Økonomiplan Årsbudsjett 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomiplan 2015 2018 Årsbudsjett 2015"

Transkript

1 Økonomiplan Årsbudsjett 2015 Rådmannens forslag

2 Drammen kommune Økonomiplan Leserveiledning Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden er bygget opp i seks deler: o Del 1 Oppsummering og rådmannens forslag til vedtak med tilhørende tabeller for drifts- og investeringsbudsjettet, gebyrer og betalingssatser o Del 2 Driftsbudsjettet o Del 3 Investeringsbudsjett o Del 4 Omtale av programområdene *) o Del 5 Selskaper o Del 6 Menneskelige ressurser i Drammen kommune *) Fra og med 2015 legger rådmannen opp at budsjettene til idrett, park og friluftsliv skilles ut fra programområde 11 Samferdsel og fellesarealer og samles i nytt programområde 09 Idrett, natur og friluftsliv. Programområde 11 bytter fra samme tidspunkt navn til Vei I tillegg er det tatt med 15 vedlegg, herunder første versjon av langtidsbudsjett for Drammen kommune for perioden fram til Det vises også til følgende vedlegg som er tilgjengelige under Vedlegg til økonomiplan i budsjettportalen på kommunens hjemmeside: o ASSS 1 Kommunerapport Drammen for 2013 o ASSS Hovedrapport for 2013 o Kostra-analyse 2013 rapport fra Agenda Kaupang AS For å få en oversikt over hovedtrekkene i budsjettforslaget skal det være tilstrekkelig å lese del 1. Rådmannen har lagt vekt på å bygge opp dokumentet på en slik måte at man får fokus på hele budsjettet. Det er utarbeidet statusbeskrivelser som underbygges gjennom relevante nøkkeltall, for å gi de folkevalgte et godt beslutningsgrunnlag. De angitte mål styrer utviklingen av tjenestene. Det er rådmannens intensjon at dette skal gjøre det lettere å prioritere både mellom og innenfor programområdene. 1 ASSS står for Aggregerte Styringsdata for Sammenlignbare Storkommuner, og er et samarbeid mellom landets ti største kommuner om benchmarking og analyser av økonomiske nøkkeltall 2

3 Drammen kommune Økonomiplan Innholdsfortegnelse Del 1 Økonomiplan Oppsummering Hovedtrekk Rådmannens forslag til vedtak Realisering av frivillighetspolitisk plattform Mål og resultatstyring - MRS Langtidsbudsjett for Drammen kommune Del 2 Driftsbudsjettet Sentrale utfordringer Kommuneopplegget i statsbudsjettet for Grunnlaget for budsjetteringen Sentrale inntekter Gjeld og finansposter Fellesutgifter mv Årsoppgjørsdisposisjoner Del 3 Investeringsbudsjettet Del 4 Programområdene Programområde 01 Barnehage Programområde 02 Oppvekst Programområde 03 Samfunnssikkerhet Programområde 04 Byutvikling Programområde 05 Helse og omsorg Programområde 06 Kultur Programområde 07 Ledelse, organisering og styring Programområde 08 Kompetanse, omdømmebygging og næring Programområde 09 Idrett, park og natur Programområde 10 Politisk styring Programområde 11 Vei Programområde 12 Grunnskole Programområde 13 Sosiale tjenester Programområde 14 Vann og avløp Del 5 Eierstyring kommunale foretak og selskaper Eierstyring aktuelle prosesser Kommunale foretak Øvrige selskaper

4 Drammen kommune Økonomiplan Del 6 Medarbeidere Status Hovedaktiviteter oppfølging av vedtatt arbeidsgiverstrategi Vedlegg 1. Endringer i programområdenes driftsrammer Drammen kommunes lånefond budsjettforslag Hovedoversikter 2015 i henhold til budsjettforskriftens Drammen Eiendom KF økonomiplan Drammen Drift KF økonomiplan Drammen Kjøkken KF - økonomiplan Drammen Parkering KF - økonomiplan Drammensbadet KF - økonomiplan Kontrollutvalgets budsjettforslag Drammen Kirkelige Fellesråd budsjettforslag Drammensregionens Brannvesen IKS forslag til gebyr for feiing og fyrverkeri Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS forslag til renovasjonsgebyrer Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen forslag til justert gebyrregulativ per Langtidsbudsjett for Drammen kommune Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. januar

5 Drammen kommune Økonomiplan Del 1 Økonomiplan Oppsummering Mer aktiv by er målet for budsjettforslaget for Drammen kommune Det foreslås bygget tre nye flerbrukshaller til bruk for skolene, idretten og nærmiljøet og åtte nye nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet de neste fire årene. Trygge skoleveier styrkes med 3 millioner kroner ekstra hvert år. Økt hverdagsmestring slik at flere kan klare seg selv, er satsingsområde innen helse, sosial og omsorg. Planleggingsarbeidet utvides for å gjøre flere nye bolig- og næringsarealer klare og dermed legge til rette for økt byggeaktivitet. Stram økonomisk styring og effektiv drift muliggjør investeringer i byvekst med nær 2 milliarder kroner. Driftsbudsjettet opprettholdes og det foreslås ingen reduksjoner i tjenestetilbudet. Derimot foreslås å utvide tilbudet med gratis barnehage til flere med lav inntekt. Økt samarbeid med frivillige følges opp i tråd med vedtatt plan, blant annet gjennom gratis utlån av skolene, frivillighetskoordinator og tilrettelegging for sosiale entreprenører. Forebyggende helsearbeid styrkes. Kvaliteten i sykehjemmene bedres gjennom aktiv oppfølgning av livsglede. For å kunne planlegge for byvekst med kvalitet er det utarbeidet en skisse til et budsjett for de neste 10 årene. Det er første gang et slikt budsjett er utarbeidet, med den usikkerhet det innebærer. Langtidsbudsjettet viser store behov for investeringer også fra Tilsvarende er utgiftsbehovet høyere enn forventede inntekter. Det tilsier at Drammen kommune må prioritere hvilke nye investeringer som skal gjennomføres når. Det er behov for å omstille og effektivisere driften for at flere innbyggere skal få gode tjenester. 1.1 Hovedtrekk Investerer i byen og opprettholder reservene Drammen kommune har en stram økonomi, men helheten i budsjettet er under kontroll og det forventes et driftsresultat på om lag 2 prosent i Det gjør det mulig å egenfinansiere deler av kommunens investeringer, samtidig som fondsreservene bygges noe opp. Fondsreservene sikrer kommunen mot uforutsette utgifter og en eventuell renteøkning. Bystyret har vedtatt at kommunen til enhver tid skal ha et disposisjonsfond tilsvarende 3 prosent av brutto driftsinntekter, per i dag cirka 130 millioner kroner. I tillegg forutsettes det et rentesikringsfond på 1 prosent av brutto lånegjeld. I øyeblikket tilsvarer det cirka 50 millioner kroner. Dette målet nås i 2014 og rådmannen legger til grunn at bystyrets krav også oppfylles i

6 Drammen kommune Økonomiplan Sviktende skatteinntekter i 2014 Hele landet opplever i 2014 en svakere skatteinngang enn forventet. Drammen kommune har derfor, i likhet med regjeringen, allerede nedjustert skatteanslaget. For Drammens del er skatteinngangen også lavere enn i landet for øvrig. Kommunen hadde i 2013 inntekter tilsvarende 99 prosent av gjennomsnittet for norske kommuner. Fra 2013 til 2014 er dette redusert til om lag 96 prosent. Det foreslåtte statsbudsjettet kompenserer delvis for denne svikten, men ikke helt. Drammen kommune har tradisjon for nøkterne skatteanslag, og også i år legges regjeringens anslag for skatteinngang i 2015 til grunn. Unngår store innsparinger i 2015 Enkelte virksomheter har et betydelig merforbruk i Dette er særlig knyttet til helse, omsorg og barnevern. Rådmannen følger disse virksomhetene tett og det arbeides for å bringe driftsøkonomien i balanse. Det forventes at iverksatte omstillinger vil ha positiv effekt og det legges ikke opp til store innsparingstiltak i Moderat vekst i gebyrer For de fleste av kommunens tjenester vil gebyrene i 2015 reguleres i takt med generell prisstigning. Det blir stort sett ingen realøkning. Unntaket er gebyrer innenfor vann og avløp, noe som skyldes store investeringer i rehabilitering og utskifting av ledningsnett. Gratis barnehage for flere Drammen kommune innførte fra 1. oktober i år gratis barnehage til alle familier med inntekt under 4G, tilsvarende kroner. Fra 1. januar heves grensen til kroner. Flere vil dermed få tilbud om gratis barnehage og dagens søskenmoderasjon opprettholdes. Investerer for å møte veksten Drammen vokser og flere skal bruke byen. Flere barn fører til behov for økt kapasitet i skoler og barnehager. Veksten gjør det også nødvendig å sette av midler til nødvendig teknisk infrastruktur. Drammen kommune vil investere for nærmere 2 milliarder kroner de neste fire årene, hvorav om lag 500 millioner kroner innenfor vann og avløp. Dette fører til en sterk økning i lånegjelden, og renter og avdrag spiser mer av kaka. Rentene holder seg imidlertid lave og det er grunn til å anta at dette vil vedvare. Kommunen får derfor en mindre vekst i finanskostnadene enn tidligere antatt. Langtidsbudsjett for Drammen kommune I forbindelse med fremleggelsen av økonomiplan legger rådmannen også for første gang frem et langtidsbudsjett for tiårsperioden fra 2015 til Befolkningsprognoser viser at det er forventet at antall innbyggere i Drammen kommunen vil stige med om lag frem mot år Dette vil påvirke kommunens behov for investeringer, driftskostnader og tjenesteproduksjon. For å kunne møte denne veksten på en god måte, er det besluttet å utarbeide et 6

7 Drammen kommune Økonomiplan langtidsbudsjett som viser investeringer og driftskostnader kommunen kan vente seg frem mot år Tanken bak vedlegget er å skape en bevisstgjøring rundt hvilke investeringer det er behov for fremover og hvilke driftskonsekvenser investeringene får for kommunen. Langtidsbudsjett for Drammen kommune følger som vedlegg 14. Aktiv for andre Bystyret vedtok i juni Drammen kommunes frivillighetspolitiske plattform, som omfatter en rekke tiltak i perioden Frivillighetspolitikken følges aktivt opp i forslaget til økonomiplan. Spesielt vil styrking av kvaliteten i tilbudene til eldre og funksjonshemmede gjennom samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor bli et satsingsområde. Frivilligsentralene, Kulturoasen og tilrettelegging for frivillig kulturarbeid videreutvikles. Gratis skolelokaler til frivillige Kommunen stiller skolelokaler vederlagsfritt til rådighet for frivillige organisasjoner og andre ikke-kommersielle tiltak i nærmiljøet. Enklere tilgang og bedre service Det legges til rette for tilgjengelig og enkel behandling av søknader om økonomisk tilskudd og leie av lokaler. Kommunen etablerer en frivillighetsportal på kommunens nettside. Portalen skal inneholde både informasjon om kommunens bistand til frivillige og en oversikt over lag og foreninger. Frivillighetskoordinator Det opprettes en funksjon som frivillighetskoordinator, sentralt i kommunens organisasjon, med ansvar for overordnet og tverrsektoriell tilrettelegging. Tilrettelegging for partnerskap og samarbeid mellom ulike aktører innen frivilligheten, og mellom frivillig sektor, næringsliv og kommune, vil være en av hovedoppgavene. Partnerskap, dialog og møteplasser Kommunen vil arrangere regelmessige møter mellom kommunale tjenester, næringslivet og frivillig sektor med sikte på etablering av konkrete partnerskap. For at frivillighetsarbeidet skal ha god folkevalgt forankring arrangeres årlige dialogmøter mellom politiske organer, kommunale tjenester og frivillig sektor i hver bydel. Kommunen vil også etablere en årlig møtearena for dialog mellom frivilligheten og andre samfunnsaktører og mellom ulike deler av frivillig sektor. Gratis barnehage til flere og aktiv rekruttering Tilbudet om gratis barnehageplass utvides til å omfatte alle med inntekt under kroner. Tidligere har inntektsgrensen vært 4G tilsvarende cirka kroner. Forslaget er i samsvar med regjeringens forslag til inntektsgrense for maksimalpris. Siden 2010 har kommunen gjennom hjembesøk og motivering av familier rekruttert flere barn til barnehage i bydelene Fjell og Strømsø. Dette arbeidet videreføres og 7

8 Drammen kommune Økonomiplan utvides til å gjelde alle bydeler. Målet med tiltakene er å styrke integrering, bekjempe barnefattigdom og stimulere barns språkutvikling. Fokus på barns grunnleggende ferdigheter og økt dekningsgrad videreføres. Utviklingsprosjektet Norges Beste Barnehage skal evalueres våren 2015 og planlegges ført over i drift sommeren For å tilrettelegge for fysisk aktive barn foreslås 2 millioner kroner årlig til innvesteringer i uteområdene. Styrking av forebyggende arbeid for barn og unge Forebyggende helsetjenester styrkes med ytterligere 2,2 millioner kroner under forutsetning av økt statlig tilskudd. Skolehelsetjenesten vil med dette få økt bemanning og økt tilstedeværelse på skolene. Siden 2013 er helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket med 5,4 millioner kroner. Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste (PPT) vil i større grad dreie sin tjenesteutøvelse fra forvaltning til veiledning. Systemarbeidet til PPT skal bidra til tidligere intervensjon og bedre tilpasset opplæring for det enkelte barn i nært samarbeid med barnehage, skole og foresatte. Barnevernet har endret tjenesteproduksjonen for å kunne gi barn tidligere hjelp og forebygge behovet for plassering utenfor hjemmet. Dette arbeidet vil på sikt både gi et bedre tilbud til det enkelte barn og en mer kostnadseffektiv drift. Store planprosesser gjennomføres Drammen er inne i en periode hvor mange store planprosesser gjennomføres parallelt. Dette er knyttet til både kommuneplanens arealdel, områdeplaner, konkrete byggesaker og samferdselsanlegg. Kommuneplanens arealdel vil bli lagt frem for endelig vedtak i Planen vil gi rammer for bolig- og næringsutvikling og utvikling av infrastruktur frem mot Viktige planprosjekter skal tilrettelegge for bolig- og næringsutvikling på Gulskogen/Sundland, Travbanen/Berskaug og Tangen/Åskollen. Andre planprosjekter forbereder sykehusutbygging på Brakerøya, utbygging av transportsystemene i byen og flytting av godsterminal- og havnefunksjoner fra Nybyen, Sundland og Tollbukaia til Holmen. Omprioritering gir bedre byggesaksservice Kommuneplanens arealdel er lagt ut på høring med frist Når den er vedtatt vil kommunen tilby kurs til de profesjonelle miljøene for at disse så tidlig som mulig skal bli kjent med de grunnleggende rammebetingelsene. Byggesak over disk Byggesak over disk er et tilbud som har vært gjennomført tre ganger i 2014 og som planlegges gjentatt tre ganger hvert halvår i Dersom søker har en komplett søknad vil det kunne fattes vedtak samme dag. Nødvendige ressurser fra andre fagavdelinger kalles inn for at alle forhold skal kunne vurderes samtidig. 8

9 Drammen kommune Økonomiplan For å gjøre det enklere for søkerne yter byggesaksavdelingen veiledning i å utarbeide en komplett søknad. En byggesaksbehandler er tilgjengelig i servicetorget mandag, tirsdag og torsdag for å forklare om hvilke formelle krav som stilles til en søknad. Kommunen tar også imot søkere til forhåndskonferanse for å avklare rammene for det enkelte tiltak. Byggesaksavdelingen i Drammen kommune har omprioritert vel halvannet årsverk for å gi bedre service. Hverdagshabilitering og mestring For å sette flere i stand til å klare seg selv foreslås en ekstra innsats på 28,5 millioner kroner i perioden til hverdagsrehabilitering for eldre. Kvaliteten i sykehjemstilbudet styrkes gjennom aktiv oppfølging av livsglede i sykehjem, egen koordinator for å styrke samarbeidet med frivillige og opprusting av bygninger. Eget tilbud for eldre i sykehjem som trenger tilrettelagt faglig tilbud grunnet atferd etableres i 2015 ved Åskollen helse- og omsorgsdistrikt. Brukervalg i hjemmesykepleien innføres i Det foreslås 20 millioner kroner i perioden til investeringer i velferdsteknologi. Satsingen på velferdsteknologi startet i 2014 med utbygging av trådløse nettverk på tjenestestedene, og investeringene vil fremover rettes mer mot tjenester enn mot infrastruktur. Koordinering av helhetlig oppfølging av kreftpasienter og kompetansehevende tiltak sikres gjennom egen kreftkoordinator. Hovedfokus i planperioden vil være oppfølging av plan for helse-, sosial- og omsorgstjenestene i Drammen kommune som ventes behandlet vinteren Fra bibliotek til litteraturhus Drammensbiblioteket skal utvikles som arena for debatt, læring og møter mellom mennesker. Bibliotekrommet vil bli utviklet, etasje for etasje, i tråd med publikums forventninger. Plan for et fireårig utviklingsprosjekt vi legges frem for politisk behandling høsten Digitale tjenester ved biblioteket vil bli styrket, blant annet formidling, informasjon, service og kommunikasjon. Sammen med Kulturoasen vil tilbudene til seniorpublikummet bli styrket, herunder Seniormøteplassen og Livslystfestivalen. Deler av arbeidet har fått nasjonale prosjektmidler. Det vil også bli søkt om statlige tilskuddsmidler til bibliotekutvikling, i tråd med jfr. regjeringens forslag til statsbudsjett for Litteraturhuskonseptet utvikles i samarbeid med øvrige aktører på Papirbredden. 9

10 Drammen kommune Økonomiplan Flere og bedre tjenester Oppfølging av Drammen kommunes nye digitaliseringsstrategi blir et hovedfokus i Målet er flere og bedre tjenester via digitale løsninger. Digital kommunikasjon er førstevalget når offentlig sektor skal kommunisere med innbyggere og næringsliv. Drammen kommune arbeider med å igangsette digital utsendelse av brev til innbyggerne. Arbeid med prosjektet Rett på nett er i gang. Det vil utvikles selvbetjeningsløsninger for barnehagesøknad, innmelding til skole og skolefritidsordning. Veileder og sjekkliste for søkere i enkel byggesaksbehandling planlegges lansert i Rådhusets første etasje vil bli bygget om for å gi bedre publikumsservice. Idrettsanlegg og aktivitetsarenaer for flere Byen vokser og stadig flere er fysisk aktive. For å legge til rette for økt fysisk aktivitet i en voksende befolkning, foreslås det å investere i tre nye flerbrukshaller i planperioden. Hver hall har en størrelse på minimum én håndballflate. Anleggene skal tilfredsstille skolenes, idrettens og nærmiljøets behov. Utskiftning av kunstgressdekke fortsetter, med utskifting av én flate per år. Fra 2015 vil ny kunstgressbane kunne tas i bruk på Brakerøyabanen. Senere i perioden følger banene på Marienlyst og Fjell. Det foreslås å bygge to nye nærmiljøanlegg hvert år i planperioden, i tilknytning til skoler, en fordobling fra inneværende år. Dette vil ytterligere bygge opp under målet om mer fysisk i skolen. Turistforeningens avdeling i Drammen og omegn vil overta driften av Hamborgstrømpaviljongen. Drammen kommune vil bidra til å tilrettelegge området, slik at Drammen nå får sitt tredje utfartsmål, i tillegg til Blekktjern og Goliaten, i samarbeid med turistforeningen. Det vil bli anlagt nye sykkeltraséer i Drammensmarka. Det foreslås å avsette 17 millioner kroner til videreutvikling av Drammen park som aktivitetsarena for barn og unge. Som en del av prosjektet Fjell 2020 foreslås 16 millioner kroner til investeringer i lekeplasser, gangveier og parker på Fjell. Trygge skoleveier og økt veivedlikehold Det foreslås 3 millioner kroner i budsjettet hvert år til ekstra sikring av skoleveier. Fra og med 2016 foreslås 4 millioner kroner ekstra til veivedlikehold. Dermed vil nivået på veivedlikehold komme på et nivå som samsvarer med vedtatt hovedplan vei. Dette innebærer at etterslepet på veivedlikehold gradvis reduseres. Det foreslås en årlig bevilgning på 21 millioner kroner til rehabilitering og 10

11 Drammen kommune Økonomiplan oppgradering av veier. Gang- og sykkelveier vil bli prioritert, for å legge bedre til rette for fysisk aktivitet og myke trafikanter. Fysisk aktivitet og kompetansebygging i skolen Det foreslås å bygge ut tre skoler med tilhørende flerbrukshaller de neste fire årene. Samlet investeres det 532,6 millioner kroner i skolene. Én times fysisk aktivitet i skoletiden innføres hver dag for å gi bedre læringsresultater. Investeringene til nærmiljøanlegg dobles fra 2015, med fokus på å tilrettelegge for ungdom. Det tas i bruk ett nyutbygget skoleanlegg med flerbrukshall hvert år i 2016, 2017 og Til kompetanseheving av ansatte i skolene settes det av 10 millioner kroner årlig og det vil bli foretatt kompetansekartlegging. Fokus på grunnleggende ferdigheter, ledelse og resultater videreføres. Det legges til rette for at elevene kan følge undervisning på høyere nivå. Arbeidet for å bedre elevenes trivsel videreføres. Det utredes ulike tiltak for å styrke læringsresultatene i Fjell bydel gjennom prosjektet Fjell Flere skal bli selvhjulpne NAV gir informasjon, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. For at flere skal bli selvhjulpne forsterkes samarbeidet med næringsliv, frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører. Dette kombineres økt aktivitetsplikt. Nye tiltak som helseavklaring for langtidsmottakere og arbeidsavklaring for unge iverksettes. Uteteamet vil øke aktiviteten og følge ungdomsmiljøene tettere for å styrke forebyggende rusarbeid. Det gjennomføres et eget prosjekt for å kartlegge og redusere omfanget av overdoser. Tjenestetilbudet til brukere med både rusavhengighet og psykiske lidelser samordnes og gjøres mer helhetlig. Arbeids- og aktivitetstiltak for personer med rusavhengighet, i regi av Kirkens bymisjon, videreføres. Drammen kommune vil inngå partnerskapsavtaler med bedrifter i drammensregionen for å gjøre undervisningstilbudet til innvandrere og flyktninger mer arbeidsrettet. Det vil være fokus på karriereplanlegging for, og veiledning av, deltakere i språk- og arbeidspraksis, samt jobbsøkerkurs. Det høye aktivitetsnivået på det boligsosiale arbeidet fortsettes. For at flere skal kunne eie sin egen bolig videreføres arbeidet med Leie til eie. I tillegg iverksettes Leie med sparing som et nytt tiltak. For at startlånet skal strekke til flere, vil kommunen samarbeide med privatbanker om samfinansiering. Det forventes at startlånrammen da vil kunne rekke til dobbelt så mange husstander som i dag, fra cirka 100 til 200 husstander. Investeringsrammen på 20 millioner kroner til kjøp av utleieboliger opprettholdes. 11

12 Drammen kommune Økonomiplan Rådmannens forslag til vedtak 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden a) Driftsbudsjett 2015 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg I til innstillingen. Rådmannen gis disposisjonsfullmakt innenfor vedtatt netto driftsramme per programområde. b) Investeringsbudsjett 2015 for Drammen bykasse vedtas slik det fremgår av vedlegg II til innstillingen. c) Budsjettrammen for Kontrollutvalget for 2015 fastsettes kroner, inkludert kjøp av revisjonstjenester. d) Driftstilskudd til Drammensregionens brannvesen IKS for 2015 fastsettes til kroner. I tillegg kommer driftstilskudd på kroner til Drammen brannstasjon. e) Driftstilskudd til Vestviken 110 IKS for 2015 fastsettes til kroner. f) Driftstilskudd til Legevakta i Drammensregionen IKS for 2015 fastsettes til kroner. g) Driftstilskudd til Drammen Kirkelige Fellesråd for 2015 fastsettes til kroner. Tilskuddet fordeles til følgende: Drift kirkeformål Tilskudd kapital (Investeringer 2013 og 2015): Drift gravferdsformål I tillegg dekker Drammen kommune 100 prosent av Drammen Kirkelige Fellesråds reguleringspremie. 3a) Styret for Drammen Eiendom KF gis fullmakt til å fastsette endelig budsjett for 2015 og forestå salg av eiendom innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av del b) Investeringsbudsjett 2015 for Drammen Eiendom KF vedtas slik det fremgår av vedlegg III til innstillingen. 4. Styret for Drammen Drift KF gis fullmakt til å fastsette endelig budsjett for 2015 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 5. Styret for Drammen Kjøkken KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2015 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del

13 Drammen kommune Økonomiplan Styret for Drammen Parkering KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2015 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 7. Styret for Drammensbadet KF gis fullmakt til å fastsette budsjett for 2015 innenfor de rammer og forutsetninger som fremgår av budsjettfremleggets del og vedlegg IV til innstillingen. 8. Budsjett 2015 for Drammen kommunes lånefond vedtas slik det fremgår av vedlegg 2 til økonomiplan I samsvar med forslag til investeringsbudsjett fastsettes en låneramme for 2015 til investeringsformål på kroner : a) Drammen bykasse kr b) Drammen Eiendom KF kr c) Drammen Drift KF kr d) Drammen Kjøkken KF kr e) Drammensbadet KF kr Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne lånevilkårene for nye lån som ligger innenfor de vedtatte rammer. Rådmannen gis dessuten fullmakt til å godkjenne lånevilkårene ved refinansiering av tidligere opptatte lån. 10. Det søkes Husbanken om en låneramme for Startlån (til videreutlån) på kroner For inntektsåret 2015 fastsettes den kommunale skattøren for inntekts- og formuesskatt i Drammen kommune lik de maksimalsatser Stortinget vedtar. 12. Endringer i kommunale betalingssatser og gebyrer for 2015 vedtas i samsvar med spesifikasjonene i vedlegg V til innstillingen. Hvis ikke annet er spesifisert, justeres gebyrsatsene med 3,0 prosent. 13. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å etablere samarbeidsprosjekter for byutvikling med offentlige og private utbyggere innenfor en ramme på 15 millioner kroner per år i perioden Prosjektene baseres på samfinansiering med aktuelle samarbeidspartnere, men midler kan også benyttes til forberedende planarbeid og eiendomserverv. De konkrete bevilgningene fastsettes i forbindelse med behandlingen av tertialrapportene. 14. Drammen kommune slutter seg til forslaget til justert gebyrregulativ for tilsyn for små avløpsanlegg i Drammensregionen fra , jfr. vedlegg 13 til økonomiplan Innslagspunktet for gratis barnehage endres fra 4G til kroner med virkning fra 1. januar

14 Drammen kommune Økonomiplan Bystyret gir rådmannen fullmakt til å disponere inntil 1 million kroner fra disposisjonsfondet til satsing på sosialt entreprenørskap i Kommunestyrevalget i 2015 gjennomføres som endagsvalg 18. Bystyrets vedtak om bosetting av inntil 130 flyktninger i 2015 (inkludert 15 enslige mindreårige personer) forlenges for årene 2016,2017 og 2018 i tråd med IMDi s anmodning. 19. Referanserenten for beregning av kostnadsdekkende husleie knyttes fra 2015 til Norges Banks kortsiktige styringsrente. For 2015 opprettholdes dagens avkastningskrav på 3,5 prosent som tilsvarer Norges Banks kortsiktige styringsrente + 2,0 prosentpoeng. 20. Det foretas en vurdering av kommunens lånesikringsstrategi. Vurderingen forelegges bystyret ved fremleggelsen av kommunens finansrapport for Satsene for styrehonorar i de kommunale foretakene fastsettes med virkning fra 1. januar 2015 til kroner for styreledere og kroner for styremedlemmer. Fra og med budsjettåret 2016 reguleres honorarsatsene årlig tilsvarende utviklingen i kommunal deflator. 22. Det foretas en gjennomgang av kommunens budsjettreglement i 2015, med sikte på å iverksette revidert reglement fra 1. januar Revidert gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker godkjennes med virkning fra , jfr. vedlegg

15 Drammen kommune Økonomiplan Tabeller til rådmannens innstilling I. Drammen bykasse forslag til driftsbudsjett (Jfr. innstilling pkt. 2a) 15

16 Drammen kommune Økonomiplan

17 Drammen kommune Økonomiplan II. Drammen Bykasse forslag til investeringsbudsjett (jfr. innstilling pkt. 2b) Mill kroner Tidl. bevilget Sum Barnehager - 4,0 6,0 4,0 4,0 18,0 Oppgradering inventar og utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Oppgradering uteområder 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Fjellhagen - inventar/utstyr 2,0 2,0 02 Oppvekst - - 3, ,0 Utvidelse barnebolig - inventar/utstyr 3,0 3,0 03 Samfunnssikkerhet - 1, ,4 Beredskapsutstyr (flom, aggregater mv.) 1,4 1,4 04 Byutvikling 23,0 9,0 9,0 4,0 4,0 26,0 Knutepunktsutvikling (planmidler Bragernes etc.) 15,0 5,0 5,0 10,0 Samarbeidsprosjekt med andre utbyggere (tilsagnsramme 15 mill. kr pr. år) Fjell parker/lekeplasser/gangveier (foreløpige avsetninger - statlige midler kommer i tillegg) 8,0 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 05 Helse og omsorg 10,0 9,4 9,4 9,4 9,4 37,6 Lokal luftkvalitet 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Oppgradering av inventar og utstyr i institusjonene og hjemmetjenestene 2,3 2,3 2,3 2,3 9,2 Velferdsteknologi 10,0 5,0 5,0 5,0 5,0 IKT Helse og omsorg 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 06 Kultur og fritid - 2,2 2,2 2,2 2,2 8,8 Oppgradering av utstyr - samlepott kultur 0,9 0,9 0,9 0,9 3,6 Biblioteket - oppgradering av utstyr 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 IKT Kultur/Biblioteket 0,8 0,8 0,8 0,8 3, Ledelse, org., styring 5,0 14,0 11,0 11,0 11,0 47,0 Nye informasjons- og styringssystemer 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Nytt lønn- og personalsystem (netto behov) 1,2 - Digitalisering av gravplasser 0,8 0,8 0,8 Rådhuset som møteplass - inventar og utstyr 3,0 2,0 2,0 Formidling av avrkiv og byhistorie 0,2 0,2 17

18 Drammen kommune Økonomiplan Mill kroner Tidl. bevilget Sum Idrett, park og natur 0,5 25,0 28,0 17,5 17,5 88,5 Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Oppgradering infrastruktur park, natur og idrett 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Sammenhengende turveier langs Drammenselva 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet 8,0 8,0 8,0 8,0 32,0 Dekkeutskifting kunstgressbaner 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Skilting av gang-, sykkel- og turveier 0,5 0,5 0,5 1,0 Drammen Park - oppgradering 7,0 10,0 17,0 10 Politisk styring - 1,2 0,1 0,1 0,1 1,5 PC-ordning politikere 0,9 0,1 0,1 0,1 1,2 Valgutstyr - nye avlukker 0,3 0,3 11 Vei 8,5 36,0 37,5 38,0 33,0 144,5 Oppgradering infrastruktur vei 21,0 21,0 21,0 21,0 84,0 Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Fellesprosjekter med vann og avløp 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Bjørnstjerne Bjørnsonsgt. - tilgrensende veier 0,5 4,5 5,0 9,5 Trygge skoleveier 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Oppgradering av gatelys - lavenergi 8,0 1,0 1,0 Spiralen - utbedring/vantetting (planmidler) 2,0 2,0 12 Grunnskole - 13,5 13,4 20,9 17,5 65,3 Rullering av digitalt utstyr i skolene 7,5 7,5 10,0 7,5 32,5 Oppgradering inventar og utstyr 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Oppgradering uteområder ungdomsskoler Konnerud skole - inventar/utstyr oppgradering 1,0 1,0 Øren skole - inventar/utstyr utvidelse 5,0 5,0 Øren skole - inventar/utstyr flerbrukshall 0,9 0,9 Brandengen skole - inventar/utstyr utvidelse 5,0 5,0 Brandengen skole - inventar/utstyr flerbrukshall 0,9 0,9 14 Vann og avløp - 125,5 125,5 116,0 116,0 483,0 Tiltak vannforsyning 37,0 37,0 37,0 37,0 148,0 Tiltak avløp 73,0 73,0 73,0 73,0 292,0 Oppgradering av dammer i hht. ny hovedplan 15,5 15,5 6,0 6,0 43,0 Sum investeringer 47,0 241,2 245,1 223,1 214,7 924,6 Sum investeringer ekskl. vann/avløp 47,0 115,7 119,6 107,1 98,7 441,6 18

19 Drammen kommune Økonomiplan Salderingsskisse Drammen bykasses investeringsbudsjett Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 241,2 245,1 223,1 214,7 924,1 Videreutlån av Husbankmidler 120,0 120,0 120,0 120,0 480,0 Avdragsutgifter videreutlån 40,3 45,1 49,9 54,7 190,0 Avsetning ubundet investeringsfond 2,2 1,7 0,6 0,6 5,1 Egenkapitalinnskudd pensjon (DKP og KLP) 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Sum anvendelse av midler 414,7 422,9 404,6 401, ,2 Anskaffelse av midler: Overføring fra driftsbudsjettet -66,7-80,0-80,0-80,0-306,7 Momskompensasjon investeringer -19,7-20,3-18,2-16,8-75,0 Mottatte avdrag utlån til Lindum AS -2,2-1,7-0,6-0,6-5,1 Mottatte avdrag videreutlån -40,3-45,1-49,9-54,7-190,0 Bruk av ubundet investeringsfond -2,2-1,7-0,6-0,6-5,1 Eksterne låneopptak til videreutlån -120,0-120,0-120,0-120,0-480,0 Sum anskaffelse av midler ekskl. lån invest. -251,1-268,8-269,3-272, ,9 Eksterne låneopptak investeringer -163,6-154,1-135,3-128,3-581,3 Sum anskaffelse av midler -414,7-422,9-404,6-401, ,2 19

20 Drammen kommune Økonomiplan III. Drammen Eiendom KF forslag til investeringsbudsjett (jfr. innstilling pkt. 3b) Mill kroner Tidl. bevilget Sum Barnehager 5,0 23,0 16,0 23,0 28,0 90,0 Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) 5,0 20,0 13,0 33,0 Etablering nye barnehageplasser 20,0 25,0 45,0 Oppgradering av bygningsmassen 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 02 Oppvekst 9,0 20,5 10, ,5 Utvidelse av barnebolig (inntil 14 plasser) 9,0 20,5 10,0 30,5 05 Helse og omsorg 14,0 27,0 15,0 113,0 113,0 268,0 Drammen Helsehus/Oppfølging HSO-plan - Avsetn. 4,0 9,0 98,0 98,0 205,0 Buskerudveien 17, hjelpemiddelsentral 3,0 3,0 Kjøp av omsorgsboliger 10,0 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Oppgradering av bygningsmassen 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 06 Kultur og fritid 19,0 4,0 3,0 3,0 3,0 13,0 Harmonien - oppgradering 19,0 1,0 1,0 Oppgradering av bygningsmassen 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 07 Ledelse, org., styring - 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Oppgradering av bygningsmassen 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 09 Idrett, park og natur 16,0 9, ,0 Marienlyst - ny tribune Klokkesvingen 16,0 9,0 9,0 12 Grunnskole 48,5 81,0 67,5 163,0 154,0 465,5 Aronsløkka skole - utvidelse og ombygging 1,0 1,0 Konnerud skole - oppgradering inneklima fase 3 30,0 30,0 Øren skole - flerbrukshall 40,0 10,0 50,0 Øren skole - utvidelse 1,0 24,0 25,0 50,0 Brandengen skole - utvidelse 26,0 10,0 20,0 44,0 74,0 Brandengen skole - flerbrukshall 10,0 40,0 50,0 Fjell skole - idrettshall (stor hall 1) 20,0 2,0 3,0 65,0 30,0 100,0 Fjell skole - utvidelse 2,5 2,5 5,0 70,0 77,5 Oppgradering - kapasitetsutvidelse 8,0 8,0 8,0 8,0 32,0 Strømsø inntaksområde - utvide kapasitet u-trinet - 1,0 1,0 13 Sosiale tjenester 6,0 32,0 26,0 26,0 26,0 110,0 Boliger for sosialt vanskeligstilte 12,0 10,0 10,0 10,0 42,0 Kjøp av boliger ("Leie til eie" - tilsv. salg) 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Christian Blomsgate gjenoppbygging 6,0 4,0 4,0 Oppgradering av boligmassen 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 20

21 Drammen kommune Økonomiplan Mill kroner Tidl. bevilget Sum Drammen Eiendom KF - Ufordelt myndighetskrav 40,0 10,0 5,0 5,0 5,0 25,0 Konvertering av oljekjeler - fornybar energi 40,0 5,0 5,0 Oppgraderinger tekniske anlegg 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Drammen Eiendom KF - utvikling eiendomsmassen 34,0 51,0 5,0 5,0 5,0 66,0 Generell investeringsramme DEKF 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Drammen Kjøkken KF - nye lokaler, avsetninger 34,0 46,0 46,0 Sum investeringer 191,5 258,0 148,0 338,5 334, ,0 Salderingsskisse Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 258,0 148,0 338,5 334, ,0 Sum anvendelse av midler 258,0 148,0 338,5 334, ,0 Anskaffelse av midler: Eiendomssalg (generell rammeforutsetning) -5,0-5,0-5,0-5,0-20,0 Salg boliger prosjekt "Leie til eie" -10,0-10,0-10,0-10,0-40,0 Statstilskudd -4,0-14,0-14,0-14,0-46,0 Tilskudd fra Husbanken - kjøp av boliger Momskompensasjon investeringer DEKF -29,7-20,5-53,2-52,5-155,9 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -48,7-49,5-82,2-81,5-261,9 Eksterne låneopptak investeringer -209,3-98,5-256,3-253,0-817,1 Sum anskaffelse av midler -258,0-148,0-338,5-334, ,0 21

22 Drammen kommune Økonomiplan IV. Øvrige kommunale foretak forslag til investeringsbudsjett 2015 (jfr. innstilling pkt. 4-7) Mill kroner Tidl. bevilget 2015 Drammen Drift KF 0 2,3 Diverse utstyrsoppgraderinger 2,3 Drammen Kjøkken KF 10,0 Inventra/utstyr nye produksjonslokaler 10,0 Drammen Parkering KF 3,0 Diverse utstyrsoppgraderinger 3,0 Drammensbadet KF 0,5 Diverse utstyrsoppgraderinger 0,5 Sum investeringer 15,8 Finansiering: Låneramme Drammen Drift KF -2,3 Låneramme Drammen Kjøkken KF -10,0 Egenkapital Drammen Parkering KF -3,0 Låneramme Drammensbadet KF -0,5 Sum finansiering -15,8 22

23 Drammen kommune Økonomiplan V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2015 Virkning fra (jfr. pkt. 12 i forslaget til vedtak) Programområde 01 Barnehager Inntektsintervall (samlet inntekt per husholdning): Satser 2014 Satser Gratis Over kr kr Søskenmoderasjon for barn nr % 30 % Søskenmoderasjon fra og med barn nr % 50 % Satsene gjelder per måned. Siden ny ordning innføres fra er ikke laveste sats for 2014 oppgitt. Programområde 03 Samfunnssikkerhet Feie- og tilsynsgebyr *) Prisliste feiing: Satser 2014 Satser 2015 Vanlig skorsteinsløp (per stk.) Kr 558,75 Kr 571 Redusert pris for feiing av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (per stk.) Kr 282,50 Kr 289 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget ikke har vært tilgjengelig ved første fremmøte (pris uavhengig av antall fyringsanlegg) Dersom eier av boligenhet ved 2. gangs fremmøte av feier, ikke gir melding om at feiing ikke passer eller hvis fyringsanlegget fortsatt ikke er tilgjengelig (prisen er avhengig av antall fyringsanlegg). Skorsteinsløp tilknyttet større fyringsanlegg (per stk.) Skorsteinsløp i fabrikkskorstein (per løpemeter) Røykrør/-kanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (per stk. <1 meter) Kr 358,75 Kr 367 Minimum Kr 558,75 Minimum Kr 571 Kr 973,75 Kr 995 Kr 120,00 Kr 123 Kr 107,50 Kr 112 Røykrør/-kanal tilknyttet vanlig skorsteinsløp (per stk. >1 meter, i tillegg per løpemeter) Kr 73,75 Kr 75 Røykrør/røykkanal fra større fyringsanlegg (per løpemeter) Kr 163,75 Kr 167 Røykrør/-kanal tilknyttet fabrikkskorstein (per løpemeter) Kr 270,00 Kr 276 Fjerning av beksot fresing av skorsteinsløp (per time) Kr 615,00 Kr

24 Drammen kommune Økonomiplan Prisliste tilsyn: Satser 2014 Satser 2015 Vanlige fyringsanlegg - gjelder ett fyringsanlegg per boligenhet Kr 1 435,00 Kr Redusert pris for tilsyn av flere fyringsanlegg på samme boligenhet (per stk.) Kr 706,25 Kr 741 Tillegg for eier av boligenhet som ikke gir melding om at tilsyn ikke passer ved første fremmøte (uavhengig av antall fyringsanlegg) Kr 487,50 Kr 497 Dersom feier ved 2. gangs fremmøte også møter stengt dør, faktureres det fullt ut, selv om tilsynet ikke er gjennomført (prisen er avhengig av antall fyringsanlegg) Større fyringsanlegg (per stk.) Fabrikkfyringsanlegg (per stk.) *) Satsene er inkludert mva. Minimum Kr 1 435,00 Minimum Kr Kr 3 075,00 Kr Kr 4 850,00 Kr Ikke lovpålagte tjenester *) Satser 2014 Satser 2015 Feiing av ildsteder, fyrkjeler, kontroll av fyringsanlegg, m.v. (per time). (NB! kontroll av fyringsanlegg: i fritidsboliger, kontroll av skorstein som ikke er tilknyttet ildsted etter eiers eget ønske, rådgiving og veiledning, m. v.). Kr 923 Kr 923 *) Satsene er inkludert mva. Behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri *) Satser 2014 Satser 2015 Gebyr for behandling av søknad (inkludert administrative utgifter ved første tilsyn) kr 2 278,75 Kr 2 347,11 Gebyr for 1. gangs tilsyn (reisetid, kjøring og tilsyn) kr 508,75 Kr 524,01 Gebyr for 2. gangs tilsyn kr 1 306,25 Kr 1 345,44 *) Satsene er inkludert mva. Programområde 04 Byutvikling Gebyr for plan- og byggesaker Gebyr for behandling av plansaker og byggesaker angis med bokstaven M Satser 2014 Satser M = 1M = kr 2 200,- kr 2 270,- For fullstendig gebyroversikt vises forslag til Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. januar 2015, jfr. vedlegg

25 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 05 Helse og omsorg Egenbetalingssatser pleie- og omsorgstjenester TJENESTE PRAKTISK BISTAND INKLUDERT BPA * DAGOPPHOLD / DAGSENTER/ Inkl transport og mat < 2 G Kr 59 pr time < 2 G 90, per time maks 2 timer 2 3 G Kr 175 per time 2 3 G 225,- per time maks 4 timer >3 G Kr 377 per time 3 4 G 395,- per time maks 6 timer >4 G 395,- per time maks 8 timer Merk: Tidsbruk avrundes til nærmeste halvtime. For å skjerme storbrukere er det innført et tak på 8 t per mnd Per gang kr 72 Villa Fredrikke - gratis KORTTID Per døgn kr 137,- Inkl korttidsopphold utover 60 døgn per kalenderår Per gang jf vedtak kr 74,- Villa Fredrikke gratis ** Endring fra oppmøte til vedtakstid. Per døgn kr 142,- jf statlig forskrift * Maks 60 døgn per kalenderår. LANGTID Statlig forskrift ** Statlig forskrift ** TRYGGHETSALARM Inntil 2 G kr 1048 per år 2 3 G kr 2096 per år Over 3 G kr 3350 per år Inntil 2 G kr 1048 per år 2 3 G kr 2096 per år Over 3 G kr 3350 per år NØKKELSAFE HJELPEMIDLER FASTLEGE OG FYSIOTERAPI Abonnementet løper fra alarmen er montert til den er demontert av kommunen. Montering og demontering kr 395 per gang. Montering og demontering kr 200 per gang. Utlevering/henting av hjelpemidler kr 120,- Egenandel inntil et fribeløp se rt/sider/default.aspx#.uwxqswj5olw G= grunnbeløpet i folketrygden er for tiden kr (justeres årlig per 1. mai) * Maksimalsats for praktisk bistand per mnd er kr 180,- for tjenestemottakere med inntekt inntil 2G ** Statlig forskrift justeres årlig med virkning fra 1. januar Programområde 06 Kultur Kulturskolen Satser 2014 Satser 2015 Årsavgift kr kr Søskenmoderasjon: 30 prosent for barn nr. 2 og 50 prosent for barn nr. 3. G60 Satser 2014 Satser 2015 Øvingsrom per økt (2,5 timer) kr 175 kr 180 Langtidsleie per måned kr kr

26 Drammen kommune Økonomiplan Gravferdsforvaltningen avgifter som fastsettes av kommunen Avdøde bosatt i Drammen Avdøde bosatt i annen kommune Satser 2014 Satser 2015 Satser 2014 Satser 2015 Kremasjon, pr kremasjon Leie/bruk av kapell, per gravferd Gravplass Feste, pr grav, per år første 20 år Vanlig Innkreves for 20 år gravsted, Feste, per grav, per år neste 20 år kister / Innkreves for 5 år urner Feste, reservering ved siden av ny grav, per grav, per år Gravplass Navnet minnelund, urner Innkreves for 20 år Feste, per grav, per år første 20 år Innkreves for 20 år Feste, per grav, per år neste 20 år Innkreves for 5 år Programområde 07 Ledelse, organisering og styring For mer utfyllende informasjon se vedlegg 15 Kart og geodatatjenester Oppretting av matrikkelenhet Satser 2014 Satser Oppretting av grunneiendom og festegrunn Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da. Kr Kr Matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da. Kr Kr

27 Drammen kommune Økonomiplan Oppmåling av uteareal på eierseksjon Satser 2014 Satser 2015 Areal 0-50 m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Areal over 2001 m2- pris per påbegynt da. Kr Kr Oppretting av anleggseiendom Volum m3 Kr Kr Volum over 2001 m3- økning per påbegynt 1000 m3 Kr Kr Oppretting av matrikkelenhet uten fullført Oppmålingsforretning Kr Kr Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Anleggseiendom Volum m3 Kr Kr Volum m3 Kr Kr Grunneiendom, festegrunn og jordsameie Areal m2 Kr Kr Areal m2 Kr Kr Arealoverføring per nytt påbegynt 500 m2 - økning Kr Kr Anleggseiendom Volum m3 Kr Kr Volum m3 Kr Kr Volumoverføring per nytt påbegynt 500 m3 - økning Kr Kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning For inntil 2 punkter 1 punkt Kr Kr punkter Kr Kr For overskytende grensepunkter per punkt Kr 790 Kr Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere ikke er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning/klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter 1 punkt Kr Kr punkter Kr Kr For overskytende grensepunkter per punkt Kr Kr Utstedelse av matrikkelbrev Inntil 10 sider Kr 175 Kr 175 Over 10 sider Kr 350 Kr Forenklet situasjonskart Gebyr for forenklet situasjonskart Kr 810 Kr

28 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 09 Idrett, Park og Natur Idrett Leiepriser per time: Satser 2014 Satser 2015 Drammenshallen per flate Trening (gjelder også Gulskoghallen) kr 355 kr 365 Gymsal kr 210 kr 215 Speilsal kr 210 kr 215 Møterom kr 210 kr 215 Styrkerom kr 210 kr 215 Bedrift kr 495 kr 500 Kamper/turneringer og lignende kr 495 kr 500 Pistolbane per leietaker pr halvår kr kr Kommersielle arrangement Etter avtale Etter avtale Vegavgift Spiralen/Landfalltjern/Olsrud: - Enkel tur kr 35 kr 35 - Årskort (felles kort) kr 600 kr 600 Se priser og gebyrer for programområde 11 Vei for utleie av arealer i parker og friområder 28

29 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 11 Vei Parkeringspriser *) Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum Satser 2014 Satser 2015 Første time kr 24 kr 24 Andre time kr 27 kr 28 Fra og med tredje time kr 30 kr 31 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftsperiode: Mandag-fredag kl Lørdag kl Sone 2 Ytre del av Bragernes og Strømsø Sats per time kr 19 kr 19 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl Lørdag kl Sone 3 Marienlyst/Drammensbadet Sats per time kr 18 kr 18 Maks. 5 timer parkeringstid Avgiftssperiode: Mandag-fredag kl Lørdag kl *) Satsene er inkl. mva. Boligsoneparkering/beboerparkering *) Satser 2014 Satser 2015 Parkeringstillatelser for beboere Første bil per måned Kr 250 Kr 260 Andre bil per måned Kr 300 Kr 310 Tredje bil per måned Kr 350 Kr 360 Parkeringtillatelse for næringsdrivende Første bil per måned Kr 700 Kr 720 Midlertidige parkeringstillatelser & besøkskort 5-timers kort Kr 35 Kr 35 Dagskort Kr 70 Kr 70 Ukeskort Kr 280 Kr 280 *) Satsene er inkl. mva. 29

30 Drammen kommune Økonomiplan Utleie av kommunal gategrunn og park/friområde Satser 2014 Pris per enhet A. Riggplass, container o.l. Satser 2015 Pris per enhet Riggplass, anleggsområde mv. per kvm kr 4,40 kr 4,50 Gebyr tidsoverskridelse: Gjeldende fra første dag etter avtaleperiodens utløp, evt frem til det foreligger tillatelse om bruk av gategrunn. Ved bruk av kommunal grunn i større utbygginger kan egne priser avtales i en utbyggingsgjennomføringsavtale. Gebyr i indre byområde per kvm kr 19,00 kr 19,50 Gebyr i ytre byområde per kvm kr 10,55 kr 10,90 Container per dag (fri leie 1 uke) kr 48,90 kr 50,00 Ved plassering av container eller annen bruk av bruk av på avgiftsbelagt parkeringsplass betales leie i form av parkeringsavgift fra første dag. B. Uteservering Med skjenkeløyve per kvm kr 4,10 kr 4,20 Uten skjenkeløyve < 50 kvm kr 0,75 kr 0,80 Uten skjenkeløyve > 50 kvm kr 1,25 kr 1,30 C. Torgplass Halv-/helårsavtaler (Blomst/grønnsak) per kvm kr 1,20 kr 1,20 Kortvarig/dagleie, Standard areal 9 kvm kr 175,00 kr 180,00 D. Arrangementer og stands Ikkekommersielle / idelle arrangementer kr 0,00 kr 0,00 Ideelle arrangement med sponsor/kommersiell deltaker halv/heldagsleie kr 520/1 040 kr 535/1 070 Kommersielt arrangement; per halv- eller heldags kr 1 300/2 100 kr 1 350/2 200 E. Mobile salgsvogner (kun små vogner) Ηelårsavtaler (per kvm/år) Kr ,00 kr13 700,00 F. Gatesalg og fortausalg Kortvarig/dagleie, 7 kvm per plass kr 185,00 kr 180,00 G. Juletresalg kr 0,00 kr 0,00 Leie av strømuttak inkl. energi Satser 2014 Satser 2015 Salgsbod gågate/torg (fastpris pr dag) kr 27,00 kr 28,00 Arrangement (fastpris pr dag) kr 265,00 kr 273,00 Gebyrsatser - graveinstruks Satser 2014 Satser 2015 Per gravetillatelse kr 3 250,00 kr 3 650,00 Gebyr for forringelse per kvm etter oppmålt areal kr 160,00 kr 165,00 Utarbeide arbeidsvarslingsplan, pr plan kr 750,00 minim. kr 1 500,- kr 770,00 minim. kr 1 540,00 30

