 1,0 millioner kroner til dette formålet. I tillegg har Virksomhet Kultur fått 0,1 millioner i 2017 for å kunne inngå avtaler med kunstnere og aktører for aktivitet i Ny kulturplan Prosessen med å forme en ny kulturplan for byen har vært politisk ledet. Det er lagt til rette for brede medvirkningsprosesser både med den profesjonelle delen av kulturlivet og amatører/frivillig sektor. En innbyggerundersøkelse ble gjennomført med god oppslutning. Kulturplan for Drammen vil bli sendt på høring og ferdigstilles i Realisering av frivillighetspolitikken på kulturområdet Drammen frivilligsentral samlokaliseres med Drammensbiblioteket sommeren Dette legger til rette for videre utvikling av frivilligsentralen. Det arbeides systematisk for å legge til rette for økt rekruttering og integrering av frivillighet i forbindelse med større kulturarrangementer hvor kommunen er (med)arrangør. Side 132 av 214

134 Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn I 2016 var 58,7 prosent av drammens befolkning medlem av Den norske kirke. 21,6 prosent var medlem i et annet tros- og livssynssamfunn. Over de siste årene har andelen medlemmer i den norske kirke blitt noe redusert, mens det blir flere medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn. Drammen kirkelige fellesråd Drammen kirkelige fellesråds forslag til investeringstiltak og økning av tilskuddene til gravplass- og kirkeformål framgår av fellesrådets budsjettinnspill, som følger som trykt vedlegg. Innspillet er utarbeidet etter samtale mellom leder av bystyrekomiteen og leder av fellesrådet. Rådmannen foreslår at driftstilskuddene justeres med kommunal deflator, på linje med rammene for kulturinstitusjoner. I tillegg dekker kommunen utgifter til reguleringspremie pensjon og yter kapitaltilskudd (renter og avdrag) til godkjente investeringer. Andre tros- og livssynssamfunn usikkert tilskudd Utviklingen av samlet ressursbruk på tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn kan ikke beregnes med tilstrekkelig grad av nøyaktighet før nøkkeltall fra Brønnøysundregistrene foreligger og tilskudd til Den norske kirke er fastsatt. Eventuelle justeringer må derfor gjøres i 1. tertial, på grunnlag av utvikling av medlemstall og tilskudd per medlem. Finansieringsmodeller Bystyret fattet i økonomiplan slikt vedtak (vedtak 14): Vi tar til etterretning at det ikke har vært mulig å komme fram til en ordning med kirken for å skille ut kulturmidler. Lovverket rundt støtte til kirken og andre tros- og livssynssamfunn gjør at utgiftene øker. Forslag til endrete finansieringsmodeller legges fram for bystyret i 2017 som en del av økonomiplanen Det er staten som fastsetter finansieringsmodeller og øvrige rammebetingelser for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn. Rådmannen kan derfor ikke fremme forslag til endrete finansieringsmodeller. Regjeringen har sendt forslag til ny finansieringsmodell for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn på høring, med høringsfrist Saken legges fram for bystyret i november. Gjeldende lovverk skiller mellom kirkelige formål og allmenne kultur- og sosialformål. Kirkelige formål finansieres gjennom lovbestemt rammetilskudd til Den norske kirke. Allmennkulturelle formål finansieres over kulturbudsjettet. Verken drifts- eller investeringstiltak kan defineres/finansieres som både kirkelige og allmennkulturelle. Tilskudd til kirkelige formål kan ikke holdes utenfor beregningsgrunnlaget for tilskudd til andre tros- og livssynssamfunn. Kommunens samlede utgifter til Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn påvirkes av størrelsen på tilskuddet til Den norske kirke, medlemsutviklingen i Den norske kirke, og medlemsutviklingen i andre tros- og livssynssamfunn. Bystyret sluttet seg i sak 45/2013 (høring NOU 2013:1 om Det livssynsåpne samfunn) til Stålsettutvalgets forslag om overføring av finansieringsansvaret for Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn til staten. Side 133 av 214

135 Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Endring pensjonspremie Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Kompensasjon husleieøkning Papirbredden Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Kunst rett vest - kommunens bidrag til prosjektet Økt tilskudd andre tros- og livssynssamfunn Globus-festivalen - uttrekk av deler av foreslått tilskudd Økt grense for friplass i kulturskolen (fra kr kr ) Kulturpolitikk for Drammen - prosess Kirkeformål - endring i driftstilskudd Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Den kulturelle skolesekken (DKS) Justert tilskudd til frivillighetssentraler Økt kapitaltilskudd til Den norske kirke Atelierfellesskap Strømsø Overføring av driftsmidler til biblioteksystem fra D-ikt til Drammensbiblioteket Megaband Økt Kapitaltilskudd til gravplasser og krematorium Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Side 134 av 214

136 Nye tiltak Den kulturelle skolesekken (DKS) I likhet med skoletilbudet skal den kulturelle skolesekken betjene alle skoleelever i kommunen. Tjenestens budsjett har imidlertid ikke fulgt utviklingen i elevtallet i skolene, ettersom programområdet ikke kompenseres for demografiske forhold slik som det gjøres for skolens programområde. På grunn av dette er det nå et betydelig misforhold mellom tjenesteleveransen som forventes og kreves av DKS og tjenestens budsjett. Drammen kommune bruker i dag betydelig mindre penger per elev enn de andre ASSS-kommunene. Dette har resultert i et svært begrenset tilbud sammenlignet med lignende kommuner. For å avhjelpe dette, og ruste opp DKS frem mot kommunereformen, foreslår rådmannen en årlig bevilgning på 1 million kroner. Økt kapitaltilskudd til Den norske kirke Fellesrådets forslag til investeringsplan omfatter seks prioriterte tiltak fra tilstandsrapporten som ble framlagt i De fleste tiltakene gjelder brannsikring. I tillegg foreslår fellesrådet prosjektering av tilbygg til Bragernes kirke, og et omfattende vedlikeholdsprosjekt for Skoger gamle kirke. Samlet investeringskostnad er 8,9 millioner kroner i 2018 og 9,6 millioner kroner i Fellesrådet foreslår at driftstilskuddet økes med 0,14 millioner per år til vedlikehold i 2018 og 2019, i tillegg til det ekstraordinære tilskuddet til vedlikehold på 0,76 millioner per år i , jf. 1. tertial Rådmannen foreslår ingen reell økning av driftstilskudd, men foreslår å øke kapitaltilskuddet med 0,3 millioner kroner, hvilket med gjeldende lånerente er tilstrekkelig til å foreta de investeringene i forbindelse med utbedring av brannsikkerheten i utvalgte kirkebygg i henhold til gjennomført tilstandsrapport som er foreslått påbegynt i Atelierfellesskap Strømsø Buskerud bildende kunstnere har i samarbeid med Buskerud fylkeskommune etablert et prosjekt for atelierfelleskap for 25 kunstnere i de gamle lokalene på Strømsø Videregående skole. Prosjektet hadde oppstart 1. august Rådmannen foreslår å avsette 0,2 millioner kroner årlig i 2018 og 2019 for å støtte prosjektet. Buskerud Bildende kunstnere skal etter denne perioden evaluere prosjektet og komme tilbake med resultatene til Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune for videre behandling. Overføring av driftsmidler til biblioteksystem fra D-ikt til Drammensbiblioteket I forbindelse med at biblioteket bytter fagsystem og selv overtar driften av det, foreslås en overføring av midlene som tidligere har vært dedikert til dette fra d-ikt til biblioteket. Kostnader utover overført beløp dekkes innenfor rammen. Økt Kapitaltilskudd til gravplasser og krematorium Fellesrådets forslag til investeringsplan omfatter belysning av Bragernes kirkegård, varmestyring av kapell og utskiftning av maskiner og utstyr. Samlet investeringskostnad er 1,35 millioner kroner i 2018 og 0,6 millioner kroner i Side 135 av 214

137 Fellesrådet foreslår at driftstilskuddet økes med 0,35 millioner kroner i 2018 og 0,25 millioner kroner i 2019, for å følge opp bevaringsplanen for graver og gravplassområder av spesiell historisk og kulturell verdi. Rådmannen foreslår å øke kapitaltilskuddet til gravplasser og krematorium med 0,1 millioner kroner, hvilket med dagens lånerente er tilstrekkelig til å foreta de investeringene som er foreslått påbegynt i Avgifter knyttet til gravplasser og krematorium foreslås regulert med kommunal deflator. Bragernes kirkegård Megaband Megabandet har meldt om store utfordringer knyttet til drift, kvalitet i tilbudet og økonomi. På bakgrunn av utredning foreslår rådmann å styrke driften slik at organisasjonen kan gi et tilbud til flere, med økt kvalitet. Rådmannen foreslår at den årlige støtten til Megabandet økes med kroner. Det opprettes en driftsavtale med Megabandet som følger vedtatt årshjul for driftsavtaler. Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen BY - Arena Fjell BY - Ny barneavdeling på biblioteket BY - Oppgradering utstyr Kultur/Biblioteket Sum Bykassen Drammen eiendom DEKF - Oppgradering av bygningsmassen Sum Drammen eiendom Sum investeringsprosjekter Side 136 av 214

138 Side 137 av 214

139 BY - Arena Fjell Som del av Fjell-2020 satsingen skal Fjell skole rehabiliteres og bygges ut, og det skal bygges ny flerbrukshall og aktivitetshus. Det er vedtatt at det nye aktivitetshuset, Arena Fjell, skal inneholde bydelsbibliotek/skolebibliotek, fritidsklubb, bydelstjeneste og frivilligsentral. Kommunen har etablert prosjektet Arena Fjell, der målet har vært å skape et helhetlig konsept hvor avdelingene i virksomhet Kultur samhandler med skole og idrett om å gi et helhetlig tilbud til hele bydelen. Det er foreslått en investering på 10 millioner i 2019 for å dekke virksomhet Kultur sin andel til investering i nytt inventar og teknisk utstyr til den nye bygget. Utarbeiding av behov for inventar og teknisk utstyr skjer i tett dialog med byggherre og arkitekt. Byggearbeidet starter i januar 2018 og skal være ferdigstilt BY - Ny barneavdeling på biblioteket I henhold til plan om utvikling av bibliotektilbudet i Drammen, planlegges fullføring av siste etappe av oppgraderingen av biblioteket ved å etablere ny barneavdeling i 3. etasje i Rådmannen foreslår å bevilge 3 millioner kroner til dette formålet. BY - Oppgradering utstyr Kultur/Biblioteket Bevilgningen dekker løpende oppgradering av teknisk og digitalt utstyr til biblioteket. I henhold til plan om utvikling av bibliotektilbudet i Drammen, fortsetter biblioteket arbeidet med å utvikle gode digitale tjenester for byens innbyggere i form av enkle selvbetjente løsninger og digital formidling. Investeringene går også til utstyr i de andre avdelingene i Kultur for å gi publikum gode og oppdaterte kulturtjenester. DEKF - Oppgradering av bygningsmassen Det avsettes midler til generell oppgradering av kommunens bygningsmasse innenfor programområdet, jfr. investeringsplan Drammen Eiendom KF. Side 138 av 214

140 P07 Ledelse, organisering og styring Drammen kommune får ekstra arbeid med etablering av ny kommune Vedtatt bevilgning i 2017 på 5 millioner kroner til arbeidet med kommunereform forslås videreført i 2018 og Digitalisering, med vekt på kvalitet og effektive tjenester for innbyggerne, fortsetter som satsingsområde. Arbeidet med å videreutvikle nye, teknologiske løsninger for nærdemokrati videreføres innenfor rammen av Smart City. Beskrivelse av dagens virksomhet Ledelse, organisering og styring omfatter Drammen kommune som administrativ organisasjon og styringssystemene som benyttes for å kunne levere de tjenester som er vedtatt. Programområdet består i hovedsak av virksomheten Service og administrasjon samt rådmannen med seksjoner. Funksjoner som tilligger programområdet er blant annet lønn og regnskap, arkiv, kundesenter m/turistinformasjon, informasjonsvirksomhet og multimedia, kart og geodata samt innkjøp. Tabell 4.2 Nøkkeltall Side 139 av 214

141 Mål- og resultatstyring Hovedaktiviteter Servicekommunen Bystyret behandlet høsten 2017 ny Kanal- og servicestrategi. Rådmannen vil gjennomføre nødvendige tiltak for å realisere planen. Publikum skal nås gjennom nye digitale tjenester og sosiale plattformer. I kanal- og service ligger det at Drammen kommune i større grad skal bruke de kommunikasjonskanalene som er foretrukket av innbyggerne og som samtidig er mest kostnadseffektive for kommunen. Dette skal også sikre at servicenivået oppleves som høyere fra innbyggernes side. Innbyggerne forventer i stigende grad å finne svar på sine spørsmål når de selv vil, uavhengig av kommunale åpningstider. Med nye digitale tjenester er kommunen beredt til å møte disse forventningene. En høyere andel henvendelser i kanaler som har en lavere kostnad for kommunen, frigjør også ressurser til å hjelpe innbyggere som enten ikke er digitalt selvhjulpne eller har kompliserte saker de trenger svar på. Drammen kommune velger alltid digitale løsninger der det er hensiktsmessig. Side 140 av 214

142 Dette gjelder både når innbyggerne henvender seg til kommunen for å få svar på spørsmål og når kommunen henvender seg til innbyggerne for å distribuere informasjon. Turistinformasjonen ble opprettet i rådhuset sommeren Erfaringene har vært gode, og konseptet med turistinformasjon videreføres og utvikles før sommeren Det vil bli iverksatt et arbeid for å koordinere og samordne servicefunksjonen i de den nye kommunen. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Pris Deflator Endring pensjonspremie Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Oppfølging gransknigsgrapport byggesak Tiltak bekjempelse av arbeidslivskriminalitet Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Lønnsoppgjør TL Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Etablering av eksternt varslingstiltak Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan 20 nye lærlingplasser hvert år Oppgradering av rådhuset - sykkelparkering og arbeidsplasser Utvikling av kvalitetsystem Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Kommunereform Språkopplæring ansatte Husleie - Utvikling rådhuset Personvernombud (IKT) - Drammens andel Helsenett - ny finansieringsmodell Overføring av driftsmidler til biblioteksystem fra D-ikt til biblioteket Gevinstkrav ny kommune - lavere administrasjonsutgifter konsern Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Side 141 av 214

143 Økonomiplan for Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan 20 nye lærlingplasser hvert år Bystyret vedtok i økonomiplan å øke antall lærlinger med totalt 20 lærlinger hvert år i planperioden, for lærefagene helsefagarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Dette for å øke fagkompetansen innenfor helse, sosial og omsorg og skole, SFO og barnehager på bakgrunn av rekrutteringsbehov i disse programområdene. I gjeldene økonomiplan er det forutsatt at økningen vil koste 2,9 millioner kroner i Nye beregninger viser at kostnadsrammen vil være 4 millioner kroner og rådmannen foreslår å sette av 1,1 millioner kroner til oppfølging av bystyrets vedtak. Drammen kommune er nå inne i en pågående kartleggingsprosess med kommunene Nedre Eiker og Svelvik om lærlingeordningen. Dette i forhold til framtidig organisering, økonomi, dimensjonering, rekrutteringsbehov i kommunene, tilgang på elever i lærefagene mv. På denne bakgrunn anbefaler rådmannen bystyret å legge nivået for 2019 (20 nye lærlinger) til grunn, da nye Drammen kommune er etablert med felles budsjett fra Dette betyr at det ikke nå tas stilling til en videre opptrapping fra 2020, men at dette drøftes i arbeidet med å etablere ny kommune. Oppgradering av rådhuset - sykkelparkering og arbeidsplasser Arbeidet med å oppgradere sykkelparkering og arbeidsplasser i 6. etasje i rådhuset ferdigstilles i 2017 og medfører en økt husleie i 2018 på 0,6 millioner kroner. Dette er i tråd med økonomiplan Utvikling av kvalitetsystem I økonomiplan ble det satt av 1 million kroner til utvikling av kvalitetssystem i 2016 og Den første fasen i arbeidet var kartlegging av behov og utarbeide et felles rammeverk for konsernet. Dette arbeidet er ferdigstilt og arbeidet med å anskaffe et nytt elektronisk verktøy startet opp høsten Rådmannen foreslår å videreføre bevilgningen på 1 million kroner i 2018 og Side 142 av 214

144 Nye tiltak Kommunereform Det er behov for ekstra midler til HR i forbindelse med arbeid med kommunereformen. Dette skal dekke to stillinger og konsulentbistand. Det er også behov for bistand til blant annet arbeid med nytt lønns- og regnskapssystem, byarkiv, anskaffelser (digitale løsninger for den nye kommunen), kart og geodata, samt annet ekstraordinært arbeid i forbindelse med etablering av ny kommune jfr. nærmere omtale av arbeidet med kommunereformen. Språkopplæring ansatte Bystyret vedtok språkkrav for alle nytilsatte i Drammen kommune med virkning Det ble i april 2017 gjennomført en enkel kartlegging av språkkompetansen blant de som allerede er ansatt i Drammen kommune etter bestilling fra partssammensatt samarbeidsutvalg. Denne viser at det er cirka 100 ansatte som ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper. Bystyret vedtok følgende ved behandling av 1. tertialrapport 2017 (sak 116/17): Rådmannen bes igangsette grundigere arbeid for å kartlegge språkkunnskapene blant eksisterende ansatte. Rådmannen innhenter om nødvendig ekstern bistand til en slik kartlegging og legger fram sak for bystyret med tilhørende handlingsplan i forbindelse med budsjett for Notat fra rådmannen om organisering av arbeidet med økonomiske anslag ble lagt frem for partssammensatt samarbeidsutvalg (PSU) Notatet gir et estimert økonomisk overslag over kostnader i forbindelse med kartlegging av språkferdigheter samt et bilde av et mulig opplæringsløp og kostnader til dette etter en kartlegging. PSU ga tilslutning til innholdet i rådmannens notat. Rådmannen foreslår at det i 2018 og 2019 avsettes totalt 3,8 millioner kroner til gjennomføring av nødvendig språkopplæring for om lag 100 ansatte. Husleie - Utvikling rådhuset Det er i de senere år gjennomført betydelige oppgraderinger av rådhuset, slik at det til enhver tid skal fremstå som en god arbeids- og møteplass for ansatte, publikum og politikere. For å fortsette dette arbeidet er det utarbeidet en langsiktig investeringsplan for bygget. Investeringene tar for seg både nødvendig rehabilitering, teknisk oppgradering og modernisering av arbeidsplasser. Drammen kommune ber pensjonskassen om å avsette 81 millioner kroner over fem år for å gjennomføre nødvendige tiltak. Dette fører til økt husleie og rådmannen foreslår å tilføre midler til å dekke økningen. Personvernombud (IKT) - Drammens andel Ett av kravene i den nye personvernforordningen, som blir norsk lov i mai 2018, er at alle offentlige etater skal ha en personvernrådgiver. Fellesnemnda har vedtatt at det ansettes en personvernrådgiver som fram til skal utøve rollen på vegne av alle de tre eksisterende kommunene. Drammens andel antas å være 0,5 millioner kroner og rådmannen foreslår å sette av midler til Drammens andel av ny personvernrådgiver. Side 143 av 214

145 Helsenett - ny finansieringsmodell Kommunene betaler en årlig kontingent for å være tilknyttet helsenettet som er en sikker digital arena for alle aktører i helsesektoren. Dette gjøres i dag gjennom månedlige innbetalinger fra den enkelte kommune til Norsk Helsenett SF. For å forenkle og effektivisere betalingen skal denne betalingen fra og med 2018 dekkes av Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Gevinstkrav ny kommune - lavere administrasjonsutgifter konsern Fra 2020 består Nye Drammen kommune av Drammen, Svelvik og Nedre Eiker. Rådmannen legger opp til at det vil kunne hentes ut effektiviseringsgevinster som følge av kommunereformen. På programområdet 07 LOS ligger kostnader til administrasjon for kommunen, og det er spesielt her det vil være mulig å hente ut større gevinster. Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen BY - Kompetansekartlegging for barnehage, skole og HSO BY - Nye informasjons- og styringssystemer BY - Produksjonsmaskin grafisk senter BY - Sak- og arkivløsning BY - Smart city DEKF - Oppgradering av bygningsmassen Sum Bykassen Drammen eiendom DEKF - Oppgradering av bygningsmassen Sum Drammen eiendom Sum investeringsprosjekter BY - Nye informasjons- og styringssystemer I gjeldene økonomiplan var det satt av 8,8 millioner kroner til nye informasjons- og styringssystemer. Halvparten av dette beløpet går til å dekke nødvendig anskaffelse av teknisk infrastruktur (Eksempelvis nye servere) mens den andre halvparten går til å dekke nye digitale systemer for kommunen. I 2018 vil dette innebefatte en oppgradering av Agressoplattformen, videreutvikling av plattform for digitalisering, bruk av stordata i flere virksomheter, videreføring av felleskomponenter som SvarUT og arbeid med systemintegrasjoner. I 2018 settes det av ekstra midler til utvikling av en egen modul i lederskolen for digital ledelse og målrettet informasjonsbehandling (oppfølging av kanal- og servicestrategien). BY - Produksjonsmaskin grafisk senter Grafisk senter må bytte ut en av sine mest sentrale produksjonsmaskiner, som brukes til å produsere blant annet rapporter, strategidokumenter og handlingsplaner. En slik maskin har en forventet levetid på cirka 15 år, og det er mer kostnadseffektivt for kommunen å investere i ny maskin fremfor å kjøpe tjenester eksternt. Rådmannen forslår at det settes av 0,6 millioner kroner til dette i Side 144 av 214

146 Side 145 av 214

147 BY - Sak- og arkivløsning Det er vedtatt innføring av ny løsning for saksbehandling, arkiv og kvalitetsstyring som skal implementeres i Drammen, Nedre Eiker og Svelvik. Løsningen skal bidra til at arbeidsprosessene er enkle, effektive og velfungerende for ansatte og innbyggere. Prosjektet er gitt støtte fra KMD i kommunereformarbeidet med 3,5 millioner kroner. I økonomiplan er det avsatt 2 millioner kroner i 2017 og 2 millioner kroner i For å sikre nødvendig fremdrift er det behov for å avsette ytterligere 2 millioner kroner i 2019 og 2 millioner kroner i BY - Smart city Drammen kommune har i 2017 gjennomført et forprosjekt på Smart City og fått erfaring med digitale løsninger for nærdemokrati, bruk av sensorteknologi til innhenting og videreformidling av data til innbyggerne. I 2018 videreføres prosjektet med videreutvikling av løsning for nærdemokrati og bruk av teknologi med et spesielt fokus på verdien av samskapning mellom innbyggere, ansatte og næringslivet for å forbedre og fornye tjenesteproduksjon i Drammen kommune. Det foreslås avsatt 2 millioner kroner til videreføring i 2018 og 2 millioner kroner i 2019 for satsingen på Drammen Smart City som skal legge forholdene til rette for økt nærdemokrati og at virksomheter i kommunen kan tilgjengeliggjøre data slik at de kan brukes i nye sammenhenger og til utvikling av nye tjenester. Tilgjengeliggjøring og viderebruk av data handler også om å la næringsliv, forskere og sivilsamfunn få tilgang til og gjøre nytte av informasjon forvaltningen har. DEKF - Oppgradering av bygningsmassen Det videreføres en avsetning på 1 million kroner til nødvendig rehabilitering av rådhusets tårnbygning. Side 146 av 214

148 P08 Kompetanse, markedsføring og næring Drammen kommune bidrar med 2 millioner kroner årlig til samarbeidsprosjektet Næringsvekst 2020, der også næringslivet i Drammen bidrar tilsvarende. Bedriftsetableringer og satsing på gründere er en sentral del av satsingen. Rådmannen foreslår å videreføre støtten til høgskolen i Sørøst-Norge med 3 millioner kroner årlig, for å videreutvikle Campus Drammen som arena for kompetanseutvikling, innovasjon og forskning. For å styrke Drammen som kurs- og konferanseby foreslår rådmannen å videreføre støtten til Byen Vår Drammens prosjekt Destinasjon Drammen også for Beskrivelse av dagens virksomhet Programområdet omfatter kommunens arbeid med næringsutvikling og midler til høgskolen i Sørøst- Norge (HSN) til utvikling av Campus Drammen. Det gis tilskudd til styrking av bylivs- og sentrumstiltak, kjøp av etablererveiledningstjeneste og tilskudd til prosjektet Destinasjon Drammen. Det er avsatt midler til prosjektet Næringsvekst 2020, som er et samarbeidsprosjekt der også næringslivet bidrar tilsvarende. Alle tiltak rettes inn mot Strategisk næringsplan og Næringsvekst Hovedmålet er å etablere en ny arbeidsplass for hver andre nye innbygger. Drammen har i dag totalt arbeidsplasser arbeidstakere både bor og arbeider i Drammen, pendler inn til regionen og pendler ut. Hovedsatsingsområdene er grundersatsning, eiendomsutvikling, helse og besøksnæringen. Side 147 av 214

149 Mål- og resultatstyring Hovedaktiviteter Næringsvekst 2020 Næringsvekst 2020 er et samarbeidsprosjekt som skal støtte opp under delprosjekter som næringslivet selv initierer, deltar i og finansierer. Dette vil gi merverdi i form av dypere forankring og et bredere eierskap til næringsutvikling generelt og til oppgaven med å skape nye arbeidsplasser spesielt. Det er forutsatt at prosjektet skal bidra til å oppnå mål og strategier i Strategisk næringsplan. Satsingsområder er gründere, eiendomsutvikling, helseinnovasjon og besøksnæringen. I tillegg er det viktig å støtte opp om eksisterende næringer. Tilbud til etablerere/gründere Drammensregionens kommuner (Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik og Lier) har i mange år samarbeidet om å tilby etablererveiledning. Tilbudet har vært gratis, og mange etablerere har benyttet tilbudet. Buskerud fylkeskommune har signalisert at tilbudet ikke lenger vil få tilskudd fra fylkeskommunen. Kommunene må derfor fullfinansiere tilbudet. Side 148 av 214

150 Næringslivsforeningen i Drammen nedsatte høsten 2015 en ressursgruppe for oppstart av gründernettverk. Ressursgruppen består av personer fra næringsliv, bank, høgskole og kommune. Ressursgruppen har gjennomført flere vellykkede gründerkaféer, med rundt deltakere hver gang, og bidrar også til å arrangere ulike arrangement i den årlige gründeruken. Ressursgruppen er nå inkorporert i prosjektet Næringsvekst Gründerportalen, Min egen bedrift, er utviklet i et samarbeid mellom kommunene i Drammensregionen og Buskerud fylkeskommune, og er finansiert av disse partene. Portalen skal bidra til at regionen blir en enda mer attraktiv og tilgjengelig region for de som vil starte eller utvikle egen bedrift. Portalen går nå over i en driftsfase. Samarbeidsavtale med HSN Høgskolen i Sørøst-Norge ble dannet 1. januar 2016, da Høgskolen i Buskerud og Vestfold fusjonerte med Høgskolen i Telemark. Bystyret vedtok i 2014 en samarbeidsavtale med daværende HBV. Avtalen innebærer et årlig tilskudd på 3 millioner kroner. Formålet med den økonomiske støtten er å videreutvikle Campus Drammen som arena for kompetanseutvikling, innovasjon og forskning, samt støtte arbeidet for å utvikle høgskolen til universitet. For å oppnå dette inneholder avtalen en rekke elementer som skal styrke Drammen som studiested. Det er forventet at HSØ blir Universitet fra Helseklynge Brakerøya Flere aktører er i gang med idéer og prosesser knyttet til nytt sykehus på Brakerøya, både politisk og hos aktører innenfor næring, innovasjon og forskning. Buskerud fylkeskommune har tatt initiativ til å samordne aktørene og igangsette et forprosjekt knyttet til en mulig etablering av helseklynge på Brakerøya. Forprosjektet tar sikte på å koordinere de ulike initiativene og rydde i oppgaver og roller. Drammen kommune vil delta aktivt i dette arbeidet, og vil gi forprosjektet høy prioritet. I første fase skal det etableres et velfungerende økosystem for forskning, innovasjon og næringsutvikling innenfor helse, med nytt sykehus på Brakerøya som motor. Der kan næringsliv, forskning og undervisning møtes for å utvikle framtidens løsninger innen helse og omsorg. Forprosjektet har en varighet fram til høsten Buskerud fylkeskommune tar kostnadene i første prosjektfase. Byen Vår Drammen Drammen kommune vil fortsette sitt samarbeid med Byen Vår Drammen om arrangementer med fokus på sentrumstiltak. Avtalen med Byen Vår Drammen utgjør kommunens andel av aktiviteter som julebelysning, Bondens Marked og andre aktuelle tiltak for å øke attraktiviteten i sentrum. Markedsføring av næringsareal i Drammensregionen Kommunene i Drammensregionen vil videreføre samarbeidet om felles markedsføring av næringsarealer med stand på Næringslivets dag og Eiendomsdagen. Viken Filmsenter Rådmannen foreslår å videreføre støtte til Viken Filmsenter AS i økonomiplanperioden. Viken filmsenter as ble stiftet av fylkeskommunene Buskerud, Akershus, Østfold og Vestfold i november I 2017 kom Oslo kommune også formelt inn som medeier i filmsenteret. Filmsenteret skal ivareta den regionale rollen i norsk filmpolitikk. Drammen kommune har siden oppstarten støttet senteret med Side 149 av 214

151 husleietilskudd for å sikre plassering av hovedkontor i Drammen, sammen med andre kulturnæringer på Union. Gratis parkering i sentrum på lørdager Bystyret vedtok i forbindelse med økonomiplanen å videreføre ordningen med to timers gratis parkering i sentrum lørdager. Tiltaket finansieres med kompensasjon av anslått inntektsbortfall i parkeringshusene på 0,6 millioner kroner hvert år i økonomiplanperioden. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Endring pensjonspremie Sum Tekniske justeringer Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Uttrekk Papirbredden Innovasjon Etablererveiledning - økt støtte Innovasjons og gründertiltak Internasjonale Drammen - økt tilskudd Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Nye tiltak Uttrekk Papirbredden Innovasjon Som følge av at Papirbredden Innovasjon AS er konkurs, vil kommunens årlige tilskudd på kroner bortfalle. Det foreslås å disponere de frigjorte midlene til alternative tiltak for innovasjon og nye arbeidsplasser. Side 150 av 214

152 Etablererveiledning - økt støtte Som følge av at Buskerud fylkeskommune har vedtatt å trekke støtten til tiltaket, medfører dette at kommunene må fullfinansiere tilbudet. For Drammen kommunes del vil dette medføre en økning på kroner i planperioden. Innovasjons og gründertiltak Gründerportalen, Min egen bedrift, er utviklet for å bidra til at Drammensregionen blir en enda mer attraktiv og tilgjengelig region for de som vil starte eller utvikle egen bedrift. Det avsettes midler til drift av portalen. Det avsettes midler for å tilrettelegge for innovasjon innenfor eksisterende og nye bedrifter. Internasjonale Drammen - økt tilskudd Bystyret vedtok i sak 25/16 å støtte prosjektet Internasjonale Drammen. Ideen bak prosjektet Internasjonale Drammen bygger på å se Drammens innbyggere med innvandrerbakgrunn som en betydelig ressurs for å utvikle et romsligere samfunn, et mer inkluderende arbeidsliv og større verdiskapning i bedriftene. Målet er at innen 2020 skal bedriftene i regionen ha ansatt medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Rådmannen foreslår at prosjektet videreføres, og foreslår å øke støtten fra kroner til kroner hvert år i perioden 2018 og Tiltak innenfor rammen Destinasjon Drammen Destinasjonsatsingen til Byen Vår Drammen gjennom Destinasjon Drammen AS har blitt mer omfattende enn opprinnelig planlagt. For å opprettholde nivået og kunne satse videre på nye prosjekter til beste for aktørene i besøksnæringen og med ringvirkninger for handelsnæringen, har Destinasjon Drammen behov for å utvide prosjektperioden. Rådmannen foreslår å utvide prosjektperioden med ett år, og bevilge kroner til tiltaket i Side 151 av 214

153 P09 Idrett, park og natur Idrettsløftet fortsetter, med utbygging av flerbrukshaller på Brandengen og Fjell, samt rehabilitering av kunstgressbaner. Det legges også opp til byggestart for fotballhall på Åssiden. Gjennomføring av «Friluftsløftet» fortsetter med bydel Strømsø. Prosjektet skal bedre mulighetene for friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet i bydelene. Det skal bygges nærmiljøanlegg ved Konnerud og Bragernes skoler. Turog løypenettet i marka utbedres og suppleres. Det foreslås kroner til kommunal delfinansiering av prosjektstilling ren Drammensfjord/vannmiljø, forutsatt statlig delfinansiering. Beskrivelse av dagens virksomhet Tjenestene omhandler forvaltning, drift og vedlikehold av idrettsanlegg, parker og friluftsområder. Programområdet omfatter også samarbeid med idretten og naturbruk- og naturvernorganisasjoner, samt myndighetsutøvelse innen fagområdene. Nøkkeltall Indikatornavn Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Resultat 2016 Antall balløkker Antall lekeplasser Dekar med naturmark i friområder Kvadratmeter med plenarealer Medlemstall i idrettslag Meter med turveier Mål- og resultatstyring Side 152 av 214

154 Hovedaktiviteter Økonomiplan viderefører «Idrettsløftet» som bystyret vedtok i økonomiplan for Dette omfatter rehabilitering av kunstgressbaner og etablering av flerbrukshaller. Det bygges flerbrukshaller på Fjell og Brandengen skoler (se omtale under P12 Skole). Gjennomføring av Friluftsløftet videreføres i 2018 med bydel Strømsø. Prosjektet skal bedre mulighetene for friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet i bydelene. Ettersom nye grøntområder, idretts- og friluftsanlegg blir ferdigstilt og satt i drift, påløper nye driftsutgifter. Driftsbudsjettet i P09 øker derfor noe i årene fremover. Det jobbes med videreutvikling av kvalitetssystem som skal sikre gode og dokumenterte prosesser og prosedyrer. Nye tiltak Driftsmidler til nye anlegg Det er gjort store investeringer innen programområdet de senere årene, herunder utvidet løypenett, nærmiljøanlegg og lekeplasser, hyppigere drift og rengjøring i Byparken, ny brygge/kollektivstopp i Øvre Strandgata, ny badeplass/friområde ved Stordammen og flere mindre anlegg. Det foreslås kroner i ekstra driftsmidler. Ren Drammensfjord Som en oppfølging av prosjektet Ren Drammensfjord vil kommunen søke Miljødirektoratet om midler til en halv prosjektlederstilling til videre arbeid. Forutsatt at søknaden innvilges, vil stillingen benyttes til å utarbeide en tiltaksplan for å rydde opp i forurensning. Når tiltaksplan er utarbeidet, vil det være mulig å søke Miljødirektoratet om tilskudd til å gjennomføre oppryddingstiltak, med kompensasjon for inntil 75 prosent av kostnadene. I tillegg har kommunen andre oppgaver knyttet til vannmiljøarbeid som vurderes tillagt den andre halvdelen av stillingen. Rådmannen legger inn kroner i 2018, slik at det er mulig å lyse ut en full stilling, for å styrke arbeidet for bedre vannmiljø. Side 153 av 214

155 Midt i Drammen Nytt rulleskiskytingsarrangement i Drammen, som skal være en folkefest på sommerstid i sentrum, var planlagt gjennomført i 2017, men ble avlyst siden flere nasjoner varslet at de kom til å melde avbud på grunn av OL-forberedelser. Det tas sikte på å gjennomføre arrangementet i 2018 isteden. Nytt landbrukskontor I forbindelse med kommunereformen er arbeidet med å etablere et felles landbrukskontor for nye Drammen kommune startet opp. Forslag til organisasjonsmodeller der landbrukskontor inngår som en enhet er under utredning. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Endring pensjonspremie Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Olymiatoppens regionale senter Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Driftsutgifter ny kunstis- og kunstgressbane Øren Driftsutgifter nye turveier, nærmiljøanlegg, parker, byrom og lekeplasser Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Driftskonsekvens av investeringer Åssiden - fotballhall Sum Driftskonsekvens av investeringer Nye tiltak Demografi Vei natur og idrett Ren Drammensfjord Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Side 154 av 214

156 Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen Bacheparken - oppgradering BY - Drammen park - oppgradering BY - Kunstis-/kunstgressbane Øren Dekkeutskifting kunstgressbaner Friluftsløft Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder Klimatilpasning skiløypenett/turveier Lydanlegg Marienlyst- Gamle gress Nærmiljøanlegg/lekeplasser Oppgradering infrastruktur park, natur og idrett Turveier langs Drammenselva Utskifting av maskinpark Utskifting kunstgress Marienlyst- Gamle gress Sum Bykassen Drammen eiendom DEKF - Øren driftsbygg/infrastruktur Inngangsparti Drammensbadet Oppgradering bygningsmassen Åssiden - fotballhall Sum Drammen eiendom Sum investeringsprosjekter Dekkeutskifting kunstgressbaner Idrettsløftet med etablering av nye kunstisbaner, rehabilitering av kunstgressbaner, og etablering av flerbrukshaller fortsetter. Dekkeutskifting av kunstgressbaner økes med 1 million til 4 millioner per år fra 2018 og fremover grunnet prisstigning på denne typen arbeider. Flerbrukshaller ved Øren, Fjell og Brandengen skoler foreslås utbygget i tråd med vedtatte planer. Hallene skal inngå i skolenes bygningsmasse, og vil bli brukt både av skolene i skoletiden, og av idrettslag/foreninger utenom skoletid. Investeringene føres over programområde 12 Grunnskole. Flerbrukshallen på Øren ble ferdigstilt i Flerbrukshallene på Fjell og Brandengen har planlagt byggestart i 2017/18, og antatt ferdigstillelse er i 2018/19. Side 155 av 214

157 Økonomiplan for Friluftsløft Friluftsløftet skal gi bedre muligheter for turer og fysisk aktivitet i bydelenes nærfriluftsområder. Det er utarbeidet forslag til flere tiltak i ulike bydeler for å utbedre friluftsmulighetene. Det foreslås videreført 3 millioner kroner årlig til gjennomføring av Friluftsløftet, med en prioritering av tiltak i Strømsø bydel i Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder I tråd med tidligere økonomiplaner settes det av 1,5 millioner kroner årlig for at kommune skal ha mulighet til å kjøpe eiendommer som kommer for salg i de viktigste friluftsområdene og til grøntanlegg. Klimatilpasning skiløypenett/turveier I tråd med tidligere økonomiplaner videreføres tiltak som gjør det mulig å kjøre løyper ved mindre snømengder og gjøre traseene bedre egnet for bredere brukergrupper i barmarksperioden. Nærmiljøanlegg/lekeplasser I tråd med tidligere økonomiplaner videreføres bygging av nye nærmiljøanlegg for å øke fysisk aktivitet og gi viktige møte- og aktivitetsanlegg for nærmiljøet. Oppgradering infrastruktur park, natur og idrett Beløp brukes til tyngre rehabilitering og modernisering av anlegg når behovet går ut over ordinært vedlikehold som dekkes over driftsbudsjettet. Side 156 av 214

158 Turveier langs Drammenselva Drammen har over en rekke år etablert ett godt og sammenhengende turveinett langs Drammenselva. Det ønskes også å etablere turveisforbindelser langs Drammensfjorden. Det foreslås ikke midler i 2018, men at satsingen videreføres senere i perioden. Utskifting av maskinpark For å opprettholde standard på maskinpark er det avsatt midler til ett utskiftingsprogram (ismaskiner, løypemaskiner, skogsmaskin, redskapsbærer og traktor). Det er ikke satt av midler til maskinutskifting i 2018, men det er behov for utskifting av løypemaskin i 2019 og ismaskin i Åssiden - fotballhall I gjeldende økonomiplan er det lagt inn investering på 60 millioner kroner til bygging av fotballhall på Åssiden i Side 157 av 214

159 P10 Politisk styring Til arbeidet med etablering av ombud for kommunale saker foreslås 1,2 millioner kroner. Fra 1. januar 2018 er kommunen tildelt vigselsmyndighet. Det er knyttet usikkerhet til oppgavens omfang. Ressursbruken vil avhenge av antall vigsler og hvilket tilbud kommunen fastsetter. Arbeidet med å planlegge et felles kommunestyrevalg i 2019 vil bli igangsatt. Kommunene har blant annet behov for å samordne materiellsituasjonen, samt kartlegge stemmekretser og forhåndsstemmetilbud. En fellesnemnd bestående av folkevalgte fra de tre kommunene, har det politiske ansvaret for arbeidet med å etablere den nye kommunen. Prosjektrådmann som vil ha det administrative ansvaret for etablering av nye Drammen er ansatt. Det er igangsatt flere kartleggings- og samarbeidstiltak. Arbeidet vil bli intensivert i Beskrivelse av dagens virksomhet Politisk styring omfatter Drammen kommune som politisk organisasjon og systemene som benyttes i den politiske styringen av kommunen. Programområdet har ansvar for tilrettelegging og avvikling av politisk møtevirksomhet, folkevalgtes arbeidsvilkår, utlegging av politiske saker, samt kontakten mellom de folkevalgte og administrasjonen. Programområdet har også ansvaret for forberedelsen til og avvikling av stortingsvalg samt kommunestyre- og fylkestingsvalg. Figur 4.3 Sammenligning med andre kommuner politisk styring I 2016 hadde Drammen noe høyere driftsutgifter enn gjennomsnittet av ASSS-kommunene, men lavere driftsutgifter enn landsgjennomsnittet (uten Oslo). Side 158 av 214

160 Figur 4.4 Sammenligning med andre kommuner kontroll og revisjon Granskningen av byggesaksavdelingen i forbindelse med korrupsjonssaken ble finansiert med en tilleggsbevilgning på 2,9 millioner kroner. Utgiftsøkningen i 2016 er hovedsakelig relatert til denne granskningen. Hovedaktiviteter Programområdets hovedaktiviteter omhandler løpende politisk møtevirksomhet og de aktiviteter som gjennomføres for å understøtte dette. Videre er valgavvikling annet hvert år en sentral aktivitet som krever ekstraordinær innsats av kommuneorganisasjonen. Arbeidet med kommunereform vil være en sentral oppgave de kommende år. Kommunereform Gjennom stortingsproposisjon om ny kommunestruktur, vedtok Stortinget våren 2017 opprettelse av en ny kommune bestående av Svelvik, Drammen og Nedre Eiker. Kommunene fattet positive vedtak om sammenslåing i Den nye kommunen skal hete Drammen. En fellesnemnd bestående av folkevalgte fra de tre kommunene, har det politiske ansvaret for arbeidet med å etablere den nye kommunen. Saker som påvirker de ansattes arbeidsforhold drøftes i et felles partssammensatt utvalg, før fellesnemnda treffer avgjørelser. Kommunene har fått utbetalt engangsmidler på til sammen 41 millioner kroner. I tillegg har Drammen fått utbetalt regionsentertilskudd på 5 millioner og et tilskudd til nytt, felles sak og arkivsystem på 3,5 millioner. I 2018 forventes et regiontilskudd på rundt 10 millioner kroner. Midlene vil bli disponert av fellesnemnda. Når den nye kommunen er opprettet, vil det i 2020 bli utbetalt ytterligere 30 millioner kroner i reformmidler. Side 159 av 214