31 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 12 Grunnskoleopplæring SFO Ordinær pris Moderert pris (inntekt < 2,5 G) Satser 2014 Satser 2015 Satser 2014 Satser 2015 Plasstype: 1 dag per uke (20 %) Kr 640 Kr 660 Kr 205 Kr dager per uke (40 %) Kr Kr Kr 340 Kr dager per uke (60 %) Kr Kr Kr 485 Kr dager per uke (80 %) Kr Kr Kr 660 Kr dager per uke (100 %) Kr Kr Kr 805 Kr 830 Kun formiddag 5 dager per uke (40 %) Kr Kr Kr 340 Kr 350 Kun ettermiddag 5 dager pr uke (60 %) Kr Kr Kr 485 Kr formiddag per uke Kr 245 Kr 250 Kr 120 Kr ettermiddag per uke Kr 400 Kr 410 Kr 120 Kr tilfeldig dag (enkelt dager) Kr 205 Kr 210 Kr 120 Kr 125 Søskenmoderasjon: 30 % for barn nr. 2 og 50 % fra og med barn nr. 3. Dette gjelder kun 100 % plasser. Utleie av gymsaler og skolelokaler: Utleie av: Satser 2014 Satser 2015 Gymsal per time kr 235 kr 240 Klasserom per kveld kr 350 kr

32 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 14 Vann og avløp Satser 2014 Satser 2015 Satser 2016 Satser 2017 Satser 2018 Fastledd per år: Vann kr 500 kr 530 kr 557 kr 584 kr 608 Avløp kr 838 kr 879 kr 906 kr 933 kr 961 Kr per m3: Vann Kr 18,40 kr 19,50 kr 20,48 kr 21,50 kr 22,36 Avløp kr 32,52 kr 34,15 kr 35,17 kr 36,22 kr 37,31 Gebyutvikling i % Vann 9% 6% 5% 5% 4% Avløp 6% 5% 3% 3% 3% *) Satsene er inkl. mva. Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen - gebyrsatser Generell bestemmelser (Kap. 1) *) Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid jfr. 920,- 948,- gebyrregulativets punkt 1.2 Beløpsgrense for overføring av utestående beløp jfr gebyrregulativets punkt ,- 500,- Gebyr for slamtømming (Kap. 2) *) Tankvolum mindre enn 3 m ,- 2153,- Tankvolum fra og med 3 m 3 til og med 6 m ,- 3212,- Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m ,- 5167,- Tankvolum større enn 12 m 3 + behandling av volum over 12 m3 5263,- 258,-/ m ,- 626,-/ m 3 Ekstraarbeid ved tømming, pris per time 1384,- 1454,- Utedo / tørrtoalett, pris per tømming 3295,- 3860,- Oppmøte uten å få tømt, pris per gang 1229, Tillegg for utrykning Ikke innført 1118,- *) Satsene er inkl. mva. Gebyr for tilsyn (Kap. 3) **) Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år 750,- 0,- **) Faktureres ikke i 2015 finansieres ved bruk av fond Gebyr for utslippstillatelser (Kap. 4) Søknad om utslipptillatelse, pris per sak 6733,- 6935,- 32

33 Drammen kommune Økonomiplan Husholdningsreneovasjon gebyrsatser *) Standard renovasjon kr kr Samarbeid renovasjon (80 % av standard) kr kr Stor familie renovasjon (130 % av standard) kr kr Fradrag for hjemmekompostering kr -375 kr -375 Hytterenovasjon standard sommer (65 % av standard) kr kr Hytterenovasjon samarbeid sommer (52 % av standard kr kr Hytterenovasjon standard helårs (100 av standard) kr kr Hytterenovasjon samarbeid helårs (80 % av standard) kr kr Tillegg for nedgravd/brannsikret løsning kr 625 kr 625 Gangtillegg standard renovasjon per 10 m kr 475 kr 475 Gangtillegg storfamilie renovasjon per 10 m kr 475 kr 475 Gangtillegg samarbeid renovasjon per 10 m kr 238 kr 238 Gangtillegg samarbeid renovasjon per 5 m kr 238 kr 238 Ekstrasekker renovasjon kr 75 kr 75 *) Satsene er inkl. mva. 33

34 Drammen kommune Økonomiplan Realisering av frivillighetspolitisk plattform Bystyret fattet i møte 17. juni 2014, sak 65 vedtak om Drammen kommunes frivillighetspolitiske plattform. Plattformen omfatter fjorten aktuelle tiltak i perioden , hvorav de fleste er videreutvikling av eksisterende tiltak. Realisering av tiltakene (framdrift og økonomiske og administrative konsekvenser) vurderes i økonomiplanen, jfr. plattformens punkt 9.1 og vedtakets punkt 3. Mange av tiltakene involverer flere programområder. Frivillighetspolitikken følges positivt og aktivt opp i forslaget til økonomiplan. For de fleste tiltakenes vedkommende ble forarbeid igangsatt straks bystyrets vedtak var fattet. Ressurser til realisering av tiltakene frigjøres som hovedregel gjennom økonomiske og administrative omprioriteringer innenfor det enkelte programområde. Kommunal støtte til frivillig sektor Gratis utleie av skolelokaler Kommunen stiller skolelokaler vederlagsfritt til rådighet for frivillige organisasjoner og andre ikke-kommersielle tiltak i nærmiljøet. (videreutvikling av eksisterende tiltak) Ansvar/omtale P12 Grunnskole P07 Ledelse, organisering og styring Prinsippsak om tiltaket behandles av bystyret parallelt med økonomiplanen. De økonomiske konsekvensene kan først anslås realistisk når forutsetningene er nærmere klargjort. Frivillighetsportal Kommunen stiller til rådighet en frivillighetsportal på kommunens nettside. Portalen skal inneholde både informasjon om kommunens bistand til frivillige og en oversikt over lag og foreninger i Drammen. (videreutvikling av eksisterende tiltak) Frivillighetskoordinator Kommunen oppretter en funksjon som frivillighetskoordinator sentralt i kommunens organisasjon, med ansvar for overordnet og tverrsektoriell tilrettelegging. (nytt tiltak) P07 Ledelse, organisering og styring P07 Ledelse, organisering og styring Funksjon som frivillighetskoordinator etableres høsten 2014 i virksomhet Service og administrasjon. Elektronisk søknadsbehandling tilskudd og lokaler Kommunen sørger for tilgjengelig og enkel behandling av søknader om økonomiske tilskudd og leie av lokaler. (videreutvikling av eksisterende tiltak) P07 Ledelse, organisering og styring Tiltaket realiseres innenfor rammen av kommunens digitaliseringsstrategi. De økonomiske konsekvensene kan først anslås realistisk når forutsetningene er nærmere klargjort. 34

35 Drammen kommune Økonomiplan Det legges opp til omfattende investeringer i flerfunksjonshaller ved skolene. Eksisterende tilskuddsordninger opprettholdes uendret. Frivillig arbeid i kommunale tjenester Frivillige bidrag i tjenesteytingen Kommunale virksomheter og programområder som yter brukerrettede tjenester tilrettelegger for økt samarbeid med frivillig sektor, med sikte på økt livskvalitet for brukere og beboere. (nye tiltak og videreutvikling av eksisterende tiltak) Kulturoasen og frivilligsentralene Kulturoasen og de kommunale frivilligsentralene videreføres og videreutvikles. (videreutvikling av eksisterende tiltak) Ansvar/omtale P02 Oppvekst P03 Samfunnssikkerhet P05 Helse og omsorg P13 Sosiale tjenester P06 Kultur P05 Helse og omsorg Styrking av kvaliteten i tilbudene til eldre og funksjonshemmede gjennom samarbeid mellom kommunen og frivillig sektor blir en hovedsatsing i økonomiplan-perioden. Formelt samarbeid om profesjonell velferdsproduksjon Kjøp av brukerrettede tjenester / frivillig sektor som utfører Dagens samarbeid mellom kommunale tjenester og ikke-kommersielle velferdsprodusenter videreføres, tilpasses og videreutvikles. (nye tiltak og videreutvikling av eksisterende tiltak) Skille tilskudd og tjenestekjøp Ved etablering av økonomisk samarbeid mellom kommunen og profesjonelle non-profit-organisasjoner skal det komme klart fram om kommunen yter tilskudd eller om kommunen kjøper tjenester. (videreutvikling av eksisterende tiltak) Ansvar/omtale P02 Oppvekst P05 Helse og omsorg P13 Sosiale tjenester Langsiktige avtaler med frivillig sektor som leverandører Avtaler mellom kommunen og profesjonelle non-profit-organisasjoner om bestiller-utfører-organisering av kommunale tjenester bør som hovedregel være langsiktige. (nye tiltak og videreutvikling av eksisterende tiltak) Innenfor rusomsorgen, tilbud til mennesker med psykiske lidelser og andre brukerrettede tjenester videreutvikles samarbeidet med ideelle aktører i tråd med prinsippene i plattformen. Offentlig-frivillig samarbeid (OFS) er også et satsningsområde i folkehelsearbeidet på P09 Idrett, park og natur. 35

36 Drammen kommune Økonomiplan Partnerskap og møteplasser Årlig møteplass, kommunen tilrettelegger Kommunen etablerer en årlig møtearena for dialog mellom frivilligheten og andre samfunnsaktører, og dialog mellom ulike deler av frivillig sektor. (nytt tiltak) Partnerskap i prosjekter, kommunen tilrettelegger Kommunen arrangerer regelmessige møter mellom kommunale tjenester, næringslivet og frivillig sektor med sikte på etablering av konkrete partnerskap. (nye tiltak og videreutvikling av eksisterende tiltak) Paraplyorganisasjoner Kommunen oppfordrer frivillige organisasjoner innenfor ulike felter til å etablere paraplyorganisasjoner etter mønster av idretten. (nytt tiltak) Ansvar/omtale P07 Ledelse, organisering og styring P10 Politisk styring Flere programområder Tilrettelegging for partnerskap og samarbeid mellom ulike aktører innen frivilligheten, og mellom aktører i frivillig sektor, næringsliv og kommune vil være en av hovedoppgavene til frivillighetskoordinator. Medvirkning, påvirkning og dialog Medvirkningsordninger, kommunale beslutninger Dagens medvirkningsordninger videreføres og videreutvikles. (videreutvikling av eksisterende tiltak) Årlig dialogmøte, kommunen deltar og tilrettelegger Kommunen arrangerer årlige dialogmøter mellom politiske organer, kommunale tjenester og frivillig sektor i hver bydel. (nytt tiltak) Ansvar/omtale P07 Ledelse, organisering og styring P10 Politisk styring Flere programområder Videreutvikling av ordningene for medvirkning, påvirkning og dialog mellom kommunen (politiske organer, tjenesteyting, forvaltning og planlegging) og frivillig sektor utvikles løpende. 1.4 Mål og resultatstyring - MRS Drammen kommune benytter mål og resultatstyring (MRS) som er forankret i bystrategiens (Drammen 2036) hovedmål om byvekst med kvalitet. MRS ble implementert som målstyringsverktøy i 2012 og er et styringsverktøy for ledere og politikere. Kommuneplanmålene i Drammen 2036 er operasjonalisert i økonomiplanen. Målene som settes i økonomiplanen er spesifikke, målbare, aksepterte og innenfor vedtatte budsjettrammer. Målformuleringene har resultatfokus og er forankret i alle programområder. De konsernovergripende målene i økonomiplanen rulleres årlig. Årsmeldingen viser i hvilken grad målene nås. 36

37 Drammen kommune Økonomiplan Vedtatte mål i økonomiplanen konkretiseres i virksomhetsplanene. Virksomhetsplanene skal reflektere og støtte målene som er politisk satt i økonomiplanen for programområdet. Gjennom virksomhetsplanene defineres virksomhetenes bidrag til at programområdet når økonomiplanmålene og som igjen sikrer at Bystrategiens målsettinger realiseres. Målarbeidet mot økonomiplanen starter i juni hvor direktører, virksomhetsledere og planrådgiver deltar på Borddialoger med rådmannen. Grunnlaget for økonomiplanmålene diskuteres i Borddialogene. Sentralt i årets dialog var utviklingsmål og det å tenke nyskapende i forhold til hvordan Drammen kommune kan omprioritere ressurser for å fremme den beste tjenesteytingen på en kostnadseffektiv måte. MRS-målene er presentert i målskjemaer innenfor hvert programområde. 1.5 Langtidsbudsjett for Drammen kommune Dette er en førstegenerasjons langtidsprognose for ti år frem i tid. Verktøyet og analysemodell befinner seg i en tidlig utviklingsfase og har derfor stor feilmargin. Konsekvensen av barnehage- og skolebehovsanalysen og andre tilgjengelig langtidsplaner er med i oversikten. Men gjennomgangen har også avdekket at det er krevende å utarbeide konkrete driftsbudsjett og investeringsplaner helt frem til Ved utarbeidelsen av langtidsbudsjettet er dagens inntektssystem lagt til grunn og det er ikke tatt høyde for eventuell fremtidig kommunereform. Befolkningsprognosen viser at antall innbyggere i Drammen kommunen vil stige med om lag frem mot år Dette vil påvirke kommunens behov for investeringer og driftskostnader. Investeringer og driftskostnader kommunen kan vente seg frem mot år 2024 er synliggjort i eget vedlegg. Tanken bak vedlegget er å skape en bevisstgjøring rundt hvilke investeringer det er behov for fremover og hvilke driftskonsekvenser investeringene får for kommunen. Den demografiske sammensetningen vil endre seg en god del de neste ti årene. En sammenligning av beregnet vekst i ulike befolkningsgrupper mellom landet og Drammen viser at Drammen kan få lavere vekst i gruppen 0 år og år i perioden , mens høyere vekst i de resterende befolkningsgruppene. Drammen kan få en total befolkningsvekst på 7,7 % fra ; og aldersgruppene 0 år, 6-12 år, år og 90 år eller eldre, en vekst lavere enn dette nivået. Den befolkningsgruppen som øker mest er de mellom år med en vekst på 24 % fra Når visse grupper enten synker eller øker mer enn den generelle veksten får dette følger for driftsutgiftene og skatteinntektene til kommunen. For eksempel var det i ,6 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens i år 2024 vil aldersbæreevnen reduseres til 4,1. I dette tilfellet defineres yrkesaktiv alder som befolkningen mellom år, mens den eldre del av befolkningen er alle over 67 år. For å møte den demografiske utviklingen er det nødvendig at kommunen foretar investeringer. I dette langtidsbudsjettet legges det opp til store investeringer innen helse, sosial og omsorg, skoler og barnehager. Totalt viser anslagene et samlet investeringsbehov i perioden i størrelsesorden 2,6 milliarder kroner. Det legges primært opp til å foreta investeringer som betraktes som nødvendige for å møte den demografiske utviklingen, samt opprettholdelse av dagens nivå innenfor for eksempel veinettet. Inntektsnivået til kommunen vil være av stor betydning fremover. Det er beregnet at de frie inntektene vil få en årlig realvekst i intervallet 36,1-54,7 millioner kroner i perioden

38 Drammen kommune Økonomiplan Dette er en større vekst enn landsgjennomsnittet, noe som kommer av at Drammen kommune vil få en høyere befolkningsvekst sammenlignet med landet forøvrig. I tillegg er det forventet at Drammen kommune sin befolkning vil bli mer kostnadskrevende. Analysen viser at de økte inntektene Drammen kommune vil få fra veksten i de frie inntektene ikke vil være nok til å kompensere for både den økte befolkningsveksten og det faktum at flere innbyggere vil ha krav på tjenester fra kommunen. Økte investeringer, krav til egenfinansiering og vekst lar seg derfor ikke løse uten at kommunen fortsatt må tenke nytt og hele tiden omstille og effektivisere sin tjenesteproduksjon. Driftskostnadene er ventet å øke perioden. Spesielt gjelder dette innefor helse, sosial og omsorg. Totalt er det ventet at driftskostnadene tilknyttet de ulike programområdene vil stige med anslagsvis 345 millioner fra 2019 til For å kunne finansiere investeringene må Drammen kommune fortsatt øke sin lånegjeld. Drammen kommune har siden 2007 økt sin brutto lånegjeld fra om lag 3 milliarder til 5,5 milliarder i Dette tilsvarer en netto gjeld per innbygger på kroner i 2007 og på kroner i Dette betyr en nesten fordobling på 7 år. Basert på de investeringene som er forventet gjennomført frem mot år 2024, er det antatt at gjelden vil øke ytterligere. I beregningen er det da lagt til grunn en egenfinansiering på 80 millioner kroner for å kunne gjennomføre investeringene og begrense lånegjelden. Forutsetningen for å få til denne egenfinansieringen er at det gjennomføres omstilling og effektivisering av driften. Selv med disse forutsetningene og en relativ nøktern investering de siste årene i langtidsperioden vil brutto gjelden øke til 6,4 milliarder kroner i

39 Drammen kommune Økonomiplan Del 2 Driftsbudsjettet 2.1 Sentrale utfordringer Drammen kommunes økonomi har gjennom flere år hatt stramme økonomiske rammebetingelser, og det har vært arbeidet aktivt for å skape en sunnere balanse mellom bykassens driftsutgifter og driftsinntekter. I perioden ble det budsjettert med tiltak for å bremse utgiftsveksten med til sammen 285 millioner kroner. Ved behandlingen av økonomiplan fastsatte bystyret nye finansielle og økonomiske mål for Drammen kommune: 1. Drammen Kommune skal ha en fondsreserve som til enhver tid er på 3 prosent av bykassens brutto driftsinntekter (disposisjonsfondet) 2. Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som til enhver tid utgjør 1 prosent av kommunens samlede gjeld 3. Drammen kommune skal ha en egenfinansiering av bykassens investeringer på minst 40 prosent (eksklusiv vann og avløp). Kommunen har behov skape økonomisk handlingsrom til å møte fremtidig befolkningsvekst, økte driftsutgifter og investeringer i teknisk og sosial infrastruktur, egenfinansiering av tjenester og nye lovpålagte tjenester og politiske prioriteringer, og samtidig opprettholde nivået på infrastrukturen. Tilpasningstiltakene har gitt kommunen bedre kontroll over den økonomiske utviklingen og har bidratt til å øke handlingsrommet. Ut fra prognose i 2. tertialrapport i år vil målene om reserveoppbygging være oppfylt pr. utgangen av Målet om egenfinansiering av investeringer vil imidlertid ikke være helt oppfylt i år. Drammen kommune står foran store utfordringer i årene som kommer. I den kommende fireårsperioden vil kommunen ha en gjennomsnittlig befolkningsvekst på nesten 1,4 prosent per år. Basert på SSB s nyeste prognoser vil antall innbyggere i Drammen øke med personer i perioden Dette stiller krav til utbygging av både tjenester og infrastruktur. Det er derfor fortsatt behov for et forholdsvis høyt investeringsnivå i den kommende perioden. Nødvendige investeringer må prioriteres, og andre prosjekter må i større grad skyves ut i tid. Samtidig har Drammen kommunes lånegjeld over flere år hatt forholdsvis kraftig vekst. Per utgangen av 2014 forventes kommunens brutto lånegjeld å være på 5,3 milliarder kroner. Målt i forhold til brutto driftsinntekter har kommunen nå et gjeldsnivå som ligger betydelig over landsgjennomsnittet. For å bremse veksten i lånegjelden og samtidig kunne gjennomføre nødvendige investeringer må det derfor stilles krav til større netto driftsresultat som kan bidra til å egenfinansiere en større andel av investeringene. Drammen kommune har frie inntekter på 94 prosent av landsgjennomsnittet når eiendomsskatt inngår i sammenligningsgrunnlaget. Dette betyr at Drammen kommune har mindre inntekter enn sammenlignbare kommuner. For å nå kommunes mål og ambisjoner må det derfor stilles strenge krav til effektiv tjenesteproduksjon. Beregninger fra ASSSsamarbeidet har vist at Drammen er den mest effektive av landets 10 største kommuner de siste tre årene. For å oppnå økt egenfinansiering av investeringene og samtidig opprettholde nivået på tjenesteproduksjonen må det fortsatt stilles krav til økt effektivitet. 39

40 Drammen kommune Økonomiplan Forslaget til årsbudsjett 2015 og økonomiplan for årene legger i utgangspunktet opp til en videreføring av programområdenes budsjettrammer på samme reelle nivå som i Det gis full kompensasjon for lønns- og prisvekst samt utgifter som følger av avsluttede investeringsprosjekter i 2014 og senere (for eksempel økt husleie). Det er også innarbeidet kompensasjon for økte demografikostnader innenfor enkelte av programområdene. Ut over dette gir ikke driftsbudsjettet i den kommende fireårsperioden rom for større endringer. Etter flere år med store rammereduksjoner legger ikke rådmannen opp til nye generelle innsparingstiltak i Imidlertid har enkelte programområder som 02 Oppvekst og 05 Helse og omsorg betydelig høyere utgiftsnivå enn budsjettet gir rom for i For inneværende år er dette kompensert med engangsbevilgninger som i utgangspunktet ikke videreføres i Dette vil stille store krav til omstilling og effektivisering innenfor disse områdene. Finansbudsjettet preges av veksten i gjeldsnivået. Imidlertid nyter kommunen godt av det svært lave rentenivået. I forhold til gjeldende økonomiplan er rentebanen i forslaget til økonomiplan nedjustert tilsvarende en årseffekt på om lag 20 millioner kroner. Selv om kommunen har god sikring av låneporteføljen vil man imidlertid over tid være sårbare dersom rentenivået skulle stige. Budsjettforslaget legger opp til et driftsoverskudd på 70 millioner kroner i Dette tilsvarer 1,7 prosent av driftsinntektene. Videre utover i planperioden øker netto driftsresultat gradvis opp mot 111 millioner kroner, tilsvarende 2,5 prosent av driftsinntektene i I 2015 foreslås driftsoverskuddet i sin hovedsak disponert til egenfinansiering av investeringene med 66,7 millioner kroner. Dette tilsvarer en egenfinansiering på nesten 58 prosent av bykassens investeringer eksklusiv vann og avløp det vil si om lag 20 millioner kroner ut over handlingsregelen forutsetning om 40 prosent egenfinansiering. I tillegg til bykassens investeringer utføres en rekke store byggeprosjekter i regi av Drammen Eiendom KF. Det er i budsjettforslaget lagt opp til årlig eiendomssalg på 15 millioner kroner benyttes til finansiering av investeringer. Når bykassens og Drammen Eiendom KF s investeringer ses samlet er foreslått egenfinansiering i 2015 på 81,7 millioner kroner. For resten av planperioden legges det opp til en årlig egenfinansiering på 95 millioner kroner. I forhold til samlet investeringsvolum eksklusiv vann og avløp tilsvarer dette en gjennomsnittlig egenfinansiering på 24 prosent pr. år i planperioden. Årlig egenfinansiering av investeringer reduserer veksten i lånegjelden, og gir etter hvert betydelige besparelser i finanskostnadene. Dermed frigjøres midler som alternativt kan bli brukt til tjenesteproduksjon. Med den foreslåtte egenfinansieringen forventes kommunens brutto lånegjeld å stige fra 5,3 til nesten 6,0 milliarder kroner i løpet av perioden (ekskl. formidlingslån i Husbanken). Rådmannen vil i forbindelse med fremleggelsen av finansrapporten for 2014 foreta en nærmere vurdering av kommunes fremtidige lånesikringsstrategi. Forslaget til driftsbudsjett for Drammen bykasse er hvert år saldert med en avsetning til disposisjonsfondet stigende fra 6,3 millioner kroner i 2015 til 28,2 millioner kroner i For hele planperioden samlet legges det opp til en netto styrking av disposisjonsfondet med 68,1 millioner kroner. Avsetningene bidrar til at handlingsreglenes mål om oppbygging av fondsreserver også vil være nådd ved utgangen av planperioden. 40

41 Drammen kommune Økonomiplan Tabellen nedenfor viser hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett for planperioden: Tabell Hovedstørrelser i Drammen bykasses driftsbudsjett Mill kroner ( ) Regnskap 2013 Revidert budsjett 2014 Budsjett Driftsinntekter , , , , , ,9 Driftsutgifter ekskl. avskrivninger 4 099, , , , , ,5 Brutto driftsresultat -115,2 4,4-111,6-133,4-150,5-173,4 Netto finanskostnader 99,5 103,0 93,6 99,9 104,5 114,7 Utbytte -67,0-116,2-52,0-52,0-52,0-52,0 Netto driftsresultat -82,7-8,9-70,0-85,5-98,0-110,7 Overføring til investeringsbudsj. 24,8 40,9 66,7 80,0 80,0 80,0 Øvrige årsoppgjørsdisp. (netto) -3,7-32,0 3,3 5,5 18,0 30,7 Årsresultat -61,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Resultagrad *) 2,0 % 0,2 % 1,7 % 2,0 % 2,3 % 2,5 % Lånegjeld (ekskl. videreutlån) *) Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2.2 Kommuneopplegget i statsbudsjettet for 2015 Statsbudsjettet for 2015 ble lagt frem 8. oktober i år. Rådmannen har i forslaget til økonomiplan bygget på de forslag og forutsetninger som regjeringen legger opp til for Dersom det videre arbeid med statsbudsjettet fører til større endringer for Drammen kommune, vil rådmannen følge opp dette på egnet måte. Regjeringen legger i forslaget til statsbudsjett 2015 opp til en vekst i kommunesektorens inntekter på 6,2 milliarder kroner neste år. Av dette utgjør veksten i frie inntekter 4,4 milliarder kroner, målt i forhold til anslag på inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2014 (RNB 2014). Veksten i frie inntekter fordeles med 3,9 milliarder kroner på kommunene og 500 millioner kroner på fylkeskommunene. Imidlertid er kommunenes skatteinntekter i 2014 nedjustert med 750 millioner kroner i forhold til anslag i RNB Regjeringen foreslår at denne skattesvikten kompenseres i det økonomiske opplegget for 2015, og realveksten for kommune blir på 4,7 milliarder kroner regnet fra anslag regnskap Nominell vekst i frie inntekter 2015 blir på 4,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap Den kommunale deflatoren 2 er for 2015 satt til 3,0 prosent. Reell vekst i frie inntekter i 2015 blir etter dette på 1,7 prosent. Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med økte utgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. På grunnlag av beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) og oppdatert befolkningsframskriving fra SSB fra juni i år anslår regjeringen at 2,1 milliarder av demografikostnadene må dekkes av de frie inntektene. I tillegg må økte pensjonskostnader på anslagsvis 0,5 milliarder kroner dekkes av veksten i Vektet indikator for lønns- og prisvekst i kommunesektoren. I statsbudsjettet for 2014 legges til grunn lønnsvekst på 3,5 prosent (vekt 65 prosent) og prisvekst på 2,0 prosent (vekt 35 prosent) 41

42 Drammen kommune Økonomiplan Stortinget har tidligere besluttet at skatteandelen av kommunenes frie inntekter skal utgjøre om lag 40 prosent av de samlede inntektene. For å opprettholde denne forutsetningen legges det opp til noe høyere vekst i rammetilskuddet enn i skatteinntektene i Tabell Vekst i kommunenes frie inntekter i 2015 Millioner kroner 1) ) 2015 Pst. endr. Skatter i alt ,6 % Herav skatt på inntekt og formue ,7 % Rammetilskudd ,1 % Sum frie inntekter ,8 % 1 Nominelle priser - prisveksten i kommunesektoren i 2015 (deflator) er anslått til 3% 2 Anslag på regnskap korrigert for oppgaveendringer. Andre tiltak innenfor veksten i frie inntekter Av veksten i frie inntekter til kommunene er 500 millioner kroner begrunnet i behovet for styrking innenfor konkrete tjenesteområder: o o o 200 millioner kroner til styrking helsestasjons- og skolehelsetjenesten 200 millioner kroner til styrking av kommunale tjenester til rusavhengige og personer med psykiske lidelser 100 millioner kroner til satsing på mer fleksibelt barnehageopptak Utover veksten i frie inntekter, foreslår regjeringen dessuten økte bevilgninger til flere tiltak innen helse og omsorg, barn og unge og samferdsel. Kommunalt skattøre Skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at det fastsettes maksimalsatser på skattørene for kommuner og fylkeskommuner. I kommuneproposisjonen 2015 ble det signalisert at skattørene for neste år skal fastsettes ut fra et mål om at skatteinntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 % av de samlede inntektene. Avviklingen av kommunal medfinansiering og derav følgende uttrekk fra rammetilskuddet innebærer isolert sett at skatteandelen i kommunene øker. Videre skal uføretrygd fra 2015 skattlegges som lønn. Denne reformen innebærer isolert sett at skatteinntektene til stat og kommune øker. Samlet sett må derfor de kommunale skattørene reduseres for å oppnå en skatteandel på 40 %. Den kommunale skattøren for personlige skattytere er derfor foreslått satt ned med 0,15 prosentpoeng til 11,25 prosent i 2015: Tabell Kommunalt skattøre 2014 og 2015 Kommune Skattøre ,40% Forslag skattøre ,25% 42

43 Drammen kommune Økonomiplan Oppgaveendringer mv. Ved pålegg om nye eller utvidede oppgaver for kommunesektoren, avvikling av oppgaver eller regelendringer som har økonomiske konsekvenser, skal kommunesektoren kompenseres eller trekkes i frie inntekter på grunnlag av beregnet endring i økonomisk belastning. Disse endringene holdes utenom veksten i frie inntekter. Dette er såkalte korreksjonssaker, og totalt trekkes om lag 5,9 milliarder ut av kommunes rammetilskudd for De enkelte korreksjonssakene med beregnet virkning for Drammen kommune fremgår av egen tabell under omtalen av rammetilskuddet i del Skatt og rammetilskudd. Det er noen gamle saker som får effekt i Økt kommunal egenandel i statlige barnevernsinstitusjoner trappes videre opp i 2015, og kommunene blir kompensert for dette. I tillegg er det en rekke saker innenfor skole og barnehage som får helårseffekt i Blant annet gjelder det endringen til kontantstøtte. I 2014 ble rammetilskuddet redusert med 344 millioner kroner som følge av økt kontantstøtte. I ettertid har det vist seg at uttrekket var for høyt, og i RNB 2014 ble derfor rammetilskuddet økt med 175 millioner kroner, slik at uttrekket ble redusert til 169 millioner kroner. Helårseffekten av dette utgjør 243 mill kroner i Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse trer i kraft fra 1. januar Kommunesektoren kompenseres med 300 millioner kroner i 2015 gjennom rammetilskuddet til kommunene. Kommunens andel av disse midlene er anslått til om lag 3,8 millioner kroner. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten (KMF) avvikles i Som varslet i kommuneproposisjonen skal uttrekket fra kommunerammen baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015, dvs. utgiftsnivået kommunene ville hatt til oppgaven ved uendret ansvar. Kommunerammen reduseres derfor med om lag 5,7 milliarder kroner i I tillegg justeres kommunerammen ned med 89 millioner kroner for å unngå dobbeltfinansiering ved oppbygging av tilbudet om øyeblikkelig hjelp. Det foreslås et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling som sikrer at betalingen for en heltidsplass maksimalt skal utgjøre 7 prosent av en families samlede person- og kapitalinntekt. Det tas sikte på at endringen kan tre i kraft 1. august 2015, og inntektsgrensen blir om lag kroner Som kompensasjon for dette økes rammetilskuddet til kommunene med 111,6 millioner kroner. Maksimal foreldrebetaling i barnehagen foreslås økt fra 1. januar 2015 med reelt 100 kroner, til kroner i måneden. Som følge av dette reduseres rammetilskuddet til kommunene med 312 millioner kroner. Endring i kostnadsnøkkelen i inntekstsystemet Kostnadsnøkkelen for kommunene er i 2015sammensatt av syv ulike delkostnadsnøkler. Vektingen mellom de ulike sektornøklene er bestemt ut fra sektorens andel av kommunenes netto driftsutgifter (eksklusive avskrivninger) i 2008,korrigert for endringer etter Med innføringen av samhandlingsreformen i 2012 ble det laget en egen delkostnadsnøkkel for kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasienter. Når kommunal medfinansiering avvikles fra og med 1.januar 2015 avvikles denne delkostnadsnøkkelen. Midlene til utskrivningsklare pasienter blir fra og med 2015 fordelt etter delkostnadsnøkkelen for pleieog omsorgstjenester. I tillegg til at kostnadsnøkkelen i 2015 korrigeres for avviklingen av kommunal medfinansiering, korrigeres også sektorvektene til barnehage, grunnskole, 43

44 Drammen kommune Økonomiplan barnevern, helse, pleie- og omsorgstjenester og sosialhjelp på grunn av endringer i rammetilskuddet knyttet til disse sektorene. Andre forhold i statsbudsjettet som påvirker kommuneøkonomien Av andre tiltak i statsbudsjettet for 2015 som vil påvirke kommunens økonomi, nevnes følgende: o Veksttilskuddet øker fra 61 millioner kroner i 2014 til 393 millioner kroner i Dette innebærer at antall kommuner som får veksttilskudd, øker fra 24 til 68 neste år. Økningen i veksttilskuddet finansieres gjennom et trekk i innbyggertilskuddet for alle kommuner: - Vekstgrense: 1,6 prosent (gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst siste 3 år) - Sats: kroner per innbygger Ut fra forventet befolkningsvekst utløser ikke Drammen kommune veksttilskudd i den kommende planperioden. o Ressurskrevende tjenester redusert kompensasjonsgrad For å begrense den sterke utgiftsveksten innenfor ordningen foreslår regjeringen å øke innslagspunktet med kroner utover prisjustering - til kroner Dette innebærer at statens utgifter isolert sett reduseres med 220 millioner kroner. Økt belastning for Drammen kommune er beregnet til 2,5 millioner kroner. Kompensasjonsgraden holdes uendret på 80 prosent. Statens tilskudd i 2015 dekker kommunenes utgifter i Innstrammingen vil dermed påvirke kommunenes økonomi allerede i o Investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser Det gis en tilsagnsramme på om lag 4 milliarder kroner til heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig i I tillegg foreslås det å heve den maksimale anleggskostnaden per enhet. o Dagaktivitetstilbud Øremerket bevilgning til dagaktivitetstilbud til blant annet demente foreslås økt med 130 mill. kroner. Dette legger til rette for nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens i Det anslås at Drammen kommunes andel fra disse tilskuddsordningene vil være om lag 1,7 millioner kroner. 2.3 Grunnlaget for budsjetteringen Her gjøres det nærmere rede for diverse budsjettekniske forutsetninger som er lagt til grunn ved utarbeidelsen av økonomiplan Dette gjelder forhold som pris- og lønnskompensasjon, pensjonspremier og foreslåtte endringer i kommunale priser og gebyrer. Pris- og lønnskompensasjon Budsjettrammene er i utgangspunktet omregnet til 2015-kroner i samsvar med de forutsetninger for lønns- og prisvekst som regjeringen har lagt til grunn i forslaget til neste års statsbudsjett. Regjeringen legger til grunn en kommunal deflator på 3,0 prosent i 2015, basert på følgende forutsetninger: 44

45 Drammen kommune Økonomiplan Prisvekst: 2,4 prosent (vekt 35 prosent) Lønnsvekst 3,3 prosent (vekt 65 prosent) Programområdene er foreløpig kompensert for helårsvirkningene av de lønnstillegg som hittil er gitt i 2014 (overheng beregnet til 1,7 prosent). Deler av årets lønnsoppgjør er i skrivende stund ennå ikke avsluttet, og virksomhetenes budsjettrammer kompenseres for full årsvirkning når forhandlingene er avsluttet. Udisponert del av lønnsreserven for 2014 videreføres derfor til 2015 med 21,2 millioner kroner. Forventet lønnsvekst utover overheng fra årets oppgjør er avsatt til sentral lønnsreserve med om lag 41,5 millioner kroner. Den sentrale lønnsreserven vil bli fordelt mellom virksomhetene etter hvert som resultatene av neste års lønnsoppgjør foreligger. Pensjonspremier Både Drammen kommunale Pensjonskasse (DKP) og KLP har varslet økning i neste års pensjonspremie, mens Statens pensjonskasse (SPK) varsler lavere premie. De nye satsene fremgår av tabellen nedenfor. Økte premiesatser i DKP og KLP gir merutgifter på 8,3 millioner kroner, mens redusert premie i SPK gir en besparelse på 2,6 millioner kroner. Netto merbelastning blir på 5,7 millioner kroner, som foreløpig er budsjettert på sentralt ansvar. Virksomhetenes budsjettrammer for 2015 vil bli korrigert for endringene i pensjonspremiene. Tabell Pensjonspremier (arbeidsgivers andel) 2014 og 2015 Premiesatser (inkludert AFP-tillegg) Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) 12,00 % 12,60 % Kommunal landspensjonskasse (KLP) 10,43 % 10,77 % Statens Pensjonskasse (SPK) 12,25 % 11,55 % De endrede premiesatsene er tatt hensyn til i beregningen av premieavviket for Det vises til nærmere omtale under Fellesutgifter/ufordelte poster (del 2.6). Rentebaner Rentebanen bygger på markedets og bankenes forventning til utviklingen i Nibor og utvikling i 3 og 5 års renten, med påslag for en forventet margin. Rentebanen er nå betydelig utflatet sammenlignet med rentebanen som ble lagt til grunn i økonomiplanen for Tabell Budsjettforutsening rentebane Rentebane 3 mnd Nibor 1,85 % 1,90 % 2,00 % 2,20 % Marginpåslag 0,40 % 0,40 % 0,40 % 0,40 % 2,25 % 2,30 % 2,40 % 2,60 % Endringer i betalingssatser Forslag til betalingsregulativ for de kommunale tjenestene i 2015 fremgår av vedlegg V til innstillingen. Som hovedregel justeres kommunens priser og gebyrer i samsvar med den kommunale deflatoren som er anslått til 3,0 prosent i statsbudsjettet for Rådmannen legger også opp til at dagens sosiale profil med inntektsgradering og søskenmoderasjon innenfor de tunge tjenesteområdene videreføres neste år. 45

46 Drammen kommune Økonomiplan Nærmere om enkelte av de foreslåtte endringer i betalingssatsene: - Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2015 at maksimalprisene for opphold i barnehager økes fra kroner til kroner Dette tilsvarer en vekt på 7,3 prosent, og utgjør om lag kroner 100 ut over deflator. Søskenmoderasjon videreføres med 30 prosent for barn nr. 2 og 50 prosent fra og med barn nr. 3. Drammen kommune innførte gratis barnehage for familier med inntekt under 4G 3 fra 1. august Rådmannen foreslår at grensen for gratis barnehage økes til kroner fra 1. januar 2015 tilsvarende grensen for moderert oppholdsbetalingen som regjeringen har foreslått fra 1. august neste år. - - Ved behandlingen av 1. tertialrapport 2014 vedtok bystyret nytt regulativ for egenbetaling for helse- og omsorgstjenester fra 1. januar I forhold til bystyrets vedtak foreslår rådmannen en endring av egenbetalingssatsene for praktisk bistand fra 395 kroner til 225 kroner per time for brukere med årsinntekt mellom 2 og 3G. Inntektene fra parkeringsavgifter forutsettes i gjennomsnitt oppjustert med 3 prosent. Styret for Drammen Parkering KF foreslår at dette gjøres gjennom å oppjustere prisen for andre og tredje time i sone 1 (Bragernes og Strømsø sentrum) med én krone per time, til henholdsvis 28 og 31 kroner. Øvrige satser holdes uendret. - Satsene for boligsoneparkering foreslås i gjennomsnitt økt med 3 prosent i Inntekter etter matrikkelloven (kart- og geodatatjenester) er nå på nivå med sammenliknbare kommuner (ASSS.kommunene), og foreslås i gjennomsnitt oppjustert med deflator på 3 prosent i Årsgebyrene for vann og avløp foreslås justert utover kommunal deflator. Prisøkningene er tilpasset selvkostregimet innenfor disse ordningene. For 2015 foreslås vanngebyret justert med 6 prosent og avløpsgebyret med 5 prosent. Renovasjonsgebyrene innkreves av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS (RfD) på vegne av eierkommunene. Gebyrene innkreves innenfor et selvkostregime. Styret for RfD foreslår at gebyrsatsene i Drammen økes med 4 prosent i Med en slik justering forventer RfD at Drammen kommunes renovasjonsfond vil reduseres fra 22,5 til 12,3 millioner kroner ved utgangen av Det vises til nærmere omtale i del 4.14 Vann og avløp samt til selskapets innspill som følger som vedlegg 12. Gebyrene for feiing og tilsyn økes i gjennomsnitt med i overkant av 2 prosent i 2015, som er noe lavere enn deflator. 3 Folketrygdens grunnbeløp (G) er fra 1. mai 2015 satt til kroner det vil si at 4G tilsvarer en inntekt på kroner

47 Drammen kommune Økonomiplan Demografikompensasjon Drammen kommune vil i perioden ha en årlig befolkningsvekst i intervallet 1,3 1,4 prosent. I første del av perioden vil veksten være størst innenfor aldergruppene 6-15 år og år. I aldersgruppen 0-5 år vil utviklingen være svakt negativ i 2014 og 2015, mens veksten vil ta seg opp utover i perioden. For aldergruppen 80 år og eldre vil veksten være lav de første årene, men vil øke noe mot slutten. Den store veksten i denne gruppen forventes imidlertid først og komme fra 2019 og fremover. Tabell Prosentvis endring utvalgte aldergrupper Aldersgrupper år - 0,31 % - 0,06 % 2,03 % 1,81 % 1,90 % 6-15 år 2,39 % 1,92 % 0,40 % 1,41 % 1,30 % år 4,53 % 4,36 % 2,81 % 2,12 % 1,96 % 80 år og eldre 0,59 % 0,00 % 0,72 % 1,46 % 2,18 % Totalt 1,36 % 1,34 % 1,38 % 1,40 % Kilde: SSB s framskrivingsalternativ MMMM per juni ,32 % Figur Utvikling i folketall i Drammen etter aldersgrupper *) år 6-15 år 67 år *) Indekser: 2014 = 100. Basert på SSBs framskrivningsalternativ MMMM per juni 2014 I det foreliggende forslag til økonomiplan har rådmannen i denne omgang valgt å kompensere for demografikostnader innenfor programområdene 05 Helse og omsorg og 12 Grunnskole. Som tabellen nedenfor er det i 2015 innarbeidet demografikompensasjon til disse programområdene med totalt 16,2 millioner kroner. I 2018 er demografikompensasjonen for de samme programområdene anslått til 33,9 millioner kroner mål i forhold til budsjett Tabell Kompensasjon for demografikostnader Mill kroner Helse og omsorg 8,2 11,4 15,6 15,6 12 Grunnskole 8,1 16,2 24,3 18,3 Sum demografikompensasjon 16,3 27,6 39,9 33,9 47

48 Drammen kommune Økonomiplan Rådmannen vil vurdere behovet for demografikompensasjon innenfor programområdene 01 Barnehage og 02 Oppvekst i økonomiplan Gjennomgang av Drammen kommunes budsjettreglement Rådmannen vil i løpet av 2015 foreta en gjennomgang av kommunens styringssystemer. I denne forbindelse vil det gjennomføres en revidering av kommunens budsjettreglement. Nytt reglement vil bli forelagt bystyret ved behandlingen av økonomiplan , med sikte på iverksettelse fra 1. januar Sentrale inntekter Tabellen nedenfor viser utviklingen i bykassens sentrale inntektsposter i planperioden. Disse inntektene omfatter skatt og rammetilskudd, som utgjør omlag 75 prosent av bykassens samlede driftsinntekter, og øvrige sentralt førte statstilskudd. Momsrefusjon fra investeringer er til og med 2013 inntektsført i driftsregnskapet, men føres fra og med 2014 føres direkte i investeringsregnskapet. Tabell Utvikling i sentrale inntekter Mill kroner Regnskap Budsjett Budsjett Økonomiplan Skatt , , , , , ,4 Rammetilskudd , , , , , ,3 Integreringstilskudd - 88,5-101,9-104,4-106,3-106,2-106,8 Vertskommunetilskudd asylmottak - 1,3-1,2-1,4-1,4-1,4-1,4 Komp. merverdiavg. Bykassen invest. - 25,1 Komp. merverdiavg. Drm. Eiendom KF - 14,7 Kompensasjonstilskudd - 20,2-20,7-22,3-21,7-21,2-20,8 Sum sentrale inntekter , , , , , , Skatt og rammetilskudd Anslagene for Drammen kommunes inntekter fra skatt og rammetilskudd tar utgangspunkt i anslag for kommunens skatteinntekter i 2014 og de forutsetninger som regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet for I tillegg er det korrigert for anslått befolkningsvekst i perioden. Følgende beregningstekniske forutsetninger er lagt til grunn: o o o o Prognose for lokal skatteinngang pr. 2. tertial 2014 benyttes som basis. Prognose for nasjonal skatteinngang 2015 basert på anslag i statsbudsjettet. Rammetilskudd 2015 basert på regjeringens forslag i statsbudsjettet. Regjeringen har ikke gitt signaler om realveksten utover i perioden, men rådmannen har foreløpig lagt til grunn en realvekst tilsvarende anslag for demografikostnader i perioden På landsbasis er dette foreløpig beregnet å ligge i størrelse 1,9 til 2,4 milliarder per år i perioden Skatteandelen av kommunenes samlede inntekter videreføres på 40 prosent i perioden. o Det er korrigert for endringer i oppgavefordelingen mellom stat og kommune. o Befolkningsvekst basert på SSB s nye befolkningsframskriving fra juni 2014 alternativ MMMM. Dette tilsier en befolkningsvekst i Drammen som er 0,2-0,3 prosentpoeng høyere enn den nasjonale befolkningsveksten i perioden

49 Drammen kommune Økonomiplan Skatteanslaget Som nevnt har regjeringen ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2015 nedjustert kommunenes skatteinntekter i 2014 med 750 millioner kroner, tilsvarende en nedjustering av den nasjonale skatteutviklingen fra 3,0 til 2,4 prosent. Blant annet som følge av ekstraordinære skatteinntekter i 2013 var det forventet at Drammen kommunes skatteutvikling i år ville bli noe svakere enn landsgjennomsnittet. Utviklingen til og med september 2014 har imidlertid vist seg å være svakere enn forventet, og ved behandlingen av 2. tertialrapport har bystyret sluttet seg til rådmannens forslag om å nedjustere anslaget for utviklingen i kommunens skatteinntekter fra + 2,0 til -0,4 prosent. Ut fra disse forutsetningene vil skatt per innbygger i Drammen kommune gå ned fra 99,0 til 96,4 prosent av landsgjennomsnittet i For 2015 legger regjeringen opp til en nasjonal skattevekst på 4,7 prosent. Som nevnt kan Drammens svake skatteutvikling i 2014 delvis forklares ved ekstraordinære inntekter i Dette gjelder både ekstraordinær innbetaling av eldre restskatt og et positivt avregningsoppgjør for RAFT-ordningen 4 for Rådmannen er likevel bekymret for at skatteutviklingen i 2014 har vært svakere enn forventet, men velger å legge til grunn at Drammen kommune vil få en skatteutvikling på nivå med landsgjennomsnittet i Det forutsettes da at skatt per innbygger opprettholdes på 96,4 prosent av landsgjennomsnittet både i 2015 og resten av planperioden. Som følge av noe høyere befolkningsvekst i Drammen enn i landet for øvrig blir nominell skattevekst i 2015 på 4,9 prosent. Dette gir en budsjettert skatteinngang i 2015 på 1 695,6 millioner kroner. Nominell skattevekst vil med disse forutsetningene ligge 0,2 prosentpoeng høyere enn det nasjonale vekstanslaget på 4,7 prosent som regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet I resterende del av planperioden legges til grunn en realvekst på 0,8 1,0 prosent per år. Dette er 0,2 0,3 prosentpoeng høyere enn anslått nasjonal skattevekst. Rammetilskuddet Som tidligere omtalt er det lagt opp til mindre tilpasninger i inntektssystemets kostnadsnøkler for 2015, først og fremst som følge av at delkostnadsnøkkelen for samhandlingsreformen opphører når den kommunale medfinansieringen avvikles neste år. Basert på oppdaterte kriteriedata, viser inntektssystemets utgiftsbehovsindeks for Drammen en marginal nedgang fra 0,9772 til 0,9759 for Det innebærer at utgiftsindeksen fortsatt ligger en del under landsgjennomsnittet, og indikerer dermed at Drammen kommune er rimeligere å drive enn gjennomsnittskommunen. Dette kommer til uttrykk ved at kommunens rammetilskudd for 2015 reduseres med et trekk gjennom utgiftsutjevningen (omfordeling) på 61,3 millioner kroner (55,4 millioner kroner i 2014). I gjennomsnitt økes inntektene fra rammetilskuddet, korrigert for oppgaveendringer, med 5,2 prosent i Kommunal- og moderniseringsdepartementet har beregnet en vekst i Drammen kommunes rammetilskudd for 2015 (før inntektsutjevning) på 5,1 prosent når det er korrigert for oppgaveendringer. Nominelt blir veksten i rammetilskuddet betydelig lavere (0,2 prosent) som følge av uttrekk vedrørende samhandlingsreformen. For Drammen kommune er dette uttrekket anslått til om lag 72 millioner kroner. 4 Regnskapsføring Av ForskuddsTrekk fordeler skatteinntekter mellom kommunene i henhold til arbeidsgivers innberetning. 49

50 Drammen kommune Økonomiplan Rammetilskuddet for 2015 er budsjettert til 1 439,8 millioner kroner før inntektsutjevning. Ut fra de budsjetterte skatteforutseninger er beregnet at Drammen kommune vil motta 14,4 millioner i utgiftsutjevning i Samlet rammetilskudd blir da på 1 454,2 millioner kroner. Dette inkluderer 2,0 millioner kroner i ordinært skjønn fra Fylkesmannen i Buskerud 1 million kroner lavere enn i Som følge av oppgaveendringer mv. er det foretatt betydelige beregningstekniske korreksjoner i rammetilskuddet for Tabellen nedenfor viser er det et netto uttrekk fra kommunens rammetilskudd på 78,5 millioner kroner i 2015 som følger av oppgaveendringer og andre føringer i det økonomiske opplegget for neste år. Programområdenes rammer er i hovedsak korrigert for virkningen av oppgaveendringene Rammetilskuddet 2015 korreksjon for oppgaveendringer mv. Tiltak (mill kroner) Beløp Økt kompensasjonsgrad ikke-kommunale barnehager - helårsvirkning 1,2 Redusert etterspørsel barnehager pga. økt kontantstøtte fra helårsv. -3,1 Innføring av valgfag 10. klassetrinn fra skoleåret 2014/ helårsvirkning 1,2 Avvikling gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet fra skoleåret 2014/ helårsv. -1,7 Avvikling kulturskoletilbud i SFO fra skoleåret 2014/ helårsvirkning -1,3 Styrket tilsyn med barn i fosterhjem i helårsvirkning 0,0 Sum helårsvirkning oppgaveendringer mv. i ,6 Økt maksimalpris barnehager fra ,0 Moderasjonsordninger i barnehage fra ,4 Økt egenandel statlige barnevernsinstitusjoner 2,1 Adopsjon - flytting utredningsansvar til Bufetat -0,1 Tuberkuloseforebyggende arbeid - omlegging fra ,0 Samhandlinsreformen - ny beregning uttrekk (71,955 mill. kr) -72,0 Rettighetsbasert Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) fra ,8 Trykking og utsending av valgkort overtas av KMD fra ,2 Uttrekk statlige/private skoler - fra 28 til 56 elever 2013/2014-2,3 Tilskudd til gjeldsrådgivning - innlemming av øremerket tilskudd 0,1 Styrking kontaktsentra i Arbeids- og velferdsetaten - avlastning -0,2 Sum "nye" oppgaveendringer mv. i ,3 Sum oppgaveendringer mv. totalt i statsbudsjettet ,5 Frie inntekter under landsgjennomsnittet Drammen kommune hadde i 2013 frie inntekter (inkludert eiendomsskatt) på 94 prosent av landsgjennomsnittet, når det korrigeres for forskjeller i utgiftsbehov. Dette er lavere enn de andre ASSS-kommunene. 5 Bildet modereres imidlertid noe hvis inntekter fra eiendomsskatt holdes utenfor beregningsgrunnlaget. Drammen kommune har da et inntektsnivå på 98 prosent av landsgjennomsnittet, og ligger høyere enn Fredrikstad og Kristiansand. Drammens forholdsvis lave inntektsnivå innebærer naturlig nok at kommunen i utgangspunktet har strammere rammer enn de andre større byene, og enn landsgjennomsnittet. 5 ASSS-samarbeidet omfatter de 10 største kommunene i landet. 50

51 Drammen kommune Økonomiplan Figur Frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet 2013 (ASSS-kommunene) Frie inntekter 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov (I prosent av landsgjennomsnittet) 105 Prosent Inkl. eiendomsskatt Ekskl. eiendomsskatt Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Andre statlige tilskudd Integreringstilskudd Satsene i integreringstilskuddet justeres i gjennomsnitt med 4 prosent i forslaget til statsbudsjett Dette er noe høyere enn den kommunale deflatoren på 3 prosent, og bidrar til at inntektene fra integreringstilskuddet vokser noe mer enn forutsatt. Inntekstprognosen for den kommende fireårsperioden er basert på fortsatt bosetting av 130 flyktninger pr. år herav 15 enslige mindreårige. I tillegger er det lagt til grunn bosetting av 5 personer på familiegjenforening per år. Inntektene fra integreringstilskuddet er i revidert budsjett 2014 anslått til 101,9 millioner kroner. Inntektene forventes å øke til om lag 104,4 millioner kroner i 2015, og vil øke til 106,8 millioner kroner i slutten av planperioden. Som nærmere omtalt under programområde 13 Sosiale tjenester i del 4.13 vil rådmannen i tilknytning 1. tertialrapport 2015 vurdere nærmere hvorvidt programområdet er tilstrekkelig kompensert for kostnadene som følger av den økte bosettingen de senere årene. Kompensasjonstilskudd Ordningene med kompensasjonstilskudd knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg videreføres i 2015 for prosjekter det tidligere er gitt tilsagn om. Det er i tillegg tatt hensyn til rentekompensasjons-ordningene for skolebygg/svømmehaller og kirkebygg som er innført fra Ordningene omfatter både nybygg og rehabilitering. Drammen kommune er fra og med 2013 innvilget rentekompensasjon for rehabiliteringen av Bragernes kirke. Av en samlet investeringsramme for skolebygg og svømmehaller på 15 milliarder kroner, ble Drammen kommune tildelt en investeringsramme på 123,3 millioner kroner. Denne er knyttet opp til byggingen av Marienlyst skole, og prosjektet ble godkjent i På grunn av for lave bevilgningsrammer i Husbanken kommer tilskuddet først til utbetaling fra og med

52 Drammen kommune Økonomiplan Husbankens flytende rente ligger for tiden i underkant av 2,2 prosent. Det forventes at den vil holde seg på tilsvarende nivå i Samlet kompensasjonstilskudd er for 2015 beregnet til 22,3 millioner kroner, som er noe lavere enn forutsatt i gjeldende økonomiplan. Mindreinntekten skyldes i sin helhet lavere rentenivå. Som følge av simulert avdragseffekt vil kompensasjonsgrunnlaget og dermed kompensasjonsbeløpet avta noe utover i perioden. 2.5 Gjeld og finansposter Renteforutsetninger Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i 3 måneders Nibor. Nibor har variert noe i løpet av 2014, men har vist en stabil lav trend fra tidlig Pr. utgangen av oktober i år er gjennomsnittet for 3 måneders NIBOR på 1,71 prosent. For september og oktober er gjennomsnittsrenten på 1,67 prosent, og de seneste ukene har 3 måneders NIBOR ligget rundt 1,65 prosent. På Norges Banks rentemøte 23. oktober i år ble det besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Markedets forventning til utviklingen i rentebanen i økonomiplanperioden er at den vil ha en flat profil. Det er en forventning om at Norges Bank vil holde styringsrenten uendret frem til høsten Figur Utvikling 3 måneders Nibor og styringsrenten fra januar 2013 til september ,00 NIBOR og styringsrente 1,80 1,60 1,40 NIBOR 3 month Styringsrente 1,20 1,00 Rådmannen har valgt å legge til grunn en lavere budsjettrente i planperioden enn hva som var lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. For 2015 er det lagt til grunn et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 1,85% prosent. Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever tilsvarer dette en forventet lånerente på 2,25 prosent for lån med kortsiktige vilkår. Det innebærer at budsjettforutsetningene tar høyde for at Nibor kan svinge noe i løpet av 2015 som kan kunne påvirke låneopptak og refinansieringer som gjøres løpende gjennom året. Tabell Budsjettforutsening rentebane Rentebane 3 mnd Nibor 1,85 % 1,90 % 2,00 % 2,20 % Marginpåslag 0,40 % 0,40 % 0,40 % 0,40 % 2,25 % 2,30 % 2,40 % 2,60 % Utover i planperioden er det knyttet usikkerhet til renteutviklingen. Renten påvirkes av forhold som utviklingen i internasjonal økonomi og oljeprisene. Basert på markedets og bankenes forventninger om utvikling i renten legger rådmannen til grunn en flat rentekurve som tilsier en forventning om at rentenivået vil holde seg lavt i hele perioden, men med en 52

53 Drammen kommune Økonomiplan svakt stigende kurve. For årene er budsjettforslaget basert på at 3 måneders NIBOR ligger i intervallet 1,9 til 2,2 prosent. Internrenten for Lånefondets utlån til Drammen bykasse og de kommunale foretakene er for hele perioden forutsatt videreført med dagens nivå på 3,5 prosent. For å unngå for store svingninger er det forutsatt at internrenten over tid skal tilsvare rentenivået for lån med 3-5 års sikring. Også byggelånsrenten som belastes kommunale investeringsprosjekter videreføres med 3,5 prosent i planperioden. Den utflatende trenden i innlånsrenten vurderes ikke å være betydelig nok til å endre prinsipp i forhold til beregning av internrente. Lånefondets gjeld Lånefondet fungerer som en internbank for kommunen, og står for alt innlån til bykassen og de kommunale foretakene. Låneopptak gjøres når det er behov for finansiering av vedtatte investeringer. Lånefondets lånegjeld er stipulert til millioner kroner pr. utgangen av Dette er i tråd med forutsetningen i gjeldende økonomiplan. Lånefondets resultatbudsjett for perioden er basert på de omtalte renteforutsetninger samt de lånerammer som fremgår av forslaget til investeringsbudsjett i del 4. Det satses videre på investeringer innefor skole og barnehage, helse, vann og avløp, idrett, samferdsel og fellesarealer. Til tross for at rådmannen legger opp til en egenfinansiering av bykassens investeringer med 306,7 millioner kroner i planperioden innebærer dette en fortsatt vekst i kommunens lånegjeld. Per utgangen av 2015 er den samlede lånegjelden anslått å øke til millioner kroner, mens det anslås en lånegjeld på om lag millioner kroner ved utgangen av Økningen i langsiktig gjeld fremkommer som en netto mellom låneopptak og avdrag i perioden. Tabell Lånefondets langsiktige lånegjeld - anslag *) Lånefondets lånegjeld lånegjeld Langsiktig gjeld i Lånefondet *) Inkluderer ikke formidlingslån i Husbanken Figur Utviklingen i Drammen kommunes brutto lånegjeld (løpende millioner kroner) 6 500, , , , , , , , , ,0 Drammen kommunes lånegjeld - utvikling (anslag fra 2014) Sammenlignet med andre kommuner har Drammen kommune en høy lånegjeld. Dette er tilfelle om man ser på utviklingen i brutto lånegjelden og også i utvikling av netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter eller i forhold til innbyggertall. Tabellen nedenfor viser 53

54 Drammen kommune Økonomiplan konserntall for Drammen kommune med KF er og andel av netto gjeld i IKS er hvor Drammen kommune har eierandeler. Figur Netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter t n se ro P Drammen Landet uten Oslo ASSS Kilde : Kostra/SSB Figur Netto lånegjeld per innbygger (beløp i løpende kroner) Netto lånegjeld pr. innbygger ṙ K Drammen Landet uten oslo ASSS Kilde : Kostra/SSB Fordeling av lånefondets gjeld Figuren nedenfor viser fordelingen av Drammen kommunes totale gjeld per utgangen av Korrigert for vann og avløp er gjelden på millioner kroner. Av dette utgjør Drammen bykasses andel 937 millioner kroner. Bykassen har utlånte midler, i all hovedsak ansvarlige lån til Energiselskapet Buskerud AS, Drammen kommunale Pensjonskasse og Lindum AS på til sammen 517 millioner kroner. 54

55 Drammen kommune Økonomiplan Figur Fordeling av Drammen kommunes gjeld pr Rentefølsomhet i låneporteføljen Med en høy gjeld er kommunen sårbar for økninger i renten. I henhold til finansreglementet skal gjeldsporteføljen til en hver tid ha en rentesikring i intervallet prosent. Rådmannen søker å oppnå en godt tilpasset renteprofil basert på utvikling i kortesiktige og langsiktige renter. I løpet av 2014 har låneopptak blitt tatt opp til flytende rentebetingelser for å trekke en optimal effekt ut av den lave renten, og fordi sikringsandelen er godt innenfor finansreglementets krav. Rentesikringen er holdt forholdsvis stabil de siste årene. Ved utgangen av 2014 er det anslått en fordeling av lånegjelden med 52 prosent på kortsiktig rente og 48 prosent med rentebinding. Figur Anslag andel lånegjeld med fast og flytende rente per utgangen av 2014 Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. Ut i økonomiplanperioden er det lagt opp til å redusere den direkte rentesikringen ytterligere ned til 41prosent ved utgangen av 55

56 Drammen kommune Økonomiplan Det vil være behov for å se på sikringens løpetid og påse at denne er fornuftig fordelt med god spredning fra 3 år og opp til 15 år. Det vil være behov for å fornye flere renteswapavtaler, da avtalene gradvis vil utløpe i planperioden. Rådmannen vil i første halvår 2015 foreta en nærmere vurdering av kommunes fremtidige lånesikringsstrategi. Vurderingene og eventuelle forslag til endringer vil bli lagt fram i tilknytning til bystyrets behandling av kommunens finansrapport for I tillegg til den direkte rentesikringen av låneporteføljen må det også tas hensyn til at kommunen har renteavhengige inntekter som reduserer den reelle rentefølsomheten. Dette gjelder for eksempel kommunens utlån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS og Drammen kommunale pensjonskasse. I tillegg er en betydelig del av låneporteføljen knyttet opp til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet som er gebyrfinansiert. Kommunen mottar dessuten kompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skolebygg og kirker, som baseres på Husbankens flytende rente. Tabellen nedenfor illustrerer kommunens rentefølsomhet når det også tas hensyn til disse forholdene. Basert på anslag per utgangen av 2014 viser tabellen at kommunen har millioner kroner i rentebaserte inntekter. Når dette ses i sammenheng med den direkte rentesikringen er det om lag 475 millioner kroner av kommunens samlede låneportefølje som mangler rentesikring eller ikke motsvares av rentebaserte inntekter. Dette innebærer at en renteøkning på 1 prosentpoeng på kort sikt vil gi merutgifter på om lag 4,75 millioner kroner per år. Tabell Rentefølsomhet i Drammen kommunes låneportefølje anslag pr Prognose Mill. kroner Lånegjeld pr Rentesikrede lån Kortsiktige vilkår Sum lånegjeld Rentebasert innt.grunnlag Utlån mv. 517 Vann og avløp (selvkost) Kompensasjonstilskudd 420 Sum - renteinnt.grunnlag Mill. kroner Lånegjeld uten sikring Prognose Gjeld flytende rente Gr.lag rentefølsomme innt Usikret del av gjelden 475 Lånefondets resultatbudsjett Renteutgiftene er beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak resten av året, samt rådmannens forslag til lånerammer i økonomiplanperioden. I 2015 er lånefondets renteutgifter beregnet til 163,7 millioner kroner. Utover i planperioden stiger renteutgiftene, både som følge av økt lånegjeld og et svakt stigende rentenivå. I løpet av perioden øker renteutgiftene med om lag 22 millioner kroner. I samme periode øker avdragsutgiftene med nesten 16 millioner kroner, fra 176,8 millioner kroner i 2015 til 192,9 millioner kroner i Avdragene er som i gjeldende økonomiplan basert på en nedbetalingstid på 30 år. Lånefondets inntekter er som nevnt basert på en rente på interne utlån på 3,5 prosent. I 2015 viser resultatbudsjettet for Lånefondet et positivt kontantresultat (overskudd) på 30,75 56

57 Drammen kommune Økonomiplan millioner kroner. Forklaringen på overskuddet er lavere rente på innlån enn utlån. Gjennomsnittsrenten for Lånefondets lån med rentesikring er for 2015 beregnet til 4,14 prosent, og med en flytende budsjettrente på 2,25 prosent og løpende låneavtaler som gir en vektet gjennomsnittsrente for låneporteføljen på 3,03% prosent. Som følge av en flat rentebane forventes det et overskudd i lånefondet i hele økonomiplanperioden. I henhold til gjeldende regnskapsforskrift skal både over- eller underskudd i Lånefondet tilbakeføres bykassens driftsregnskap. Tabell Lånefondets kontantresultat Mill. kroner Renteinntekter 176,5 194,5 198,0 204,7 211,7 Avdragsinntekter 165,9 176,8 184,9 185,8 192,8 Sum rente og avdragsinntekter 342,4 371,3 382,9 390,5 404,5 Renteutgifter 162,6 163,7 167,6 173,5 185,7 Avdragsutgifter 165,8 176,8 184,9 185,8 192,9 Sum renter og avdragsutgifter 328,5 340,5 352,5 359,3 378,6 Kontantresultat lånefondet 14,0 30,8 30,4 31,3 25,9 Et mer detaljert oppsett finnes i budsjettforslaget for Drammen kommunes lånefond, jamfør vedlegg 2 om lånefondets budsjett Kommunale låneopptak må konkurranseutsettes i henhold til offentlige anskaffelsesregelverk. Innkjøpssamarbeidet for kommunesektoren i Buskerud, Telemark og Vestfold forhandlet en ny rammeavtale for kommunale låneopptak våren Drammen kommune er med på denne rammeavtalen og prekvalifiserte tilbydere ble Kommunalbanken, KLP Kommunekreditt og DNB. Drammen bykasses finansielle poster Bykassens finansielle poster er knyttet til eiendeler og gjeld. Utgiftene består i hovedsak av rente- og avdragsbelastning på bykassens lån i Lånefondet, samt renteinntekter fra innskudd og utlån, herunder formidlingslån(startlån) fra Husbanken. I tillegg er Lånefondets kontantoverskudd innarbeidet som inntekt i finansbudsjettet. Tabellen nedenfor viser forslag til finansbudsjett for den kommende planperioden. Tabell Drammen bykasse finansielle poster (eksklusive avskrivinger) Hovedoversikt Økonomiplan Mill kroner Revidert budsjett pr Finansielle poster 102,9 93,6 99,91 104,50 114,70 Renteutgifter 84,2 87,0 93,0 97,8 102,7 Rente inntekter - 32,3-31,3-34,5-36,5-38,6 Avdrag på lån = Netto avdrag 64,9 68,7 71,9 74,5 76,5 Kontantresultat i lånefondet - 13,90-30,8-30,4-31,3-25,9 Utbytte og eieruttak fra kommunens bedrifter - 119,6-117,3-118,4-119,4-119,4 Samlet er det forventet en reduksjon i bykassens netto finansutgifter med 9,3 millioner kroner fra revidert budsjett 2014 til forslag for Reduksjonen i totale finansposter skyldes Lånefondets forbedrede resultat, som først og fremst kan forklares med redusert innlånsrente. 57

58 Drammen kommune Økonomiplan Forslaget til investeringsbudsjett øker bykassens lånegjeld utover i perioden, noe som bidrar å øke utgiftene til renter og avdrag. I 2018 forventes bykassens rente- og avdragsutgifter å være 30,1 millioner kroner høyere enn i revidert budsjett Renteinntektene genereres fra innestående midler i bank og utlån til kommunalt eide selskaper. Det er forventet noe høyere renteinntekter i 2015 som følge av høyere utlån. Budsjettpostene inkluderer også renteinntekter og utgifter knyttet til kommunens bruk av startlån fra Husbanken. Budsjetteknisk er imidlertid forutsatt at inntekter og utgifter balanserer. Overføringer fra bedrifter i form av eieruttak fra kommunale foretak og utbytte fra aksjeselskap er budsjettert med en inntekt på 117,3 millioner kroner i Inntektene forventes å øke svakt utover i perioden. Det vises til nærmere omtale av forutsetningene for utbytte og eieruttak i del 5. Bykassens lånegjeld Bykassens lånegjeld er i hovedsak knyttet til investeringer i VA-sektoren, oppgradering av gater, veier og annen teknisk infrastruktur samt diverse IKT- og utstyrsanskaffelser. Per utgangen av 2015 forventes bykassen å ha en gjeld til Lånefondet på millioner kroner. Dette tilsvarer 39% prosent av kommunens samlede lånegjeld. Basert på rådmannens forslag til investeringsbudsjett for Drammen bykasse i perioden anslås gjelden å øke med 290 millioner kroner, og vil utgjøre millioner kroner ved utgangen av Gjeld til Husbanken vedrørende startlån er ikke inkludert i disse beløpene. Tabell Bykassens lånegjeld - anslag for perioden *) Bykassens lånegjeld mill.kr Langsiktig lånegjeld (lån i Lånefondet) *) Inkluderer ikke formidlingslån i Husbanken Ny bankavtale Drammen kommunes bankavtale var ute på offentlig anbud i juni Det ble mottatt tilbud fra DNB og fra kommunens bankforbindelse Nordea. Avtalen med Nordea ble forlenget for en periode på år. Utslagsgivende for utfallet var Nordeas tilbud på innskudd og trekkrettighet. 2.6 Fellesutgifter mv Pensjonskostnader og premieavvik I virksomhetenes regnskap utgiftsføres betalt pensjonspremie til kommunens tre pensjonsordninger i Drammen kommunale pensjonskasse, KLP (sykepleiere) og Statens pensjonskasse (pedagogisk personale). I henhold til den kommunale regnskapsforskriftens 13 er det imidlertid aktuarberegnet netto pensjonskostnad 6 som skal belastes driftsresultatet. Dette innebærer at driftsresultatet korrigeres for differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad. Dette benevnes som premieavvik 7 og føres mot balansen, slik 6 Beregnes av aktuar på grunnlag av pensjonskassens medlemsbestand og forpliktelser pr og parametre for lønnsvekst, diskonteringsrente mv. som fastsettes av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) 7 Premieavvik er forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet netto pensjonskostnad. Hvis betalt premie er større enn nettopensjonskostnad inntekstføres differansen i kommuneregnskapet, mens differansen utgiftsføres hvis betalt premie er lavere enn beregnet netto pensjonskostnad. 58

59 Drammen kommune Økonomiplan at bokførte premieinnbetalinger resultatmessig jevnes ut over flere år. Balanseførte premieavvik amortiseres (tilbakeføres) med like store beløp over 7 år 8. Den årlige belastningen i kommuneregnskapet består av netto pensjonskostnad og amortisering av tidligere års premieavvik. Drammen kommunes pensjonskostnader har økt kraftig de senere årene, men som det fremgår av figuren nedenfor er veksten nå avtagende. Figur Utviklingen i Drammen bykasses pensjonskostnader Utviklingen i pensjonskostnader ,8 285,3 274,2 262, , ,9 183,1 Mill. kr ,5 124,5 Sum pensjonskostnad + amortisering Pensjonskostnad 100 Amort. tidl. års premieavvik E 2015 E Høye reguleringskostnader Forholdsvis høy lønns- og G-vekst har de senere årene ført til høye reguleringskostnader innenfor kommunens pensjonsordninger. For 2014 forventes en samlet reguleringskostnad inklusiv arbeidsgiveravgift på 136,2 millioner kroner. Regnskapsbelastningen vil imidlertid reduseres med om lag 40 millioner kroner gjennom bruk av premiefond 9. Som følge av stort overheng og mindre lønnstillegg i neste års mellomoppgjør forventes reguleringskostnaden i 2015 å bli vesentlig lavere enn for I forslaget til økonomiplan legger rådmannen til grunn en reguleringspremie inklusiv arbeidsgiveravgift på nesten 103 millioner kroner neste år. Det legges foreløpig til grunn en årlig reguleringskostnad på samme nivå i resten av planperioden. 8 I henhold til revidert forskrift pr skal balanseførte premieavvik som oppstår f.o.m. regnskapsåret 2013amortiseres over 7 år. Premieavvik som har oppstått tom. regnskapsåret 2010 amortiseres over 15 år, mens premieavvik opp stått i årene 2011 og 2012 amortiseres over 10 år. 9 Del av pensjonskassenes overskudd som kun kan benyttes til betaling av pensjonspremie. For 2014 blir det benyttet 20 millioner kroner fra DKP s premiefond og 18,6 millioner kroner fra KLP s premiefond til betaling av reguleringspremie. 59

60 Drammen kommune Økonomiplan Lavere netto pensjonskostnader For å begrense veksten i de akkumulerte premieavvikene har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har lagt til grunn en viss innstramming i parameterverdiene for beregning av netto pensjonskostnad de senere årene. Dette har over tid bidratt til en økning i kommunens pensjonskostnader utover normal lønnsvekst. For 2015 har imidlertid Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) lagt opp til at parameterverdiene videreføres om for På grunnlag av mottatte aktuarberegninger anslås netto pensjonskostnad å bli redusert med om lag 8 millioner kroner fra 2014 til Premieavvik og amortiseringskostnader Til tross for økende pensjonskostnad har høy reguleringspremie bidratt til store årlige premieavvik. Som nevnt bidrar premieavvikene til forbedring av regnskapsresultatene, men må tilbakeføres over senere års regnskap. Foreløpig anslag viser et premieavvik på 71,2 millioner kroner i For 2014 er premieavviket redusert gjennom tidligere omtalte bruk av premiefond. For 2015 vil premieavviket reduseres som følge av lavere reguleringskostnad, mens redusert netto pensjonskostnad virker i motsatt retning. Rådmannen legger til grunn et premieavvik i 2015 på samme nivå som i år. Det forventes også at premieavviket vil holde seg på tilsvarende nivå i resten av økonomiplanperioden. Amortiseringskostnaden i 2014 er beregnet til 60,7 millioner kroner, mens den i 2015 vil stige til 70,4 millioner kroner. Premieavvik oppstått fra 2011 og senere amortiseres over 10 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har imidlertid fra og med inneværende år fastsatt forskriftsendring som innebærer at amortiseringsperioden for nye premieavvik oppstått fra og med 2013 skal være 7 år. Basert på budsjetterte premieavvik vil amortiseringskostnadene fortsettes å stige i hele planperioden fra 70,4 millioner kroner i 2015 til 96,7 millioner kroner i Med disse forutsetningene vil årlig amortiseringskostnad fra og med 2016 være høyere enn premieavviket. Drammen kommune forventes å ha et akkumulert premieavvik på nesten 600 millioner kroner ved utgangen av I løpet av 2015 forventes det akkumulerte premieavviket å stige marginalt, mens det fra og med 2016 forventes en årlig nedbygging. Høyt akkumulert premieavvik representerer en kraftig svekkelse av Drammen kommunes likviditet, og det er derfor positivt for likviditeten at avviket etter hvert bygges ned. Avsetning pensjonspremier mv. Det foreslås satt av totalt 12,7 millioner kroner fra 2015 til dekning av pensjonsrelaterte forhold. Bevilgningen skal dekke følgende forhold: Økt pensjonspremie i 2015 Endrede satser for ordinær pensjonspremie i 2015 vil påføre virksomhetene en netto merutgift på om lag 5,7 millioner kroner. DKP har varslet økt premiesats fra 12,0 til 12,6 prosent i 2015, mens KLP s sats for sykepleierordningen øker fra 10,43 til 10,77 prosent. Disse økningene er beregnet å gi økte utgifter på 8,3 millioner kroner neste år. SPK s premie for pedagogisk personale er imidlertid varslet redusert fra 12,25 til 11,55 prosent neste år, og dette vil gi en mindreutgift på 2,6 millioner kroner. Avsatt beløp på 5,7 millioner kroner vil bli fordelt mellom virksomhetene ved utarbeidelsen av årsbudsjett Det legges til grunn at satsene for ordinær pensjonspremie vil ligge på samme nivå i resten av planperioden. Det vises til nærmere omtale av premiesatsene for 2015 under del 2.3 Grunnlaget for budsjetteringen. 60

61 Drammen kommune Økonomiplan Avregning AFP Det innbetales løpende en premie til DKP til finansiering av utgifter til AFP år på 0,6 prosent av pensjonsgivende inntekt. Utgiftene til AFP skal i sin helhet dekkes av arbeidsgiver, og det foretas en årlig avregning av ordningen. Ut fra nivået på avregningsbeløpet de senere årene foreslås den budsjettmessige avsetningen økt fra 4 til 7 millioner kroner fra Lønnsreserve I samsvar med forutsetningene i statsbudsjettet er det lagt til grunn en årslønnsvekst på 3,3 prosent i Programområdene er foreløpig kompensert for helårsvirkningene av de lønnstillegg som hittil er gitt i Deler av årets lønnsoppgjør er i skrivende stund ennå ikke avsluttet, og virksomhetenes budsjettrammer kompenseres for full årsvirkning når forhandlingene er avsluttet. Udisponert del av lønnsreserven for 2014 videreføres derfor til 2015 med 21,2 millioner kroner. Det er beregnet et lønnsoverheng fra 2014 til 2015 på 1,7 prosent. Til dekning av forventet lønnsvekst utover dette, er det avsatt om lag 41,5 millioner kroner til sentral lønnsreserve. Den sentrale lønnsreserven vil bli fordelt mellom virksomhetene etter hvert som resultatene av neste års lønnsoppgjør foreligger Budsjettforutsetning fellesposter Sentral inntektsføring av refusjon sykelønn av feriepenger - anslag økes fra 5,5 til 6,0 millioner kroner fra

62 Drammen kommune Økonomiplan Årsoppgjørsdisposisjoner Drammen bykasses driftsresultat Budsjettforslaget viser positivt netto driftsresultat i hele perioden. I budsjettet for 2015 er netto driftsresultat på 70 millioner kroner, tilsvarende 1,7 prosent av bykassens brutto driftsinntekter. I resten del av perioden ligger årlig netto driftsresultat i størrelse 86 til 111 millioner kroner, tilsvarende 2,0 prosent av brutto driftsinntekter i 2016 og 2,5 prosent i Tabell Drammen bykasse disponering av netto driftsresultat Hovedoversikt Budsjett 2014 Budsjett Økonomiplan Mill kroner Vedtatt budsjett Revidert budsjett Netto driftsresultat (før årsoppgjørsdisp.) -51,0-8,9-70,0-85,5-98,0-110,7 Årsoppgjørsdisposisjoner 51,0 8,9 70,0 85,5 98,0 110,7 Tidligere års regnskapsresultat 0,0-61,6 0,0 0,0 0,0 0,0 + avsetning til disposisjonsfond 0,5 66,6 6,3 12,2 21,4 28,2 + avsetning til bundne fond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 + overf. til invest.regnskapet (driftsmidler) 54,0 40,9 66,7 80,0 80,0 80,0 - bruk av disposisjonsfond -2,0-13,4-2,0-2,0 0,0 0,0 - bruk av bundne fond (overf. fra i fjor) 0,0-22,1 0,0 0,0 0,0 0,0 - bruk/avsetning VA fond -1,6-1,6-1,0-4,7-3,4 2,5 Årsresultat (+ angir underdekning) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Budsjettforslaget legger opp til følgende årsoppgjørsdisposisjoner: o Det legges opp til å overføre totalt 306,7 millioner kroner til investeringsbudsjettet (egenfinansiering) i planperioden. I kommunens handlingsregel er det forutsatt at minst 40 prosent av bykassens investeringer eksklusiv vann og avløp skal finansieres med driftsmidler. Som forutsatt i gjeldende økonomiplan har rådmannen valgt å opprettholde høyere overføringer til investeringsbudsjettet enn handlingsregelen tilsier. Dette er nødvendig for å bremse veksten i lånegjelden samtidig som det opprettholdes et forholdsvis høyt investeringsnivå. På sikt vil egenfinansiering av investeringer i denne størrelse gi betydelig lavere vekst i kommunens finanskostnader. o Budsjettforslaget salderes med netto avsetning til disposisjonsfond på 64,1 millioner kroner i planperioden. Foreslått bruk av disposisjonsfondet med totalt 4 millioner kroner for årene er knyttet til bystyrets tidligere vedtak om midler til Omdømmeprosjektet. o Bruk av vann og avløpsfond er på et forholdsvis beskjedent nivå i perioden. For 2015 foreslås bruk på 1,0 million kroner, mens det for hele planperioden forutsettes netto bruk av VA-fondene på 6,6 millioner kroner. Disposisjonsfondet Ved behandlingen av økonomiplan vedtok bystyret følgende handlingsregler for størrelsen på bykassens disposisjonsfond: o Drammen Kommune skal ha en fondsreserve som til enhver tid er på 3 prosent av bykassens brutto driftsinntekter (disposisjonsfondet) 62

63 Drammen kommune Økonomiplan o Drammen kommune skal ha et rentesikringsfond som til enhver tid utgjør 1 prosent av kommunens samlede gjeld I 2. tertialrapport 2014 ble det lagt til grunn at begge handlingsreglene vil være oppfylt med god margin ved utgangen av året. Denne situasjonen forventes å vedvare per utgangen av 2015, selv om det som følge av tidligere disponeringer forventes en netto bruk av disposisjonsfond på 6,9 millioner kroner neste år. Samlet avsetning per utgangen av 2015 anslås å være nesten 32 millioner kroner ut over handlingsreglenes krav. Tabell Prognose for bykassens disposisjonsfond pr Saldo disposisjonsfond pr ,2 Bruk/avsetning i 2014: + Overskudd ,6 - Bruk 1. tertialrapport 2014 (mer- /mindreforbruk) - 11,2 + Avsetning 2. tertialrapport ,5 - Bruk til Omdømmeprosjektet ) - 2,0 - Anslag bruk økte planressurser i 2014 (jfr. tilsagnsramme) 2) - 8,0 - Bruk Kulturoasen i 2014 (omdisponert fra "Eldremilliarden) 3) - 0,3 Anslag disposisjonsfond pr ) 219,8 Forutsatte disponeringer 2015: - Anslått bruk diverse tidligere vedtatte forhold 4) - 13,2 + Budsjettert avsetning 2015 (jfr. forlslag til økonomiplan) 6,3 Anslag disposisjonsfond pr ,9 Generell reserve (tilsv. 3% av bto. driftsinntekter) 126,2 "Rentesikringsfond" (1% av brutto lånegjeld) 55,1 Handlingsreglenes reservekrav pr ,3 Avsetning ut over handlingsreglenes krav ,6 1) Årlig bidrag til Omdømmeprosjektet med 2 mill. kr tom ) Foreslått tilksagnsramme på 15 mill. kr til planressurser ) Årlig bidrag til Kulturoasen på kr i perioden ) I anslått saldo pr inngår 15,2 mill. kr som er forutsatt disponert til: - Omdømmeprosjektet i 2015 og 2016 (4 mill. kr) - Kulturoasen i 2015 (0,25 mill. kr) - Restmidler Eldremilliarden" (3,9 mill. kr) - Økte planressurser i 2015 (anslag 7 mill. kr) Som følge av veksten i brutto driftsinntekter og lånegjeld krever handlingsreglene en årlig realvekst i disposisjonsfondet på 3-4 millioner kroner per år. Som det fremgår av tabellen nedenfor innebærer rådmannens forslag til økonomiplan en sterkere vekst i disposisjonsfondet. Per utgangen av 2018 anslås disposisjonsfondet å utgjøre nesten 273 millioner kroner, som er om lag 82 millioner kroner ut over handlingsreglenes krav. 63

64 Drammen kommune Økonomiplan Tabell Disposisjonsfond utvikling Mill kroner Generell reserve (3% av bto. driftsinntekter) 126,2 127,8 129,2 130,9 Rentesikringsfond (1% av brutto lånegjeld) 55,1 55,8 57,9 59,7 Handlingsreglenes krav 181,3 183,6 187,0 190,6 Anslag disposisjonsfond pr ,9 223,1 244,5 272,7 Avsetning ut over handlingsreglenes krav 31,6 39,6 57,5 82,1 64

65 Drammen kommune Økonomiplan Del 3 Investeringsbudsjettet Rådmannen legger frem et investeringsbudsjett for perioden , med en samlet investeringsramme på millioner kroner. Dette tilsvarer et gjennomsnittlig investeringsnivå på 505 millioner kroner per år i perioden. Rådmannen har lagt vekt på å begrense investeringsprogrammet til tiltak som anses nødvendige for å i vareta tjenesteproduksjonen og opprettholde infrastrukturen. Investeringsnivået holder seg likevel høyt i planperioden, selv om det er noe nedjustert i forhold til gjeldende økonomiplan. For å nå kommunens mål og ivareta den demografiske utviklingen er det nødvendig med en aktiv investeringsstrategi også i den kommende planperioden. De tyngste investeringene i fysisk byutvikling ligger bak oss, og de kommende fire årene vil kommunen særlig investere innenfor de tunge tjenesteproduserende områdene barnehager, helse og omsorg og grunnskole. I tillegg er det stort investeringsbehov for å i vareta den tekniske infrastrukturen innenfor områdene samferdsel og fellesarealer og vann og avløp. Budsjettforslaget prioriterer også tiltak som kan bidra til økt fysisk aktivitet for byens innbyggere. Investeringer i barnehager og skolebygg vil sikre tilstrekkelig kapasitet til å møte veksten i de yngre aldersgruppene, samtidig som det også avsettes midler til nødvendig oppgradering av den eksisterende bygningsmassen. Nye omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser og bygningsmessig oppgradering av institusjonene gir økt kapasitet og bedre tilbud innenfor pleie og omsorgstjenestene. Mot slutten av planperioden er det også satt av midler til etablering av Drammen helsehus. Investeringene innenfor vann og avløp og bidrar til nødvendig oppgradering av ledningsnettet, samt pumpestasjoner og andre installasjoner i avløpsnettet. Innenfor budsjettet for programområde vei settes det av investeringsmidler som skal sikre at kvaliteten på det kommunale veinettet opprettholdes og forhindre ytterligere forfall. Rådmannen legger opp til et digitalt løft for å bedre kommunens service og effektivitet. For å sikre enklere og mer effektive tjenester foreslås totalt 89 millioner kroner til IKTinvesteringer i planperioden. I tillegg settes det av 20 millioner kroner i perioden til økt bruk av velferdsteknologi innenfor helse- og omsorgstjenestene. Som omtalt tidligere i budsjettforslaget er et av kommunens finansielle styringsmål at det skal være minst 40 prosent egenfinansiering av bykassens investeringer eksklusiv vann og avløp. I forslaget til driftsbudsjett har rådmannen lagt opp til en årlig overføring fra driftsbudsjettet på 66,7 millioner kroner i 2015, og deretter 80 millioner kroner per år. Samlet gir dette en egenfinansiering fra bykassen på 306,7 millioner kroner. Dette tilsvarer egenfinansiering av bykassens investeringer i planperioden samlet på 69 prosent når vann og avløp holdes utenfor. En betydelig andel av kommunens investeringskostnader påløper i regi av Drammen Eiendom KF. Dersom egenfinansieringen ses i forhold til kommunens samlede investeringer blir andelen vesentlig lavere. Imidlertid må det ved slik vurdering også tas hensyn til midler fra eiendomssalg som benyttes til å finansiere Drammen Eiendom KF s investeringer. Tabellen nedenfor viser at forslaget til økonomiplan har en egenfinansiering for hele perioden på nesten 370 millioner kroner tilsvarende 24,1 prosent av samlede investeringer eksklusiv vann og avløp. 65

66 Drammen kommune Økonomiplan Tabell 3.1 Egenfinansiering av samlet investeringsbudsjett Mill kroner Sum Brutto investeringer - Drammen bykase og komunale foretak 389,5 267,6 445,6 433,2 1535,9 Overføring fra Drammen bykasses driftsbudsjett -66,7-80,0-80,0-80,0-306,7 Eiendomssalg Drammen Eiendom KF -15,0-15,0-15,0-15,0-60,0 Bruk av egenkapital Drammen Parkering KF -3,0-3,0 Sum egenfinansiering investeringer -84,7-95,0-95,0-95,0-369,7 Andel egenfinansering av brutto investeringer 21,7 % 35,5 % 21,3 % 21,9 % 24,1 % Som følge av det forholdsvis høye investeringsnivået fortsetter likevel kommunens lånegjeld å øke i den kommende fireårsperioden, men den vokser langsommere enn tidligere. I løpet av planperioden forventes lånegjelden å øke med 809 millioner kroner, fra millioner kroner ved utgangen av 2013 til millioner ved utgangen av Investeringsutgifter i perioden Oversikten på neste side viser samlet investeringsforslag for Drammen bykasse og Drammen Eiendom KF fordelt per programområde. I tillegg er det tatt med foreslåtte investeringsrammer i 2015 for de kommunale foretakene som ikke rettes direkte mot programområdene. Tabell 3.2 Investeringsutgifter bykassen og kommunale foretak Mill kroner Tidl. bevilget Sum Barnehage 27,0 22,0 27,0 32,0 108,0 02 Oppvekst 20,5 13, ,5 03 Samfunnssikkerhet 1,4 1,4 04 Byutvikling 9,0 9,0 4,0 4,0 26,0 05 Helse og omsorg 36,4 24,4 122,4 122,4 305,6 06 Kultur 6,2 5,2 5,2 5,2 21,8 07 Ledelse, org., styring 14,5 11,5 11,5 11,5 49,0 09 Idrett, park og natur 34,0 28,0 17,5 17,5 97,0 10 Politisk styring 1,2 0,1 0,1 0,1 1,5 11 Vei 36,0 37,5 38,0 33,0 144,5 12 Grunnskoleoopplæring 94,5 80,9 183,9 171,5 530,8 13 Sosiale tjenester 32,0 26,0 26,0 26,0 110,0 14 Vann og avløp 125,5 125,5 116,0 116,0 483,0 Sum programområde ,2 383,1 551,6 539, ,1 20 Interkommunalt samarbeid Drammen Eiendom KF 61,0 10,0 10,0 10,0 91,0 Drammen Drift KF 2,3 2,3 Drammen Pkjøkken KF 10,0 10,0 Drammen Parkering KF 3,0 3,0 Drammensbadet KF 0,5 0,5 Sum investeringer 515,0 393,1 561,6 549,2 2018,9 De foreslåtte investeringsprosjektene er nærmere spesifisert i vedleggene II, III og IV til rådmannens forslag til vedtak i del 1.2 i dokumentet. Forøvrig vises til nærmere omtale av de enkelte prosjektene i programområdeomtalen i del 4 samt i budsjettforslaget fra Drammen Eiendom KF, jfr. vedlegg 4. 66

67 Drammen kommune Økonomiplan Finansiering av investeringene Av totale investeringer for konsernet Drammen kommune på 2 018,9 millioner kroner foreslås 1 411,2 millioner kroner finansiert ved bruk av lån. Det vises for øvrig til nærmere omtale av kommunens gjeldsutvikling i del 2.5. Resterende finansiering skjer i hovedsak gjennom overføring fra driftsbudsjettet (egenfinansiering), momsrefusjon fra investeringene samt eiendomssalg og tilskudd/refusjoner. Økningen i Drammen bykasses lånegjeld medfører økte rente- og avdragsutgifter i driftsbudsjettet, mens Drammen Eiendom KF s låneopptak i hovedsak finansieres av bykassen gjennom økte husleier. Tabell 3.3 Finansiering av samlet investeringsbudsjett Mill kroner Sum Investeringsutgifter totalt: Investeringer bykassa *) 252,2 256,1 234,1 225,7 968,1 Investeringer Drammen Eiendom KF 258,0 148,0 338,5 334, ,0 Investeringer Drammen Drift KF 2,3 2,3 Investeringer Drammen Kjøkken KF 10,0 Investeringer Drammen Parkering KF 3,0 3,0 Investeringer Drammensbadet KF 0,5 0,5 Sum investeringer 526,0 404,1 572,6 560, ,9 Finansiering bykassa: Overføring fra driftsbudsjettet -66,7-80,0-80,0-80,0-306,7 Momskompensasjon investeringer -19,7-20,3-18,2-16,8-75,0 Bruk av ubundet investeringsfond -2,2-1,7-0,6-0,6-5,1 Låneopptak -163,6-154,1-135,3-128,3-581,3 Sum finansiering bykassa -252,2-256,1-234,1-225,7-968,1 Finansiering Drammen Eiendom KF: Eiendomssalg ekskl. boliger -5,0-5,0-5,0-5,0-20,0 Salg av boliger -10,0-10,0-10,0-10,0-40,0 Momskompensasjon investeringer -29,7-20,5-53,2-52,5-155,9 Statstilskudd -4,0-14,0-14,0-14,0-46,0 Låneopptak -209,3-98,5-256,3-253,0-817,1 Sum finansiering Drammen Eiendom KF -258,0-148,0-338,5-334, ,0 Finansiering øvrige kommunale foretak: Låneopptak Drammen Drift KF -2,3-2,3 Låneopptak Drammen Kjøkken KF -10,0-10,0 Bruk av egenkapital Drammen Parkering KF -3,0-3,0 Låneopptak Drammensbadet KF -0,5-0,5 Sum finansiering øvrige kommunale foretak -15,8 0,0 0,0 0,0-15,8 *) Inkl. egenkapitalinnskudd Drammen kommunale pensjonskasse og KLP med 11 mill. kr pr. år Nærmere om bykassens investeringsbudsjett Tabellen på neste side viser en oppsummering av Drammen bykasses investeringsbudsjett for perioden For spesifisert investeringsoversikt per programområde vises til vedlegg II til forslag til vedtak. Når det gjelder oppsummering av Drammen Eiendom KF s investeringsbudsjett, vises til omtale under eierstyring i del Som det fremgår av tabellen har bykassen et samlet investeringsvolum på 924,1 millioner kroner i perioden. Hvis investeringer innenfor vann- og avløpsområdet holdes utenfor, er bykassens investeringsvolum på 441,6 millioner kroner. Som tidligere omtalt legger 67

68 Drammen kommune Økonomiplan rådmannen opp til en betydelig egenfinansiering på 306,7 millioner kroner i løpet av perioden. Dette innebærer som tidligere nevnt en egenfinansiering eksklusiv vann- og avløpsinvesteringer 69 prosent i planperioden. Fra og med 2014 føres refusjon av merverdiavgift fra investeringsprosjekter direkte i investeringsregnskapet. Refusjonen henføres ikke til det enkelte anlegg, men inngår som en generell investeringskilde. I løpet av planperioden forventes momsrefusjon å finansiere 75,0 millioner kroner av bykassens investeringer. Bykassens investeringsbudsjett for perioden er saldert med bruk av lån på totalt 581,3 millioner kroner. Tabell 3.4 Drammen bykasse oppsummering av investeringsbudsjettet Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 241,2 245,1 223,1 214,7 924,1 Videreutlån av Husbankmidler 120,0 120,0 120,0 120,0 480,0 Avdragsutgifter videreutlån 40,3 45,1 49,9 54,7 190,0 Avsetning ubundet investeringsfond 2,2 1,7 0,6 0,6 5,1 Egenkapitalinnskudd pensjon (DKP og KLP) 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Sum anvendelse av midler 414,7 422,9 404,6 401, ,2 Anskaffelse av midler: Overføring fra driftsbudsjettet -66,7-80,0-80,0-80,0-306,7 Momskompensasjon investeringer -19,7-20,3-18,2-16,8-75,0 Mottatte avdrag utlån til Lindum AS -2,2-1,7-0,6-0,6-5,1 Mottatte avdrag videreutlån -40,3-45,1-49,9-54,7-190,0 Bruk av ubundet investeringsfond -2,2-1,7-0,6-0,6-5,1 Eksterne låneopptak til videreutlån -120,0-120,0-120,0-120,0-480,0 Sum anskaffelse av midler ekskl. lån invest. -251,1-268,8-269,3-272, ,9 Eksterne låneopptak investeringer -163,6-154,1-135,3-128,3-581,3 Sum anskaffelse av midler -414,7-422,9-404,6-401, ,2 Startlån I tillegg til investeringsutgiftene føres også videreutlån av Husbankmidler (startlån) i bykassens investeringsbudsjett. Kommunen har de to seneste årene gjort aktiv bruk av startlån for å hjelpe vanskeligstilte i boligmarkedet med å skaffe egen bolig. De seneste årene er det budsjettert med en utlånsramme på inntil 120 millioner kroner. Etterspørselen etter startlån har vært stor hittil i år, og i 2. tertialrapport er det anslått et utlån i overkant av 107 millioner kroner i Rådmannen foreslår at utlånsrammen på 120 millioner kroner opprettholdes i den kommende planperioden. Det vises for øvrig til nærmere omtale under programområde 13 Sosiale tjenester (del 4.13). 68

69 Drammen kommune Økonomiplan Egenkapitalinnskudd i pensjonsordningene Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) har over lengre tid vurdert kassens egenkapitalbehov. For å kunne opprettholde en hensiktsmessig porteføljesammensetning legger DKP s styre signalisert et økt egenkapitalbehov på 10 millioner kroner per år. Rådmannen foreslår derfor at det settes av 10 millioner kroner årlig i planperioden til egenkapitalinnskudd i DKP. Egenkapital som ikke innbetales gjennom pensjonspremien er unntatt fra arbeidsgiveravgift. Også KLP har de senere års varslet innkalling av egenkapital for sykepleierordningen i størrelse +/- 1 million kroner. For 2014 er det innkalt 1,26 millioner kroner i egenkapitaltilskudd.. Rådmannen legger til grunn et årlig egenkapitaltilskudd til KLP på 1 million kroner i økonomiplanperioden. 69

70 Drammen kommune Økonomiplan Del 4 Programområdene 4.1 Programområde 01 Barnehage Tilbudet om gratis barnehageplass utvides til å omfatte alle med inntekt under kroner. Tidligere har inntektsgrensen vært 4G tilsvarende cirka kroner. Forslaget er i samsvar med regjeringens forslag til inntektsgrense for maksimalpris. Aktiv rekruttering av barn til barnehage videreføres. Målet med tiltakene er å styrke integrering, bekjempe barnefattigdom og stimulere barns språkutvikling. Driften opprettholdes på nivå hvor Drammen har løpende opptak til barnehageplass. Fokus på barns grunnleggende ferdigheter og økt dekningsgrad videreføres. Utviklingsprosjektet Norges Beste Barnehage skal evalueres våren 2015 og planlegges ført over i drift sommeren For å tilrettelegge for fysisk aktive barn foreslås 2 millioner kroner årlig i investeringer til uteområdene. I. Fakta om programområdet Det er per 1. september 2014 totalt barn fordelt på 24 kommunale og 40 private barnehager i kommunen. Barnehagedekning i 2013 var 87,9 prosent. Det er en økning fra 87,3 prosent i Alle med rett til plass har fått tilbud om barnehageplass fra høsten 2014, og det tilbys plasser fortløpende, også til barn som ikke har rett til plass. Tabell Nøkkeltall for 01 Barnehage Indikator Andel barn 1-5 år med barnehageplass 87,3 87,3 87,9 Andel 0- åringer med barnehageplass 2,7 2,0 3,3 Andel minoritetsspråklige barn i 77,5 84,7 86,4 barnehage Andel ansatte med barnehagelærerutdannelse 34,9 36,1 37,2 Sammenligning med andre store bykommuner Effektiviteten innenfor barnehager i Drammen kommune ligger 3,4 prosent over snittet i ASSS. Drammen kommune har lavest netto driftsutgifter per innbygger til barnehager, målt mot ASSS-kommunene i Utgiftene var 7,6 prosent lavere enn snittet. Kommunen har lavere dekningsgrad enn gjennomsnittet for både 1-2-åringer og 3 5-åringer, henholdsvis 4,5 og 0,6 prosentpoeng lavere. Andelen barnehagelærere er over snittet (kommunerapport ASSS - nettverket). 70

71 Drammen kommune Økonomiplan II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Barnehage Norges beste barnehage et tilbud der hvert enkelt barn oppfyller sitt fulle potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2013 Barna skal utvikle seg i barnehagene slik at de ved skolestart er trygge og kan mester utfordringene som skolen byr på Barnehagene skal dokumentere og utvikle systemer for arbeid med språk, sosial kompetanse og trivsel samt motorikk tilpasset barnegruppa. Oppslutning om felles utviklingstiltak i regi av NBB: - Refleksjonsverktøyet PULS er tatt i bruk i barnehagene % 90-94% < 90 % Ny indikator i Være-sammen Program for sosial kompetanse er tatt i bruk i barnehagene % 90-94% < 90 % Ny indikator i 2015 Alle barn skal ha tilbud om barnehageplass i ønsket bydel. Barnehagedekningen øker ett prosentpoeng hvert år i økonomiplanperioden. - Økning fra 87,9 prosent til 92 prosent for 1-5 åringer > 0,5 % 0,1-0,5% Reduksjon Ny indikator i Økning fra 75,6 prosent til 79 prosent for 1-2 åringer > 0,5 % 0,1-0,5% Reduksjon Ny indikator i 2015 Alle barn som fyller ett år i løpet av kalenderåret, skal tilbys barnehageplass innen utgangen av samme år. - - Har fått tilbud om barnehageplass innen utgangen av året Ha fått 1. eller 2. ønske om barnehageplass oppfylt % % < 90 % 100 % 100 % 95 % 90 % Ny indikator 2015 Alle barn skal kunne norsk ved skolestart Minoritetsspråklige barn skal kunne følge vanlig norskundervisning i 1. klasse. - Andel minoritets-språklige barn som får særskilt norsk % % < 39 % Ny indikator i 2014 Barnehagedriften i Drammen skal ivaretas av kommunale- og private barnehager Drammen kommune skal ha god balanse mellom kommunale og private barnehager - Andel barn i kommunale/private barnehager 46/54* 40/60 30/70 Ny indikator i 2015 *Dette er dagens andel Resultater og fokus 2015 Drammen har god resultatoppnåelse når det gjelder tilbud om plass og kompetanse hos de ansatte. Resultatene for de øvrige målekriteriene er tilfredsstillende. Alle målene videreføres. Begrepet trivsel er tatt inn i det første målet. Det er utarbeidet nye indikator for oppslutning om felles utviklingstiltak i regi av NBB. PULS er et refleksjonsverktøy for kvalitetsutvikling i barnehagen, Være-sammen er et program for sosial kompetanse og barns trivsel. 71