161 Elisabeth Enger er ansatt som prosjektrådmann. Hun har det administrative ansvaret for etablering av nye Drammen. Prosjektkontoret vil være plassert på Gamle Kirkeplass 7, i første etasje. Her vil også de fleste møtene i fellesnemnda holdes. Sakspapirer for møtene i fellesnemnda og felles PSU publiseres i Drammen kommunes innsynsløsning. Alle møtene er åpne og i møter der det skal fattes vedtak lages det filmopptak. Nettsiden publiserer all aktivitet som skjer i forbindelse med etablering av nye Drammen. En digital prosjektportal oppdateres jevnlig med all informasjon om hvem som har ansvar for hvilke oppgaver, og hvor langt de er kommet. Prosjektportalen er tilgjengelig gjennom nettsiden. Så langt har fellesnemnda vedtatt å opprette følgende prosjekter som vil gå gjennom 2018: Forberedelser til kommunestyrevalget i 2019 Fellesnemnda må i 2018 velge et valgstyre for gjennomføring av felles kommunestyrevalg i Arbeidet med å planlegge valggjennomføringen i 2019 må starte i Gjennomgang av materiell og etablering av felles lager er blant de oppgaver som må påbegynnes. Kostnaden for gjennomføring av et felles kommunestyrevalg i 2019 vil blant annet avhenge av antall valgdager og størrelsen på forhåndsstemmetilbudet. Med forbehold om at omfanget ikke er fastsatt, er kostnadene foreløpig estimert til et sted mellom 8 og 10 millioner kroner. Den enkelte kommune må Side 160 av 214

162 selv dekke sin forholdsmessige andel av totalkostnaden. Dersom det i 2018 påløper større utgifter vil rådmannen komme tilbake til dette i 2. tertial. Vestregionen Vestregionen er et regionalt samarbeid som ble etablert i 1992 og består i dag av femten kommuner og to fylkeskommuner. Vestregionen er en interessepolitisk arena som skal bidra til innovasjon og verdiskaping i den enkelte kommune og i regionen som helhet. Vestregionens hovedmål er å være en attraktiv, bærekraftig og dynamisk kompetanse- og verdiskapingsregion i Norge og Europa. Vestregionen har for perioden prioritert tre innsatsområder, regional utvikling, helse og kultur. Generalforsamlingen er Vestregionens øverste formelle organ, og består av formannskapene i kommunene og fylkesutvalgene i fylkeskommunene som deltar i regionsamarbeidet. Vestregionen styres mellom generalforsamlingene av en politisk styringsgruppe, bestående av 15 ordførere og 2 fylkesordførere. Styringsgruppen behandler saker i tråd med vedtatt samarbeidsplattform, vedtatte handlingsplaner, økonomiske rammer og vedtekter. Regionsamarbeidet har en rådmannsgruppe som består av rådmennene og fylkesrådmennene i deltakerkommunene. Rådmannsgruppen forbereder og fremmer saker for styringsgruppen, og deltar i styringsgruppens møter. Vestregionens sekretariat holder til i Asker kommune. Drammen kommune betaler en årlig kontingent for sitt medlemskap i Vestregionen på om lag 0,7 millioner kroner (10 kroner per innbygger). Vestregionen har besluttet å gjennomføre en prosess fram til juni 2018, for å avklare alliansens fremtid. To hovedalternativer synes å være aktuelle: Bygge videre på og tilpasse dagens samarbeid i Vestregionen Avvikle Vestregionen i sin nåværende form Rådmannen vil følge arbeidet og komme tilbake til bystyret med et eventuelt beslutningsgrunnlag. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Side 161 av 214

163 Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Pris Endring pensjonspremie Deflator Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Kommune- og stortingsvalg Kommune- og stortingsvalg - deflatorjustering Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Ombud for kommunale tjenester - prøveordning Overføring av vigselsmyndighet til kommunene Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Kommune- og stortingsvalg På grunn av økte kostnader i forbindelse med felles valggjennomføring i 2019 foreslås en økning av rammen på 0,9 millioner kroner. Nye tiltak Ombud for kommunale tjenester - prøveordning Bystyret behandlet i sak 137/17 innføringen av ordningen med kommunalt ombud. Det ble fremmet flere tilleggsforslag, og saken ble deretter oversendt rådmannen for videre utredning. Det foreslås at det i inneværende økonomiplan avsettes 1,2 millioner kroner til etablering av ordningen. Midlene skal blant annet dekke lønn, sosiale kostnader og merkantil støtte. Beløpet vil bli justert når ombudet har vært virksomt over noe tid. Lokalt ombud for kommunale saker er en oppfølging av tiltak nr. 29 i rådmannens tiltaksplan for oppfølging av Deloittes rapport om byggesaksavdelingen i Drammen. Etablering av et kommunalt ombud svarer på et behov for å gjenopprette og styrke tilliten til kommuneorganisasjonen, sikre transparens og innsyn og øke innbyggernes mulighet til å få ivaretatt sine rettigheter. Innbyggerne har i dag formelt sett mulighet til å få ivaretatt sine rettigheter gjennom eksisterende ombud, klage og tilsynsordninger. Rådmannen anbefaler at et kommunalt ombud for alle kommunale saker har en veiledende og rådgivende rolle. Side 162 av 214

164 For å sikre at innbyggerne har tillit til at ombudet opererer uavhengig er det vesentlig med organisatorisk og administrativ plassering av ombudet utenfor rådhuset. Rådmannen foreslår at ombudet rapporterer direkte til bystyret for å skape et skille mellom kommunens administrasjon og ombudet. Ved en lokalisering av ombudet utenfor rådhuset, og ved at ombudet benytter seg av merkantile og administrative støttefunksjoner fra en annen organisasjon, vil den faktiske uavhengigheten styrkes ytterligere. En administrativ plassering adskilt fra kommuneadministrasjonen vil sikre ombudet mot at ombudets oppgaver blir utvannet med andre gjøremål for administrasjonen eller at ombudet blir en del av den interne arbeidskulturen i kommunen i en slik grad at det kan så tvil om den faktiske uavhengigheten. Rådmannen foreslår at det inngås avtale med ekstern aktør om leie av kontorplass, merkantil støtte og nødvendig personaloppfølging av ombudet. Når disse spørsmålene har funnet sin avklaring vil rådmannen rapportere tilbake til PSU. Ansettelsen foreslås gjennomført ved ordinær ekstern utlysning. Partssammensatt samarbeidsutvalg (PSU) nedsetter ansettelsesutvalg som står for rekrutteringsprosessen, og bystyret foretar formell beslutning om tilsetting. Ombudet tilsettes i prosjektstilling frem til , med mulighet for forlengelse avhengig av bystyrets behandling av evaluering av ombudsrollen høsten 2019, og evt. beslutning om videreføring i Nye Drammen. Overføring av vigselsmyndighet til kommunene Endringen i vigselsordningen innebærer at vigselsmyndigheten som i dag ligger hos tingretten overføres til kommunen. Endringen trer i kraft fra , og endringen medfører en tilførsel på kroner gjennom styrkning av rammetilskuddet. Vigselsmyndigheten innebærer at kommunen må stå for den seremonielle gjennomføringen av borgerlige vigsler. Med forbehold om at det er knyttet usikkerhet til oppgavens totale omfang, er det anslått at vigselstilbudet bør kunne gjennomføres innenfor rammen til programområdet. Kontrollutvalgets budsjettramme Samlet budsjettramme i 2016 var kroner. For 2018 har kontrollutvalget foreslått bevilget kroner til revisjon og sekretariatstjenester. I tillegg er det foreslått bevilget kroner til opplæringsaktiviteter. Inkludert godtgjøring til medlemmene av utvalget er samlet ramme foreslått satt til kroner kroner. Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen BY - Digitale løsninger for folkevalgte Sum Bykassen Sum investeringsprosjekter BY - Digitale løsninger for folkevalgte I år med kommunevalg er det erfaringsmessig behov for utskifting av digitale løsninger til politikere som følge av at nye politikere blir valgt inn i styrende organer. Det foreslås derfor avsatt 0,9 millioner kroner i For øvrige år foreslås det avsatt 0,1 millioner kroner til nødvendig oppgradering, tilpasninger og utskiftninger av utstyr. Side 163 av 214

165 P11 Vei Rådmannen foreslår 258 millioner kroner til investeringer i veiformål i planperioden. Oppgradering av veier med 116 millioner kroner og utbedring av Spiralen med 92 millioner kroner er de største løftene. Til trygge skoleveier foreslås 20 millioner kroner, og til kollektiv, sykkel og fotgjengere foreslås 20 millioner kroner i planperioden. Etterslep på veivedlikeholdet reduseres. Dette skyldes at det avsettes midler til utbedring av veier, gjennom masseutskifting, reasfaltering og utskifting av andre veielementer. Gang-/sykkelveier er prioritert med hensyn til å ta igjen etterslep. Programområdet vil rullere Hovedplan vei som planlagt. På bakgrunn av nedgangen i utleiegrad siste år, vil tiltak for å redusere riggetid ved arrangementer vurderes. I tillegg foreslås det at dekket på Ypsilon skiftes. Beskrivelse av dagens virksomhet Veiavdelingen har ansvaret for forvaltning og drift av veier, gater, plasser og torg i Drammen kommune. Programområdet har også myndighetsutøvelse innenfor disse fagområdene. Side 164 av 214

166 Mål- og resultatstyring Hovedaktiviteter Det skal sikres at Drammen har et trygt og effektivt transportnett tilrettelagt for alle brukergrupper. Side 165 av 214

167 Det tas en aktiv rolle som tilrettelegger og pådriver for aktivitet i sentrum og det samarbeides tett med alle arrangører og Byen Vår Drammen. Det påses at graving ikke reduserer verdien på veikapitalen. Graveregimet er definert av lover, forskrifter og regler, og skal bidra til bedre oppfølging og koordinering av gravetiltak i kommunen. Det skal sørges for en løpende og langsiktig planlegging av drift- og vedlikehold i samarbeid med andre aktører. Arbeidet for mer effektiv energibruk i driftsfasen fortsetter, spesielt når det gjelder fjernvarme og vinterdrift. Tabell 4.3 Utvikling av etterslep på vedlikehold Beregningen av etterslep på vei og veidekker gjøres ved hjelp av nøyaktige og gjennomprøvde nedbrytningsmodeller, samt veikontraktens enhetspriser. Det finnes ikke tilsvarende nedbrytningsmodeller og verktøy for etterslepsberegning av alle typer objekter, og det er grunn til å tro at etterslepsberegningen på disse objektene er noe usikre. I forbindelse med utarbeidelse av «Hovedplan vei » utføres det en omfattende tilstandsvurdering av alle veiobjekter som driftes av Programområde 11. Hovedplanen vil presentere en mer detaljert tilstandsvurdering, med bedre kvalitet enn tidligere planer. Hovedplanen skal behandles politisk høsten Enkelte særskilte elementer, som Bybrua og Spiralen, er ikke med i oversikten. For Bybrua vises det til særskilt gjennomgang under programområde 04. Når det gjelder tilrettelegging for aktivitet i sentrum, jobber kommunen med tiltak for å redusere tidsbruken til opp- og nedrigging, blant annet gjennom prisregulativet for leie av kommunal grunn. På den måten blir det mulig å avholde flere arrangementer i byen, samtidig som en minimerer tiden hvor byens fellesarealer er båndlagt. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Side 166 av 214

168 Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Pris Deflator Endring pensjonspremie Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Sum Budsjettendringer inneværende år Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Demografi Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Nye tiltak Demografi Forsterket driftsstandard for leddbuss har vært et krav fra kollektivselskapene. Programområdet har imøtekommet kravet. Endret driftsstandard koster kroner per år. Det er overtatt tilsammen meter fortau, vei og gang-/sykkelvei. I tillegg driftes ny jernbaneundergang ved Rødgata, nytt kollektivknutepunkt med brygge i Øvre Strandgate og parkeringsplass ved kunstisbanen på Konnerud. Rådmannen foreslår på bakgrunn av dette å styrke driftsbudsjettet med 1 million kroner i Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen Bj. Bjørnsonsgt. - kommunale veier Fellesprosjekter med vann og avløp Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere Rehabilitering Ypsilon Rehabilitering/ Oppgradering infrastruktur vei Spiralen - utbedring/vanntetting Trygge skoleveier Sum Bykassen Sum investeringsprosjekter Bj. Bjørnsonsgt. - kommunale veier Når Statens vegvesen skal ombygge og utvide Bjørnstjerne Bjørnsons gate, er det også rasjonelt at kommunen bygger om enkelte av de tilgrensende gatene i samme anleggsperiode. Tamburgata og Side 167 av 214

169 Knoffs gate er aktuelle for opprusting. En investeringssum på 10 millioner kroner ble opprinnelig fordelt i 2016 og Grunnet forsinket prosjektgjennomføring fra Statens vegvesens side ble 5 millioner kroner tildelt for 2016 trukket tilbake og må rebevilges. De kommunale investeringene skyves med dette fram til 2017 og Kostnadsestimatene er grove, og det kan derfor bli aktuelt å hente noen midler fra posten Samarbeidsprosjekt med andre utbyggere i tillegg til øremerkede midler. Dette vil i så fall behandles i forbindelse med tertialrapportering. Fellesprosjekter med vann og avløp Når det gjennomføres større gravearbeider i kommunale veier for å skifte ut VA-anlegg, er det ønskelig å samordne ulike behov best mulig. Eksempelvis er det ofte rasjonelt å asfaltere i full bredde når aktører allikevel er forpliktet til å asfaltere deler av veien. Dette bidrar til å innhente etterslepet og gir mer helhetlige løsninger. Det legges opp til fortsatt betydelig rehabilitering innenfor VA. Det foreslås derfor å fortsette bevilgningen på 4 millioner kroner årlig til formålet. Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere Det videreføres 5 millioner kroner årlig til tiltak for kollektivtrafikk, sykkelanlegg og tiltak for gående i tråd med målsettingene i Buskerudbyen. Eksempler på tiltak: oppgradering av bussholdeplasser, fremkommelighetstiltak for buss, sykkelfelt, sykkelparkering og viktige gangakser. I tillegg dekkes viktige trafikksikkerhetstiltak. Rehabilitering Ypsilon Når brua ble bygget for 10 år siden ble det lagt et belegg/membran som nå må skiftes ut. Rådmannen foreslår 3 millioner til rehabilitering av dekket. Rehabilitering/ Oppgradering infrastruktur vei Kommunens veivedlikehold har vært på etterskudd og har ikke holdt tritt med forfallet. I tråd med Hovedplan vei, foreslår rådmannen å videreføre 25 millioner kroner per år til rehabilitering og oppgradering av infrastruktur vei. Dette gjelder blant annet reasfaltering og masseutskifting av veier og fortau, samt utskifting av veielementer som eksempelvis sluk og stikkrenner. Gang- og sykkelveier prioriteres. Dagens bevilgningsnivå vil føre til at etterslepet er fjernet i løpet av år. Det gjøres en vurdering ved inngangen til hver ny økonomiplan om veiene på etterslepslista er av en slik beskaffenhet at det er et akutt behov for utbedring. Spiralen - utbedring/vanntetting Det er dokumentert et behov for utbedring av tunnel for å sikre trygg ferdsel og rasjonell drift. Prosjektet omhandler i hovedsak tiltak for å begrense skadeutvikling som skyldes kombinasjonen av vann og frost, samt oppgradering for å imøtekomme branntekniske krav. Utover dette kommer installasjon av nye lys. Samtidig anbefales asfaltering av hele tunnelen i tillegg til å rette opp veiskulder og utbedre drenering. Det forventes behov for et beløp i størrelsesorden 100 millioner kroner (30 i 2018, 70 i 2019), til forskriftsmessig oppgradering av sikkerhet og tilhørende rehabilitering. Da det ikke finnes alternative bilveier til Spiraltoppen, må det avklares i hvor stor grad eksisterende aktivitet på Spiraltoppen kan ivaretas i byggeperioden. Rehabiliteringen av Spiraltunnelen må i noen grad koordineres med planprosjektet «Destinasjon Spiraltoppen», omtalt under P04 Byutvikling, men det er ikke lagt inn i beregningene at ambisjonsnivået Side 168 av 214

170 for utvikling på Spiraltoppen vil kunne få betydning for hvilke tekniske og sikkerhetsmessige oppgraderinger Spiraltunnelen må gjennomgå. Det er derfor ikke tatt høyde for en annen standard når det gjelder høyde og bredde på tunnelen enn dagens standard, noe som også vil være utfordrende i forhold til at tunellen ligger i etasjer med begrenset overdekning. Trygge skoleveier Det foreslås videreført en årlig øremerket bevilgning på 5 millioner kroner for å styrke arbeidet med trygge skoleveier. Det gjenstår en rekke tiltak for å bedre forholdene rundt skolene ut fra faglige analyser som er gjennomført, og befolkningen gir tydelige tilbakemeldinger om behovet. Side 169 av 214

171 P12 Grunnskoleopplæring Ny strategi for digital læring i barnehage, skole og oppvekst iverksettes i perioden 2017 til 2020, og Drammen kommune sikrer at alle elever i skolen får en digital arbeidsenhet innen utløpet av Det helhetlige arbeidet med barn og unges sosiale og emosjonelle kompetanse styrkes og en ny handlingsplan mot mobbing og trakassering vil bli tatt i bruk i Språkkommunesatsingen videreføres i sitt andre år, og det jobbes med praksisnær kompetanseutvikling i hele læringsløpet fra barnehage til og med ungdomsskolen. Drammen kommune samarbeider med Svelvik, Nedre Eiker og Lier om desentralisert kompetanseutvikling, og gjør forberedelser til et langsiktig og praksisrelevant kompetansesamarbeid finansiert av statlige midler. Forsterkningstiltakene i Læringsløp Drammen Ung 11, Sommerskole, Aktivitetsskole og gratis barnehage videreutvikles i tråd med målsettingene og brukernes behov. Planlagte investeringer i den kommende fireårsperioden beløper seg til 952,2 millioner kroner. Rådmannen setter av midler til digitaliseringsstrategi Læringsløp Drammen, Arealtilpasning og oppgradering av Danvik og Børresen skoler og elevtilpasning av Kjøsterud skole. For å møte kapasitetsbehovet på kort sikt, vil det bli behov for paviljongløsning på Marienlyst og Aronsløkka skoler fra høsten Beskrivelse av dagens virksomhet I Drammen er det 19 kommunale skoler. Det er 13 barneskoler, fem ungdomsskoler og en barne- og ungdomsskole. Det er mottaksklasser for nyankomne innvandrere på tre av skolene. Frydenhaug skole er en interkommunal skole og ressurssenter som har elever med nedsatt funksjonsevne. 15 av skolene i Drammen har skolefritidsordning, og to av disse har startet et aktivitetsskoletilbud for trinn. Per 1. oktober 2017 er det elever. Fra høsten 2017 er det innført gratis sfo for familier med inntekt under kroner Barnehage- og skolebehovsanalysen viser kapasitetsutfordringer de fire første årene for barnetrinnet i området Gulskogen/Rødskog og for ungdomstrinnet i Strømsøområdet. Utredning og forberedelser til kapasitetsøkning er igangsatt. Programområdet har også ansvar for: Grunnskoleundervisning og spesialundervisning utenfor kommunen Skoleskyss Nøkkeltall Prioritet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år Dekningsgrad Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Drammen 2013 Drammen 2014 Drammen 2015 Drammen 2016 ASSS med Oslo ,8 % 7,6 % 7,9 % 8,2 % 7,5 % Andel elever i kommunal SFO med 100prosent plass 35,3 % 33,8 % 33,9 % 35,4 % 60,9 % Andel elever i kommunens grunnskoler, av 98,5 % 97,3 % 97,0 % 97,6 % 94,4 % kommunens innbyggere 6-15 år Side 170 av 214

172 Drammen 2013 Drammen 2014 Drammen 2015 Drammen 2016 ASSS med Oslo Grunnlagsdata Gjennomsnittlige grunnskolepoeng Sammenligning med andre store bykommuner ASSS-nettverket består av de ti største kommunene i landet, Bergen, Bærum, Drammen, Fredrikstad, Kristiansand, Oslo, Sandnes, Stavanger, Trondheim og Tromsø. Hovedfokus i arbeidet er utvikling og analyse av økonomi- og styringsdata på aggregert nivå. Aktiviteten og rapportene fra arbeidet skal presentere situasjonen i de samarbeidende kommunenes tjenesteproduksjon og gi grunnlag for sammenlikning og styring med sikte på effektiv tjenesteproduksjon med god kvalitet. Drammen har netto driftsutgifter per elev som er 5 prosent lavere enn gjennomsnittet for ASSSkommunene. Driftsutgiftene er noe tilnærmet likt i 2016 som i 2015 når vi tar hensyn til pris/lønnsvekst. Etter at det er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter er det en enda større forskjell i ressursbruk mellom Drammen og gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Ressursbruken er 16 prosent lavere enn gjennomsnittet. Utgiftsnivået påvirkes hovedsakelig av følgende faktorer: gruppestørrelse, skolestørrelse og bruk av spesialundervisning. På alle trinn i Drammen er gruppestørrelsen høyere enn for gjennomsnittet i ASSS. Skolene i Drammen har i gjennomsnitt 394 elever. Det er kun Oslo som har flere elever per skole. Større grupper og skoler gir i seg selv lavere utgifter. Andel elever med spesialundervisning er i 2016 på 8,2 prosent, mot 7,9 prosent i Dette er høyere enn snittet i ASSS. Tallene for spesialundervisning varierer fra år til år, og er et område som rådmannen følger nøye. Sykefraværet blant ansatte i skolen var på 7,5 prosent i Det er oppgang på 0,9 prosent sammenlignet med Gjennomsnittet for ASSS-kommunene var 8,1 prosent. Elevtallsutvikling Elevene telles den 1.10 hvert år var det elever i Drammensskolen var elevtallet Side 171 av 214

173 Mål- og resultatstyring Side 172 av 214

174 Side 173 av 214

175 Hovedaktiviteter Læringsløp Drammen Læringsløp Drammen handler om å gi barn og unge en kompetansegrunnmur for læring, vekst og mestring. Barn og unges kompetansegrunnmur realiseres gjennom høy kvalitet i det ordinære læringsløpet fra barnehage til videregående, og gjennom særskilte forsterkningstiltak som gratis barnehage, sommerskole, aktivitetsskole og muligheten for et ekstra grunnskoler. Læringsløp Drammen er inne i sitt andre år, og felles møtearenaer og felles ambisjoner gir kraft til arbeidet. Implementeringen av Læringsløp Drammen er organisert gjennom prosjektstyring. Kompetansesenteret har det siste året utviklet sin prosjektstyringskompetanse slik at de kan utarbeide helhetlige prosjektplaner for å gjennomføre strategien slik det er nedfelt i Læringsløp Drammen. Det første året har språk vært hovedsatsingsområdet, og kompetanseheving av ansatte er i rute. Drammen kommune er språkkommune og samarbeider med Lesesenteret i Stavanger, som bistår med fagkompetanse og forelesere. Pågående prosjekt er også digital læring der kompetansesenteret har gjennomført kursing i bruk av ipad og digital læring på flere av skolene. En helhetlig strategi for digital læring vil være ferdig denne høsten. Prosjektet sosial og emosjonell kompetanse er godt i gang og vil denne høsten ha ferdig handlingsplan mot mobbing for å følge opp det nye lovverket i Opplæringsloven 9A. Det jobbes også med livsmestringskompetanse som er et gjennomgående tema i den nye fagfornyelsen som snart kommer. I dette arbeidet er senter for oppvekst en viktig deltager, og det ansettes nye oppvekstveiledere på Kompetansesenteret for å styrke dette arbeidet. Rådmannen er opptatt av at virksomhetene skal ha tid og mulighet til å gjennomføre tiltakene, og derfor er det viktig å gå i dybden i ett tiltak ad gangen. Aktivitetsskole på Fjell og Brandengen skoler Aktivitetsskole på Fjell og Brandengen er inne i sitt andre år. Prosjektet følger planen, og fra høsten 2017 har alle barn fra trinn på Brandengen og Fjell tilbud om AKS. Oppskaleringen av tilbudet vil fortsette høsten 2018 til ytterligere 6 barneskoler, og fra høsten 2019 vil alle barneskolene i Drammen være med i ordningen. AKS finansieres av prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet og Fjell Prosjektmidlene er gitt for fire år. Deltakelsen på Brandengen og Fjell har økt. Tabellen nedenfor viser økningen i prosent og andelen gratisplasser i ordningen. Aktivitetsskolen evalueres og justeres underveis, og erfaringer fra evalueringene legges til grunn når tilbudet skal utvides til å erstatte nåværende SFO. Side 174 av 214

176 Økonomiplan for Det er etablert et samarbeid med Drammen Idrettsråd og Buskerud Idrettskrets. Det er ansatt en idrettskonsulent tilknyttet Fjell aktivitetsskole, for å drive fysisk aktivitet og være et bindeledd inn mot de ulike idrettslagene i bydelene. Overgang fra SFO til Aktivitetsskole Høsten 2019 vil alle barneskolene i Drammen være med i ordningen med Aktivitetsskole. Sfo vil avvikles. Aktivitetsskolen finansieres i dag av prosjektmidler fra Utdanningsdirektoratet og Fjell Prosjektmidlene varer ut våren Utrullingen av Aktivitetsskolen på alle skolene medfører økte kostnader til pedagogisk personale og utstyr sammenlignet med sfo. For at tilbudet skal ha høy kvalitet og bidra til læringsstøttende aktiviteter er det nødvendig å ha kompetente ansatte og egnet utstyr. I tillegg vil økt bruk av gratisplasser også utgjøre en økt kostnad. I sfo-ordningen er det et stort antall barn som slutter i sfo i løpet av 3. eller 4. trinn. Målet med Aktivitetsskolen er at flere barn vil ønske å delta også fra 3. og 4. trinn. Rådmannen estimerer at økt kostnad for innføring av aktivitetsskole på alle skolene vil være to millioner ekstra per år i tillegg til 5,5 millioner som er bevilget til nåværende sfo. Rådmannen vil fremme en sak i 2018 der organisering og evaluering av gratisprinsippet drøftes. Ung11 Ung11 har startet opp etter planen, og har flyttet inn i nye lokaler i Dronninggaten 15. Det er ansatt to pedagoger og arbeidet er i gang. Per i dag er det 8 elever i tilbudet, men tilbudet er skalert for å ta imot inntil 30 elever. Prosjektet Ung11 har to overordnede målsettinger: 1. Styrke og sikre den enkelte deltakers evne til å kunne starte, fullføre og bestå videregående opplæring. 2. Forsterke deltakernes faglige og sosiale læring gjennom målretting og individuell tilpasning. Ung11 er altså et tilbud til elever som har behov for en ekstra innsats for å være godt forberedt og i stand til å gjennomføre videregående skole. Det kan for eksempel gjelde elever som er sent ankommet Side 175 av 214

177 til landet, elever som har stort fravær grunnet sykdom eller elever som av andre årsaker ikke har tilstrekkelig grunnlag til å starte i videregående skole. Prosjektperioden er to år. Ung11 er basert på et tett samarbeid mellom karriererådgivere, rektorer og fylkeskommunen. Drammen går i front når det gjelder å prøve ut en slik ordning, og tiltaket følges tett nasjonalt. Rådmannen ønsker å gjennomføre en langvarig følgeforskning i tilknytning til Ung11. Kunnskapsdepartementet og fylkeskommunen vil bidra med finansiering for å gjennomføre denne evalueringen. Sommerskolen Sommerskolen ble i år utvidet fra to til fire uker. Totalt deltok elever i tilbudet, og dette året fikk også ungdomsskoleelever et tilrettelagt sommerskoletilbud. Tilbudet er gratis for alle grunnskoleelever. En av målsetningene med tiltaket er å bidra til å sikre at alle elever i grunnskolen får et godt og tilstrekkelig fundament for å gjennomføre videregående opplæring. Sommerskolen startet opp i 2014 og hadde den gang 200 plasser over to uker. Stor etterspørsel har gjort at sommerskolen har vokst til dagens tilbud som har plasser over fire uker med 42 aktivitetsledere, og ulike kurs hver uke. Budsjettet var 3 millioner kroner i Sommerskolen er en viktig arena for rekruttering av lærere til skolene i Drammen. Kompetanseheving Ambisjonene i Læringsløp Drammen og de nasjonale kravene til studiepoeng for lærere setter krav til etterutdanning og videreutdanning innenfor sektoren. Etterutdanning er knyttet til å heve kompetansen på områder som for eksempel sosial og emosjonell kompetanse, digital kompetanse, vurdering for læring også videre. Satsingen på etterutdanning skal være i tråd med hovedområdene i Læringsløp Drammen og nasjonale føringer. Videreutdanning betyr studiepoeng-givende utdanning for å heve læreres og lederes formelle kompetanse. Ny strategi for desentralisert kompetanseutvikling Nasjonale utdanningsmyndigheter vil i årene fremover kanalisere langt flere utviklingsmidler til kommuner og fylkeskommuner på bekostning av nasjonale satsinger initiert av Utdanningsdirektoratet. Dette betyr at en større del av etterutdanningen vil skje gjennom en desentralisert ordning. Dette er en utvikling rådmannen støtter, og som i bedre grad vil ivareta kommunesektorens behov for kompetanseutvikling med hensyn til kapasitet, ressursbruk og kvalitet. Den desentraliserte kompetansestrategien krever at kommunene arbeider mer profesjonelt og samlet på kompetanseutviklingsområdet, og dette er særlig viktig for å fremstå som en mer likeverdig samarbeidspartner overfor universitets- og høyskolesektoren. Med utgangspunkt i kommunenes lokale mål og behov, må universitets- og høyskolesektoren utvikle etter- og videreutdanningstilbud som i større grad vektlegger skreddersøm fremfor hyllevare. Drammen har tatt initiativ til å etablere et tettere kompetansesamarbeid mellom nabokommunene Lier, Nedre Eiker, og Svelvik. I denne ordningen skal kommunene dekke 30 prosent av kostnaden selv. Det er ikke bedt om ekstra midler til dette i denne omgang, da dette arbeidet er under utvikling og midlene dekkes foreløpig innenfor rammen. Videreutdanning Videreutdanningen av lærere fortsetter og høsten 2017 har 46 lærere startet på videreutdanning gjennom «Kompetanse for kvalitet». Kartlegging av kompetanse er et viktig grunnlag for å gi tilpassede Side 176 av 214

178 tilbud om videreutdanning. Drammen kommune anskaffet et nytt verktøy for kompetansekartlegging og lærerne var først ute med å ta dette i bruk. Analysen av kartleggingen har to overordnede formål: 1. Sikre at alle lærere får videreutdanning slik at de kan innfri de nye kompetansekravene 2. Sikre at kommunen har oversikt over kompetansen, slik at det kan gjøres riktige prioriteringer for videreutdanning og økonomi for kommende år. Skolene sørger for at alle lærere kartlegger sin kompetanse årlig, og lager kompetansehevingsplan for skolen. En helhetlig plan på kommunenivå vil ferdigstilles i løpet av høsten I tillegg til videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet-ordningen har også Drammen fem lærere i videreutdanning gjennom lærerspesialistordningen. Lærerspesialister Drammen kommune deltok i en pilotordning med lærerspesialister i 2015/2016 og 2016/2017. Kunnskapsdepartementet viderefører piloten med lærerspesialister. Departementet viderefører også pilotering av spesialistutdanning for lærere som ønsker å videreutvikle en karrierevei samtidig som de underviser. Drammen kommune fortsetter i andre del av ordningen med lærerspesialister. Drammen har fått ytterligere 6 plasser i ordningen, og har nå 24 lærerspesialister. Av disse er fem også i videreutdanning i ordningen. Lærerspesialistene er viktige ressurser for skolene både i veiledning av enkeltlærere og i skolenes utviklingsarbeid. Kvalitetssystem Som del av kommunens helhetlige arbeid med kvalitetssystem har utdanning- og oppvekstsektoren gjennomført viktige prosesskartlegginger. Det har vært stor involvering i alle sektorområdene. Det har blitt lagt vekt på følgende prosesser: Læringsutbytte, læringsmiljø, samt bedre prosesser for leder- og virksomhetsoppfølging. Disse prosessene vil ha prioritet i det videre arbeidet. Arbeidet med kvalitetssystem må ses som en langsiktig satsing og vil ha prioritet flere år fremover. Arbeidet handler like mye om kultur- og prosessjobbing som strukturjobbing. Digitaliseringsstrategi Hovedambisjonen i digitaliseringsstrategien er å motvirke digitalt utenforskap og å forberede barn og unge på møtet med et stadig mer gjennomdigitalisert samfunn der det fremtidige arbeidsliv vil forutsette høy grad av digital kompetanse. Digitaliseringsstrategien gjelder for barnehage, skole og oppvekst. Strategien gir ambisjoner og retning for arbeidet med digital læring, der det legges spesielt vekt på pedagogers og lederes digitale kompetanse og planer for å ruste opp digital infrastruktur. Digital infrastruktur dreier seg om lik utstyrstilgang på skolene blant annet ved at elevene på barnetrinnet får hver sin digitale enhet. I delen som omhandler kompetanseheving er målet å istandsette pedagoger og ledere til å møte nye tilpassede undervisningsformer i digitale omgivelser. Digitaliseringsstrategien er klar for politisk behandling høsten 2017, og plan for implementering og operasjonalisering av strategien er planlagt å være ferdig primo Kompetansesenteret vil på oppdrag fra rådmannen operasjonalisere planen for implementering med fokus på digital læring. Tidlig innsats og intervensjonsteam Drammen kommune har allerede satt i gang arbeidet med å oppfylle intensjonene i Stortingsmelding 21 "Lærelyst - kvalitet i opplæringen" med intensiv oppfølging av tidlig innsats. Bystyret bevilget fem millioner kroner til fagpersonell i økonomiplan Tre millioner av denne summen planlegges Side 177 av 214

179 brukt til gjennomføring av en prøveordning der det etableres et team med tre veiledere. Teamet skal ha ekspertkompetanse innen begynneropplæring, og i det å snu eller justere et læringsløp. Innenfor rammen av tilpasset opplæring skal teamet bistå skolene i å tilrettelegge intensiv opplæring for elever som henger etter i læringsløpet. Teamet skal samarbeide med lærerteam, ressurspersoner og ledere i skolene, og medvirke til iverksettelse av skolebaserte utviklingsprosesser. Teamet skal også bidra til å bygge et fagmiljø der ulike ressurser innen oppvekstfeltet drar veksler på hverandres kunnskaper og erfaringer i det å bistå i arbeidet med barn og unges læring og utvikling. Tidlig innsats må også ses i sammenheng med prosjektet lekbasert læring i barnehagene. Begge tiltakene vil styrke overgangen mellom barnehage og skole, og sørge for et bedre grunnlag for tettere oppfølging av det enkelte barns læring. Nye lokaler i Dronninggaten 15. Det er leid nye lokaler i Dronninggaten for å gi rom for kontorplasser i forbindelse med utvidelse av Kompetansesenteret med nye ansatte. Nye lokaler vil også dekke et behov for samlokalisering med virksomhetsledere for barnehage, lærling-koordinator og Ung11. Lokalet vil også gi plass til et «Maker space» som vil være en viktig arena for læring i arbeidet med innovasjon, entreprenørskap og kreativitet som er et av områdene innen fremtidens kompetanse. Lokalene ligger strategisk plassert i forhold til møterom på kompetansesenteret, nærhet til uteområder og til PPOT (Pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjenesten). Elever med store hjelpebehov Det er en økning i antall elever med store hjelpebehov i skolene. Det er også flere elever med store hjelpebehov i barnehagene enn de som er ferdige med skoleløpet, noe som vil føre til økte kostnader. Skolene forsøker foreløpig å dekke dette innenfor egne rammer. Rådmannen vil komme tilbake til dette, dersom økningen blir større enn skolene kan håndtere. Frydenhaug Frydenhaug skole er en interkommunal skole der andre kommuner kjøper elevplasser for elever med nedsatt funksjonsevne. Den kommende kommunereformen vil medføre økt antall elever på Frydenhaug skole fra Drammen kommune. Endringene vil kreve en grundig gjennomgang og mulig behov for omlegging av drift og organisering av Frydenhaug skole med tanke på dagens økonomiske rammer og strukturer. Statsbudsjettet 2018 I statsbudsjettet 2018 foreslås det ytterligere styrkning til tidlig innsats. Bevilgningene skal brukes for å styrke overgangssamarbeid mellom barnehage og skole. Midlene innarbeides i programområde 01 Barnehage. Side 178 av 214

180 Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Endring pensjonspremie Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Flere elever med omfattende hjelpebehov Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Elevtallsvekst Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Endring husleie Innføring av gratis skolefritidsordning for lavinntektsgrupper Demografi SB - Øremerking av satsting på tidlig innsats i grunnskolen Statsbudsjettet - Tidlig innsats Ung 11 (helårseffekt) Lærlinger - faglig ansvarlig Læringsløp Drammen (P01, P02 og P12) Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Nye tiltak Elever i private skoler Sum Nye tiltak Nye tiltak og realendringer Ramme Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Endring husleie Det er foreløpig, i påvente av nye tall fra DEKF, lagt inn en estimert økning i husleie på henholdsvis 1,2 millioner i 2018 og 2,9 millioner i 2019,2020,2021 og 2022 pga. paviljonger. Innføring av gratis skolefritidsordning for lavinntektsgrupper I økonomiplan ble det vedtatt å innføre gratis skolefritidsordning (SFO) for lavinntekthusholdninger (husholdninger med samlet inntekt lavere enn kroner per år). Side 179 av 214

181 Programområdet ble styrket med 5,5 millioner kroner årlig for å kunne håndtere de økonomiske konsekvensene av ordningen, etter et kostnadsestimat basert på levekårsindekser. Ved oppstart i august hadde 76 barn søkt om gratis plass i SFO. Per nå har antallet barn med gratis plass økt til 212, og det forventes en ytterligere økning. Antallet barn med gratis plass i SFO er høyere enn forventet, og det er behov for å styrke programområdet med 2 millioner kroner årlig for å kunne opprettholde ordningen slik den er i dag. Fra 2018 må ordningen ses i sammenheng med aktivitetsskolen. Aktivitetsskolen som foreløpig kun er etablert på Fjell og Brandengen skoler vil erstatte SFO ved de andre skolene i 2018 og Midlene til gratis skolefritidsordning vil i den forbindelse flyttes til aktivitetsskolen, for å dekke gratis plasser i aktivitetsskolen for barn i lavinntekthusholdninger. Demografi Høsten 2016 ble det gjennomført en egen barnehage- og skolebehovsanalyse for Drammen kommune. I følge analysen vil antall elever på barne- og ungdomsskoletrinnet øke med 293 barn i den kommende planperioden. Egne analyser og vurderinger viser at tallene er lavere enn det barnehage- og skolebehovsanalysen viser. Ny forventet vekst for planperioden er 183 elever, hvorav økningen i 2018 er 43 elever. Det er usikkerhet knyttet til disse tallene på grunn av endrede prognoser for netto innvandring og netto innflytting. Det er i oppdatert økonomiplan for avsatt 11,8 millioner kroner til elevtallsvekst i 2018, men på bakgrunn av nye analyser foreslås en reduksjon i rammen på 3,8 millioner kroner. Lærlinger - faglig ansvarlig I økonomiplan ble det vedtatt frikjøp av en faglig ansvarlig for lærlinger i 40 prosent stilling i barnehage og skole. Vedkommende har det formelle ansvaret for at lærlingene får opplæring i samsvar med læreplan, sikre faglig kvalitet og helhet gjennom hele opplæringsløpet fram til fagprøven, bistå instruktører og veiledere samt koordinere lærlingene mellom ulike læresteder i forhold til opplæring mv. På grunn av en planlagt økning i antall lærlingeplasser er stillingen planlagt oppjustert til 80 prosent i 2018 og 100 prosent i Nye tiltak Elever i private skoler Drammen kommune har elever som går i private skoler. Staten gir tilskudd til privatskolen på 85 prosent av hva det i gjennomsnitt koster å ha en elev i den offentlige skolen. Tilsvarende får hjemkommunen trekk i sitt rammetilskudd fra staten. Det har åpnet ny privat skole i Drammen, og det er en økning i antall elever som velger private skoler. Økningen er estimert til å være cirka 20 elever. Side 180 av 214

182 Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen BY - Aronsløkka skole - inventar og utstyr BY - Brandengen skole - inventar/utstyr flerbrukshall BY - Brandengen skole - inventar/utstyr utvidelse BY - Danvik skole - inventar og utstyr BY - Digitaliseringsstrategi Læringsløp Drammen BY - Fjell skole - inventar/utstyr BY - Fjell skole - inventar/utstyr utvidelse flerbrukshall BY - Innredning/utstyr "Det 11. året" BY - Inventar og utstyr Børresen skole BY - Marienlyst skole - inventar og utstyr paviljonger BY - Oppgradering inventar og utstyr Sum Bykassen Drammen eiendom DEKF - Aronsløkka skole - nybygg DEKF - Brandengen skole - flerbrukshall DEKF - Brandengen skole - utvidelse DEKF - Børresen - arealtilpasning og inneklima adm. bygg DEKF - Danvik - arealtilpasninger DEKF - Fjell skole inkludert flerbrukshall og aktivitetshus DEKF - Gulskogen/Rødskog skole DEKF - Kjøsterud skole - elevtilpasning DEKF - Oppgradering bygningsmassen (6 millioner ikke økt leie) DEKF - Strømsø inntaksområde ungdomsskolekapasitet DEKF - Øren skole - utvidelse Sum Drammen eiendom Sum investeringsprosjekter BY - Aronsløkka skole - inventar og utstyr I gjeldene økonomiplan er det avsatt 5,0 millioner kroner til inventar og utstyr i 2019 i forbindelse med skoleutvidelse ved Aronsløkka skole. Midlene foreslås flyttet til Side 181 av 214