72 Drammen kommune Økonomiplan Utdanningsdirektoratet (Udir) har utarbeidet Ståstedsanalyse for barnehager. Det er et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering av barnehagens praksis. Høsten 2015 skal Udir utarbeide kriterier/indikatorer for trivsel i ståstedsanalysen. Disse vil bli vurdert tatt i bruk. Det er ny indikator for dekningsgrad for 1-2 åringer, og om søker får sitt første eller andre ønske oppfylt. Indikator om søker har fått tilbud om barnehageplass ved fylte ett år utgår. Dette blir ivaretatt med indikatoren har fått tilbud om barnehageplass innen utgangen av året. III. Hovedaktiviteter Barnehageplasser Det er samme antall barn i barnehagene i 2014 som i I barnehageåret 2013/2014 ble det etablert cirka 140 nye barnehageplasser. Det er god kapasitet på barnehageplasser og det er derfor ikke planlagt opprettelse av nye kommunale barnehageplasser i Siste befolkningsframskrivning tyder på at veksten i antall barn i barnehagealder kommer noe senere enn tidligere prognoser har vist. Rådmannen vil følge etterspørselen etter barnehageplasser nøye og komme tilbake til bystyret med forslag om kapasitetsutvidelse dersom behovet skulle endre seg. Studentsamskipnaden i Buskerud (SiBu) planlegger å bygge ny barnehage i forbindelse med studentboligprosjekt på Øvre Sund. Barnehagen er planlagt ferdig sommeren Nye barnehager og oppgradering av eksisterende må planlegges med sikte på gode forhold for barn og ansatte både inne og ute. Samtidig må driften være effektiv. Det tilsier større barnehager og gradvis utfasing av uhensiktsmessige lokaler. Store barnehager vil ha en mer robust drift, har lavere administrasjonskostnader og et større fagmiljø som gjør det enklere å rekruttere barnehagelærere slik at pedagognormen oppfylles. Ved etablering av nye barnehager skal det satses på barnehager med plass til 80 barn eller flere, jf. bystyrets vedtak i sak 155/2013. Det vil også bli vurdert flere barnehager med en aktivitetsprofil, eksempelvis naturbarnehage. Gratis barnehage Gratis barnehage til familier bosatt i Drammen kommune med inntekt inntil 4 G ble innført 1. oktober Forsøket utvides til å gjelde alle med inntekt under kroner. Forsøksordningen finansieres av statlige og kommunale midler. Målet med ordningen er å styrke integrering, bekjempe barnefattigdom og stimulere barns språkutvikling. Alle barn skal gis samme mulighet. Barnehagen må ses på som en del av utdanningsløpet. Kostnaden for utvidelsen er anslått å være 1,4 millioner kroner i 2015 og 3,4 millioner kroner pr år fra Norges Beste Barnehage (NBB) Det har blitt avholdt felles forum for alle styrere i Drammen, pedagogisk medarbeiderskole og opplæring for pedagogiske ledere. Til sammen har i underkant av 150 ansatte i kommunale og private barnehager deltatt. I tillegg har det vært avholdt ulike fagkurs. God kvalitet i barnehagetilbudet er avhengig av personalets kompetanse. Arbeidet i NBB er i samsvar med regjeringens satsing på kompetanseheving av barnehagepersonalet. NBB er et 72

73 Drammen kommune Økonomiplan prosjekt som har vært i drift siden juni Prosjektet evalueres sommeren 2015 for å kvalitetssikre overgangen til drift. Norges Beste Barnehage og utviklingsbasen til skolene (Norges Beste Skole) planlegges å slås sammen til en organisasjon fra høsten Dette vil bli nærmere omtalt i forbindelse med behandling av 1. tertialrapport Kvalitetssystemer For å dokumentere/måle systematisk arbeid med språk og sosial kompetanse er refleksjonsverktøyet PULS for barnehage tatt i bruk i alle kommunale barnehager og i de fleste private barnehagene. I 2015 tas programmet Være-sammen i bruk, et program for styrking av barns sosiale kompetanse. Egnede kartleggingsverktøy for språk skal vurderes tatt i bruk. Kartleggingsverktøy er ikke et mål i seg selv, men skal gi grunnlag for det pedagogiske arbeidet i barnegruppen og støtte til oppfølging av det enkelte barn. Overgang barnehage/skole I samarbeid med utviklingsbasen Norges beste skole er det utarbeidet en plan for overgangen mellom barnehage og skole. Planen ble vedtatt i bystyret den 23. september 2014, og det forutsettes at rutinene etableres og innarbeides i løpet av barnehage- og skoleåret 2014/15. Realisering av frivillighetspolitikken Barnehagene har i liten grad vært lånt ut til aktiviteter til barn og unge. Utlånet har i all hovedsak dreid seg om bursdagsfeiringer til barn som går i barnehagen. Uteområdene til barnehagene er derimot mye i bruk utenom barnehagens åpningstider og er et godt tilbud for barna i nærmiljøet. Ved en eventuell økning i utleie av lokalene vil det bli utgifter til ekstra renhold, slitasje, lys og oppvarming. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tekst Driftsutgifter 556,1 564,5 561,8 567,3 572,3 577,3 Driftsinntekter -104,0-106,4-106,4-106,4-106,4-106,4 Netto ramme 452,1 458,1 455,4 460,9 465,9 470,9 73

74 Drammen kommune Økonomiplan Driftstiltak i økonomiplan Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Økt minstesats private barnehager - helårseffekt endring 2014 (98%) 1,2 1,2 1,2 1,2 Red. etterspørsel økt kontantstøtte fra helårseffekt -3,1-3,1-3,1-3,1 Erstatningslokaler Fjellhagen barnehage 0,0 0,6 1,5 1,5 Husleie oppgraderinger og økning renhold (Strømsø) ,3 0,3 0,3 0,3 Økt sats kapitaltilskudd - ikke kompensert statsbudsjett 3,0 3,0 3,0 3,0 Lønns- og driftsutgifter ny kommunal barnehage (2018) 0,0 0,0 0,0 13,0 Gratis barnehage - utvidet ordning fra ,4 3,4 3,4 3,4 Økt maksimalpris barnehager fra ,0-4,0-4,0-4,0 Sum driftstiltak -1,1 1,5 2,4 15,4 Økt minstesats til private barnehager - helårseffekt Fra 1. august 2014 økte minimumstilskuddet til private barnehager fra 96 til 98 prosent av det de kommunale barnehagene i gjennomsnitt får i offentlig finansiering. For å dekke opp for helårseffekten av denne opptrappingen foreslås det å sette av 1,2 millioner kroner hvert år i perioden. Drammen kommune blir kompensert gjennom økt rammetilskudd. Kontantstøtte Kontantstøtten til ettåringer ble økt fra 1. august Det er forventet en nedgang i etterspørselen som en følge av dette, og det ble i 2014 trukket ut 2,2 millioner kroner av rammetilskuddet til Drammen kommune. I 2015 vil rammetilskuddet reduseres ytterligere med 3,1 millioner kroner for å dekke opp for helårseffekten. Erstatningslokaler Fjellhagen barnehage Nye Fjellhagen barnehage er planlagt åpnet i august 2016, og det legges inn midler til økt husleie. Kapitaltilskudd private barnehager Drammen kommune benytter nasjonal sats for kapitaltilskudd til private barnehager. I desember 2013 ble denne økt fra kroner til kroner per heltidsplass, gjeldende fra Helårsvirkningen er 3 millioner kroner. Programområdet er ikke kompensert for dette. Foreldrebetaling Maksimalprisen er i statsbudsjettet foreslått økt til kroner pr månedfra 1. januar Dette vil medføre en reduksjon i rammetilskuddet til Drammen kommune på 4 millioner kroner i Det er foreslått i statsbudsjettet å innføre redusert oppholdsbetaling for familier med samlet inntekt under kroner fra 1. august Drammen kommune blir kompensert for dette via økt rammetilskudd på 1,4 millioner kroner i Drammen kommune har en sosial profil på foreldrebetalingen. Fra 2015 foreslås inntektsgrensen for gratis barnehage hevet til kroner. Dette er i tråd med regjeringens satsing. Drammen kommune vil ha to betalingssatser: Gratis barnehage for familier bosatt i 74

75 Drammen kommune Økonomiplan Drammen kommune med inntekt inntil kroner og makspris. For personer som får vilkår om aktivitet, må aktivitetsplikten oppfylles. Søskenmoderasjonen videreføres. Tabell Satser foreldrebetaling per Sats per måned 2015 Inntekt inntil kr Kr 0 Inntekt over kr kr Søskenmoderasjon 30 prosent barn nr. 2, 50 prosent barn nr. 3 Kommunalt tilskudd til private barnehager Kommunen skal fatte vedtak om tilskudd for 2015 etter regnskapsmodellen. Dette innebærer at kommunen skal bruke regnskapstallene og barnetallet i de kommunale barnehagene fra 2013 for å beregne tilskuddsatsen og oppjustere det med anslaget på pris- og lønnsvekst i kommunesektoren (deflator) for 2014 og De private barnehagene får tilskudd for faktisk barnetall i Omleggingen begrenser handlefriheten innenfor programområdet da en større del av rammen vil bli bundet opp. Innsparingen i de kommunale barnehagene i inneværende år vil ikke påvirke tilskuddet til private barnehager dette året, men først to år senere. Foreløpige beregninger viser følgende tilskuddsatser for 2015: Rådmannen tilrår at nasjonal sats for 2015 på kroner for kapitaltilskudd legges til grunn. Satsen i 2014 var på kroner. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell4.1.5 Forslag til investeringstiltak (tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 4,0 6,0 4,0 4,0 18,0 Oppgradering av inventar og utstyr 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Oppgradering av uteområder 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Fjellhagen - inventar og utstyr 0,0 2,0 0,0 0,0 2,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 23,0 16,0 23,0 28,0 90,0 Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) 20,0 13,0 0,0 0,0 33,0 Etablering av nye barnehageplasser 0,0 0,0 20,0 25,0 45,0 Oppgradering av bygningsmassen 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Sum investeringstiltak 27,0 22,0 27,0 32,0 108,0 75

76 Drammen kommune Økonomiplan Nye barnehageplasser Det foreslås å avsette 45 millioner kroner til nye barnehageplasser i økonomiplanperioden (ferdigstilles i ) for å imøtekomme økning i dekningsgrad og demografi. Nye Fjellhagen barnehage Bygging av flerbrukshall på Fjell medfører at Fjellhagen barnehage må erstattes med nye lokaler. Fjell bydelshus vil erstatte nåværende Fjellhagen barnehage. Barnehagen er planlagt ferdig høsten Nye Fjellhagen barnehage vil ha en kapasitet på inntil 100 barn (tilsvarende gamle Fjellhagen). Det anbefales at barnehagen bygges med fleksible løsninger slik at antall plasser kan tilpasses etterspørsel, og åpen barnehage vil bli vurdert. Ved innføring av gratis barnehageplass forventes en økt etterspørsel i dette området. Det foreslås å sette av 33 millioner kroner til å ferdigstille nye Fjellhagen barnehage og ytterligere 2 millioner kroner til inventar og utstyr i Oppgradering av eksisterende barnehager Eksisterende bygningsmasse består av flere gamle bygninger hvor det er behov for rehabilitering. Det foreslås totalt 12 millioner kroner til bygningsmessig oppgradering i perioden. Det avsettes 2 millioner kroner til oppgradering av uteområdene og 2 millioner kroner til inventar og utstyr i barnehagene hvert år i perioden. Strømsø barnehage 76

77 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 02 Oppvekst Forebyggende helsetjenester styrkes med ytterligere 2,2 millioner kroner under forutsetning av økt statlig tilskudd. Forslaget innebærer at skolehelsetjenesten vil få økt bemanning og økt tilstedeværelse på skolene. Siden 2013 er helsestasjons- og skolehelsetjenesten styrket med 5,4 millioner kroner. For å styrke det forebyggende arbeidet vil pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) i større grad dreie sin tjenesteutøvelse fra forvaltning til veiledning. Systemarbeidet til PPT skal bidra til bedre tilpasset opplæring for det enkelte barn i nært samarbeid med barnehage, skole og foresatte. Senter for oppvekst utvikler prognoseverktøy for å identifisere kostnadsdrivere i barnevernet og har endret tjenesteproduksjonen for å forebygge dyre plasseringer utenfor hjemmet. Dette arbeidet vil på sikt både gi et bedre tilbud til det enkelte barn og en mer kostnadseffektiv drift. Programområdet har i 2013 og 2014 blitt styrket med engangsmidler som følge av merforbruk utover tildelt budsjett. Rådmannen foreslår ingen rammeøkning på programområdet i planperioden. Det forutsettes etablert system for kostnadskontroll og tjenestetiltak for kostnadsbegrensning. Rådmannen følger nøye med på programområdet og vil komme tilbake med sikrere økonomiske analyser i 1. tertial. I. Fakta om programområdet Programområdet 02 Oppvekst omfatter tjenester for barn og unge samlet i "Senter for oppvekst". Tjenestene består av barneverntjenesten, habiliteringstjenesten for barn og unge, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), avdeling for enslig mindreårige flyktninger og helsestasjon for barn og unge/skolehelsetjenesten. Som et ledd i å styrke det forebyggende arbeidet i familiene, er produksjon av tiltakstjenester fra høsten 2014 organisert i en nyopprettet tiltaksavdeling. Fra oktober 2014 har også to avdelinger skiftet navn. Habiliteringsavdelingen heter nå Tjenester til funksjonshemmede mens avdeling for helsestasjoner, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom har skiftet navn til Forebyggende helse- og oppveksttjenester. Nøkkeltallstabell Tabell Brukertall for programområdet Avdeling tertial 2014 Barnevernet (barn med tiltak) 561 (pr ) 605 (pr ) 590 (pr ) 566 (pr ) 530 (pr ) 727 (i løpet av året) 828 (i løpet av året) 781 (i løpet av året) 778 (i løpet av året) PPT (nye klient saker) - Habilitering (antall brukere) Helsestasjon (barn i oppfølging) Enslige mindreårige flyktninger 405 (skoleåret 09/10) 368 skoleåret (10/11) 351 skoleåret(11/12) 381 skoleåret (12/13) (pr ) (per )

78 Drammen kommune Økonomiplan Tabell Utvikling innenfor barnevernet Per Prognose tertial 2014 Barneverntjenesten 2014 Antall mottatte meldinger Antall nye undersøkelser (påbegynt i kalenderåret) Sammenligning med andre store bykommuner barnevern Figuren nedenfor viser tjenesteprofilen for barneverntjenesten i Drammen sammenlignet med snittet for de øvrige store bykommunene. De ti største bykommunene samarbeider om utvikling og presentasjon av relevante nøkkeltall (ASSS-samarbeidet). Indikatorene er vektet og viser om Drammen ligger over eller under gjennomsnittet for kommunene i ASSSsamarbeidet. Av figuren fremgår også verdier for de kommunene som er høyest/lavest i nettverket. Figur Nøkkeltall ASSS tjenesteprofil ASSS-Barnevern Snitt ASSS= Ress.bruk Nto d.utg pr innb 0-17 år And. barn m/ und.s.- ift innb-0-17 år And. barn m. b.v.-tilt. i fht ib år And. barn plassert av b.v. ift ib år Andel barn med tiltak i fam. i løpet av året i % av alle i tiltak 92 And. Barn 0-5 år- m/ tiltak 72 Br. dr.utg. pr barn (244) DRA Snitt ASSS Høyeste ASSS Laveste ASSS 56 Br. d.utg. pr barn- ikke plassert av bv.. (251) 88 Nto. dr.utg. pr barn- plass. av bv. (252) 79 And. barn m/ tilt.- per m/utarb. plan % 63 Unders. gj. ført- i løpet av 3 mnd Sykefr. 67 Drammen er fortsatt den bykommunen med høyest produksjon, og høyest ressursbruk, innenfor barnevern. Barnevernet har høy kvalitet i arbeidet, målt ved kort behandlingstid og en høy andel barn med tiltaksplan. I følge tall fra KS for 2013 er Drammen den av storbykommunene etter Oslo med høyest beregnet behov for barneverntjenester. Over tid har dette gjenspeilt seg i en høy andel barn i aldersgruppen 0-17 år med undersøkelser og tiltak fra barnevernet. Mens beregnet behov har gått noe ned for bykommunene samlet, er behovet for barnevernstjenester økende i Drammen. Drammen har over tid hatt en høy andel barn med barnevernstiltak i forhold til andre store bykommuner. For å snu denne trenden er det forebyggende arbeidet i Senter for oppvekst og andre virksomheter i kommunen styrket. Slik får utsatte barn hjelp av for eksempel helsestasjon eller barnehage på et tidlig tidspunkt. En konsekvens av tidlig innsats er at andelen barn med behov for tiltak fra barnevernet, kan reduseres. Barnevernet kan dermed 78

79 Drammen kommune Økonomiplan benytte sine ressurser på komplekse og alvorlige saker, som nå utgjør kjernen i barnevernets arbeid. Drammen ligger over gjennomsnittet for storbykommunene når det gjelder driftsutgifter per barn som ikke er plassert utenfor hjemmet. Dette henger sammen med endringen til et kjernebarnevern jf. ovenfor. Barnevernets portefølje består i økende grad av krevende saker som krever omfattende tiltak. Kostnader til administrasjon i barneverntjenesten ligger fortsatt under gjennomsnittet for andre storbyer. Både i Drammen og de øvrige storbykommunene har administrasjonskostnadene økt de siste årene. Kostnadsøkningen skyldes hovedsakelig statlig satsing og tilføring av øremerkede stillinger. Sykefraværet i 2013 er uendret fra tidligere år og er fortsatt blant de laveste i ASSSnettverket. Helsestasjon for ungdom 79

80 Drammen kommune Økonomiplan II. Mål og resultatstyring Mål- og resultatstyring Oppvekst Alle barn skal ha trygge og gode oppvekstvilkår Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2013 Fysiske og psykiske lidelser blant barn, unge og deres familier skal reduseres Forebyggende mål: Barn gis gode oppvekstvilkår gjennom tverrfaglig samarbeid på forebyggende arenaer Barnevern: - Økt antall anonyme drøftinger før en potensiell melding fra barnehage, helsestasjon og skole Habilitering/tiltak: Økning med 3 % - poeng per år Økning med 2 % - poeng per år Reduksjon fra dagens - Økt antall gruppetilbud 30-50% 20-30% < 20% nivå Ny indikator i 2015 Ny indikator i 2015 Bedre folkehelse blant barn og unge PPT: - - Redusert antall henvisninger av barn med behov for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Redusert antall henvisninger av barn med behov for spesialundervisning i skolen. Enslige mindreårige flyktninger: - Andel enslige mindreårige flyktninger som er selvforsørget innen fyllte 23 år - Andel enslige mindreårige flyktninger som har fullført og bestått vidregående skolegang 5 år etter fullført grunnskoleeksamen Helsestasjonene - - Andel nyfødte som har fått hjemmebesøk innen 14 dager etter hjemkomst fra sykehuset Andel fullførte helsesamtaler innen utgangen av 1. skoleår på grunnskolen Redusert antall Redusert antall Økning i antall henvisninger med henvisninger med henvisninger > 3 % poeng 0-3 % poeng Redusert antall Redusert antall Økning i antall henvisninger med > 3 henvisninger med 0-3 henvisninger % poeng % poeng >95% 90-95% <90% >60% 40-60% <40% >95 % av barn på % av barn på <85 % av barn på helsestasjonen har fått helsestasjonen har fatt helsestasjonen har fatt hjemmebesøk hjemmebesøk hjemmebesøk >90 % av alle % av alle <80 % av alle skolestartere med skolestartere med skolestartere med foreldre har vært i foreldre har vært i foreldre har vært i samtale hos samtale hos samtale hos helsesøster helsesøster helsesøster Økt med 8,5% Ny indikator i 2015 Ny indikator i 2015 Redusere behovet for langvarige eller permanente tilbud fra barnevernet Mål for barn med spesielle behov: Barn som har behov for tjenester, får hjelp til rett tid gjennom gode, tverrfaglige og effektive tjenester. Barnevern - Økning av andel saker som avsluttes med positiv endring for barnet - Andel akuttvurderinger som resulterer i bruk av familieråd 48 timer eller akutt familieteam 20-25% 15-20% <15% >40% 20-40% <20% Ny indikator i 2015 Færre barn skal vokse opp i lavinntektsfamilier og dermed hindre at dårlige levekår reproduseres Enslige mindreårige flyktninger Andel enslige mindreårige flyktninger som har - fullført og bestått vidregående skolegang 5 år etter fullført grunnskoleeksamen Habilitering > 50 % gjennomfører % gjennomfører < 30 % gjennomfører - Økt antall endringstiltak >20% 10-20% <10 - Andel brukere som har fått uttalt seg om tjenestetilbudet >95% 80-95% <80% Ny indikator i 2015 Ny indikator i

81 Drammen kommune Økonomiplan Resultater og fokus 2015 De to målene omhandler henholdsvis forebygging og barn med spesielle behov og er videreført fra forrige periode. De fleste indikatorene er nye og avspeiler omlegginger i Senter for oppvekst. For barnevernet er det gitt en indikator som vil måle effekten av satsingen på å forhindre akuttplasseringer av barn utenfor hjemmet ved hjelp av metodene Familieråd 48 timer og Akutt familieteam. Dette ble innført fra 1. september Det var ikke indikatorer for helsestasjonene i forrige økonomiplan. I år er det tatt inn indikatorer som vil måle i hvilken grad det universelle tilbudet rettet mot nyfødte og skolestartere når ut til alle barna i målgruppen. Som for forrige periode, er det for enslige mindreårige flyktninger en indikator knyttet til å fullføre og bestå videregående skolegang innen fem år under målet for barn med spesielle behov. Nytt for 2015 er at denne indikatoren nå også er knyttet til det forebyggende målet om å gi barn gode oppvekstvilkår gjennom tverrfaglig samarbeid på forebyggende arenaer. Resultatmålene er høyere for denne indikatoren enn for indikatoren under målet for barn med spesielle behov. III. Hovedaktiviteter Hovedaktivitetene i økonomiplanperioden er å sikre at gode og effektive tverrfaglige tjenester når ut til sårbare og risikoutsatte barn og unge så tidlig som mulig. Rådmannen vil i 2015 prioritere effektiv ressursforvaltning, organisasjons-, system- og metodeutvikling og forebyggende arbeid. Realisering av frivillighetspolitikken Senter for oppvekst samarbeider med en rekke frivillige organisasjoner om ulike tiltak. Senteret ønsker å utvide og videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor og sivilt samfunn for øvrig i Ved å utnytte handlingsrommet som ligger i samarbeidet bedre, vil det kunne være mulig å styrke innsatsen mot utsatte barn og unge innenfor gjeldende budsjettramme. Utviklingstrekk og omstrukturering i Senter for oppvekst Antall barn under barneverntjenestens omsorg har i en årrekke ligget stabilt på rundt 100 barn. I 2013 økte imidlertid antall barn under omsorg med over 30 barn, se tabell 4. Dette gir et økt kostnadsnivå i hele planperioden sammenlignet med årene før Tabell Barn med opphold utenfor hjemmet etter oppholdshjemmel Barneverntjenesten per 2.tertial Varig opphold (under omsorg) Frivillig opphold Akutt opphold (uavklart) Totalt med opphold utenfor hjemmet

82 Drammen kommune Økonomiplan Figur Antall barn med opphold utenfor hjemmet etter oppholdssted i august 2014 Antall barn Gj.sn kostnad per barn i august Kommunale fosterhjem Statlig barneverns institusjon Stalig fosterhjem Beredskaps hjem Antall barn per august Figuren viser hvordan barn som ikke bor hjemme, fordeler seg på ulike oppholdssteder. Den største andelen av barna bor i kommunale fosterhjem. Beredskapshjem og kommunale og statlige fosterhjem koster det samme for kommunen, mens institusjon er det dyreste alternativet. Senter for oppvekst har gjennomført en omfattende og bred omstruktureringsprosess. Ett av grepene som er gjort, er å opprette en tiltaksavdeling som skal utvikle og produsere ulike tiltak, som for eksempel miljøterapeut i hjemmet, foreldreveiledning og tilsyn i fosterhjem. Avdelingen er i virksomhet fra høsten Styrking av egen tiltaksavdeling har bidratt til å øke produksjonen av tiltak. Utfordringer knyttet til kompetanse og kapasitet i tiltaksavdelingen, gjør det fortsatt nødvendig å kjøpe eksterne tiltak av et visst omfang. I løpet av 2014 er seks årsverk omdisponert fra støttefunksjoner til tiltaksproduksjon, og Senter for oppvekst forventer full effekt av endringene fra Kostnadene knyttet til kjøp av tiltak forventes å bli betydelig redusert i 2015 sammenliknet med Et annet grep som er gjort, er å omdanne avdelingen for helsestasjoner og skolehelsetjenester/helsestasjon for ungdom til avdeling for Forebyggende helse- og oppveksttjenester. Endringen er en del av strategien for å styrke arbeidet med å gi risikoutsatte barn og familier hjelp så tidlig som mulig. Migrasjonsteamet og Levekårsteamet ligger i denne avdelingen sammen med helsestasjonene, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. I tillegg til avdelingen for forebyggende helse og oppveksttjenester, er PP-tjenesten sentral i det forebyggende arbeidet. Styrket forebyggende innsats forventes å gi resultater i form av færre barn med tiltak fra barnevernet på sikt. En fortsatt økning av innvandrerandelen i Drammen kan imidlertid motvirke en slik utvikling. Nye tiltak i barnevernet Senter for oppvekst har tatt i bruk nye metoder for å håndtere akuttsaker i barneverntjenesten. Et viktig satsingsområde er å forhindre akuttplasseringer av barn utenfor hjemmet ved hjelp av metodene Akutt familieteam og Familieråd 48 timer. For barn i akutt krise kan det være en ekstra belastning å bli flyttet ut av sine kjente omgivelser. Akutt familieteam skal derfor arbeide intensivt i seks uker for å gjøre det mulig for familien å gi barnet god nok omsorg i hjemmet. Miljøterapeuter er til stede i dagligdagse situasjoner og gir foreldrene tydelige 82

83 Drammen kommune Økonomiplan tilbakemeldinger på det de ser, veileder og lærer foreldrene andre måter å håndtere ulike situasjoner på. Familieråd 48 timer innebærer at alle familier i en akuttsituasjon får tilbud om familieråd innen 48 timer. Familieråd sikrer barns rett til medvirkning etter barnekonvensjonen, og ansvarliggjør barnets familie og nettverk. Metoden går ut på at barnevernet engasjerer en familierådskoordinator som samler barnet, barnets familie og nettverk til et møte. I møtet får nettverket presentert barnets situasjon og blir bedt om å komme med forslag til tiltak i en handlingsplan som skal sikre at barnets behov blir ivaretatt. Hvis barnevernet mener at handlingsplanen ikke sikrer barnet godt nok, blir nettverket bedt om å arbeide videre med planen. Planen skal godkjennes av barnevernet. Ofte viser det seg at familien har ressurser som gjør at barnet kan bli boende hjemme, eller ivaretas av andre i sitt nettverk, mens barnevernet utreder saken. De nye arbeidsmetodene vil bidra til at antall kostnadskrevende akuttplasseringer i institusjon og beredskapshjem blir redusert i planperioden. Nyutviklede prognose- og kartleggingsverktøy gjør det mulig å følge utviklingen i antall barn plassert utenfor hjemmet, kostnader knyttet til tiltak og effekten av satsingen på forebyggende arbeid tett. I planperioden kan Senter for oppvekst dermed oppdage eventuelle uheldige utviklingstrekk tidligere enn det som har vært mulig hittil, og lettere korrigere en uønsket utvikling. Dette gir senteret større mulighet til å styre mot balanse i Helsestasjoner, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Forebyggende helsetjenester styrkes i 2015 med ytterligere 2,2 millioner kroner under forutsetning av økt statlig tilskudd. Midlene vil gi om lag fire helsesøsterstillinger. Rådmannen foreslår å videreføre satsingen på tidlig inn-strategien ved å styrke helsestasjonstjenesten, som dekker barn 0-5 år, med 2 stillinger mens skolehelsetjenesten/helsestasjon for ungdom styrkes med 1,8 stillinger. 0,2 stillinger tenkes brukt til kontorfaglige støttefunksjoner. Videre styrkes skolehelsetjenesten for videregående skole med 0,6 millioner kroner i For at helsesøsterdekningen i Drammen i større grad skulle være i tråd med nasjonale føringer, ble ressursene i 2014 omfordelt slik at dekningen for de yngste skolebarna ble styrket. En konsekvens av omfordelingen var at helsesøsterstillingene på de videregående skolene ble overført til Helsestasjon for ungdom. Med tilføring av nye midler vil det i 2015 igjen bli mulig å bygge opp en viss helsesøsterdekning på videregående skoler. Midlene vil bli benyttet til en full stilling fordelt med 40 prosent på hver av de to offentlige videregående skolene (Åssiden videregående skole og Drammen videregående skole) og 20 prosent til oppsøkende virksomhet overfor de private videregående skolene. Stillingen skal ha tett kontakt med fagmiljøet i Helsestasjon for ungdom. Innsatsen i videregående skole utvides i 2015 også med en psykologstilling som fordeles på samme måte, og som skal samarbeide tett med helsesøster og fagmiljøet i Helsestasjon for ungdom. Forutsatt fortsatt statlig støtte, vil stillingen bli videreført i planperioden. For å sikre et godt basistilbud til alle unge i Drammen, ble skolehelsetjenesten for ungdom i 1994 sentralisert til Helsestasjon for ungdom. Helsestasjon for ungdom er rettet mot unge fra 13 til 24 år og dekker studenter, elever ved Danvik folkehøyskole, unge ved Introduksjonssenteret, unge som ikke går på skole og elever ved private videregående skoler i tillegg til elever ved offentlige videregående skoler og ungdomsskolene. Personalet er tverrfaglig sammensatt med lege, psykolog og helsesøstre med ulik spesialutdanning. Dette bidrar til høy faglig kvalitet og et helhetlig samarbeid som sikrer rett hjelp til rett tid. En brukerundersøkelse gjennomført i september 2014 viser høy brukertilfredshet. 61 av de 66 83

84 Drammen kommune Økonomiplan som deltok i undersøkelsen gir Helsestasjon for ungdom høyeste skår på en skala fra 1 til 10. Undersøkelsen viser også at Helsestasjon for ungdom lykkes med å fange opp unge som ikke går på skole 25 av de 66 som deltok i undersøkelsen gikk ikke på skole. Helsestasjon for ungdom vil i 2015 vurdere innføring av et digitalt samhandlingsverktøy for å nå ut til enda flere unge. Helsestasjonene og skolehelsetjenesten vil i 2015 videreutvikle og fortsetter ressursgrupper for barn, ungdom og foreldre med ekstra behov for veiledning og hjelp. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tekst Driftsutgifter 297,8 283,1 284,2 285,4 285,8 285,8 Driftsinntekter -71,4-65,0-67,1-67,1-67,1-67,1 Netto ramme 226,4 218,1 217,1 218,3 218,7 218,7 Driftstiltak i økonomiplan Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Husleieøkning, utvidelse av barnebolig 0,0 1,8 2,2 2,2 Økte driftsutgifter,byggeperiode 0,6 Økt innslagspunkt for ressurskrevende brukere 0,4 0,4 0,4 0,4 Økt kommunal egenandel på statlige barnevernsinst. 2,1 2,1 2,1 2,1 Husleieøkning, sosial-og barnevernsvakta 0,4 0,4 0,4 0,4 Styrking helsestasjons- og skolehelsetjeneste 2,2 2,2 2,2 2,2 Sum driftstiltak 5,7 6,9 7,3 7,3 Husleieøkning, utvidelse av Bekkevollen barnebolig Bekkevollen barnebolig skal utvides med inntil 14 nye plasser. Byggeprosjektet er blitt noe forsinket i forhold til opprinnelig plan. Byggestart er planlagt våren 2015 med forventet ferdigstillelse våren Det er kompensert for økt husleie tilsvarende 2,2 millioner kroner per år med virkning fra mars Eventuell økning i driftsutgiftene utover dette vil rådmannen komme tilbake til i økonomiplan Rådmannen anslår at det vil påløpe cirka 0,6 millioner kroner i merkostnader i byggeperioden som en følge av at bemanningen ikke vil kunne utnyttes like effektivt i midlertidige lokaler. Programområdets ramme er styrket tilsvarende i Økt innslagspunkt for ressurskrevende tjenester Regjeringen legger i statsbudsjettet for 2015 opp til at innslagspunktet for ressurskrevende tjenester økes ekstraordinært med kroner til kroner per bruker. I forslaget til statsbudsjett er det ikke lagt opp til at kommunene kompenseres utover prisstigning. Årlig 84

85 Drammen kommune Økonomiplan netto tap for Drammen kommune er beregnet til 0,4 millioner kroner på dette programområdet. Økt egenandel på statlige barnevernsinstitusjoner i 2015 Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått en ytterligere økning i den kommunale egenandelen for plassering i statlige barnevernsinstitusjoner fra kroner per måned per plassering til kroner. Dette er i tråd med det vedtatte forslaget i Prop. 106 L ( ) om å overføre en større del av finansieringsansvaret til kommunene gjennom en gradvis opptrapping av kommunenes egenbetaling for bruk av institusjonsplasser. Staten kompenserer Drammen kommune for den økte egenandelen med 2,1 millioner kroner per år i planperioden. En kompensasjon i denne størrelse er tilstrekkelig til å dekke merkostnad for inntil 12 barn med helårs opphold i statlige barnevernsinstitusjoner. Per 2. tertial 2014 kjøpte kommunen institusjonsplass for totalt 14 barn, men antallet kan variere gjennom året. Husleieøkning Sosial- og barnevernsvakta Sosial- og barnevernsvakta flyttet i 2013 sammen med Legevakta inn i nye lokaler. Det er ikke blitt kompensert for husleieøkning i gjeldende planperiode. Styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten Regjeringen foreslår å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten ved å bruke en del av rammen til dette formålet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Drammen kommune ble i økonomiplan styrket med 2,6 millioner kroner per år, og i 2. tertial 2014 ble området styrket med 0,6 millioner kroner per år. Rådmannen foreslår at det legges opp til en ytterligere styrking med 2,2 millioner kroner under forutsetning av økt statlig tilskudd. Dette innebærer en samlet styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten på til sammen 5,4 millioner kroner siden Økt antall barn med varig plassering utenfor hjemmet Antall barn med varig opphold utenfor hjemmet har i perioden vært stabilt på rundt 100, men økte til 134 barn i løpet av Per 2. tertial 2014 var det 135 barn med varig plassering utenfor hjemmet. Den store økningen fra 2012 til 2013 skyldes dels barnerike familier og dels at barnevernstjenesten avdekket flere familier med volds-, psykiatri- og rusproblematikk. Når barn har varig opphold utenfor hjemmet, innebærer det at kommunen vil ha utgifter knyttet til plasseringen som vedvarer over mange år. Senter for oppvekst har både i 2013 og i 2014 blitt styrket med engangsmidler som følge av merforbruk i barneverntjenesten. Det forutsettes at etablerte systemer for kostnadskontroll og kostnadsbegrensning vil få effekt i 2015, og det foreslås derfor ingen rammeøkning på programområdet i planperioden. Rådmannen følger nøye med på programområdet, og vil komme tilbake med sikrere økonomiske analyser i 1. tertial. Befolkningsstruktur Ved inngangen til 2014 hadde vel 26 prosent av Drammens innbyggere innvandrerbakgrunn. Med innvandrerbakgrunn menes her summen av innvandrere (de som er født i utlandet med to utenlandske foreldre) og norskfødte med to innvandrerforeldre. Innvandrerandelen i landet som helhet er på 14 prosent. Det er bare Oslo som har høyere innvandrerandel enn Drammen. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall fattige barn i Drammen øker. Fra 2011 til 2013 har det blitt 445 flere barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Per bodde det nesten barn i fattige familier i Drammen. Dette innebærer at i underkant av 22 prosent av alle barn i Drammen lever i fattigdom. Ser vi på Norge under ett, bor 13 prosent av barna i 85

86 Drammen kommune Økonomiplan fattige familier. På landsbasis har om lag halvparten av barn i lavinntektsfamilier innvandrerbakgrunn. En kartlegging i Senter for oppvekst viser at 39 prosent av barn med barneverntiltak har innvandrerbakgrunn. Det statlige rammetilskuddet til kommunene reflekterer imidlertid ikke i tilstrekkelig grad merkostnadene knyttet til høy innvandrerandel i befolkningen. Høy innvandrerandel gir dessuten økte følgekostnader, for eksempel til bruk av tolk. Innenfor Senter for oppveksts ansvarsområde er det nødvendig med utstrakt bruk av kompetente tolker for å sikre barn og unge og deres familier et forsvarlig tjenestetilbud. Drammensere med innvandrerbakgrunn er overrepresentert både blant de som mottar tiltak fra barnevernet og blant fattige familier. I 2014 forventer Senter for oppvekst å få tolkeutgifter på om lag 1,4 millioner kroner. I tillegg påløper det kostnader knyttet til behov for tilpassede tiltak og opplegg for brukere med innvandrerbakgrunn. Barn som bor med en enslig forsørger, har høyere risiko for å vokse opp i en fattig familie og for å motta tiltak fra barnevernet. 20 prosent av barna i Drammen bor med en enslig forsørger. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell Forslag til investeringsbudsjett (tall i millioner kroner) Tiltak Sum Drammen Bykasse: Inventar og utstyr utvidelse barnebolig 3,0 3,0 Drammen Eiendom KF: Utvidelse av barnebolig (inntil 14 plasser) 20,5 10,0 30,5 Sum investeringstiltak 20,5 13, ,5 Utgifter til inventar, Bekkevollen barnebolig Bekkevollen barnbolig bygges ut med 14 nye plasser innenfor en totalramme på 39,5 millioner kroner. Dette inkluderer ikke investeringsmidler til inventar, anslått til 3 millioner kroner. Prosjektet er blitt noe forsinket, og ferdigstillelse forventes først våren Alternativ til statlige institusjonsplasser barnevern Rådmannen vil vurdere om det er mulig å utvikle alternative tjenester og omsorgstilbud til erstatning for statlige institusjonsplasser. Dette kan omfatte bokollektiv og ulike døgnbaserte tjenester med miljøterapi. Signaler fra staten kan tyde på at det legges opp til en nedbygging av statlige institusjonsplasser. Senter for oppvekst arbeider nå med å kartlegge hvilke behov kommunen vil ha for døgnbaserte tilbud i fremtiden og vil komme tilbake med anbefalinger og kalkyler i løpet av første halvår

87 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 03 Samfunnssikkerhet Beredskapen i Drammensregionens Brannvesen (DRBV) økes fra to til tre vaktlag fra 2015, som følge av at tettstedet Drammen (definert av SSB) overstiger mennesker. I 2015 vil kommunen ha fokus på beredskap mot flomsikring og ekstremvær. Det er avsatt midler til innkjøp av flomutstyr, nødaggregater og til en ytterligere styrking av systemet for befolkningsvarsling. D-IKT er i gang med å utarbeide en helhetlig beredskapsplan. Planen vil ha hovedfokus på situasjonen dersom vesentlig utstyr og infrastruktur fysisk skulle bli slått ut. I. Fakta om programområdet Programområdet omfatter tilskudd til Drammensregionens Brannvesen (DRBV) IKS med åtte eierkommuner, Vestviken 110-sentral med 32 eiere som dekker 35 kommuner i Buskerud og Vestfold, samt Sivilforsvaret og interkommunalt samarbeid om oljeberedskap. Tabell Nøkkeltall for 03 Samfunnssikkerhet Prioritering Netto driftsutgifter til forebygging av branner (kroner pr innbygger) Dramme n 2012 Drammen 2013 Fredrik- stad 2013 Kristian- sand 2013 Sandnes 2013 Snitt ASSS 2013 Snitt Buskeru d 2013 Snitt landet ex. Oslo Netto driftsutgifter til beredskap mot branner og andre ulykker Benchmarking Drammen har hatt en kostnad per innbygger til brannberedskap som har ligget høyt i forhold til sammenlignbare byer og også i forhold til snittet for ASSS. Eierfordelingsnøkkelen i Drammensregionens Brannvesen IKS har blitt evaluert, og ny og riktig eierfordelingsnøkkel er implementert med virkning fra Drammen hadde tatt en forholdsvis større andel av kostnadene per innbygger enn øvrige medeiere, og dette er nå korrigert for. Det forventes at kostnad per innbygger vil gå ned og være mer i tråd med byer det er naturlig å sammenligne seg med. Samtidig vil nøkkeltall per innbygger påvirkes den andre veien av at beredskapen økes fra to til tre vaktlag fra

88 Drammen kommune Økonomiplan II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Samfunnssikkerhet Drammen er en robust og trygg kommune med god samfunnssikkerhet. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2013 Innbyggernes behov for profesjonell hjelp ved brann, ulykker, akutt forurensning og andre kriser, skal være ivaretatt gjennom et effektivt samarbeid med brannvesen og andre nødetater. Tjenestetilbudene innen alarmering, redning og forebygging er kostnadseffektive, med god responstid og tilgjengelighet - Kostnad per innbygger i forhold til andre Bedre enn snittet av ASSS Likt med snittet av ASSS Under snittet av ASSS Over snitt med kr 603 sammenlignet med 588 i ASSS Tjenestetilbudene er beredt til å forebygge og håndtere kriser - - Alle virksomheter har oppdaterte ROS-analyseser Virksomhetene har gjennomført øvelser 100 % 90 % 80 % 80 % 70 % 60 % Ny indikator i 2014 Ny indikator i 2014 Resultater og fokus 2015 Drammen kommunes utgifter til forebygging og beredskap i 2013 har vært 603 kroner per innbygger. Dette er høyere enn flere av ASSS-kommunene, og også snittet i ASSS som var på 588 kroner per innbygger. Endring av kostnadsfordelingsnøkkel i 2014 vil gi et bedre resultat for I 2015 vil økning av vaktlag som følge av dimensjoneringsforskriften slå ut (siden tettstedet Drammen nå overstiger innbyggere). Programområdet har samme mål og indikatorer som i Dette gjør det enklere å vurdere utviklingen og måloppnåelse innenfor programområdet. III. Hovedaktiviteter Intern beredskap Revidering av kommunens overordnede beredskapsplan og kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse tydeliggjør nødvendige investeringer i utstyr for å ivareta sikkerheten mot flom og ekstremvær. Samtidig ønsker kommunen å videreutvikle systemet for befolkningsvarsling, og det settes av midler til dette. Frivillige organisasjoner er en betydelig ressurs i beredskapsarbeidet. Drammen kommune har god dialog med de frivillige organisasjonene, som også er representert i kommunens beredskapsråd. IKT-beredskap Nasjonal sikkerhetsmyndighet har påpekt IKT som et av de viktigste fokusområdene. Risikoen for at en kommune kan være et potensielt mål for såkalte rettede elektroniske angrep har vært ansett å være langt mer sannsynlig enn et direkte fysisk angrep mot servere og infrastruktur. For å beskytte kommunen mot elektroniske angrep, har D-IKT innført en 88

89 Drammen kommune Økonomiplan rekke sikkerhetsbarrierer og kontrollsystemer. D-IKT er nå i gang med å utarbeide en helhetlig beredskapsplan. Denne vil ha hovedfokus på situasjonen dersom vesentlig utstyr og infrastruktur fysisk skulle bli slått ut. Drammensregionens Brannvesen Dimensjoneringen av et brannvesen er i stor grad regulert gjennom lov- og forskriftsverk. Det stilles krav om risikovurderinger og særskilte krav til maksimal innsatstid ved uttrykning til ulike typer bebyggelse. Dimensjoneringsforskriften stiller også en rekke kvantitative minstekrav. Som følge av at tettstedet Drammen nå overstiger mennesker, tilsier minimumskravene en oppgradering fra to til tre kasernerte vaktlag. Effekten er lagt inn i økonomiplanen fra 2015, med 1,6 millioner kroner. Selskapsavtalens 5 slår fast at markedsleie for fast eiendom til brannstasjoner skal iverksettes senest i Det antas at en ny vurdering av leiekostnadene bør gjennomføres før Det forventes ikke at dette medfører økte kostnader for Drammen kommune. 110-sentralen Nåværende selskapsavtale trådte i kraft i 2010 ved utvidelse av selskapet til også å gjelde hele Vestfold. Det heter i selskapsavtalens 5 siste ledd at den skal vurderes hvert fjerde år, første gang per 31. desember Styret og representantskapet i Vestviken 110-sentral vurderer at dagens selskapsavtale gir et godt grunnlag for driften av selskapet og sikrer god dialog med kommunene. Representantskapet har vedtatt å videreføre avtalen slik den nå foreligger inntil neste evaluering eller til det eventuelt oppstår annet behov for endringer i avtalen. Tilskuddet til Vestviken 110-sentral blir 27 kroner per innbygger, en økning på én krone fra IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tekst Driftsutgifter 40,7 44,7 44,8 44,8 44,8 44,8 Driftsinntekter -0,5-0,3-0,4-0,4-0,4-0,4 Netto ramme 40,2 44,4 44,4 44,4 44,4 44,4 Driftstiltak i økonomiplan Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Redusert eierbidrag til DRBV -3,0-3,0-3,0-3,0 Terskelverdi vaktlag DRBV 1,6 1,6 1,6 1,6 Eiertilskudd til 110-sentralen øker f ra 26 til 27 kr pr innbygger 0,1 0,1 0,1 0,1 Sum driftstiltak -1,3-1,3-1,3-1,3 89

90 Drammen kommune Økonomiplan V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell Forslag til investeringstiltak (tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 1,4 0,0 0,0 0,0 1,4 Flomutstyr 0,3 0,3 Nødaggregater 1,0 1,0 Befolkningsvarsling 0,1 0,1 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Tilfluktsrom 0,0 Sum investeringstiltak 1,4 0,0 0,0 0,0 1,4 Flomutstyr Kommunen har testet ut et flomutstyr som er enkelt i bruk og kan plasseres raskt. Flomutstyret kan brukes flere ganger og lagres i mellomtiden. Investeringen er anslått til 0,3 millioner kroner. Nødaggregater Det foreslås én million kroner til anskaffelse av nødaggregat for å ha en beredskap for oppvarming og lys i sykehjem og institusjoner ved langvarig bortfall av strøm. Investeringen vil dekke kjøp av inntil fire aggregater. Befolkningsvarsling Det foreslås avsatt 0,1 millioner kroner til forbedret befolkningsvarsling. Dagens system forbedres. 90

91 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 04 Byutvikling Drammen er inne i en periode hvor mange store planprosesser gjennomføres. Dette er knyttet til både kommuneplanens arealdel, områdeplaner, byggesaker og samferdselsanlegg. Kommuneplanens arealdel vil bli lagt frem for endelig vedtak i Planen vil danne ramme for boligbygging, næringsutvikling og utvikling av infrastruktur frem mot Viktige planprosjekter skal tilrettelegge for bolig- og næringsutbygging på Gulskogen/Sundland, Travbanen/Berskaug og Tangen/Åskollen, sykehusutbygging på Brakerøya, utbygging av transportsystemene i byen og flytting av godsterminal-/havnefunksjoner fra Nybyen, Sundland og Tollbukaia til Holmen. Byggesak vil i 2015 ha fokus på bedre dialog med brukerne, kurs for profesjonelle og selvbyggere, samt byggesak over disk. For å styrke Drammen park som aktivitetsarena for barn og unge foreslås 17 millioner kroner til utvikling av Drammen park. Som del av Fjell 2020 foreslås 16 millioner kroner til investeringer i økt aktivitetstilbud i form av lekeplasser, gangveier og parker på Fjell. I. Fakta om programområdet Programområdet omfatter både myndighetsutøvelse etter plan- og bygningsloven og rollen som samfunnsaktør i byutviklingsspørsmål, særlig innenfor fysisk planlegging og byform. Programområdet favner kommuneplanlegging, reguleringsplanlegging, kulturminnevern, trafikksikkerhet, byggesak og skjenke- og serveringsbevillinger, samt gjennomføring av kommunale byutviklingsprosjekter. Programområdet dekkes av virksomhetene Byplan og Byprosjekter. Utgiftene til Byprosjekter belastes investeringsprosjekter i programområdene byutvikling, samferdsel og fellesarealer og vann og avløp. Bystyret vedtok våren 2014 en engangs bevilgning på 15 millioner kroner til styrket planarbeid i 2014 og Av dette vil 7 millioner kroner bli brukt i Kommuneplanens arealdel ble lagt ut på høring høsten 2014, og planlegges sluttbehandlet i Arealdelen følger opp kommuneplanens samfunnsdel Drammen Byvekst med kvalitet. 91

92 Drammen kommune Økonomiplan Tabell Nøkkeltall for byggesak Drammen 2011 Drammen 2012 Drammen 2013 Drammen pr 2.tert 2014 Antall byggesaker* Antall klagesaker innkommet (ferdig behandlet av Fylkesmannen) Antall klagesaker omgjort av Fylkesmannen Andel av byggesaker som overskrider lovpålagt frist om saksbehandling** 2 % 2 % 9 % 5 % * Førstegangs vedtak, ettrinns- og rammesøknader ** Tallet viser andel saker som har lenger behandlingstid enn 12 uker, herunder saker som har fått forlenget frist. Sammenligning med andre kommuner I Kostra rapporteres saksbehandlingsgebyr for oppføring av enebolig. Byggesaksgebyrene ligger noe høyere enn gebyrene i sammenlignbare kommuner. Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, Tabell Byggesaksgebyrer Dram- Asker Fredrikstasanneheigr Kristian- Sand- Trond- Kostra- Buskemen 13 rud Veiledning i byggesak - Servicetorget 92

93 Drammen kommune Økonomiplan II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Byutvikling Drammen skal mestre veksten og skape et bedre bymiljø Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2013 Drammen skal være en vakker, ren og trygg by Økt boligbygging skal bidra til god bokvalitet og omgivelseskvalitet. - Antall nye boliger som svarer til SSBs bef. prognose Antall nye boenheter tilsv arer >1,4% bef.vekst Antall nye boenheter tilsv arer 1-1,4% bef.vekst Antall nye boenheter tilsv arer <1% bef.vekst Ny indikator i 2015 Det skal være et mangfold av boliger i Drammen og Drammensregionen når det gjelder pris, størrelse, beliggenhet og utforming. Nye boliger skal være energieffektive Bragernes og Strømsø sentrum skal være hovedsenter for handel, service, kontorarbeidsplasser og kulturanlegg. Lokalt betjenende tilbud kan fortrinnsvis etableres i bydelssentrene Drammen skal ha et enkelt, trygt, raskt og miljøvennlig transportsystem som er tilpasset alle innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet Hovedandelen av veksten i boliger og arbeidsplasser skal skje i bybåndet. Andel nye boliger i bybåndet (Bragernes, Strømsø/Danvik, - Åssiden, Gulskogen, Tangen - Nøsted) Utvikling av byrom og fellesarealer skal bidra til økt aktivitet gjennom kvalitet og bedre tilgjengelighet - Andel boliger som har maksimum 400 meter gangavstand til gode rekreasjonsområder med (utmarkspreget eller bymessig) allmenningskvaliteter Kommunen skal ha høy og jevn kvalitet i plan- og byggesaksbehandlingen >70% 40-70% <40% >10% økning Ingen endring Reduksjon - Andel klagesaker stadfestet av fylkesmannen >85% 70-85% <70% - Andel byggesaker ferdigbehandlet innen lovpålagt behandlingsfrist - Andel politiske vedtak av plansaker behandlet innenfor lovpålagt frist. Drammen sentrum styrker sin posisjon som regionens viktigste sted for handel, service, kontorarbeidsplasser og kulturanlegg >99% 96-99% <96% >90 % % <75 % 77%. Nye intervaller i 2015 Oppfylt for nye boliger Annen indikator i 2013 Annen indikator i 2013 Ny indikator i - Omsetning innen detaljhandel i sentrum Økt Uendret Redusert Noe reduksjon - Omsetningstall for utelivsbransjen i sentrum (uten redusert trygghet) Drammen skal ha et transportsystem som legger til rette for bedre bymiljø og reduksjon av klimagassutslipp 2015 Økt Uendret Redusert Noe økning - Bruk av sykkel >5 % økning 0-5 % økning Reduksjon 2,5% økning - Bilbruk Biltrafikkvekst lavere enn generell nasjonal trafikkv ekst Biltrafikkvekst på samme nivå som generell trafikkvekst Biltrafikkvekst høyere enn generell nasjonal trafikkv ekst - Kollektivbruk >5 % økning 0-5 % økning Reduksjon 3,5% vekst mot 1,2% i Norge Økning av tog og buss Resultater og fokus2015 Programområdet har samfunnsmål knyttet til byens utvikling, og aktivitetsmål knyttet til planog byggesakstjenestene som kommunen yter til befolkning og næringsliv. Kommunens egen innsats vil bare delvis påvirke indikatorene som er knyttet til samfunnsmål, siden andre samfunnsaktører har vel så stor innflytelse på samfunnsutviklingen. Resultatene av kommunens og andre aktørers innsats vil ofte komme til syne, som utslag i indikatorene, i et mer langsiktig perspektiv. 93