183 Det settes av 0,8 millioner kroner til inventar og utstyr til modulbygg i BY - Brandengen skole - inventar/utstyr flerbrukshall Rådmannen foreslår å sette av 2,0 millioner kroner i 2018 til flerbrukshallen ved Brandengen skole. Flerbrukshallen forventes ferdigstilt i løpet av BY - Brandengen skole - inventar/utstyr utvidelse Det er i gjeldene økonomiplan bevilget 5,0 millioner kroner til inventar og utstyr ved Brandengen skole i forbindelse med utvidelsen av skolen. Midlene foreslås flyttet til BY - Digitaliseringsstrategi Læringsløp Drammen I økonomiplan er det avsatt 10,0 millioner kroner årlig til Digitaliseringsstrategi Læringsløp Drammen. En kartlegging av eksisterende utstyr ute i skolene, samt nødvendig oppgradering av infrastruktur, viser at investeringsbehovet er større enn først antatt. For å sikre at elle elever i Drammensskolen vil få én digital arbeidsenhet innen utløpet av 2018 vil det være behov for ytterligere investeringsmidler. Rådmannen foreslår å styrke programområdet med 12,0 millioner kroner i I perioden settes det av 11,0 millioner kroner årlig til digitalt utstyr til elever og klasserom. BY - Fjell skole - inventar/utstyr Rådmannen foreslår å sette av totalt 20,0 millioner kroner i kommende økonomiplanperiode til inventar og utstyr ved Fjell skole i forbindelse med utvidelse av skolen. Side 182 av 214

184 BY - Inventar og utstyr Børresen skole I forbindelse med ar det skal gjennomføres arealtilpasninger i elevarealer og inneklimatiltak i administrasjonsbygg ved Børresen skole, foreslår Rådmannen at det settes av 3,0 millioner kroner til inventar og utstyr i BY - Oppgradering inventar og utstyr Det er i gjeldene økonomiplan satt av 5,0 millioner kroner årlig til investering i inventar og utstyr. Beløpet foreslås oppjustert til 6,0 millioner kroner årlig i kommende økonomiplanperiode. DEKF - Aronsløkka skole - nybygg Aronsløkka skole har behov for utvidelse på grunn av økt elevtall, samt generell forbedring av mange av skolens funksjoner som spesialrom og lokaler for personale. Til dette prosjektet er det satt av totalt 194,0 millioner kroner, hvorav 111,0 millioner kroner er bevilget i kommende økonomiplanperiode. For å imøtekomme kapasitetsbehovet på kort sikt er det behov for ekstra modulbygg fra DEKF - Brandengen skole - flerbrukshall Det er satt av totalt 62,8 millioner kroner til flerbrukshall ved Brandengen skole, hvorav 32,0 millioner kroner er bevilget i Prosjektet er igangsatt, og flerbrukshallen forventes ferdigstilt i løpet av Ny flerbrukshall ved brandengen skole illustrasjon Backe Nordvest DEKF - Brandengen skole - utvidelse Brandengen skole har behov for nye undervisningslokaler. Rådmannen foreslår å sette av totalt 144 millioner kroner til skoleutvidelse, rehabilitering og nærmiljøsenter i planperioden. Det er tidligere bevilget 48 millioner kroner til prosjektet, som har en totalkostnad på 192 millioner kroner. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i Side 183 av 214

185 DEKF - Børresen - arealtilpasning og inneklima adm. bygg Det er satt av 22 millioner kroner til arealtilpasninger i elevarealer og inneklimatiltak i administrasjonsbygg ved Børresen skole i perioden Det er tidligere bevilget 5 millioner kroner til prosjektet, som har en total investeringsramme på 27 millioner kroner. Det forventes at oppgradering av lokaler kan starte 3. tertial 2017 så sant man finner løsninger for midlertidige lokaler. DEKF - Danvik - arealtilpasninger Det er avsatt 10,0 millioner kroner til ombygging og bygningsmessige tiltak ved Danvik skole i 2018, for å sikre mer plass til undervisningsrom i tillegg til utvikling av et SFO/læringsareal. DEKF - Fjell skole inkludert flerbrukshall og aktivitetshus Prosjektet Fjell 2020 omfatter rehabilitering og utvidelse av Fjell skole, samt etablering av nytt flerbrukshall og aktivitetshus. Prosjektet har en total investeringsramme på 359,0 millioner kroner, hvorav 340,0 millioner kroner er satt av i kommende planperiode. Forventet byggestart er høsten 2017 for midlertidige skolepaviljonger, og vinteren 2018 for flerbrukshall, aktivitetshus og skole. DEKF - Gulskogen/Rødskog skole På bakgrunn av høy elevtallsvekst i barneskoletrinnet er det behov for å øke kapasiteten ved Gulskogen skole. Det er foreslått investeringsmidler til en ny skole fra 2022, men for å møte kapasitetsutfordringen på kort sikt vil det være behov for modulbygg fra Rådmannen foreslår å sette av 3,0 millioner kroner til prosjektet i DEKF - Kjøsterud skole - elevtilpasning Kjøsterud ungdomsskole vil måtte tilrettelegges bygningsmessig for i bedre grad i avhjelpe hele elevgruppas behov. Rådmannen foreslår å sette av 8,0 millioner kroner til prosjektet i DEKF - Oppgradering bygningsmassen (6 millioner ikke økt leie) Det avsettes 9 millioner kroner til generell oppgradering av bygningsmassen. Av dette er 6 millioner kroner midler som DEKF investerer for å dekke slit og elde uten at det medfører økt husleie. DEKF - Strømsø inntaksområde - ungdomsskolekapasitet Det er behov for vesentlig utvidelse av kapasiteten på ungdomstrinnet ved Strømsø inntaksområde. For å møte kapasitetsbehovet på kort sikt vil det være behov for paviljongløsning på Marienlyst skole fra høsten For å løse kapasitetsbehovet på lang sikt er det i kommende økonomiplanperiode avsatt 50,0 millioner kroner i 2021, som første avsetning av en større investering som går utover planperioden. Det er behov for å bygge en ny ungdomsskole i inntaksområdet. Prosjektet, som foreløpig er under utredning, har en estimert total investeringsramme på cirka 250 millioner kroner. DEKF - Øren skole - utvidelse Det settes av 72,0 millioner kroner til skoleutvidelse og rehabilitering ved Øren skole i Det er tidligere bevilget 25,0 millioner kroner til prosjektet, som omfatter nybygg, rehabilitering og ombygging i eksisterende bygg, kunstnerisk utsmykning og riving av gymsal. Side 184 av 214

186 P13 Introduksjonstjenester I juni 2017 varslet IMDi og KS alle kommuner om en vesentlig reduksjon i bosettingsbehovet for I tillegg utsatte IMDi anmodning om bosetting fra 2. kvartal til 4 kvartal Basert på oppdaterte prognoser for bosettingsbehov fra UDI, varsler IMDi at bosettingsbehovet i 2018 vil utgjøre cirka en tredjedel av bosettingsbehovet i Rådmannen legger til grunn at dagens bosetting reduseres fra 165 til 70 flyktninger i 2018, herav 10 enslige mindreårige. Redusert bosettingsbehov fra 165 i 2017 til 70 årlig i planperioden vil påvirke inntektene til Drammen kommune. Redusert bosetting av flyktninger vil medføre et stort omstillingsbehov med konsekvenser for bemanning, tjenestevolum og fremtidig rekruttering. Rådmannen har bedt virksomheten om å starte omstillingsarbeidet i henhold til prinsippene i hovedavtalen, og Drammen kommunes rutiner for omstilling og nedbemanning. Rådmannen har i budsjettforslaget lagt til grunn et kostnadsnivå som balanserer med inntektene til dette formålet i planperioden. Introduksjonssenteret fortsetter det systematiske arbeidet med å få flere over i arbeid og utdanning. Oppfølging tilpasset hver enkelt deltaker, tett samarbeid med NAV og næringsliv og et større mangfold av tiltak bidrar i sum til bedre resultater for deltakerne. Parallelt med satstingen i å få flere over i arbeid og utdanning jobber senteret med tydeligere arbeidsretting og arbeidsrelevans innenfor språkopplæring og samfunnskunnskap. Beskrivelse av dagens virksomhet Introduksjonssentret Introduksjonstjenester har ansvaret for tjenester knyttet til etablering, bosetting og kvalifisering av flyktninger, grunnskole for voksne, opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og tolketjenester. Virksomhetens netto driftsbudsjett for 2017 er cirka 78 millioner kroner. Norskopplæringen og tolketjenestene er selvfinansierte. Deltakere på norskkurs er både flyktninger som får norskopplæring som del av introduksjonsprogrammet og andre innvandrere som har rett og/eller plikt til norskopplæring. I 2017 deltar i gjennomsnitt rundt 660 personer på ulike undervisningstilbud på Introduksjonssenteret hver dag. Høsten 2017 deltar cirka 280 flyktninger på introduksjonsprogram, som består av norskkurs, språkpraksis og kurs i ulike temaer. Om lag 520 personer deltok på ulike norskkurs for voksne innvandrere hver dag. Resten av deltakerne deltar på grunnskole for voksne, og noen gjør dette i kombinasjon med tilrettelagt arbeid. Nøkkeltall Indikatornavn Resultat 2013 Resultat 2014 Resultat 2015 Resultat 2016 Antall deltakere på norskkurs (snitt av vår og høst) Deltakere per programrådgiver Gjennomsnittlig utbetaling per stønadsmåned Mottakere av introduksjonsstønad Netto driftsutgifter til introduksjonsordningen (millioner kr) 34,9 35,7 37,6 58,5 Side 185 av 214

187 Mål- og resultatstyring Side 186 av 214

188 Hovedaktiviteter Helhetlige tjenester som bidrar til at folk i størst mulig grad skal klare seg selv Senterets hovedaktivitet er norskopplæring og grunnskole for voksne innvandrere og flyktninger. Senteret arbeider for at alle deltakere skal få oppfylt sitt fulle faglige potensial og har som visjon: "Sammen skaper vi fremtidens suksesshistorier". Etablering og kvalifisering av flyktninger for arbeid er nært knyttet til andre sosiale tjenester i kommunen. Virksomheten samarbeider tett med kompetansesenteret for barnehage, skole og oppvekst, og deltar på mange kompetanseutviklingstiltak i regi av arbeidet med Læringsløp Drammen. Flere flyktninger i arbeid og utdanning Introduksjonssenteret og NAV Drammen har felles fokus på å få flere flyktninger ut i arbeid. Dette er også nedfelt under flere punkter i Handlingsplan for mangfold og inkludering som ble vedtatt høsten Det er økt fokus på arbeidsretting, også mens deltakerne er i introduksjonsprogrammet. Jobbagenten arbeider med deltakere som har høyere utdanning og/eller lang tidligere tilknytning til arbeidslivet og jobbspesialisten arbeider med deltakere som har ingen eller liten tidligere tilknytning til arbeidslivet og/eller utdanning, og eventuelt også har helseproblemer. Egne fokusgrupper som følges opp av Jobbagent eller jobbspesialist jobber med mål om overgang til arbeid for den enkelte. Alle deltakere i introduksjonsprogram har blitt utfordret til å utarbeide en egen Intro CV. Denne CV-en brukes i jobbsøkingsprosessen særlig i markedsføring og matching av deltakere mot aktuelle arbeidsgivere. Aktivitetsplanen inkluderer tett oppfølging av hver enkelt deltaker og veiledningssamtaler tidlig i programmet med fokus på overgang til arbeid. NAV kobles tidlig inn og er med på å planlegge den enkelte deltakers kvalifiseringsløp. Sammen med NAV og OPUS arbeides det også med å utvikle fagkurs (i oppbygning noe likt med Menn i helse). Andelen flyktninger som går direkte over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram har variert de siste årene, fra 38,3 prosent i 2014 til 48,6 prosent i 2016, se tabell 1 under. Hittil i 2017 har 62,5 prosent av deltakerne som har avsluttet program gått over i utdanning eller jobb. Til dels er overgang til jobb avhengig av hvilken utdanning flyktningene har fra hjemlandet, men også antall flyktninger som Drammen bosetter påvirker kapasiteten til å få en god overgang til arbeidsmarkedet. Samarbeid med frivilligheten Introduksjonssenteret samarbeider med flere aktører som Røde kors, Flyktninghjelpen, Kirkens Bymisjon og andre for å gi alternative aktivitetstilbud for flyktninger. Hovedformålet med dette samarbeidet er å styrke arbeidet med integrering, bedre norskopplæringen og stimulere til sosial aktivitet og samfunnsdeltakelse. Internasjonale Drammen har i samarbeid med Introduksjonssenteret utviklet et mentorprogram som piloteres i Ni høyt utdannende innvandrere (mentorpartnere) har blitt Side 187 av 214

189 koblet til ni etablerte mentorer med næringslivsbakgrunn. Hovedmålsettingen med mentorprogrammet er å bedre mulighetene for at høyt utdannede innvandrere får bedre tilpassede arbeidslivsutfordringer, gitt kompetanse og erfaring. Omstillingsbehov I juni 2017 varslet IMDi og KS alle kommuner om en vesentlig reduksjon i bosettingsbehovet for I tillegg utsatte IMDi anmodning om bosetting fra 2. kvartal til 4. kvartal Basert på oppdaterte prognoser for bosettingsbehov fra UDI, varsler IMDi at bosettingsbehovet i 2018 vil utgjøre cirka en tredjedel av bosettingsbehovet i Rådmannen legger til grunn at dagens bosetting reduseres fra 165 til 70 flyktninger i 2018, herav 10 enslige mindreårige. Redusert bosetting og kvalifisering av flyktninger vil medføre et stort omstillingsbehov med konsekvenser for bemanning, tjenestevolum og fremtidig rekruttering. Rådmannen har bedt virksomheten om å starte omstillingsarbeidet i henhold til prinsippene i hovedavtalen, og Drammen kommunes rutiner for omstilling og nedbemanning. Rådmannen har bedt om at introduksjonssenteret organiserer omstillingsprosessen etter prinsippene for god prosjektstyring, krav i hovedavtalen og Drammen kommunes regler for omstilling- og bemanningsreduksjoner. Omstillingen skal skje i nært samarbeid med HR, økonomiavdelingen og de berørte tillitsvalgte. Oppfølging av handlingsplan for mangfold og inkludering Handlingsplan for mangfold og inkludering ble vedtatt av bystyret i 1. november Handlingsplanen har fire overordnede målsettinger: 1. Flere flyktninger i arbeid eller utdanning 2. Bedre integrering av arbeidsinnvandrere og deres familier 3. Forebygge reproduksjon av sosial ulikhet i enkelte innvandrergrupper 4. Et helhetlig tjenestetilbud. Planen har totalt 29 ulike tiltak. Noen av tiltakene er rettet mot spesielle grupper av innvandrere, mens andre tiltak er rettet mot flere eller alle grupper med innvandrerbakgrunn. I handlingsplanen fastslås det at Drammen kommune skal utarbeide et integreringsbarometer med indikatorer som måler hvor godt kommunen lykkes med sitt integreringsarbeid. Integreringsbarometeret som utarbeides av integreringsog fattigdomsutvalget skal inneholde indikatorer for ulike forhold i livet. Bystyret vedtok i mai 2017 å etablere et politisk nedsatt integrerings- og fattigdomsutvalg. Utvalgets mandat er å bidra til å utvikle en helhetlig politikk for integrering og bedring av innbyggernes levekår. Utvalget skal blant annet kartlegge hvilke virkemidler kommunen har til rådighet, innhente relevant forskning og erfaringer fra andre kommuner/andre land. Denne kartleggingen skal speiles mot vedtatte mål, strategier og tiltak hvor hovedformålet er å utvikle ny politikk som kan bidra til å bedre Drammen kommunes arbeid med integrering og fattigdomsbekjempelse. Utvalgets helhetlige forslag legges fram til politisk behandling høsten Side 188 av 214

190 Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Endring pensjonspremie Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Omstilling og rammetilpasning Digitalt utstyr Introduksjonssenteret - oppgradering Etableringsutgifter til bosatte flyktninger rammeoverføring fra P13 til P Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Omstilling og rammetilpasning IMDi varslet alle kommuner per brev i juni 2017 om forventet reduksjon i bosettingsbehovet for 2018, og at anmodningsbrevet for 2018 vil være forsinket til november var et rekordår med over bosatte flyktninger. Bosettingen holder et fortsatt høyt nivå i Samtidig vil den lave ankomsten av asylsøkere føre til en langt lavere bosettingsbehov i Basert på oppdaterte prognoser for bosettingsbehov fra UDI, ser det ut til at behovet i 2018 vil være på om lag en trededel av Dersom UDIs prognoser slår til vil det være stor reduksjon i anmodningene fra IMDi for Fordi det er stor usikkerhet rundt tallet for nye asylsøkere vil IMDi sende ut anmodningsbrevet først i 4. kvartal slik at anmodningene er basert på siste oppdaterte prognoser (tidligere har kommunene mottatt dette i 2. kvartal). Side 189 av 214

191 Basert på prognoser og signaler fra KS og IMDi vedørende bosettingsbehov i 2018, har rådmannen i økonomiplanen for lagt til grunn at det skal bosettes 70 flyktninger årlig, hvorav 10 enslige mindreårige. En reduksjon i bosettingen fra 165 til 70, vil innebære store reduksjoner i både inntekter og kostnader for bosetting og kvalifisering av flyktninger. Digitalt utstyr Introduksjonssenteret - oppgradering Det er lagt en investeringsplan for Introduksjonssenteret om jevnlig utskiftning av digitalt utstyr for lærere og elever (se punktet for investeringer). I forbindelse med disse investeringene er det foreslått tilført driftsmidler til lisenser med mer. Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen BY - Digitalt utstyr Introduksjonssenteret oppgradering Sum Bykassen Sum investeringsprosjekter BY - Digitalt utstyr Introduksjonssenteret - oppgradering Det er lagt en investeringsplan for Introduksjonssenteret om jevnlig utskiftning på digitalt utstyr for lærere og elever. Side 190 av 214

192 P14 Vann og avløp Det foreslås å øke pris per kubikkmeter for både vann og avløp med 4 prosent alle år i økonomiplanperioden. Fastleddet økes også med 4 prosent. Omfanget av tiltak på ledningsnett, renseanlegg og pumpestasjoner samt oppgradering av dammer videreføres som forutsatt i fjorårets økonomiplan. Det foreslås investert 478,6 millioner kroner i perioden. Beskrivelse av dagens virksomhet Vann- og avløpstjenesten skal levere rent vann til byens befolkning og beskytte miljøet ved å samle opp og rense avløpsvannet. I tillegg skal tjenestene bidra til å hindre at regn og oversvømmelser skader bygninger og bymiljø. Abonnentene har i dag et godt tjenestetilbud innen programområdet, men det er behov for vedlikehold og investeringer for å opprettholde denne kvaliteten. Det viktigste er å fornye ledningsnettet for å unngå lekkasjer på vannledningene og hindre tilførsel av fremmedvann til avløpsrenseanleggene. Det kommunale vann- og avløpsnettet har en samlet lengde på mer enn 800 km. I tillegg kommer kummer med til dels avansert utstyr, pumpestasjoner og renseanlegg. Ledningsnettet er lite tilgjengelig for inspeksjon da det er gravd ned i bakken. Utfordringer med tilstandskartlegging gjør det derfor krevende å prioritere prosjekter med størst behov for vedlikehold og utskifting. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre verktøy og metoder for dette. Nøkkeltall Tabell 4.3 Kostra-rapport - Sammenligning med andre store bykommuner tall fra 2016 Drammen kommune har noe høyere vanngebyr/kostnader til vannforsyning per person enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Avløpsgebyrene/avløpskostnadene per person i Drammen er betydelig høyere enn i sammenlignbare kommuner. Drammen har gjennomført forholdsvis store investeringer i renseanlegg og utskifting av avløpsledninger de siste årene, og årsaken til høye gebyrer er i stor grad knyttet til avskrivning av investeringer. Side 191 av 214

193 Mål- og resultatstyring Side 192 av 214

194 Hovedaktiviteter Befolkningsvekst Vann- og avløpssystemene i Drammen er relativt robuste når det gjelder muligheten for å forsyne flere mennesker. Vannledningene er i stor grad bygget for å kunne ta ut store mengder vann ved brann, og dette gir en generelt stor overkapasitet med hensyn på forsyning av vann til husholdningsbruk. Ved nye større utbygginger er det i hovedsak utbygger som bekoster nye ledninger eller forsterkninger av ledningsnettet. Når det gjelder kildekapasitet, er det ingen nær forestående mangel på vann selv med dagens raske befolkningsvekst. Det jobbes dessuten med å redusere lekkasjeprosenten, som for tiden er på cirka 45 prosent. Målet er at all økning i konsum av vann skal dekkes opp med reduksjon i lekkasjer. For øvrig arbeider Glitrevannverket med langsiktige strategier hva angår nye kilder og samkjøring av eksisterende kilder i regionen. Side 193 av 214

195 Når det gjelder avløpsrensing, er strategien blant annet fjerning av fremmedvann, dvs. regnvann og drensvann. Mer enn halvparten av det vannet som i dag tilføres renseanleggene er slikt vann. Når avløpsledninger skiftes ut, legges det som regel separate ledninger for regnvann/drensvann og forurenset spillvann. Dette gjør at mindre og mer konsentrert avløpsvann når renseanleggene. Renseeffekten kan derfor opprettholdes på nåværende renseanlegg, selv med høyere befolkning og dermed mer spillvann tilknyttet. Rehabilitering av ledningsnett Det pågår et langsiktig arbeid med rehabilitering av avløpsledningsnettet. Arbeidet med saneringsplan for Solumstrand rensedistrikt viste at det er et stort behov for separering av spillvann og overvann. Det arbeides videre med revisjon av saneringsplan for Muusøya rensedistrikt, som er planlagt ferdigstilt i Det vil også være fokus på vannledningsnettet, der kommunen i samarbeid med Godt Vann Drammensregionen og Glitrevannverket IKS har utviklet ulike verktøy som gir bedre mulighet til å vurdere lekkasjesituasjonen. Driftsoptimalisering renseanlegg Det er utfordringer knyttet til å tilfredsstille myndighetskrav til renseeffekt, spesielt ved Muusøya renseanlegg. Anlegget klarte kravet i 2013, men i 2016 ble renseeffekten bare 89 prosent (krav 95 prosent), noe som viser at arbeidet med driftsoptimalisering av renseprosessen sammen med fjerning av fremmedvann fra avløpsnettet må fortsette dersom vi skal oppnå stabile og gode resultater. Driftsoptimalisering av renseanleggene er en kontinuerlig prosess, som må pågå i samarbeid med øvrige endringer og utbedringer som skjer på avløpsnettet, det være seg arbeider i tilknytning til saneringsplanene, eller tilkoblinger på nettet fra nye abonnenter. Klimatilpasning Det er i gang et tverrfaglig samarbeid i kommunen som blant annet har fokus på å etablere gode terrengmodeller for simulering av flomveier og overvannstrømmer. I 2018 forventes ferdigstilt en slik modell for hele Åssiden-området. Slike terrengmodeller har stor nytteverdi blant annet i forbindelse med arealplanlegging og større utbyggingsprosjekter. For øvrig er det i ferd med å bli gjennomført ulike pilotprosjekter innenfor temaet lokal overvannsdisponering, herunder regnbed, fordrøyningstiltak og lignende. Gebyrinntekter vann og avløp Som følge av endring fra lånefinansiering til egenfinansiering av ledningsutskifting foreslås en økning av årsgebyrene på 4 prosent per år. Dette gjelder både vann og avløp, fastledd og mengdeavhengig ledd. Driftsbudsjett Forslag til driftsbudsjett Regnskap Budsjett Økonomiplan Beløp i Sum Driftsutgifter Sum Driftsinntekter Sum Side 194 av 214

196 Forslag til driftsbudsjett med endringer Økonomiplan Beløp i Opprinnelig budsjett Tekniske justeringer Deflator Pris Sum Tekniske justeringer Budsjettendringer inneværende år Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel 3 og Lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Helårseffekt lønnsoppgjør (2017) - Kapittel Sum Budsjettendringer inneværende år Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Gebyrinntekter avløp Endring driftskostnader inkl bruk og tilførsel fond Gebyrinntekter vann Kjøp av vann fra Glitrevannverket Sum Endringer i tiltak sist vedtatte økonomiplan Konsekvensjusteringer Konsekvensjustert ramme Ramme Investeringsbudsjett Beløp i tusen Økonomiplan Sum Investeringsprosjekter Bykassen Oppgradering av dammer Tiltak avløp Tiltak vannforsyning Sum Bykassen Sum investeringsprosjekter Oppgradering av dammer Det pågår et systematisk arbeid for å sikre at kommunens dammer tilfredsstiller nye myndighetskrav. Nå står Kloptjern for tur, med forventet gjennomføring av rehabilitering i Kloptjern Side 195 av 214

197 Tiltak avløp Rehabilitering og utskifting av ledningsnettet, samt oppgradering av eksisterende avløpspumpestasjoner og renseanlegg opprettholdes på samme nivå som tidligere i perioden. I de kommende år er det planlagt flere rehabiliteringer/vedlikehold som dekkes over drift, og behov for investeringsmidler er redusert tilsvarende i økonomiplanperioden. Tiltak vannforsyning Bevilgningene til rehabilitering og utskifting av ledningsnettet foreslås opprettholdt på samme nivå som tidligere nivå. I de kommende år er det planlagt flere rehabiliteringer/vedlikehold som dekkes over drift, og behov for investeringsmidler er redusert tilsvarende i økonomiplanperioden. Vann-, avløps- og renovasjonsgebyrer Selvkost vann og avløp De etterfølgende tabeller viser summer for selvkostberegning for vann- og avløpsområdet. I tillegg til inntekter og direkte kostnader omfatter selvkost også indirekte kostnader til støtte- og fellestjenester samt kalkulatoriske kapitalkostnader (renter og avskrivninger). Kalkylerente er 5 års swap-rente tillagt 0,5 prosent. For økonomiplanperioden er forventet swap-rente 1,5 prosent for 2018 og For 2020 og 2021 er den satt til 2,0 prosent. Gebyrinntekter er tilpasset utgiftsnivå. Årets selvkostresultat balanseres mot vann og avløpsfond. Fond forsøkes oppløst løpende innen 5 år. Påfølgende tabell viser at selvkost bruker fond for å oppnå budsjettert resultat. Viser sammenheng mellom ramme og selvkost. Akkumulert fond er etter årets disponering. Akkumulert investering er inkludert årets nye investering fratrukket avskrivning. Side 196 av 214

198 Gebyrutvikling For komplett oversikt se forslag til gebyrer, vedlegg V. Vann og avløp Små, separate avløpsanlegg Ordningen administreres av Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen, som er organisert under Lier kommune. Tilsynet skal påse at forurensningsforskriftene er oppfylt for mindre avløpsanlegg, det vil si helårsboliger, fritidsboliger, næringsbygg og landbruksbygg med innlagt vann, men som ikke er tilknyttet kommunalt avløp. Gebyrene for ordningen justeres med deflator, 2,6 prosent. Forslag til gebyrsatser fremgår av vedlegg V i forslaget til vedtaket. Renovasjonsgebyr Kommunal renovasjon utføres av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). I henhold til RfDs eierstrategi (behandlet i Drammen kommunestyre 1. november 2016, sak 168/16) skal renovasjonsgebyret være basert på et felles selvkostregnskap for alle eierkommunene, mens den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester som påvirker renovasjonsgebyret. Rfd har for 2018 utarbeidet forslag til renovasjonsgebyr som er likelydende for alle kommuner, og som tilfredsstiller reglene for selvkost. Under forutsetning av at Drammen kommune opprettholder samme tjenestetilbud som tidligere, dvs. at sommertømming og hageavfallsinnsamling inngår i gebyret, vil standard renovasjonsgebyr for 2018 bli kroner inkl. mva. Dette er tilnærmet samme gebyr som for Renovasjonsgebyrene for Drammen kommune har i årene vært satt lavere enn den reelle kostnaden til renovasjon. Dette har vært et ledd i en plan om å redusere selvkostfondene. Fra 2018 og videre vil standard renovasjonsgebyr ifølge selvkostreglene fastsettes i tråd med kostnadsnivået. Side 197 av 214

199 For Drammen kommune er det foreslåtte renovasjonsgebyret for kroner inklusive mva. Renovasjonsgebyrene for Drammen kommune har i vært satt lavere enn den reelle kostnaden til renovasjon. Dette har vært et ledd i en plan om å redusere selvkostfondene. Fra 2018 og videre vil standard renovasjonsgebyr ifølge selvkostreglene fastsettes i tråd med kostnadsnivået. Som det fremgår av tabellen ovenfor anslås Drammen kommunes selvkostfond å utgjøre om lag 9,4 millioner kroner ved utgangen av Ved overgang til felles selvkostregnskap fra og med 2018 vil tidligere opparbeidede selvkostfond avregnes direkte mot abonnenten på faktura for 2. termin 2018, basert på årsoppgjøret for For nærmere omtale vises til selskapet innspill som er vedlegg 11 i økonomiplanen samt forslag til gebyrsatser vedlegg V i forslaget til vedtaket. Side 198 av 214

200 DEL 5 - Eierstyring - kommunale foretak og selskaper Drammen kommunes eierposisjoner Drammen kommune har et betydelig antall eierposter fordelt på ulike selskapsformer. Disse er nærmere spesifisert i tabellen nedenfor. Tabell 5.1. Oversikt over kommunens eierposter fordelt på selskapsform Utbytte og eieruttak Forventet utbytte fra aksjeselskap foreslås budsjettert med 64,5 millioner kroner per år. Dette er en økning på 2,5 millioner kroner i forhold til opprinnelig budsjett for 2017, men mindre enn mottatt utbytte på 81,3 millioner kroner i inneværende år. Rådmannen velger således å opprettholde kommunens mangeårige praksis med å legge til grunn en nøktern utbytteforventning i budsjettene. For å kunne møte situasjoner der selskapene likevel ikke kan levere utbytte som forutsatt er det fra inneværende år etablert en handlingsregel om et «eier-risikofond» på minst 20 millioner kroner innenfor disposisjonsfondet. Det legges opp til eieruttak fra kommunale foretak på 88,8 millioner kroner i Dette er en økning på 16,3 millioner kroner i forhold til budsjett 2017 Eieruttakene fra Drammen Eiendom KF og Drammen Parkring KF er i utgangspunktet justert med kommunal deflator. I tillegg foreslås eieruttaket fra Drammen Eiendom KF justert med 10 millioner kroner fra foretakets økte overskudd og 4,3 millioner kroner i forbindelse med innføring av markedsbasert husleie fra Drammen brannstasjon Eieruttakene er nærmere omtalt i del og Tabellen nedenfor viser forventet eieruttak og utbytte i økonomiplanperioden. Side 199 av 214

201 Tabell 5.2 Utbytte og eieruttak Eierstyring aktuelle prosesser Eierstyring i Drammen kommune Gjeldende eierpolitikk ble vedtatt av bystyret i september Bystyret har lagt vekt på at kommunen har en åpen, langsiktig og forutsigbar eierpolitikk. Dette innebærer at kommunens eierpolitikk (eiermeldingens del 1) i stor grad må ligge fast over tid. Bystyret har lagt opp til at eierpolitikken gjennomgås tidlig i kommunevalgperioden, det vil si hvert 4. år. Drammen kommunes eierportal er tilgjengelig på kommunens hjemmeside: Kommunereform og gjennomgang av eierposisjoner Kommunene Svelvik, Nedre Eiker og Drammen har vedtatt å slå seg sammen til en ny kommune. Med bakgrunn i kommunereformprosessen har de tre kommunene etablert en administrativ arbeidsgruppe som kartlegger hvilke selskaper kommunene har eierposisjoner i. Dette som utgangspunkt for en nærmere vurdering av fremtidig selskapsorganisering etter gjennomført kommunereform. Arbeidet styres av fellesnemnda for den nye kommunen. I 2018 legges det opp til å utarbeide egen sak til kommunestyrene i de tre kommunene som avklarer hvilke tjenester som fortsatt skal være selskapsorganisert i den nye kommunen og hvilke tjenester som foreslås organisert i basisorganisasjonen. Rådmannen vil rapportere om status i tilknytning til arbeidet med å etablere Drammen som del av en ny kommune. Eierstrategisk arbeid Drammen kommunes vedtatte eierpolitikk forutsetter at kommunen som eier gir klare, langsiktige mål for selskapene og foretakene gjennom selskapsvise eierstrategier. Eierstrategiene legger grunnlag for en aktiv oppfølging av de store verdiene som ligger i de ulike selskapene/foretakene. Det er et naturlig behov for at disse gjennomgås jevnlig. Strategiene skal danne plattform for en god styringsdialog og gi mål og en klar retning for hva eierne vil med det enkelte selskap/foretak. Det er naturlig at videre eierstrategisk arbeid ses i sammenheng med etablering av ny kommune og dermed koordinert med kommunene Svelvik og Nedre Eiker. Det primære i den sammenheng vil være å få avklart fremtidig eierskapsportefølje for den nye kommunen. Rådmannen legger derfor ikke opp til at Drammen kommune tar initiativ til å starte opp arbeid med selskapsvise eierstrategier for kommunens eierposisjoner, med mindre spesielle forhold tilsier det motsatte. Eiermøter Fra og med 2014 ble det innført nye prinsipper for møtestruktur for de årlige eiermøtene i formannskapet. Hovedgrepet var at det fra 2014 gjennomføres eiermøter med hvert av de kommunale Side 200 av 214

202 foretakene (KFene) hvert annet år (tidligere hvert år). Dette for hyppigere å kunne gjennomføre eiermøter med flere av de øvrige selskapene kommunen har eierposisjoner i. Rådmannen legger til rette for at ordfører tilskriver de selskap det skal avholdes møter med kommende år. Eierlunsj Ordfører gjennomfører hvert år en eierlunsj hvor styreledere og daglige ledere i de selskap og foretak hvor kommunen har eierinteresser blir invitert. Eierlunsjen har en faglig del med foredrag. På samme måte som tidligere år gjennomføres eierlunsjen i månedsskiftet november/desember. Eiertilskudd til interkommunale selskap (IKS) og interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27 Som grunnlag for vurdering av nivået på eiertilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS, og Legevakta i Drammensregionen IKS har rådmannen koordinert seg med rådmennene i øvrige eierkommuner. Tilsvarende er gjort for følgende etablerte interkommunale samarbeid etter kommunelovens 27: Kommuneadvokaten i Drammensregionen, Kemneren i Drammensregionen, Drammensregionens IKT (D-IKT), Drammensregionens interkommunale krisesenter. Rådmennene har som utgangspunkt blitt enige om å videreføre årets tilskuddsnivå kompensert med kommunal deflator på 2,6 prosent. 5.2 Kommunale foretak Styrehonorarene i de kommunale foretakene (KFene) ble gjennomgått i forbindelse med bystyrets behandling av økonomiplan Styreleders godtgjørelse justeres årlig tilsvarende kommunal deflator. Dette skjer i forbindelse med de årlige økonomiplanbehandlingene. Styremedlemmers godtgjørelse ble fastsatt til 60 prosent av styreleders godtgjørelse ( kroner for 2015). For samtlige kommunale foretak ble styreleders godtgjørelse for 2016 satt til kroner, jfr. økonomiplan Godtgjørelse til styremedlemmer ble satt til kroner. I økonomiplan ble honoraret til styreleder i Drammen Eiendom KF fastsatt til kroner 1. januar Honorar til øvrige styremedlemmer ble satt til kroner. Oppjusterte honorarsatser i Drammen Eiendom KF ble foretatt på bakgrunn av foretakets omfattende portefølje og store verdier, og behovet for å rekruttere dyktig bransje- og fagkompetanse til foretakets styre. Ovennevnte innebærer følgende styrehonorarer i kommunale foretak for 2018: Tabell 5.3 Styrehonorarer i kommunale foretak satser for 2018 (i kroner) Det er etablert underliggende aksjeselskap i Drammen Eiendom KF og Drammen Parkering KF, noe det er gitt mulighet til i foretakenes vedtekter som tidligere er vedtatt av bystyret. Styremedlemmene i foretakene er i hovedsak også styre i underliggende aksjeselskap (datterselskap). Det er reist spørsmål om det bør være styrehonorar også i datterselskap. Rådmannen er av den oppfatning at det er prinsipielt riktig at honorar for styrearbeid dekkes av det selskap styrearbeidet knytter seg til. Side 201 av 214

203 Rådmannen foreslår at styret i henholdsvis Drammen Eiendom KF og Drammen Parkering KF belaster underliggende aksjeselskap for anslått andel av samlet honorar som bystyret vedtar knyttet til morselskap/foretak. Dette vil ikke gi en økning i det totale nivået for honorarer, men innebærer en fordeling av bystyrevedtatte honorarer mellom foretak og aksjeselskap med utgangspunkt i hvor styrearbeid utføres. Styreverv i aksjeselskap kan innebære et annet formelt personlig ansvar enn i et kommunalt foretak. Rådmannen legger til grunn at styrene vurderer å tegne styreansvarsforsikring for å redusere det personslige ansvaret Drammen Eiendom KF Drammen Eiendom KF eierportal Resultatbudsjett Styret for Drammen Eiendom KF (DEKF) har lagt frem et budsjett for 2018 med en forventet omsetning på om lag 628 millioner kroner mot om lag 620 millioner kroner i For 2018 forventer foretakets styre et resultat før eiendomssalg på 68,1 millioner kroner, som er 12,1 millioner kroner høyere enn revidert budsjett Etter salg av eiendom forventes et årsresultat på 85,8 millioner kroner. Eieruttak Drammen kommune henter ut avkastning fra Drammen Eiendom KF gjennom årlige eieruttak. Dette kan sammenliknes med utbytte i et aksjeselskap, og reflekterer avkastning på foretakets egenkapital. Inntekter fra salg av eiendom er en kapitalinntekt som i sin helhet forutsettes benyttet til egenfinansiering av nye investeringer. Det økte budsjetterte overskuddet før salg er 12,1 mill. høyere enn fjoråret. Det skyldes i hovedsak økte husleier til kommunale virksomheter og utleie av boliger. Drammen eiendom KF har i dag en meget god egenkapital og likviditet. Det er derfor ikke behov for å bygge opp ytterligere egenkapital. Det foreslås derfor å øke eieruttaket med 10 millioner kroner av det økte overskuddet. Dette innebærer en moderat økning av eiers avkastning på egenkapitalen i foretaket. I tillegg vil eieruttaket bidra til å dekke økte kostnader til bistand til vanskeligstilte som følge av innføring av kostnadsdekkende husleie for kommunale boliger. I tillegg har Drammensregionens brannvesen (DRBV) valgt å legge til grunn at det skal etableres markedsbaserte husleier på alle brannstasjoner, kombinert med økning av deltakerkommunenes tilskudd til DRBV. For Drammen Eiendom KF innebærer dette en økning på 4,5 millioner kroner som foreslås tilbakeført bykassen fra Drammen Eiendom KF som eieruttak, blant annet for å dekke økt eiertilskudd til DRBV. Med tillegg av justering av årets eieruttak med kommunal deflator foreslås eieruttaket for 2018 fastsatt til 74,4 millioner kroner, en økning fra 58,4 millioner kroner i Side 202 av 214

204 Tabell 5.4 Eieruttak Drammen Eiendom KF i 2017 Prisforutsetninger for husleie og tjenester Husleie for utleie av foretakets egne formålsbygg økes i 2018 tilsvarende kommunal deflator med 2,6 prosent. For øvrige leieforhold legges i hovedsak utvikling i konsumprisindeksen til grunn. Drammen Eiendom KF kjøper inn renhold på vegne av Drammen kommune. Etter nye anbudsrunder ligger kostnadene noe lavere enn tidligere. Det er derfor ikke behov for Drammen Eiendom KF å prisregulere renholdstjenestene til virksomhetene i Kostnadsdekkende husleie i kommunens utleieboliger er gradvis innført siden 1. januar Fra og med 1. januar 2016 har alle leietakere som omfattes av ordningen betalt kostnadsdekkende husleie. Kostnadsdekkende husleie beregnes ut fra at alle kostnader til eiendomsmassen skal dekkes. Husleien skal justeres i samsvar med utviklingen i driftskostnader, verdiutvikling på boligmassen og gi en avkastning tilsvarende Norges Banks styringsrente med et tillegg på 2 prosent. For 2018 vil leieobjektsprisen som gjelder for nye leieforhold økes med 4,8 prosent. Investeringsbudsjett De fleste investeringene Drammen Eiendom KF gjennomfører, innebærer at Drammen kommune ved den aktuelle virksomhet belastes husleie for investeringen. Husleiene beregnes ut fra en rentekostnad (internrente) på 3,5 prosent 10 og avskrivninger på 2,5 prosent (40 år). Dessuten tilkommer en kostnad til FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) på cirka 350 kroner per m2. Investeringsbudsjettet til Drammen Eiendom KF gjenspeiler behovet Drammen kommune har for investeringer i fast eiendom. Investeringene blir i hovedsak initiert etter bestillinger fra basisorganisasjonen og bystyret. I den kommende planperioden legges opp til et fortsatt høyt investeringsnivå i regi av Drammen Eiendom KF. Totalt foreslås investeringer på millioner kroner i løpet av perioden Investeringene skjer i stor grad innenfor de tunge tjenesteområdene som grunnskole (833 millioner kroner), helse-, sosial- og omsorgstjenester (498 millioner kroner), og barnehage (105 millioner kroner). I forslaget til investeringsbudsjett for perioden er bevilgninger på til sammen 125 millioner kroner, som på grunn av periodiseringsmessige forskyvninger er trukket ut i 1. og 2. tertialrapport 2017, tilbakeført. Foretakets investeringer forutsettes i stor grad finansiert gjennom låneopptak. Samlet låneramme for hele planperioden er på 1 319,7 millioner kroner, det vil si at om lag 74 prosent av investeringskostnadene finansieres gjennom bruk av lån. Resterende finansiering kommer fra følgende kilder: 10 Internrenten som Drammen Eiendom KF betaler til Drammen kommunes lånefond foreslås videreført med 3,5 prosent. Denne rentesatsen benyttes også i DEKFs beregning av husleier til kommunens virksomheter. Side 203 av 214