94 Drammen kommune Økonomiplan III. Hovedaktiviteter 1. Områdeplaner Sundland: Arbeidet med reguleringsplan og utbyggingsavtale pågår, og førstegangsbehandling vil skje i løpet av høsten. Planene forutsettes vedtatt i løpet av Planen omfatter etappe 1 av Tilfartsvei Vest, fra Øvre Sund bru til Sundland, og byutvikling (cirka m2 BRA). Travbanen og Berskaug: Åssiden Utvikling AS planlegger byutvikling med boliger, nytt bydelssenter og noe næring på Travbanen parallelt med at Drammen kommune planlegger flytting av friidrettsanlegget fra Marienlyst til Berskaug. Planprogram behandles i 2014/15. Reguleringsplan utarbeides i 2015/16. Holmen: Det planlegges endring av jernbanens sporanlegg på Holmen med sikte på å øke effektiviteten og kapasiteten for godshåndtering på Holmen. Dette har sammenheng med en utvidelse av persontogtilbudet over Drammen stasjon og mulighet for flytting av godsaktiviteten i Drammen. I forbindelse med endring av jernbanesporene på Holmen må også adkomstveier omlegges. For å sikre gjennomføringen utarbeides reguleringsplan som behandles i 2014/15. Gulskogen Nord: Forprosjekt til helhetsplan for Gulskogen Nord er utarbeidet. Dette vil danne grunnlag for en helhetsplan for utvikling av hele transformasjonsområdet som utgjør 590 daa. En helhetsplan har som mål å gi både føringer og anbefalinger for utvikling av området over tid. Det er særlig fokus på hovedveger med gode løsninger for kollektivtrafikk, gange og sykkel, samt de blå og blå/grønne strukturene. Gulskogen Vest: Block Watne har tatt initiativ og samarbeider med alle grunneiere/eiendomsutviklere i området. Det er utarbeidet en skisse til disposisjonsplan for området. Denne er også brukt som innspill til rullering av kommuneplanens arealdel. En endelig disposisjonsplan, eventuelt områderegulering, vil bli benyttet som grunnlag for regulering av delområder og avtaler for utvikling av området. Plansamarbeid Lierstranda-Brakerøya, inkludert tilrettelegging for nytt sykehus: Gjennom avtale mellom Lier og Drammen kommuner om plansamarbeid for Lierstranda - Brakerøya, har Drammen kommune forpliktet seg til å bidra med 30 prosent av planleggingsutgiftene i 2013 og 2014, anslagsvis 1,2 millioner kroner per år. Fremdriften i plansamarbeidet er forsinket. Det er derfor behov for å forlenge bidraget til planleggingsutgiftene med 1,2 millioner kroner per år også i 2015 og Planlegging av nytt sykehus på Brakerøya (reguleringsplan) gjennomføres samtidig og integrert i plansamarbeidet. Det legges blant annet opp til en omfattende omlegging og utbygging av transportsystemene på Brakerøya, med RV23-kryss, ny jernbanestasjon og bedre forbindelser for kollektivtransport, syklister og fotgjengere. Nytt sykehus fremskynder behovet for omleggingen av transportløsningene. 2. Annet planarbeid Buskerudbyen Etter behandlingen av skisse til Buskerudbypakke 2 høsten 2014, går trolig Buskerudbysamarbeidet inn i en fase med forhandlinger med staten om innhold og 94

95 Drammen kommune Økonomiplan finansiering av transportpakka. Det vil også pågå en prosess med staten om belønningsmidler i perioden frem til en transportpakke er vedtatt. Jernbaneutvikling Jernbaneverket gjennomfører en utredning av areal og sporbehov i Nedre Buskerud. Det planlegges flere utbyggingstiltak i Drammensregionen: ny Vestfoldbane, midlertidig godsterminal på Holmen, nattparkering av tog, mulig ny stasjonsstruktur og tilrettelegging for to tog i timen til Hokksund. Drammen kommune deltar aktivt for å sikre gode løsninger, tilpasset byens behov. 3. Byggesak Byggesak vil i 2015 ha fokus på bedre dialog med brukerne, kurs for profesjonelle og selvbyggere, samt byggesak over disk. Byggesaksavdelingen har over en periode hatt liten kapasitet til å følge opp saker om ulovlige byggearbeid i tilstrekkelig grad. Avdelingen har nå blitt styrket med ekstra kompetanse på dette området og vil intensivere ulovlighetsoppfølging i Nytt selvkostregime ble etablert i Rådmannen ønsker i 2015 å gjennomføre en evaluering av hvordan regimet fungerer, blant annet kvalitetssikre at satsene ligger på rett nivå i forhold til kommunens ressursbruk i byggesaker. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tekst Driftsutgifter 62,9 55,4 54,7 53,7 52,5 52,5 Driftsinntekter -40,8-38,4-38,9-38,9-38,9-38,9 Netto ramme 22,1 17,1 15,8 14,8 13,6 13,6 I 1. tertialrapport 2014 ble det lagt inn en engangs bevilgning på 15 millioner kroner fra disposisjonsfondet til P04 i 2014 og Av dette benyttes 7 millioner kroner i Disse midlene brukes i hovedsak til innkjøp av konsulenttjenester til store planoppgaver. Bortfall av disse ekstramidlene fra 2016 skal derfor i utgangspunktet ikke påvirke virksomhetenes ordinære driftsoppgaver. Drammen kommune har deltatt i programmet Framtidens byer i perioden , og staten har bevilget 1 million kroner per år til deltagerbyene. Fra 2015 avsluttes programmet, og de statlige midlene bortfaller. De store programmene som er igangsatt gjennom Framtidens byer, som Buskerudbyen og Futurebuilt, vil imidlertid fortsette, og den kommunale andelen til disse videreføres. Byggesakstjenesten skal være selvkostfinansiert, og det er et mål å bygge opp et justeringsfond som gjør det mulig å håndtere endringer i byggeaktiviteten uten å belaste 95

96 Drammen kommune Økonomiplan kommunens årsbudsjett. Når selvkost er oppnådd, er det en målsetting at fluktuasjon i byggeaktivitet ikke skal ha nettovirkning for kommunekassa. Driftstiltak i økonomiplan Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Uttrekk - kommuneplanens arealdel 0,0-1,0-1,0-1,0 Uttrekk - styrking av planressurs -1,0-1,0-1,0-1,0 Brakerøya - Lierstranda, plansamarbeid 0,0 0,0-1,2-1,2 Sum driftstiltak -1,0-2,0-3,2-3,2 Kommuneplanens arealdel videreføres for Plansamarbeidet for Brakerøya Lierstranda er forsinket i forhold til den inngåtte avtalen med Lier kommune. Midler som tidligere (økonomiplan ) var forutsatt trukket ut fra 2015 foreslås derfor videreført i 2015 og 2016, og trukket ut fra Befolkningsvekst Ekstra planinnsats på P04 i 2014 og 2015, med planlegging av flere store områdeplaner, legger blant annet til rette for fremtidig befolkningsvekst i Drammen. I løpet av de nærmeste årene forventes det at det er blitt opparbeidet en reserve av områdeplaner som vil dekke behovet for boligutbygging mange år fremover. Selvkost Vann og avløp, byggesak og arkivtjenester Byarkivet utfører arkivarbeid for selvkostområdene VA og byggesak. Arbeidet har økt i omfang de senere år. Det iverksettes et arbeid for å kvalitetssikre at kostnadene til nevnte tjenester er innarbeidet i selvkost. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell Forslag til investeringstiltak (tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 9,0 9,0 4,0 4,0 26,0 Knutepunktsutvikling (Bragernes torg m.m.) 5,0 5,0 10,0 Samarbeidsprosjekter med utbyggere (tilsagnsramme 15 mill.kr/år) Fjell parker, lekeplasser, gangveier 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Sum investeringstiltak 9,0 9,0 4,0 4,0 26,0 Kommunens investeringer til byutvikling er spredt over flere programområder. I investeringsbudsjettet for programområde 04 inngår særlig tiltak for å styrke sentrumsutviklingen, samt områdeutvikling under Fjell 2020-prosjektet. For øvrig vises det til investeringsbudsjettene under programområde 11 og 09, som legger til rette for byliv og økt aktivitet i byen og bydelene, og sikrer at infrastrukturen ivaretas. Knutepunktsutvikling (Bragernes torg m.m.) Det er behov for å oppgradere kapasitet og standard for blant annet bussknutepunktet på Nedre Bragernes torg. I skissen til Buskerudbypakke 2 er det planlagt at en kraftig utbedring av busstilbudet skal tre i kraft 3 måneder før bompengeordning innføres. Det er da viktig å forberede Bragernes torg og tilstøtende områder for å kunne ta høyde for langt flere 96

97 Drammen kommune Økonomiplan bussavganger enn i dag. Ombyggingen vil kunne deles i faser, men en ønsker så langt det er mulig å ha etablert tilstrekkelig kapasitet før busstilbudet utvides. Prosjektet inkluderer også ombygging av Øvre Strandgate (bussholdeplass) og Sigurd Christiansens promenade. Det er nødvendig å ruste opp Sigurd Chistiansens promenade oppstrøms Bybrua for å sikre et tilbud til gående og syklende. I tillegg er murkanten her i relativt dårlig forfatning og må bygges om. Det er også ønskelig med bedre kontakt med elva på denne strekningen. I 2013 ble det gjennomført en folkekonkurranse om fremtidig bruk og utforming av Bybrua. Det har vært forutsatt at dette følges opp gjennom en arkitektkonkurranse eller lignende. En vurdering av bruas tekniske tilstand er også nødvendig før det tas stilling til nye tiltak. Fremtidig utforming og bruk av Bybrua må vurderes i sammenheng med utviklingen av kollektivknutepunktene ved hver enda av brua. Det foreslås derfor ikke avsatt egne midler til videre arbeid med Bybrua nå, men at dette i stedet ses i sammenheng med planlegging av utvikling av kollektivknutepunktet på Bragernes torg. Totalkostnadene for utbygging av kollektivknutepunkt på og rundt Bragernes torg er foreløpig stipulert til 170 millioner kroner. Gjennomføring av tiltakene er avhengig av finansiering via Buskerudbysamarbeidet/belønningsmidler og kommunalt bidrag. Når økonomiplanen skrives, er det fortsatt ikke avklart om Buskerudbysamarbeidet tildeles belønningsmidler fra Samferdselsdepartementet for Omfang og innretning av Buskerudbypakke 2 er heller ikke avklart. Det er imidlertid viktig at et så sentralt kollektivknutepunkt som Bragernes torg er rustet til å ta forventet økt kollektivtrafikk, og før trafikantbetaling innføres. Det foreslås å sette av 10 millioner kroner til detaljplanlegging av kollektivknutepunktet og forberedende arbeider, fordelt over 2015 og Samarbeidsprosjekt med utbyggere Den videre aktiviteten i fysisk byutvikling må i større grad baseres på samarbeid mellom kommune, næringsliv og andre aktører. Kommunale investeringer skal primært bidra til å stimulere andres investeringsvilje. Eventuelle partnerskapsløsninger kan ikke programmeres på forhånd. Som for de foregående år, foreslår rådmannen derfor at det ikke bevilges penger til slike tiltak i form av årlige rammebevilgninger, men gjennom fullmakt til å inngå avtaler med samarbeidspartnere innenfor en årlig ramme på 15 millioner kroner. Avtalene rapporteres løpende til formannskapet, og de økonomiske konsekvensene innarbeides i de ordinære tertialrapportene. Kommunens investeringer retter seg i første rekke mot offentlig infrastruktur, som fortau, gang- og sykkelveier, plasser, parker m.m. Det kan imidlertid også dreie seg om strategiske eiendomskjøp, eller andre type tiltak for å frigjøre arealer for utbygging. Fjell 2020 Fjell 2020 er fra 2014 en del av statens områdesatsing. Regjeringen har i utkast til statsbudsjett for 2015 avsatt 7 millioner kroner til områdesatsing i Drammen. Under forutsetning av at Stortinget bevilger midlene, vil tildelt beløp fordeles likt på tjenesteutvikling og områdeutvikling. Fjell 2020 vil arbeide videre med å utvikle gode samarbeidsmodeller mellom tjenestene for å støtte opp under skolens arbeid. Målet er å legge til rette for gode samarbeidsstrukturer som bidrar til at skolen får rask hjelp til å håndtere elevenes psykososiale problemer, og dermed bidra til bedre læringsresultater. Prosjektet vil også arbeide videre med god koordinering av fritidsaktivitetene på Fjell slik at flere kjenner til hverandre og spiller hverandre gode til fordel for Fjells innbyggere. Interkultur opprettholder det gode tilbudet som er utviklet, og 97

98 Drammen kommune Økonomiplan gjennomfører BlÅkkfestivalen i forbindelse med Fjell bydelsdag. Leksehjelpen på Galterud skole videreføres. Kjøkkenet på Fjell bo- og servicesenter ferdigstilles og tas i bruk som språk- og arbeidstreningsplass for deltakere på Jobbsjansen, Introduksjonssenteret og personer på NAVtiltak. Fjell 2020 har som mål å utvikle Fjell bo- og servicesenter som åpen møtearena for befolkningen på Fjell. Ny gangvei med tilknyttede aktivitetsområder vil bli ferdigstilt i Våren 2015 er planlagt byggestart for utvikling av Dumpa med tilrettelegging for flere brukergrupper. Arbeidet med relokalisering av Fjellhagen barnehage til Bydelshuset ferdigstilles, og dagens funksjoner sikres nye lokaliteter. Ferdigstillelse av reguleringsplan for Fjell skole og Fjell sentrum er planlagt ved årsskiftet 2014/2015, og Drammen Eiendom arbeider videre med byggeplaner for Fjell skole og ny flerbrukshall. Som oppfølging av parallelloppdragene er det behov for ytterligere investeringer i parker, lekeplasser og gangveier. Beløpene er foreløpige, og kan bli justert når prosjektene konkretiseres. Statlige bidrag vil komme i tillegg. Rådmannen vil komme tilbake til hvordan kommunen disponerer statlig tilskudd til områdesatsing Fjell

99 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 05 Helse og omsorg For å sette flere i stand til å klare seg selv foreslås en ekstra innsats på 28,5 millioner kroner i perioden til hverdagsrehabilitering for eldre. Kvaliteten i sykehjemstilbudet styrkes gjennom aktiv oppfølging av livsglede i sykehjem, egen koordinator for å styrke samarbeidet med frivillige og opprusting av bygninger. Eget tilbud for eldre i sykehjem som trenger tilrettelagt faglig tilbud grunnet atferd, etableres i 2015 ved Åskollen helse- og omsorgsdistrikt. Brukervalg i hjemmesykepleien innføres i Det foreslås 20 millioner kroner i perioden til investeringer i velferdsteknologi. Satsingen på velferdsteknologi startet i 2014 med utbygging av trådløse nettverk på tjenestestedene, og investeringene vil fremover rettes mer mot tjenester enn mot infrastruktur. Satsing på kompetanse for medarbeidere gjennom utviklingsenheten Skap Gode Dager videreføres med 12 millioner kroner hvert år i planperioden. I tillegg kommer prosjektmidler. Koordinering av helhetlig oppfølging av kreftpasienter og kompetansehevende tiltak sikres gjennom egen kreftkoordinator. Hovedfokus i planperioden vil være oppfølging av plan for helse-, sosial- og omsorgstjenestene i Drammen kommune som ventes behandlet vinteren I. Fakta om programområdet Helse- og omsorg omfatter åtte helse- og omsorgsdistrikt, helsetjenester, psykiske helsetjenester og tjenester til personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg bidrar de to stabsorganisasjonene i Helse, sosial og omsorg, Tjenestetildeling og samordning og Skap Gode Dager til tjenesteproduksjonen. Dette gjelder også for NAV og Senter for rusforebygging. Stabsvirksomhetene er i sin helhet finansiert gjennom programområdet P05. Nøkkeltallstabell Tabell Nøkkeltall for 05 Helse og omsorg Indikator Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto 29,8 30,5 30,5 driftsutgifter Netto driftsutgifter per innbygger, pleie- og omsorg * Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning Mottakere av hjemmetjenester, per 1000 innb. 80 år og over Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over (Dekningsgrad) 17,2 17,7 17,5 (konserntall fra KOSTRA i faste kroner) *Økningen fra 2011 til 2012 skyldes blant annet samhandlingsreformen, som alene utgjør i overkant av kroner per innbygger. Benchmarking Drammen kommune gir tjenester til flere innbyggere enn de andre ASSS-kommunene. Kommunen har imidlertid lave utgifter per bruker, og ressursbruksindikator viser at Drammen bruker 10 prosent mindre penger på pleie- og omsorgstjenester enn ASSS-gjennomsnittet. 99

100 Drammen kommune Økonomiplan Pleie- og omsorgstjenestene i Drammen har et høyere nærvær enn de andre kommunene i ASSS. Sykefraværet i Drammen er 81 prosent av gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Det er satset spesielt på økt ledertetthet, ny verneombudsstruktur og nærværskonsept med fokus på arbeidsglede og myndiggjøring av medarbeidere. Kvalitetstabell for HSO HSO i Drammen legger til grunn definisjon av kvalitet i henhold til ISO 9000: Kvalitet er den helhet av egenskaper og kjennetegn en tjeneste har, som vedrører dens evne til å tilfredsstille brukernes behov og forventninger. Videre deles kvalitetsbegrepet inn i fire aspekter (i tråd med ssb sitt forarbeide til KOSTRA): - Strukturkvalitet - Prosesskvalitet - Produktkvalitet - Resultatkvalitet Ved å dele inn kvalitetsbegrepet blir det lettere å måle kvalitet. HSO i Drammen har som ambisjon over tid å måle kvalitet innenfor alle disse fire aspektene. Struktur- og prosesskvalitet er aspekter som sier noe om kommunens innsats, mens produkt- og resultatkvalitet sier noe om effekten av innsatsen. Innenfor alle aspektene kan det benyttes både kvantitative og kvalitative metoder for å hente inn aktuelle indikatorer som vil si noe om kvaliteten på tjenestene. Tabellen nedenfor viser en sammenstilling av indikatorer som sier noe om kvaliteten på tjenestene i HSO, og endringer av disse over tid. Det tar kort tid til tjenestene blir levert, og det er få klager. Tabell Tjenestekvalitet i Helse, sosial og omsorg TJENESTEKVALITET I HSO Drammen kommune Strukturkvalitet Prosesskvalitet Innsatsindikatorer viser kommunes innsats Effektindikatorer viser effekt av innsatsen Faglært bemanning i pleie og omsorg, brukerrettet tj. Dekningsgrad sykehjem i andel innbyggere over 80 år Antall mottakere i snitt per mnd - hjemmesykepleie Antall leietakere veiledning og vurdering i Leie til eie ,7 17, Antall klagesaker - hjemmesykepleie Antall klagesaker korttidsopphold sykehjem Antall klagesaker langtidsopphold sykehjem Antall klagesaker tildeling av kommunal bolig Produktkvalitet Resultatkvalitet Effektueringstid (i dager) hjemmesykepleie Effektueringstid (i dager) korttidsplass sykehjem Effektueringstid (i dager) langtidsplass sykehjem Antall liggedøgn meldte utskrivningsklare pasienter - 3 til 0-2 til 0 5 til 10 4 til 7 3 til 98 1 til Effektivitet i pleie og omsorg (0,65-1,20) Effektivitet i helsetjenesten (0,65-1,20) Brukertilfredshet sykehjem, skala 1-6 Antall nye boligeiere (Leie til eie) 1,16 1,14 0,90 0,99 4,5 n/a

101 Drammen kommune Økonomiplan II. Mål og resultatstyring Mål fra Bystrategien Mål- og resultatstyring Helse og omsorg Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig. Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2013 Folkehelse i Drammen skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare byer Innbyggerne tar ansvar for egen helse, mestrer sykdom og eget liv - Tilgang på fastlege i Drammen Reservekapasiteten er mellom % Reservekapasiteten er mellom % Reservekapasiteten er under 102 % 104 % - Lærings- og mestringstilbud for innbyggerne i Drammen kommune Mottakere av omsorgstjenester skårer > 2,5 på brukerundersøkelsene på kjennskap til kurs og nettverksgrupper Mottakere av omsorgstjenester skårer < 2,5 på brukerundersøkelsene på kjennskap til kurs og nettverksgrupper Kurs og nettverksgrupper er etablert for brukere av omsorgstjenester. Andelen vet ikke på brukerundersøkelsen er >2,5 Kurs og nettverksgrupper er etablert - Lærings- og mestringstilbud for innbyggerne i Drammen kommune Deltakere på Læringsog mestringstilbud skårer > 2,5 på nytteverdi av kurset. Deltakere på Læringsog mestringstilbud skårer 1,0-2,5 på nytteverdi av kurset. Deltakere på Læringsog mestringstilbud skårer < 1 på nytteverdi av kurset. Ny indikator i 2015 Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høye ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig skal klare seg selv og ha aktive og meningsfulle dager Innbyggerne mottar en forutsigbar og helhetlig tjeneste - Brukerne har i stor grad innflytelse på eget tjenestetilbud og opplevelse av medbestemmelse Medbestemmelse og innflytelse skårer > 3 i brukerundersøkelsen Medbestemmelse og innflytelse skårer mellom 3-2,5 i bruker- undersøkelsen Medbestemmelse og innflytelse skårer >2,5 i brukerundersøkelsen Ny indikator i - Effektueringstid sykehjem langtid Mindre enn 28 dager dager Mer enn 35 dager 7 Mindre enn 14 dager Ny indikator i - Effektueringstid praktisk bistand dager Mer enn 21 dager Informasjon Generell brukertilfredshet med tjenestetilbudet Brukerne er godt fornøy d med informasjonen de får fra helse- og omsorgstjenesten og resultatet i brukerundersøkelsen er høyere enn 3,5 Opplevd brukertilfredshet er mer enn 3,5 i brukerundersøkelsen - Brukere tildelt IP har en aktiv plan 90 % av målgruppen Brukerne er fornøyd med informasjonen de får fra helse- og omsorgstjenesten og resultatet i brukerundersøkelsen er 3,0 3,5 Opplevd brukertilfredshet er mer enn 3,5 3,0 i brukerundersøkelsen Mellom % av målgruppen Brukerne er mindre fornøy d med informasjonen de får fra helse- og omsorgstjenesten og resultatet i brukerundersøkelsen er lavere enn 3,0 Opplevd brukertilfredshet er lavere enn 3,0 i brukerundersøkelsen Under 60 % av målgruppen ,3 3,7 Ny indikator i 2015 Drammen skal være en foregangskommune innen bruk av velferdsteknologi Velferdsteknologiske løsninger er et integrert virkemiddel i tjenesten - Andel kartlagte brukere med behov som benytter velferdsteknologiske løsninger 90 % av målgruppen Mellom % av målgruppen Under 60 % av målgruppen Ny indikator i 2015 Resultater og fokus 2015 Det er en utfordring å finne gode resultatindikatorer for HSO. Derfor er mange av indikatorene nye for 2014 og Resultatene viser at brukerne har god tilgang til tjenestene 101

102 Drammen kommune Økonomiplan i Drammen kommune. Viktige utfordringer er knyttet til felles forståelse av kvalitet og medvirkning fra brukere og pårørende. Aktivitetsdag på Drammen helsehus III. Hovedaktiviteter Helse-, sosial- og omsorgsplan Bystyret har bedt om en egen helse-, sosial- og omsorgsplan. Arbeidet med planen ledes av en politisk saksordførergruppe. Til grunn for planen ligger utredning av befolkningsutvikling og behov for tjenester, samt en vurdering av hvilke tjenester det bør satses mer på. Utkast til plan sendes på høring 2014, og ventes behandlet i bystyret vinteren Oppfølging av planen vil være hovedfokus for samtlige virksomheter innenfor HSO. Utviklingen av tjenestetilbudet i tråd med planen vil starte for fullt i Første satsingsområde vil være hverdagsrehabilitering. Omstilling og utvikling Ny organisasjonsmodell med 17 virksomheter videreføres. Økonomistyringssystemet har gitt resultater ved at færre virksomheter har avvik. Fokus i 2015 vil være å sikre budsjettbalanse for samtlige virksomheter. Utviklingsarbeidet vil ha fokus på innovasjon, velferdsteknologi og digitalisering. Forebygging, myndiggjøring og borgerperspektiv er stikkord for utvikling av tjenestene. Nytt i 2015 vil være sosialt entreprenørskap. 102

103 Drammen kommune Økonomiplan Samarbeid med frivillige Helse-, sosial og omsorg gjennomfører årlige dialogmøter med de tre største frivillige/humanitære organisasjonene som tjenestene samarbeider med: Kirkens bymisjon, Røde kors og Frelsesarmeen. Det er også tilsvarende møter med Pasient- og brukerombudet. Ulike frivillige aktører innen helse, sosial og omsorg får etter søknad et tilskuddsbeløp. Helse og omsorg setter årlig av 0,97 millioner kroner til økonomisk tilskudd til frivillige som yter helse og omsorgstiltak overfor Drammens innbyggere. Tilskuddet fordeles mellom søkere som oppfyller tildelingskriteriene. Mottakere rapporterer ved utløp av tilskuddsåret i form av måloppnåelse for det omsøkte tiltaket og leverer regnskap over brukte midler. Økonomisk tilskudd tildeles for et år av gangen. Det foreligger ingen planer om å avslutte tiltaket. Tabell Tilskudd til frivillige organisasjoner Organisasjoner Tildelt beløp Organisasjoner Tildelt beløp Buskerudfylkeslag av Norges fibromyalgiforbund Drammen og omegn lokallag blindeforbundet Drammen og omegn revmatikerforening Drammen og omegn bekhterevforening Drammen røde kors Drammen døveforening Fontenehuset Foreningen 2 foreldre Gledesklubben (Indremisjonen) Handikappede barns foreldreforening buskerud og vestfold KIA Drammen (Kristent Interkulturelt Arbeid Drammen) Kilden Levende verksted LSHDB (døvblinde) LPP buskerud Mental Helse Drammen Mental Helse - Verdens Dagen Mental Helse Ungdom Nedre Buskerud Organisasjonen Voksne For Barn Pårørendegruppe For Saniteten Bo Og Servicesenter Ryggforening Drammen og Omegn Stiftelsen Kirkens Bymisjon Vedgjengen Åssiden Diakoniutvalg Frelsesarmeen Omsorgssenter Totalt tildelt beløp IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tekst Driftsutgifter 1232,9 1236,6 1185,1 1192,1 1196,6 1202,6 Driftsinntekter -220,7-199, Netto ramme 1012,2 1037,5 980,1 987,1 991,6 997,6 103

104 Drammen kommune Økonomiplan Driftstiltak i økonomiplan Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Tiltak i økonomiplan Utskifting inventar og utstyr 0,2 0,4 0,4 0,4 Flere brukere tilrettelagte tjenester 2,5 3,8 8,0 8,0 Omstillingsbuffer -10,0-10,0-10,0-10,0 Merinntekter - regulert betalingsregulativ -1,0-1,0-1,0-1,0 Redusert egenbetaling personer i dobbelrom -helårsvirkn. 0,2 0,2 0,2 0,2 Samhandlingsreformen - opphør ISF fra ,0-72,0-72,0-72,0 Tuberkuloseforebyggende arbeid 0,0 0,0 0,0 0,0 Uttrekk - frigjorte midler Øyeblikkelig hjelp -1,1-1,1-1,1-1,1 Rettighetsbasert BPA fra ,8 6,3 6,3 6,3 Nye tiltak Kreftkoordinator v/helsehuset (dekkes innenfor rammen) 0,0 0,0 0,0 0,0 Overførsel midler Boligsosialt Utviklingsprogram fra P13 0,8 0,8 0,8 0,8 Hverdagsrehabilitering 5,7 7,6 7,6 7,6 Merkete midler rus/psykisk helse 2,3 2,3 2,3 2,3 Driftseffekt av nye nødstrømsaggregater 0,2 0,2 0,2 0,2 Økt husleie Drammen Helsehus 5,7 Nye husleier 1,0 2,1 2,4 2,7 Ressurskrevende tilskudd - reel økning i egenandel 2,1 2,1 2,1 2,1 Justering forslag nye satser praktisk bistand 0,3 0,3 0,3 0,3 Sum driftstiltak -65,0-58,0-53,5-47,5 Utskiftning av inventar og utstyr i sykehjem og hjemmetjeneste Jevnlig utskifting av inventar og utstyr i sykehjem og hjemmetjeneste er viktig for trivsel og pasientsikkerhet. Utgiftene skal ikke lenger belastes investeringsbudsjettet, og det foreslås derfor en gradvis styrking av driftsbudsjettet. Flere brukere får tilrettelagte tjenester Programområdet Helse- og omsorg overtar brukere som fyller 18 år i planperioden fra programområdet Oppvekst. Behov for helse- og omsorgstjenester er beregnet ut fra enkeltbrukere. Omstillingsbuffer Engangsbevilgning på 10 millioner kroner gjaldt for 2014 og videreføres ikke fra Merinntekter regulert betalingsregulativ Det ble vedtatt betalingssatser per juni 2014 med virkning fra (Jfr. nytt regulativ for egenbetaling for helse- og omsorgstjenester fra 1. januar 2015 vedtakspunkt 11 i 1. tertialrapport 2014). Beregninger på egenandeler for praktisk bistand tilsvarer en økning på om lag 1 million kroner per år. Rådmannen foreslår en endring av egenbetalingssatsene for praktisk bistand fra 395 kroner til 225 kroner per time for brukere med årsinntekt mellom 2 og 3G. Endringene medfører en mindreinntekt på om lag 0,3 millioner kroner per år. I driftstabellen fremgår dette på to ulike linjer. 104

105 Drammen kommune Økonomiplan Redusert egenbetaling personer i dobbeltrom Bestemmelsen i forskriften om egenandelens størrelse ved langtidsopphold ble endret i fjor, slik at beboere som, uten selv å ønske det, legges på dobbeltrom i kommunale institusjoner, skal få redusert egenandel. Samhandlingsreformen opphør av kommunal medfinansiering fra Staten trekker ut 72 millioner kroner i inntektsrammen fra Drammen kommune fra 2015 som følge av at kommunenes ansvar for medfinansiering av sykehusopphold bortfaller fra samme tidspunkt. Som omtalt i 2.tertialrapport for 2014 vil resultatet være en merkostnad på 8 millioner kroner. Denne utgiften er innarbeidet i budsjettrammen for HSO. Tuberkuloseforebyggende arbeid Dette ivaretas i dag innen smittevernkontorets økonomiske rammer. Det er forventet en økning i tråd med økt befolkningsvekst fra utlandet. Videre skal alle med opphold utover 3 måneder tuberkulose screenes etter melding fra politiet. Redusert statlig tilskudd til Øyeblikkelig hjelp Staten gjør for tredje år på rad et uttrekk av rammene knyttet til midler som er gitt til øyeblikkelig-hjelp-tilbudet. I forslag til statsbudsjett reduseres tilskuddet til øyeblikkelig hjelp til 1,1 millioner kroner for Drammen kommune. Det er åtte øyeblikkelig-hjelp senger ved Drammen Helsehus og en seng ved Drammen Legevakt. Inntektsbortfallet er innarbeidet i rammen, og tilbudet er planlagt opprettholdt. Rettighetsbasert BPA fra 2015 Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) gjelder for personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse etter helse- og omsorgstjenesteloven. Tjenestene som omfattes av rettigheten, er praktisk bistand og opplæring, støttekontakt og avlastning for foreldre med hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Drammen kommune får 3,8 millioner kroner til ordningen i 2015, økende til 6,3 millioner kroner fra Antall personer som får innvilget BPA og omfanget av tjenestetilbudet, vil avgjøre hvorvidt dette er tilstrekkelig til å dekke utgiftene. Kreftkoordinator ved Helsehuset Kreftkoordinator har hovedansvaret for koordinering av den helhetlige oppfølgingen av kreftpasienter, det være seg tjenester i eget hjem eller på institusjon. Kreftkoordinator vil videre ha ansvar for kompetansehevende tiltak i samarbeid med Skap gode dager. Effekt av stillingen vil først bli synlig etter noe tid. Boligsosialt utviklingsprogram Midler vedrørende prosjektet Boligsosialt utviklingsprogram som har vært i P13, overflyttes P05 ved Boligtjenesten da denne tjenesten er organisert der. Hverdagsrehabilitering Plan for helse, sosial og omsorg ferdigstilles høsten 2014 og omhandler i stor grad en dreining fra omsorg og institusjonalisering til hverdagsmestring, og å gjøre folk i stand til å leve lengst mulig i eget liv i tråd med bystrategien. Tjenestene skal ytes raskt, i tråd med tanken om tidlig intervensjon og formålet med tjenestene er økt egenmestring, så langt dette er mulig. En slik dreining av tjenestetilbudet medfører en særskilt satsing i startfasen. Rådmannen foreslår å sette av en rammeøkning på 7,6 millioner kroner til økt satsing på rehabiliteringsbistand i form av økte ergo- og/eller fysioterapiressurser som skal jobbe tett 105

106 Drammen kommune Økonomiplan opp i mot hjemmetjenestene i helse- og omsorgsdistriktene. Satsingen innebærer ca 10 nye årsverk til dette formålet. Psykiske helsetjenester Folkehelsebarometeret viser at det er flere med psykiske helseplager i Drammen enn i landet som helhet. Det er i statsbudsjettet avsatt øremerkede midler på om lag 2,3 millioner kroner til dette. Midlene er innarbeidet i budsjettet og må sees i sammenheng med Psykisk helse og Senter for Rusforebygging (P05 og P13). For å forebygge og sikre rask hjelp til personer med psykiske helseplager styrkes samarbeidet med frivillige og brukerorganisasjoner om drift av lavterskeltilbud. Organiseringen av tjenestetilbudet for personer med psykiske helseutfordringer vil bli gjennomgått med sikte på at brukerne skal ha bedre tilgjengelighet til tjenestene. Driftseffekt av nye nødstrømsaggregater I forbindelse med revidering av kommunens Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS- analyse) er det gjort en vurdering av kommunens beredskap på strømstans over 24 timer. Det er spesielt beboerne på sykehjemmene som vil være utsatt for en slik hendelse. Det investeres i inntil fire nye mobile strømaggregater, og beredskapen vil styrkes betydelig (se nærmere omtale under programområde 3-Samfunnssikkerhet). De årlige driftskostnadene øker som følge av denne investeringen med 0,2 millioner kroner i året. Ressurskrevende tilskudd Regjeringen foreslår i statsbudsjettet at kommunen skal bære en større del av utgiftene til ressurskrevende tjenester. Forslaget innebærer at kommunene får økt egenandel med kroner per bruker. For Drammen kommune innebærer dette anslagsvis 2,3 millioner kroner i økt egenfinansiering som er foreslått dekket innenfor rammen. Omdisponering av ressurser til økt koordinering av frivillighet Økt grad av samarbeid med frivillige organisasjoner som yter samme tjenester som helse-, sosial- og omsorgstjenesten er i tråd med både nasjonale føringer og regelverk om en bærekraftig helse- og omsorgspolitikk og ansvar for egen helse. Sentralt har det i 2014 vært avsatt 0,9 millioner kroner til samarbeidstiltak mellom den enkelte virksomhet og frivillige aktører. Disse midlene har ikke vært benyttet som forutsatt og omdisponeres til en livsgledekoordinator for økt koordinering av det frivillige arbeidet i tjenestene. Med en koordinator vil det bli lettere å etablere, og opprettholde, et samarbeid med aktuelle aktører innen frivillig arbeid. 106

107 Drammen kommune Økonomiplan V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell Forslag til investeringstiltak (tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 9,4 9,4 9,4 9,4 9,6 Lokal luftkvalitet 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 Oppgradering av inventar og utstyr 2,3 2,3 2,3 2,3 9,2 Velferdsteknologi og ehelse 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 IKT i helse og omsorg 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 27,0 15,0 113,0 113,0 268,0 Drammen Helsehus 9,0 98,0 98,0 205,0 Kjøp av omsorgsboliger 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Oppgradering av bygningsmasse på sykehjem 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Hjelpemiddelsentralen 3,0 3,0 Sum investeringstiltak 36,4 24,4 122,4 122,4 277,6 Lokal luftkvalitet Miljørettet helsevern har ansvar for overvåkning av lokal luftkvalitet. Arbeidet krever en årlig investering til anskaffelse av utstyr. Oppgradering av inventar og utstyr På bakgrunn av nye regnskapsregler foretas en gradvis overgang fra investeringsbudsjett til driftsbudsjett for midler til nyanskaffelser av inventar, hjelpemidler og medisinsk utstyr. Drammen helsehus Tilpasning av tjenestene fra å være ett geriatrisk kompetansesenter til å bli ett helsehus vil kreve en gradvis ombygning av eksisterende bygningsmasse, og det er avsatt 9 millioner kroner i Det vil bli lagt frem en utredning om mulig fremtidig tjenestetilbud ved helsehuset. Dette vil være grunnlag for eventuell investering til nytt helsehus, og det dermed avsatt 196 millioner kroner i slutten av planperioden. Kjøp av omsorgsboliger Det er behov for å etablere tilbud til personer under 67 år med psykiske helseproblemer og til eldre over 67 år i omsorgsboliger. Årlig avsetning på 5 millioner kroner til kjøp av boliger som kan egne seg til etablering av omsorgsboliger, videreføres. Oppgradering av bygningsmasse sykehjem Det er behov for mindre oppgraderinger og tilpasninger av eksisterende bygg for å redusere driftsulemper og for å kunne foreta forbedringer i innemiljøet på sykehjemmene for å gjøre de til et mer trivelig sted å bo. Det settes av en årlig ramme på inntil 10 millioner kroner. Velferdsteknologi og ehelse Velferdsteknologi er et egnet virkemiddel i arbeidet med å tilby gode kommunale helse- og omsorgstjenester til brukerne. Det er avsatt 40 millioner kroner til velferdsteknologi og ehelse i perioden Rådmannen foreslår å benytte midlene til investeringer i nødvendig infrastruktur og velferdsteknologiske løsninger slik at tjenestene kan utvikle seg i tråd med samfunnsutviklingen for øvrig. Tidligere investeringsramme på 2 millioner kroner hvert år i planperioden for helse- og omsorgstjenester overføres fra programområde

108 Drammen kommune Økonomiplan Hjelpemiddellager Hjelpemiddelteamet og lagerfunksjonen flyttes ut av Marienlyst helse- og omsorgsdistrikt til alternative lokaler nærmere Helsehuset da nåværende anses uhensiktsmessige. Sykehjem, omsorgsboliger pga Drammen kjøkken (Kok / kjøl) Det settes av investeringsmidler til nødvendig oppgradering av lokaler og utstyr i forbindelse med omleggingen av matproduksjonen ved Drammen Kjøkken. Drammen Kjøkken vil effektivisere driften. Nødvendige driftsressurser for å ivareta ny ordning ute på virksomhetene, overføres fra Drammen Kjøkken til HSO fra driftsåret Rådmannen kommer tilbake til dette i neste års budsjett- og økonomiplan. 108

109 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 06 Kultur Utvikling av biblioteket som arena for debatt, læring og møter mellom mennesker er hovedsatsingen i økonomiplanperioden. Frivilligsentralene, Kulturoasen og tilrettelegging for frivillig kulturarbeid videreutvikles, i tråd med frivillighetspolitisk plattform. Investering i brannsikring, kapasitetsøkning og handicap-toalett i Strømsgodset kirke gjennomføres i Forutsetningene i bystyrets vedtak om tilskudd til Den norske kirke og økt antall medlemmer i andre tros- og livssynssamfunn innebærer at de samlede utgiftene til religion og livssyn vil øke hvert år. Økningen må dekkes gjennom omprioritering fra andre kulturformål. Økte utgifter til kirke-, tros- og livssynssamfunn dekkes inn ved økt inntektsforventning i Drammen Scener AS. I. Fakta om programområdet Programområdet omfatter kommunens bibliotek, kulturskole, interkultur, fritidstilbud, og tilrettelegging for kulturlivet gjennom tilskudd og kulturforvaltning. Programområdet omfatter også tilskudd til gravplassforvaltning og kirke-, tros- og livssynssamfunn. Tabell Nøkkeltall for 06 Kultur Opplevelser: Besøk kulturinstitusjoner mv Tilbud: Forestillinger, konserter, utstillinger mv Egenaktivitet: Medlemmer kulturorganisasjoner, elever kulturskolen mv Religion og livssyn: Medlemmer Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn Benchmarking Sammenliknet med gjennomsnittet av andre storkommuner har Drammen høyere besøkstall på biblioteket. Utlånet er lavere. Utviklingen avspeiler omstillingen fra tradisjonelt bibliotek til litteraturhus. Dekningsgraden i kulturskolens ordinære undervisningstilbud er forholdsvis lavt. Kommunen gir driftstilskudd til færre barne- og ungdomsorganisasjoner, og tilskuddene er gjennomgående lavere. Drammen kino har god kapasitet og mange forestillinger sammenliknet med kinotilbudet i andre kommuner. 109

110 Drammen kommune Økonomiplan II. Mål- og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Kultur Befolkningen skal stimuleres til flere og bedre opplevelser og økt aktivitet i byens kulturliv Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2013 Kulturutvikling og opplevelser skal være bærebjelker i byutviklingen Øke antall besøkende ved kulturinstitusjoner og arrangementer i Drammen Kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet i nasjonal sammenheng Kulturarrangementer av nasjonal interesse hvert år - - Drammensbiblioteket er regionalt litteraturhus; arena for debatt, læring og møter mellom mennesker Antall deltagere på arrangementer Kulturinstitusjoner og arrangementer i Drammen har flere besøkende Antall besøk Interkultur presenterer kunst- og kulturopplevelser av høy kvalitet i nasjonal sammenheng. Omtale i nasjonale media registrert via - mediaovervåkning 1-2 % økning Mer enn 1% økning Mer omtale 0-1 % økning 0-1% økning Like mye omtale Reduksjon Reduksjon Reduksjon Ny indikator i ,02% økning Ny indikator i 2015 Opplevelse og aktivitet for alle grupper av befolkningen Brageteatret har status som regionteater Høyt aktivitetsnivå innen frivillig arbeid Nasjonal foregangskommune for dialog mellom ulike Triztan Vindtorn poesipris er godt etablert på nasjonalt nivå - Omtale i nasjonale media registrert via medieovervåkning Tilbud til barn og unge har flere aktive deltakere - Nøstedhallen, G60, Fjell, bibliotekets tilbud til barn og unge - Korps, kor, organisasjoner med kommunalt tilskudd - Elever kulturskolen Mer omtale Mer enn 1% økning Like mye omtale 0-1% økning Reduksjon Reduksjon Ny indikator i 2015 Ny indikator i 2015 Resultater og fokus 2015 De fleste indikatorene på kulturområdet er endret fra 2013 til Flere og bedre indikatorer vil bedre fange opp utviklingen av opplevelser og aktivitet i byens kulturliv. III. Hovedaktiviteter Drammensbiblioteket utvikles som arena for møter mellom mennesker Fireårig utviklingsplan legges fram til politisk behandling høsten Drammensbiblioteket vil videreutvikle bibliotekrommet etasje for etasje, i tråd med utvikling av publikums forventninger. Deler av arbeidet har fått nasjonale prosjektmidler. Digitale tjenester vil bli styrket, blant annet formidling, informasjon, service og kommunikasjon. Sammen med Kulturoasen vil tilbudene til seniorpublikummet bli styrket, derunder Seniormøteplassen og Livslystfestivalen. Det vil bli søkt om statlige tilskuddsmidler til bibliotekutvikling, jfr. regjeringens forslag til statsbudsjett for Litteraturhuskonseptet utvikles i samarbeid med øvrige aktører på Papirbredden. 110

111 Drammen kommune Økonomiplan Poesifestival knyttet til Triztan Vindtorn Poesipris Som ledd i arbeidet for å styrke poesiprisen og dens nasjonale anseelse vil biblioteket etablere en byomfattende poesifestival rundt prisen. Barne- og ungdomsarbeidet på Fjell danner mønster for de andre bydelene Arbeidet med tilrettelegging av kommunens barne- og ungdomsarbeid i de andre bydelene vil ta utgangspunkt i erfaringene fra Fjell, prosjekt Fjell 2020 og demografiske og levekårsmessige nøkkeltall. Det vises til omtale av Fjell 2020 i programområde 04 Byutvikling. Kulturelt mangfold opplevelser og aktivitet for flere For å nå ut til et enda større publikum, samkjøres ressurser og kompetanse. Arrangementer flyttes ut i offentlig rom, og det foreslås for eksempel en familiefest på torget som skal synliggjøre det mangfoldige Drammen. Realisering av frivillighetspolitikken Rådmannen foreslår at tilrettelegging for frivillig sektor på kulturområdet opprettholdes og videreutvikles innenfor gjeldende økonomiske ramme for programområdet, i tråd med prinsippene i frivillighetspolitisk plattform. Aktuelle tiltak er tilbudet til innbyggere og brukere gjennom frivilligsentralene og kulturoasen (plattformens punkt 5). Det vil bli søkt om statlige tilskuddsmidler til utvikling av frivilligsentralene, jfr. regjeringens forslag til statsbudsjett for Arbeidet med å rekruttere flere til frivillig innsats i byen videreføres. Kulturforvaltningen gir tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner, kulturorganisasjoner, og andre ikke-kommersielle aktører/tiltak (inkludert kulturtilbud i regi av menigheter og trossamfunn), stiller tilskuddsportalen til rådighet og arrangerer kurs for frivillige organisasjoner (plattformens punkt 4). Tverrsektorielle utviklingsområder som søknadsforvaltning, informasjon, dialogmøter og møteplasser mellom frivillig sektor og andre samfunnsaktører er også viktige på programområde 6 Kultur (plattformens punkt 4, 7 og 10). Kulturoasen 111

112 Drammen kommune Økonomiplan IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tekst Driftsutgifter 165,2 151,2 148,5 148,6 148,6 148,6 Driftsinntekter -31,8-14,2-14,7-14,7-14,7-14,7 Netto ramme 133,4 137,0 133,8 133,9 133,9 133,9 Driftstiltak i økonomiplan Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Generell reduksjon programområdet, jfr. ØP ,6-0,6-0,6-0,6 Avvikle kulturskoletilbudet i skole/sfo fra skoleåret 2014/2015-1,3-1,3-1,3-1,3 Brageteateret - økt tilskudd utover deflator 0,2 0,2 0,2 0,2 Økt tilskudd til Den norske kirke (investeringsformål) 0,1 0,1 0,1 0,1 Økt tilskudd andre tros- og livssynssamfunn 0,2 0,5 0,7 0,9 Tilskudd Drammen Scener AS - økt innskuddsforventning -0,4-0,6-0,8-1,0 Sum driftstiltak -1,8-1,7-1,7-1,7 Generell reduksjon Som forutsatt i forrige økonomiplan er det innarbeidet en rammereduksjon på 0,6 millioner kroner for kulturfunksjonene. Kulturskoletilbud i skole/sfo avviklet Som forutsatt i forrige økonomiplan er tilbudet avviklet, siden statlig finansiering er avviklet. Økt statstilskudd til Brageteateret utløser økt kommunalt tilskudd Under den forutsetning at det endelige vedtaket om statsbudsjettet blir som regjeringens forslag, øker kommunen tilskuddet til Brageteatret i tråd med fordelingsnøkkelen 70/15/15 prosent. Dette er etter avtale med Buskerud fylkeskommune. 112

113 Drammen kommune Økonomiplan Den norske kirke: Uendret driftstilskudd og økt investeringstilskudd Drammen kirkelige fellesråds forslag til nye drifts- og investeringstiltak framgår av tabellene. Nærmere begrunnelse for forslagene framgår av fellesrådets innspill, som følger som trykt vedlegg. Drift: Rådmannens forslag innebærer at tilskuddet til driftsformål ikke økes. Eventuelle nye driftstiltak i kirken må dekkes gjennom effektivisering og innsparing i driften. Det forutsettes at tilskuddet deflatorjusteres og at kommunen dekker eventuell reguleringspremie pensjon, jfr. tidligere vedtak. Fellesrådets forslag, drift Vedlikehold kirker 0,7 0,7 0,7 0,7 Vedlikehold orgler 0,3 0,3 0,3 0,3 Sum nye driftstiltak 1,0 1,0 1,0 1,0 Fellesrådets forslag, investering Strømsgodset, brannsikring, HC-toalett mv 3,6 Bragernes, utredning og tilbygg konserter 0,5 5,5 Tangen, orgel 3,0 Kirker, oppgradering varme- og energistyring 0,4 1,0 0,8 Kirker, brannsikring 1,0 1,3 3,3 Kirker, bygningsmessig rehabilitering 2,4 1,5 2,3 Sum investeringer 4,1 12,3 3,8 6,4 Fellesrådets forslag Økt tilskudd (før deflatorjustering mv) 1,1 2,0 2,3 2,7 Rådmannens forslag Økt tilskudd (før deflatorjustering mv) 0,1 0,1 0,1 0,1 Investering: Rådmannen anbefaler at investeringsprosjektet ved Strømsgodset kirke godkjennes, men at det ikke legges opp til ytterligere investeringer eller låneopptak til kirkeformål i perioden. For fellesrådets låneopptak er det lagt til grunn 2,5 prosent rente og nedbetaling over 20 år. Fellesrådets forslag om tilbygg Bragernes kirke gjelder utleie av kirken som allmenn kulturog konsertscene. Dersom bystyret godkjenner dette prosjektet, skal investeringstilskuddet budsjetteres som tilskudd til kulturarenaer, ikke som tilskudd til Den norske kirke. Andre tros- og livssynssamfunn: Medlemsvekst og økt samlet tilskudd Samlet tilskudd følger av størrelsen på tilskuddet til Den norske kirke (regnet per medlem) og medlemsutvikling. Ved beregning av tilskudd per medlem er gjennomsnittlig medlemsutvikling i Den norske kirke og rådmannens forslag til tilskudd til Den norske kirke lagt til grunn. Virkningen av deflatorjustering mv vil komme i tillegg. Ved beregning av samlet tilskudd er gjennomsnittlig medlemsutvikling i andre tros- og livssynssamfunn lagt til grunn. Gravplassforvaltning: Uendret driftstilskudd, ingen nye investeringer Rådmannen foreslår at det ikke foretas investeringer eller tas opp nye lån til gravplassformål i perioden. For øvrig har rådmannen lagt de samme forutsetningene til grunn som for tilskudd til Den norske kirke. Nye driftstiltak, fellesrådets forslag Vedlikehold gravplasser og kapeller 0,2 0,2 0,2 0,2 Kirkegårdsmedarbeider 0,6 0,6 0,6 0,6 Sum 0,8 0,8 0,8 0,8 Investeringsplan, fellesrådets forslag Krematoriet, rehabilitering 1,5 Utskiftning lastebil 1,0 Sum 1,5 1,0 - - Fellesrådet kan ikke omdisponere tilskuddsmidler mellom kirke- og gravplassformål, fordi dette vil Endring tilskudd, fellesrådets forslag Samlet effekt (før deflatorjustering mv) 0,9 1,0 1,0 1,0 Endring tilskudd, rådmannens forslag Samlet effekt (før deflatorjustering mv) Medlemstall 2014 foreligger ikke før i slutten av oktober. 113