205 Eiendomssalg det legges opp til salg for 132 millioner kroner i perioden. Av dette gjelder 120 millioner kroner salg av boliger ( leie til eie-prosjektet ), mens salg av andre eiendommer er budsjettert med 12 millioner kroner. Statstilskudd det er budsjettert med totalt 54 millioner kroner. Dette gjelder tilskudd fra Husbanken ved etablering av nye utleieboliger og spillemidler ved bygging av nye flerbrukshaller og fotballhall. Det er lagt til grunn en forventning om totalt 30 millioner kroner i spillemidler i perioden (10 millioner kroner per hall) og 20 millioner kroner i tilskudd fra Husbanken. Momsrefusjon fra investeringene. Momsrefusjon føres i sin helhet som generell finansiering av investeringsbudsjettet. Totalt forventes momsrefusjon på om lag 273 millioner kroner i planperioden. Hovedtallene i investeringsforslaget er gjengitt i tabellen nedenfor. For nærmere omtale av de konkrete investeringsprosjektene vises til programområdeomtalene i del 3.1. For øvrig vises til nærmere omtale i Drammen Eiendom KF s forslag til økonomiplan (vedlegg 3). Tabell 5.5 Drammen Eiendom KF oppsummering av investeringsbudsjettet Drammen Drift KF Drammen Drift KF eierportal Resultatbudsjett Ved utgangen av 2. tertial 2017 har foretaket et underskudd på 1,6 millioner kroner. Dette er 1,0 millioner kroner svakere enn budsjett og 2,9 millioner kroner svakere enn fjorårets resultat på samme tidspunkt. Det negative avviket skyldes i hovedsak redusert omsetning på grun av nye rammeavtaler fra med VA Drift i Drammen kommune med lavere priser enn i 2016 og en langt svakere oppdragsmengde i begynnelsen av 2017 enn forventet. Drammen Drift KF legger for 2018 opp til et årsoverskudd på 1 millioner kroner, som er 2 millioner kroner lavere sammenlignet med budsjettet for Dette tilsvarer en resultatgrad på 1,6 prosent. Resultatgraden for 2016 var 4,6 prosent. Side 204 av 214

206 Drammen kommunes mål med eierskapet i Drammen Drift KF er slik det fremkommer i nylig vedtatte eierstrategi å sikre god forsyningsstabilitet på vann og avløp på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Drammen kommune har mål om årlig eieruttak. En betydelig del av Drammen Drifts oppdrag knytter seg til VA-arbeid for Drammen kommune. Økonomien som knytter seg til disse oppdragene inngår i kommunens selvkostberegning. Denne delen av foretakets virksomhet kan ikke gå med overskudd. Eierstrategien for Drammen Drift KF forutsetter at foretaket skal ha gode rutiner for regnskapsføring som sikrer et tydelig skille mellom ekstern virksomhet og tjenester for Drammen kommune, jfr. kommunens selvkostgrunnlag. Drammen Drift KF har de siste årene i større grad enn tidligere oppnådd positive resultater. Foretaket gikk med overskudd både i 2015 og i 2016, men har en svakere økonomisk utvikling i Rådmannen ser behovet for at foretakets egenkapital styrkes, og foreslår derfor at det ikke foretas eieruttak i planperioden. Investeringer Som tidligere år legges det i budsjettet også for 2018 opp til en moderat utskiftingstakt for utstyr og materiell. Foretaket legger i budsjettet for 2018 opp til investeringer i størrelsesorden 3,5 millioner kroner. Dette er basert på planlagt anskaffelse av nye servicebiler, ny gravemaskin og diverse utstyr. For øvrig vises til nærmere omtale i Drammen Drift KFs forslag til økonomiplan (vedlegg 4) Drammen Parkering KF Drammen Parkering KF eierportal Drammen Parkering KF har det operative ansvaret for kommunens parkeringstjenester og skal fokusere på trafikksikkerhet, fremkommelighet og miljø. Drammen Parkering KF eier aksjeselskapet Dpark AS (etablert ). Aksjeselskapet skal drifte den kommersielle delen av kommunens parkeringsvirksomhet. Resultatbudsjett Vedtatt eieruttak fra Drammen Parkering KF for 2017 er på 14,1 millioner kroner. Drammen Parkering KF har utarbeidet et budsjett for 2018 som innebærer et overskudd på 13,8 millioner kroner. Budsjettet er utarbeidet med utgangspunkt i å klare å videreføre eieruttaket fra Foretaket varsler imidlertid et inntektsbortfall på 0,7 millioner kroner som følge av reduksjon av automatinntekter i forbindelse med fjerning av parkeringsplasser i tilliggende gater ved ombyggingen av Bragernes torg. Foretaket finner det naturlig at et slikt inntektstap justeres mot eieruttaket. Ved reduksjon av automatinntekter ved annet byggearbeid i byen, fakturerer foretaket utbygger/entreprenør for inntektsbortfallet. I foretakets budsjettforslag for 2018 har foretaket tatt hensyn til de faktorer som er kjent medio september I henhold til anbefaling fra kommunerevisjonen har Drammen Parkering KF vedtatt et rammebudsjett, hvor foretaket kan foreta budsjettjusteringer med nullsumvirkning i perioden frem til innlesing av bystyrevedtatt budsjett. Rådmannen foreslår at eieruttaket fra Drammen Parkering KF settes til 14,5 millioner kroner for 2018, noe som er i tråd med foretakets budsjetterte overskudd. Rådmannen vil i 1. tertialrapport komme tilbake til eventuelle konsekvenser for eieruttaket som følge av bortfall av automatinntekter på grunn av kommunal byggevirksomhet og økt omfang av el-biler som parkerer gratis. Side 205 av 214

207 Parkeringstakster i 2018 Rådmannen foreslår at parkeringsavgiftene økes med 1 krone per time, med unntak av sone 3 (Marienlyst/Drammensbadet) der satsen ikke foreslås justert. Eksisterende avgiftstider foreslås videreført, det vil si mandag til fredag og lørdager Tabell 5.6 Parkeringsavgifter takstendringer fra 1. januar 2018* *) I indre sone er det progressive takster for de 3 første timer. Deretter gjelder samme takst som for 3. time. Alle soner har 5 timer som maksimal parkeringstid. Satsene er inkl. mva. Bolig- og beboersoneparkering Bolig- og beboersoneparkering er en selvkostordning som skal være selvfinansierende. I henhold til forskrift deflatorjusteres takstene. Tabell 5.7 Boligsoneparkering/beboerparkering nye satser fra 1. januar 2018 (i kroner) Satser 2017 Satser 2018 Første bil per måned Andre bil per måned Tredje bil per måned Første bil per måned timers kort Dagskort Ukeskort *) Satsene er inkl mva. Investeringsmidler Investeringsbehovet for Drammen Parkering KF er av mindre karakter og dekkes av foretakets egenkapital. For øvrig vises til nærmere omtale i Drammen Parkering KFs forslag til økonomiplan (vedlegg 5) Drammensbadet KF Drammensbadet KF eierportal Etterberegning av merverdiavgift ved Drammensbadet KF I tertialrapporteringen i 2017 har rådmannen redegjort for status i sak om krav fra skattemyndighetene om tilbakebetaling av 62,9 millioner kroner. Vedtaket fra Skatt Sør er påklaget av Drammen kommune. Etter fornyet vurdering i Skatt Sør er saken nå oversendt Skattedirektoratet. Rådmannen avventer svar fra direktoratet. Side 206 av 214

208 Styrets anbefaling - resultatbudsjett Budsjettet for Drammensbadet KF er av styret basert på deflatorjustert tilskudd fra bykassa på 22,28 millioner kroner. Dette tilsvarer deflatorjustering på 2,4 prosent. Prisen på billetter og periodekort er av styret justert i forhold til forventet prisvekst og konkurransesituasjonen for øvrig. Dette medfører en gjennomsnittlig prisvekst for kundene på om lag 5,4 prosent for bade- og velværebilletter og 2,9 prosent for kombinasjonskort trening/bad/velvære. Kombinasjonskortene får en lavere prisvekst fordi prisstruktur er justert noe for å rekruttere flere årskortkunder. Omsetningsmålet for kafe og badebutikk er økt med om lag 4,7 prosent som delvis skyldes normal prisvekst og delvis en forventning om økt omsetning. Inntekter for kurs og utleie forutsettes å ligge på samme nivå som i Det er på denne bakgrunn budsjettert med besøkende for hvert av årene Dette er i samsvar med budsjett for 2017 og i tråd med faktisk besøksutvikling. Økt konkurranse fra andre badeanlegg og bademuligheter sommerstid langs elva er tatt hensyn til ved fastsettelse av besøkstall. Rådmannen tar Drammensbadets forslag til økning av billettpriser til etteretning, og støtter styrets forslag til deflatorjustert tilskudd på 22,28 millioner kroner. Investeringsbudsjettet På grunnlag av foretakets budsjettinnspill legges til grunn en samlet investeringsramme til oppgradering av inventar og utstyr mv. på 6,8 millioner kroner i perioden , fordelt med 2,0 millioner kroner i 2016 og deretter 1,6 millioner kroner per år. En større investering i 2018 er anskaffelse av nytt adgang/billettsystem. Eventuelle kostnader for modernisering av utebasseng og -arealer er ikke omhandlet i styrets økonomiplan, men vil bli fulgt opp i eget prosjekt sammen med Drammen Eiendom KF. For øvrig vises til nærmere omtale i Drammensbadet KFs forslag til økonomiplan (vedlegg 6) Drammen Kjøkken KF Bystyret vedtok i 1. tertial 2017 å avvikle Drammen Kjøkken KF fra og organisere kjøkkendriften i basisorganisasjonen fra samme tidspunkt. Som omtalt i 2. tertialrapport 2017 har rådmannen igangsatt det operative arbeidet med å gjennomføre bystyrets vedtak. Rådmannen legger opp til at Drammen Kjøkken KF legges inn under HSO fra Det er avklart at foretakets styre bidrar til avvikling av foretaket gjennom blant annet avleggelse av regnskap for Rådmannen legger opp til at overordnede rammer for foretakets økonomi vurderes gjort gjeldende i ny organisering i helse, sosial og omsorg. 5.3 Øvrige selskaper Glitre Energi AS Drammen kommune eier 50 prosent av aksjene i Glitre Energi AS, og har i inneværende år mottatt 63,3 millioner kroner i utbytte fra selskapet. I henhold til eierstrategien skal det som hovedregel legges til grunn at 60 prosent av selskapets resultat betales i utbytte til eierne. Samtidig vil selskapet tilstrebe at hver av eierne minst skal motta 55 millioner kroner årlig i form av utbytte og renter fra ansvarlig lån. Renter fra kommunens ansvarlige lån til selskapet utgjør om lag 5,5 millioner kroner per år, og rådmannen har som følge av de nevnte forutsetningene lagt til grunn en nøktern forutsetning om årlig utbytte på 49,5 millioner kroner. Side 207 av 214

209 Energibransjen er i kontinuerlig omstrukturering. Det innebærer at det vurderes samarbeidsmuligheter med andre selskap på ulike forretningsområder. Vardar AS er Buskerud fylkeskommunes selskap som eier de øvrige 50 prosent av Glitre Energi AS. Vardar eier i tillegg annen kraftproduksjon. Drammen kommune eier sammen med øvrige kommuner i Buskerud B-aksjer i Vardar AS. Ved etablering av nye region Viken vil nåværende Buskerud fylkeskommune bli avviklet. Det innebærer at fylkeskommunes aksjeverdier i Vardar vil bli overført til kommunene som B-aksjonærer, heriblant Drammen kommune. Rådmannen vil i 2018 følge opp mulige endringer i energibransjen for å ivareta kommunens eiermessige interesser. Lindum AS Drammen kommune eier 100 prosent av aksjene i Lindum AS. Det er i 2017 mottatt 14,25 millioner kroner i utbytte for regnskapsåret 2016, noe som er 3,25 millioner kroner høyere enn opprinnelig budsjett. Selskapet har hatt høy aktivitet hittil i 2017 og resultatet per 2. kvartal tilsier et resultat omtrent som for regnskapsåret Selskapet nærmer seg sin deponikapasitet og det arbeides intensivt med å skaffe tilgang til nye deponier. Samtidig utvider selskapet aktiviteten på andre områder slik at det fremtidige bildet for selskapet er meget positivt. I økonomiplanen for ble det lagt inn et forventet utbytte på 11 millioner kroner årlig. Ut fra de senere års resultater og forventninger om økt resultat fremover, foreslår rådmannen at utbytteforventningen økes med 2 millioner kroner til 13 millioner kroner årlig. Drammen Kino AS Drammen kommune har en eierandel på 33 prosent i Drammen Kino AS. Selskapet hadde i 2016 et årsresultat på 11,5 millioner kroner og Drammen kommune mottok i 2017 et utbytte på om lag 3,8 millioner kroner. Rådmannen opprettholder forventning om et årlig utbytte på 1,5 millioner kroner. Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS ble vedtatt opprettet av bystyret i møte 23. februar 2016 (BYS 12/2016). Som det fremgår av bystyrets vedtak skal selskapet ivareta kommunens utviklerrolle for eiendommer som ikke er knyttet opp til kommunens tjenesteproduksjon. Selskapets risikoprofil skal være lav. Selskapet ble formelt etablert i stiftelsesmøte Som oppstartskapital vedtok bystyret i tilknytning til behandling av 1. tertialrapport 2016 å tilføre selskapet 15 millioner kroner i aksjeinnskudd. Bystyret vedtok i tilknytning til sak om etablering av selskapet at følgende eiendommer og eierposisjoner forutsettes overført fra Drammen kommune til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS: Marienlyst Utvikling AS Papirbredden Eiendom AS Rød Utvikling AS Gilhus Gård og Gilhustomta Buskerudveien 17 Tomter på Konnerud Kobbervikdalen Pukkverk I tillegg vedtok bystyret i forbindelse med behandling av 1. tertialrapport 2017 å overføre eiendommen Hollendersvingen/Tangen tilfluktsrom til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS. Fire eierposisjoner/eiendommer er i generalforsamlinger i 1. tertial 2017 vedtatt overført fra Drammen kommune til selskapet. Dette gjelder kommunens aksjepost i Papirbredden Eiendom AS samt tomteområdene Skalstadskogen og Torsbergskogen Øst på Konnerud samt Kobbervikdalen pukkverk. I Side 208 av 214

210 1. tertialrapport 2017 redegjorde rådmannen for at overført aksjepost i Papirbredden Eiendom AS og de tre nevnte eiendommene på grunnlag av eksterne verdivurderinger er verdsatt til 502,6 millioner kroner. Overdragelsene fra kommunen er gjort opp i form av tingsinnskudd i selskapet med tilsvarende beløp. Dette fremkommer som salg av aksjer og eiendommer og kjøp av aksjer i bykassens investeringsregnskap. Drammen kommune har etter dette aksjeinnskudd på totalt 517,6 millioner kroner i Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS. Når det gjelder Marienlyst Utvikling AS, er det etter formannskaperts møte avklart at avtalene med Ticon skal avvikles, herunder avtalen om selskapet Marienlyst Utvikling AS. Det er følgelig uaktuelt å gjennomføre en overføring av selskapet til Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS. Når det gjelder Rød Utvikling AS, Gilhus gård, Gilhustomta og Buskerudveien 17, arbeides det fortsatt med nødvendige avklaringer før eiendomsoverdragelser kan gjennomføres. Som nevnt i 2. tertialrapport, har rådmannen sammen med Drammen Eiendom KF og Drammen Kommune Eiendomsutvikling AS igangsatt varslet arbeid med å utrede grunnlaget for overføring av eiendommer på Tangenkaia til DKEU. Dette som grunnlag for egen bystyresak. Overførte verdier medfører en forventning om avkastning på kapital, og rådmannen vil i forhold til dette følge selskapets videre utvikling. Det er likevel slik at aktuell eiendomsforvaltning i stor grad innebærer verdiutvikling i et langsiktig perspektiv, noe som medfører begrenset forventning om kortsiktig avkastning og utbytte. Vurderinger omkring dette vil skje løpende i tilknytning til kommunens budsjettarbeid. Marienlyst Utvikling AS Drammen kommune eier 50 prosent i Marienlyst utviklng AS. Ticon eiendom AS eier de øvrige 50 prosent. Marienlyst Utvikling har som formål å kjøpe og utvikle Marienlystområdet. Formannskapet avviste i sitt møte den selskapets forslag til reguleringplan. Det innebærer at selskapets økonomiske grunnlag er borte. Det vil bli fremmet egen sak til bystyret om prosess, økonomiske og juridiske forhold knyttet til avvikling av avtalene knyttet til prosjektet. Papirbredden Innovasjon AS Drammen Kommune er eier av cirka 10 prosent av Papirbredden Innovasjon AS. Selskapet ble etter lengre tids økonomiske utfordringer, og mislykket aksjeemisjon, tatt under konkursbehandling i september For Drammen kommune innebærer det at aksjekapitalen på cirka 0,6 millioner kroner må anses som tapt. Rådmannen kommer tilbake til dette ved avleggelsen av årsregnskap for Konkursen innebærer også at årlig tilskudd på 0,5 millioner kroner som kommunen har gitt selskapet bortfaller fra Midlene foreslås benyttet til andre innovasjons- og næringsutviklingstiltak. Dette er omtalt under under programområde 08-Kompetanse, markedsføring og næring Legevakta i Drammensregionen IKS Drammen kommune eier 51 prosent av Legevakta i Drammensregionen IKS. Øvrige eiere er kommunene Lier, Svelvik, Sande og Nedre Eiker. Målet med kommunens eierskap er å sikre at kommunen har et fullverdig, medisinsk legevaktstilbud. Gjennom samarbeid med andre kommuner er det et mål å oppnå stordriftsfordeler. Selskapet finansieres gjennom statstilskudd, pasientbetaling og kommunenes driftstilskudd. Legevakta varslet underskudd i Ved 2. tertial var økonomiske forhold, sammenheng mellom kostnader, inntekter og eierbidrag, og forslag til innsparingstiltak gjennomgått. Forslag og tiltak ble vurdert og representantskapet foreslo videreføring av dagens legevaktstilbud ved at eierkommunene skulle øke eierbidraget, med til sammen cirka 8,5 millioner kroner. Side 209 av 214

211 Drammen kommune eier 51 prosent av Legevakta i Drammensregionen IKS. Eierandelen tilsvarer befolkningsandelen, mens selve eierbidraget var skjevfordelt fordi eierfinansieringen var styrt av avtaler som ga eierkommunene ulik økonomisk belastning. For å jevne ut forskjellene mellom eierkommunene og gi en forutsigbar finansieringsmodell vedtok representantskapet samtidig en endret fordeling av eierbidraget basert på befolkningstall og et lik per capita-beløp for alle eierkommunene. Rådmannen anbefalte en økning av eierbidraget basert på de nevnte forutsetningene hvilket ga en merkostnad til Drammen kommune på 2,1 millioner kroner. Økningen i eierbidraget forutsettes videreført i økonomiplan perioden. Side 210 av 214

212 DEL 6 - Medarbeidere 6.1 Status Ressursforvaltning Overgangen til Nye Drammen fra 2020 vil få betydning for både ressursbehovet og kompetansebehovet. Behovene må ses i sammenheng med de to andre kommunene og det må legges til rette for samarbeid på tvers. Det vil bli fulgt opp med aktiviteter som sikrer driften samtidig som utviklingsaktiviteter vil fokuseres mot ny kommune. Vikarer En del av tjenesteproduksjonen utføres av vikarer. Fra 2016 til 2017 er vikarbruken redusert fra 13 til cirka 10 prosent av antall medarbeidere på regulativlønn. I tillegg benyttes timelønte vikarer og innleie via vikarbyrå. Arbeid med strategi for hvordan og i hvilket omfang kommunen ønsker å knytte til seg vikarer ble igangsatt i Rådmannen kommer tilbake til saken i 1. tertialrapport Årlige nøkkeltall *OBS på ny organisering av 05 HSO (inkl. NAV Drammen og Senter for rusforebygging)**sykefravær målt i nytt lønns- og personalsystem (Agresso HR) Side 211 av 214

213 Status personalsituasjon i konsernet pr I perioden har det vært en endring i antall medarbeidere og årsverk. Antall medarbeidere har økt med 10 og årsverk har økt med 75. *Tabell over viser ikke ansatte som har permisjon uten lønn, har gått ut sykepengerettighetene og mottar midlertidige ytelser, midlertidige ansatte som har avtale om tilsigelse samt eventuell arbeidskraft innkjøpt fra ulike byråer. Ansatte som er ute i svangerskapspermisjon er inkludert i tallene. 6.2 Hovedaktiviteter oppfølging av vedtatt arbeidsgiverstrategi For samtlige områder er det et mål for 2018 å ha høyt fokus på faktabaserte beslutninger. Dette betyr at det fortsatt vil bli lagt vekt på analyse av årsakssammenheng og prognoser om videre utvikling. HR inngår i et helhetlig prosjekt på bruk av stordata. Ytterligere beskrivelse ligger under P07. Arbeidsgiverpolitikken skal bidra til å realisere kommunens mål. For å sikre riktig og nok kompetanse nå og i fremtiden skal Drammen kommune være en attraktiv, inkluderende og helsefremmende arbeidsplass. Inn mot etablering av Nye Drammen brukes ressursene hovedsakelig til harmonisering og kartleggingsoppgaver knyttet til dette prosjektet. Noen nye oppgaver vil likevel bli gjennomført som planlagt, men fokuset vil være å sørge for at organisasjonen er i rute med forberedelsene til ny kommune. Arbeidsgiverpolitiske satsingsområder Arbeidsgiverpolitikken revideres i forbindelse med etablering av Nye Drammen. Kompetanse For alle medarbeidere blir det i planperioden lagt vekt på strategisk kompetanseutvikling og kompetansekartlegging slik at det blir synligere hvilken kompetanse kommunen vil trenge fremover; omfang av gap og oversikt over tiltak. Eksisterende systemer og medarbeiderutviklingsprosesser suppleres med mulighet til systematisk oppfølging av kompetanse. I 2018 vil det være et særskilt fokus på å styrke den generelle språkkompetanse jf beskrivelse under programområde 07. Side 212 av 214

214 For de store tjenesteområder videreføres to utviklingsbaser: Kompetansesenter barnehage, skole og oppvekst. Skap gode dager for virksomheter innen helse, sosial og omsorg. Tabell 6.1 Kompetanseutvikling i Drammen kommune i 2018 Ledelse Lederutviklingen vil fortsette og ledersamlinger vil også i 2018 være en samarbeidsarena i forhold til etablering av ny kommune. Arbeidskultur Arbeidskulturen på den enkelte arbeidsplass preges av det forpliktende samspillet mellom leder og medarbeidere. Høsten 2018 tas det i bruk et nytt verktøy for medarbeiderundersøkelse, 10 Faktor, som danner grunnlag for videreutvikling av det forpliktende samspillet, medarbeiderskap og ledelse på den enkelte arbeidsplass. Rådmannen viderefører de målrettede tiltak for å styrke jobbnærværet i enkeltvirksomheter/enkeltavdelinger ved å fortsatt ha fokus på å dele gode erfaringer samt styrke kompetanse slik at ledere håndterer utfordringene på tilnærmet lik måte. Side 213 av 214

215 Rekruttering Rådmannen vil følge opp bystyrets vedtak om å øke lærlingeinntaket med 20 årlige kontrakter i hovedsak innenfor lærefagene helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider. Dette innbefatter også en målsetting om direkteansettelse av kvalifiserte og egnede ferdigutdannede fagarbeidere med gjennomført læretid i Drammen kommune. Det vises for øvrig til beskrivelse i Programområde 07. Drammen kommune hadde i 2016 en turnover på 9,3 prosent. Det forventes at turnover øker noe i de kommende årene, spesielt som følge av flere medarbeidere går over i pensjon. I 2018 vil det bli lagt økt vekt på å etablere robuste strategier for rekruttering og det vil bli fulgt særskilt opp på å kvalitetssikre allerede etablerte rutiner ved nyansettelser. For at nytilsatte skal ha best mulige forutsetninger for å kunne utføre sine arbeidsoppgaver i tråd med leders og den ansattes forventninger må det sikres nødvendig introduksjon og opplæring det første året av ansettelsen. Dette skal sikres ved at det i 2018 utarbeides et konsernovergripende rammeverk introduksjonsprogrammer. Side 214 av 214

216 Økonomiplan Vedlegg 1. Drammen kommunes lånefond budsjettforslag Hovedoversikter i henhold til budsjettforskriftens Drammen Eiendom KF økonomiplan Drammen Drift KF årsplan og budsjett Drammen Parkering KF årsbudsjett Drammensbadet KF - økonomiplan Kontrollutvalgets budsjettforslag Drammen Kirkelige Fellesråd budsjettforslag Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS forslag til renovasjonsgebyrer Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. januar Budsjettreglement for Drammen kommune vedtatt Finans- og gjeldsforvaltningsreglement for Drammen kommune vedtatt Innspill fra ansattes organisasjoner til økonomiplan

217 Vedlegg 1 Drammen kommunes lånefond Budsjett

218 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen Eiendom KF som kommunalt foretak. Ved fastsettelse av åpningsbalansen for Drammen Eiendom KF, ble en vesentlig del av Bykassens gjeld per henført til foretaket. Lånefondets oppgave er å forestå felles opptak og betjening av langsiktige lån knyttet til Drammen Bykasse samt de kommunale foretakene, dvs. enheter som hører inn under Drammen kommune som juridisk enhet. Lånefondet fungerer derfor som en internbank ved finansiering av kommunens investeringer. Styring og koordinering av kommunens samlede lånebehov gjennom et slikt lånefond gir lavere finansieringskostnader for kommunen samlet sett. Låneporteføljen inneholder alle lån fra långivere, med unntak av startlånene i Husbanken. Renteforutsetninger Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i styringsrenten og 3 til 6 måneders Nibor. Styringsrenten har vært uendre på 0,50 prosent gjennom Det er ingen forventninger om endringer ved neste rentemøte. Norges Banks rentekurve er flat med kun svak stigning fra midten av mnd Nibor har hatt en fallende kurve gjennom I januar nådde den sitt høyeste nivå på 1,19 prosent mens den nådde sitt laveste punkt i slutten av august med 0,78 prosent. Ved utgangen av oktober er Nibor 0,85 prosent. Per utgangen av oktober er gjennomsnittet for 3 måneders NIBOR på 0,91 prosent. Kommunalbanken reduserte sine marginer til 60 punkter høsten Signalene fra Kommunalbanken tilsier at marginen på 60 punkter vil vedvare. Drammen kommune forsøker å optimalisere sin gjeldsportefølje, og i tider med lav Nibor og høyt påslag fra Kommunalbanken/KLP vil det vurderes om nye låneopptak gjøres opp mot 3 mnd Nibor. Drammen kommune har beskrankning i finansreglementet på at maksimalt 2/3 av gjeldsporteføljen kan ha flytende rente (rentebinding kortere enn ett år). Utvikling i 3 måneders Nibor 2017

219 Rådmannen har valgt å legge til grunn en noe lavere budsjettrente i 2018 og 2019 enn hva som var lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. Fra 2020 er det en svak økning i forventet rente sammenlignet med gjeldende økonomiplan. For 2018 er det lagt til grunn et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 1,05 prosent. Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever tilsvarer dette en forventet lånerente på 1,65 prosent for lån med kortsiktige vilkår. Det innebærer at budsjettforutsetningene tar høyde for at Nibor kan svinge noe i løpet av 2018 som kan kunne påvirke låneopptak og refinansieringer som gjøres løpende gjennom året. Budsjettforutsetning rentebane mnd. Nibor 1,05 % 1,25 % 1,75 % 1,85 % Margin 0,60 % 0,60 % 0,60 % 0,60 % Anslag innlånsrente 1,65 % 1,85 % 2,35 % 2,45 % Utover i planperioden er det knyttet usikkerhet til renteutviklingen. Renten påvirkes av forhold som utviklingen i internasjonal økonomi og oljeprisene. Basert på markedets og bankenes forventninger om utvikling i renten legger rådmannen til grunn en forholdsvis flat rentekurve som tilsier en forventning om at rentenivået vil holde seg lavt i hele perioden, men med en svakt stigende kurve. For årene er budsjettforslaget basert på at 3 måneders NIBOR ligger i intervallet 1,05 til 1,85 prosent. Internrenten for Lånefondets utlån til Drammen bykasse og de kommunale foretakene er for hele perioden forutsatt videreført med dagens nivå på 3,5 prosent. For å unngå for store svingninger er det forutsatt at internrenten over tid skal tilsvare rentenivået for lån med 3-5 års sikring. Også byggelånsrenten som belastes kommunale investeringsprosjekter videreføres med 3,5 prosent i planperioden. Den utflatende trenden i innlånsrenten vurderes ikke å være betydelig nok til å endre prinsipp i forhold til beregning av internrente.

220 Lånefondets gjeld Lånefondet fungerer som en internbank for kommunen. Med unntak av formidlingslån i Husbanken skal alle låneopptak for Drammen kommune som juridisk enhet skje i regi av Lånefondet. Låneopptak gjøres når det er behov for finansiering av vedtatte investeringer. Lånefondets lånegjeld er stipulert til millioner kroner per utgangen av Dette er noe lavere enn forutsetningen i gjeldende økonomiplan. Lånefondets resultatbudsjett for perioden er basert på de omtalte renteforutsetninger samt de lånerammer som fremgår av forslaget til investeringsbudsjett i del fire. Det satses videre på investeringer innefor skole og barnehage, helse, vann og avløp, idrett, samferdsel og fellesarealer. Til tross for at rådmannen legger opp til en egenfinansiering av bykassens investeringer med 598,5 millioner kroner i planperioden gir dette en fortsatt vekst i kommunens lånegjeld. Per utgangen av 2017 er den samlede lånegjelden anslått å øke til millioner kroner, mens det anslås en lånegjeld på om lag millioner kroner ved utgangen av Økningen i lånegjelden fremkommer som en netto mellom låneopptak og avdrag i perioden. Lånefondets langsiktige lånegjeld, anslag utgangen av 2017 og budsjettforslag Lånefondets lånegjeld lånegjeld Mill. kroner Langsiktig gjeld i Lånefondet Utviklingen i Drammen kommunes brutto lånegjeld Drammen kommunes lånegjeld - utvikling (anslag for 2017)

221 Tabellen under viser oversikt over brutto investeringsutgifter, finansiering og avdrag de neste fire årene: Mill. Kr. Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose 2021 Brutto investeringsutgifter Egenfinansiering Statstilskudd Momskomp Bruk av egenkapital /disposisjonsfond) Salg Sum lånebehov Avdrag Sum netto økning i gjelden Som det fremgår av tabellen vil gjelden øke med 345 millioner kroner fra 2017 til Deflatoren er satt til 2,6 prosent og utgjør omtrent 153 millioner kroner og dermed er realøkningen på gjelden omtrent 192 millioner kroner utover deflator. Sammenlignet med andre kommuner har Drammen kommune en høy lånegjeld. Dette er tilfelle om man ser på utviklingen i brutto lånegjelden eller om man ser på utvikling av netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter eller i forhold til innbyggertall. Veksten i lånegjelden har derimot flatet noe ut i perioden sammenlignet med tidligere år. Tabellen nedenfor viser konserntall for Drammen kommune med KF er og andel av netto gjeld i IKS er hvor Drammen kommune har eierandeler. 120 % Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 %

222 Fordeling av lånefondets gjeld Figuren nedenfor viser fordelingen av lånefondets gjeld slik den er forventet å være per utgangen av Korrigert for vann og avløp er gjelden på 4 243,2 millioner kroner. Av dette utgjør Drammen bykasses andel 982,9 millioner kroner. Fordeling av lånefondets gjeld per (estimert) Drammen kommunes lånefond - status , , , , ,0 Ubrukte lånemidler Øvrige utlån (KF mv.) Bykassen - øvrige formål Bykassen - Vann og avløp Drammen Eiendom KF Brutto lånegjeld - Lånefondet 1 000,0 0, Rentefølsomhet i lånefondet Med en høy gjeld er Drammen kommunen eksponert for rentesvingninger. Svingningene reduseres ved å sikre deler av låneporteføljen. I henhold til finansreglementet skal minimum 1/3 av gjeldsporteføljen ha flytende rente, (rentebinding kortere enn et år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn et år), mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente skal fordeles i segmenter på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. Rådmannen søker å oppnå en godt tilpasset renteprofil basert på utvikling i kortesiktige og langsiktige renter. I løpet av 2017 har refinansieringer blitt gjort til en kombinasjon av flytende og faste rentebetingelser. Dette har blitt gjort for å opprettholde en sikringsandelen som er godt innenfor finansreglementets krav og for å opprettholde en vektet løpetid (durasjon) i låneporteføljen som er med på å redusere refinansieringsrisiko. Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. Per 2. tertial 2017 er fordeling av lånegjelden med 47 prosent på kortsiktig rente og 53 prosent med rentebinding. Finansreglementet sier at andelen rentebinding skal ligge mellom 33 og 66 prosent. De siste årene har den ligget rundt 50 prosent. De siste årene har rentebindingsandelen økt noe da rentebindingsavtalene har vært gunstige den siste tiden Av kommunens rentesikringsavtaler, vil to av disse løpe ut i økonomiplanperioden. Om avtalene fornyes eller om det inngås sikring gjennom langsiktige låneavtaler vil vurderes opp mot hvordan renten og marginene utvikler seg. Rådmannen legger opp til andel lånegjeld som er sikret vil være omkring 50 prosent i perioden. Rentefølsomhet vurdert samlet for lånefondet og Bykassens gjeld

223 I tillegg til den direkte rentesikringen av låneporteføljen må det også tas hensyn til at kommunen har renteavhengige inntekter som reduserer den reelle rentefølsomheten. Dette gjelder for eksempel kommunens utlån til Glitre Energi AS, Lindum AS og Drammen kommunale pensjonskasse. I tillegg er en betydelig del av låneporteføljen knyttet opp til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet som er gebyrfinansiert. Kommunen mottar dessuten kompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skolebygg og kirker, som baseres på Husbankens flytende rente. Sikring av lånegjelden i perioden Mill. Kr. Prognose 2018 Prognose 2019 Prognose 2020 Prognose 2021 Lånefondets eksterne gjeld Rentesikret gjeld (lange rentebetingelser og renteswap) Sum usikret gjeld Utlån til Glitre Energi AS Utlån til Drammen kommunale pensjonskasse, Lindum,Drammen Scener Vann og avløp (selvkost) Kompensasjonstilskudd Sum usikret lånegjeld utsatt for rentesvingninger Tabellen ovenfor illustrerer kommunens rentefølsomhet når det også tas hensyn til utlån og rentebaserte inntektsgrunnlag. For 2018 vil det være millioner kroner av kommunens samlede låneportefølje som mangler rentesikring eller ikke motsvares av rentebaserte inntekter. Dette innebærer at en renteøkning på 100 basispunkter på kort sikt vil gi merutgifter på om lag 11,4 millioner kroner i Lånefondets resultatbudsjett Lånefondet har renteinntekter og avdragsinntekter fra Bykassen og de kommunale foretakene. I all hovedsak er lånefondets utlån til Drammen Eiendom KF og Bykassen. Kommunens eksterne låneopptak gjøres i lånefondet. Lånefondet har avdragskostnader og rentekostnader. Lånefondets resultat godskrives eller belastes Bykassens driftsregnskapet. Dette er i henhold til gjeldende regnskapsforskrift Startlån inngår ikke i lånefondets portefølje, men administreres i Bykassen. I budsjettet og økonomiplanen er renteutgiftene beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak resten av året og rådmannens forslag til lånerammer i økonomiplanperioden. For lån med faste langsiktige lånebetingelser er faktisk rente benyttet i beregningen. For de kortsiktige lånene med flytende rente, som er knyttet opp mot Nibor, benyttes budsjettrenten som en forutsetning. Budsjettrenten benyttes også for å beregne rentekostnaden på rentesikringer. I 2018 er lånefondets renteutgifter beregnet til 150,4 millioner kroner. Utover i planperioden stiger renteutgiftene, både som følge av økt lånegjeld og et svakt stigende rentekurve. I løpet av perioden øker renteutgiftene med om lag 37 millioner kroner. I samme periode øker avdragsutgiftene med omtrent 31 millioner kroner, fra 224,6 millioner kroner i 2018 til 255,7 millioner kroner i Lånefondets internrente på utlån er på 3,5 prosent. I 2018 viser resultatbudsjettet for Lånefondet et positivt kontantresultat (overskudd) på 55,1 millioner kroner. Forklaringen på

224 overskuddet er lavere rente på innlån enn utlån. Gjennomsnittsrenten for låneporteføljen i 2017 er beregnet til 2,5 prosent. Som følge av en flat rentebane forventes det et overskudd i lånefondet i hele økonomiplanperioden. Lånefondets kontantresultat Mill. kroner Renteinntekter 192,1 205,5 216,0 226,0 234,6 Avdragsinntekter 218,3 224,6 237,3 247,8 255,7 Sum rente og avdragsinntekter 410,4 430,2 453,3 473,8 490,3 Renteutgifter 148,0 150,4 155,4 173,6 187,6 Avdragsutgifter 218,3 224,6 237,3 247,8 255,7 Sum renter og avdragsutgifter 366,3 375,0 392,7 421,4 443,2 Kontantresultat lånefondet 44,1 55,1 60,6 52,4 47,0 Et mer detaljert oppsett finnes i budsjettforslaget for Drammen kommunes lånefond, jamfør vedlegg 2 om lånefondets budsjett Kommunale låneopptak må konkurranseutsettes i henhold til offentlige anskaffelsesregelverk. Innkjøpssamarbeidet for kommunesektoren i Buskerud, Telemark og Vestfold forhandlet en ny rammeavtale for kommunale låneopptak våren Drammen kommune er med på denne rammeavtalen og prekvalifiserte tilbydere ble Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og DNB. I tillegg tar lånefondet opp sertifikater og obligasjonslån i markedet. Budsjettert lånebehov/utlån i Lånefondet Forslag til investeringsbudsjett for Drammen bykasse, Drammen Eiendom KF og øvrige kommunale foretak i perioden gir lånerammer som tabellen under viser: Låneramme Drammen Eiendom KF 407,9 338,4 314,9 258,6 Drammen Bykasse 157,5 187,9 150,3 200,0 Drammen Drift 2,5 0,0 0,0 0,0 Drammensbadet 2,0 1,6 1,6 1,6 Drammen Parkering 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 569,9 527,9 466,8 460,2 I tabellen under fremkommer resultatbudsjett resultatbudsjett for Lånefondet Budsjettet for 2017 er revidert budsjett.