114 Drammen kommune Økonomiplan endre grunnlaget for beregning av tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Omprioritering av midler fra kultur til religion og livssyn Økte utgifter på området religion og livssyn foreslås dekket gjennom økt inntektsforventning Drammen scener AS. reduksjon på kulturområdet. Rådmannen foreslår å endre kommunens tilskudd til Drammen Scener AS til drift av Drammens Teater, Union Scene og Harmonien. Nøkkeltall fra Kostra viser at Drammen kommune bruker mer ressurser enn andre storkommuner på drift av kulturhus/kulturlokaler. Indirekte fungerer tilskudd til kulturhusdriften som støtte til kulturlivet som leietakere i kulturhusene. Høyt prisnivå begrenser hvilke aktører som kan bruke kulturhusene. Kommunen vil nå tilby frivillig sektor og andre ikke-kommersielle aktører gratis lån av skolelokaler, jfr. frivillighetspolitisk plattform. Ved en eventuell økning av prisene for leie av tilsvarende fasiliteter i kulturhusene vil andre aktører bruke lokalene til Drammen Scener AS og gi økte leieinntekter. Etter Den norske kirke er Drammen Scener AS den største tilskuddsmottakeren innenfor programområdet Kultur. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell Forslag til investeringstiltak (tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 2,2 2,2 2,2 2,2 8,8 Oppgradering utstyr - samlepott kultur 0,9 0,9 0,9 0,9 3,6 Biblioteket - oppgradering utstyr mv 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 IKT kultur / bibliotek 0,8 0,8 0,8 0,8 3,2 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 4,0 3,0 3,0 3,0 13,0 Oppgradering Harmonien 1,0 1,0 Oppgradering bygningsmassen 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Oppgradering av utstyr og IKT Stor brukeraktivitet og teknisk utvikling medfører fortsatt behov for løpende oppgradering av utstyr og IKT innenfor bibliotek, kulturskole og andre kulturtjenester. Oppgradering av bygningsmassen Det avsettes fortsatt midler til generell oppgradering av kommunens bygningsmasse innenfor programområde 06 Kultur. Oppgradering Harmonien I forbindelse med kjøpet av Harmonien i 2013 ble det satt av 4 millioner kroner til oppgradering av lokalet. Ved utgangen av 2014 vil ca 3 millioner kroner av de avsatte midlene være brukt og restbevilgningen på 1 million kroner benyttes i 2015 for å ferdigstille oppgraderingen. 114

115 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 07 Ledelse, organisering og styring Hovedfokuset i 2015 blir oppfølging av digitaliseringsstrategi for Drammen kommune. Målet er flere og bedre tjenester gjennom digitale løsninger. Digital kommunikasjon er nå hovedregelen når offentlig sektor skal kommunisere med innbyggere og næringsliv. Drammen kommune er i gang med digital utsendelse av brev til innbyggerne, kalt «SvarUT». Prosjektet «Rett på nett» er igangsatt, og flere selvbetjeningsløsninger vil bli lansert i Det arbeides med å komme fram til gode selvbetjente løsninger for barnehagesøknad, innmelding til skole, skolefritidsordning (SFO) og veileder/sjekkliste for søker i enkel byggesaksbehandling. Viktige prosjekter er oppgradering av økonomisystemet, nytt lønns- og personalsystem og nytt saks- og arkivsystem. For å gi ansatte og brukere bedre service vil rådhusets 1. etasje bygges om til møtesenter og kantine/ kafé. For å redusere utgiftene til innkjøp sentraliseres innkjøpsarbeidet. Bruken av elektroniske anskaffelser og rammeavtaler styrkes. Rapporteringssystem for gevinstrealisering skal være i gang fra I. Fakta om programområdet Programområdet 07 omfatter Drammen kommune som administrativ organisasjon og styringssystemene som benyttes for å kunne levere de tjenester som er vedtatt. Utvikling av Drammen kommune som servicekommune og effektivisering av anskaffelsesprosesser er fortsatt viktige satsingsområder. Tabell Faktatall for programområdet Pr. 2. tertial 2014 Antall besøk på kommunens nettsted Antall besøk på nettsiden Kontakt kommunen Antall besøk på skjemasidene Chat servicetorget Varslingstjenesten for veier/brøyting Kundehenvendelser servicetorget Telefonhenvendelser servicetorget CRM Kundeoppfølgingssystem - (Oppstart 2012) Rammeavtaledekning i % * Omsetning på e-handel i millioner kroner 15, *Tallmateriale for 2011 har ikke tilstrekkelig kvalitet til å kunne rapporteres 115

116 Drammen kommune Økonomiplan Figur Netto driftsutgifter administrasjon. Avvik fra beregnet utgiftsbehov korrigert for forskjeller i pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift. Kroner per innbygger Figuren viser at Drammen kommunes netto driftsutgifter til administrasjon var 469 kroner lavere enn beregnet utgiftsbehov per innbygger i Av kommunene som er med i ASSS - nettverket var det kun Oslo og Sandnes som hadde lavere driftsutgifter per innbygger til administrasjon enn Drammen kommune. Oslo kommune foretok en endring i 2013 på hvordan man fører administrasjonskostnader, og dette medførte det store spranget. II Mål og resultatstyring Hovedmål i Bystrategi 2036 Drammen skal være blant de beste kommunene i landet når det gjelder kvalitet i tjenestene og effektiv ressursbruk. Vedtatte mål i Bystrategi Utvikle gode mål for tjenestekvalitet og levere i forhold til fastlagte mål 2. Regelmessig måle kvaliteten på tjenesten og gjennomføre tiltak for å heve kvaliteten 3. Drammen skal være blant de mest effektive bykommunene 4. Drammen kommune skal ha en bærekraftig økonomi som sikrer vekst med kvalitet for byens innbyggere 5. Drammen kommune skal ha kompetente og fornøyde ansatte med lavt sykefravær 116

117 Drammen kommune Økonomiplan Mål- og resultatstyring Ledelse, organisering og styring Drammen skal være blant de beste kommunene i landet når det gjelder kvalitet i tjenestene og effektiv ressursbruk Mål fra Bystrategien Utvikle gode mål for tjenestekvalitet og levere i forhold til fastlagte mål Regelmessig måle kvaliteten på tjenesten og gjennomføre tiltak for å heve kvaliteten Drammen skal være blant de mest effektive bykommunene Mål i økonomiplan og indikator Drammen kommune skal være en effektiv og moderne servicekommune Ønsket resultat Akseptabelt resultat - Servicetorget ferdigbehandler flere kundehenvendelser > 60% 60-55% < 55% - Nye digitale publikumsløsninger Antall henvendelser registrert og avsluttet i kommunens kundehåndteringssystem - CRM > < Ikke godkjent Resultat 2013 Ny indikator i 2015 Ny indikator i - Brukerundersøkelse > < 3.5 5,7 - Antall treff i digitalt eiendomsarkiv > < Andel arkiver tilgjengeliggjort i arkivportalen >35% 31-35% < 31% Administrative arbeidsprosesser er digitalisert og tatt i bruk - Prosesser som er digitalisert pr år Effektiv og kvalitativt bedre saksbehandling ved økt bruk av geodata - Utarbeide geodataplan Vedtatt plan Plan under arbeid Ikke påbegynt 50 % 2015 Ny indikator i 2015 Ny indikator i 2015 Ny indikator i 2015 Drammen kommune skal ha en bærekraftig økonomi som sikrer vekst med kvalitet for byens innbyggere Drammen kommune gjennomfører sine anskaffelser effektivt og profesjonelt,slik at kostnader reduseres - Rapporteringssystem for gevinstrealisering klargjort og igansatt Klargjort og igangsatt Klargjort Ikke klargjort - Omsetningen over e-handel øker (fra anslag 380 mill. i 2014). Ny indikator i 2015 >420 mill. kr mill. kr < 380 mill. kr 233 mill kr - Omsetning på rammeavtaler øker (fra anslag 62% i 2014) > 65 % % < % Leverandørfakturaer mottas og behandles elektronisk - Andelen mottatte elektroniske fakturaer øker (fra 30 % i juli 2014) >75 % % < 65 % Ny indikator i 2015 Resultater og fokus 2015 Digital kommunikasjon er nå hovedregelen når offentlig sektor skal kommunisere med innbyggere og næringsliv. Resultatindikatorene er definert med bakgrunn i et fokus på flere og bedre tjenester gjennom digitale løsninger. Resultatindikatorer som måler effektive og kostnadsbesparende innkjøp med vekt på gevinstrealisering er også vesentlig. Det er etablert en rekke nye resultatindikatorer for 2015 sammenlignet med III. Hovedaktiviteter Realisering av frivillighetspolitikken Som en del av satsingen på selvbetjeningsløsninger, videreutvikles frivillighetsportalen på kommunens nettside. Portalen skal inneholde både informasjon om kommunens bistand til frivillige og en oversikt over lag og foreninger i Drammen. 117

118 Drammen kommune Økonomiplan Det vil bli arrangert regelmessige møter mellom kommunale tjenester, næringslivet og frivillig sektor med sikte på etablering av konkrete partnerskap. Videre vil det bli etablert en årlig møtearena for dialog mellom frivilligheten og andre samfunnsaktører og dialog mellom ulike deler av frivillig sektor. Realisering av frivillighetspolitisk plattform forutsetter samordning av ressurser, både økonomisk, faglig og administrativt. Tiltakene finansieres innenfor vedtatte rammer. Digitaliseringsstrategi i Drammen kommune Kommuneplanens samfunnsdel (Byvekst med kvalitet) fremhever at Drammen skal være blant landets beste kommuner når det gjelder kvalitet i tjenestene og effektiv ressursbruk. Med utgangspunkt i denne målformuleringen har rådmannen utarbeidet en overordnet og sektornøytral digitaliseringsstrategi. Rådmannen legger digitaliseringsstrategien frem for politisk behandling i november Strategien gir et overblikk over trender, muligheter og utfordringer innenfor området digitalisering. Basert på dette beskrives mål og strategier innenfor fire satsningsområder. I tillegg angir strategien en fremtidig styringsmodell for digitaliseringsarbeidet i Drammen kommune. Rådmannen vil styrke kompetansen i kommuneorganisasjonen rundt arbeidet med digitalisering. Budsjettdekningen er innenfor programområdets rammer. I arbeidet er det viktig å fortsette satsingen på flere selvbetjeningsløsninger. Dette vil også gi bedre arbeidsflyt internt i kommuneorganisasjonen. CRM (kundehåndteringssystem) er sentralt i forhold til både kundehenvendelser og selvbetjeningsløsninger. Investeringene i elektroniske informasjons- og styringssystemer gir effektive arbeidsmetoder og økonomiske besparelser i kommuneorganisasjonen som helhet. Publikums tilfredshet med kommunens servicegrad måles gjennom brukerundersøkelser i Drammen kommune startet i 2014 et prøveprosjekt for digital utsendelse av brev til innbyggerne i kommunen, kalt SvarUT. Digital kommunikasjon nå er hovedregelen når offentlig sektor skal kommunisere med innbyggere og næringsliv. SvarUt er et sentralt element i kommunens digitaliseringsstrategi, og prosjektet skal videreføres i Innbyggere som ikke er fortrolig med og vanskelig kan benytte nye digitale løsninger, vil bli ivaretatt og få egnet tilbud, blant annet i servicetorget, frivilligsentralene og de to bibliotekene. Det er igangsatt arbeid rundt noen av de største og tyngste IT-systemene i kommunen; arkivog saksbehandlingssystemet, økonomisystemet og lønns- og personalsystemet. Som følge av bystyresak om åpenhet og innsyn i mars 2014 er det satt i gang et forprosjekt om nytt arkivog saksbehandlingssystem. Tidligere avsatte midler til nytt lønns- og personalsystem og oppgradering av økonomisystemet er foreløpig ubrukt og vil bli foreslått rebevilget i 1. tertial

119 Drammen kommune Økonomiplan Anskaffelser og gevinstrealisering På innkjøpsområdet vil det sentrale være å realisere anskaffelsesstrategien for perioden Hensikten er å sikre mer profesjonelle anskaffelser og derigjennom å redusere kommunens innkjøpskostnader. Tiltakene i anskaffelsesstrategien er estimert til å gi en resultateffekt for kommunen i størrelsesorden 20 millioner kroner over en treårs periode. Dette innebærer blant annet å sentralisere en større del av kommunens anskaffelser, innføre elektronisk konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) og videreutvikle innkjøpssystemet (e-handel). Rapporteringssystem for gevinstrealisering skal etableres for konsernet og for spesifikke innkjøpsområder i Dette vil synliggjøre kostnadsutviklingen og kostnadsdriverne slik at målrettede tiltak kan igangsettes. En realisering av anskaffelsesstrategien innebærer at det må frigjøres midler/årsverk tilsvarende totalt 4 millioner kroner årlig. Den nødvendige styrkingen av innkjøpsavdelingen vil skje gjennom omstilling i virksomhet service og administrasjon. De store tjenesteområdene styrkes ved at de får beholde frigjorte ressurser som til nå har vært brukt på innkjøpsarbeid. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Tekst Driftsutgifter 218,4 211, ,7 215,7 215,7 Driftsinntekter -38,8-35,2-36,2-36,2-36,2-36,2 Netto ramme 175,5 176,6 178,8 179,5 179,5 179,5 Driftstiltak i økonomiplan Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Arkivlokaler for historiske arkiver 0,5 0,5 0,5 Økte driftskostnader nytt lønns- og personalsystem 0,5 1,2 1,2 Oppgradering økonomisystem 0,6 0,6 0,6 Gevinstrealisering/effektivisering -0,6-1,3-1,3 Rådhuset som møteplass 0,8 1,5 1,5 Sum driftstiltak 1,8 2,5 2,5 2,5 Arkivlokaler for historiske arkiver Kommunens krav til arkivlokaler for historiske arkiver (eldre og avsluttede arkiver) fremgår av arkivforskriftens kapittel IV og V. Per i dag mangler kommunen godkjente arkivlokaler for en del av disse. Dette ble påpekt av tilsynsmyndighetene under et tilsyn høsten I tilsynsrapporten pålegges kommunen at alle arkivlokaler for historiske arkiver skal være godkjente etter lov og forskrift innen 31. desember Det er foreslått 0,5 millioner kroner til dekning av husleie. 0,5 1,2 0,6-1,3 1,5 119

120 Drammen kommune Økonomiplan Driftskostnader nytt lønns- og personalsystem Det er iverksatt et arbeid for å modernisere kommunens lønns- og personalsystem og effektivisere interne arbeidsprosesser og rutiner. Investeringen vil medføre driftskostnader på 0,5 millioner kroner i Kostnadene stiger senere til 1,2 millioner kroner årlig. Systemet implementeres i Oppgradering økonomisystem Det er nødvendig å løfte dagens økonomisystem til ny teknisk plattform og ny versjon. Dette gir en mer stabil driftssituasjon og ny og nødvendig funksjonalitet. Det er i 2014 gjennomført et forprosjekt om oppgradering. Konklusjonen er en klar anbefaling om oppgradering og en investering beregnet til 2 millioner kroner. Dette medfører økte årlige driftskostnader på 0,6 millioner kroner. Effektivisering og gevinster etter innføring av nye styringssystemer I forbindelse med innføring av nytt lønns- og personalsystem samt oppgradering av økonomisystemet, vil en del tidligere manuelle prosesser nå kunne automatiseres og dermed effektiviseres. Dette innebærer innsparing på 0,6 millioner kroner i 2015, økende til 1,3 millioner kroner i perioden. Gebyrregulativ matrikkelloven I økonomiplanen ble det vedtatt en etappevis økning av gebyrer/gebyrregulativet for matrikkelsaker. Hensikten med opptrappingen var at Drammen kommune skulle ha gebyrstørrelser på et gjennomsnittlig nivå sammenlignet med ASSS-nettverket. Tallene viser at Drammen nå har oppnådd målsettingen og det foreslås at prisene justeres med kommunal deflator på 3 prosent i økonomiplanperioden. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell4.7.4 Forslag til investeringstiltak (tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 17,0 11,0 11,0 11,0 50,0 Nye informasjons- og styringssystemer 11,0 11,0 11,0 11,0 44,0 Digitalisering av gravplasser 0,8 0,0 0,0 0,0 0,8 Formidling av arkiv og byhistorie 0,2 0,0 0,0 0,0 0,2 Rådhuset som møteplass 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Oppgradering av bygningsmassen 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Sum investeringstiltak 17,5 11,5 11,5 11,5 52,0 Sum investeringstiltak 17,5 11,5 11,5 11,5 52,0 Nye informasjons- og styringssystemer I planperioden foreslås det et årlig investeringsnivå til nye informasjons- og styringssystemer på 11 millioner kroner. En vesentlig del av investeringene er kjerneinvesteringer som omhandler nødvendige anskaffelser til teknisk infrastruktur. For byarkivet er det behov for investeringer i hardware og software tilsvarende 0,7 millioner kroner. I dette ligger også investering i nytt kvalitetssystem for arkivplan, etter pålegg fra tilsynsmyndighetene om at dette gjennomføres innen

121 Drammen kommune Økonomiplan Digitalisering av gravplasser Digitalisering av gravplasser handler om å sikre fullstendig oversikt over belegg på kommunens gravplasser og grunnlag for planlegging av ny utnyttelse. Kostnadene med å ferdigstille registrering av samtlige gravplasser er anslått til 0,8 millioner kroner. Det vises for øvrig til programområde 06 Kultur i tidligere økonomiplaner. Formidling av arkiv og byhistorie Digital formidling fokuseres fremover. I 2015 er det derfor foreslått å investere 0,2 millioner kroner i formidlingsrelatert utstyr og programvare. Rådhuset som møteplass Rådhuset styrkes som møteplass med formål å gi bedre service til besøkende og ansatte. Ombyggingen har vært ute på anbud. Inngangspartiet til rådhuset vil bli omarbeidet, og dagens publikumsmottak vil bli et moderne møtesenter. Kantinedrift med matservering og møtesenterservice legges ut på anbud. Husleiekostnadene er som innarbeidet i økonomiplan Det er tidligere bevilget 3 millioner kroner til inventar og utstyr. Dette beløpet var et foreløpig anslag. Fremdriften i arbeidet har medført at bevilgningen for 2014 ikke er benyttet. Ny kostnad for inventar og utstyr er anslått til totalt 5 millioner kroner, en økning med 2 millioner kroner. Økningen skyldes at prosjektet nå har vært gjennom detaljplanlegging, og behovet er kartlagt og endelig spesifisert. Det totale beløpet er innarbeidet i budsjettforslaget. Oppgradering av bygningsmassen Det foreslås avsatt 0,5 millioner kroner i året til bygningsmessig rehabilitering av rådhusets tårnbygning. 121

122 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 08 Kompetanse, omdømmebygging og næring Drammen kommune viderefører sitt årlige bidrag til Høgskolen i Buskerud og Vestfold med tre millioner kroner for å styrke Campus Drammen. Omdømmearbeidet videreføres med to millioner kroner i Samarbeidet med nabokommunene om veiledning til gründere/etablerere videreføres og styrkes gjennom oppstart av en gründerportal. Dette arbeidet ledes av Drammen næringslivsforening. Drammen kommune har styrket sitt arbeid med næringsutvikling, gjennom opprettelsen av næringsteam hvor det er representanter fra kommune og næringsliv. Drammen kommune viderefører samarbeidet i Drammensregionens femkommunesamarbeid(d5) om markedsføring av næringsarealer. I. Fakta om programområdet Programområdet omfatter kommunens arbeid med næringsutvikling og midler til utvikling av utdannings- og kompetansetilbud. Programområdet gir støtte til styrking av byliv og sentrumstiltak, kjøp av etablererveiledningstjeneste og kjøp av turist- og reiselivstjenester. Videre omfatter programområdet tilskudd til Omdømmeprosjektet. Dette prosjektet er finansiert gjennom egen bevilgning fra bystyret. Figur Sentrale nøkkeltall sysselsetting ,7 % ,8 % Sysselsatte 65,5 % ,0 % 68,0 % 67,0 % 66,0 % 65,0 % 64,0 % 63,0 % 62,0 % Antall sysselsatte i Drammen Sysselsatte i % av befolkningen år Tallene er hentet fra tabell: 09316: Befolkning og sysselsatte per 4. kvartal, etter bosted, arbeidssted og kjønn (K) 122

123 Drammen kommune Økonomiplan Figur Inn- og utpendling til/fra Drammen Sysselsatte Inn og utpendling til/fra Drammen Netto innpendlig Personer som pendler ut av regionen Personer som pendler inn i regionen Sentrale nøkkeltall utdanning Figur 4.8.Høyere utdanning kort Figur 4.8.4Høyere utdanning lang Utdanning universitet- og høyskolenivå kort Utdanning universitet- og høyskolenivå lang 24,00 % 23,00 % 22,00 % 21,00 % 20,00 % 19,00 % 18,00 % Drammen Hele landet Buskerud 9,00 % 8,00 % 7,00 % 6,00 % 5,00 % 4,00 % 3,00 % 2,00 % 1,00 % 0,00 % Drammen Hele landet Buskerud Universitets- og høgskolenivå kort, omfatter høyere utdanning t.o.m. 4 år. Universitets- og høgskolenivå lang, omfatter utdanninger på mer enn 4 år, samt forskerutdanning. Sentrale nøkkeltall handel Figur Detaljhandel omsetning pr. innbygger 123

124 Drammen kommune Økonomiplan Det er en positiv utvikling i antall arbeidsplasser. Det er også en økning av antall innpendlere i forhold til antall utpendlere. Drammen ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder andel personer med lengre universitets- og høyskolenivå, men over andelen i Buskerud. Når det gjelder kort utdanning på universitet og høyskole, ligger Drammen over andelen i Buskerud og i landet. Omsetning per innbygger i detaljhandelen gikk noe ned i Drammen og Nedre Eiker i 2013, men økte i Lier. II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Kompetanse, omdømmebygging og næring Drammen og regionen skal ha vekst i antall arbeidsplasser som over tid tilsvarer én arbeidsplass pr to nye innbyggere Mål fra Bystrategien Flere lønnsomme bedrifter og flere arbeidsplasser Mål i økonomiplan og indikator Drammen skal opprettholde egendekning av arbeidsplasser - Lønnsomme bedrifter Ønsket resultat Akseptabelt resultat Økning Lik Nedgang Ikke godkjent Resultat 2013 Ny indikator i SSB/antall arbeidsplasser/antall innbyggere Egendekning av arbeidsplasser er opprettholdt Mindre endring i egendekning av arbeidsplasser Reduksjon i egendekning av arbeidsplasser 1,4% bedre egendekning Utdanningstilbud og forskningsaktivitet på universitetsnivå Utdanningstilbudet skal søke samarbeid med lokalt næringsliv Økt utdanningsnivå blant byens innbyggere Markedsføring og omdømmebygging skal bidra til byvekst med kvalitet. Utvikle Drammen som studiested - Økt studietilbud Økning Lik Nedgang - Antall studenter Økning Lik Nedgang Økt utdanningsnivå blant byens innbyggere - SSB Økt Lik Nedgang Bedre omdømme - Omdømmeundersøkelse Økt Lik Nedgang Ny indikator i 2015 Ny indikator i 2015 Ny indikator i 2015 Ny indikator i 2015 Resultater og fokus 2015 Drammen kommune har hatt et nært samarbeid med Drammen næringslivsforening og Byen Vår Drammen når det gjelder utvikling av nye mål og indikatorer for næringsarbeidet, basert på målene i Strategisk næringsplan. Flere lønnsomme bedrifter Drammen kommune vil sammen med BVD arbeide videre med en indikator som kan måle aktivitet i sentrum, både kultur/handel/servering. Dette er en ny indikator, som vil måle 124

125 Drammen kommune Økonomiplan hvordan verdiskapningen i næringslivet i Drammen utvikler seg. Verdiskapning sier noe om virksomhetenes samlede evne til å generere inntekter for investorer og ansatte, og måles som driftsresultat før avskrivninger og lønnskostnader. III. Hovedaktiviteter Etablering av samarbeidsavtale med HBV Drammen kommune har i snart 20 år vært en samarbeidspartner for høgskolen. I perioden ble daværende Høgskolen i Buskerud støttet med et årlig husleietilskudd på tre millioner kroner. Fra 2013 har den økonomiske støtten vært knyttet til utvikling av Drammen som studiested. Med dette som bakgrunn har Drammen kommune tatt initiativ til at det eksisterende samarbeidet bekreftes, og derigjennom oppjusteres, gjennom etablering av en overordnet samarbeidsavtale. Av særlig betydning er det at avtalen legger opp til faste møter mellom toppledelsen i Drammen kommune og HBV, og et forsterket faglig samarbeid innenfor HBVs styrke og fortrinn, kommunens behov og næringslivsprofilen i regionen. I tillegg legger avtalen grunnlaget for konkrete samarbeidsprosjekter med HBV. Avtalen vil bli lagt frem til politisk behandling. Omdømmebygging Samarbeidet med næringslivet i Omdømmeprosjektet fortsetter. Drammen har gjennom Omdømmeprosjektet oppnådd stor troverdighet nasjonalt på omdømmebygging. Gjennom samarbeidet er det bevist at det kan gi stor effekt å satse på å utvikle og bygge et godt omdømme. Det er imidlertid viktig å fornye seg og være i forkant. En sentral satsing i 2014 har vært forberedelsene til Omdømmekonferansen som er planlagt å være en årlig nasjonal konferanse som arrangeres første gang på Union Scene 6. november Prosjektet har tatt steget videre ved å etablere en åpen konferanse med omdømmebygging som tema. Kommunens årlige bidrag til Omdømmeprosjektet er finansiert ut Kurs og konferanser Regionens satsing på reiselivstjenester gjennom selskapet Visit Drammensregionen utgår, da selskapet er avviklet. Drammen kommune ønsker fortsatt å bidra til en satsing på kurs- og konferanser i samarbeid med næringslivet i byen, hotellene, lokale kulturorganisasjoner og Byen Vår Drammen. Byen Vår Drammen Drammen kommune vil fortsette sitt samarbeid med Byen Vår Drammen om arrangementer, med fokus på sentrumstiltak. Avtalen med Byen Vår Drammen utgjør kommunens andel av aktiviteter som julebelysning, Bondes Marked og andre aktuelle tiltak for å øke attraktiviteten i sentrum. Turistkontor Kontrakten om kjøp av turistinformasjonstjenester løper fram til juni Kommunen har opsjon til å forlenge kontrakten til juni Husleietilskudd Viken Filmsenter Viken Filmsenter AS ble etablert av fylkeskommunene Buskerud, Akershus, Østfold og Vestfold i juni 2011 og formelt stiftet i november De fire fylkene eier 25 prosent av selskapet hver. Filmsenteret skal ivareta den regionale rollen i norsk filmpolitikk. Drammen 125

126 Drammen kommune Økonomiplan kommune har siden oppstarten støttet senteret med husleietilskudd for å sikre plassering av hovedkontor sammen med andre kulturnæringer på Union i Drammen. Papirbredden Innovasjon Drammen kommune viderefører sitt utviklingstilskudd på 0,5 millioner kroner til Papirbredden Innovasjon. Papirbredden Innovasjon jobber for å skape flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser i regionen. Helseteknologi, kultur og fornybare ressurser er kjerneområdene i dag. Papirbredden Innovasjon er en uavhengig aktør med aktive eiere fra næringslivet, det offentlige og akademia. Selskapet har i dag fem ansatte og holder til i innovasjonsmiljøet på Papirbredden i Drammen Helhetlig system for grúndere/etablerere Etablererveiledningen gir veiledning og opplæring til etablerere i kommunene Drammen, Lier, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Sande og Svelvik. Etablererveiledningen er et partnerskap mellom statlige myndigheter, kommunene og fylkeskommunen og koordineres av Drammen Næringslivsforening. Tilbudet skal forbedres gjennom utvikling og drift av en nettportal. Portalen skal bidra til at regionen blir en enda mer attraktiv region for de som vil starte eller utvikle egen bedrift. Etablererveiledningen er gratis for de som benytter seg av tilbudet. Næringsteam For å styrke kommunens arbeid med næringsutvikling, og å bidra til en næringsvennlig kommune, er det opprettet et næringsteam. I tillegg til kommunens rådgivere og næringsdirektør, består teamet av de daglige lederne av Byen Vår Drammen og Drammen Næringslivsforening. Teamet vil bidra til at kommunen vil være mer operativ og ha tettere dialog med næringslivets organisasjoner, herunder følge opp Strategisk næringsplan og innspill fra kommunens kontaktutvalg for næringslivet. D5 samarbeid Kommunene i D5-samarbeidet (Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande og Svelvik) har i 2014 gjennomført et samarbeidsprosjekt om markedsføring av næringsarealer på Subsea Valley-messen på Fornebu, Næringslivets dag og Eiendomsdagen i Drammen. Drammen kommune ønsker å videreføre dette samarbeidet også i 2015, med stand på aktuelle messer og konferanser, evt. andre aktuelle arenaer. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tekst Driftsutgifter 9,0 9,6 9,9 9,9 7,9 7,9 Driftsinntekter -1,1-1,0-1,0-1,0-1,0-1,0 Netto ramme 7,9 8,6 8,9 8,9 6,9 6,9 126

127 Drammen kommune Økonomiplan Driftstiltak i økonomiplan Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Kommunens bidrag til finansiering av Omdømmeprosjektet -2,0-2,0 Sum driftstiltak 0,0 0,0-2,0-2,0 Omdømmeprosjektet er finansiert til og med

128 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 09 Idrett, park og natur For å legge til rette for økt fysisk aktivitet, foreslås det å investere i tre nye flerbrukshaller i planperioden. Hver hall har en størrelse på minimum én håndballflate. Anleggene skal tilfredsstille skolenes, idrettens og nærmiljøets behov. For å bygge opp om fysisk aktivitet i skolen, bygges to nye nærmiljøanlegg per år i planperioden. Dette er en dobling fra Utskiftning av kunstgressdekke fortsetter, med utskifting av en flate per år. Fra 2015 vil anleggsdekningen bedres for Bragernes/Brakerøya ved at det etableres kunstgressdekke på Brakerøyabanen. For å styrke det bynære friluftslivet, vil DNT Drammen og Omegn overta driften av Hamborgstrømpaviljongen, og Drammen kommune vil bidra til å tilrettelegge området, slik at Drammen nå får sitt tredje utfartsmål i samarbeid med turistforeningen. Det anlegges nye sykkeltraséer i Drammensmarka. For å styrke Drammen park som arena for fysisk aktivitet, foreslås 17 millioner kroner til neste byggetrinn i parken. I. Fakta om programområdet Tjenestene omhandler forvaltning, drift og vedlikehold av parker, idrettsanlegg og friluftsområder. Programområdet omfatter også samarbeid med idretten og naturbruker- og naturvernorganisasjoner. Programområdet har myndighetsutøvelse innenfor fagområdene. Tabell Nøkkeltall for 09 Idrett, park og natur Balløkker (antall) Lekeplasser (antall) Naturmark i friområder (dekar) Plenarealer (m2) Turveier (m) Medlemstall i idrettslag Overføringer og støtte til idretten har økt noe i perioden, og Drammen kommune bruker mer på idrettsformål enn sammenlignbare kommuner. 128

129 Drammen kommune Økonomiplan Figur Netto driftsutgifter til idrett per innbygger 2013 Kr pr innbygger Netto driftsutgifter 2013 til idrett pr innbygger Kilde: SSB, kultur nivå 2 Ny grus på Tverkenveien, som nå er tilrettelagt for gående og syklende. Til vinteren blir det fine forhold for skiløpere. 129

130 Drammen kommune Økonomiplan II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Idrett, park og natur Øke bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder Mål fra Bystrategien Drammens innbygger skal være fysisk aktive og ha god helse Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Utleie av idrettsanlegg inne Økning Lik Nedgang Ikke godkjent Resultat 2013 Ny indikator i 2015 Utleie av idrettsanlegg ute Økning Lik Nedgang Besøkende i byens parker Økning Lik Nedgang Ny indikator i 2015 Ny indikator i 2015 Trafikktall på utfartssteder til byens mark Økning Lik Nedgang Økning Tilrettelegging: Nye spillemiddelsøknader >3 1-3 Ingen Ny indikator i 2015 Innbyggere gis gode muligheter til å utøve idrett Rekruttering til aktivitet i organisert idrett Antall aktive medlemmer i idrettslag Økning Lik Nedgang Ny indikator i 2015 Resultater og fokus 2015 To indikatorer på park og idrett er lagt til med tanke på å måle endringer i aktivitet. Dette måles ved hjelp av personteller. III. Hovedaktiviteter Idrett Drammen kommune har 11 kunstgressbaner hvorav de først anlagte står foran en utskifting/rehabilitering av kunstgressdekke for å ivareta kvaliteten. I tillegg bidrar kommunen med støtte til utvikling og lokalisering av nye anlegg i perioden. Det vil bli prosjektert, rehabilitert og ferdigstilt flere idrettsanlegg i perioden. I tråd med temaplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv vil kommunen sammen med frivillige lag og organisasjoner jobbe for at tiltakene best mulig tilpasses lokale behov. Gjennom nødvendig utvidelse og oppgradering av skolene vil det tilstrebes å etablere idrettshaller som i størst mulig grad fyller både skolens og idrettens behov. Det vil bli tatt initiativ til dialog om samarbeid med nabokommuner, for å kartlegge hvilke regionale idrettsanlegg det kan være aktuelt å samarbeide om. Park Drammen kommune vil kartlegge etterslep for å få kontroll på status med hensyn til infrastruktur i parkområder. Videre vil det bli foretatt ras- og erosjonssikring, vedlikehold av faste installasjoner (bruer, turveier osv.), rehabilitering av lekeplasser og sitteskulpturer. Arbeidet med utviklingen av gang- og turveisystem rundt elva videreføres, samtidig som det arbeides med tilrettelegging for båter og friluftsliv langs elva. Utviklingen av nærmiljøanlegg 130

131 Drammen kommune Økonomiplan tilpasses skolenes og bydelenes behov. Tilrettelegging og utvikling av turmål fortsetter med tanke på å skape aktivitet. Natur Kommunens skogeiendommer blir forvaltet i tråd med vedtatte planer for skjøtsel. Kommunen jobber med å etablere utfartsmål som Blektjern, Landfalltjern, Goliaten og Hamborgstrømpaviljongen i samarbeid med frivillige. Dette arbeidet vil videreføres og utvikles. I tillegg kjøper kommunen opp eiendom for å sikre muligheten for friluftsliv for innbyggerne. Arbeidet med skilting og merking til utfartsmål skjer i tråd med nasjonale standarder, og i samarbeid med frivillige og flere organisasjoner, for å bedre tilgjengelighet og øke aktiviteten. Realisering av frivillighetspolitikken Kommunen vil stimulere til høy aktivitet i lokalmiljøer og idrettslag gjennom økonomiske støtteordninger for frivilligheten. Tilrettelegging for friluftsliv og nye utfartsmål slik som Blektjern, Goliaten og Hamborgstrømpaviljongen, videreføres i samarbeid med frivilligheten. Det arbeides for å utvikle gode modeller for Offentlig Frivillig Samarbeid (OFS). IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tekst Driftsutgifter 82,9 82,9 82,9 82,9 Driftsinntekter -15,5-15,5-15,5-15,5 Netto ramme Nytt Programområde 67,4 67,4 67,4 67,4 Driftstiltak i økonomiplan Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Driftsutgifter ny infrastruktur i ,6 1,6 1,6 1,6 Marienlyst Tribune Klokkesvingen - økt husleie (hel årsef f ekt) - netto 0,6 0,6 0,6 0,6 Hallrefusjon i henhold til vedtak om 80% for alle Sum driftstiltak 2,2 2,2 2,2 2,2 Driftsutgifter ny infrastruktur Brakerøyabanen får kunstgressdekke i Dette gir kommunen en ny kunstgressbane, med tilhørende driftsutgifter fra Husleie for ny tribune Marienlyst stadion vil beløpe seg til 0,6 millioner kroner per år. Utbyggingen er gjennomført gjennom Offentlig Privat Samarbeid (OPS) med SIF. Nye haller vil føre til økte driftsutgifter. Kostnadene må fordeles på en hensiktsmessig måte i forhold til P12 grunnskole og P09 Idrett, i forhold til dags- og kveldsbruk, se egen omtale i P12 grunnskole. Foreløpig har rådmannen av budsjettekniske grunner lagt alle driftskostnader på P12 skole. Dette vil senere bli endret slik at satsningen på idrett synliggjøres. 131

132 Drammen kommune Økonomiplan Refusjon halleie Det legges opp til en tilskuddsordning i samarbeid med Drammen Idrettsråd med høy grad av forutsigbarhet for klubbene. Hensikten er å få en ordning som er basert på likebehandling, og som er enkel å administrere slik at ressurser frigjøres til aktivitetstiltak. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser innarbeides i 1. tertial Frukt og grønnsaksdyrking Det utredes sak om å stille til rådighet arealer til frukt- og grønnsaksdyrking i Utvidet åpningstid Drammensbadets treningsrom Sak om utvidet åpningstid for Drammensbadets treningsrom utredes i løpet av V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell Forslag til investeringstiltak (tall i millioner kroner) Tiltak -Tall i 2014 kroner foreløpig Sum Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Rehabilitering/oppgradering infrastruktur Park, Natur og 4,0 Idrett 4,0 4,0 4,0 16,0 Sammenhengende turveier 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 Nærmiljøanlegg for fysisk aktivitet 8,0 8,0 8,0 8,0 32,0 Dekkeutskif ting kunstgressbaner 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Skiltstrategi 0,5 0,5 1,0 Erstatningsannlegg f or f riidrett 0,0 Drammen park 7,0 10,0 17,0 Tiltak Drammen Eiendom Marienlyst - Klokkesvingen 9,0 0,0 0,0 0,0 9,0 Sum 34,0 28,0 17,5 17,5 97,0 Grunnerverv grøntarealer og friluftsområder Rådmannen foreslår å avsette 1,5 millioner kroner årlig til kjøp av aktuelle eiendommer som kommer for salg i de viktigste friluftsområdene og til grøntanlegg. Rehabilitering/oppgradering infrastruktur park, natur og idrett Det foreslås 4 millioner kroner årlig avsatt til rehabilitering og oppgradering av idrettsanlegg, parker og friluftsområder. Sammenhengende turveier langs Drammenselva Det foreslås å settes av 4 millioner kroner i perioden til bygging av turveier rundt elva og koble disse til annen grønnstruktur og områdene i Drammensmarka. Nærmiljøanlegg/lekeplasser Det foreslås 8 millioner kroner årlig til tilrettelegging av anlegg for fysisk aktivitet og lek i hele byen og ute i naturen, med henblikk på å øke fysisk aktivitet blant barn og unge. Dette er en dobling fra 2014 for å styrke mulighetene til å drive fysisk aktivitet i skolehverdagen. Idrettshaller I forbindelse med utbygging og rehabilitering av Øren, Brandengen og Fjell skole, bygges det flerbrukshaller på Øren (50 millioner kroner), Brandengen (50 millioner kroner) og Fjell skole (100 millioner kroner) for å dekke skolenes behov for kroppsøvingslokaler, samtidig som man 132

133 Drammen kommune Økonomiplan dekker idrettens behov for flere idrettsanlegg. Rådmannen legger opp til at det ferdigstilles en hall hvert år i perioden Total er det satt av 200 millioner kroner i planperioden. Selv om kostnadene for flerbrukshallene foreløpig ligger under P12 Grunnskole, representerer disse betydelig merverdi for idrettsområdet. Som en illustrasjon har vi i tabellene nedenfor satt opp en oversikt der 50 % av kostnadene henføres til idretten. Idrett sin andel (50 %) av investering til nye flerbrukshaller i samarbeid med skole Totalt Øren 20,0 5,0 25,0 Brandengen 5,0 20,0 25,0 Fjell 1,0 1,5 32,5 15,0 50,0 Sum 21,0 11,5 52,5 15,0 100,0 Idrett sin andel (50 %) av driftskostnader av nye flerbrukshaller i samarbeid med skole Totalt 2019 Øren 0,6 1,5 1,5 3,6 1,5 Brandengen 0,6 1,5 2,1 1,5 Fjell 1,6 1,6 3,7 Sum 0,6 2,1 4,6 7,3 6,7 Ved behandlingen av økonomiplanen , vedtok bystyret i punkt 19 fra samarbeidspartienes forslag, at det skal etableres nye kunstis-/kunstgressbaner på Øren og Konnerud i planperioden. Det ble også vedtatt at det skal etableres fotballhall på Åssiden. Rådmannen har ikke funnet midler til de nevnte prosjektene i den kommende økonomiplanperioden, men har foreløpig avsatt midler i langtidsbudsjettet Rådmannen vil komme tilbake til infasing av disse prosjektene når kostnadsoverslagene for de nye flerbrukshallene er nærmere avklart. Treningshall for is-idretter sees i sammenheng med arbeid med campus Marienlyst. Dekkeutskifting kunstgressbaner Det foreslås å sette av 3 millioner kroner til utskifting av dekker på kunstgressbanene. Banen må normalt være minst 10 år før det kan søkes om tilskudd fra spillemidler til utskifting. Siden banene som er aktuelle for rehabilitering vil være over ti år gamle, vil kommunen søke om spillemidler til disse tiltakene. Skiltstrategi Det foreslås 0,5 millioner kroner de neste to årene for å skilte gang-, sykkel- og turveier. Arbeidet skjer i tråd med nasjonale standarder og utføres i samarbeid med frivillige. Målet er bedre tilgjengelighet og økt bruk. Erstatningsanlegg for friidrett I forbindelse med utvikling av Marienlystområdet er det i henhold til avtale med idretten planlagt å anlegge nytt friidrettsanlegg (bane og hall) på Berskaug. Planarbeid er startet opp. 133

134 Drammen kommune Økonomiplan Oppstart av boligutvikling på Marienlyst er avhengig av at ny friidrettsbane er etablert (omtalt under langtidsbudsjettet). Kommunens utgifter til erstatningsanlegg skal dekkes av inntekter fra utviklingen på Marienlystområdet. Marienlyst gamle gress ny tribune i Klokkesvingen Ved behandlingen av 1. tertialrapport 2014 ble det bevilget 16 millioner kroner til bygging av ny sittetribune i Klokkesvingen. Total kostnadsramme ble anslått til 21 millioner kroner. Det gjenstår ferdigstillelse av tribunen med tak og toalettanlegg. Byggekostnadene har blitt noe høyere enn forutsatt. Det foreslås bevilget 9 millioner kroner til ferdigstillelse av tribuneanlegget i Drammen park Drammen park foreslås oppgradert med til sammen 17 millioner kroner i planperioden, i samsvar med eksisterende plan. Det innebærer at dagens parkscene rives, og at neste utbyggingstrinn særlig legger tilrette for aktivitet for ungdom. Drammen park, trening 134

135 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 10 Politisk styring Drammen tar i bruk elektronisk manntallsavkrysning i 2015-valget. Arbeidet i valglokaler forenkles, og store lokale idrettshaller tas i bruk der det er mulig. Til gjennomføring av kommunestyrevalget i 2015 foreslås 4,4 millioner kroner. Todagersvalg, med bruk av alle valglokaler, innebærer en merkostnad på 1,2 millioner kroner. Dersom færre lokaler holder åpent den ekstra valgdagen (søndag), vil dette ha en lavere kostnad (anslagsvis 0,3 millioner kroner for to valglokaler). Bystyret må vurdere om man ønsker å behandle valget på nytt. Med bakgrunn i den gode måloppnåelsen med endagsvalg i 2013, foreslår rådmannen at bystyret tar stilling til dette på nytt. Rådmannen foreslår at valget avvikles på én dag. Arbeidet med kommunereform gjennomføres i tråd med nasjonal fremdrift. For Drammen innebærer dette endelig behandling av kommunereform i juni 2016, hvor det konkret fremgår anbefalt løsning for ny lokal kommunestruktur. I. Fakta om programområdet Programområde 10 Politisk styring omfatter Drammen kommune som politisk organisasjon og systemene som benyttes i den politiske styringen av kommunen. Programområdet har ansvar for tilrettelegging og avvikling av politisk møtevirksomhet, folkevalgtes arbeidsvilkår, utlegging av politiske saker, samt kontakten mellom de folkevalgte og administrasjonen. Programområdet har også ansvar for forberedelse til og avvikling av stortingsvalg, kommunestyre- og fylkestingsvalg. Tabell Politiske møter og saker i Drammen kommune Pr Antall møter bystyret Antall møter bystyrekomiteene Antall møter formannskapet Antall behandlede saker i bystyret Antall behandlede saker i formannskapet Antall behandlede saker i bystyrekomiteene Sammenligning med andre kommuner Tabell Utvalgte nøkkeltall for programområdet Indikator Brutto driftsutgifter til politisk styring i kroner per innbygger Brutto driftsutgifter til kontroll og revisjon i kroner per innbygger Drammen 2013 Fredrikstad 2013 Kristiansand 2013 Sandnes 2013 Snitt ASSS 2013 Snitt Buskerud 2013 Snitt landet ex. Oslo

136 Drammen kommune Økonomiplan Tallene viser at Drammen har noe høyere kostnader enn snittet av ASSS-kommunene hva gjelder politisk styring, og ligger noe under til når det gjelder kontroll og revisjon. For øvrig ligger Drammen lavere enn snittet i Buskerud og landet for øvrig unntatt Oslo. Hovedmål i Bystrategi 2036 Drammen skal ha et aktivt lokaldemokrati med bred medvirkning. Vedtatte mål i Bystrategi Høy valgdeltakelse 2. Åpen kommune med gode muligheter for innsyn og medvirkning i politiske prosesser III. Hovedaktiviteter Programområdets hovedaktiviteter omhandler løpende politisk møtevirksomhet og de aktiviteter som gjennomføres for å understøtte dette. Videre er valgavvikling annet hvert år en sentral aktivitet som krever ekstraordinær innsats av kommuneorganisasjonen. Arbeidet med kommunereform vil være en sentral oppgave de kommende år. Kommunereform Regjeringen redegjorde for opplegg og fremdrift for arbeidet med kommunereform i Kommuneproposisjonen for Regjeringen legger opp til lokale utredninger av kommunesammenslåinger hvor alle kommuner deltar fra høsten Fylkesmannen er gitt en koordinerende rolle. Bystyret vedtok i sitt møte at Drammen kommune deltar i utredningsarbeid om kommunereform med aktuelle kommuner i regionen. Regjeringens mål legges til grunn for arbeidet. Utredningsarbeidet legges opp todelt: 1) Utrede sammenslåing/samarbeid med andre kommuner 2) Nye oppgaver til kommunene. Spørsmål knyttet til Drammen som flerkommune-by, bykommune og regionkommune vurderes. Bystyret er positiv til sammenslåing med kommuner som ønsker det og til å overta statlige og fylkeskommunale oppgaver i tråd med målene for kommunereformen. Arbeidet med kommunereform er en politisk styrt prosess som ledes av formannskapet. Det har høsten 2014 vært gjennomført møter på ordførernivå i regionen for å avklare hvilke kommuner som vil være med i et videre utredningsarbeid. I tillegg har det vært gjennomført fellesmøte med formannskapene i Drammen, Sande og Svelvik. Bystyret har lagt til grunn at fremdrift i arbeidet skal samsvare med nasjonal fremdrift. For Drammen innebærer dette endelig behandling av kommunereform i juni 2016, hvor det konkret fremgår anbefalt løsning for ny lokal kommunestruktur. Enkeltsaker vil bli behandlet fortløpende. Utgifter til arbeidet med kommunereform dekkes innenfor økt ramme til planarbeid, jfr. Bystyresak 60/2014 Drammen kommune, 1. tertialrapport Politisk styringsstruktur Rådmannen legger til grunn at sak om politisk styringsstruktur behandles i desember 2014, og at økonomiske konsekvenser vi kunne håndteres innenfor gjeldende rammer. Dersom justering av styringsstrukturen medfører økonomiske konsekvenser utover dette, vil rådmannen komme tilbake til dette i 1. tertial

137 Drammen kommune Økonomiplan IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Tekst Driftsutgifter 20,8 17,4 21,5 17,1 21,5 17,1 Driftsinntekter -0,6-0,2-0,2-0,2-0,2-0,2 Netto ramme 20,2 17,2 21,3 16,9 21,3 16,9 Driftstiltak i økonomiplan Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Kommunestyre- og stortingsvalg 4,4 0,0 4,4 Frivillighetsutvalget -0,3-0,3-0,3 17-mai komiteen engangstiltak til grunnlovsjubileet -0,1-0,1-0,1-0,1 Sum driftstiltak 4,1-0,4 4,1-0,4 Kommunestyre- og stortingsvalg 2015 og 2017 Kommunen har ansvaret for gjennomføring av kommunevalget i 2015 og stortingsvalget i Budsjettrammen til gjennomføring av valg foreslås til 4,4 millioner kroner og skal blant annet dekke administrativ bemanning i valglokalene. I de årene det ikke gjennomføres valg trekkes midlene ut av rammen. Todagersvalg med bruk av alle valglokaler innebærer en merkostnad på 1,2 millioner kroner. Dersom færre lokaler holder åpent den ekstra valgdagen (søndag), vil dette ha en lavere kostnad (anslagsvis 0,3 millioner kroner for to valglokaler). Bystyret må vurdere om man ønsker å behandle valget på nytt. Med bakgrunn i den gode måloppnåelsen med endagsvalg i 2013, foreslår rådmannen at bystyret tar stilling til dette på nytt. Rådmannen foreslår at valget avvikles på én dag. Frivillighetsutvalget og -arbeid Frivillighetsutvalget avvikles fra 2015, jfr. økonomiplan Realisering av frivillighetspolitisk plattform forutsetter dialog med drammenssamfunnet og at etablerte medvirkningsordninger videreføres og videreutvikles. Kommunen arrangerer årlige dialogmøter mellom politiske organer, kommunale tjenester og frivillig sektor i hver bydel. Kontrollutvalgets budsjettramme for 2015 Kontrollutvalget har for 2014 en budsjettramme på 3,1 millioner kroner. På grunnlag av regnskapsstatus hittil i år og budsjettinnspill fra Kontrollutvalget, jfr. vedlegg 9, foreslås at budsjettrammen for 2015 settes til 2,75 millioner kroner. Budsjettrammen skal dekke utgifter til revisjon og Kontrollutvalgets sekretariat i tillegg til utgifter til møtegodtgjørelse mv. 0,0-0,3 137

138 Drammen kommune Økonomiplan V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell Forslag til investeringstiltak (tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: Utstyr til valget - nye avlukker 0,3 0,0 0,0 0,0 0,3 Digitale løsninger for folkevalgte 0,9 0,1 0,1 0,1 1,2 Sum investeringstiltak 1,2 0,1 0,1 0,1 1,5 Kommunevalget 2015 Ved forrige valg ble det påbegynt en fornyelse av statens profilprogram og utstyr til valggjennomføring. Dette videreføres ved valget i 2015, og omfatter blant annet nye avlukker i nyetablerte og større valglokaler (haller). Digitale løsninger for folkevalgte I år med kommunevalg er det erfaringsmessig behov for utskifting av digitale løsninger til politikere som følge av at nye politikere blir valgt inn i styrende organer. Det foreslås derfor avsatt 0,9 millioner kroner i For øvrige år foreslås det avsatt 0,1 millioner kroner til nødvendig oppgradering, tilpasninger og utskiftninger av utstyr. 138