225 MNOK Inntekter Avdragsinntekter fra: Bykassen 113,7 114,5 116,7 120,2 121,7 Drammen Eiendom KF 97,6 100,9 111,1 118,7 125,2 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 8,4 7,2 7,0 6,8 6,5 Drammen Drift 0,5 1,2 1,7 1,2 1,2 Drammen Parkering - 0,1 0,1 0,1 0,1 Drammen Kjøkken KF 1, Drammensbadet KF 0,6 0,7 0,7 0,9 0,9 221,8 224,6 237,3 247,8 255,7 Renteinntekter fra: Bykassen 80,1 80,7 82,5 85,4 87,3 Drammen Eiendom KF 106,2 111,9 121,3 128,8 134,6 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 7,8 7,5 7,3 7,0 6,8 Drammen Eiendom KF - byggelån 3,3 5,1 4,6 4,4 5,6 Drammen Drift 0,3 0,2 0,2 0,1 0,1 Drammen Parkering 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Drammen Kjøkken KF 0, Drammensbadet KF 0,1 0,1 0,2 0,3 0,3 198,2 205,5 216,0 226,0 234,6 Lånefondet: Inntekter totalt 420,0 430,2 453,3 473,8 490,3 Utgifter Avdragsutgifter Beregnet avdrag 221,8 224,6 237,3 247,8 255,7 Renteutgift Til eksterne långivere 141,5 150,4 155,4 173,6 187,6 Lånefondet: Utgifter totalt 363,3 375,0 392,7 421,4 443,2 Resultat Lånefondet (- er underskudd) 56,73 55,15 60,63 52,43 47,01 I tabellen nedenfor fremkommer Lånefondets samlede finansieringsbehov i planperioden :

226 MNOK Drammen Eiendom KF Gjeld per 1/ , , , , ,9 Ny finansiering 203,9 407,9 338,4 314,9 258,6 Beregnet avdrag 97,3 100,9 111,1 118,7 125,2 Gjeld per 31/ , , , , ,2 Drammen Eiendom KF Gjeld eksterne leieforhold pr. 1/1 224,6 217,1 209,9 202,9 196,1 Beregnet avdrag 7,5 7,2 7,0 6,8 6,5 Gjeld per 31/12 217,1 209,9 202,9 196,1 189,6 Ubrukte lånemidler Gjeld per 1/1 93,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Ny finansiering -93,6 Beregnet avdrag Gjeld per 31/12 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Bykassen/VA-sektoren Gjeld per 1/ , , , , ,5 Ny finansiering 165,0 157,5 187,9 150,3 200,0 Beregnet avdrag 111,4 114,5 116,7 120,2 121,7 Gjeld per 31/ , , , , ,8 Drammen Drift KF Gjeld per 1/1 1,5 4,6 5,9 4,2 2,9 Ny finansiering 3,6 2, Beregnet avdrag 0,5 1,2 1,7 1 1 Gjeld per 31/12 4,6 5,9 4,2 2,9 1,7 Drammen Parkering KF Gjeld per 1/1-0,5 0,5 0,4 0,4 Ny finansiering 0, Beregnet avdrag - 0,1 0,1 0,1 0,1 Gjeld per 31/12 0,5 0,5 0,40 0,4 0,3 Drammensbadet KF Gjeld per 1/1 2,5 3,6 4,9 5,8 6,5 Ny finansiering 1,7 2,0 1,6 1,6 1,6 Beregnet avdrag 0,6 0,7 0,7 0,9 0,9 Gjeld per 31/12 3,6 4,9 5,8 6,5 7,2 Drammen Kjøkken KF Gjeld per 1/1 9, Ny finansiering Beregnet avdrag 1, Gjeld per 31/12 8, Total utlån fra lånefondet 5 542, , , , ,8

227 Vedlegg 2 Hovedoversikter jfr. budsjettforskriftens 12 Budsjettskjema 1A og 1B Budsjettskjema 2A og 2B (inkluderer investeringer i Drammen Eiendom KF) Budsjettskjema 3 Budsjettskjema 4 (inkluderer investeringer i Drammen Eiendom KF) Rådmannens forslag per

228 Vedlegg 2 Hovedoversikter i henhold til budsjettforskriften 12

229 Budsjettvedtak Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter Tap finansielle instrumenter Avdrag på lån Finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investering Overført til investering Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Side 2 av 8

230 Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan P01 Barnehage P02 Oppvekst P03 Samfunnssikkerhet P04 Byutvikling P05 Helse-, sosial og omsorgstjenester P06 Kultur P07 Ledelse, organisering og styring P08 Kompetanse, markedsføring og næring P09 Idrett, park og natur P10 Politisk styring P11 Vei P12 Grunnskoleopplæring P13 Introduksjonstjenester P14 Vann og avløp P15 Fellesutgifter/ufordelt P16 Sentrale inntekter P17 Overføringer kommunale bedrifter P18 Finansielle poster P19 Årsoppgjørsdisposisjoner P20 Interkommunalt samarbeid Til fordeling drift (fra budsjettskjema 1A) Side 3 av 8

231 Budsjettskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum intern finansiering Udekket/udisponert Side 4 av 8

232 Budsjettskjema 2B per område Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan P01 Barnehage P02 Oppvekst P03 Samfunnssikkerhet P04 Byutvikling P05 Helse-, sosial og omsorgstjenester P06 Kultur P07 Ledelse, organisering og styring P09 Idrett, park og natur P10 Politisk styring P11 Vei P12 Grunnskoleopplæring P13 Introduksjonstjenester P14 Vann og avløp P15 Fellesutgifter/ufordelt P18 Finansielle poster P20 Interkommunalt samarbeid Sum investeringer Side 5 av 8

233 Budsjettskjema 3 Oversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Mottatte avdrag på utlån Sum finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger Sum avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Sum bruk av avsetninger Avsetninger Overført til investering Side 6 av 8

234 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne driftsfond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk (+)/mindreforbruk (-) Side 7 av 8

235 Budsjettskjema 4 Oversikt Investering Beløp i 1000 Regnskap Oppr. bud. Økonomiplan Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finanstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekket/udisponert Side 8 av 8

236 Vedlegg 3 Drammen Eiendom KF Økonomiplan

237 Drammen Eiendom KF Drammen Eiendom KF ØKONOMIPLAN Styrebehandlet: 25. september Økonomiplan Side 1 av 19

238 Drammen Eiendom KF Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ØKONOMI DRIFTSBUDSJETT Husleie eksisterende leieforhold Leie fra nye investeringer Husleie fra boliger endret justeringsregler Salg renholdstjenester Andre inntekter DRIFTSKOSTNADER Lønnsutgifter Administrasjonskostnader Innleie av boliger og annen eiendom Eiendomsdrift Vedlikehold Vedlikehold innleide Bo- og servicesentre Finansinntekter Finansutgifter Avskrivninger Avdrag Eieruttak Resultat og kontantstrøm Driftsbudsjett INVESTERINGSBUDSJETT FINANSIERING Salg av eiendom Tilskudd / Tippemidler Mva - kompensasjon Opptjent egenkapital KUNSTNERISK UTSMYKNING OPPGRADERING AV BYGNINGSMASSEN BARNEHAGE Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) Etablering av nye barnehageplasser Oppgradering av uteområder i barnehagene Oppgradering bygningsmassen OPPVEKST Strømsø skole, oppgradering HELSE OG OMSORG Utbyggingsplan for helse- og omsorgsdistriktene Gilhus gård - rehabilitering Marienlyst HOD - Strømsø BSS, ombygging Betzy Kjeldbergsvei 167, oppgradering Nye lokaler Betzy/Bris - prosjektering Drammen Helsehus inkl. ny legevakt /Oppfølging HSO-plan Korsveien 68, nye boenheter Omsorgsboliger - utfordrende adferd Kommunale utleieboliger Oppgradering institusjonsbygg Oppgradering boligmassen KULTUR- FRITID Harmonien, utredning konsertsal Oppgradering bygningsmassen LEDELSE ORGANISASJON OG STYRING Oppgradering bygningsmassen Økonomiplan Side 2 av 20

239 Drammen Eiendom KF 2.12 IDRETT, PARK, NATUR Fjell Allmenning Marienlyst Multifunksjonshall Åssiden fotballhall, avsetning Oppgradering bygningsmassen UNDERVISNING Brandengen skole - flerbrukshall Brandengen skole skoleutvidelse, nærmiljøsenter og rehabilitering Fjell 2020 Skole, Flerbrukshall og Aktivitetshus Øren skole skoleutvidelse og rehabilitering Aronsløkka skole skoleutvidelse og rehabilitering Børresen ungdomsskole arealtilpasninger og inneklima administrasjon Danvik skole - arealtilpasninger Marienlyst ungdomsskole kapasitetsøkning - midlertidige tiltak Marienlyst ungdomsskole inntaksområde utredningsprosjekt Gulskogen skole skoleutvidelse Kjøsterud skole - Elevtilpasninger Oppgradering bygningsmassen OPPGRADERING TEKNISKE ANLEGG Ufordelt ramme til teknisk oppgradering UTVIKLING AV EIENDOM Ramme til strategiske kjøp av eiendom Drammen brannstasjon, «skitten og ren sone» Generell investeringsramme Bevilgninger 2017 som ble overført til Investeringsbudsjett / oversikt Økonomiplan Side 3 av 20

240 Drammen Eiendom KF 1 Innledning Bystyret vedtok i november 2014 ny eierstrategi for Drammen Eiendom KF (DEKF). Eierstrategien bygger i all hovedsak opp under virksomheten slik den har vært drevet tidligere. Økonomiplan for er basert på ytre rammebetingelser som tidligere og forventninger fra eier som ligger nedfelt i eierstrategien. 2 Økonomi 2.1 Driftsbudsjett Husleie eksisterende leieforhold De kommunale husleiene samt husleiene til KF ene, administrasjonskostnadene og eiendomsdrift justeres med deflator som er 2,4 %. Alle andre inntekter og kostnader justeres med 1,5 % som tilsvarer endringene i KPI fra til Dette gjelder både leieforhold i våre egne bygg og innleie-/fremleieforhold. Øvrige inntekter fra boliger og andre private leieforhold følger kontrakt, men har i all hovedsak også KPI-justering Leie fra nye investeringer Nye kommunale leieforhold baseres på en kalkulasjonsrente på 3,5 % og avskrivninger tilpasset investeringens økonomiske levetid, normalt på 2,5 % (40 år) på nye komplette bygg. Der hvor levetiden er lavere, f.eks. nye teknisk utstyr, øker avskrivningssatsen tilsvarende. Avskrivningselementet i husleien beregnes ut fra brutto investering, mens rentedelen beregnes ut fra netto investering. I tillegg beregnes FDV (forvaltning, drift og vedlikeholdskostnad) på kr. 350 kr. pr. m² Husleie fra boliger endret justeringsregler. Kostnadsdekkende husleie ble innført fra , og fra vil alle leietakere som omfattes ha fått ny husleie. Kostnadsdekkende husleie beregnes ut fra at alle kostnader til eiendomsmassen skal dekkes. Husleien skal justeres i samsvar med kostnadsutvikling i driftskostnader, verdiutvikling på boligmassen og gi en avkastning tilsvarende Norges Banks styringsrente med et tillegg på 2 %. For 2018 vil leieobjektsprisen økes med 5,3 % Salg renholdstjenester. DEKF har ansvar for innkjøp av renhold i Drammen kommune. Renholdet er nå fordelt på tre leverandører, en leverandør som har to roder og to leverandører som har en rode hver, til sammen fire kontrakter. Det siste anbudskonkurransen på renhold har gitt reduserte priser. Dette innebærer at vi allikevel forventer en økning i prisene fra leverandørene på ca. 1,5 % i DEKF kjøper inn renhold på vegne av kommunen for ca. kr. 41,7 mill. og budsjetterer med en margin mellom innkjøp og utfakturert salg på ca. kr. 0,7 mill. for å dekke kostnadene knyttet til gjennomføring og oppfølging av innkjøp og leverandører Økonomiplan Side 4 av 20

241 Drammen Eiendom KF Andre inntekter Andre inntekter består hovedsakelig av inntekter fra byggherrefunksjonen med kr. 3,4 mill., salg av energi fra energisentralene på Marienlyst og Landfalløya med kr. 6,7 mill. og driftsavtaler med Parkeringshusene med kr. 1,1 mill. 2.2 Driftskostnader Lønnsutgifter Lønnskostnadene budsjetteres med kr. 30,5 mill. I dette er inkludert en forventet generell lønnsvekst på ca. 3 % i forhold til Dette ligger noe over kommunens generelle forventede lønnsvekst/deflator (2,4 %). Dette skyldes vårt behov for tilpasninger til et krevende rekrutteringsmarked i vår bransje Administrasjonskostnader. Administrasjonskostnadene holdes på nåværende nivå med justering for deflator 2,4 % Innleie av boliger og annen eiendom På vegne av kommunen leier DEKF inn en rekke eiendommer fra private utleiere som fremleies til kommunens virksomheter. Kostnadene må sees i sammenheng med leieinntektene. DEKF har begrenset risiko knyttet til disse fremleieforholdene, da innleiearealene i all vesentlighet er fremleiet med tilsvarende avtalevilkår. DEKF beregner et forvaltningshonorar på 1,0 % av leiebeløpet, men maks kr , Eiendomsdrift Eiendomsdrift holdes på nåværende nivå med justering for deflator 2,4 % Vedlikehold Vedlikehold holdes på nåværende nivå med justering for byggekostnadsindeks 2,7 % Vedlikehold innleide Bo- og servicesentre Drammen kommune har innleie av 3 sykehjem. Losjeplassen, Hamborgstrøm og Saniteten. Disse forvaltes via DEKF. Det har i leien ikke tidligere vært tatt høyde for leietakers ansvar for indre vedlikehold. Dette har blitt håndtert over virksomhetenes driftsbudsjett. Leieavtalene på 2 av sykehjemmene har såkalte renteklausuler. P.g.a lavt rentenivå er leien redusert med samlet ca. kr. 1,5 mill. pr. år. Denne innsparingen holdes igjen i DEKF, uten at leien til virksomhetene reduseres. Beløpet avsettes til å dekke ansvaret for indre vedlikehold Finansinntekter Det budsjetteres med renteinntekter på kr. 1,7 mill. i 2018, som er uendret fra Finansutgifter DEKF opptar lån via kommunens lånefond. Renter og avdrag er beregnet ut fra beregnet gjeld pr , fratrukket avdrag gjennom året. Nye kommunale leieforhold baseres på en kalkulasjonsrente på 3,5 %. Rentekostnadene budsjetteres for 2018 på i alt kr. 120,5 mill Økonomiplan Side 5 av 20

242 Drammen Eiendom KF Avskrivninger DEKF fører regnskap etter regnskapslovens prinsipper, og avskriver eiendelene lineært. Dette innebærer at bygningsmassen i hovedsak avskrives med 2,5 %, det vil si en levetid på 40 år. For 2018 er avskrivningene beregnet til kr. 124,7 mill., en økning på ca. kr. 3,9 mill. fra 2017 som skyldes nye ferdigstilte prosjekter Avdrag DEKF tar opp lån i kommunens lånefond som på sin side låner inn fra banker og kredittinstitusjoner. Lånefondet og dermed DEKF følger kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag på lån. I dette ligger at lånenes gjenværende løpetid ikke kan overstige gjenværende levetid på kommunens samlede eiendeler. DEKF beregner å nedbetale lån basert på en levetid på eiendelene på ca. 28 år, noe som innebærer beregnede avdrag på omkring kr. 120,0 mill. i Eieruttak Drammen kommune henter ut avkastning fra DEKF gjennom årlige eieruttak. Eieruttak kan sammenliknes med utbytte i et aksjeselskap. Eieruttaket er i 2018 budsjettert til kr. 59,8 mill., som er samme nivå som i 2017, men oppjustert med kommunal deflator på 2,4 % (kr. 1,4 mill.) Resultat og kontantstrøm Resultat før salg av eiendom budsjetteres med kr. 68,1 mill. som er en økning fra 2017 på kr. 12,1 mill. Av resultatet er det som nevnt lagt til grunn et eieruttak på kr. 59,8 mill. Etter betaling eieruttak og avdrag vil kontantstrøm før salg være på kr. 13,1 mill. Alle kapitalinntekter fra salg benyttes til finansiering av nye investeringer. Positivt resultat og kontantstrøm, gir også grunnlag for at investeringer også kan finansieres med opptjent egenkapital Økonomiplan Side 6 av 20

243 Drammen Eiendom KF Driftsbudsjett 2018 DRIFTSBUDSJETT 2018 Drammen EBudsj Budsj Endring Endring Andel KPI/defl. % DRIFTSINNTEKTER Kommunale husleieinntekter 404,6 416,2 11,6 2,8 % 10,0 Eksterne leieinntekter 67,7 70,5 2,9 4,0 % 1,1 Leieinntekt boliger 94,9 105,0 10,1 9,6 % Salg renholdstjenester 42,5 42,4 (0,1) -0,3 % Andre Inntekter 10,0 11,9 1,9 15,9 % 0,2 SUM DRIFTSINNTEKTER 619,7 646,0 26,3 4,1 % 11,3 DRIFTSUTGIFTER - Lønnskostnader 29,6 30,5 0,9 3,0 % 0,5 Administrasjonskostnader 4,6 4,7 0,1 2,3 % 0,1 Innleiekostnader 143,9 144,2 0,3 0,2 % 2,2 Innkjøp renhold 40,1 41,7 1,6 3,8 % 0,6 Eiendomsdrift 62,2 64,3 2,1 3,3 % 1,5 Vedlikehold 47,2 48,5 1,3 2,6 % 1,3 Tap på fordringer (7830, 7831, 7835) 0,5 0,5-0,0 % 0,0 Avskrivninger 120,8 124,7 3,9 3,2 % SUM DRIFTSUTGIFTER 448,8 459,1 10,3 2,2 % 6,2 DRIFTSRESULTAT 170,9 186,9 16,0 8,6 % 2,8 Finansinntekter 1,7 1,7 0,0 0,0 % Finansutgifter 116,6 120,5 3,9 3,3 % SUM FINANS 114,8 118,8 3,9 3,3 % RESULTAT før Eiendomssalg 56,1 68,1 12,1 17,7 % Inntekter fra salg av eiendom 33,0 23,0 (10,0) Bokført verdi solgte eiendommer 10,0 10,0 0,0 0,0 % Kostnader ved salg av eiendommer RESULTAT SALG EIENDOM 23,0 13,0 (10,0) - Forsikringsoppgjør NETTO RESULTAT 79,1 81,1 2,1 2,5 % - Kontanstrøm Kontantstrøm før salg 192,8 Avdrag 120,0 Eieruttak 59,8 Netto kontantstrøm 13, Økonomiplan Side 7 av 20

244 Drammen Eiendom KF 2.3 Investeringsbudsjett Investeringsbudsjettet til DEKF gjenspeiler det behov Drammen kommune har for investeringer i fast eiendom. Alle investeringer blir initiert etter bestillinger fra basisorganisasjon og Bystyret. Noen av investeringsforslagene i herværende budsjett kan derfor bli endret i forbindelse med bystyrets behandling og prioriteringer. Hovedtallene i investeringsforslaget er gjengitt i tabellen mot slutten av dokumentet. Det er viktig å påpeke at planlegging og prosjektering kan være i forskjellige faser for de ulike investeringstiltakene. Noe er på skissestadiet, mens andre kan være grundigere gjennomgått og prosjektert. Investeringsbeløpene må derfor normalt kvalitetssikres og endelige rammer for utbyggingen er ikke endelig før etter at prosjektering er gjennomført. For prosjekter på skisse- og idestadiet hvor planlagt oppstart ved byggeplassen ligger mer enn 2 år frem i tid vil det normalt kun angis foreløpige avsetninger. Endelig investeringsramme fastlegges under forprosjekt og reguleringsarbeid/byggesaksbehandling. Investeringsrammen vil justeres for prisstigning ved oppstart entreprise. Prosjekter som starer i 2018 blir justert med byggeprisvekst på 2,7 %. Dette er fra Byggekostnadsutviklingen pr , som Prognosesenteret AS har utarbeidet for Undervisningsbygg, AFK-Eiendom, Bærum Kommune Eiendom og DEKF. Alle investeringer budsjetteres med brutto investering. Det vil si inkl. mva. Mvakompensasjon og eventuelle tilskudd føres som finansiering. 2.4 Finansiering DEKF har i hovedsak 5 kilder til finansiering: låneopptak via kommunes lånefond, tilskudd, refusjon merverdiavgift, egenfinansiering ved salg av eiendom eller bruk av opptjent egenkapital. For DEKF vil salg av eiendom normalt innebære at leieinntekter knyttet til eiendommen bortfaller. Det er derfor avgjørende at midlene blir satt inn i prosjekter som kan gi samme avkastning som er nødvendig for å dekke rente og avdragsutgifter som fortsatt løper. Eiendomssalgene i kommende periode må sees i sammenheng med de store kravene til eiendomssalg som videreføres fra tidligere økonomiplaner Salg av eiendom Salg av eiendom er en kilde til egenfinansiering av investeringer. I gjeldende økonomiplan budsjetteres det med salg av eiendom ekskl. bolig på kr. 3,0 mill. pr år i perioden. Det er knyttet stor usikkerhet til endelige salgsbeløp. Det foreslås dessuten at prosjekt Leie til Eie videreføres. Det innebærer at det blir gjennomført salg av boliger til beboere, men hvor forutsetningen vil være at salgsmidlene skal gå til nye kjøp. Det forventes salg på kr. 30,0 mill. pr. år til dette formålet. Alt salg av eiendom som måtte gjennomføres går til finansiering av nye investeringer Tilskudd / Tippemidler I forslaget til investeringsbudsjett legges det til grunn tilskudd fra Husbanken til kjøp av boliger (20 % av investeringen). Til bygging av flerbrukshaller forutsettes prosjektene å tilpasse seg regelverk for å motta optimalt tilskudd fra tippemidler. Pt. beregnes tilskuddet til kr. 10,0 mill. pr. hall Økonomiplan Side 8 av 20

245 Drammen Eiendom KF Mva - kompensasjon Opparbeidet mva-kompensasjon fra investeringer benyttes til finansiering av investeringer. I investeringsbudsjettet føres brutto investering, mens opparbeidet mvakompensasjon føres som finansiering Opptjent egenkapital DEKF har gjennom positive resultater opparbeidet en solid egenkapital og også tilfredsstillende likviditet. Det er naturlig at egenkapitalen benyttes til å finansiere investeringer for å unngå låneopptak. 2.5 Kunstnerisk Utsmykning Bystyret har vedtatt at det for byggeprosjekter skal avsettes 2 % av investeringsbeløpet til et fond for kunstnerisk utsmykning. Ordningen begrenser seg til bygninger med publikumsformål dog ikke idrettsanlegg. Avsetningen er dessuten begrenset oppad til kr. 2,0 mill. pr. nybygg og kr. 0,5 mill. ved oppgradering. Fondet skal disponeres av en kunst-/ tverrfaglig arbeidsgruppe og forvaltes av DEKF. 2.6 Oppgradering av bygningsmassen Eiendommene krever løpende investeringer for å opprettholde en tidsmessig standard som erstatning for avskrivninger for slit og elde. Det er derfor foreslått investeringsmidler til oppgradering av eiendomsmassen innenfor de ulike programområdene. Ettersom dette er mindre reinvesteringer som ikke er nye tiltak initiert fra leietakerne belastes ikke disse med nye husleier. Disse midlene prioriteres av DEKF ut fra faglige vurderinger. For enkelte programområder inneholder oppgraderingsposten i tillegg tiltak som initieres av leietakerne for ombygginger og endret funksjonalitet. Denne delen blir belastet med husleie. 2.7 Barnehage Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) Som følge av byggingen av nytt Aktivitetshus/flerbrukshall på Fjell, vil Fjellhagen barnehage reetableres i dagens bydelshus. Arealene skal rehabiliteres og tilrettelegges for samlokalisert drift av barnehage og Fjell Helsestasjon, mens øvrige funksjoner som pr. nå er lokalisert i bydelshuset flyttes i Aktivitetshuset. Prosjektering igangsettes i Gjennomføring av bygningsmessige arbeider vil starte opp etter ferdigstillelse av Aktivitetshuset. I mellomtiden vil Fjellhagen barnehage fortsette driften i dagens lokaler mens Aktivitetshuset er under bygging. Økonomi: Det er avsatt kr. 35,0 mill. ekskl. inventar og utstyr til prosjektet. Avsetningen tar utgangspunkt i omfattende innvendig rehabilitering av bygget, totalt m 2 samt tilrettelegging av barnehagens uteområde Etablering av nye barnehageplasser Strømsø inntaksområde utpeker seg med størst økning i barnetall i perioden og DEKF har iverksatt utredning av mulige tomter/eiendommer som kan utvikles til nye barnehager. Det er etablert et felles forum med Byplan for å drøfte mulige lokaliseringer. DEKF vurderer også mulige kjøp av eiendom eller bygg som kan egne seg for formålet Økonomiplan Side 9 av 20

246 Drammen Eiendom KF Økonomi: Det er i økonomiplan avsatt totalt kr. 47,0 mill. til etablering av nye barnehageplasser i perioden. Dersom ikke kommunale tomter kan benyttes, må midler til tomtekjøp også innarbeides Oppgradering av uteområder i barnehagene Uteområder i flere kommunale barnehager skal oppgraderes. Løsninger skal utvikles i samråd med brukerne. For ferdig anlegg legges det til grunn at drift og vedlikehold håndteres iht. dagens ordning hvor DEKF har ansvar for uteområdet unntatt lekeapparater. Økonomi: Det er bevilget midler til oppgradering av uteområder i Drammen kommunes barnehager og avsatt totalt kr. 7,0 mill. i Av disse ønsker virksomhetene å disponere kr. 2,0 mill. til generell oppgradering fordelt på flere tiltak. Øvrige kr. 5,0 mill. øremerkes til oppgradering av uteområder i 2 utvalgte barnehager Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 2,0 mill. pr. år til generell oppgradering av barnehagene i økonomiplanperioden. 2.8 Oppvekst Strømsø skole, oppgradering Strømsø skole er vedtatt oppgradert til kontorformål, med tanke på relokalisering av Senter for oppvekst. Kontorformålet omfatter hovedbygning, tidligere rektorbolig og spesialbygget. Resten av eiendommen foreslås å forbli i kommunens eie som en del av en arealreserve for senere utvikling av annen sosial infrastruktur og formålsbygg i kommunen. Gymsalbygget er for tiden i bruk til idrettsaktivitet. Prosjektet er igangsatt med planlagt byggestart i slutten av 2017 og ferdigstillelse desember Økonomi: Det er avsatt kr. 90,0 mill. (eks. mva)/ kr. 112,5 mill. (inkl. mva) i økonomiplan Investeringsrammen justeres med prisstigning for prosjektutviklingsperioden (kr. 114,7 mill. inkl. mva). Det vurderes om bygget kan overføres til Drammen Kommunale Pensjonskasse når oppgraderingene er gjennomført. Hovedbygget kan være et godt investeringsobjekt for pensjonskassen. 2.9 Helse og Omsorg Utbyggingsplan for helse- og omsorgsdistriktene. Midler til utbyggingsplan for helse- og omsorgsdistriktene (HOD) til helseknutepunkt er vedtatt i 2017, og videreføres. Eksterne rådgivere er tilknyttet utbyggingsplanleggingen, som er igangsatt. Økonomi: For å utvikle Åskollen HOD til et helseknutepunkt foreslås det en avsetning på kr. 202,0 mill. til prosjektering og bygging i planperioden. Prosjektet omfatter nye fellesarealer og funksjoner samt delvis rehabilitering/ombygging. Eksisterende Økonomiplan Side 10 av 20

247 Drammen Eiendom KF kommunale boliger i Helleristningen oppgraderes til trygghetsboliger med heldøgns bemanning og knyttes til helseknutepunktet. Det forventes en gjennomføringsfase på ca. tre år. For å utvikle et nytt helseknutepunkt/hod på Åssiden foreslås det en avsetning på kr. 300,0 mill. til prosjektering og bygging i planperioden. Totalkostnaden for nye Åssiden HOD anslås foreløpig til kr. 443,0 mill. og forventes en gjennomføringsfase på ca. fem år. Eventuelle kostnader til kjøp av tomt er ikke medtatt foreløpige kostnadsestimater. For å starte arbeidet med å utvikle HOD 3 til et helseknutepunkt foreslås det en avsetning på kr. 7,0 mill. til planlegging og prosjektering i planperioden. Mulig oppstart kan skje fra Planlegging av øvrige HOD er innarbeides fortløpende i kommende økonomiplaner Gilhus gård - rehabilitering DEKF eier Gilhus gård i Lier som i dag benyttes til lager/verksted for VNI. 4 leiligheter i våningshuset har vært leid ut fram til sommeren Det foreslås å etablere et medikamentfritt, arbeidsrettet rehabiliteringssenter iht. saksfremlegg 16/ , etter modell fra Jegersberg gård i Kristiansand. Våningshuset med sidebygninger planlegges rehabilitert til boligformål med plass til 6 boenheter samt fellesarealer. Tilbudet kan senere utvides med gradvis økning av antall beboere. Det er også behov for oppgradering av sanitærforhold og kontor/administrasjonslokaler for å tilfredsstille Arbeidstilsynets krav ved etablering av arbeidsplasser på gården. Økonomi: Det foreslås avsatt totalt kr. 41,1 mill. til tiltaket Marienlyst HOD - Strømsø BSS, ombygging Det ble i 1. tertial behandlet behov for ombygginger på Strømsø BSS etter at hjelpemiddellageret flyttet ut. Økonomi: Det ble i revidert budsjett for 2016 lagt inn kr. 8,0 mill. Det foreslås nå å bevilge restbeløpet på kr. 8,2 samlet investering på kr. 16,2 mill Betzy Kjeldbergsvei 167, oppgradering Økonomi: Det ble i budsjett for 2017 bevilget kr. 5,0 mill. I revidert budsjett 1. tertial 2017 ble kr. 4,0 mill. periodisert til Arkitekt er engasjert, planarbeider og prosjektering er i startfasen Nye lokaler Betzy/Bris - prosjektering Økonomi: I økonomiplan 2017 er det avsatt kr. 1,0 mill. til utredning rundt lokalisering av krisesenter. Arbeidet er foreløpig ikke igangsatt Drammen Helsehus inkl. ny legevakt /Oppfølging HSO-plan Økonomi: Det er avsatt kr. 2,0 mill. i prosjekteringsmidler, kr. 1.0 mill. i 2018 og kr. 1.0 mill. i Arbeidet er ikke igangsatt Korsveien 68, nye boenheter Korsveien 68 ble totalskadet i brann i 2013 og DEKF har utarbeidet flere forslag til løsninger for gjenoppbygging, både som utleieboliger og bofellesskap. Det vil i 2018 være nødvendig å iverksette tiltak for at ikke forsikringssummen for bygningen skal falle bort. DEKF ønsker derfor å iverksette et prosjekt for gjenoppbygging av eiendommen med botilbud etter nærmere vurdering av eiendommens kapasitet og etterspørsel av botilbud Økonomiplan Side 11 av 20

248 Drammen Eiendom KF Omsorgsboliger - utfordrende adferd Det er behov for etablering av et bofellesskap for 8 mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd. Husbanken anbefaler bofellesskap med 4-6 boenheter for denne målgruppen. Mennesker med utfordrende atferd er i behov av skjermede boliger som er spesialtilpasset slik at den miniserer risiko for utagering. Medarbeidere tilknyttet personalbasen er også i behov av tilpasninger for å ivareta deres rett til et godt arbeidsmiljø. Samtidig som medarbeidernes sikkerhet ivaretas Økonomi: Det er avsatt kr. 1,0 mill. i utredningsmidler i Kommunale utleieboliger Ny boligsosial handlingsplan gir føringer for DEKF s investeringer og aktivitet innenfor boligområdet. Det er naturlig å forelå videreføring av en aktiv investeringsstrategi med kr. 30,0 mill. pr. år. Av dette forutsettes videreføring av prosjektet av boliger gjennom leie til eie å finansiere kr. 30,0 mill Oppgradering institusjonsbygg Årlig investeringsramme på kr. 6,0 mill. foreslås videreført i perioden. hvorav kr. 4,0 mill. ikke gir husleie Oppgradering boligmassen Det avsettes kr. 8,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen for å dekke slit og elde Kultur- fritid Harmonien, utredning konsertsal I tråd med Bystyrets vedtak 124/16 skal Harmonien utredes mht. muligheter for videreutvikling av lokalene. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med amatørmusikklivet og Drammen Scener AS. Ekstern bistand er kontrahert og flere alternative løsninger vil utarbeides på skissenivå. Valg av hovedgrep og ambisjonsnivå vil gi føringer for videre prosjektering. Økonomi: I 1.tertial er det avsatt en investeringsramme på kr. 1,0 mill. for oppstart prosjektering. Det foreslås en foreløpig avsetning på kr. 120,0 mill. for utbygging i slutten av økonomiperioden. Prosjektet er fortsatt under utredning og det er usikkerhet i forhold til løsning/ tiltakets omfang Oppgradering bygningsmassen Det foreslås avsatt kr. 1,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen innenfor kultur og fritid Ledelse Organisasjon og Styring Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 1,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen Økonomiplan Side 12 av 20

249 Drammen Eiendom KF 2.12 Idrett, Park, Natur Fjell Allmenning Etablering av et offentlig sentrumsområde; «allmenning», på Fjell har vært i fokus i forbindelse med reguleringsplanarbeidet og øvrige føringer for prosjektet. Konkret innebærer dette opparbeidelse av Fjell torg og av hele skråningen mellom øvre og nedre Fjell platå med etablering av parkering, lekearealer, gangforbindelser m.m. Tiltakene planlegges gjennomført som del av totalentreprisen for byggeprosjektene for Fjell Valg av leverandør forventes avklart i løpet av høsten 2017 med oppstart av byggearbeidene ved årsskifte. Økonomi: I økonomiplan 2017 er det avsatt kr. 21,0 mill. for etablering av allmenning. Avsetningen tar utgangspunkt i arealene i skråningen samt øvre Fjell platå. Investeringsrammen oppjusteres iht. prisvekst til byggestart (perioden ) til kr. 21,6 mill. Arealet på nedre platå er planlagt finansiert separat gjennom Drammen Bykasse og allerede foreliggende investeringsrammer for nærområdetiltak for Fjell 2020 (programområde 4 Byutvikling) Marienlyst Multifunksjonshall Vedtatt utredning av multifunksjonshall er gjennomført. Videre prosjektprosess tilpasses pågående reguleringsarbeid Økonomi: Det er lagt inn kr. 5,0 mill. til prosjektering i 2020, og foreløpig antatt gjennomføring i Total investering kr. 367,0 mill., tilsvarer alternativet med tilskuerkapasitet på 8 000, jfr. bystyrets vedtak Kostnads-estimatet er fra 2014 og må kvalitetssikres/prisjusteres når videre prosjektering iverksettes Åssiden fotballhall, avsetning Fotballhall på Åssiden er budsjettert med en avsetning på kr. 61,6 mill. Det er iverksatt dialog med Drammen Idrettsråd og Åssiden IF. Prosess planlegges med mål om ferdigstillelse desember Økonomi: Investering på kr. 1.0 mill. i 2017, kr i 2018 og kr i Oppgradering bygningsmassen Det foreslås avsatt kr. 4,0 mill. pr. år i perioden, til generell oppgradering av bygningsmassen Undervisning Brandengen skole - flerbrukshall Brandengen skole har behov for nye kroppsøvingsarealer. Prosjektet er igangsatt. Oppstart byggearbeider planlegges 3. kvartal og hallen forventes ferdigstilt innen skolestart Økonomi: Det er bevilget kr 62,6 mill. til flerbrukshall ved Brandengen skole (eks. inventar og utstyr) Økonomiplan Side 13 av 20

250 Drammen Eiendom KF Brandengen skole skoleutvidelse, nærmiljøsenter og rehabilitering Brandengen skole har behov for nye undervisningsarealer. Forprosjekt for skoleutvidelse og rehabilitering er utført høsten Det planlegges at skoleutvidelsen skal kunne bygges i direkte forlengelse av byggefasen for flerbrukshallen, fra 3. kvartal 2018 til 3. kvartal Det er etablert midlertidige skolepaviljonger for elevene mens prosjektet pågår. Økonomi: I økonomiplan er det avsatt kr. 80,0 mill. til nybygg skoleutvidelse basert på en på et estimert arealbehov på m 2 BTA. Det er signalisert behov for en utvidelse av arealer og tiltak som skal omfattes av prosjektet. Dette oppsummeres med: a) Et nærmiljøsenter på 1000 m 2 med samlokalisering av alle elever i velkomstklasser i Drammen. Det skal erstatte dagens tilbud for velkomstklasser på Fjell og Gulskogen og samle kompetanse og tidlig innsats på språk, trygghet og grunnleggende ferdigheter på ett sted. Tiltaket krever en tilleggsinvestering på kr. 45,0 mill. i b) Den nye skoleutvidelsen krever utvidet kapasitet og oppgradering av fasiliteter for ansatte/lærere iht. Arbeidstilsynets krav. Omdisponering av undervisningsrom i eks. skolebygg krever også en forbedring av toalettforhold i det gamle bygget. Tilpasninger i eks. bygg beregnes til 5,0 mill. kr c) Den gamle sidebygningen med gymsal og sløyd/musikkrom trenger rehabilitering og ønskes oppgradert til et kreativt verksted der den tidligere gymsalen blir et samlingsrom for skolen og musikkøvingslokale etter skoletid. Øvrige rom tilrettelegges for kunst- og håndverksfag. Til dette foreslås avsatt kr. 7,5 mill. d) I tillegg er det i regulering/utbyggingsavtale for Brandengen skole krav om det anlegges et utomhus aktivitetsanlegg rundt den nye skolen/flerbrukshallen. Til dette foreslås avsatt kr. 7,5 mill. Øvrige investeringer som følge av reguleringsplan og utbyggingsavtale, slik som opparbeidelse av fortau, oppgradering av gater osv. foreslås samordnet med Byprosjekter og planer om VA-sanering for mest mulig koordinert gjennomføring Fjell 2020 Skole, Flerbrukshall og Aktivitetshus Prosjektet Fjell 2020 omfatter rehabilitering og utvidelse av Fjell skole samt etablering av nytt flerbrukshall og aktivitetshus. Skolen dimensjoneres som en 4 parallell skole, med 28 klasserom, to av de eldre skolepaviljongene skal rives og et øst/vest orientert nybygg skal skape et sammenhengende skoleanlegg med åpne og godt fungerende uteområder. Flerbrukshall og aktivitetshus etableres på øvre Fjell platå med direkte tilknytning til torget og inkluderer arealer for «Arena Fjell» (bydelsbibliotek, ungdomsklubb og bydelsaktiviteter) samt flerbrukshall med garderober. Byggestart forventes høsten 2017 (for midlertidige skolepaviljonger) og vinteren 2018 for byggeprosjektet (flerbrukshall/ aktivitetshus og skole). Det regnes med at prosjektet vil kunne ferdigstilles i løpet av Økonomi: I økonomiplan 2017 er det bevilget en investeringsramme på totalt kr. 350,0 mill. for gjennomføring av tiltakene. Investeringsrammen oppjusteres iht. prisvekst til byggestart (perioden ) til kr. 358,9 mill. Investeringen inkluderer ikke kostnader for inventar og utstyr Økonomiplan Side 14 av 20

251 Drammen Eiendom KF Øren skole skoleutvidelse og rehabilitering Prosjektet omfatter nybygg på m 2, rehabilitering/ombygging i eksisterende bygg for å tilfredsstille nye krav, kunstnerisk utsmykning og riving/sanering av gymsal. Etablering av nybygget forventes ferdigstilt i november 2018 og rehabiliteringsarbeider i eks. skolebygg innen Utomhus arbeider og fjerning av modulbygg øst for skolen skal stå ferdig våren Økonomi: For Øren skole er det i økonomiplan fastsatt en kostnadsramme for skoleutvidelsen på kr. 96,9 mill. Inventar og utstyr er ikke inkludert i totalrammen Aronsløkka skole skoleutvidelse og rehabilitering Skolen har behov for utvidelse på grunn av økt elevtall og til generell forbedring av mange av skolens funksjoner som spesialrom og lokaler for personale. DEKF har siden høsten 2016 arbeidet med løsningsforslag for nybygg og rehabilitering av eksisterende bygg. I første tertial er det utarbeidet flere alternative utbyggingsforslag og gjort vurderinger av kostnader og gjennomføringsmodell, herunder midlertidige lokaler i byggeperioden. Det er ikke avsatt midler til utbygging av skolens kroppsøvingslokaler, men skolen påpeker at det er et behov. Inventar og utstyr er ikke inkludert i totalrammen. Økonomi: Det er i økonomiplan avsatt en investeringsramme på kr. 178,2 mill. for Aronsløkka skole. Revidert investeringsbehov for rehabiliteringsarbeider i eksisterende skolebygg (inkl. midlertidige lokaler i byggefasen er vurdert til kr. 60 mill. i 2020 For kroppsøvingslokaler er det utredet flere alternativer. Beholde dagens gymsal (kr. 10 mill.), ny dobbel gymsal (kr. 35,0 mill. medtatt i tabell), ny flerbrukshall (kr. 60,0 mill.) Børresen ungdomsskole arealtilpasninger og inneklima administrasjon Det skal gjennomføres arealtilpasninger i elevarealer og inneklimatiltak i administrasjonsbygg i perioden Iht. gjeldende arealnormer for skolebygg har Børresen skole en overkapasitet på fellesarealer. De kan utnyttes bedre til undervisning ved omdisponering av enkelte funksjoner for å styrke ordinære undervisningsrom og øke størrelsen på disse. Det forventes at oppgradering av lokaler kan starte 3. tertial 2017 så sant man finner løsninger for midlertidige lokaler. Det er gjennomført mulighetsstudie som viser at bygningsmessige tiltak/ombygginger kan gjøres innenfor eksisterende bygningsmasse, som sikrer det antall klasserom som er nødvendig i henhold til skolebehovsanalysen (15 klasserom). Økonomi: Det er i økonomiplan avsatt en investeringsramme på kr. 27,3 mill. i perioden Inventar og utstyr er ikke inkludert i investeringsrammen. Kostnader med planlagte løsninger øker med kr. 5,0 mill. i forhold til økonomiplan I tillegg vil det påløpe 1-2 mill. i leie av midlertidig modulbygg i byggeperioden på 2 år. Investeringsrammen foreslås økt med til sammen kr. 7,0 mill Danvik skole - arealtilpasninger Tiltakene omfatter flytting av garderobeløsninger som sikrer mer plass til undervisningsrom i tillegg til utvikling av et SFO/læringsareal i skolens glassfoaje i 1. etasje. Den kan utnyttes bedre og avlaste resten av bygningen. Økonomi: Det er avsatt kr. 0,5 mill. til planlegging og prosjektering av tiltak i 2017 for å følge opp mulighetsstudien fra Videre er det avsatt kr. 10,5 mill. til ombygging og bygningsmessige tiltak i Økonomiplan Side 15 av 20

252 Drammen Eiendom KF Marienlyst ungdomsskole kapasitetsøkning - midlertidige tiltak Marienlyst ungdomsskole vil ha behov for 3 nye klasserom f.o.m. skoleåret I påvente av en permanent løsning for økt skolekapasitet på Strømsø, kan behovet løses ved å etablere midlertidige skolepaviljonger. En ny ungdomsskole på Strømsø er under planlegging. Økonomi: Det er bevilget kr. 5,0 mill. kr. for 2019 for etablering av midlertidige paviljonger ved Marienlyst skole. Investeringen foreslås fremskyndet til Marienlyst ungdomsskole inntaksområde utredningsprosjekt Utviklingsplan for skolebygg (Cowi 2016) peker på et behov for vesentlig utvidelse av kapasiteten på ungdomstrinnet for Marienlyst skole. Flere alternative lokaliseringer er utpekt: utvidelse av eksisterende skole i Ny tribune øst, eller nye ungdomsskoler ved Åskollen eller Tangen. Valg av løsning er under avklaring. Økonomi: Det er avsatt kr. 1,0 mill. til utredning av mulige tomter og lokaliseringer for en ny ungdomsskole i 2017 som grunnlag for beslutning om evt. tomteerverv og regulering. Det er foretatt avsetninger i langtidsbudsjettet på totalt kr. 250,0 mill. for Disse foreslås fremskyndet til Gulskogen skole skoleutvidelse Utviklingsplan for skolebygg (Cowi 2016) peker på en markant økning i antall elever i for de to barneskolene på Gulskogen (Gulskogen og Rødskog). I tillegg blir det en markant elevtall økning for ungdomstrinnet ved Gulskogen skole. Rødskog skole opererer på kapasitetsgrensen men behov for utvidelse må vurderes først i forbindelse med nye utbyggingsområder på Gulskogen. DEKF har foreløpig ikke mottatt signaler om å jobbe videre med dette. Gulskogen skole kan utvides til å ta imot forventet elevtallsøkning. Byggetomt på nordsiden av eksisterende bygg er avklart våren 2017 ved tomteerverv/makeskifte som en følge av med regulering for Sundland. Et nybygg på nordsiden av eksisterende bygg. vil øke skolens kapasitet fra 2 til 3 parallell for barnetrinnet og fra 3 til 4/5 parallell for ungdomstrinnet. Økonomi: I Økonomiplan 2017 har man avsatt kr. 1,0 mill. til utredning av mulige tomter og lokaliseringer for en ny barneskole i 2017 som grunnlag for beslutning om evt. tomteerverv og regulering. I tillegg har man foretatt avsetninger i langtidsbudsjettet på totalt kr. 250,0 mill. for bygging/ utvidelse av skolen. Avsetningene var planlagt for perioden Med bakgrunn i foreliggende elevtallsprognoser bør investeringen fremskyndes til Kjøsterud skole - Elevtilpasninger Fra skolestart 2018 skal en elev med store behov for fysisk tilrettelegging ha skolehverdagen på Kjøsterud ungdomsskole. Dette utøser behov for gjennomføring av tiltak ved eksisterende bygg. Arbeidet er i oppstartsfasen. Videre planlegging og prosjektering av tiltaket bør iverksettes umiddelbart for å avklare endelig omfang av prosjektet, øke sikkerheten på kostnadsvurderingene, samt sikre best mulig fremdrift i forhold til forventet ferdigstillelse Økonomiplan Side 16 av 20

253 Drammen Eiendom KF Økonomi: Investeringsbehovet er under avklaring. Foreløpige kostnadsvurderinger gjennomført med utgangspunkt i innspill fra skolen og erfaringer med tilsvarende arbeider angir ca. kr. 20,0 mill. i investeringsbehov Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 9,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen. Av dette er 6,0 mill. midler som DEKF investerer for å dekke slit og elde uten at det medfører økt husleie Oppgradering Tekniske anlegg Ufordelt ramme til teknisk oppgradering Denne rammen (kr. 7,0 mill.) er ikke fordelt på programområder, ettersom den vil måtte kunne brukes ut fra de krav som måtte komme. Dette kan være brannkrav, el-krav, miljø og HMS tiltak etc. Disse tiltakene kan være av ulik art og ha ulike krav til gjennomføringshastighet. Det er derfor uhensiktsmessig å fordele disse på programområdene. Bruk av denne ramme medfører ikke husleiekorrigering Utvikling av Eiendom Ramme til strategiske kjøp av eiendom Med bakgrunn i befolkningsveksten har Drammen kommune behov for arealer til en rekke formål. Fra tid til annen blir eiendom lagt ut for salg i byen. For å være i posisjon til å delta i budrunder er det fordelaktig å ha en ramme. I tillegg er det nå åpnet for at kommunen skal kjøpe boliger knyttet til mulig trasse for ny Vestfoldbane. Det foreslås at rammen økes til kr. 80,0 mill. pr. år i perioden. Rammen disponeres av styret i DEKF, og hvor enkeltkjøp avklares i samråd med rådmannen. Disponering av rammen rapporteres jevnlig til formannskap og bystyre. Styret i DEKF uttrykker en viss uro for omfanget og prisutviklingen for eiendommer knyttet til ny trase for Vestfoldbanen. Tangenkaia Et større areal i tilknytning til havneområdet på Tangen er avsatt til transformasjonsområde i kommuneplanens arealdel. Det planlegges å overføre en stor del av kommunens eiendomsmasse til DKEU for videre utvikling. I forbindelse med overføring vil det utarbeides avtaleverk som sikrer kommunens eventuelle fremtidige behov for arealer til formålsbygg. DEKF har pr leieinntekter fra eiendomsmassen på Tangen på til sammen kr. 7,1 mill. Disse vil falle bort ved overføring til DKEU. Holmen Drammen Havn forvalter mesteparten av Drammen kommunes arealer på Holmen. Det arbeides for tiden med en større reguleringsplan for Holmen for utvidelse av jernbanespor og terminalbygg, hvor Drammen kommune, Drammen Havn og Bane Nor er involvert. Det vil måtte inngås nye avtaler for disponering av areal, både med Drammen Havn og Bane Nor. De økonomiske konsekvensene er foreløpig vanskelig å anslå Drammen brannstasjon, «skitten og ren sone» Ved Drammen brannstasjon er det behov for å gjennomføre tiltak/ombygginger for å forebygge at ansatte utsettes for helsefarlig eksponering av sot. Arbeidene vil omfattes av å få klare skiller mellom det som skal være skitten og det som skal være rene soner i bygget. Dette gjør at det må endres på planløsninger og ventilering av bygget Økonomiplan Side 17 av 20

254 Drammen Eiendom KF Kostnadene er estimert til kr. 3.0 mill Generell investeringsramme Denne rammen er ment å dekke investeringer hvor DEKF enten dekker kapitalkostnaden selv, eller inngår avtaler om økt husleie med eksterne leietakere eller kommunale virksomheter som prioriterer tiltaket innenfor eksisterende ramme. Generell ramme er på kr. 5,0 mill. pr. år Økonomiplan Side 18 av 20

255 Drammen Eiendom KF Bevilgninger 2017 som ble overført til 2018 Det var behov for å periodisere investeringsbudsjettet mer presist 1. tertial 2017 (97,5 mill.) og ytterligere mer i 2. tertial (27,5 mill.). Periodiseringene innebærer ingen realitetsendring for prosjektbudsjett totalt sett, men en forskyvning mellom årene. Grunnen til dette er sterkere fokus på krav til slik periodisering både av hensyn til forskriftskrav og prognoser for fremdrift og bruk av midler. Midlene blir tilbakeført i Tall i mill. kr Prog. omr Prosj.nr Prosjekt navn Justert Budsjett 2017 Overføres til > Barnehager, oppgr. bygningsm.husleie - 2,9 2,5 disponible midler Oppgradering uteområder i barnehager 0,5 6, Strømsø skole oppgrad. Hovedbygg 10,0 10, Erik Olsensgate 3 og 7 BO7 oppgrad. 7,0 1, Betzy Kjeldbergvei Oppgradering 5,0 4, Marienlyst HOD - Ombygg Strømsø BSS 16,0 8, Gilhus gård - rehabilitering 6,0 5, Øren skole - skoleutvidelse 24,5 4, Brandengen skole - flerbrukshall 30,9 31, Brandengen skole - utvidelse 36,7 20, Fjell skole flerbrukshall og skole 49,0 30, Sosiale tjenester, oppgr. bygningsm.- disponible 3,6 2,0 midler Tekn. anlegg, oppgrad. disp. midler 3,0 1,0 Sum 125, Økonomiplan Side 19 av 20

256 Drammen Eiendom KF Investeringsbudsjett / oversikt Investeringsbudsjett Drammen Eiendom KF Tidl.øk. plan Sum Sum prosjekt 01 Barnehager 5,0 13,0 83,5 4,0 4,0 104,5 109,5 Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) 1,5 0,0 33,5 0,0 0,0 33,5 35,0 Etablering av nye barnehageplasser 1,0 0,0 46,0 0,0 0,0 46,0 47,0 Oppgradering uteområder 0,5 8,5 2,0 2,0 2,0 14,5 15,0 Oppgradering bygningsmassen 2,0 4,5 2,0 2,0 2,0 10,5 12,5 02 Oppvekst 10,0 82,2 22,5 0,0 0,0 104,7 114,7 Strømsø skole - oppgradering Hovedbygg 10,0 82,2 22,5 0,0 0,0 104,7 114,7 05 Helse og omsorg 25,5 138,5 166,0 260,0 199,0 763,5 789,0 Drammen Helsehus inkl. ny legevakt /Oppfølging HSO-plan 1,0 1,0 0,0 0,0 2,0 2,0 Marienlyst HOD - Ombygging Strømsø BSS 8,0 8,2 0,0 0,0 0,0 8,2 16,2 Utbyggingsplan for helse- og omsorgsdistriktene 7,5 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0 12,5 Åskollen HOD fase 1 - helseknutepunkt, avsetning 60,0 76,0 66,0 0,0 202,0 202,0 Åssiden HOD - helseknutepunkt, avsetning 2,0 5,0 143,0 150,0 300,0 300,0 HOD 3 - helseknutepunkt, avsetning 0,0 0,0 2,0 5,0 7,0 7,0 Betzy Kjeldbergvei Oppgradering 1,0 4,1 0,0 0,0 0,0 4,1 5,1 Erik Olsensgate 3/7 BO7 - oppgradering 7,0 1,0 0,0 0,0 0,0 1,0 8,0 Nye lokaler Betzy/Bris - prosjektering 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 1,0 Rehabiliterings- og mestringssenter 1,0 0,0 0,0 0,0 1,0 1,0 Gilhus gård - rehabilitering 1,0 5,1 30,0 5,0 0,0 40,1 41,1 Oppgradering institusjonsbygg - hvorav 4 mill. kr ikke gir husleie 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 24,0 Kommunale utleieboliger 30,0 30,0 30,0 30,0 120,0 120,0 Oppgradering boligmassen 10,0 8,0 8,0 8,0 34,0 34,0 Korsveien 68, nye boliger/bofellesskap 5,0 10,0 0,0 0,0 15,0 15,0 06 Kultur og fritid 1,0 3,0 4,0 56,0 60,0 123,0 124,0 Harmonien, utredning konsertsal, avsetning 1,0 2,0 3,0 55,0 59,0 119,0 120,0 Oppgradering bygningsmassen 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 4,0 07 Ledelse, organisasjon mv. 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 4,0 Oppgradering bygningsmassen 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 4,0 09 Idrett, Park, Natur 27,0 31,7 51,2 16,2 64,0 163,2 190,2 Åssiden - fotballhall, avsetning 1,0 20,5 40,1 0,0 0,0 60,6 61,6 Marienlyst multifunksjonshall 2,0 0,0 0,0 5,0 60,0 65,0 67,0 Øren - driftsbygg/infrastruktur 20,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 20,0 Fjell allmenning 7,2 7,2 7,2 0,0 21,6 21,6 Oppgradering bygningsmassen 4,0 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 20,0 12 Skole 131,3 390,0 402,4 410,9 159,0 1362,3 1493,6 Øren skole - skoleutvidelse 25,0 71,9 0,0 0,0 0,0 71,9 96,9 Brandengen skole skoleutvidelse, nærmiljøsenter og rehabilitering 48,0 65,7 63,5 20,0 0,0 149,2 197,2 Brandengen skole - flerbrukshall 30,8 31,8 0,0 0,0 0,0 31,8 62,6 Fjell skole/flerbrukshall/aktivitetshus 19,0 123,2 144,8 71,9 0,0 339,9 358,9 Aronsløkka skole - nybygg (Gymsal?) 1,0 41,1 76,1 60,0 0,0 177,2 178,2 Strømsø inntaksområde/marienlyst-ungdomsskole kapasitet 1,0 5,0 0,0 100,0 150,0 255,0 256,0 Gulskogen skole / Rødskog - utvidelse Gulskogen skole 1,0 2,0 97,0 150,0 0,0 249,0 250,0 Kjøsterud skole - elevtilpasning 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 20,0 20,0 Børresen - arealtilpasninger + inneklima adm.bygg 5,0 10,3 12,0 0,0 0,0 22,3 27,3 Oppgradering bygningsmassen - (hvorav 6 mill. kr ikke gir husleie) 0,0 9,0 9,0 9,0 9,0 36,0 36,0 Ufordelt myndighetskrav 0,0 8,0 7,0 5,0 5,0 25,0 25,0 Oppgraderinger tekniske anlegg/enøk 8,0 7,0 5,0 5,0 25,0 25,0 DEKF - utvikling av eiendommer 85,0 88,0 85,0 85,0 85,0 343,0 428,0 Strategisk oppkjøp, inkl. Vestfoldbanen mm 80,0 80,0 80,0 80,0 80,0 320,0 400,0 Drammen brannstasjon 0,0 3,0 0,0 0,0 0,0 3,0 3,0 Generell investeringsramme 5,0 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 25,0 Totalt 283,8 755,4 822,6 838,1 577,0 2993,1 3277,9 Finansiering Salg -33,0-33,0-33,0-33,0-132,0 - Tilskudd -15,0-15,0-5,0-5,0-40,0 - Momskompensasjon investeringer -106,9-119,0-121,6-78,0-425,5 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -154,9-167,0-159,6-116,0-597,5 Rest finansieringsbehov/eksternt låneopptak -600,5-655,6-678,5-461,0-2395,6 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -755,4-822,6-838,1-577,0-2993, Økonomiplan Side 20 av 20

257 Vedlegg 4 Drammen Drift KF Årsplan og budsjett 2017

258 Årsplan og -budsjett for 2018 Vedtatt av foretakets styre

259 Årsplan og budsjett for 2018 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Overordnede mål og strategi Risikofaktorer Mål og indikatorer for Resultatbudsjett Investeringsbudsjett Rapportering og oppfølging... 5

260 Årsplan og budsjett for Innledning Dette dokumentet oppsummerer foretakets mål, risikofaktorer, budsjett og prosedyrer for rapportering og oppfølging for Sentrale kilder for dette dokumentet er foretakets Selskapsstrategi for , 2. tertialrapport 2017, Oppsummering av ledelsens gjennomgåelse per og Miljøprogram for Drammen Drift KF av Budsjettet for 2018 legger opp til en omsetning på 61 millioner kroner og et overskudd på 1,0 millioner kroner. Dette tilsvarer en resultatgrad på 1,6%. Som tidligere år legges det i budsjettet også for 2018 opp til en moderat utskiftingstakt for utstyr og materiell med en samlet investeringsramme på ca. kr 2,5 millioner kroner. Årsplan og budsjett for 2018 er vedtatt i foretakets styre den Overordnede mål og strategi Foretaket har utarbeidet en strategi for perioden , hvor det er spesifisert tre overordnede mål for virksomheten: Overordnede mål Utføre konkurransedyktige tjenester av høy faglig kvalitet innenfor vann- og avløp og landmålingstjenester. Utøve sin virksomhet på en trygg og positiv måte for foretakets ansatte, underentreprenører og allmenheten for øvrig. Utøve en samfunnsansvarlig og bærekraftig virksomhet som begrenser negativ påvirkning av det ytre miljø. Med utgangspunkt i de overordnede mål har foretaket utarbeidet strategiske tiltak innenfor syv hovedområder: 1

261 Årsplan og budsjett for

262 Årsplan og budsjett for Risikofaktorer Foretaket har valgt å belyse risiko knyttet til sin virksomhet i tre kategorier: Strategisk risiko, operasjonell risiko og finansiell risiko. Vesentlige risikofaktorer er listet opp nedenfor, inkludert et beregnet kapitalbehov for å ivareta disse. Risikoprofil Strategisk risiko Operasjonell risiko Finansiell risiko Drammen kommune som bestiller foretar vesentlige og raske endringer i omfang og/eller sammensetning av oppdrag uten at foretaket er i stand til å foreta seg en nødvendig organisatorisk tilpasning innenfor samme tidsramme. Foretaket lykkes ikke med å sikre seg egnede oppdrag for vintersesongen. Mangelfull grunnlagsdokumentasjon. Manglende kompetanse/kvalitetssikring,. Kabelskader. Avvik fra VA-norm og graveinstruks. Streik. Kredittrisiko forbundet med oppdrag for eksterne kunder. Beregnet kapitalbehov = 0 Beregnet kapitalbehov = 2,7 MNOK Beregnet kapitalbehov = 0,1 MNOK 4 Mål og indikatorer for 2018 Foretaket har brutt ned hvert av sine tre overordnede mål i følgende underliggende mål og målindikatorer for året. Mål & indikatorer for 2018 Resultatgrad > 1,6% Netto omsetning per årsverk > 1,0MNOK Kvalitetsavvik < 15 Ledig tid < 5% Ingen alvorlige skader på ansatte, underentreprenører eller publikum. Ingen brudd på forskrift om sikkerhet ved grøftearbeid. Arbeidsrelatert sykefravær < 3% Ingen vesentlige skader på ytre miljø som følge av utslipp av farlige kjemikalier. Reduksjon av CO2- utslipp fra maskiner og kjøretøy med 2% (6,3 tonn) sammenlignet med fjoråret. Kildesorteringsgrad > 80%. Krav til etisk handel for samtlige rammeavtaler. 3

263 Årsplan og budsjett for Resultatbudsjett Foretaket har med bakgrunn i historiske tall og fremtidige forventninger utarbeidet følgende resultatbudsjett for 2018: Tall i hele 1000 Budsjett '17 Regnskap per Prognose 17 Budsjett 18 Endring budsjett '17-'18 Endring prognose '17 - '18 Driftsinntekter Salgs inntekter ,63 % 2,86 % Andre inntekte ,00 % 50,00 % Sum driftsinntek ,63 % 2,94 % Driftskostnader Varekos tnader ,66 % 3,19 % Pers onalkos tn ,00 % 0,00 % Andre tilvirknin ,29 % -2,29 % Avs krivninger ,17 % 19,17 % Sum driftskostn ,67 % 1,31 % Driftsresultat ,52 % 780,00 % Finansposter Finans inntekte Finans kos tnad ,00 % 0,00 % Sum finansposte ,00 % 0,00 % Resultat ,67 % De sentrale forutsetninger for resultatbudsjettet er beskrevet nærmere nedenfor. 5.1 Inntekter Foretakets rammeavtaler med Drammen kommune utløper , og budsjettet legger til grunn av det inngås nye rammeavtaler med et omfang og et innhold som i det vesentlige tilsvarer eksisterende avtaler. Videre legges det til grunn at foretaket lykkes med å sikre egnede oppdrag i størrelsesorden 3 MNOK i vinterperioden (januar-mars og november-desember) som følge av dialog med avdeling for Byprosjekter samt Vann og avløp i Drammen kommune. 4

264 Årsplan og budsjett for Varekostnader og underentreprenører Foretakets viktigste rammeavtaler for underleverandører og entreprenører går ut Personalkostnader Det vil i 2018 være et hovedoppgjør og det er lagt til grunn en generell lønnsøkning på 3,0 %. Pensjonskostnader er som tidligere år beregnet med basis i 12% av lønn. Antall årsverk er budsjettert med 39 årsverk, som er en reduksjon på to årsverk sammenlignet med bemanningen for Andre tilvirknings -salgs og administrasjonskostnader De største postene omfatter husleie, drivstoff, vedlikehold av maskiner og utstyr, samt telefoni/ikt. Det legges opp til en begrenset økning i disse postene i forhold til Avskrivninger Planlagte investeringer i 2018 utgjør 2,5 millioner kroner og inngår i avskrivningsgrunnlaget for resultatbudsjettet for Finanskostnader Omfatter kostnader knyttet til lån fra Drammen kommune, samt kostnader forbundet med kassekreditt-fasilitet. 5.7 Eieruttak Eieruttak fra foretaket vil være i henhold til kommunens økonomiplan og innenfor regelverket for selvkost. 6 Investeringsbudsjett Foretaket opprettholder en moderat utskiftingstakt for utstyr og materiell. Planlagte investeringer i 2018 er på 2,5 millioner kroner som omfatter anskaffelse av nye servicebiler, ny gravemaskin og diverse utstyr. 7 Rapportering og oppfølging Budsjettet periodiseres ned til et månedlig nivå ut ifra en fordeling som hensyntar historisk og forventet sesongvariasjon. Foretaket avslutter sitt regnskap hver måned, og utarbeider en månedsrapport som angir status i forhold til målindikatorer og budsjett. Månedsrapporten distribueres til foretakets styre, eierkontakt og revisor gjennom egen styreportal. Foretakets styre avholder normalt fem styremøter i løpet av året, hvor status i forhold til plan og budsjett er et fast punkt på agendaen. Foretakets styre avgir videre egne rapporter for 1. og 2. tertial som et ledd i kommunens felles økonomirapportering. 5

265

266 Vedlegg 5 Drammen Parkering KF Årsbudsjett 2018

267 DRAMMEN PARKERING KF Saksnr. Møtedato 24/ BUDSJETT 2018 Forslag til vedtak: Vedtatte budsjett oversendes til rådmannen for innarbeidelse i Økonomiplan Ved behov for justeringer av budsjettposter forutsettes det å gi en nullsumvirkning. Saksutredning: Det bes om at det i økonomiplanen fremkommer at det vedtatte budsjett er et rammebudsjett og at Drammen Parkering KF kan foreta budsjettjusteringer med nullsumvirkning. Dette fordi budsjett som skal til økonomiplan styrebehandles medio september. Der det forekommer kjente endringer og avklaringer i tidspunktet mellom budsjettutarbeidelse i september og budsjettinnlesing for det nye budsjettåret, prøver virksomheten å få gjennomført korrigeringer av poster slik at budsjettet er mest mulig korrekt. Budsjettet er utarbeidet med utgangspunkt i kjente forhold og det tas forbehold om økonomiske føringer som følge av ny parkeringsstrategi eller andre endringer i rammebetingelser. Utgiftssiden er endret for deflator, prisjustering og lønnsjustering. Avgifter og gebyrer er statlige satser og kan ikke justeres. Lønnsbudsjettet har hensyntatt nye trafikkbetjenter som er ansatt høsten Budsjettet for 2018 gir et overskudd på kr ,-. Budsjettet er utarbeidet med utgangspunkt om å klare å videreføre eieruttaket fra 2017 på 14,2 millioner, + en deflatorjustering av dette. En betydelig reduksjon av automatinntekter i forbindelse med fjerning av parkeringsplasser i tilliggende gater ved ombyggingen av Bragernes torg, vil gi et inntektsbortfall på ca. kr ,- i Større utbedringer i regi av kommunen representerer inntektstap som må justeres mot eieruttaket. Ved reduksjon av automatinntekter ved annet byggearbeid i byen faktureres utbygger/entreprenør for inntektsbortfallet.

268 I sammenheng med et stadig økende antall elbiler som parkerer gratis på offentlige plasser og opptar plassene over lengre perioder, opplever Drammen Parkering nå en nedgang i antall solgte parkeringsbilletter. En ytterligere utvikling av økende antall elbiler som parkerer gratis og står lenge vil kunne medføre ytterligere inntektstap. På samme måte vil vedtak eller tiltak som reduserer avgiftsfritak på avgiftsplasser kunne gi noe økte automatinntekter. Det forventes at dette vil bli behandlet i ny parkeringsstrategi før sommeren Takster og tider De progressive takstene i sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum, foreslås regulert opp med 1 krone per time. Likeledes foreslås det å øke takstene i sykehusområdet med 1 kr per time. Bystyret har ved tidligere avgiftsfastsettelse besluttet at idrettsaktiviteter på Marienlyst skal tas særskilt hensyn til, og det er derfor rimeligere å parkere der i forhold til andre kommunale avgiftsplasser. Disse plassene driftes nå av Dpark AS og før nødvendige avklaringer om prising har funnet sted i forbindelse med ny parkeringsstrategi, foreslås det at prisene ved idrettsanleggene på Marienlyst opprettholdes med kr. 18 per time. I påvente av utredninger i forbindelse med ny parkeringsstrategi, som også vil omhandle parkeringstider, foreslås det å opprettholde de eksisterende avgiftstidene. Dersom kommunen på et tidligere tidspunkt ønsker mulighet for i større grad å kunne benytte avgiftstidene for å regulere tilgjengelighet og elbilparkering, foreslås det vedtak om at; Drammen Parkering KF gis anledning til å endre avgiftsparkeringens maksimaltider som virkemiddel for økt tilgjengelighet til byen. I henhold til forskrift justeres takstene for boligsone- og beboerkort. Takstene sees i sammenheng med senere års reguleringer, og enkelte takster er derfor uendret for Investeringer I den nye parkeringsforskriften stilles det krav til lademulighet på kommunale parkeringsplasser. De ladestolper som tidligere er utplassert ble i sin tid initiert av byplanavdelingen og finansiert med midler fra Transnova. Det var også byplanavdelingen som var ansvarlige for etablering av Grønn Kontakts hurtiglader på Marienlyst. Drammen Parkering KF har hatt det operative ansvar for plassering og drift av ladestolper, og har ved behov også bekostet service. Drammen Parkering KF finner det ikke naturlig at det er virksomheten som skal betale for infrastruktur og ladeteknologi ved opprettelse av nye ladepunkter ved kantsteinsparkering. Drammen Parkering KF mener det vil være naturlig å vurdere finansiering og hensiktsmessige driftsmodeller for tilgang til lading på kommunale parkeringsplasser som en del av den nye parkeringsstrategien. Drammen Parkering KF har derfor ikke satt av eller søkt om budsjetteller investeringsmidler for drift eller etablering av ny ladeinfrastruktur i Drammen Parkering KF ønsker å ta i bruk ny teknologi som kan forenkle parkering og håndheving. Virksomheten vil vurdere å tilpasse og ta i bruk en egen betalings/parkeringsapplikasjon. Virksomheten vil også vurdere innkjøp av ANPR kameraer som kan forenkle kontroller. Det forventes at kostnader ved disse tiltak kan belastes egenkapitalen og det søkes derfor ikke om investeringsmidler til dette. Beslutninger om slike anskaffelser vil bli utredet av administrasjonen og avgjørelser vedtatt av styret i Drammen Parkering KF.

269 Parkeringspriser, parkeringstid og avgiftstid for 2018 Parkeringspriser*) Satser 2017 Satser 2018 Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum Første time Kr 26 Kr 27 Andre time Kr 30 Kr 31 Fra og med tredje time Kr 34 Kr 35 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftstid: Mandag-fredag kl Lørdag kl Sone 2 Sykehusområdet Sats per time Kr 20 Kr 21 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftstid: Mandag-fredag kl Lørdag kl Sone 3 Marienlyst/Drammensbadet Sats per time Kr 18 Kr 18 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftstid: Mandag-fredag kl Lørdag kl *) Satsene er inkl. mva. Boligsoneparkering/beboerparkering *) Satser Satser Parkeringstillatelse for beboere Første bil per måned Kr 275 Kr 280 Andre bil per måned Kr 330 Kr 330 Tredje bil per måned Kr 380 Kr 385 Parkeringstillatelse for næringsdrivende Første bil per måned Kr 750 Kr 765 Midlertidige parkeringstillatelser og besøkskort 5-timers kort Kr 40 Kr 40 Dagskort Kr 75 Kr 75 Ukeskort Kr 300 Kr 300 *) Satsene er inkl mva.

270 DRAMMEN PARKERING KF Budsjett Parkeringsinntekter Annen kontroll/skilting/inntekter Gebyr og kontrollsanksjoner A Sum inntekter Fastlønn Annen oppgavepl. godtgj Arb.avgift og pensjonskost Refusjoner, sykelønn Andre personalkostnad B Sum lønnsutgifter Av- og nedskrivninger Produksjonsenergi Kostnader lokaler Leie av maskiner Verktøy Vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad Telefon, porto, ol C Sum driftsutgifter Kostnad transportmidler Kostnad reiser ol Reklame og informasjon Kontingenter Tellegebyr Tap av krav / avskrivinger D Sum andre utgifter E Res. før finansposter (A+B+C+D) Renteinntekter Rentekostnader F Sum finansposter G Res. etter finansposter (E+F)

271

272 Vedlegg 6 Drammensbadet KF Økonomiplan

273 DRAMMENSBADET KF Saksnr. Møtedato 43/ ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2018 Vedtak: 1. Styret legger til grunn et besøkstall på for hvert av årene Budsjettet er basert på deflator justert tilskudd fra Drammen kommune på 22,28 mill kroner. 3. Bade- og velværebilletter øker med om lag 5,4 % og årskort med om lag 2,9 %. Administrasjonen kan foreta prisjusteringer i løpet av året eller praktiske tilpasninger av foreslåtte priser. 4. Styret vil bemerke at det er flere usikkerhetsfaktorer som påvirker virksomheten, herunder endret konkurransesituasjon samt vær og energikostnader. Det er lagt til grunn fortsatt lave energikostnader. 5. For teknisk utstyr er det tatt høyde for løpende ordinært vedlikehold. 6. Eventuelle kostnader for modernisering av utebasseng og -arealer er ikke omhandlet i denne planen, men vil bli fulgt opp i eget prosjekt sammen med Drammen Eiendom. 7. Styret skal behandle planlagte investeringer før iverksettelse. 8. Styret vedtar årsbudsjett for 2018 og økonomiplan i samsvar med fremlagte forslag. Side 1 av 8

274 Saksutredning: 1. Innledning I budsjettforslaget for 2018 er det lagt til grunn at kommunalt tilskudd økes med deflator til om lag 22,3 mill kroner. Det er lagt til grunn besøkende gjester. Dette er identisk med budsjett fra 2017 og i tråd med faktisk besøksutvikling i Økt konkurranse fra andre badeanlegg og bademuligheter sommerstid langs elva er tatt hensyn til ved fastsettelse av besøkstall. Måltall for 2018 Måltall 2018 Prognose 2017 Måltall 2017 Inntekt Kr Kr Besøk, antall kunder Omsetning per besøkende Kr 119,72 Kr 114,33 Kr 114,33 2. Forslag til driftsbudsjett for Drammensbadet KF Budsjettet baserer seg på følgende forutsetninger: Inntekter Som beskrevet innledningsvis er inntektsbudsjettet basert på besøkende. Prisen på billetter og periodekort er justert i forhold til forventet prisvekst og konkurransesituasjonen for øvrig. Dette medfører en gjennomsnittlig prisvekst for kunde på om lag 5,4 % for bade- og velværebilletter og 2,9 % for kombinasjonskort trening/bad/velvære. Kombinasjonskortene får en lavere prisvekst fordi prisstruktur er justert noe for å rekruttere flere årskortkunder. Voksen enkeltbillett vil i dette budsjettet koste 155,-. Omsetningsmålet for kafe og badebutikk er økt med om lag 4,7 % som delvis skyldes normal prisvekst og delvis en forventning om økt omsetning. Inntekter for kurs og utleie forutsettes å ligge på samme nivå som i Kostnader Varekostnad kafe/velvære og badebutikk Totalt budsjettert med kr 3,860 mill. i vareinnkjøp som inkluderer: Matvarer Engangsartikler Badetøy/rekvisita. Lønn Totalt lønnsbudsjett på kr 23,550 mill. er basert på et behov for 34 årsverk og basert på følgende forutsetninger: generell lønnsøkning på 2,5 %. nødvendige tilleggsbemanning med ekstrahjelp og syke - og ferievikarer. ekstra bemanning på dager med forventet stort besøk samt vinter-, påske- og høstferie. Vikarer ved sykdom i arbeidsgiverperioden er budsjettert på nivå med Side 2 av 8

275 Energi, brensel og vannbehandling Totalt budsjettert med kr 5,2 mill som inkluderer: Strøm og faste avgifter kjemikalier til vannbehandling, fjern-/nærvarme serviceavtaler knyttet til bassengdrift Det er lagt til grunn energiforbruk basert på tall fra Det er knyttet usikkerhet til prisene i følge Drammen Eiendom KF, og vi har lagt til grunn en energipris på 70 øre per kwh pluss fastavgifer for både strøm og fjernvarme. Fordelingen i forbruket er 3,3 mill. kwh strøm og 2,4 mill. kwh fjernvarme. Kostnader til vannbehandlingen er lik budsjett Kostnader lokaler Totalt budsjettert med kr 25,739 mill. som inkluderer: husleie til Drammen Eiendom, sum kostnad på kr 22,339 mill vann/avløp og renovasjon på kr 2,6 mill. ut i fra forventet forbruk på m 3 renovasjonskostnader på kr ca ,- per mnd. renhold og hygieneartikler Det er forutsatt uendret avgift for vann/avløp og renovasjon, men det er lagt til en økning av forventet forbruk med m 3 Leiekostnader Totalt budsjettert med på kr 0,6 mill. som inkluderer: leasing av treningsutstyr på kr per mnd kontormaskiner/kassasystem på kr per mnd. Verktøy, inventar og driftsmateriale Totalt budsjettert med kr 1,515 mill. som inkluderer: diverse utstyr inventar forbruksvarer til drift data/programvare arbeidstøy/verneutstyr. Det er lagt inn en total økning på budsjettposten med kr ,- i forhold til 2017, basert på erfaringstall. Reparasjon og vedlikehold Totalt budsjettert med kr 1,265 mill. som inkluderer: vedlikehold av bygning uteanlegg utstyr. Fremmedtjenester Totalt budsjettert med kr 0,870 mill. som inkluderer: instruktører til fellestimer i treningsavdelingen vakthold/verditransport revisjonskostnader kjøp av tjenester fra Drammen kommune. Side 3 av 8

276 Annen driftskostnad Totalt budsjettert med kr 1,010 mill. som inkluderer: kostnader til transport reise/diett telefon/data markedsføring forsikring og kontingenter. Sum kostnader Totale kostnader for 2018 er beregnet til kr mill. hvor de store kostnadspostene er: Personal (36 % av totale kostnader) Husleie (35 %) Årsresultat Budsjettet balanserer med et rammetilskudd på kr 22,280 mill som tilsvarer en deflatorjustering på 2,4 % målt mot Side 4 av 8

277 Budsjett Drammensbadet KF 2018 RESULTATREGNSKAP (tall i 1000) SALGS- OG DRIFTSINNTEKT Inntekt kiosk, inkl velværekafe Inntekt badebutikk Inntekt billetter og kort Inntekt kurs Utleie basseng, treningssal SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT VAREKOSTNAD Innkjøp kiosk og velvære Innkjøp badeartikler SUM VAREKOSTNAD LØNNSKOSTNAD 50 Lønn ansatte Annen oppgavepliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnad Offentlig refusjon vedrørende arbeidskraft Annen personalkostnad SUM LØNNSKOSTNAD AV- OG NEDSKRIVNINGER 60 Av- og nedskrivninger DRIFTSKOTNADER 62 Energi, brensel og vann vedr. produksjon Kostnad lokaler Leiekostnader Verktøy, inventar og driftsmateriale Reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad, trykksak o.l Telefon, porto o.l SUM DRIFTSKOSTNADER ANNEN DRIFTSKOSTNAD 70 Kostnad transportmidler Kostnad og godtgj. For reiser, diett, bil o.l Salgs-, reklame- og representasjon Kontingent og gave Forsikring skade, ansvar kunder Annen kostnad SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD SUM KOSTNADER FINANSINNTEKT OG - KOSTNAD 81 Finanskostnad ÅRSRESULTAT* Side 5 av 8

278 Vedlegg: 1. Forslag til investeringsbudsjett Inntektsberegning Prisforslag Forslag budsjett 2018 Vedlegg 1 Investeringsbudsjett Inventar, maskiner og utstyr Investeringer i 2018 Nytt adgang/ billettsystem Nye sendere til trådløst nett Kameraovervåking Inventar og utstyr Sum Vedlegg 2 Inntektberegning helårsbasis 2018 Billettinntekter Antall Årsbesøk Inntekt Enkeltbilletter Klippekort Årskort/6 mnd bad Årskort/6mnd velvære/trening/bad Årskort/6mnd trening/bad Billetter idrett/kurs/skoler Antall Årsbesøk Inntekt Idrett - Drammen Svømmeklubb Skole Kurs og utleie badeanlegg, arrangementer Kafe og arrangement Dekningsgrad 55 % Badebutikk Dekningsgrad 50 % Total Årsbesøk Inntekt Bade- og trenings virksomhet Kafe, arrangementer og butikk Totale inntekter Besøk pr åpen dag 983 Inntekt pr besøkende 119,72 Side 6 av 8

279 Vedlegg 3 Prisforslag billetter 2018 Dagens priser Dagens Økning Priser 2018 Avtale Økning i % prisnivå i kroner 01.jan giro Enkeltpriser Voksen ,03 % Honnør/student ,26 % Barn/ ungdom 6-17 år ,00 % Små barn 0-5 år ,00 % Velvære ,55 % Velvære honnør ,43 % Velvære tillegg kortkunder ,14 % Tilskuer ,14 % Badebursdag ,00 % Tillegg fellestimer ,14 % Drop in Trening ,00 % PT trening/bad ,00 % Familiebillett (2v + 2b) ,50 % Klippekort bad Voksen 12 klipp ,03 % Honnør/student 12 klipp ,26 % Barn/ ungdom 12 klipp ,00 % Små barn 12 klipp ,00 % Årskort bad Voksen ,87 % Bedrift ,24 % Honnør/student ,58 % Barn/ ungdom 6-17 år ,86 % Små barn 0-5 år ,00 % Årskort velvære/trening/bad Voksen ,35 % Honnør/student ,78 % Årskort trening/bad Voksen ,80 % Bedrift ,22 % Honnør/student ,29 % * 6 mnd bad Voksen ,71 % Honnør/student ,29 % Barn/ ungdom 6-17 år ,19 % Små barn 0-5 år ,55 % Side 7 av 8

280 6 mnd velvære/trening/bad Voksen ,79 % Honnør/student ,98 % Trening/bad 6 mnd Voksen ,52 % Honnør/Student ,30 % 1 mnd trening/bad Voksen ,26 % 1 uke trening/bad Voksen ,03 % 1 mnd velvære Voksen ,01 % Vedlegg 4 Drammensbadet KF Totale kostnader Inntekter 2018 Inntekter bad Inntekter trening og avtalegiro Inntekt idrett/skole/kurs Kafè- og badebutikk Sum inntekter Utgifter 2018 Varekostnad kafè- og badebutikk Lønnsutgifter Teknisk drift Kostnader lokaler inklusiv husleie Leiekostnader utstyr Verktøy og driftsmateriale Rep og vedlikehold Fremmed tjenester Kontorkostnad, inklusiv markedsføring Av- nedskrivning og finanskostnader Sum utgifter Resultat/rammebehov Side 8 av 8

281 Vedlegg 7 Kontrollutvalgets budsjettforslag 2018

282 DRAMMEN KOMMUNE Kontrollutvalget Utskrift av møtebok Sak nr: 92/17 Møtedato: Saksbehandler: Pål Ringnes Kontrollutvalgssekretariatet i Buskerud og omegn IS BUDSJETT 2018 FOR TILSYN OG KONTROLL Vedlegg: Kontrollutvalgets vedtak: Det foreslås at det bevilges totalt kr til revisjon og sekretariatstjenester for Det legges til kr til opplæringsaktiviteter for kontrollutvalget. Det foreslås at det bevilges kr til revisjon av kommunens foretak for Kontrollutvalgets behandling: Kontrollutvalgets leder Eivind Knudsen (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag: Det legges til kr til opplæringsaktiviteter for kontrollutvalget. Sekretærens forslag og lederens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Side 1 av 2

283 SAKSUTREDNING: Buskerud Kommunerevisjon IKS har i brev av til kontrollutvalget redegjort for anslag på revisjonshonorarene for Revisjonen gjør oppmerksom på at anslagene senere kan bli nødvendig å justere. Dette må eventuelt skje i samråd med kontrollutvalget. Etter sekretariatets syn må dette anslaget benyttes som grunnlag for de revisjonsutgiftene som skal budsjetteres av bystyret. Revisjonens anslag utgjør kr (avrundet oppover). Dette er en økning på cirka 3 % fra I tillegg er honorarene for kommunens foretak anslått slik (budsjett 2017 er tatt med oversiktens skyld): Foretak Budsjett 2017 Budsjettanslag 2018 Drammen Drift KF Drammen Eiendom KF Drammen Parkering KF Drammen Kjøkken KF Drammensbadet KF Sum Anslagene for foretakene gjelder kun regnskapsrevisjon og vil inngå i foretakenes angjeldende budsjetter. Sekretariatstjenestene utgjør kr i budsjett Det foreslås å budsjettere med kr for De anslåtte utgiftene til Tilsyn og kontroll (ekskl. utgiftene til kontrollutvalget og foretakene) blir dermed: Tjeneste Budsjett 2017 Budsjettanslag 2018 Revisjonstjenester Sekretariatstjenester Sum Budsjett for 2017 er tatt med for oversiktens skyld. Pål Ringnes sekretær Side 2 av 2

284 Vedlegg 8 Drammen Kirkelige Fellesråd Innspill til økonomiplan

285

286

287

288

289

290

291 Vedlegg 9 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Forslag til renovasjonsgebyrer 2018

292 Drammen kommune Drammen, Forslag til renovasjonsgebyr for Drammen kommune 2018 I henhold til RfDs eierstrategi (behandlet i Drammen kommunestyre , sak 168/16) skal renovasjonsgebyret være basert på et felles selvkostregnskap for alle eierkommunene, mens den enkelte kommune kan vedta tilleggstjenester som påvirker renovasjonsgebyret. Denne forutsetningen er lagt til grunn for årets gebyrsak. Styret i RfD har den behandlet beregningsunderlag for kommende års renovasjonsgebyr. Kostnadene baserer seg på de rammer som tidligere er vedtatt i økonomiplanen. Det fremlegges for 2018 et forslag til renovasjonsgebyr som er likelydende for alle kommuner, og som tilfredsstiller reglene for selvkost. Beregningsgrunnlag for renovasjonsgebyrer 2018: Kr. eks. mva. Kr. inkl. mva. Standard renovasjonsgebyr, grunntjeneste Tillegg for hageavfallsinnsamling Tillegg for sommertømming Kostnad inklusive alle tilleggstjenester Under forutsetning av at Drammen kommune ønsker samme tjenestetilbud som tidligere, dvs. at sommertømming og hageavfallsinnsamling inngår i gebyret, vil standard renovasjonsgebyr for 2018 bli kr eks. mva. (kr inkl. mva.). Dette er tilnærmet samme gebyr som for Øvrige renovasjonsgebyrer, som samarbeid, storfamilie, fritidseiendommer m.m. beregnes etter de samme prosentsatser av standardgebyret som tidligere (se figur 5 for detaljer). Saksopplysninger: Renovasjonsgebyrene for Drammen kommune har i vært satt lavere enn den reelle kostnaden til renovasjon. Dette har vært et ledd i en plan om å redusere selvkostfondene. Fra 2018 og videre vil renovasjonsgebyret ifølge selvkostreglene fastsettes i tråd med kostnadsnivået. For Drammen kommune innebærer det foreslåtte renovasjonsgebyret for 2018 en økning på 0,1 %. I praksis skal abonnenten betale noe mindre, siden det legges opp til en tilbakebetaling av kommunevise forskjeller på selvkostfond. For abonnenter i Drammen kan tilbakebetalingen bli i størrelsesorden kr pr abonnent. Nøyaktig beløp fastsettes ifm. årsoppgjøret for 2017.

293 Behandling av selvkostfond: Ved overgang til felles selvkostregnskap vil tidligere opparbeidede selvkostfond avregnes direkte mot abonnenten på faktura for 2. termin 2018, basert på årsoppgjøret for Tilbakebetaling fastsettes av representantskapet, uavhengig av gebyrvedtaket. En slik behandling sikrer likebehandling og at ingen abonnenter tjener eller taper på overgang til felles selvkostfond. Utvikling Figuren nedenfor viser at selvkostfondet, som for få år siden var ca. 26 millioner kr, nå i betydelig grad er tilbakeført til abonnentene i henhold til plan Std. ren. gebyr Endring i % 0,0 % -3,0 % 0,0 % 4,0 % 5,0 % 8,0 % 0,1 % Selvkostfond 22,7 mill 26,4 mill 23,1 mill 15,2 mill 11,0 mill 9,4 mill - Figur 1: Standard renovasjonsgebyr og utvikling i selvkostfond for Drammen kommune. Budsjettforutsetninger: For Drammen kommune er det i gebyrene for 2018 inkludert hageavfallsinnsamling en gang per år, samt dobbel tømmefrekvens for mat- og restavfall om sommeren. Kostnadsutviklingen er i henhold til vedtatt økonomiplan. Det er ikke forutsatt noen endringer i tjenestetilbudet. Forslag til vedtak: 1. Standard renovasjonsgebyr for Drammen kommune fastsettes i henhold til beregningsgrunnlag fra RfD. 2. Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. 3. Det foretas ingen endringer i tjenestetilbudet, og kostnader til sommertømming og hageavfallsinnsamling inkluderes i det kommunale renovasjonsgebyret. For Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Johan Remmen Daglig leder Sven Draugsvoll Økonomisjef

294 Renovasjonsordningen i Drammen kommune Gebyrinntekter Kostnader Selvkostfond Figur 2: Sammenheng mellom inntekter, kostnader og selvkostfond i Drammen kommune (oppgitt i 1000 kr) Standard renovasjonsgebyr Drammen kommune Renovasjonsgebyr Drammen kommune Konsumprisindeks (indeksår 2011) Figur 3: Standard renovasjonsgebyr i Drammen kommune for perioden

295 Forslag til felles renovasjonsgebyr for Drammensregionen 2018 Foreslått gebyr grunntjeneste 2018 Tillegg sommertømming. Tillegg hageavfallsinnsamling Drammen Hurum Lier Modum Nedre Eiker Røyken Sande Svelvik Øvre Eiker Figur 4: Felles gebyrgrunnlag for alle kommuner i Drammensregionen, med lokale tilleggstjenester. Gebyrforslag Drammen kommune 2018 Gebyr eks. mva. Gebyr inkl. mva. Prosentsats Standard renovasjon % Samarbeid renovasjon % Stor familie renovasjon % Standard renovasjon m/hjemmekompostering % Samarbeid renovasjon m/ hjemmekompostering % Stor familie m/hjemmekompostering % Hytterenovasjon standard sommer % Hytterenovasjon samarbeid sommer % Hytterenovasjon standard helårs % Hytterenovasjon samarbeid helårs % Renovasjon nedgravd/brannsikret løsning % Gangtillegg standard renovasjon, pr. 10 m Gangtillegg storfamilie renovasjon, pr. 10 m Gangtillegg samarbeid renovasjon, pr. 10 m Gangtillegg samarbeid stor beholder, pr. 5 m Ekstrasekk restavfall Figur 5: Tabell over ulike gebyrtyper, under forutsetning av gebyrvedtak i samsvar med innstilling.