139 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 11 Vei Trygge skoleveier: Det foreslås 3 millioner kroner ekstra per år i perioden. Til rehabilitering og oppgradering av vei, foreslås en årlig bevilgning på 21 millioner kroner. For å legge til rette for fysisk aktivitet prioriteres gang- og sykkelveier. Ny driftskontrakt for veidrift er inngått. Det vil bli et prøveprosjekt for redusert saltbruk vinterstid. Oppgraderingsbehov for Spiralen og annen infrastruktur vil bli vurdert. Fra 2016 foreslås 4 millioner kroner ekstra til veivedlikehold. Dermed vil nivået på veivedlikehold komme på et nivå som samsvarer med vedtatt hovedplan vei, som innebærer at etterslepet på veivedlikehold reduseres. I. Fakta om programområdet Tjenestene omhandler forvaltning, drift og vedlikehold av veier, gater, plasser og torg. Programområdet har myndighetsutøvelse innenfor fagområdene. Tabell Nøkkeltall for P11 Vei Areal gatevarme med kommunalt ansvar (helt eller delvis) (m2) Antall veilyspunkter kommunalt veinett Kommunale veier (km) Kommunale gang- og sykkelveier (km) Antall gravesøknader Antall arbeidsvarslingsplaner * * Fra 2013 er alle arbeidsvarslingsplaner knyttet til gravesøknader en del av gravesøknaden. 139

140 Drammen kommune Økonomiplan Figur Driftsutgifter vei DriQsutgiQer Vei mill kr BudsjeZ Regnskap Benchmarking Det er etablert eget nettverk innen samferdsel for ASSS-kommunene i Dette vil forbedre sammenligningsgrunnlaget mellom kommunene, og bidra til bedre analyser og benchmarking. Figur Netto driftsutgifter kommunale veier eksklusiv avskrivninger i kroner per innbyger for Kilde: SSB Kostra nivå 2 for 2013 DriQ kommunale veier Fredrikstad Asker Drammen Kris[ansand Sandnes Stavanger Trondheim 140

141 Drammen kommune Økonomiplan II. Mål og resultatstyring Mål- og resultatstyring Vei Øke bruken av fellesarealer, idrettsanlegg og turområder Mål fra Bystrategien Drammen skal ha et enkelt, trygt, raskt og miljøvennlig transportsystem som er tilpasset alle innbyggernes og næringslivets behov for mobilitet Mål i økonomiplan og indikator Tilrettelegge for et bærekraftig transportmønster for å redusere utslippene av klimagass. Ønsket resultat Akseptabelt resultat - Gående Økning Lik Nedgang - Bruk av sykkel 5 % økning i perioden - Bilbruk Biltrafikkvekst lavere enn nasjonal trafikkv ekst - Kollektivbruk 5 % økning i perioden 0-5 % økning i perioden Biltrafikkvekst som ellers i landet 0-5 % økning i perioden Ikke godkjent Resultat 2013 Nedgang Biltrafikkvekst høyere enn nasjonal trafikkv ekst Nedgang Ny indikator i 2015 Lik 3% vekst i Drammen mot 1,2% i Norge Økning av både tog- og busstrafikk Drammens innbyggere skal være fysisk aktive og ha god helse Sentrumsområder skal være attraktive for bruk og aktivitet. - Utleiegrad av offentlig grunn og parkeringsstatistikk 5 % økning i perioden 0-5 % økning i perioden Nedgang 5 % økning i perioden Resultater og fokus for 2015 Indikator for gående er lagt til i måleskjemaet. III. Hovedaktiviteter Vei Vei har ansvaret for å sikre at tiltak som for eksempel graving ikke reduserer verdien på veikapitalen. Graveregimet skal i tillegg bidra til bedre koordinering av gravetiltak i kommunen. Virksomheten skal etablere en løpende og langsiktig planlegging av drift- og vedlikehold i samarbeid med andre aktører, og videreføre arbeidet for mer effektiv energibruk, spesielt når det gjelder fjernvarme og vinterdrift. Videre vil utskifting av gammel lysarmatur også medføre redusert energibruk. Ny veidriftskontrakt er inngått og vil være operativ mot slutten av IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tekst Driftsutgifter 148,6 138,4 60,7 64,7 64,7 64,7 Driftsinntekter -32,9-21,3-7,1-7,1-7,1-7,1 Netto ramme 115,7 117,1 53,6 57,6 57,6 57,6 141

142 Drammen kommune Økonomiplan Driftstiltak i økonomiplan Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Driftsutgifter ny infrastruktur 0,7 0,7 0,7 0,7 Økt vedlikeholdsbehov i hht Hovedplan vei 0,0 4,0 4,0 4,0 Tiltak samferdsel -2,0-2,0-2,0-2,0 Sum driftstiltak -1,3 2,7 2,7 2,7 Etterslep Tabell Etterslep Tall i millioner kroner * Veidekker 60,1 63,0 64,0 55,0 51 Forsterkning/masseutskifting 42,0 42,0 41,0 44,0 42 Rehabilitering av fortau 65,0 64,0 63,0 25,0 23,5 Rehabilitering av gang og sykkelveier 73,5 65,0 68,5 Bruer (eks Bybrua) 30,0 30,0 31,5 15,0 17 Murer 7,5 7,5 7,8 8,0 8,5 Diverse (blant annet drenssystemer) 9,5 10,5 9,0 12,0 11,5 Veiobjekter: Skilt, rekkverk, sperrer o.l. 3 3 Sum etterslep Driftsutgifter ny infrastruktur Programområdet får noen ekstrakostnader som følge av nye arealer og ny infrastruktur. Økt befolkning gir økt bruk av gater, torg og parker som fører til økt slitasje og høyere driftskostnader. Økt vedlikeholdsbehov i henhold til Hovedplan vei Hovedplan Vei synliggjør et økt vedlikeholdsbehov på 7 millioner kroner per år for å stoppe forfallet på veinettet. Programområdet fikk styrket budsjettet med 3 millioner kroner i forrige økonomiplan. Rådmannen foreslår å øke veivedlikeholdet med 4 millioner kroner årlig for å nå målet i hovedplanen og sikre at veikapitalen opprettholdes. Tiltak samferdsel Støtteordningen bortfaller da drift er innenfor ny rammeavtale. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell Forslag til investeringstiltak (tall i millioner kroner) Tiltak Sum Rehabilitering/oppgradering vei 21,0 21,0 21,0 21,0 84,0 Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Fellesprosjekter med vann og avløp 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 Bj. Bjørnsons gate, tilgrensende veier 4,5 5,0 9,5 Trygge skoleveier 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 Oppgradering av gatelys - lavenergi 1,0 1,0 Spiralen 2,0 2,0 Sum 36,0 37,5 38,0 33,0 144,5 142

143 Drammen kommune Økonomiplan Rehabilitering/oppgradering infrastruktur vei Kommunens veivedlikehold har et etterslep med tanke på å holde tritt med forfallet. Det foreslås 21 millioner kroner årlig til rehabilitering/oppgradering av infrastruktur vei. Gang- /sykkelveier prioriteres først, samt samleveier (veier og gater med fortau). Kollektivtrafikk, sykkel og fotgjengere Det foreslås 5 millioner kroner årlig til tiltak for kollektivtrafikk, sykkelanlegg og tiltak for gående i tråd med målsettingene i Buskerudbyen. Dette dreier seg om oppgradering av bussholdeplasser, framkommelighetstiltak for buss, sykkelfelt, sykkelparkering og viktige gangakser. I tillegg dekkes viktige trafikksikkerhetstiltak. Fellesprosjekter med Vann og Avløp Når det gjennomføres større gravearbeider i kommunale veier, for eksempel grunnet utskifting av VA-anlegg, er det generelt sett ønskelig å samordne ulike behov best mulig. Eksempelvis er det ofte rasjonelt å rehabilitere fortau langs vegen, eller rehabilitere en sammenhengende vegstrekning utenom der det graves for va-ledninger. Dette har hatt god effekt fra , og det er fortsatt behov for betydelig rehabilitering innenfor VA. Det foreslås å avsette 4 millioner kroner årlig fra 2015 til dette. Bjørnstjerne Bjørnsons gate tilgrensende veier I forbindelse med fylkeskommunens og Statens vegvesens utvidelse av Bjørnstjerne Bjørnsons gate til fire felt i , vil det også være behov for å gjøre tiltak på det tilgrensende kommunale veinettet. Det er skissert ombygging av Tamburgata mellom Tordenskiolds gate og Bj. Bjørnsons gate til gågate fram til nytt gangfelt over Bj. Bjørnsons gate. Knoffsgate skal også rehabiliteres i forbindelse med at VA-ledninger skiftes ut. Utvidelsen av Bj. Bjørnsons gate omfatter i første omgang kun strekningen Telthusgata Jernbanegata. Trygge skoleveier Det foreslås en årlig bevilgning på 3 millioner kroner ekstra for å styrke arbeidet med trygge skoleveier. Det gjenstår en rekke tiltak for å bedre forholdene rundt skolene ut fra faglige analyser som er gjennomført, og befolkningen gir tilbakemeldinger på behovet. Oppgradering gatelys/lavenergi Forbud mot kvikksølvarmatur fra 2015 nødvendiggjør en gradvis utskifting til nye lavenergilamper. Energiforbruket reduseres i takt med utskiftingen. Budsjettmessige konsekvenser avhenger imidlertid også av strømpris og nettleie. Prosjektet avsluttes Spiralen Det er behov for tyngre oppgradering av vann- og frostsikringen i Spiraltunnelen. Kostnadene til dette er grovt anslått til 50 millioner kroner. Dette vil bli nærmere avklart i 2015, gjennom nærmere utredning og avklaring. 143

144 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 12 Grunnskole Det foreslås å bygge ut tre skoler med tilhørende flerbrukshaller de neste fire årene. I tillegg fullføres ombyggingen av Konnerud skole. Samlet investering i skolen og flerbrukshallene er anslått til 532,6 millioner kroner. En times fysisk aktivitet innføres hver dag for å gi bedre læringsresultater. Investeringer i nærmiljøanlegg dobles hvert år de neste fire årene, med fokus på ungdom. Det tas i bruk ett nytt skoleanlegg med flerbrukshall hvert år fra Til kompetanseheving av ansatte i skolene settes det av 10 millioner kroner årlig, og det vil bli foretatt kompetansekartlegging. Fokus på grunnleggende ferdigheter, ledelse og resultater videreføres. Det legges til rette for at elevene kan følge undervisning på høyere nivå. Arbeidet for å bedre elevenes trivsel videreføres. Det utredes ulike tiltak for å styrke læringsresultatene i Fjell bydel gjennom prosjektet Fjell ,6 millioner kroner avsettes til kompensatoriske tiltak etter lærerstreiken. Aktivitetstilbudet i sommerskolen utvides til å omfatte 8. og 9. trinn. I. Fakta om programområdet Drammensskolen består av 19 kommunale skoler i Drammen fordelt på 13 barneskoler, en kombinert skole og 5 ungdomsskoler. I tillegg kommer Frydenhaug skole (interkommunal spesialskole) og Nøsted skole som er en alternativ læringsarena for elever på 10. trinn. Det er skolefritidsordning ved 15 av skolene. Per 1. oktober 2014 er det elever i Drammensskolen. Av disse er det 68 elever som går i en av de tre mottaksgruppene for nyankomne innvandrere. Grunnskoleundervisning og spesialundervisning utenfor kommunen, skoleskyss, særskilt norskopplæring og grunnleggende norsk, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring inngår også i programområdet. Nøkkeltallstabell Tabell Nøkkeltall for 12 Grunnskole Indikator Drammen Drammen Drammen Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per elev 6-15 år * Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev tertial 2014 Antall elever i kommunale grunnskoler Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskundervisning 8,3 % 8,1 % 7,8 % 19,7 % 19,8 % 19,3 % 144

145 Drammen kommune Økonomiplan Indikator Andel timer spesialundervisning av totalt andel timer Drammen 2011 Drammen 2012 Drammen ,2 % 18,8 % 17,9 % 3. tertial 2014 Ressurskrevende elever Gj.snittlig gruppestørrelse trinn 14,7 14,6 16,0 Gj.snittlig gruppestørrelse trinn 15,3 15,7 15,7 Gj.snittlig gruppestørrelse trinn 17,5 17,3 17,1 Grunnskolepoeng 40,3 40,5 40,8 40,2 *Økningen i netto driftsutgifter per elev skyldes i hovedsak økt husleie (1 743 kroner per elev) og at skyssutgiftene har økt fra 382 kroner til 734 kroner per elev. Benchmarking Tall fra ASSS-nettverket fra 2013 viser at Drammen kommune bruker mindre ressurser per elev enn de andre ASSS-kommunene. Grunnskolene drives effektivt og har en ressursbruk som ligger mer enn 10 prosent lavere ASSS-gjennomsnittet. Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning per elev ligger 5 prosent under gjennomsnittet for ASSSkommunene. Andel elever med spesialundervisning har sunket fra 8,1 prosent til 7,8 prosent, men ligger fremdeles høyere enn snittet for ASSS. Frydenhaug skole er inkludert i tallene, og antallet sterkt ressurskrevende elever er fremdeles stigende. Elever med spesialundervisning får i gjennomsnitt 110 timer hver, 48 færre timer årlig enn snittet for ASSS. I ordinære grunnskoler i Drammen tildeles det i gjennomsnitt 76 årstimer per elev til spesialundervisning. Gjennomsnittlig gruppestørrelse trinn (all undervisning), ligger over ASSS-snittet, med 16,3 elever per lærer, og har gått opp fra 15,7 i Gruppestørrelsen har gått opp på trinn og gått noe ned på trinn. Nedgangen på ungdomstrinnet skyldes innføringen av valgfag. Indikatoren omfatter alle undervisningsressurser, inklusive ressurser til spesialundervisning, særskilt norsk og tospråklig fagopplæring. Når disse ressursene trekkes ut, blir gruppestørrelsen for ordinær undervisning 20 elever per lærer trinn. Sykefraværet i skolen var på 6,98 prosent i Det er 0,9 prosent lavere enn snitt ASSS Elevtallsvekst Tabell Elevtallsvekst i perioden (SSB tall per ) Aldersgruppe Barnetrinn Ungdomstrinn Sum

146 Drammen kommune Økonomiplan Tabell Skolebehovsanalysen 2013 Aldersgruppe Barnetrinn Ungdomstrinn Sum Elevene telles den hvert år var det elever i Drammensskolen. Den var elevtallet 7 696, det vil si en økning på 156 elever. 146

147 Drammen kommune Økonomiplan II. Mål og resultatstyring Hovedmål i Bystrategi 2036 En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Målskjema Mål- og resultatstyring Grunnskole Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt, aktivt og selvstendig menneske. Mål fra Bystrategien Elevenes resultater skal være bedre enn landsgjennomsnittet og alle skal være kvalifisert for å gjennomføre skoleløpet. Alle skoler skal jobbe mot konkrete faglige mål med utgangspunkt i skolens og elevens egne forutsetninger Elevene skal kunne velge mellom ulike pedagogiske skoletilbud Spesialskoletilbud skal sørge for at elever med nedsatt funksjonsevne oppfyller sitt faglige potensial og blir trygge, aktive og selvstendige mennesker Mål i økonomiplan og indikator Andel elever med høy skolemotivasjon og trivsel skal øke med ett prosentpoeng årlig i økonomiplanperioden Ønsket resultat Akseptabelt resultat - Elevundersøkelsen 7. trinn > 1 % 1 % < 1 % - Elevundersøkelsen 10. trinn > 1 % 1 % < 1 % Ikke godkjent Resultat 2013 Ny indikator i Elevenes faglige resultater skal være over - landsgjennomsnittet Eksamen 10. trinn norsk skriftlig > 3,4 3,4 < 3,4 3,2 - Eksamen 10. trinn matematikk skriftlig > 3,1 3,1 < 3,1 3,0 - Eksamen 10. trinn engelsk skriftlig > 3,7 3,7 < 3,7 3,7 - Nasjonale prøver lesing 5. trinn - mestringsnivå 1 < 25 % 26 % > 26 % Ny - Nasjonale prøver lesing 5. trinn - mestringsnivå 3 > 25 % 24 % < 24 % Ny - Nasjonale prøver regning 5. trinn - mestringsnivå 1 < 26 % 27 % > 27 % Ny - Nasjonale prøver regning 5. trinn - mestringsnivå 3 > 25 % 24 % < 24 % Ny - Nasjonale prøver engelsk 5. trinn - mestringsnivå 1 < 26 % 27 % > 27 % Ny - Nasjonale prøver engelsk 5. trinn - mestringsnivå 3 > 25 % 26 % < 26 % Ny - Nasjonale prøver lesing 8. trinn - mestringsnivå 1 < 5 % 6 % > 6 % Ny - Nasjonale prøver lesing 8. trinn - mestringsnivå 4-5 > 38 % 37 % < 37 % Ny - Nasjonale prøver regning 8. trinn - mestringsnivå 1 < 3 % 4 % > 4 % Ny - Nasjonale prøver regning 8. trinn - mestringsnivå 4-5 > 37 % 36 % < 36 % Ny - Nasjonale prøver engelsk 8. trinn - mestringsnivå 1 < 6 % 7 % > 7 % Ny - Nasjonale prøver engelsk 8. trinn - mestringsnivå 4-5 > 35 % 34 % < 34 % Ny - Nasjonale prøver lesing 9. trinn - mestringsnivå 1 < 2 % 3 % > 3 % Ny - Nasjonale prøver lesing 9. trinn - mestringsnivå 4-5 > 51 % 50 % < 50 % Ny - Nasjonale prøver regning 9. trinn - mestringsnivå 1 < 2 % 3 % > 3 % Ny - Nasjonale prøver regning 9. trinn - mestringsnivå 4-5 > 44 % 43 % < 43 % Ny Andelen elever som mobbes en eller flere ganger ukentlig reduseres Ny indikator i - Elev-undersøkelsen 7.trinn < 3,37 3,37 > 3,37 3,66 % - Elev-undersøkelsen 10.trinn < 2,87 2,87 > 2,87 2,83 % Det skal være nok skoleplasser til alle elever i nærmiljøet Skoleplasser bygges ut i takt med elevtallsveksten - Antall elever Nye bygg er ferdige til skolestart Innflytting inntil seks mndr. etter frist Innflytting mer enn seks mndr. etter frist Resultater og fokus 2015 Det innføres en faglig standard på nasjonale prøver som betyr at 3-4 prosent av elevene skal løftes til et høyere mestringsnivå enn det gjennomsnittet av elevene har ligget på de tre siste årene. Den faglige standarden som nå foreslås på nasjonale prøver i Drammensskolen, tilsier at det skal være færre elever på det laveste mestringsnivået enn i landet for øvrig i regning, lesing og engelsk. Tilsvarende skal det være flere elever på de to høyeste nivåene. Innføring 147

148 Drammen kommune Økonomiplan av en faglig standard i Drammensskolen betyr at resultatene i 2013 ikke kan sammenliknes med indikatoren for I eksamensfagene skal elevene prestere høyere enn landsgjennomsnittet de siste tre årene. III. Hovedaktiviteter Fysisk aktivitet i skolen Basert på erfaringer med fysisk aktivitet skoleåret 2013/2014, innfører skolene en forsøksordning med 60 minutters fysisk aktivitet hver dag fra 1. november Tilbudet skal være læringsstimulerende, integrert i fagene og gjennomføres innenfor ordinær timeramme. Forsøksordningen evalueres innen mai 2015, og erfaringene brukes til å lage en felles lokal plan for fysisk aktivitet i Drammensskolen. Evaluering av Drammensskolen Satsingen på Drammensskolen har vært et felles løft som over tid har gitt resultater. Etter syv års målrettet jobbing er det nødvendig å gjennomføre en grundig evaluering som kan gi et nytt kunnskapsgrunnlag for Drammenskolen versjon 2.0. Evalueringen skal gjennomføres av et uavhengig kompetansemiljø, og skal inkludere en vurdering av forholdet mellom ambisjoner og resultater, om tiltakene som er iverksatt oppleves som læringsfremmende for skolene og om det er nødvendig å justere satsingsområder og tiltak med bakgrunn i endrede behov og et nytt kunnskapsgrunnlag. Utviklingsbasen Norges beste skole Satsingen på kompetanseheving av lærerne fortsetter. Trinnettverk, fagnettverk, opplæring av nytilsatte samt skolering i vurdering for læring er sentrale elementer i kompetansehevingen. Tre avdelingsledere går på rektorskole, og 29 lærere deltar i den statlige videreutdanningen. Skolene har tatt i bruk kvalitetssystemet Kommune-PULS og anser dette som et svært nyttig redskap for videreutvikling og målstyring av skolene. Det jobbes med å lage gode kvalitetsindikatorer på alle områder slik at både elever, foreldre og lærere er omforent med skolens mål og standard på de ulike områder. Prosjektet Norges Beste Barnehage skal evalueres sommeren 2015 for å kvalitetssikre overgangen til drift. I den forbindelse planlegges det en sammenslåing av utviklingsbasen (Norges Beste Skole) og prosjektbasen Norges Beste Barnehage. Rådmannen kommer tilbake til dette i forbindelse med 1. tertialrapport Overgang barnehage - skole I samarbeid med Norges Beste Barnehage er det utarbeidet en plan for overgangen mellom barnehage og skole. Planen ble vedtatt i bystyret 23. september 2014, og det forutsettes at rutinene etableres og innarbeides i løpet av skoleåret 2014/15. Satsing på ungdomstrinnet Buskerud fylkeskommunes prosjekt Forsering av fag i videregående opplæring går inn i sitt tredje og siste år. Forseringen er i matematikk og engelsk. Nåværende organisering, hvor hver gruppe, uansett størrelse, får to timer med egen forseringslærer hver uke, koster cirka 0,7 millioner kroner hvert år. Prosjektet evalueres våren

149 Drammen kommune Økonomiplan Fjell 2020 Av totalt 7 millioner kroner fra statens områdesatsing, er det satt av 1,6 millioner kroner til utvikling av gode samarbeidsmodeller for å støtte opp om skolenes arbeid. Realisering av frivillighetspolitikken Skolene skal være navet i lokalmiljøet, og det er et mål at kommunen skal stille skolelokaler vederlagsfritt til rådighet for frivillige organisasjoner og andre ikke-kommersielle tiltak i nærmiljøet. Tradisjonelt har skolene lånt ut lokaler vederlagsfritt til barn og unge. Andre har betalt 235 kroner per time for leie av gymsal og 350 kroner per kveld for leie av klasserom. Dette har gitt skolene en årlig inntekt på cirka 1,1 millioner kroner, og til en viss grad dekket skolens utgifter til ekstra renhold, slitasje, lys og oppvarming. Ved økt utleie vil disse utgiftene øke. Det må også avsettes ressurser til tilsyn med byggene. Kompensatoriske tiltak etter lærerstreiken Inntil 3,6 millioner kroner avsettes til skoleåret 2014/2015 for å kompensere for undervisningstapet etter lærerstreiken. Matematikkundervisningen vil bli styrket gjennom nettbaserte undervisningsopplegg som inkluderer hele matematikkpensumet på 10. trinn. Det vil bli satt inn skolespesifikke planlagte tiltak for elever med svekket læringsprogresjon. 8. og 9. trinn vil få tilbud om sommerskole med en bred læringsrelatert aktivitetsmeny. Sommerskolen lokaliseres til Galterud skole. IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tekst Driftsutgifter 745,6 756, ,4 807,4 820,2 Driftsinntekter -86,1-62,4-64,6-64,6-64,6-64,6 Netto ramme 659,5 694,3 720,4 742,8 742,8 755,6 Driftstiltak i økonomiplan Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner 2015-kroner) Tiltak Elevtallsvekst/elever med spesielle behov 8,1 14,2 20,3 20,3 Elever i private skoler -2,3-2,3-2,3-2,3 Videre opptrapping valgfag u-trinnet 10. klasse 1,2 1,2 1,2 1,2 Brandengen skole - prosjekt leksehjelp 0,0-0,6-0,6-0,6 Økt husleie Glassverkshallen 0,2 0,2 0,2 0,2 Økte husleier skolebygg (sum) 15,0 18,9 21,8 31,2 Sum driftstiltak 22,2 31,6 40,6 50,0 Elevtallsvekst/elever med spesielle behov Det foreslås en økning i rammen på grunn av elevtallsvekst (demografivekst) på 8,1millioner kroner for Dette tilsvarer en elevtallsvekst på cirka 100 elever. 149

150 Drammen kommune Økonomiplan Elever i private skoler Drammen kommune har elever som går på private skoler, fortrinnsvis i Kongsberg og Mjøndalen. Høsten 2013 ble Drammen Montesorriskole startet, og dette har medført at noen flere elever har gått fra kommunal til privat skole. Som en følge av dette har Drammen kommune fått et ytterligere trekk i rammen fra staten på 2,3 millioner kroner. Totalt ble Drammen kommune trukket 4,56 millioner kroner for de 56 elevene som gikk i private skoler skoleåret 2013/14. Videre opptrapping valgfag u-trinnet 10. klasse Valgfag på ungdomstrinnet ble innført på 8. trinn høsten 2012 og ble utvidet til 9. trinn i 2013 og 10. trinn høsten Økt timetall medfører økte kostnader på 1,2 millioner kroner fra og med Brandengen skole prosjekt leksehjelp Brandengen skole har mange elever med kort botid i Norge og fikk derfor prosjektmidler på 0,6 millioner kroner i 2014 for å kunne gi 30 elever på 3. trinn og 4. trinn utvidet leksehjelp tre timer per uke. I tillegg skal elevens foreldre veiledes slik at de får økt kompetanse i å hjelpe barna til å lære og mestre. Tilbudet videreføres i Økt husleie Glassverkhallen Avtalen med Glassverkets idrettsforening utløper Det forhandles om ny kontrakt, og signalene tilsier en økt halleie i størrelsesorden 0,2 millioner kroner. Økt husleie Frydenhaug skole ferdigstilles i 2014, og Drammen kommunes andel av husleien utgjør 5,5 millioner kroner. I tillegg kommer helårseffekt av økt husleie på Åskollen, Aronsløkka, Brandengen, Kjøsterud og Konnerud skole. Økt husleie som følge av nye flerbrukshaller er foreløpig lagt i sin helhet til P12 Skole av budsjettekniske grunner. Rådmannen vil komme tilbake til en fordeling av disse utgiftene mellom P12 Skole og P09 Idrett. 150

151 Drammen kommune Økonomiplan V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell Forslag til investeringstiltak (tall i millioner kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 13,5 13,4 20,9 19,3 67,1 Oppgradering inventar og utstyr 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 Rullering av digitalt utstyr i skolene 7,5 7,5 10,0 7,5 32,5 Brandenga skole utbygging.- inventar/utstyr 5,0 5,0 Brangenga skole flerbrukshall. Inventar/utstyr 0,9 0,9 Fjell skole flerbrukshall - inventar/utstyr 1,8 1,8 Konnerud skole - inventar/utstyr 1,0 1,0 Øren skole utvidelse - inventar/utstyr 5,0 5,0 Øren skole flerbrukshall - inventar/utstyr 0,9 0,9 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 81,0 67,5 163,0 154,0 465,5 Øren Skole - flerbrukshall 40,0 10,0 50,0 Øren skole - skoleutvidelse 1,0 24,0 25,0 50,0 Brandenga skole - utbygging 10,0 20,0 44,0 74,0 Brandenga skole - flerbrukshall 10,0 40,0 50,0 Fjell skole - flerbrukshall 2,0 3,0 65,0 30,0 100,0 Fjell skole - oppgradering 2,5 5,0 70,0 77,5 Konnerud skole - oppgradering inneklima fase 3 30,0 30,0 Strømsø inntaksområde - ny ungdomsskole kap. 1,0 1,0 Aronsløkka skole - utvidelse og ombygging 1,0 1,0 Oppgradering bygningsmassen 8,0 8,0 8,0 8,0 32,0 Sum investeringstiltak 94,5 80,9 183,9 173,3 532,6 Rullering av digitalt utstyr i skolene Fra og med skoleåret er det innført en livssyklusordning for PC-er i Drammensskolen. Den innebærer at det kjøpes inn nye PC-er til alle åttendeklassinger, og elevene beholder dem når de går ut av 10. klasse. Det er tidligere besluttet en dekningsgrad på 1:3 på mellomtrinnet. I tillegg til dette, er det innført en ordning med utskifting av PC-er til lærerne hvert fjerde år. Utbygging av skoler med tilhørende haller I forbindelse med utbygging og rehabilitering av Øren, Brandengen og Fjell skole, bygges det flerbrukshaller for å dekke skolenes behov for kroppsøvingslokaler, samtidig som man dekker idrettens behov for flere idrettsanlegg. Rådmannen legger opp til at det ferdigstilles en hall hvert år i perioden etter følgende rekkefølge Øren skole og flerbrukshall Det er behov for økte undervisningslokaler som følge av elevtallsvekst. Det settes av midler til planarbeid i Byggestart blir i 2016, og utvidelsen av skolen skal stå ferdig i Det settes av midler til byggestart av flerbrukshallen i 2015, og den planlegges ferdigstilt i Brandengen skole og flerbrukshall Brandengen skole har behov for nye klasseromsarealer, og det settes av midler til oppstart av bygging i 2016, med ferdigstillelse i Det settes av midler til byggestart av flerbrukshallen i 2016, og den planlegges ferdigstilt i ,0 151

152 Drammen kommune Økonomiplan Fjell skole og flerbrukshall Det må foretas en helhetsvurdering rundt behovene og løsninger vedrørende utbygging av Fjell skole. Overordnet planlegging gjennomføres nå som en del av Fjell 2020 satsingen, men utbyggingen vil måtte komme etappevis og med byggestart først etter ferdigstillelse av flerbrukshallen. For Fjell skole tas det sikte på byggestart i 2018 og med ferdigstillelse i Det tas sikte på å starte arbeidet med flerbrukshall i 2017 og med ferdigstillelse i Konnerud skole Rehabilitering av Konnerud skole fortsetter. Skolens eldste bygninger (fra ) er så langt ikke blitt omfattet av oppgraderingsarbeidene. Tilstandsanalysen som ble gjennomført i 2013, viser at disse byggene har betydelige behov for både bygningsmessig og teknisk rehabilitering. Det foreslås 30 millioner kroner til oppgradering av Konnerud skole fase 3. Strømsø inntaksområde utvide kapasitet ungdomstrinnet Det er behov for økt ungdomsskolekapasitet i Strømsø inntaksområde, og det foreslås å sette av 1 million kroner til utredninger og prosjektering i 2018, med planlagt start av utbygging i 2019 eller Aronsløkka skole Det ble etablert mobile klasserom på Aronsløkka skole fra høsten Løsningen er kun midlertidig, og Drammen Eiendom vil lage en mulighetsstudie som ser på en permanent og helhetlig løsning for skolen. Det er satt av 1 million kroner til utredning og prosjektering i 2018 med planlagt start av utbygging i

153 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 13 Sosiale tjenester NAV skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. For å gjøre flere selvhjulpne forsterkes samarbeidet med næringsliv, frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører i kombinasjon med økt aktivitetsplikt. Årsakene til vekst i sosialhjelpsutgiftene er analysert, og nye tiltak som helseavklaring for langtidsmottakere og arbeidsavklaring for unge iverksettes. For å styrke det forebyggende rusarbeidet vil Uteteamet øke aktiviteten gjennom tettere oppfølging av ungdomsmiljøene. Innen rusfeltet gjennomføres det et prosjekt for å kartlegge og redusere omfanget av overdoser. Tjenestetilbudet til brukere som har rusproblemer og psykiske lidelser (ROP) samordnes og gjøres mer helhetlig. Arbeids- og aktivitetstiltak til personer med rusproblemer, som kjøpes av Kirkens bymisjon, videreføres. For å gjøre undervisningstilbudet til innvandrere og flyktninger mer arbeidsrettet vil det bli inngått partnerskapsavtaler med bedrifter i Drammensregionen. Undervisningsmetodikken og veiledningsmetodikken vil ha fokus på karriereplanlegging og veiledning av deltakere i språk- og arbeidspraksis og jobbsøkerkurs. Det høye aktivitetsnivået på det boligsosiale arbeidet fortsettes. For at flere skal kunne eie sin egen bolig videreføres Leie til eie. I tillegg iverksettes Leie med sparing som et nytt tiltak. For at startlånet skal strekke til flere, vil kommunen samarbeide med private banker om samfinansiering. Det forventes at startlånrammen da vil rekke til dobbelt så mange husstander som i dag, fra ca. 100 til 200 husstander. Investeringsrammen på 20 millioner kroner til kjøp av utleieboliger opprettholdes. I. Fakta om programområdet Sosialtjenestene i Drammen kommune omfatter Introduksjonssenteret, Senter for rusforebygging (SFR) og NAV. Tjenestetilbud er viktige premissleverandører for alle de fire velferdspilarene: helse, utdanning, bolig og arbeid. I tillegg bidrar de to stabsorganisasjonene i HSO, Tjenestetildeling og samordning og Skap Gode Dager til tjenesteproduksjonen ved NAV og SFR. Disse virksomhetene er i sin helhet finansiert gjennom programområdet P05. Tabell Nøkkeltall for 13 Sosiale tjenester Indikator Andel arbeidsledige, % av arbeidsstyrken ( kilde: NAV) 3,2 % 3,0 % 3,4 % Andel sosialhjelpsmottakere år av innbyggere år 4,5 % 4,5 % 4,9 % (kilde KOSTRA) Antall barn som lever i familie med inntekt under fattigdomsgrensen * (60 % av medianinntekten i landet) (Kilde: SSB) Andel husstander i midlertidig botilbud med varighet 0 3 måneder 92 % 90 % 84 % av alle med midlertidig botilbud (kilde KOSTRA) Andel innvandrere og flyktninger som går over i arbeid eller 44 % 31 % 61 % utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram (Kilde: IMDi) * Tall foreligger ikke før i

154 Drammen kommune Økonomiplan Benchmarking Drammen kommune har et høyt utgiftsbehov for sosiale tjenester og ligger godt over snittet for ASSS på netto driftsutgifter for sosialtjenesten per innbygger år. Bruttoutgiftene i Drammen kommune har økt fra 2012 til I 2013 brukte Drammen kommune 15 prosent mindre på området sosiale tjenester enn gjennomsnittet for ASSS, korrigert for forskjeller i utgiftsbehov, arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. 4,9 prosent av innbyggerne i Drammen mottok sosialhjelp i I 2012 var den samme andelen 4,2 prosent. Andelen mottakere i alderen18-24 år er lav og har holdt seg omtrent stabilt fra 2012 (om lag 21 prosent). Drammen ligger klart under snittet for ASSS på denne indikatoren. Gjennomsnittlig stønadslengde for mottakere av økonomisk sosialhjelp har økt fra 6,2 måneder i 2012 til 7,1 måneder i Andelen mottakere av kvalifiseringsstønad har gått kraftig tilbake fra 2012 og ligger nå omtrent på snittet for ASSS. Andelen flyktninger som gikk over i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram, er vesentlig forbedret fra 2012 (31 prosent) til 2013 (61 prosent). Landsgjennomsnittet var på 47 prosent i Flertallet av deltakerne på Introduksjonssenteret i Drammen kommune har utdanning på videregående, høgskole- eller universitetsnivå fra hjemlandet. Introduksjonssenteret 154

155 Drammen kommune Økonomiplan II. Mål og resultatstyring Målskjema Mål- og resultatstyring Sosiale tjenester Sosiale tjenester skal være et sikkerhetsnett for de av kommunens innbyggere som har et særlig behov for slike tjenester Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2013 Flere i arbeid og aktivitet Flere av kommunens innbyggere er i arbeid Forebygge rusmisbruk - - Innvandrere og flyktninger i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonprogram Innvandrere og flyktninger i arbeid etter avsluttet introduksjonsprogram - Sysselsetting Høyere enn 69 % Flere mottakere av økonomisk sosialhjelp skal være i aktivitet Andel sosialhjelps-mottakere med sosialhjelp som viktigste inntektskilde, hvor det er satt vilkår om aktivitet Færre brukere med alvorlig rusmisbruk Høyere enn 55 % Mellom 54 og 50 % Under 50% Høyere enn 24 % Mellom 23 og 20 % Under 20% 70 % av mottakerne har vilkår om aktivitetsplikt Mellom 66,2 og 68,9 % % av mottakerne har vilkår om avtaleplikt Ny indikator i 2015 Ny indikator i 2015 Under 66,1 % 65,8 % Under 50 % av mottakerne har vilkår om aktivitetsplikt Ny indikator i Andel brukere som har et rusmisbruk som medfører alvorlige konsekvenser for deres liv Færre enn 30 % av brukerne har et rusmisbruk med alvorlige konsekvenser for dem 30-45% av brukerne har et rusmisbruk med alvorlige konsekvenser for dem Flere enn 45% av brukerne har et rusmisbruk med alvorlige konsekvenser for dem Ny indikator i Cannabis bruk blant unge reduseres med 10 % i perioden Færre enn 7 % Mellom 7,9 og 7,1 % Høyere enn 8 % Ny indikator i 2015 Reduksjon av levekårsforskjeller Flere av kommunens innbyggere tar ansvar for egen økonomi, egen helse og eget liv - Sosialhjelpsmottakere i prosent av befolkningen Mindre enn 3,5 % 3,5-4,9% 5 % eller høyere 5 % Ny indikator i - Antall langtidsmottakere av sosialhjelp med forsørgerplikt Færre enn eller flere Bostedsløse Færre enn Flere enn Brukere opplever at tjenestene de mottar bidrar til at de i større Ny indikator i 4,5 eller høyre% 3,6-4,4 Lavere enn 3,5 - grad mestrer eget liv 2015 Færre barn lever i husstander med inntekt under Ny indikator i < > fattigsomsgrensen Resultater og fokus 2015 Mål og indikatorer er i hovedsak videreført fra Under målet Flere av kommunens innbyggere tar ansvar for egen økonomi, egen helse og eget liv er indikatoren Brukertilfredshet erstattet av en mer spisset indikator: Brukere opplever at tjenestene de mottar bidrar til at de i større grad mestrer eget liv. Det vil bli gjennomført brukerundersøkelser i alle virksomhetene i programområdet i 2015 hvor dette blir ett felles spørsmål i alle undersøkelsene. Det skal svares på en skala fra 1 til 6 hvor 6 er best score. Under målet Forebygge rusmisbruk er det tilført en ny indikator: Cannabisbruk blant unge reduseres med 10 prosent i perioden Det vil fra 2015 bli gjennomført en ungdomskartlegging. Verktøyet som skal brukes, heter Ungdata og er et verktøy som ble brukt av 150 kommuner i I undersøkelsen kartlegges blant annet cannabisbruk blant unge. Siden dette er en ny kartlegging, vil ambisjonsnivå kunne legges ut fra faktiske resultater i Ambisjonsnivået i MRS-skjemaet er foreløpig satt ut fra snittresultatet blant 155

156 Drammen kommune Økonomiplan elever i VG1 for de 150 kommunene som deltok i kartleggingen i Ambisjonsnivået må påregnes å bli justert etter faktisk resultat i Drammen III. Hovedaktiviteter Realisering av frivillighetspolitikken Helse- og sosialdirektøren har årlige dialogmøter med de tre største frivillige, humanitære organisasjonene som tjenestene samarbeider med: Kirkens bymisjon, Røde kors og Frelsesarmeen. Det er også tilsvarende møter med Pasient- og brukerombudet. Ulike frivillige aktører innen helse, sosial og omsorg får et fast årlig tilskuddsbeløp (indeksregulert). Tabellen under viser de ulike organisasjonene og beløpet som er tildelt i Tabell Tilskudd til frivillige aktører i 2014 Organisasjon Tildelt beløp Åssiden eldresenter Bragernes menighet, Cafe Album Strømsø menighet, tiltak for eldre Tangen menighet, tiltak for eldre Strømsgodset menighet, tiltak for eldre Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) Evangeliesenteret, kontakten AAN, Rådgivingskontoret for gravide Kirkens SOS, Buskerud Totalt Det ytes også tilskudd, etter søknad, til andre frivillige aktører innen helse, sosial og omsorgsområdet. Se omtale under programområde 05. I tillegg har virksomhetene samarbeid med frivillige, humanitære organisasjoner. Tabellen under viser de ulike organisasjonene som har fått tildelt midler i Tabell Tilskudd til humanitære organisasjoner i 2014 Tilskudd til organisasjoner Tildelt beløp RIO Buskerud Bragernes Blå kors De Norske Lenker Stiftelsen Alternativ til vold (ATV) Kirkens Bymisjon Totalt Senter for rusforebygging har i samarbeid med Kirkens bymisjon søkt, og fått innvilget statlige midler til kommunale rustiltak i Det er innvilget 1,3 millioner kroner i Formålet er etablering av faste arbeidsplasser for 10 tidligere rusavhengige. Det er forventet at tilskuddet vil bli videreført i

157 Drammen kommune Økonomiplan Tjenesteutvikling Det legges opp til behandling av HSO-plan og Levekårsplan i HSO-planen er en strategisk plan for områdene helse-, omsorg- og sosiale tjenester. Hovedfokus for planen vil være styrking av brukerrollen og mestring av egen hverdag. Levekårsplanen er en handlingsplan som skal bidra til å redusere levekårsforskjeller mellom innbyggere i Drammen. Implementering av strategier og tiltak i planene vil starte i 2015, og vil bli fulgt opp i økonomiplanperioden. Styrket innsats for at flere av kommunens innbyggere skal bli selvhjulpne Sosialhjelpsutgiftene økte mye fra 2012 til 2013, og NAV gjennomførte flere analyser og iverksatte tiltak som har ført til at utgiftsøkningen har bremset opp. De gjennomførte analysene indikerer at mulige årsaker til de økte kostnadene til sosialhjelp, er å finne i en dypere analyse av livssituasjonen til mottakere som oppgir at de lever av sosialhjelp, og da særlig langtidsmottakere. Nye tiltak som iverksettes i 2015, er helseavklaring av langtidsmottakere og nye modeller for arbeidsavklaring av unge nye sosialhjelpsmottakere. Sosialt entreprenørskap NAV vil i perioden aktivt satse på sosialt entreprenørskap for å finne innovative løsninger på de sosiale utfordringene i Drammenssamfunnet. Det reserveres inntil 1 million kroner av disposisjonsfondet til dette arbeidet. Tverrfaglig samhandling Det etableres nye rutiner for helhetlig kartlegging og vurdering for brukere som har samtidig rusavhengighet og psykiske lidelser (ROP). Formålet er å sikre sømløs samhandling og rett tjeneste til brukerne. Økt arbeidsretting Analyser som ble gjennomført i 2014, viste at det er behov for en økt arbeidsretting av undervisningstilbudet til flyktninger og innvandrere. Aktiviteten ved Introduksjonssenteret rettes derfor i større grad mot arbeidslivet og mot samarbeid med NAV. Introduksjonssenteret vil inngå partnerskapsavtaler med offentlige virksomheter og private bedrifter i Drammensregionen. Målet er å øke utvalget av språkpraksisplasser. Introduksjonssenteret har ansatt en egen jobbagent og språkpraksiskonsulent som blant annet skal følge opp enkelte til jobbintervju, bygge opp nettverk av kontakter i arbeidslivet og utvikle metoder for å få flere ut i arbeid. Opplæringstilbudet som kombinerer språkopplæring og norskopplæring (ANO), styrkes i samarbeid med NAV. Det etableres flere interne læringsarenaer for å kombinere teoretisk språkinnlæring og praktisk arbeid. I tillegg etableres det flere kvalifiserings- og sertifiseringskurs. Systematisk ressurskartlegging av deltakere skal danne grunnlag for karriereveiledning, og begynnerundervisningen tar i bruk I-pad som læringsverktøy. Fortsatt stort fokus på boligsosialt arbeid Boligsosialt utviklingsprogram avsluttes fra , og forslag til revidert Boligsosial handlingsplan vil bli lagt frem til politisk behandling i første halvdel av

158 Drammen kommune Økonomiplan IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tekst Driftsutgifter 354,1 311,5 307, ,5 307,5 Driftsinntekter -85,3-61,9-63,9-63,9-63,9-63,9 Netto ramme 268,8 249,6 243,6 242,1 242,6 243,6 Driftstiltak i økonomiplan Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner 2015 kroner) Tiltak Økonomiplan : -1,5-3,5-3,5-3,5 Boligtilskudd - nedtrapping (kostnadsdekkende leie) -1,5-3,5-3,5-3,5 Nye tiltak 0,2 0,7 1,2 2,2 Tilskudd til gjeldsrådgivning - innlemming av øremerket tilskudd 0,1 0,1 0,1 0,1 Styrking kontaktsentra i Arbeids- og velferdsetaten - avlastning -0,15-0,15-0,15-0,15 Midler boligsosialt utviklingsprogram - overføres til P05-0,8-0,8-0,8-0,8 Nye husleier 1,1 1,1 1,1 1,1 Kostnadsdekkende husleie, andre boliger 0,0 0,5 1,0 2,0 Sum driftstiltak -1,3-2,8-2,3-1,3 Boligtilskudd nedtrapping (kostnadsdekkende leie) Kostnadsdekkende leie ble innført over tre år fra januar Boligtilskuddet har vært overført til Drammen Eiendom KF og blitt brukt til finansiering av differansen mellom faktiske kostnader og fakturert husleie. Tilskuddet trappes ned i takt med innføringen av kostnadsdekkende husleie. Fra 2016 vil det ikke være behov for tilskuddet, og dette trekkes inn. Tilskudd til gjeldsrådgivning innlemming av øremerket tilskudd Drammen kommunes andel av det øremerkede tilskuddet til gjeldsrådgivning utgjør 0,1 millioner kroner. Styrking kontaktsentra i Arbeids- og velferdsetaten I statsbudsjettet foreslås det å styrke de statlige kontaktsentra til Arbeids- og velferdsetaten for å gi brukerne av de kommunale tjenestene like god service som brukere av statlige tjenester. Det er forutsatt at tiltaket vil innebære en avlastning for kommunene og er foreslått finansiert ved et uttrekk av rammetilskuddet for kommunene med 11,6 millioner kroner. Drammen kommunes andel er 0,15 millioner kroner. Boligsosialt utviklingsprogram Hovedgrepene fra boligsosial handlingsplan videreføres. Flere skal få mulighet til å bli boligeiere via: 1. Leie til eie videreføres. Det vil si at leietakere med eiepotensial får bistand slik at de kan kjøpe egen bolig. 158

159 Drammen kommune Økonomiplan Leie med sparing iverksettes. Det vil si at leietakere som har et eiepotensial, på sikt tilbys en langsiktig spareavtale med kommunen og en kommunal utleiebolig i avtaleperioden. 3. Samfinansiering mellom startlån og privatfinansiering skal gjennomføres der det er mulig. På denne måten vil startlånrammen rekke til flere. Startlån i Drammen har nesten utelukkende vært brukt til fullfinansiering av boligkjøp. Rådmannen har tatt initiativ til samarbeid med privatbankene i kommunen som er positive til økt bruk av samfinansiering. Det tildeles årlig startlån til cirka 100 husstander. Det forventes at startlånrammen vil dekke minst dobbelt så mange lån dersom samfinansiering er mulig. Kommunen vil da dekke toppfinansiering med opp til 30 prosent av lånesummen. Tiltak fra boligsosialt utviklingsprogram og boligsosial handlingsplan følges opp av Boligtjenesten. Midler vedrørende prosjektet overføres derfor fra P13 til P05, hvor Boligtjenesten i sin helhet er finansiert. Nye husleier De nye husleiene knytter seg hovedsakelig til økte husleier for Introduksjonssenteret. Det ble i 2014 gjennomført en større oppgradering av bygningsmessige forhold ved Introduksjonssenteret. Kostnadsdekkende husleie, andre boliger Kostnadsdekkende husleie i kommunens utleieboliger ble innført fra , etter vedtak i økonomiplan for Kostnadsdekkende husleie ble innført i de ordinære kommunale utleieboligene og omfattet ikke tilpassede boliger som omsorgsboliger og bofellesskap for personer med funksjonsnedsettelse. Rådmannen vil vurdere om modellen skal innføres i alle utleieboliger i forbindelse med rullering av Boligsosial handlingsplan, våren Styrket innsats i NAV NAV viderefører, med bakgrunn i analyse gjennomført i 2014, tiltak for å redusere utgiftene til sosialhjelp. NAV vil fortsette sitt fokus på empowerment -tankegangen som metode. "Empowerment" (myndiggjøring) handler om å mobilisere og styrke folks egne krefter. Med satsingen på Sosialt entreprenørskap vil kommunen se nærmere på samarbeid med aktuelle aktører som engasjerer seg gjennom finansielle investeringer i å stimulere gründervirksomhet innen det sosialfaglige feltet. Målet er at virksomheten på sikt skal bli selvfinansiert. Dette vil bidra til innovasjon innen det sosialfaglige området, samtidig som det stimulerer til etablering av nye bedrifter i Drammensområdet. Finansiering av kommunale rustiltak Drammen kommune ble tildelt 7,4 millioner kroner i 2014 som statlige øremerkede midler til kommunale rustiltak. Det meste av dette (4,7 millioner kroner) var midler som kompenserte for nedtrekk i rammetilskuddet til kommunen som følge av en omlegging av finansieringsordningen fra rammetilskudd til øremerkede midler. I forslag til statsbudsjett for 2015 foreslår regjeringen å videreføre det øremerkede tilskuddet på omtrent samme nivå som i Rådmannen forutsetter at Drammen, etter søknad, innvilges tilskudd for å kunne opprettholde dagens tjenestetilbud. 159

160 Drammen kommune Økonomiplan Forebyggende rusarbeid blant unge Det gjennomføres årlige kartlegginger av i hvor stor grad rusmisbruket gir alvorlige konsekvenser for helse, økonomi og boligforholdene til rusavhengige tjenestemottakere. Resultatet viser at det er svært få unge under 25 år som er registrert med rusmisbruk i kommunens tjenester. Samtidig er de fleste rusavhengige tjenestemottakere i aldersgruppen fra 25 til 34 år, og samme aldersgruppe har flest med et rusmisbruk med alvorlige konsekvenser. Dette gjør at det forebyggende arbeidet må intensiveres og videreutvikles. Forebyggende rusarbeid blant unge intensiveres derfor i Det vil være et særlig fokus på ungdom og unge voksne og forpliktende samarbeid med andre. Det er gitt statlige prosjektmidler på 1,3 millioner kroner til forebyggende rusarbeid. Disse midlene skal brukes til å styrke arbeidet i SFR og på Ungdomstorget. Det gjennomføres en felles faglig kompetansestyrking for ansatte på Ungdomstorget, som også inkluderer de ansatte på NAV som arbeider med ungdom. Drammen kommune deltar, sammen med 24 andre kommuner, i KS- prosjektet God samhandling for barn og unge med psykiske vansker og rusmiddelproblemer. Arbeidet ledes av en styringsgruppe med leder fra Senter for rusforebygging, Psykiske helsetjenester og Senter for oppvekst. Ungdomstorget vil være sentrum for den tverrfaglige og tverretatlige involveringen. Mottak av flyktninger - ny anmodning fra IMDi Drammen kommune har mottatt en ny anmodning fra IMDi om bosetting av flyktninger. Det ble etter vedtak bosatt 24 ekstra flyktninger i Ved behandling av økonomiplan for vedtok bystyret bosetting av inntil 130 flyktninger årlig i Av disse er 15 enslige barn og unge. Kommunen anmodes om å forlenge gjeldende vedtak om bosetting av inntil 130 flyktninger, slik at vedtaket også gjelder for årene 2016 og Rådmannen anbefaler å forlenge perioden i tråd med anmodningen. Økt bosetning de siste årene gir en akkumulert effekt. Rådmannen vil ved 1.tertial 2015 komme tilbake til hvorvidt Introduksjonssenteret er fullt ut kompensert for de økte kostnadene vedrørende økt bosetting de senere årene. Norskopplæring Tilskuddet til norskopplæring er ikke økt. Rådmannen har ikke funnet rom for økt satsing på språkkurs i perioden. Jobbsjansen Jobbsjansen ble igangsatt i august 2013 som et av tiltakene for å nå hovedmålet for Fjell 2020, som er økt sysselsetting. Jobbsjansen har 30 deltagere og er en statlig ordning. Målet er å øke sysselsettingen blant innvandrere som står langt fra arbeidsmarkedet, og som ikke fanges opp av andre ordninger. 15 av deltagerne rekrutteres blant hjemmeværende kvinner. Disse mottar stønad på 1G ved deltagelse i programmet. De andre 15 rekrutteres blant sosialhjelpsmottagere uten å motta ekstra stønad utover sosialhjelpsstønaden. 7 kvinner har gått over i arbeid siden programmet startet. Ordningen er organisert under NAV Drammen, og det er tilsatt prosjektleder for tiltaket, samt en prosjektmedarbeider. Drammen kommune mottar 3 millioner kroner i tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i 2014, og det er forventet at tilskuddet blir videreført i