296 Vedlegg 10 Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. januar 2018

297 Gebyrregulativ gjeldende fra for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker. Sist vedtatt av Drammen bystyre den dato med hjemmel i plan- og bygningsloven (pbl) 33-1, forurensningsloven 52 a, forurensningsforskriften 2-12, lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) 32 og lov om eierseksjoner (eierseksjonsloven) 15. ENDRINGER fra 2017 til 2018 Gebyrene er endret med 2,6 % i henhold til kommunal deflator. Det er foretatt endringer i tekst for å tydeliggjøre hva det kan tas gebyr for, og det er innført gebyr for tiltak som ikke tidligere har vært omfattet av gebyrregulativet. Følgende endringer er foretatt: Ny hjemmel for gebyrregulativet er forurensningsforskriftens Timepris for beregning av medgått tid økes fra 1.195,- til 1.225,- 2-1 Gebyrsatsen for 1M økes fra 2.390,- til 2.450,- og timepris økes fra 1.195,- til 1.225,- 3-1 Gebyrsats for 1M økes fra 2.390,- til 2.450,- og timepris for beregning av medgått tid økes fra 1.195,- til 1.225,- Fjernet tekst «Tilsynsvirksomhet finansieres av byggesaksgebyret med 10 % av de samlede inntekter.» 3-2 Endret teksten til at det også omfatter tiltak etter pbl I pkt.. D er teksten endret fra «bolighus» til «boligbygg» Teksten i pkt. E endres fra «bolighus over 4 boenheter» til «boligbygg over 4 og inntil 12 boenheter». Gebyret endres fra 30 til 40M Pkt. F utgår, da det dekkes av 3-3 E 3-6 I pkt. B er teksten endret fra «Bruksendring fra av/til bolig fra annet formål til «Bruksendring fra/til bolig» I pkt.. H er teksten «når bruksendringsspørsmålet er avgjort som egen sak» fjernet 3-10 Punkt G og H er fjernet, da dette omfattes av «Foreldet godkjennelse» fjernet i overskriften. Pkt. vedr. «Gebyr beregnes likevel ikke dersom endringen er fremmet for å imøtekomme naboklage» er fjernet, samt endret teksten som omfatter endringer, der bruksareal øker 3-15 Ny tekst «Dette gjelder også forlengelse av midlertidig brukstillatelse.» Tilført at ferdigattest kun kan gis for bygg omsøkt etter Nytt pkt.. D for «Fravik fra Teknisk Forskrift (eksist. bygg pbl 31-2)» 3-17 Ny tekst «som inkl. både fastpris og medgåtte timer for byggesaksbehandlingen, jf. 3-1 a.» for å tydeliggjøre hvordan tilleggsgebyret på 50 % skal beregnes 1

298 3-18 Nytt pkt. for godkjenning av tiltaksplan for forurenset grunn, jf. Forurensningsforskriftens kap 2 Kap 4 Nye satser for behandling av seksjoneringssaker iht. ny lov om eierseksjoner som trer i kraft , jf. eierseksjonsloven 15 første ledd Kap 5 Endret tekst til «Gebyr for saker etter kapittel 5 som beregnes etter medgått tid, er timesatsen kr 1225,-» fra «Gebyr etter medgått tid for saker etter kapittel 5, beregnes til kr pr. time» 5-6 Ny tekst er lagt til «Det forutsetter at kommunen har godkjent matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning» 5-14 Overskrift er endret fra «Redusert gebyr for matrikkelbrev erstatning for eldre dokument/målebrev (inkl. oppmålingsforretning)» til «Redusert gebyr for matrikkelbrev uten koordinater som erstatning for eldre målebrev (inkl. oppmålingsforretning)» Fjernet tekst (kulepunkt 2 og 4): «Der det er flere koordinatbestemte matrikkeleiendommer (med eldre målebrev) som skal samles til ett dokument/ matrikkelbrev benytte gebyret etter 5-6» og «Der det er en kombinasjon av eldre og koordinatbestemte målebrev beregnes gebyret etter 5-1 redusert med 60%» pga. gjentagelser Endret tekst i pkt. 5 fra «Der en eller to grensepunkter..» til «Der en til tre grensepunkter.) 5-16 Første avsnitt endret fra «Omgjøring/Innløsning» til «Innløsning». Og teksten «klarlagt ved kartforretning/oppmålingsforretning» til «Koordinatbestemt ved kartforretning/oppmålingsforretning» 3.avsnitt er flyttes opp til nytt 2.avsnitt og endret teksten fra «Dersom partene ønsker det, kan oppmålingsforretning gjennomføres uten oppmøte i marka, når grensene er tilfredsstillende merket og koordinatbestemt i tidligere oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning. Gebyr etter medgått tid vil bli benyttet» til «Oppmålingsforretning kan gjennomføres uten oppmøte i marka dersom partene ønsker dette. Det forutsettes at grensene er tilfredsstillende merket og koordinatbestemt. Gebyr beregnes etter medgått tid» Nytt 3.avsnitt endret fra «. Grensejustering, arealoverføring eller tilleggstomt, og grensejustering/ tilleggsarealet.» til «Grensejustering eller arealoverføring, og grensejustering/ arealoverføring» 2

299 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser Betalingsplikt og gebyrsatser Beregningstidspunkt og mottaker for gebyret Betalingstidspunkt Beregning av tiltakets størrelse Avbrutt/endret arbeid/trukket sak Nedsettelse av gebyret Klageadgang... 7 Kapittel 2. Plansaker Betalingssatser Den forberedende behandlingen Behandlingsgebyr for private forslag til detaljreguleringsplaner Behandlingsgebyr for private forslag til mindre reguleringsendringer Avvik fra overordnet plan, fornyet behandling, digitalisering og forlengelse Tillegg for gebyrer pålagt av andre Kapittel 3. Byggesaker Betalingssatser Tiltak som kan utføres uten krav om ansvarlig foretak, jf. pbl 20-2, Boligbygg, garasjer, jf. pbl Næringsbygg, institusjonsbygg, andre lignende bygg, jf. pbl Spesielle bygg og skilt, jf. pbl Tiltak med eksisterende bygninger og bruksendringer, jf. pbl 20-1 og Større konstruksjoner og anlegg, jf. pbl Konstruksjoner og anlegg av middels størrelse, jf. pbl Mindre konstruksjoner og anlegg, jf. pbl 20-1 og Riving. Pålegg om sikring/retting/riving Delesak etter plan- og bygningsloven Revidert søknad og tegninger Avslag, midlertidig bygge- og deleforbud, avvisning Flere igangsettingstillatelser Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest Dispensasjoner fra arealplan og plan- og bygningslovgivningen / Fravik fra Teknisk Forskrift Ulovlighetsoppfølging Kapittel 4. Seksjoneringssaker Betalingssatser Seksjonering Kapittel 5. Matrikkelsaker I. Oppretting av matrikkelenhet (inkl. oppmålingsforretning) Oppretting av grunneiendom og festegrunn Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Oppmåling av uteareal på eierseksjon Oppretting av anleggseiendom Registrering av jordsameie II. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning

300 5-6. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning III. Grensejustering (inkl. Oppmålingsforretning) Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Anleggseiendom Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Anleggseiendom V. Diverse tjenester Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning ( inkl. oppmålingsforretning). Jf. også Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / klarlegging av rettigheter (inkl. oppmålingsforretning). Jf. også Gebyr for klarlegging av rettigheter (inkl. oppmålingsforretning) Redusert gebyr for matrikkelbrev uten koordinater som erstatning for eldre målebrev (inkl. oppmålingsforretning) Sammenslåing Innløsning av festeeiendom (inkl. oppmålingsforretning) Privat grenseavtale Punkter på grenselinje Oppmålingsforretning over spesielle arealer Digitale geodata ved større utbyggingsområder Merkemateriell

301 Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser 1-1. Betalingsplikt og gebyrsatser Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyrsatser er beskrevet for de ulike tjenester i kapitlene 2 til 5. Der kommunen skal kreve inn gebyrer til statlige etater, som for eksempel tinglysingsgebyr og dokumentavgift, vil dette komme i tillegg til gebyr etter dette regulativ og kreves inn samtidig med gebyret. Kommunen kan engasjere sakkyndig hjelp for spesifiserte utrednings- eller kontrolloppgaver. Til dekning av utgiftene kan det kreves gebyr tilsvarende medgåtte utgifter. Hvor det kreves gebyr etter medgått tid i kommunen, beregnes kr 1.225,- pr. time Beregningstidspunkt og mottaker for gebyret Gebyr beregnes etter de regler og satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag, søknad, tilleggs- eller endringssøknad, melding, rekvisisjon eller bestilling behandles i kommunen. Gebyrkravet rettes til den som har underskrevet søknaden som tiltakshaver, rekvirent eller bestiller Betalingstidspunkt Gebyret i alle saker forfaller til betaling 21 dager etter fakturadato. Ved manglende betaling påløper purregebyr og renter, og kravet sendes til innfordring. For øvrig gjelder følgende særregler: 1. Bygge- og delesaker: Gebyret faktureres som hovedregel når vedtak fattes eller tjenesten er levert. For omfattende saker, eller for saker som trekker ut i tid, kan gebyret faktureres i flere omganger i løpet av saksbehandlingen. Så lenge gebyr ikke er betalt, kan kommunen nekte å fatte nye vedtak i samme sak eller for samme eiendom (herunder igangsettingstillatelse, brukstillatelse). 2. Planforslag: Gebyret faktureres etter oppstartsmøte og etter vedtak om planprogram og når reguleringsplanen er komplett til 1. gangs behandling. Gebyret må være betalt før innstilling avgis til formannskapet, eller legges ut til offentlig ettersyn i de tilfeller utleggelse skjer etter delegert fullmakt. 3. Seksjoneringssaker: Tinglysingsgebyr og kommunens saksbehandlingsgebyr for seksjoneringssaker innbetales til kommunen innen den frist kommunen setter. Kommunen kan nekte seksjonering hvis ikke gebyrene er innbetalt innen fristen, jf. eierseksjonsloven 15 første ledd. 5

302 4. Matrikkelsaker etter matrikkelloven: Gebyr for bygge-, seksjonerings- og matrikkelsaker skal være betalt før arbeid med oppmålingsforretning igangsettes Beregning av tiltakets størrelse Der hvor betalingssatsene er knyttet til bygningers størrelse, skal det benyttes bruksareal (BRA) for bygningen(e). Dersom tiltaket ikke har noe bruksareal, beregnes gebyret etter flateinnholdet (grunnarealet). BRA beregnes etter NS For plansaker beregnes gebyr som summen av bruksareal bygninger og areal for flateinnhold (grunnareal) Avbrutt/endret arbeid/trukket sak a) Når tiltakshaver/forslagsstiller/rekvirent er årsak til at kommunens arbeid med bygge-, dele- eller plansaker blir avbrutt, herunder manglende oppfølging fra vedkommendes side, eller saken blir trukket, skal det betales 50 % av fullt gebyr dersom kommunen har gransket eller bearbeidet saken. For plansak som er ferdig forberedt for politisk behandling beregnes likevel fullt gebyr. b) For bygge- og delesaker er slikt gebyr begrenset oppad til 5M (se størrelse på M under 3-1). Gjelder det en serie på flere like byggesaker, er gebyret etter denne bestemmelsen begrenset til 1M pr. hus, dog ikke under 5M. c) For saker etter matrikkelloven betales gebyr etter medgått tid ved endring av godkjent søknad som betinger nytt vedtak, ved forandringer fra rekvirenten i grunnlaget for matrikkelføring av saken og dersom kommunen avslår en søknad eller nekter å utføre meldt arbeid. Når en rekvirent forårsaker at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, skal det betales gebyr etter medgått tid for utført arbeid. Dersom saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold eller av andre grunner ikke kan fullføres, skal gebyret settes til 1/3 av gebyrsatsene etter regulativets 5-1 til Nedsettelse av gebyret a) Kommunen kan etter søknad, eller på eget initiativ, ettergi gebyret helt eller delvis dersom gebyret anses som åpenbart urimelig i forhold til arbeid og kostnader kommunen har hatt med saken, eller dersom gebyret anses som åpenbart urimelig av andre grunner. Personlige eller sosiale forhold kan ikke hensyntas i en slik vurdering. b) Ved oversittelse av saksbehandlingsfrister reduseres gebyret i henhold til regler i plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og i matrikkelloven. c) I seksjoneringssaker der begjæringen trekkes før tillatelse er gitt fra kommunen, eller kommunens vedtak går ut på at seksjoneringstillatelse nektes, skal hele tinglysingsgebyret tilbakebetales, jf. eierseksjonsloven 15 annet ledd. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 6

303 1-7. Klageadgang Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages da dette kun er oppfølging av regulativet. Dette gjelder ikke der gebyret fastsettes skjønnsmessig. Tiltakshaver/part/søker som mener at det ilagte gebyret er uriktig, kan søke om reduksjon av gebyr, jf Kommunens avgjørelser av søknad om reduksjon av gebyr for saker etter plan- og bygningsloven, eierseksjonsloven og matrikkelloven er å regne som enkeltvedtak og kan påklages til Fylkesmannen. 7

304 Kapittel 2. Plansaker Betalingssatser Gebyret for saksbehandling av plansaker angis ved bokstaven M. 1M utgjør kr 2.450, Den forberedende behandlingen For den forberedende behandling av privat detaljreguleringsplan betales gebyr etter nedenstående satser. Det henvises til paragrafer i plan- og bygningsloven i tabellen. Forberedelser Gebyr A Oppstartsmøte etter M B Fastsettelse av planprogram etter M C Sak til formannskapet om å gi råd i en detaljreguleringssak etter 12-8 Dersom forslag til reguleringsplan sendes inn mindre enn ett år etter behandlingen i formannskapet, reduseres gebyret for 1. gangs behandling med 8 M D Reguleringsspørsmål etter siste ledd og som fremmes til bystyret 10M 15M 2-3. Behandlingsgebyr for private forslag til detaljreguleringsplaner For detaljreguleringsplan beregnes gebyr etter planområdets grunnareal (flateinnhold) og ny og eldre bebyggelses bruksareal etter tabellene A og B. Selv om arealene reduseres ved den politiske behandlingen endres ikke gebyrgrunnlaget. Alle arealer som skal brukes for å utføre tiltaket, betjene tiltaket eller som påvirkes av tiltaket inngår i arealberegningen. Sjø- og vannarealer tas bare med for den del som skal benyttes til bryggeanlegg, havneformål eller annet anlegg. Arealer som bare tas med for helhetens skyld, holdes utenfor arealberegningen. Plangebyr beregnes etter bruksareal for ny og eksisterende bebyggelse som skal bli stående. Det skal betales gebyr for bruksareal som ligger både over og under terreng. I de tilfeller der reguleringen opprettholder bruksformålet for eksisterende bebyggelse beregnes ikke gebyr for denne. I sone med særlig hensyn til kulturmiljø inngår bare bruksarealet for eventuell ny bebyggelse (ikke eksisterende). Arealer, bygninger og anlegg til offentlige formål, dvs. finansiert over offentlige budsjetter, holdes utenfor beregningen av plangebyret. Arealer som reguleres til uteområder åpne for allmennheten som parker, plasser, torg og gangarealer holdes også utenfor beregningen av plangebyret. 8

305 Tabell A gebyrsatsene for grunnareal Gebyr m² 20M m² m² 45M m² m² 60M m² m² 75M m² m² 90M m² m² 100M m² m² 110M m² og høyere 120M Tabell B gebyrsatsene for bruksareal Gebyr m² 15M m² m² 25M m² m² 40M m² m² 50M m² m² 60M m² m² 70M m² m² 75M m² m² 80M m² m² 85M m² og høyere 90M 2-4. Behandlingsgebyr for private forslag til mindre reguleringsendringer For private forslag til mindre endringer av reguleringsplan, eller av bebyggelsesplan etter tidligere plan- og bygningslov beregnes gebyr etter nedenstående satser. A B C Endringstype Små endringer av formålsgrense eller delelinje som ellers kan behandles videre etter lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) Endringer som inngår i behandlingen av bygge- eller delesak og som varsles og høres sammen med slik sak Endringer som behandles som selvstendig sak uten særskilt varsling eller høring eksternt Gebyr D Endring som behandles som selvstendig sak og egen varsling 6M E Endring som behandles som selvstendig sak med egen varsling og høring eksternt F Endringsforslag som gis negativt svar 1M 2M 2M 3M 12M 9

306 2-5. Avvik fra overordnet plan, fornyet behandling, digitalisering og forlengelse A B C D Detaljregulering som ikke samsvarer med arealbruken i overordnet plan beregnes et tilleggsgebyr på Endringer av planforslag etter at forslaget er fremmet til politisk behandling eventuelt med ny begrenset høring og ny fremleggelse for formannskapet beregnes et tilleggsgebyr på Omfattende endring av planforslag etter at forslaget er fremmet til politisk behandling med ny varsling og fremleggelse i formannskapet beregnes et tilleggsgebyr på Reguleringsplaner som ikke er levert på digital form eller der det er vesentlige mangler i den digitale reguleringsplanen beregnes et tilleggsgebyr på Gebyr 10M 10M 50 % av plangebyret etter % av plangebyret etter 2-3 E Behandling av sak om forlenget gyldighet av detaljreguleringsplan 6M 2-6. Tillegg for gebyrer pålagt av andre Dersom det som følge av planarbeid/planbehandling påløper gebyrer til andre offentlige instanser, skal dette dekkes av forslagsstiller. 10

307 Kapittel 3. Byggesaker 3-1. Betalingssatser Gebyret for saksbehandling av komplette søknader angis ved bokstaven M. 1M utgjør kr 2.450,-. Gebyr for oppføring, endring eller bruksendring av bygning dekker også tilknyttede søknadspliktige tiltak utendørs og tekniske tiltak innendørs såfremt disse tiltakene fremgår av søknaden. a) Ved behandling av saker der innsendt dokumentasjon er mangelfull eller feilaktig, beregnes et tilleggsgebyr etter medgått tid med kr 1.225,- pr. time inntil saken er komplett. b) Ved nybygging og ombygging der oppnådd passivhusstandard kan dokumenteres ved søknad om ferdigattest vil, etter søknad, 50 % av byggesaksgebyret bli refundert. c) For møter og forhåndskonferanser, inkludert forberedelse og etterarbeid/referat, beregnes gebyr etter medgått tid. Hvor parten ikke møter til avtalt forhåndskonferanse, belastes parten for 1 time + eventuelt medgått tid til forberedelser. d) For bistand/konsultasjon/forhåndsuttalelse ut over det som følger av kommunens alminnelige veiledningsplikt i henhold til forvaltningsloven 11, beregnes gebyr etter medgått tid. e) For behandling av tiltak som ikke er spesielt nevnt i dette regulativ, beregnes gebyr etter medgått tid. Gebyret skal ikke i noe tilfelle settes lavere enn 2M Tiltak som kan utføres uten krav om ansvarlig foretak, jf. pbl 20-2, 20-4 Bestemmelsen gjelder for nybygg, tilbygg og endringsarbeider, og for midlertidige og transportable bygg, konstruksjoner, kiosker, brakker, plasthaller, telt og lignende. Tiltak Gebyr A Transportable konstruksjoner, telt o.l. 2M B Bygningsmessige tiltak og plasthaller på inntil 25 m² 2M C Bygningsmessige tiltak og plasthaller på inntil 100 m² 3M D Bygningsmessige tiltak og plasthaller på over 100 m² 6M 11

308 3-3. Boligbygg, garasjer, jf. pbl 20-1 Bestemmelsen gjelder boliger og garasjer (for bolig) hvor det kreves ansvarsrett for tiltaket. Boligbygg for felles boformer, institusjoner, kollektiver, hybelbygg m.v. beregnes etter 3-4. Type tiltak Gebyr A Enebolig/fritidsbolig med bruksareal under 200m² 12M B Enebolig/fritidsbolig med bruksareal over 200m² 15M C Tomannsbolig 20M D Boligbygg inntil 4 boenheter 25M E Boligbygg fra 4 og inntil 12 boenheter 40M F Boligblokk over 12 og inntil 20 leiligheter 50M G Blokker over 20 leiligheter 60M I tillegg betales 1M pr leilighet over 20. H Tilbygg/påbygg til bolig med ny boenhet (som ikke faktureres etter 3-2) 8M I Tilbygg/påbygg til bolig uten ny boenhet (som ikke faktureres etter 3-2) 6M J Frittliggende garasje som ikke faktureres etter 3-2 4M K L Felles garasjeanlegg knyttet til blokk eller andre boligbygg. Satsen gjelder pr. 10 biloppstillingsplasser For bolighus med sekundærleilighet (boenhet) på inntil 50 m² beregnes et tillegg til det ordinære gebyret 3M 4M 3-4. Næringsbygg, institusjonsbygg, andre lignende bygg, jf. pbl 20-1 Denne bestemmelsen gjelder nybygg, tilbygg, påbygg eller underbygg som ikke faktureres etter 3-2 eller 3-3. For bygg med flere bruksformål beregnes boligdelen etter 3-3. Gebyret beregnes etter bruksareal (BRA) i henhold til NS Arealintervaller Gebyr A Areal opptil 200 m² 10M Deretter kommer i tillegg: B Areal mellom m² 7M pr. påbegynt 200 m² C Areal mellom m² og m² 3M pr. påbegynt 200 m² D Areal mellom m² og m² 2M pr. påbegynt 200 m² E Innendørs parkeringsareal og på tak (beregnes for seg) 3M pr. påbegynt 200 m² 12

309 3-5. Spesielle bygg og skilt, jf. pbl 20-1 Type tiltak Gebyr A Stadionanlegg (eventuelle næringsarealer i anlegget kommer i tillegg, jf. 3-4) 30M B Skilt og reklame som er søknadspliktig, pr. foretak. 2M C Skiltplaner 6 M 3-6. Tiltak med eksisterende bygninger og bruksendringer, jf. pbl 20-1 og 20-4 Type tiltak Gebyr Merknad A Nytt våtrom/innredning av våtrom 2M Jf. SAK 2-2. Maks 15M B Bruksendring fra/til bolig 6M Pr. boenhet C a. Søknadspliktig, bruksendring av del av bolig b. Bruksendring av tilleggsdel til egen bruksenhet 2M 5M Pr. bruksenhet D Oppdeling av bolig i flere boenheter/bruksenheter 5M Pr. boenhet/bruksenhet E Sammenslåing av boenheter/bruksenheter 2M Pr. opprinnelig boenhet/ bruksenhet F G Bruksendring av tiltak etter 3-4 som medfører søknadspliktige ombyggingsarbeider Bruksendring av tiltak etter 3-4 uten søknadspliktige ombyggingsarbeider 50 % av satsene i % av satsene i 3-4 M Hovedombygging av tiltak etter 3-3 og % av satsene i 3-3 og 3-4 I Bruksendring av kort varighet (inntil 6 mnd). 2M J Fasadeendring for bygning inntil 2 etasjer 2M Pr. fasade, maks 6M K Fasadeendring for bygning på 3 etasjer eller mer 3M Pr. fasade, maks 9M L Ny etasjeplan i bygning 50 % av satsene i 3-3 og 3-4 H Bygningsmessige arbeider som ikke er omfattet av punkter over i % av satsene i 3-3 og 3-4 I tillegg til gebyret for evt. bruksendring 13

310 3-7. Større konstruksjoner og anlegg, jf. pbl 20-1 Det betales 6M for følgende tiltak: 1. Masseforflytning, massedeponering, planering og landskapsarbeid som berører fra 1 til 10 dekar areal, med en økning på 1M for hvert 10 dekar som berøres 2. Tribuner og idrettsbaner/anlegg som ikke går inn under 3-5. Dersom tribuneanlegget har rom for næringsvirksomhet betales gebyr etter 3-4 i tillegg 3. Tunneler og underjordiske haller 4. Vei-lokk og konstruksjoner over vei eller vann 3-8. Konstruksjoner og anlegg av middels størrelse, jf. pbl 20-1 Det betales 3M for nyoppføringer og nyanlegg og søknadspliktige endringer, ombygginger og fornyelse av følgende konstruksjoner og anlegg: 1. Utendørs svømmebasseng 2. Lagertanker 3. Broer 4. Offentlige vei- og jernbaneanlegg pr. Påbegynt 250 m lengde 5. Offentlige rørledninger for transport av vann, avløpsvann og overvann og rørledninger for avfall og fjernvarme pr. Påbegynt 250 m lengde 6. Permanente kaier, moloer, brygger og flytebrygger over 10 m lengde 7. Utendørs opplag, lager, produksjonsvirksomhet 8. Åpne anlegg for idrett og lek 9. Støttemurer og støyskjermer over 10 m lengde 10. Private ledningsanlegg uansett lengde 11. Andre konstruksjoner på næringseiendom som ikke kan betegnes som bygning 12. Piper, fyringsanlegg, kjøleanlegg, ventilasjonsanlegg, heiser, løfteplattform, rulletrapper og rullebånd, herunder de bygningsmessige endringer som er en direkte følge av installasjonen 13. Nedgravd renovasjon, pr. anlegg 14. Midlertidig deponering av masse 3-9. Mindre konstruksjoner og anlegg, jf. pbl 20-1 og 20-4 Det betales gebyr lik 2M for følgende konstruksjoner og anlegg: 1. Utomhusplan og/eller revisjon av samme anlegg, flytting, utvidelse av privat vei eller parkeringsplass 2. Søknadspliktig endring av terreng i boligområde 3. Gjerde av mur eller betong 4. Master 5. Oljetanker for fyringsanlegg 6. Skateramper og lekeinnretninger 7. Permanente kaier, moloer, brygger og flytebrygger under 10 m lengde 8. Piper i bolighus/småhus 9. Støttemurer og støyskjermer under 10 m lengde 14

311 3-10. Riving. Pålegg om sikring/retting/riving Type tiltak Gebyr A Riving av tiltak som ved oppføring går under regulativets 3-2 2M B Pålegg om sikring, riving eller istandsetting av eksisterende byggverk, jf. pbl 31-3, 31-4 og 31-5 C Pålegg etter pbl kap. 28 og 29-6 og M D Riving av bygning under 100 m² bruksareal 2M E Riving av bygning over 100 m² bruksareal 4M F Riving/fjerning av tiltak nevnt i 3-6, 3-7 og 3-8 2M G Riving av konstruksjoner og anlegg for øvrig m.v. 2M 8M Delesak etter plan- og bygningsloven A B C D Type deling Gebyr Merknad Deling av eiendom i 2 tomter, bebygde eller ubebygde Deling av eiendom i mer enn 2 tomter, bebygde eller ubebygde Opprydding i grenseforhold for etablering av ny eiendom Mindre grensejustering eller arealoverføring mellom eiendommer 5M 3M 3M 2M Pr. tomt (eksist. og nye) ikke ut over 30M Skal slik eiendom deles, kommer gebyr for deling i tillegg Areal under 1000 m² berøres E Større grensejusteringer eller arealoverføringer 5M Areal over 1000 m² berøres F G H Deling/grensejustering er i samsvar med grenser/tomteinndeling fastsatt i godkjent plan Deling av eksisterende tomannsboligtomt/ rekkehustomt/annen sammenhengende tomt når delelinjen legges mellom boenhetene Grensejustering for overføring av areal fra private til det offentlige 50 % av gebyr i ovenstående tabell 50 % av gebyr i ovenstående tabell Ikke gebyr Revidert søknad og tegninger Med revidert søknad menes endringer det søkes om etter at rammetillatelse eller etttrinnstillatelse er gitt, men før bygget eller tiltaket er tatt i bruk. Det betales fullt gebyr for søknad om endring etter at tiltaket er tatt i bruk. 15

312 Medfører endringen at bruksareal øker, beregnes gebyr som for tilbygg og eventuelt gebyr for andre endringer. Type tiltak Gebyr A Søknadspliktig endring av tiltak etter 3-2 2M B Søknadspliktig endring av tiltak etter 3-3 og 3-4 4M C Søknadspliktig endring av tiltak etter 3-7, 3-8 og 3-9 2M Avslag, midlertidig bygge- og deleforbud, avvisning a) Dersom en søknad avslås, betales 50 % av fullt gebyr. Det samme gjelder om en tillatelse ikke kan benyttes på grunn av avslag fra annen myndighet etter særlov, og klageadgang etter vedkommende lov er benyttet uten resultat. b) Dersom en søknad utløser midlertidig bygge- og deleforbud, skal det ikke betales gebyr før endelige behandling av søknad. c) For søknader som avvises, settes gebyret til 2M. d) For avslag med begrunnelse i Konnerudkvoten settes gebyret til 2M pr. bolig for første gangs behandling Flere igangsettingstillatelser Der det gis flere igangsettingstillatelser, betales tilleggsgebyr på 3M for den andre igangsettingstillatelsen og for hver igangsettingstillatelse etter denne Midlertidig brukstillatelse og ferdigattest Der det gis midlertidig brukstillatelse, betales det gebyr på 2M. Dette gjelder også forlengelse av midlertidig brukstillatelse. For søknad om ferdigattest for eldre bygg (omsøkt etter ), eller der det ikke var inkludert i gebyret for tillatelse, betales det gebyr på 2M Dispensasjoner fra arealplan og plan- og bygningslovgivningen / Fravik fra teknisk forskrift For behandlingen av søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovgivningen og fra planbestemmelser betales gebyr for hvert forhold som krever dispensasjon. Dispensasjonsforhold A Dispensasjon knyttet til mindre tiltak som ellers er fritatt for saksbehandling B Dispensasjon knyttet til bygge- eller delesak C Dispensasjon som behandles som egen sak uavhengig av bygge- eller delesak D Fravik fra Teknisk Forskrift (eksist. bygg, jf. pbl 31-2) Gebyr 2M 4M 6M 4M 16

313 Dersom det ved kombinerte søknader oppstår de samme dispensasjonsforhold for alle tiltak som omsøkes samtidig, skal dispensasjonsgebyret beregnes som om det var én søknad Ulovlighetsoppfølging Der det i ettertid innsendes søknad for ulovlig igangsatt eller utført tiltak, betales gebyr i henhold til tiltakets art etter dette regulativ fra komplett søknad registreres i kommunen, med et tillegg på 50 % av fullt saksbehandlingsgebyr som inkl. både fastpris og medgåtte timer for byggesaksbehandlingen, jf. 3-1 a. I tillegg kommer eventuell tvangsmulkt og/eller overtredelsesgebyr etter bestemmelsene i planog bygningsloven 32-5 og Godkjenning av tiltaksplan etter forurensningsforskriftens kap. 2 Kommunen er forurensningsmyndighet i saker som gjelder opprydding i forurenset grunn ved bygge- og gravearbeider. Ved bygge- og gravearbeider på en eiendom der det er grunn til å tro at grunnen er forurenset, må omfanget og betydningen av en eventuell forurensning kartlegges. Viser undersøkelsen at det er forurenset grunn, må en tiltaksplan i tråd med forurensningsforskriftens kapittel 2 godkjennes av kommunen før tiltaket kan settes i gang. For godkjenning av tiltaksplan for forurenset grunn, skal det betales gebyr på 3M. 17

314 Kapittel 4. Seksjoneringssaker 4-1. Betalingssatser Gebyret for saksbehandling av komplette søknader angis ved bokstaven M. 1M utgjør kr 2.450,-. a) Ved behandling av saker der innsendt dokumentasjon er mangelfull eller feilaktig, beregnes et tilleggsgebyr etter medgått tid med kr 1.225,- pr. time inntil saken er komplett. b) For bistand/konsultasjon ut over det som følger av kommunens alminnelige veiledningsplikt i henhold til forvaltningsloven 11, beregnes gebyr etter medgått tid. c) For behandling av tiltak som ikke er spesielt nevnt i dette regulativ, betales gebyr etter medgått tid. Gebyret skal ikke i noe tilfelle settes lavere enn 1M. d) Der begjæringen trekkes før tillatelse er gitt fra kommunen, eller begjæringen avslås, skal hele tinglysingsgebyret tilbakebetales, jf. eierseksjonsloven 15 annet ledd. 4-2 Seksjonering For behandling av begjæring om seksjonering skal det betales gebyr etter følgende satser. Type tiltak Gebyr A Seksjonering av 2-10 seksjoner 3M B Seksjonering av seksjoner 4M C Reseksjonering av 1-10 seksjoner 5M D Reseksjonering av seksjoner 6M E Seksjonering/reseksjonering over 50 seksjoner 8M F Sletting av seksjonering 1M G Tilleggsgebyr for befaring av eiendom 2M I tillegg kommer tinglysingsgebyr, som for tiden er kr 525,- (Vedtas i statsbudsjettet). Forenklet kartutsnitt som benyttes i seksjoneringssaker er ikke gebyrbelagt. Oppmålingsforretning og utstedelse av matrikkelbrev i forbindelse med seksjonering av uteareal som tilleggsdeler gebyrlegges etter reglene i regulativets kap. 5, 5-3 og 5-13, jf. eierseksjonsloven 15 annet ledd. 18

315 Kapittel 5. Matrikkelsaker Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven 32, matrikkelforskriften 16 og pbl 2-1 fastsettes som følger: Gebyr for saker etter kapittel 5 som beregnes etter medgått tid, er timesatsen kr 1.225,- pr. time. I. Oppretting av matrikkelenhet (inkl. oppmålingsforretning) 5-1. Oppretting av grunneiendom og festegrunn areal fra m² kr ,- areal fra 301 m² 2000 m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt daa. kr 2.385,- Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende tomter som er rekvirert av samme rekvirent, gis følgende reduksjoner i gebyret: 6-10 tomter: 10 % reduksjon tomter: 15 % reduksjon 26 og flere: 20 % reduksjon 5-2. Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m² kr ,- areal fra 301 m² 2000 m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt daa. kr 2.385, Oppmåling av uteareal på eierseksjon Gebyr for oppmåling av uteareal pr. eierseksjon: areal fra 0 50 m² kr 7.950,- areal fra 51 m² 250 m² kr ,- areal fra 251m² 2000 m² kr ,- areal fra 2001 m² økning pr. påbegynt daa. kr 2.385,- Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende uteareal som er rekvirert av samme rekvirent, gis følgende reduksjoner i gebyret: 6-10 areal: 10 % reduksjon areal: 15 % reduksjon 26 og flere: 20 % reduksjon Dersom partene ønsker det kan oppmålingsforretning gjennomføres uten oppmøte i marka, der uteareal til eierseksjon er entydig fastsatt med koordinater, og utearealets avgrensning er synlig i terrenget som entydig forlengelse av sameiets bygninger, jfr matrikkelforskriftens 40 a). Ved kontorforretning over uteareal betales gebyr etter medgått tid. 19

316 5-4. Oppretting av anleggseiendom volum fra m3 kr ,- volum fra 2001 m3 økning pr. påbegynt 1000 m3 kr 2.385, Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. II. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning 5-6. Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Pris for oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning utgjør kr 5.095,-. I tillegg kommer gebyr for utføring av oppmålingsforretning, jf. 5-1 m.m. Det forutsetter at kommunen har godkjent oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmåling. III. Grensejustering (inkl. Oppmålingsforretning) 5-7. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5 % av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m²). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justeringen. areal fra 0 50 m² kr 7.695,- areal fra m² kr ,- areal fra 251m² 500 m² kr ,- For grensejustering til vei- eller jernbaneformål (samferdsel) gjelder (jf.matrikkelloven 16 og matrikkelforskriften ledd): areal fra m² kr ,- areal fra 1001m² økning pr. påbegynt daa. Kr 2.385, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5 % av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m3. volum fra m3 kr ,- volum fra 251m m3 kr ,- 20

317 IV. Arealoverføring (inkl. oppmålingsforretning) 5-9. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser krav om dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til vei- og jernbaneformål. areal fra m² kr ,- areal fra 301m² 500 m² kr ,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m² medfører en økning av gebyret på: kr 2.385, Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er tilstede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. volum fra m3 kr ,- volum fra 251m3 500 m3 kr ,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m3 medfører en økning av gebyret på: kr 2.385,- V. Diverse tjenester Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning (inkl. oppmålingsforretning). Jf. også punkt kr 3.370,- 2 punkter kr 5.560,- for overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 870, Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt / klarlegging av rettigheter (inkl. oppmålingsforretning). Jf. også punkt kr 6.050,- 2 punkter kr 9.560,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr 3.195, Gebyr for klarlegging av rettigheter (inkl. oppmålingsforretning) Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid Redusert gebyr for matrikkelbrev uten koordinater som erstatning for eldre målebrev (inkl. oppmålingsforretning). Ved oppmåling av hele eiendommen Der det ikke er koordinatbestemt målebrev, beregnes gebyret etter 5-1 redusert med 60 %. 21

318 Der en matrikkeleiendom er omkranset av matrikkeleiendommer som har koordinatbestemte eldre målebrev, benyttes gebyr etter 5-6. Ved oppmåling av enkeltpunkt: Der en til tre grensepunkter skal klarlegges på en eiendom med eldre målebrev, - benyttes gebyr etter 5-12 redusert med 20 %. Det forutsettes at målebrevet har ikke koordinatbestemte grenser Sammenslåing Sammenslåing av matrikkelenheter og utferdigelse av matrikkelbrev etter sammenslåingen er ikke gebyrbelagt Innløsning av festeeiendom (inkl. oppmålingsforretning) Innløsning av festeeiendom til ny matrikkelenhet hvor alle grenser tidligere er koordinatbestemt ved kartforretning/ oppmålingsforretning, beregnes gebyret etter 5-1 redusert med 60 %. Oppmålingsforretning kan gjennomføres uten oppmøte i marka dersom partene ønsker dette. Det forutsettes at grensene er tilfredsstillende merket og koordinatbestemt. Gebyr beregnes etter medgått tid. Dersom grensene ikke tidligere er avklart (koordinatbestemt), beregnes gebyret etter 5-1. Dersom det samtidig med rekvisisjon av innløsning av festetomt blir rekvirert grensejustering eller arealoverføring til tomten som rekvireres innløst, beregnes grensejustering/ arealoveringen med gebyr etter 5-7 og 5-9 redusert med 50 % Privat grenseavtale Gebyret for denne sakstypen faktureres etter medgått tid Punkter på grenselinje Gebyr for merking av punkter på grenselinje faktureres etter medgått tid. Offentlig godkjente grensemerker skal ikke nedsettes Oppmålingsforretning over spesielle arealer For forretninger over større sammenhengende arealer til landbruksformål, allmenne friluftsformål og lignende, og ferdig regulerte områder som senere skal fradeles, - beregnes gebyret etter 5-1 redusert med 50 % Digitale geodata ved større utbyggingsområder Oppmålingsgebyret kan reduseres med inntil 10 % av totalt oppmålingsgebyr om det innsendes koordinater for nye parseller som er i henhold til SOSI-standard for digitale kartdata. Reduksjonen inntreffer kun dersom innsendte digitale geodata er i henhold til godkjente planer, og kan benyttes direkte som stikningsdata for landmåler. Kommunen vil foreta kontroller. 22

319 Reduksjonen kommer i tillegg til eventuelle reduksjoner, jf. 5-1 og Merkemateriell Utgifter til nødvendig merkemateriell for grenser og annet er inkludert i ovennevnte priser. 23

320 Vedlegg 11 Drammen kommunes budsjettreglement Vedtatt av bystyret

321 Budsjettreglement for Drammen kommune Vedtatt av Drammen bystyre

322 1. Budsjettreglement omfang og formål 1.1. Hensikten med reglementet Budsjettreglementet fastlegger de overordnede prinsippene for økonomisk styring i Drammen kommune. Reglementet beskriver generelle retningslinjer for etablering, disponering og forvaltning av årsbudsjetter og økonomiplaner. Utgangspunktet for reglementet er rammer og retningslinjer som følger av: Lov av 25. september 1992, nr 107, om kommuner og fylkeskommuner (Kommuneloven) Forskrift om årsbudsjett, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000 Forskrift om årsregnskap og årsberetning, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 15. desember 2000 Forskrift om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, fastsatt av Kommunalog regionaldepartementet 15. desember 2000 Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 2. februar 2001 Forskrift om særbudsjett, særregnskap og årsberetning for kommunal og fylkeskommunale foretak, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 24. august 2006 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009 I tillegg til nevnte sentrale lover og forskrifter kommer også Drammen kommunes egne retningslinjer og reglementer. Videre vises det til GKRS Foreningen for god kommunal regnskapsskikk, som har en sentral rolle i forhold til budsjett- og regnskapsprinsipper Hvem reglementet gjelder for? Reglementet gjelder for Drammen kommune, kommunale foretak etter Kommunelovens kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter Kommunelovens Gyldighet Reglementet trer i kraft fra Nytt budsjettreglement skal vurderes årlig i forbindelse med arbeidet med økonomiplan Rutiner for oppfølging av budsjettreglementet Det skal etableres administrative rutiner som sørger for at budsjettoppfølgingen er gjenstand for betryggende kontroll og at utøvelsen skjer i tråd med budsjettreglementet, samt gjeldende lover og forskrifter Kvalitetssikring av reglementet Endringer i budsjettreglementet skal forelegges revisor for å sikre god kvalitet. 1

323 2. Kommunens finansielle handlingsregler Følgende økonomiske handlingsregler legges til grunn for Drammen kommune: 1. Drammen kommune skal ha en fondsreserve (disposisjonsfond) som til enhver tid er på minimum5 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. 2. Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som inngår i disposisjonsfondet som til enhver tid utgjør minimum 2 prosent av kommunens samlede lånegjeld, eksklusiv gjeld til Husbanken knyttet til ordningen med startlån 3. Drammen kommune skal ha et eier-risikofond på minst 20 millioner kroner 4. Drammen kommune skal ha en egenfinansiering av investeringer i Drammen Eiendom KF og Drammen bykasse på minimum prosent av ikke-rentable investeringer 1 korrigert for tilskudd og merverdiavgift. 3. Økonomiplan med årsbudsjett 3.1. Innledning Økonomiplanen omfatter hele kommunens virksomhet, og skal gi en realistisk oversikt over forventede inntekter, kostnader og hvilke prioriteringer som skal gjelde for årsbudsjettet og for de neste tre budsjettårene. Årsbudsjettet er en detaljert plan for kommunens aktivitet og bruk av midler det første året i økonomiplan, og synliggjør politiske prioriteringer. Bystyrets budsjettvedtak danner grunnlaget for de folkevalgtes og administrasjonens disposisjoner i budsjett- og regnskapsåret. Arbeidet med økonomiplanen skal følge de frister som fremkommer i budsjettforskriften 15, mens 6 og 12 angir de eksterne oppstillings- og dokumentasjonskrav til budsjettet Rådmannens budsjettfremlegg Rådmannen skal årlig legge frem økonomiplan med årsbudsjett, jfr. Kommuneloven 44 og Budsjettets detaljeringsgrad Driftsbudsjettet fremlegges og vedtas som hovedregel på programområdenivå. Et programområde er et samlebegrep for nært tilknyttede tjenesteproduksjonsområder. I årsbudsjettet skal utgifts- og inntektsposter for hvert programområde fremstilles slik: Driftsutgifter Driftsinntekter Netto ramme Budsjett I tillegg vedtas budsjettramme for sentrale inntekter, finansielle poster, overføring til/fra kommunens bedrifter og fellesutgifter/ufordelte poster. 1 Rentable investeringer er investeringer som tilbakebetales gjennom egne inntekter. Eksempler på dette kan være investeringer i vann og avløp og utleieboliger. Ikke-rentable investeringer er investeringer som kommunen selv må betjene kostnadene med, for eksempel offentlige skolebygg. 2

324 Bystyret vedtar årsbudsjettet som netto rammebevilgning (brutto driftsutgifter sektor inntekter) fordelt på de ulike programområdene, samt tar stilling til disponering av netto driftsresultat Bystyrets vedtak av årsbudsjett og økonomiplan Bystyret behandler og vedtar fortrinnsvis i sitt møte i november årsbudsjett og økonomiplan for de neste tre budsjettårene. Bystyret vedtar budsjettet med nettorammer per programområde. Bystyret gir gjennom sitt budsjettvedtak disposisjonsfullmakt til rådmannen innenfor vedtatte netto rammer i Drammen bykasse og Drammen kommunes lånefond. Økonomiplanen er et styringsredskap som skal gi oversikt over tilgjengelige ressurser innenfor de ulike programområdene. De rammer som blir vedtatt i årsbudsjettet for de enkelte programområdene er bindende. Rådmannen er løpende ansvarlig for å treffe nødvendige tiltak for å holde budsjettrammen. Justering av budsjettet skal skje dersom det skjer endringer i forutsetninger, eller det foretas disposisjoner som kan føre til at enkeltposter i budsjettet endres vesentlig. Bystyret gir gjennom sitt vedtak fullmakt til styrene for de kommunale foretakene til å fastsette endelig årsbudsjett innenfor de rammer og forutsetninger som legges til grunn Virksomhetenes budsjettarbeid Basert på Bystyrets budsjettvedtak utarbeider rådmannen økonomiske rammer for hver virksomhet. Detaljerte budsjetter på kontonivå utarbeides i virksomhetene. Dette gjøres parallelt med utarbeidelse av virksomhetsplaner. Detaljerte budsjetter og virksomhetsplaner ferdigstilles i hver virksomhet innen 1. februar påfølgende år. Alle deler av administrasjonen plikter å styre i overensstemmelse med budsjettets forutsetninger, mål og resultatkrav, og innenfor dets ramme Utarbeidelse av langtidsbudsjett Det skal utarbeides et 10 årsbudsjett i forbindelse med arbeidet med økonomiplan. Budsjettet skal fremheve de kjente investeringene som er planlagt gjennomført i årene fremover, drifts og finanskostnadene relatert til investeringene og andre driftsutgifter knyttet til den demografiske utviklingen. Ved hjelp av befolkningsprognoser og diverse analyser, skal kommunen i større grad være i stand til å forberede seg på fremtidige utfordringer Krav til oppfølging av økonomiplan Bystyret følger opp årsbudsjettet gjennom 1. og 2. tertialrapport, samt årsmelding (3 tertialrapport). I tillegg utarbeides fire offentlige økonomirapporter per år (februar, mai, juli og oktober). Rapportene tilgjengeliggjøres på kommunens hjemmesider Krav til budsjettet og budsjettendringer Budsjettet skal til enhver tid være reelt, fullstendig, oversiktlig og i balanse. Det skal ikke foretas endringer i budsjettet som er i strid med bystyrets budsjettvedtak. Delegeringsreglementets 5.4 presiserer følgende: Fordelingene og disponeringene må ikke endre bystyrets bevilgning i årsbudsjettet. Dersom det oppstår vesentlige endringer i budsjettforutsetningene, av en slik karakter at en ikke kan finne dekning innenfor eget rammeområde uten at det kommer i strid med bystyrets mål og resultatkrav, skal rådmannen reise spørsmål om budsjettendring. Forslag om inndekning fremmes for bystyret fortrinnsvis i forbindelse med tertialrapporteringen. I enkeltsaker utenom tertialrapportene, skal eventuelle forslag om budsjettjusteringer være salderte. Budsjettendringer må vedtas av bystyret. Det skal fremgå av ethvert vedtak om budsjettendring hvilke programområder som berøres. 3

325 4. Fullmakter og disponering av budsjettet 4.1. Generelt Viser til 5 Delegering av fullmakt i budsjettsaker i delegeringsreglementet. Formannskapet, styrene for de kommunale foretakene, rådmannen og virksomhetsledere som gis myndighet til å disponere budsjettbevilgningene, plikter å planlegge bruken slik at de blir anvendt mest mulig effektivt. Rådmannen eller den som bemyndiges, gis fullmakt til å disponere bevilgningene i budsjettet i henhold til bystyrets budsjettvedtak, der ikke annet er bestemt gjennom lov, instruks, vedtak eller reglement Fullmaktsrammer til administrasjonen o Rådmannen eller den som bemyndiges, gis fullmakt til å fordele de vedtatte bevilgningene per virksomhet. Rådmannen har fullmakt til å foreta tekniske justeringer som fordeling av lønnsreserve, pensjonsavsetninger m.v. mellom programområdene i forbindelse med utarbeidelsen av virksomhetsbudsjettet og ved senere budsjettoppfølging. Justeringene rapporteres til bystyret i forbindelse med tertialrapportene. Det er en forutsetning at de tekniske justeringene ikke endrer bystyrets prioriteringer og de forutsetningene som ligger til grunn for budsjettvedtaket. o Rådmannen/ daglig leder i kommunale foretak gis fullmakt til å overføre beløp fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet for utstyr over kr med levetid over tre år og tiltak av investeringsmessig karakter som i samsvar med god kommunal regnskapsskikk skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Slik delegering medfører at rådmannen/ daglig leder i kommunale foretak har fullmakt til å bestemme at en bevilgning eller en andel av en bevilgning over driftsbudsjettet (netto rammer i budsjettskjema 1 B) innen samme virksomhetsområde, kan benyttes til å finansiere kjøp av maskiner, utstyr eller andre tiltak av investeringsmessig karakter i samsvar med KRS nr 4 2. I slikt tilfelle økes posten for overføring til investeringsbudsjettet mot at bevilgningen på driftsbudsjettet reduseres tilsvarende. o Rådmannen/daglig leder i kommunale foretak gis fullmakt til å avsette til - / bruke av disposisjonsfond (budsjettskjema 1B) i de tilfeller politiske vedtak om utbetalinger ikke blir gjennomført i vedtaksåret Fullmaktsrammer til virksomhetsleder Virksomhetsleder har fullmakt til å foreta disponeringer innenfor virksomhetens budsjettramme, og har således anvisningsfullmakt for sitt budsjett. Virksomhetsleders anvisningsfullmakt har hjemmel i vedlegg 1 i delegeringsreglementet. 2 KRS nr. 4 er kommunal regnskapsstandard fastsatt av foreningen for God Kommunal RegnskapsSkikk (GKRS) for avgrensning mellom drifts- og investeringsregnskapet 4

326 5. Fastsetting av gebyrer, avgifter, kontingenter og egenbetaling Bystyrets budsjettvedtak fastsetter endringer i gebyrer, avgifter, kontingenter og egenbetalinger. Dersom prissystemene/prismodellene for kommunale tjenester skal endres, vedtas dette av bystyret etter forslag fra rådmannen. 6. Andre forhold tilknyttet økonomiforvaltningen 6.1. Avsetning til fond fra driftsregnskapet Dersom virksomheter/kommunale foretak har ubrukte øremerkede midler (statlige eller eksterne midler til finansiering av spesielle forhold) ved årets slutt skal midlene avsettes på bundne fond. Avsetning og bruk av disposisjonsfond vedtas av bystyret Driftsoverskudd/driftsunderskudd tilknyttet selvkostregime Kostnader tilknyttet aktiviteter som vann, avløp, slam, renovasjon, feiing, oppmålingsarbeid, og plan, bygge og delesaksbehandling dekkes gjennom brukerbetaling. Selvkost settes som en øvre grense for brukerbetalingen. Dette innebærer at kommunen må foreta en etterkalkulasjon (selvkostregnskap) av de reelle kostnadene innenfor de aktuelle områdene for å føre kontroll med at gebyrinntektene ikke overstiger kommunens utgifter. Drammen kommune skal følge de til enhver tid gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Eventuelle overskudd i selvkostregnskapet innenfor disse områdene skal avsettes til selvkostfond. Underskudd skal om mulig dekkes av tidligere fondsavsetninger. Dersom dette ikke er mulig, skal underskuddet dekkes av fremtidige gebyrinntekter Videreføring av mer-/mindreforbruk Det økonomiske styringsprinsippet innebærer at avvik i forhold til programområdets budsjettrammer 3 som hovedregel skal godskrives eller belastes det enkelte programområde påfølgende budsjettår. For at ordningen med mer-/mindreforbruk skal gjelde, kreves det at Drammen bykasse oppnår et positivt netto driftsresultat. Endelig beslutning om fremføring av mer-/mindreforbruk gjøres av bystyret. Tilleggsbevilgninger som følge av varslet merforbruk i 1. og 2. tertialrapport, skal holdes utenfor resultatgrunnlaget. Dette gjelder også øremerkede bevilgninger. 4 For fremføring av mer-/mindreforbruk settes et tak på inntil 2 % av programområdets brutto driftsutgifter. Rådmannen gis myndighet til å beslutte hvordan programområdenes mer-/mindreforbruk skal fordeles på virksomhetsnivå. I den forbindelse skal det også gjøres en vurdering av virksomhetenes måloppnåelse i forhold til virksomhetsplanen (jfr. MRS) Mål og resultatstyring MRS Kommuneplanmålene i Drammen 2036 er operasjonalisert i økonomiplanen. Målene som settes i økonomiplanen er spesifikke, målbare, aksepterte og innenfor vedtatte budsjettrammer. Målformuleringene har resultatfokus og er forankret i alle programområder. Vedtatte mål i økonomiplanen konkretiseres i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanene skal reflektere og støtte målene som er politisk satt i økonomiplanen for programområdet. 3 Selvkostområder holdes utenfor ordningen. Interkommunale samarbeid etter KL 27 og 28 holdes utenfor ordningen, da mer-/mindreforbruk i disse enhetene føres mot bundet driftsfond ved regnskapsavslutningen. 4 Med øremerkede bevilgninger menes i denne sammenheng overføringer til konkrete formål fra staten og andre eksterne aktører. 5

327 Gjennom virksomhetsplanene defineres virksomhetenes bidrag til at programområdet når økonomiplanmålene og som igjen sikrer at Bystrategiens målsettinger realiseres. 7. Investeringsbudsjettet Investeringsbudsjettene for Drammen bykasse og kommunale foretak vedtas på prosjektnivå, og kan ikke disponeres til andre prosjekter uten bystyrets samtykke. Rådmannen og styret i kommunale foretak gis fullmakt til å disponere/fordele rammebevilgninger i investeringsbudsjettet til underprosjekter innenfor samme formål. Mer-/mindreforbruk i investeringsregnskapet ved årsslutt vurderes for re-bevilgning eller krav om inndekning senest ved behandlingen av 1. tertialrapport. 6

328 Vedlegg 12 Finans- og gjeldsforvaltningsreglement for Drammen kommune Vedtatt av bystyret

329 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Vedtatt av Drammen bystyre

330 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune REGLEMENT FOR FINANS- OG GJELDSFORVALTNING 1. Finansreglementets virkeområde Formål med reglementet Hjemmel og gyldighet Hjemmel Gyldighet Forvaltning og forvaltningstyper Formålet med kommunens finansforvaltning Generelle rammer og begrensninger Forvaltning av overskuddslikviditet og andre midler beregnet for driftsformål Generelt om forvaltning av driftslikviditet Driftslikviditet Overskuddslikviditet Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Lånefond Rammer for låneopptak Etablering av gjeldsstrategi Rentebinding Finansieringskilder Konkurrerende tilbud Rapportering fra finansforvaltningen Formål Rådmannens rapportering til Bystyret Etiske retningslinjer Vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko Risikovurderinger Kvalitetssikring

331 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune 1. Finans- og gjeldsreglementets virkeområde 1.1 Formål med reglementet Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder. Fullmakter, instrukser og rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet fastsetter avkastnings- og risikonivå som er akseptable for forvaltning og plassering av likvide midler og midler beregnet for driftsformål og opptak av gjeld/gjeldsforvaltning. Drammen kommune har ikke kapital til langsiktig forvaltning. Reglementet åpner ikke opp for langsiktig forvaltning av finansielle aktiva. Reglementet gjelder for Drammen kommune, for virksomhet i kommunale foretak etter kommunelovens kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. I den grad disse virksomhetene har en egen finans- og gjeldsforvaltning skal denne utøves i tråd med dette reglementet, eller i tilfellet med interkommunalt samarbeid, etter et omforent finansreglement som er godkjent av bystyret. 2. Hjemmel og gyldighet 2.1 Hjemmel Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, 52 Forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009 (FOR nr 635) med endring fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2. november 2016 med ikrafttredelse 1. januar 2017 Kommunal regnskapsstandard nr. 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser (GKRS ) 2.2 Gyldighet Reglementet trer i kraft når det vedtas av Bystyret. Finansreglementet skal vedtas årlig. Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som bystyret eller annet politisk organ har vedtatt for Drammen kommunes finans- og gjeldsforvaltning. 3. Forvaltning og forvaltningstyper I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finans- og gjeldsreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: Forvaltning av overskuddslikviditet og andre midler beregnet for driftsformål. 3

332 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler Drammen kommune har ingen aktiva til langsiktig forvaltning. Dersom Drammen kommune opparbeider kapital som kan plasseres langsiktig, skal finans- og gjeldsreglementet revideres og tilpasses forskriften før slike investeringer kan gjennomføres. 4. Formålet med kommunens finans- og gjeldsforvaltning Drammen kommunes finansielle posisjoner skal forvaltes som en helhet hvor en søker å oppnå lavest mulig netto finansutgifter over tid, samtidig som det sikres størst mulig forutsigbarhet i kommunens finansielle stilling Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning under krav om sikkerhet, likviditet og risikospredning. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig rentekostnader under hensyn av krav til refinansieringsrisiko, renterisiko og behov for forutsigbarhet i lånekostnader. 5. Generelle rammer og begrensninger Bystyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finans- og gjeldsreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansiell risiko, jfr. kommunelovens 52. Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter. Bystyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finans- og gjeldsforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for bystyret som anses som prinsipielle. Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for. Rådmannen har det daglige ansvaret for forvaltningen av Drammen kommunes plasseringer og innlån, samt andre nødvendige transaksjoner forbundet med finans- og gjeldsforvaltningen. Ansvaret omfatter bl a: Myndighet til å oppta lån, i henhold til vedtak i bystyret, undertegne prospekter, refinansiering/sammenslåing av løpende lån, godkjenne lånevilkår, binde rente og inngå avtaler om bruk av sikringsinstrumenter. 1 1 Sikringsinstrument er en avtale som gjør om flytende rente til fast rente. Dette kan være en renteswapavtale = rentebytteavtale. 4

333 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Myndighet til å etablere avtaler om trekkrettighet, jfr kommunelovens bestemmelse 50, punkt 5. Myndighet til å plassere driftslikviditet, inngå avtale om aktiv forvaltning, herunder gjennomføre anbudsrunde, velge forvalter og utarbeide forvaltningsmandat i henhold til rammene i dette reglementet. Myndighet til å ta opp lån i Husbanken til videreutlån, foreta utlån av disse, samt tilbakebetale ekstraordinære innfridde midler. Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finans- og gjeldsreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Kommunen kan i sin finans- og gjeldsforvalting benytte seg av finansielle derivater 2. Finansielle derivater skal knyttes til eiendeler eller gjeldsposter på balansen. Ved beregning av finansiell risiko skal det tas hensyn til eksponering under slike kontrakter. Plassering av kommunes midler i verdipapirer, skal skje iht. kommunens etiske retningslinjer. Så langt det er praktisk mulig skal disse etiske retningslinjene også gjelde for plasseringer i verdipapirfond. Se videre presisering av etiske retningslinjer i kapittel Forvaltning av overskuddslikviditet og andre midler beregnet for driftsformål 6.1 Generelt om forvaltning av driftslikviditet Kommunens likvide midler består av de til enhver tid innestående midler på kommunens bankkonti, trekkrettigheter og plasseringer av overskuddslikviditet i henhold til dette reglement. Det er en forutsetning for plassering av deler av kommunens likvide midler utover innestående på konti i kommunens hovedbankforbindelse, at det foreligger en løpende 12 måneders prognose for utviklingen av kommunens likviditetsposisjon. Plasseringer utover innestående på ordinær driftskonti skal kunne finne sted dersom likviditetsprognosen tillater det og tilfredsstillende avkastning oppnås. Overskuddslikviditet og andre midler beregnet for driftsformål skal forvaltes med lav kreditt- og markedsrisiko og høy likviditet. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner. Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester, herunder avtale om trekkrettighet. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. 2 Finansielle derivater er et samlebegrep på finansielle avtaler som kan være rentebytteavtaler, opsjonsavtaler og fremtidige renteavtaler 5

334 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune 6.2 Driftslikviditet Kommunen skal til enhver tid ha tilgjengelig driftslikviditet, (inkludert eventuelle trekkrettigheter), som minst er like stor som forventet likviditetsbehov i de neste 60 dagene. Driftslikviditeten skal plasseres i kommunens hovedbankforbindelse. Kommunens driftslikviditet skal være tilgjengelig med maksimalt 3 bankdagers varsel. All likviditet utover driftslikviditeten utgjør overskuddslikviditet. 6.3 Overskuddslikviditet Plassering av kommunens overskuddslikviditet kan gjøres innenfor den investeringshorisonten som avdekkes via likviditetsprognosen. Overskuddslikviditet kan plasseres i: Omsettelige sertifikater utstedt eller garantert av den norske stat, norske kommuner, interkommunale selskaper der kommunen(e) står som selvskyldnerkausjonist, fylkeskommuner og norske finansinstitusjoner Innskudd i norske finansinstitusjoner og utenlandske finansinstitusjoner etablert i Norge, og som inngår i bankenes sikringsfond. Finansinstitusjonen skal ha en forvaltningskapital på minimum NOK 4 MRD, og kommunens samlede eksponering, (eie av enkeltpapirer eller innskudd) mot finansinstitusjonen skal ikke overstige 2 % av institusjonens forvaltningskapital. Pengemarkedsfond med lav risiko. For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende: a) Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med konsesjon fra Finanstilsynet og skal ha bred verdipapirforvaltning og inngå som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern. b) Fondet rentefølsomhet skal være mindre enn 0,5 c) Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- ( investment grade ) 3, eller de skal være vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet. d) Porteføljen i aktuelle pengemarkedsfond kan bestå av papirer med inntil 20 % BISvekt 4, herunder: - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Rentebærende papirer notert i norske kroner utstedt eller garantert av OECD/EØS sone A stater 5. - Obligasjoner med fortrinnsrett (særskilt sikrete obligasjoner) 6 - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Rentebærende papirer, i form av «senior» sertifikat og obligasjonslån, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. 3 Investment grade BBB er en betegnelse for investeringssikkerhet som tilsvarer medium kredittverdighet. A betyr høy kreditverdighet og lav risiko 4 20% Bisvekt er en kridittvurdering som tilsvarer kommune eller kommunal risiko 5 Stat i sone A: Stater innen OECD området, samt Det europeiske økonomiske fellesskap. Stater som reforhandler sin statlige utenlandsgjeld, skal utelukkes i et tidsrom på 5 år. 6 Obligasjoner utstedt av kredittforetak med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom. 6

335 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune e) Det kan ikke plasseres midler i pengemarkedsfond som inneholder industriobligasjoner, ansvarlige lån eller fondsobligasjoner. f) Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager. g) Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten (kredittdurasjonen) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 12 måneder. h) Det kan ikke plasseres mer enn NOK 200 mill. i ett enkelt pengemarkedsfond i) Kommunens eierandel skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital Direkte investeringer i verdipapirer. For direkte plassering i rentebærende papirer gjelder følgende: a) Det skal kun plasseres i rentebærende papirer med kortere løpetid enn 12 måneder til endelig forfall. - Det skal fastsettes særskilte kredittrammer av Rådmannen. Ved fastsettelse av kredittrammer skal rating tillegges betydning. Likeledes skal finansinstitusjonens forvaltningskapital vurderes ved innskudd i bank. b) Papirene kan ha inntil 20 % BIS-vekt, og kan bestå av: - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. - Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner. - Rentebærende papirer, i form av «senior» sertifikat og obligasjonslån sikret på lik linje med annen gjeld hos utsteder, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. c) Det kan ikke plasseres midler direkte i industriobligasjoner, ansvarlige lånekapital, fondsobligasjoner, grunnfondsbevis/egenkapitalbevis eller aksjer. d) Ingen enkeltplassering i rentebærende papirer kan utgjøre mer enn 50 millioner kroner. Unntatt fra denne begrensningen er plasseringer i statspapirer. Det skal ikke plasseres overskuddslikviditet i aktiva som medfører valutarisiko. 7 Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 7.1 Lånefond I henhold til bystyrets budsjettvedtak for 2004 ble det opprettet Drammen kommunes lånefond. Drammen bykasses tidligere låneportefølje, med unntak av formidlingslånene i Husbanken, ble flyttet over til lånefondets åpningsbalanse pr Etableringen av lånefondet ble gjort i sammenheng med at Drammen Eiendom fra ble kommunalt foretak. I åpningsbalansen for Drammen Eiendom KF ble en vesentlig del av bykassens lånegjeld pr henført til foretaket. Med unntak av formidlingslån i Husbanken skal alle låneopptak for Drammen kommune som juridisk enhet skje i regi av Lånefondet. Betjening av eksterne lån skjer i lånefondets regi. Lånefondet fungerer som internbank innenfor Drammen kommune som juridisk enhet, ved å låne ut midler til finansiering av investeringer i regi av bykassen og de kommunale 7

336 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune foretakene. Det skal inngås låneavtaler mellom lånefondet og de interne låntakerne som angir nærmere betingelser for lånevilkår mv. Årlig renteoverskudd/-underskudd i lånefondet gjøres opp mot Drammen bykasse i forbindelse med regnskapsavslutningen. 7.2 Rammer for låneopptak Bystyret fastsetter ved den årlige budsjettbehandlingen rammene for opptak av eksterne lån til investeringsformål og videreutlån. Med utgangspunkt i bystyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, og for øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens 50 om låneopptak. Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld. Låneopptak skal vurderes i forhold til behov for likviditet, gjennomførte investeringsplaner og gjeldende rentestrategi. Ved innlån fra kapitalmarkedet skal låneavtalene standardiseres så langt det passer. Finansielle leieavtaler (f.eks. langsiktige avtaler om leie av lokaler) skal betraktes som et gjeldsforhold og renterisikoen i slike avtaler skal regnes som med i gjeldsporteføljens samlete renterisiko. Låneopptak kan ikke gjennomføres i utenlandsk valuta. 7.3 Etablering av gjeldsstrategi Formålet med forvaltningen av gjeld er å sikre stabil og forutsigbar tjenesteproduksjon i kommunen over tid. Forvaltningen av gjelden skal innrettes for å støtte opp om dette målet. Tidshorisonten bør minst være en rullerende 4-års periode i samsvar med budsjett og økonomiplan for kommunen. Gjeldsstrategien bør ta hensyn til kommunens virksomhets- og investeringsplaner for en nærmere fastsatt periode. For kommunen er det relevant å se hvordan gjeldskostnadene utvikler seg over kommende budsjett og handlingsprogram ved ulike scenarier for utvikling i rentenivå, investeringsplaner med mer. Analysen bør ta utgangspunkt i nettorentebærende gjeld. Valg av rentebinding og finansiering får konsekvenser for flere år fremover. Det skal derfor redegjøres for hva nåværende gjeldsstrategi betyr for rentekostnadene ved behandling av budsjett og økonomiplan. 7.4 Rentebinding Valg av rentebinding skal gjennomføres i tråd med gjeldende strategi. Minimum 1/3 av gjeldsporteføljen skal ha flytende rente, (rentebinding kortere enn et år), minimum 1/3 skal ha fast rente (rentebinding lenger enn et år), mens 1/3 skal vurderes ut i fra markedssituasjonen. Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente skal fordeles i segmenter på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko. 8

337 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Rentebinding kan oppnås ved å inngå langsiktige låneavtaler med fast rente. Forøvrig kan følgende derivater benyttes til rentesikring: Framtidige renteavtaler (FRA) 7 Rentebytteavtaler (renteswapper) Følgende krav gjelder for bruk av finansielle derivater: Derivater kan bare anvendes på underliggende gjeld på balansen Maksimalt utestående kontraktsvolum for handel med finansielle derivater begrenses oppad til 50 % av totale gjeld. Utestående volum skal regnes av brutto verdi Det skal etableres et særskilt register med oversikt over alle finansielle derivater. Registeret skal gi en oversikt over vilkår, løpetid og motparter for det enkelte instrument. Kommunen skal ha tilfredsstillende kompetanse om de derivater som benyttes. Finansielle derivater skal vurderes til virkelig verdi ved fastsettelse av kommunens regnskap Motpartsrisikoen i derivatkontraktene skal medregnes i ramme for største engasjement. Sikringsdokumentasjon skal utarbeides i henhold til KRS nr. 11 Retningslinjene for rentebindingen er gitt i valg av strategi med følgende begrensninger: Rentebinding på hvert lån kan ikke overstige 20 år. Rentebytteavtaler kan maksimalt ha vektet renteløpetid (durasjon) på 10 år Den samlete gjeldsporteføljen skal ha vektet renteløpetid på mellom 0,5 og 5 år. I en normalsituasjon og som en benchmark skal den samlete gjeldsporteføljen ha en vektet renteløpetid (durasjon) 8 på 2 år 7.5 Finansieringskilder Lån kan hentes inn i kapitalmarkedet gjennom sertifikat- og obligasjonslån samt ordinære lån fra bankmarkedet. Lån kan løpe med fast eller flytende rente. Finansiering kan også foretas gjennom leasing, under følgende vilkår: Normalt tillates kun avtaler om operasjonell leasing, dvs. avtaler som gjelder for en kortere periode og avsluttes ved at utleier får tilbake den fulle bruksretten til kapitalgjenstanden til forhåndsavtalte betingelser uten at leietaker deltar i noen videre verdistigning/-fall. Finansielle leasingavtaler, der leietaker har en økonomisk risiko knyttet til den fremtidige verdien av kapitalgjenstanden, skal sidestilles med låneopptak, jfr. rundskriv H-17/96 fra Kommunal- og regionaldepartementet. Dette innebærer at anskaffelse av kapitalgjenstanden må være hjemlet i kommunens investeringsbudsjett Et enkelt lån kan ikke utgjøre mer enn 15 % av den totale gjeldsporteføljen. 7 FRA: er en gjensidig bindende avtale om en fremtidig rente i en gitt periode for et gitt beløp 8 Durasjon angir porteføljens vektede gjennomsnittlige rentebindingstid. Tallet viser hvor lenge renten på porteføljen samlet er fast når man tar hensyn til alle kontantstrømmer (rentebetalinger, avdrag og hovedstol). Durasjon på 1 år betyr at en portefølje uten avdrag og årlige rentebetalinger har en rentebinding på 12 måneder. 9

338 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Lån med forfall inntil 1 år fram i tid skal maksimalt utgjøre 1/3 av den totale gjeldsporteføljen. Av dette skal rentebærende papirer med maksimal løpetid på 12 måneder (sertifikater) utgjøre maksimalt 25 % Lån kan tas opp som åpne serier og uten avdrag (bullet) 9 Et enkelt lån kan maksimalt ha en løpetid på 20 år. 7.6 Konkurrerende tilbud Låneopptak og handel med finansielle instrumenter skal konkurranseutsettes. Det skal innhentes minst 2 tilbud fra konkurrerende tilbydere. Tilbyderne skal være godkjente motparter i kommunens finans- og gjeldsforvaltning. Ved banklån skal tilbyderne være prekvalifisert. Ved opptak i Husbanken fravikes dette prinsippet. Under ellers like forhold bør kommunen tilstrebe å fordele låneopptakene på flere långivere 8 Rapportering fra finans- og gjeldsforvaltningen 8.1 Formål Formålet er å holde Bystyret løpende informert om alle relevante sider av finans- og gjeldsforvaltningen. Bystyret skal motta rapport over nettoresultat fra finans- og gjeldsforvaltningen. Netto resultatet består av resultatet av forvaltningen av likviditet for driftsformål og gjeld. Rapporten skal videre rapportere finansiell risiko for Drammen kommune og kommunens øvrige finans- og gjeldsforvaltning. Markedsrisiko i finans- og gjeldsforvaltningen og anvendelse av fullmakter står sentralt her. 8.2 Rådmannens rapportering til Bystyret Rapporteringen til Bystyret skal inneholde tilstrekkelig informasjon til at Bystyret kan følge opp sitt ansvar for forvaltningen av kommunens midler. Ved utløpet av hvert tertial skal Bystyret motta: (a) En total oversikt over netto resultat fra finans- og gjeldsforvaltningen i Drammen kommune (b) En redegjørelse over kommunens finansielle risiko (markedsrisiko). Den finansielle risikoen skal vurderes i forhold til kommunens bufferkapital og risikobærende evne. En redegjørelse over kommunens refinansieringsrisiko. Det skal opplyses om verdien av lån som forfaller og som må refinansieres innen 12 måneder. (d) Oversikter med innhold som er i overensstemmelse med forskriftens 7. Ved forvaltning av driftslikviditet skal avkastning måles mot valgte referanseindekser. For kommunens øvrige finans- og gjeldsforvaltning skal netto gjeldskostnader, tilpasning til strategi og overholdelse av fullmakter rapporteres samt en prognose over forventede gjeldskostnader sammenliknet med budsjett. (e) En vurdering av utsiktene til å nå de oppsatte mål, eventuelt om målene bør justeres. (f) En årlig gjennomgang av intern kontroll og risikostyring i finans- og gjeldsforvaltningen, inklusive en vurdering av etiske retningslinjer ved forvaltningen 9 Enkeltlån kan tas opp uten avdrag, men det er en forutsetning at kommunen overholder Kommunelovens 50 nr. 7 a og at minimumsavdrag betales på den totale låneporteføljen 10

339 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere fra finans- og gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for bystyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Innholdet i rapporteringen skal være i overensstemmelse med 7 i forskrift om fylkeskommuners og kommuners finans- og gjeldsforvaltning. Hovedtrekkene er som følger: Aktiva - Sammensetning av aktiva - Markedsverdi, samlet og fordelt på ulike typer aktiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finans- og gjeldsreglement - Markedsrenter og egne rentebetingelser Passiva - Sammensetning av passiva - Løpetid for passiva - Verdi, samlet og fordelt på de ulike typer av passiva - Vesentlige markedsendringer - Endringer i risikoeksponering - Avvik mellom faktisk forvaltning og kravene i finans- og gjeldsreglementet 9. Etiske retningslinjer De til en hver tid gjeldende etiske retningslinjene for Statens Pensjonsfond Utland, skal være retningsgivende for Drammen kommunes etiske håndtering av kapitalforvaltningen. Rettningslinjene finnes på linken nedenfor: Disse retningslinjene innebærer blant annet at selskaper som produserer særlig inhumane våpen skal utelukkes fra porteføljen. Videre skal selskaper utelukkes dersom det er åpenbar uakseptabel risiko for at kommunen gjennom sine investeringer medvirker til: Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, utnyttelse og annen utbytting av barn Alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon og andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer Drammen kommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens Reglement for finans- og gjeldsforvaltning. Det er kommunes mål at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil, og at det derfor velges forvaltere som hensyntar de etiske sidene ved utvelgelsen av sine investeringer. 11

340 Reglement for finans- og gjeldsforvaltning i Drammen kommune Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opphører, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren. 10. Vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 10.1 Risikovurderinger Det skal til hver rapportering til bystyret gjøres en vurdering av kommunens finansielle risiko. Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen skal ses i sammenheng, Det skal derfor redegjøres for hva nåværende gjeldsstrategi betyr for rentekostnadene ved behandling av budsjett og økonomiplan Kvalitetssikring Finansforskriften pålegger bystyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finans- og gjeldsreglementet legger rammer for en finans- og gjedlsforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. Kvalitetssikring av finans- og gjeldsreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før bystyret vedtar nytt, endret finans- og gjeldsreglement. Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes. Det skal rapporteres årlig sammen med årsrapport på finans- og gjeldsforvaltningen til Drammen kommune på utført kvalitetssikring av finansrutinene. Vurderingen vedlegges administrasjonens rapport til bystyret. I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finans- og gjeldsreglementet. 12

341 Vedlegg 13 Innspill fra ansattes organisasjoner til økonomiplan

342 1 Drammen kommune v/ rådmann Trond Julin MERKNADER TIL ØKONOMIPLAN Fagforbundet Drammen har følgende merknader til økonomiplan for : Vi er bekymret for utviklingen av tjenestene og den bemanningen nær brukerne vi oppfatter som generelt for lav knyttet til alle oppgavene de skal utøve. Det lages stadig nye planer og settes i gang prosjekter i vår kommune, og det er bra at vi ser endringene i samfunnet og tar utviklingen på alvor. Det som bekymrer oss er at det er den allerede lave bemanningen ute i tjenestene som også skal utføre alle disse nye oppgavene i tillegg til det de allerede har av oppgaver. Fagforbundet mener at vi må få reelle vikarbudsjetter, og siden bemanningene ute i tjenesten allerede er så lav den er må det settes inn vikarer med en gang det meldes om fravær på den opprinnelige bemanningslisten. At sykefraværet går ned i noen tjenester betyr ikke at man kan budsjettere seg bort fra sykefravær og behovet for vikarer. At fokuset på nærvær skal være større enn fokuset på fravær betyr at det må settes av midler til konkrete tiltak for nærvær og trivsel på jobb. Det betyr ikke at det skal tres nye prosjekter og arbeidsoppgaver nedover hodene på de ansatte som allerede opplever at eksisterende bemanningen er for lav til alt som skal gjøres. Fagforbundet mener at dersom det ikke skal tas bort noen oppgaver må det flere ansatte til for å utføre alle oppgavene. Fagforbundet registrere at kommuneadministrasjonen begynner å bli ganske topptung. Det skal ikke være lettere å ansette i utviklings- og prosjektstillinger enn det er ute nær brukerne. Fagforbundet mener også at det bør tas grep i retning av mer heltid og mindre deltid. Dette som en mulighet til å løse noe av behovet for flere ansatte. Fagforbundet gir dere noen eksempler på tilbakemeldinger vi har fått fra våre tillitsvalgte: Tillitsvalgte i HSO melder om bekymringer over bemanningssituasjonen, som de mener er konstant for lav til å utføre alle oppgavene slik at pasientgruppen får dekket sine behov. Flere eldre med større helseutfordringer nå enn bare for kort tid tilbake. Når det er legevisitt blir ofte den i bemanningen som skal følge visitten borte over lang tid. Dette med bakgrunn i at det er større utfordringer i pasientgruppen nå.

343 2 Et sted har bemanningen gått ned i helgene, fra 10 til 9 ansatte. Fagforbundet trodde det nettopp ble bevilget midler i fjorårets budsjett til å styrke helgene. Da blir det noe rart at bemanningen reduseres. Fra tillitsvalgte i hjemmesykepleien blir det meldt om at fagdekningen er for lav i forhold til fag oppdrag. Det er mange oppdrag og tidsfaktoren kan gjøre det utfordrende å gi et godt tilbud. Generelt er det spørsmål om det blir registrert alle avvikene som burde bli meldt. Tillitsvalgte lurer på hvordan de skal få registrert tiltakstid på oppgaver som utføres som det ikke er vedtak på. Tillitsvalgte melder om at deltidproblematikken kan være en løsning på oppbemanning. Tillitsvalgte i barnehager og skoler melder om at bemanningsnormen er for lav. Det må bli en større voksentetthet. Det kommer mange og flere oppgaver og prosjekter som det ikke følger midler med. Når det avvikles kurs i forbindelse med prosjekter er det ikke satt av midler til vikar. Det må komme en kompensasjon til budsjettet ved pålagte kveldskurs/felles planleggingsdag2er. Slik at barnehagen har råd til å opprettholde intern møtevirksomhet for egen utvikling og planlegging. Det må komme økte midler til spesialpedagogikk, både i form av penger og nok støttepedagoger, slik at barna får det tilbudet de har behov for. Konklusjon: Fagforbundet mener at bemanningen innen helse og omsorg er for lav sett i forhold til oppgaver og behovet til brukerne. Fagforbundet mener at grunnbemanningen i barnehagen skal være en voksen per to barn under tre år, og en voksen per fem barn over tre år Fagforbundet mener at det må ansettes faste, kompetente vikarer. Det er viktig at vikarene får god opplæring og blir en ressurs, ikke en belastning. Fagforbundet mener at det må settes av midler til tiltak for flere ansatte fra deltid til heltid. Fagforbundet mener at det allerede på dette budsjettet må settes av midler til lønnsharmonisering for kommunesammenslåing. Mvh Fagforbundet Drammen

344 Innspill til økonomiplan (2022) Drammen Programområde 01 barnehage: Bemanningsnorm i barnehagene: Det er kommet tydelige signaler fra sentrale politiske myndigheter om at det vil bli innført en bemanningsnorm i barnehagene. Mye tyder på at det kan bli gjeldende allerede fra Kunnskapsdepartementet skriver i sitt høringsnotat om bemanningsnorm for barnehager: «( ) departementet tar sikte på at minimumskravet til grunnbemanningen skal tre i kraft 1. august 2018»( ). Dersom dette blir fullfinansiert fra staten, betyr ikke dette høyere utgifter for Drammen kommune. Men det er ikke gitt klare signaler om at dette blir fullfinansiert. Bemanningsnormen Drammen kommune opererer med i dag er lavere enn den bemanningsnormen regjeringen legger opp til. Dersom staten ikke fullfinansierer, bør Drammen kommune ta høyde for økte utgifter til dette i økonomiplanen. Programområde 12 skole: Tidlig innsats: Behovet for tidlig innsats i skolen er blitt poengtert ved flere anledninger av alle politiske partier i Drammen. I økonomiplanen er det under punktet «tidlig innsats» satt av 3 millioner kroner til å etablere et fagteam med tre veiledere som skal ha ekspertkompetanse innen begynneropplæringen i grunnskole, og det å intervenere i læringsløp. Formålet skal være; «( )innenfor rammen av tilpasset opplæring skal teamet bistå skolene i å tilrettelegge intensiv opplæring for elever som henger etter i læringsløpet ( )». Et slikt fagteam kan være et godt supplement, men ikke det eneste man definerer inn i «tidlig innsats». Vi er bekymret for at det ikke settes av vesentlige ressurser til det lærerne sier trengs for å følge opp hver enkelt elev; økt lærertetthet særlig på småtrinnet. Drammen kommune har etter opplæringsloven ansvar for: 1-3.Tilpassa opplæring og tidleg innsats «( ) På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.( )» Vi har ved flere anledninger poengtert at et av de viktigste tiltakene lærerne peker på for å få et godt klassemiljø, forebygge mobbing og legge til rette for økt læring, er nettopp god nok lærertetthet. Adresse Haugesgt Drammen E-post/Internett utdanningsforbundet@drmk.no Telefon

345 Side 2 I diskusjonen om lærertetthet opereres det som regel med gjennomsnittstall. Våre ferskeste tall fra gruppestørrelsene (pr. lærer) på klasse i Drammen ser pr , slik ut: 1. trinn gjennomsnitt: 21,1 2. trinn gjennomsnitt: 22,0 3. trinn gjennomsnitt: 21,0 Svært mange lærere vil likevel ikke kjenne seg igjen i gjenomsnittstallene, fordi noen skoler trekker tallene veldig nedover. Slik ser de høyeste og laveste tallene ut: 1. trinn: laveste antall: 14 Høyeste antall: trinn: laveste antall: 12 Høyeste antall: trinn: laveste antall: 12 Høyeste antall: 27 Tall fra ASSS-nettverket fra 2015 viser at utgiftene til undervisning er 15% lavere enn gjennomsnittet i de ti største kommunene i landet. Vi er bekymret for forskjellene innad i kommunen og at rammene som legges i økonomiplanen ikke legger opp til å gjøre noe med den faktiske situasjonen; at svært mange barn i trinn i Drammen går i klasser med over 25 elever. Utdanningsforbundet i Drammen mener at tidlig innsats først og fremst betyr tilstrekkelig lærertetthet for de yngste skolebarna. Dette ser vi ikke at det er tatt høyde for i økonomiplanen. Utdanningsforbundet i Drammen