161 Drammen kommune Økonomiplan Betzy krisesenter og BRiS Betzy er et interkommunalt 27 foretak og er eid av 8 kommuner; Drammen, Lier, Sande, Svelvik, Røyken, Hurum og Nedre- og Øvre Eiker. BRiS er et kompetanse- og støttesenter mot seksuelle overgrep for 22 kommuner i Buskerudregionen. Senteret er drevet etter en vertskommunemodell hvor Drammen er vertskommunen. Rådmannen vil i 2015 ta initiativ til at kommunene vurderer en organisatorisk sammenslåing av de to sentrene. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell Forslag til investeringstiltak (Tall i millioner 2015-kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Investeringstiltak Drm. Eiendom KF: 32,0 26,0 26,0 26,0 110,0 Boliger for sosialt vanskeligstilte 12,0 10,0 10,0 10,0 42,0 Kjøp av boliger ("Leie til eie" - tilsv. salg) 10,0 10,0 10,0 10,0 40,0 Christian Blomsgate gjenoppbygging 4,0 4,0 Oppgradering av boligmassen 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 Sum investeringstiltak 32,0 26,0 26,0 26,0 110,0 Boliger til sosialt vanskeligstilte Det legges opp til at rulleringen av Boligsosial handlingsplan i 2015 medfører en videreføring av styrket kjøp av kommunale utleieboliger til vanskeligstilte, og at det avsettes 10 millioner kroner per år til kjøp av boliger. Beløpet er et anslag. Rådmannen vil fortløpende vurdere behovet for å anskaffe flere utleieboliger. Det foreslås at rådmannen gis fullmakt til å reinvestere inntekter fra salg av utleieboliger. Leie til eie Det legges opp til videreføring av ordningen med å tilby leietakere med eiepotensial å kunne kjøpe den kommunale utleieboligen de leier som et ordinært tiltak når Boligsosial handlingsplan rulleres. Oppgradering av boligmassen Kommunen disponerer i dag om lag 1200 kommunale utleieboliger. Mange av boligene er utsatt for betydelig slitasje, og det er behov for jevnlig oppgradering av boligene. Christian Blomsgate Bygningen med åtte boenheter ble totalskadet i brann i For å kunne realisere byggetrinn 1 med ti boliger i henhold til nye krav er det avsatt 10,0 millioner kroner i investeringsmidler i tillegg til forsikringssummen på 9,5 millioner kroner. Byggeprosessen er noe forsinket i Det er forventet brukt 6 millioner kroner i Ubrukte midler på 4 millioner kroner overføres til Prosjektet er planlagt ferdigstilt i

162 Drammen kommune Økonomiplan Programområde 14 Vann og avløp Investeringene i vann og avløp videreføres i tråd med hovedplan for vann og avløp. Det foreslås investert 496,6 millioner kroner i perioden til vann, avløp og oppgradering av dammer. De viktigste investeringene er knyttet til oppgradering av ledningsnett for å tette lekkasjer og fjerne fremmedvann. Gebyrene vil øke mer enn prisstigningen i de første årene, og forventes deretter å ligge på nivå med ordinær prisstigning. Pris per kubikkmeter vann foreslås økt med 6 prosent i 2015, deretter med 5 prosent i 2016, 5 prosent i 2017 og 4 prosent i Pris per kubikkmeter avløp foreslås økt med 5 prosent i 2015, 4 prosent i 2016, 3 prosent i 2017, og deretter med 3 prosent i årene som kommer. Fastleddet økes med samme prosentsats som mengdeleddet (pris per kubikkmeter). Renovasjonsgebyr kreves inn av RfD. Dette foreslås økt med 4 prosent i I. Fakta om programområdet Vann- og avløpstjenesten skal levere rent vann til byens befolkning og beskytte miljøet ved å samle opp og rense avløpsvannet. I tillegg skal tjenestene bidra til å hindre at regn og oversvømmelser skader bygninger og bymiljø. Abonnentene har i dag et godt tjenestetilbud innen programområdet, men det er et stort vedlikeholds- og investeringsbehov for å opprettholde denne kvaliteten. Det viktigste behovet er å fornye ledningsnettet for å unngå lekkasjer på vannledningene og hindre tilførsel av fremmedvann til avløpsrenseanleggene. Sammenligning med andre store bykommuner Drammen kommune ligger litt høyere enn sammenlignbare kommuner når det gjelder vanngebyrene. Avløpsgebyrene i Drammen ligger betydelig høyere enn i sammenlignbare kommuner. Drammen har gjennomført forholdsvis store investeringer i renseanlegg og utskifting av avløpsledninger de siste årene, og årsaken til høye gebyrer er i stor grad knyttet til avskrivning av investeringer. Tabell Nøkkeltall Kostra-rapport 2013 Fredrik -stad Kristian -sand Drammen Tønsberg Sandnes Sandefjord Kostragruppe 13 Buskerud Gjøvik Årsgebyr for vannforsyning* Årsgebyr for avløpstjenesten* Årsgebyr for avfallstjenesten *: Utregning basert på bolig på 120 m2, eller årlig vannforbruk på 160 m3 i kommuner hvor vannmåler er vanlig 162

163 Drammen kommune Økonomiplan Vann- og avløpsrør renoveres II. Mål og resultatstyring Hovedmål i Bystrategi 2036 Befolkning og næringsliv skal tilbys nok vann og godt vann. Vedtatte mål i Bystrategi Ren elv og ren fjord skal opprettholdes med et sunt plante- og dyreliv. 2. Byens fysiske struktur skal være robust mot flommer og ekstremvær som følge av klimaendringer. 3. Vann- og avløpssystemet skal takle en byvekst på innbyggere, gjennom intensivert vedlikehold og utvikling av ledningsnettet, før det utløses behov for å ta i bruk nye vannkilder eller utvidelse av renseanlegg. 163

164 Drammen kommune Økonomiplan Målskjema Mål- og resultatstyring Vann og avløp Befolkning og næringsliv skal tilbys nok vann og godt vann. Mål fra Bystrategien Mål i økonomiplan og indikator Ønsket resultat Akseptabelt resultat Ikke godkjent Resultat 2013 Vann- og avløpssystemet skal takle en byvekst på innbyggere, gjennom intensivert vedlikehold og utvikling av ledningsnettet, før det utløses behov for å ta i bruk nye vannkilder eller utvidelse av renseanlegg Nok vann - God forsyningsstabilitet - Tilgang til vann fra alternativ kilde Ikke planlagte avbrudd<0,5 timer/person, totale avbrudd<1 time/ person per år 100% av tilknyttede innbyggere har alternativ forsyning med tilstrekkelig kapasitet og kvalitet Ikke planlagte avbrudd mellom 0,5 og 1,0 timer/person tilknyttede innbyggere har alternativ forsyning uten tilstrekkelig kapasitet og/eller kvalitet Ikke planlagte avbrudd>1 time/ person pr år >5000 tilknyttede innbyggere har alternativ forsyning uten tilstrekkelig kapasitet og/eller kvalitet Ny indikator i 2015 Mål er nådd - Tilstrekkelig kildekapasitet Godt vann Vannkjøp på nivå (GVDs definisjon) eller mindre Vannkjøp på inntil 5 % over 2004-nivå Vannkjøp mer enn 5 % over 2004-nivå Mål er nådd tilknyttede - Innhold av fysisk-kjemiske stoffer og bakterier 100 % av tilknyttede innbyggere har hygienisk betryggende og bruksmessig tilfredsstillende vann innbyggere har ikke hygienisk betryggende drikkevann og/eller har ikke bruksmessig tilfredsstillende vannkvalitet >1000 tilknyttede innbyggere har hygienisk betryggende drikkevann og > 5000 har dårlig bruksmessig vannkvalitet Mål er nådd - God beredskap Beredskapsøvelse gjennomført i 1. halvår 2015 Beredskapsøvelse gjennomført i 2. halvår 2015 Beredskapsøvelse ikke gjennomført i 2015 Mål er nådd Ren elv og ren fjord skal opprettholdes med et sunt plante- og dyreliv Tilfredsstillende badevannskvalitet Overholdelse av krav til innhold av termotolerante koliforme bakterier - (TKB) > 95 % av alle prøver har innhold av TKB< % av alle prøver har innhold av TKB<1000 <90 % av alle prøver har innhold av TKB<1000 Mål nådd > 99% Overholdelse av fylkesmannens krav i utslippstillatelsen - Renseresultat Muusøya RA Renseeffekt totalfosfor mer enn 95 % (fylkesmannens krav) Renseeffekt totalfosfor % Renseeffekt totalfosfor mindre enn 90 % Renseeffekt totalfosfor 96% - Renseresultat Solumstrand RA Renseresultatet tilfredsstiller fylkesmannens krav Renseresultatet er Inntil 5 % dårligere enn fylkesmannens krav Renseresultatet mer enn 5 % dårligere enn fylkesmannens krav Renseeffekt totalfosfor 96% - Tilføringsgrad Muusøya rensedistrikt Tilføringsgraden er mer enn 95 % Tilføringsgraden er % Tilføringsgraden er mindre enn 85% 86 % - Tilføringsgrad Solumstrand rensedistrikt Tilføringsgraden er mer enn 95 % Avløpsmodell er ferdig kalibrert i løpet av første halv år 2015 Avløpsmodell er ferdig kalibrert senere enn første halv år 2015 Ikke nådd Byens fysiske struktur skal være robust mot flommer og ekstremvær som følge av klimaendringer Vann- og avløpsnettet skal være robust - Gjennomgang av ROS-analysen med hensyn på følger av ekstremvær Gjennomført i løpet av 1.halvår 2015 Gjennomført i løpet av 2. halvår 2015 Ikke gjennomført i 2015 Ny indikator i

165 Drammen kommune Økonomiplan Resultater og fokus 2015 VA-virksomheten forvalter, drifter og fornyer et av Drammens største sammenhengende byggverk. De kommunale vann og avløpsledningene er til sammen over 800 km. I tillegg kommer kummer med til dels avansert utstyr, pumpestasjoner og renseanlegg. Noe av utfordringen er at mesteparten av dette er usynlig og lite tilgjengelig for inspeksjon, siden det er gravd ned i bakken. Vanskeligheter med tilstandskartlegging gjør det derfor krevende å prioritere prosjektene med størst behov for vedlikehold og utskifting. III. Hovedaktiviteter Rehabilitering av ledningsnett Det pågår et langsiktig arbeid med rehabilitering av avløpsledningsnettet i Muusøya rensedistrikt. Dette vil bli videreført i Samtidig vil det bli utarbeidet en plan for tilsvarende rehabilitering og utvikling i Solumstrand rensedistrikt. Det vil også være fokus på på vannledningsnettet, der kommunen ved hjelp av målekummer tilkoplet datautstyr nylig har blitt bedre i stand til å vurdere lekkasjesituasjonen i hvert område. Driftsoptimalisering renseanlegg Det er utfordringer knyttet til å tilfredsstille myndighetskrav til renseeffekt, spesielt ved Muusøya renseanlegg. Anlegget tilfredsstilte imidlertid kravene i 2013, noe som viser at arbeidet med driftsoptimalisering av renseprosessen, sammen med fjerning av fremmedvann fra avløpsnettet, har gitt resultater. Det vil bli arbeidet videre med driftsoptimalisering på begge renseanleggene. Det er blant annet planlagt et fullskalaforsøk for å optimalisere kjemikaliebruken. Rehabilitering av dammer Det pågår et systematisk arbeid for å sikre at kommunens dammer tilfredsstiller nye myndighetskrav. Det er i 2015 planlagt igangsatt arbeider på Mellomdammen og Nerdammen i Nedre Eiker, som tidligere var en del av Drammens vannforsyningssystem. Dette er store dammer som er underlagt kulturminnevern. Klimatilpasning Drammen kommune er prosjekteier for et treårig FOU-prosjekt kalt Regnbyge 3M. Prosjektet har fått statsstøtte via Regionale Forskningsfond på 4 millioner kroner, og flere kommuner deltar sammen med eksterne institutt- og forskningsmiljøer, samt private aktører. Målet med prosjektet er å utvikle metodikk, verktøy og utstyr for å optimalisere transportsystem og renseanlegg for avløp. Prosjektet vil således bygge opp under kommunens mål om minst mulig forurensningsutslipp til elv og fjord, og samtidig bidra til at avløpssystemet blir mer robust i forhold til forventede klimaendringer. 165

166 Drammen kommune Økonomiplan IV. Forslag til driftsbudsjett Tabell Forslag til driftsbudsjett Regnskap 2013 Justert budsjett 2014 Tekst Driftsutgifter 135,9 136,7 140,2 140,2 141,2 141,2 Driftsinntekter -216,2-223,8-234,0-244,1-254,7-264,9 Netto ramme -81,8-87,2-93,8-103,9-113,5-123,7 Driftstiltak i økonomiplan Forslag til økonomiplan (millioner 2015-kroner) Tabell Forslag til driftsbudsjett - endringer (tall i millioner kroner) Tiltak Kjøp av vann fra Glitrevannverket 1,0 1,0 2,0 2,0 Gebyrinntekter vann -4,1-8,8-13,8-18,2 Gebyrinntekter avløp -5,7-11,1-16,7-22,5 Sum driftstiltak -8,8-18,9-28,5-38,7 Befolkningsvekst Vann- og avløpssystemene i Drammen er relativt robuste når det gjelder muligheten for å forsyne flere mennesker. Vannledningene er i stor grad bygget for å kunne ta ut store mengder vann ved brann, og dette gir en generelt stor overkapasitet med hensyn til forsyning av vann til husholdningsbruk. Ved nye større utbygginger er det i hovedsak utbygger som bekoster nye ledninger eller forsterkning av ledningsnettet. Når det gjelder kildekapasitet, er det ingen nær forestående mangel på vann selv med dagens raske befolkningsvekst. Det jobbes dessuten med å redusere lekkasjeprosenten, som for tiden er på cirka 50 prosent. Målet er at all økning i konsum av vann skal dekkes opp med reduksjon i lekkasjer. For øvrig arbeider Glitrevannverket med langsiktige strategier hva angår nye vannkilder og samkjøring av eksisterende vannkilder i regionen. Når det gjelder avløpsrensing, er strategien blant annet fjerning av fremmedvann, dvs. regnvann og drensvann. Mer enn halvparten av det vannet som i dag tilføres renseanleggene er slikt vann. Når avløpsledninger skiftes ut, legges det som regel separate ledninger for regnvann/drensvann og forurenset spillvann. Dette gjør at mindre og mer konsentrert avløpsvann når renseanleggene. Renseeffekten kan derfor opprettholdes på nåværende renseanlegg, selv med høyere befolkning og dermed mer spillvann tilknyttet. Kjøp av vann fra Glitrevannverket Glitrevannverket har varslet en økning på 10 øre per m 3 vann fra i 2015 (totalt 1 million kroner). Tidligere har Glitrevannverket varslet at prisene vil stige moderat, og det antas derfor en tilsvarende prisstigning 2017, i samsvar med fjorårets økonomiplan. Gebyrinntekter vann På grunnlag av selvkostberegninger med de rammebetingelser som foreligger, forslås at vannprisen økes med 6 prosent i Dette gjelder både det mengdeavhengige leddet og fastleddet. Deretter foreslås en økning på 5 prosent per år i 2016 og 2017 og 4 prosent

167 Drammen kommune Økonomiplan Gebyrinntekter avløp På grunnlag av selvkostberegninger med de rammebetingelser som foreligger, forslås at avløpsprisen økes med 5 prosent i Dette gjelder både det mengdeavhengige leddet og fastleddet. Deretter foreslås en økning på 3 prosent per år. V. Forslag til investeringsbudsjett Tabell Forslag til investeringstiltak (tall i millioner 2015-kroner) Tiltak Sum Investeringstiltak bykassen: 125,5 125,5 116,0 116,0 483,0 Tiltak vannforsyning 37,0 37,0 37,0 37,0 148,0 Tiltak avløp 73,0 73,0 73,0 73,0 292,0 Oppgradering av dammer 15,5 15,5 6,0 6,0 43,0 Sum investeringstiltak 125,5 125,5 116,0 116,0 483,0 Generelt For å holde tritt med generelle kostnadsøkninger foreslås å oppjustere de årlige bevilgningene til investeringstiltak med 3 prosent (deflator). Dette er lagt inn i tabellen. Oppgradering av dammer Arbeidet med å sikre og oppgradere gamle vannverksdammer til friluftsformål videreføres. I 2015 og 2016 er det Nerdammen og Mellomdammen i Solbergvassdraget som skal rehabiliteres. På grunn av størrelsen er disse dammene beregnet å koste langt mer enn gjennomsnittet. Det vil derfor måtte brukes mer penger disse to årene enn den generelle årlige bevilgningen på 6 millioner kroner. I 2.tertial 2013 ble 19 millioner kroner til vannforsyning inndratt som følge av lavere aktivitetsnivå enn budsjettert. Det foreslås at disse midlene rebevilges fordelt over 2015 og 2016 for å dekke rehabilitering av disse to dammene. Tiltak vannforsyning og tiltak avløp Bevilgningene til rehabilitering og utskifting av ledningsnettet, samt oppgradering av eksisterende avløpspumpestasjoner og renseanlegg, foreslås opprettholdt på nåværende nivå. VI. Vann-, avløps- og renovasjonsgebyr Selvkost vann og avløp Tabell Utvikling selvkost vannforsyning Selvkost vann (tusen kr) Direkte driftskostnader Indirekte kostnader til støtte- og fellestjenester Kalkulerte kapitalkostnader Salgs- og overføringsinntekter Sum selvkostgrunnlag Gebyrinntekter Netto årsresultat (minus er overdekning) Selvkostdekning 99,4 % 101,1 % 99,4 % 98,1 % 98,6 % 100,3 % Akkumulert fond m/renter

168 Drammen kommune Økonomiplan Tabell Utvikling selvkost avløp Selvkost avløp (tusen kr) Direkte driftskostnader Indirekte kostnader til støtte- og fellestjenester Kalkulerte kapitalkostnader Salgs- og overføringsinntekter Sum selvkostgrunnlag Gebyrinntekter Netto årsresultat (minus er overdekning) Selvkostdekning 100,4 % 102,1 % 99,4 % 97,8 % 98,1 % 99,0 % Akkumulert fond m/renter Tabell Gebyrutvikling (alle gebyr er inkl. mva) Fastledd pr år Kr pr kubikkmeter Gebyrutvikling i % Vann Avløp Vann Avløp Vann Avløp 2014, vedtatte gebyrer kr 500 kr ,40 32,52 9 % 6 % 2015, prognose økonomiplan kr 530 kr ,50 34,15 6 % 5 % 2016, prognose økonomiplan kr 557 kr ,48 35,17 5 % 3 % 2017, prognose økonomiplan kr 584 kr ,50 36,22 5 % 3 % 2018, prognose økonomiplan kr 608 kr ,36 37,31 4 % 3 % Små separate avløpsanlegg Det foreslås nye gebyrer for små, separate avløpsanlegg, samt noen mindre endringer i gebyrregulativet for denne ordningen. Ordningen administreres av Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen, som er organisert under Lier kommune. Nye satser og revidert regulativ ligger som vedlegg 13 til økonomiplanen. Renovasjonsgebyr Kommunal renovasjon utføres av Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD). Styret for selskapet har foreslått at gebyrene for husholdningsrenovasjon i Drammen økes med 4,0 prosent neste år. Dette er noe høyere enn deflator, og dette må ses i sammenheng med at gebyrutviklingen de senere år har vært positiv for abonnentene, jfr. tabellen nedenfor. Gebyrøkningen for 2015 er som tidligere varslet et ledd i planen om å redusere selvkostfondene, og gjenspeiler derfor ikke den reelle kostnadsutviklingen. Tabell Gebyrutvikling husholdningsrenovasjon Standard renovasjon Årlig endring i % 0,0% -3,0% 0,0% +4,0% Drammen kommunes selvkostfond for husholdningsrenovasjon er anslått til 22,5 millioner kroner per utgangen av Med den foreslåtte økning i gebyrene forventer RfD at selvkostfondet vil reduseres 12,3 millioner kroner ved utgangen av For nærmere omtale vises selskapets innspill som følger som vedlegg

169 Drammen kommune Økonomiplan Del 5 Eierstyring kommunale foretak og selskaper Sum aksjeutbytte og eieruttak foreslås videreført på samme budsjetterte nivå som i Ekstraordinære utbytter i 2014 kan ikke påregnes videreført i Kommunens eierportal viser nøkkeldata for selskap og foretak og kommunens eierstrategi for disse virksomhetene. Det legges opp til at ny eierstrategi for Drammen Eiendom KF fremmes for bystyret i løpet av Eierstrategien vil ligge til grunn for den videre utviklingen av foretaket. Drammen Eiendom KF vil ha et investeringsnivå på nesten 1,1milliarder kroner i planperioden. Rådmannen arbeider med ny eierstrategi for Drammen Drift KF. Denne vil bli lagt frem for bystyret tidlig i Drammen Kjøkken KF skal investere i nye produksjonslokaler og - metoder. Rådmannen forutsetter at investeringen gjennomføres innenfor vedtatt budsjett med en total ramme på 90 millioner kroner. Parkeringsavgiftene økes i takt med prisstigningen. Tilskuddet til Drammensbadet KF opprettholdes på samme reelle nivå som i Årlig utbytte fra Lindum AS forventes å være 11 millioner kroner i planperioden. Rådmannen legger til grunn et forventet utbytte fra Energiselskapet Buskerud AS på 40 millioner kroner årlig i planperioden, men det er noe usikkerhet knyttet til dette på grunn av lave strømpriser. Det forventes et årlig utbytte fra Drammen Kino AS på 1 millioner kroner. Tabell 5.1. Oversikt over kommunens eierposter fordelt på selskapsform per 2. tertial 2014 Aksjeselskap (AS) Interkommunale selskap (IKS) Kommunale foretak (KF) Eierandel Energiselskapet Buskerud AS 50% Lindum AS 100% Drammen Scener AS Glitrevannverket IKS Drammensregionens Brannvesen IKS Renovasjonsselskapet i Drammensregionen IKS Legevakta i Drammensregionen IKS Drammen Eiendom KF Drammen Drift KF Drammen Parkering KF Drammen Kjøkken KF Drammensbadet KF 100% Brageteateret AS 50% Drammen Kino AS 33% Byen Vår Drammen AS 32,9% Papirbredden Eiendom AS 40% Buskerud Kommunerevisjon IKS Vestviken 110 IKS Papirbredden Innovasjon AS 10,65% Enter Kompetanse AS 30,8% Vinn Industri AS 65% Marienlyst Utvikling AS 50% E 134 Haukelivegen AS 27-samarbeid Øvrige selskap Stiftelser m.v. Drammensregionens IKT Kemneren i Drammensregionen Kommuneadvokaten i Drammensregionen Drammensregionens interkom.krisesenter Drammen Havn Vestregionen Buskerudregionens incestsenter IKV Osloregionen Osloregionens Europakontor Stiftelsen Drammens Museum Stiftelsen Drammens teater og kulturhus Stiftelsen Åssiden eldresenter Drammen kommunes utleieboliger Erik Børresen stiftelse Drammen kommunale pensjonskasse 169

170 Drammen kommune Økonomiplan Tabellen nedenfor viser forventet eieruttak og utbytte i økonomiplanperioden: Tabell 5.2 Utbytte og eieruttak Hovedoversikt Budsjett 2014 Budsjett Økonomiplan Mill kroner Vedtatt budsjett Revidert budsjett Overføring til/fra komm. bedrifter -114,3-172,6-117,3-118,4-119,4-119,4 Lindum AS - utbytte -10,0-21,3-11,0-11,0-11,0-11,0 Drammen Drift KF - eieruttak -0,9 6,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Drammen Eiendom KF - eieruttak -46,7-46,7-48,1-48,1-48,1-48,1 Energiselskapet Buskerud AS -40,0-93,0-40,0-40,0-40,0-40,0 Drammen Kjøkken KF - eieruttak -2,2-2,2-2,2-2,2-2,2-2,2 Drammen Parkering KF - eieruttak -13,6-13,6-15,0-16,1-17,1-17,1 Drammen Kino AS - utbytte -1,0-1,9-1,0-1,0-1,0-1,0 5.1 Eierstyring aktuelle prosesser Eierstrategisk arbeid Eierstrategi Drammen Kjøkken KF Drammen Kjøkken KF arbeider med å etablere nye lokaler og nytt driftskonsept. Rådmannen ser behovet for å etablere en eierstrategi for foretaket som er oppdatert i forhold til foretakets nye rammebetingelser. Arbeidet med eierstrategi vil påbegynnes i Eierstrategi for Drammen Eiendom KF Det er siden våren 2014 arbeidet med å utvikle ny eierstrategi for Drammen Eiendom KF. Deloitte AS har bistått kommunen i arbeidet. Formannskapet ble orientert om status i arbeidet i møte 13. mai i år. Forslag til ny eierstrategi legges fram til behandling i bystyret i november Eierstrategi for Glitrevannverket IKS Høsten 2014 blir det gjennomført et arbeid med å revidere eierstrategien for Glitrevannverket IKS. PA Consulting Group bistår eierkommunene (Lier, Drammen, Røyken, Nedre Eiker) i arbeidet. Rådmannen legger opp til å fremme sak for bystyret i Evaluering av eierstrategi for Drammen Drift KF Høsten 2014 blir det gjennomført et arbeid med å revidere eierstrategien for Drammen Drift KF. THEMA Consulting Group bistår i arbeidet. Rådmannen legger opp til å fremme sak for bystyret i Eiermelding for Drammen kommune Gjeldende eiermelding ble vedtatt av bystyret desember Bystyret har lagt vekt på at kommunen har en åpen, langsiktig og forutsigbar eierpolitikk. Dette innebærer at kommunens eierpolitikk (eiermeldingens del 1) i stor grad må ligge fast over tid. Bystyret har lagt opp til at eierpolitikken gjennomgås tidlig i kommunevalgperioden, dvs. hvert 4. år. I tråd med dette vil rådmannen legge frem revidert eierpolitikk som egen sak i neste bystyreperiode. 170

171 Drammen kommune Økonomiplan Drammen kommunes eierportal: https://www.drammen.kommune.no/no/om-kommunen/eierportalen/ Eiermøter Fra og med 2014 ble det innført nye prinsipper for møtestruktur for de årlige eiermøtene i formannskapet. Hovedgrepet var at det fra 2014 gjennomføres eiermøter med hvert av de kommunale foretakene hvert annet år (tidligere hvert år). Dette for hyppigere å kunne gjennomføre eiermøter med flere av de øvrige selskapene kommunen har eierposisjoner i. Rådmannen legger til rette for at ordfører tilskriver de selskap det skal avholdes møter med kommende år. Eierlunsj Ordfører gjennomfører hvert år en eierlunsj hvor styreledere og daglige ledere i de selskap og foretak hvor kommunen har eierinteresser blir invitert. Eierlunsjen har en faglig del med foredrag. På samme måte som tidligere år gjennomføres eierlunsjen i månedskiftet november/desember. 5.1 Kommunale foretak Styrehonorarer I Drammen kommunes eiermelding er godtgjørelse til styret omtalt i eget punkt 6.3 Godtgjørelse til styret: Godtgjørelse til styret bør utformes slik at den fremmer verdiskapningen i selskapene og fremstår som rimelig ut i fra styrets ansvar, kompetanse, tidsforbruk og arbeidets kompleksitet. Styrets godtgjøring bør ligge på et moderat nivå og se hen til den alminnelige lønns- og prisutviklingen i samfunnet når den er oppe til justering. I aksjeselskapene og de interkommunale selskapene er det hhv. generalforsamling og representantskap som årlig tar stilling til godtgjørelsens størrelse. Styregodtgjørelse for de kommunale foretakene fastsettes av bystyret. Gode, kompetente styrer forutsetter at det kan rekrutteres kandidater som kan gis konkurransedyktige honorarer. I dag har styremedlemmer i foretakene om lag 60 prosent av styreleders godtgjørelse. Styregodtgjørelse for de kommunale foretakene har ikke vært justert siden høsten 2009 i forbindelse med behandling av økonomiplan Før dette hadde ikke satsene vært justert siden Styremedlemmer i et kommunalt foretak har ikke samme personlige risiko for selskapets økonomi som styremedlemmer i et aksjeselskap. Rådmannen ser det som naturlig at styreledere i kommunale foretak har samme styregodtgjørelse. Rådmannen foreslår at styreleders godtgjørelse justeres årlig tilsvarende kommunal deflator og at styremedlemmers godtgjørelse fastsettes til 60 prosent av styreleders godtgjørelse. Dette skjer i forbindelse med de årlige økonomiplanbehandlingene. Årslønnsveksten i kommunal sektor har vært på om lag 20 prosent siden sist gang styregodtgjørelsene ble justert. Utgangspunktet for justering bør være godtgjørelsen til styrelederne i Drammen Eiendom KF og Drammen Parkering KF. I tråd med dette settes godtgjørelsen til styreledere i kommunale foretak til kroner for Godtgjørelsen til styremedlemmer settes til kroner for

172 Drammen kommune Økonomiplan Tabell 5.3 Forslag til justerte styrehonorarer i kommunale foretak for 2015 Styreleder 2014 Styreleder 2015 Styremedlem 2014 Styremedlem 2015 Drammen Drift KF Drammen Eiendom KF Drammen Parkering KF Drammen Kjøkken KF Drammensbadet KF Drammen Eiendom KF Link Drammen Eiendom KF eierportal Resultatbudsjett Styret har lagt frem et budsjett med en forventet omsetning på om lag 556 millioner kroner i 2015 mot om lag 512 millioner kroner i år. For 2015 forventer foretakets styre et resultat før eiendomssalg på 49,6 millioner kroner, som er 0,8 millioner kroner høyere enn revidert budsjett Etter salg av eiendom forventes et årsresultat på 62,6 millioner kroner. Drammen kommune henter ut avkastning fra Drammen Eiendom KF gjennom årlige eieruttak. Eieruttak kan sammenliknes med utbytte i et aksjeselskap. Eieruttaket er i 2014 budsjettert til 46,7 millioner kroner. Det legges ikke opp til økning i eieruttaket utover deflatorjustering i perioden. Korrigert for kommunal deflator på 3 prosent blir eieruttaket i 2015 på 48,1 millioner kroner. Innføringen av kostnadsdekkende husleie er anslått å gi 4,1 millioner kroner i merinntekter i Det foreslås at 2,1 millioner kroner av merinntektene disponeres av Drammen Eiendom KF til styrket vedlikehold av kommunens utleieboliger, mens 2 millioner kroner benyttes til nedjustering av kommunes kapitaltilskudd til utleieboliger. Kostnadsdekkende husleie for utleieboliger Kostnadsdekkende husleie ble innført for kommunens utleieboliger fra 1. januar 2013, og innebærer at husleien beregnes ut fra at alle kostnader til eiendomsmassen skal dekkes. Bystyret fastsatte i 2012 regler for hvordan husleien skal justeres årlig: - Husleien skal justeres i samsvar med kostnadsutviklingen i driftskostnader, verdiutvikling på boligmassen samt gi en avkastning tilsvarende 10 års statsobligasjonsrente med et tillegg av på 2 %. Ordningen har vist seg å kunne få en utilsiktet leieprisøkning. Dette skyldes at 10 års statsobligajonsrente har steget mye sammenlignet med andre renter i markedet, og beregningsforutsetningen som var tenkt å være en stabiliserende rente har derfor gitt motsatt effekt. Styret i Drammen Eiendom KF forslår derfor at bystyret vedtar en endret referanserente som er i mer samsvar med markedsutvikling, og at avkastningskravet fastsettes i forbindelse med bystyrets årlige budsjettbehandling. Fra 2015 foreslås at referanserenten knyttes til Norges Banks kortsiktige styringsrente. For 2015 foreslås å opprettholde dagens 172

173 Drammen kommune Økonomiplan avkastningskrav på 3,5 % som tilsvarer Norges Banks kortsiktige styringsrente pluss 2,0 prosentpoeng. Rådmannen slutter seg til forslaget fra Drammen Eiendom KF. Verdiene i eiendomsmassen justeres med generell prisutvikling i markedet. Driftskostnadene justeres med byggekostnadsindeksen. Samlet sett med uendret avkastningskrav, gir dette en justering av husleiene fra 2014 til 2015 på 3,8 prosent. Denne økningen gjelder kun for nye kontrakter og kontrakter som justeres hvert 3.år. For øvrige løpende kontrakter vil husleien øke med konsumprisindeksen ca. 2,2 prosent. Nye husleier innføres gradvis og det er beregnet at merinntektene som følge av innføring av kostnadsdekkende husleie fra boliger vil øke med om lag 4,4 millioner kroner i Av merinntektene i 2015 foreslås 2,0 millioner kroner benyttet til reduksjon i bykassens kapitaltilskudd til foretaket, mens resterende beløp benyttes til styrket vedlikehold av boligmassen. Siden innføringen av kostnadsdekkende husleie er samlet merinntekt fra 2012 til 2015 på 15,8 millioner kroner. Av dette utgjør overføring til eier, til økt eieruttak og reduksjon av bykassens kapitalskudd, 12,2 millioner kroner, mens 3,6 millioner kroner er gått til styrket vedlikehold. Investeringsbudsjett De fleste investeringene Drammen Eiendom KF gjennomfører, innebærer at Drammen kommune ved den aktuelle virksomhet belastes husleie for investeringen. Husleiene beregnes ut fra en rentekostnad på 3,5 prosent og avskrivninger på 2,5 prosent (40 år). Dessuten tilkommer en kostnad til FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) på cirka 300 kroner per m2. Investeringsbudsjettet til Drammen Eiendom KF gjenspeiler behovet Drammen kommune har for investeringer i fast eiendom. Investeringene blir i hovedsak initiert etter bestillinger fra basisorganisasjon og bystyret. I den kommende planperioden legges opp til et fortsatt høyt investeringsnivå i regi av Drammen Eiendom KF. Totalt foreslås investeringer i størrelse millioner kroner i løpet av perioden Investeringene skjer i stor grad innenfor de tunge tjenesteområdene som grunnskole (466 millioner kroner), helse og omsorg (248 millioner kroner), sosiale tjenester (110 millioner kroner) og barnehage (90 millioner kroner). Foretakets investeringer forutsettes i stor grad finansiert gjennom låneopptak. Samlet låneramme for hele planperioden er på 975 millioner kroner, det vil si at om lag 66 prosent av investeringskostnadene finansieres gjennom bruk av lån. Resterende finansiering kommer fra følgende kilder: Eiendomssalg det legges opp til salg for 60 millioner kroner i perioden. Av dette gjelder 40 millioner kroner salg av boliger ( leie til eie-prosjektet ), mens salg av andre eiendommer er budsjettert med 20 millioner kroner. Statstilskudd det er budsjettert med totalt 46 millioner kroner. Dette gjelder tilskudd fra Husbanken ved etablering av nye utleieboliger og spillemidler ved bygging av nye flerbrukshaller. Det er lagt til grunn totalt 30 millioner kroner i spillemidler i perioden (10 millioner kroner pr. hall). 173

174 Drammen kommune Økonomiplan Momsrefusjon fra investeringene. Fra og med 2014 skal momsrefusjonen i sin helhet benyttes til finansiering av investeringsbudsjettet. Totalt forventes momsrefusjon på nesten 156 millioner kroner i planperioden. Hovedtallene i investeringsforslaget er gjengitt i tabellen nedenfor. For nærmere omtale av de konkrete investeringsprosjektene vises til programområdeomtalene i del 3.1. Tabell 5.4 Drammen Eiendom KF oppsummering av investeringsbudsjettet Mill kroner Tidl. bevilget Sum Anvendelse av midler: Brutto investeringsutgifter i programområdene 258,0 148,0 338,5 334, ,0 Sum anvendelse av midler 258,0 148,0 338,5 334, ,0 Anskaffelse av midler: Eiendomssalg (generell rammeforutsetning) -5,0-5,0-5,0-5,0-20,0 Salg boliger prosjekt "Leie til eie" -10,0-10,0-10,0-10,0-40,0 Statstilskudd -4,0-14,0-14,0-14,0-46,0 Tilskudd fra Husbanken - kjøp av boliger Momskompensasjon investeringer DEKF -29,7-20,5-53,2-52,5-155,9 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -48,7-49,5-82,2-81,5-261,9 Eksterne låneopptak investeringer -209,3-98,5-256,3-253,0-817,1 Sum anskaffelse av midler -258,0-148,0-338,5-334, ,0 174

175 Drammen kommune Økonomiplan Drammen Drift KF Link Drammen Drift KF eierportal Resultatbudsjett Ved utgangen av 2. tertial har foretaket et overskudd på 2,4 millioner kroner. Dette er cirka 2,7 millioner kroner bedre enn budsjettert underskudd på 0,3 millioner kroner. Foretaket anslår et overskudd på 2,8 millioner kroner for Dette er 1,3 millioner kroner over budsjett. Drammen Drift KF legger for 2015 opp til et årsoverskudd på 2,5 millioner kroner, som er 64 prosent forbedring sammenlignet med budsjett for Dette tilsvarer en resultatgrad på 4,2 prosent. Resultatgraden for 3013 var 2,95 prosent. En betydelig del av Drammen Drifts oppdrag knytter seg til VA-arbeid for Drammen kommune. Økonomien som knytter seg til disse oppdragene inngår i kommunens selvkostberegning. Dette, sammen med totalbildet for foretakets økonomi, innebærer at rådmannen ikke finner det naturlig at foretaket utbetaler eieruttak i planperioden. Investeringer Som tidligere år legges det i budsjettet også for 2015 opp til en moderat utskiftingstakt for utstyr og materiell. Foretaket legger i budsjettet for 2015 opp til investeringer i størrelsesorden 2,3 millioner kroner. Dette er basert på planlagt anskaffelse av slambil (brukt), to servicebiler og diverse småverktøy Drammen Kjøkken KF Link Drammen Kjøkken KF i eierportal Resultatbudsjett Styret har for 2015 lagt frem et budsjett med en forventet omsetning på om lag 51 millioner kroner mot om lag 50 millioner kroner i For 2015 er det lagt til grunn et overskudd på 2,38 millioner kroner, med en videreføring av eieruttaket på 2,1 millioner kroner. Nytt driftskonsept og nye produksjonslokaler vil fra 2016 ha innvirkning driftsutgifter og driftsinntekter. Rådmannen vil i den forbindelse belyse foretakets utfordringer og muligheter gjennom igangsettelsen av et eierstrategisk arbeid våren Investeringer Bystyret har vedtatt at Drammen Kjøkken KF skal legge om produksjonssystemet fra dagens kok/server til kjøl/server. Dagens lokaler og utstyr kan ikke benyttes til ny produksjonsmetode. Tomt til nytt sentralkjøkken ble anskaffet høsten Produksjonsbygget har vært ute på anbud og kontrakt er tildelt. Forventet byggestart er høsten Anskaffelse av utstyr følger oppsatt fremdriftsplan. Samlet kostnad for prosjektet er fastsatt til 90 millioner kroner. 10 millioner kroner av disse legges til Drammen Kjøkken KF til inventar og utstyr. Rådmannen forutsetter av vedtatt budsjettramme overholdes. 175

176 Drammen kommune Økonomiplan Drammen Parkering KF Link Drammen Parkering KF eierportal Resultatbudsjettet Vedtatt eieruttak fra Drammen Parkering KF for 2014 er på 13,6 millioner kroner. Basert på resultatprognose per 2. tertial i år forventes at foretaket oppfyller kommunens eieruttakskrav. Budsjettet for 2015 er lagt med et overskudd på 15,0 millioner kroner. Ved budsjettoppnåelse vil Drammen Parkering KF imøtekomme et forventet eieruttak på 15,0 millioner kroner for Blichs gate p-hus påvirker virksomhetens resultatmuligheter og gir føringer for kommunens eieruttak. Parkeringstakster i 2015 Det foreslås en takstendring fra 1. januar 2015 der parkeringsavgiftene økes med én krone for den andre og tredje timen i indre sone (Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum), tilsvarende kommunal deflator. Eksisterende avgiftstider foreslås videreført, mandag til fredag og lørdager Tabell 5.5 Parkeringsavgifter takstendringer pr Indre Sone Ytre Sone Marienlyst Takster , 28, 31 kr 19 kr 18 kr Takster , 27, 30 kr 19 kr 18 kr Takster , 27, 30 kr 18 kr 18 kr Takster , 26, 30 kr 18 kr 18 kr *I indre sone er det progressive takster for de 3 første timer. Deretter gjelder samme takst som for 3. time. Bolig- og beboersoneparkering Bolig- og beboersoneparkering er en selvkostordning som finansierer seg selv. I henhold til forskrift deflatorjusteres takstene. Tabell 5.6 Boligsoneparkering/beboerparkering nye satser pr Satser 2014 Satser 2015 Parkeringstillatelser for beboere Første bil per måned Kr 250 Kr 260 Andre bil per måned Kr 300 Kr 310 Tredje bil per måned Kr 350 Kr 360 Parkeringtillatelse for næringsdrivende Første bil per måned Kr 700 Kr 720 Midlertidige parkeringstillatelser & besøkskort 5-timers kort Kr 35 Kr 35 Dagskort Kr 70 Kr 70 Ukeskort Kr 280 Kr

177 Drammen kommune Økonomiplan Investeringsbudsjettet Drammen parkering KF vil i løpet av 2015 oppgradere hele automatparken med ny teknologi og nye dører. Dette er en samlet investering på anslagsvis 3 millioner kroner. Drammen Parkering KF har vurdert at virksomhetens finansielle situasjon tilsier at egen likviditet bør benyttes til den forestående oppgradering av automatparken. Foretaket har derfor ikke behov for investeringsmidler fra bykassa i Drammensbadet KF Link Drammensbadet KF eierportal Resultatbudsjett Drammensbadet KF mottar i 2014 et tilskudd fra Drammen kommune på 17,5 millioner kroner. Foretakets styre har for 2015 lagt frem et budsjett med et deflatorjustert tilskudd på 1,5 prosent tilsvarende 17,8 millioner kroner. Billettprisene er foreslått økt med 4 prosent. Det er for 2015 budsjettert med besøkende, og det er på samme nivå som i Drammensbadet har de senere år stabilisert besøkstallene på et høyt nivå. Foretaket forventer ikke en ytterligere økning i 2015, men ser det som mulig å øke utnyttelsesgraden i anlegget. Drammensbadet vil i 2015 iverksette tiltak for å oppnå dette. Investeringer Det er i 2015 ikke lagt opp til større investeringer, men foretaket vil blant annet investere i billettsystemet og leker i badeanlegget. 177

178 Drammen kommune Økonomiplan Øvrige selskaper Energiselskapet Buskerud AS Drammen kommune eier 50 prosent av aksjene i Energiselskapet Buskerud AS (EB), og har i inneværende år mottatt 93 millioner kroner i utbytte fra selskapet for regnskapsåret Selskapet hadde et ekstraordinært godt resultat i 2013 som følge regnskapsmessig gevinst etter eiermessig integrasjon mellom Lyse og EB sine fiberaktiviteter. Lave kraftpriser indikerer vesentlig lavere resultater for EB de nærmeste årene. I henhold til gjeldende eierstrategi skal som hovedregel 50 prosent av selskapets resultat betales i utbytte til eierne. I gjeldende økonomiplan er årlig utbytte budsjettert med 40 millioner kroner, og rådmannen har foreløpig valgt å videreføre forventet utbytte med samme beløp i den kommende planperioden. Lindum AS Drammen kommune eier 100 prosent av aksjene i Lindum AS. Det er i år mottatt 21,3 millioner kroner i utbytte for regnskapsåret 2013, noe som er 11,3 millioner kroner høyere enn budsjett var et historisk godt år for selskapet og det kan ikke forventes tilsvarende utbytte de kommende årene da selskapet begynner å nå sin kapasitetsgrense på deponi. Det arbeides intensivt med å skaffe tilgang til nye deponier. Samtidig utvider selskapet aktiviteten på andre områder slik at det fremtidige bildet for selskapet er meget positiv. I økonomiplanen for ble det lagt inn et forventet utbytte på 10 millioner kroner årlig. Rådmannen foreslår at det årlige utbyttet økes til 11 millioner kroner. Sett i forhold til selskapets resultater de senere år og selskapets fremtidsutsikter vurderes dette som en moderat utbytteforventning. Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Før etableringen av RfD hadde kommunene selv ansvar for investeringer i avfallsinfrastruktur. RfD har til nå i stor grad basert seg på infrastruktur fra før selskapet ble opprettet. Befolkningsøkning og avfallsvekst innebærer imidlertid at dagens anlegg ikke vil ha tilstrekkelig kapasitet. Det er derfor behov for å investere i nye anlegg, og dette vil kreve lånefinansiering. Bystyret vedtok å endre selskapsavtalen til RfD slik at lånerammen ble økt fra 115 millioner kroner til 425 millioner kroner. Dette for at RfD skal kunne gjennomføre sine vedtatte investeringer. Selskapet har i de senere år hatt en gunstig kostnadsutvikling, og investeringene er derfor forutsatt å dekkes inn gjennom selskapets ordinære gebyrer i henhold til vedtatt økonomiplan. Drammensregionens brannvesen IKS DRBV eies av kommunene Sande, Svelvik, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Drammen. Selskapet gjennomførte i 2014 en vurdering av eierfordelingsnøkkelen som ligger til grunn for fordeling av eiertilskudd. Resultatet av dette for Drammen kommune, var en nedgang av eierbrøken, som derved medfører lavere eiertilskudd fra Drammen kommune. Dimensjoneringen av et brannvesen er i stor grad regulert gjennom lov- og forskriftsverk. I tillegg til at det oppstilles krav om risikovurderinger og særskilte krav til maksimal innsatstid ved uttrykning til ulike typer bebyggelser, følger en rekke kvantitative minstekrav av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen (dimensjoneringsforskriften). Som følge 178

179 Drammen kommune Økonomiplan av at tettstedet Drammen (definert av SSB) overstiger mennesker, krever statlige minimumskrav en oppgradering av minimumsstyrken i beredskap fra to til tre kasernerte vaktlag. Effekten er lagt inn i økonomiplanen fra 2015 med 1,6 millioner kroner. Drammen Scener AS Drammen kommune eier 100 prosent av aksjene i Drammen Scener AS. Selskapet står for driften av Drammens Teater, Union Scene og Harmonien. For 2015 foreslås det å redusere tilskuddet til Drammen Scener AS med 0,4 millioner kroner som følge av Drammen kommunes frivillighetspolitiske plattform (for nærmere omtale se programområde 06 Kultur). Drammen Scener AS mottok i 2014 et driftstilskudd på kroner. For 2015 blir dette tilskuddet deflatorjustert (3 prosent) og deretter fratrukket 0,4 millioner kroner. Dette medfører at driftstilskuddet for 2015 blir kroner. I tillegg dekker Drammen kommune husleiekostnader for Drammen Scener AS med cirka 8,6 millioner kroner per år. 179

180 Drammen kommune Økonomiplan Del 6 Medarbeidere For å tilby kommunens medarbeidere en god, helsefremmende og meningsfull arbeidsplass satses det på kompetanse, ledelse, arbeidskultur og rekruttering (KLARstrategien). I 2015 skal det settes økt fokus på rekruttering. 6.1 Status Tabell 6.1 Nøkkeltall konsern Antall medarbeidere i årsverk Antall medarbeidere i antall Gjennomsnittsalder kvinner 44,2 44,5 44,6 44,6 Gjennomsnittsalder menn 44,7 44,5 44,5 44,2 Andel årsverk over 62 år 7,0 % 7,3 % 6,9 % 6,8 % Andel årsverk kvinner i % 80,1 % 80,6 % 80,2 % 79,8 % Andel ansatte med innvandrerbakgrunn 13,7 % 15,0 % 16,0 % 18,9 % Andel sykepleiere / helsefagarbeidere - Helse og omsorg (årsverk) 69,9 % 70,2 % 68,5 % 65,7 % Andel pedagoger Barnehager (årsverk) 36,3 % 38,5 % 37,5 % 38,8 % Andel lærere med g. pedagogisk utdanning - Grunnskole (årsverk) 64,0 % 62,6 % 62,4 % 63,2 % Antall lærlinger Turnover 10,5 % 8,8 % 9,7 % 8,8 % Kostnad pr årsverk - lærer med grunnutdanning Kostnad per årsverk - sykepleier Kostnad per årsverk - hjelpepleier Kostnad per årsverk - ingeniør Sykefravær 8,3 % 8,8 % 8,2 % 7,9 % Tabell 6.2 Antall medarbeidere og årsverk fordelt på områder pr Årsverk Personer Programområde 01 Barnehage Programområde 02 Oppvekst Programområde 04 Byutvikling Programområde 05 Helse og omsorg Programområde 07 Ledelse, organisasjon og styring Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer Programområde 12 Grunnskole Programområde 13 Sosiale tjenester Programområde 14 Vann og Avløp Interkommunalt samarbeid (D-IKT, Kommuneadv., Kemner, Bris) Kommunale foretak Alle

181 Drammen kommune Økonomiplan Inkluderende arbeidsplass Målet i 2014 er fortsatt reduksjon i sykefraværet. Etter to år med reduksjon i sykefraværet (0,6 prosentpoeng i 2012 og med 0,3 prosentpoeng i 2013) er sykefraværet stigende de tre første kvartaler i Hovedutfordringen i 2015 blir å få redusert det relativt høye sykefraværet til mange kvinner i programområde 01 Barnehage, programområde 02 Oppvekst og i programområde 05 Helse og omsorg. Det er store variasjoner innad i de største programområdene. Redusert sykefravær vil være ett av hovedmålene i arbeidet med IA- avtalen i Rådmannen vil vektlegge tiltak for å styrke jobbnærværet og nå målet om fortsatt reduksjon i sykefraværet i Når det gjelder budsjettforutsetninger om refusjon sykelønn så er 2014 budsjettet fremskrevet med forventet lønnsvekst. Ressursforvaltning Antall årsverk og antall ansatte er jevnt økende i takt med en økende tjenesteproduksjon i en by som befolkningsmessig vokser. Turnover er over tid stabil. Hittil i 2014 er det lyst ut 247 stillinger. De fleste virksomhetene i Drammen kommune opplever å få kvalifiserte søkere til de ledige stillingene og har fått besatt disse. Programområde 05 Helse og omsorg og 12 Grunnskole står for 70 prosent av utlysningene. I Programområde 05 Helse og omsorg er det per i dag en utfordring å få tilsatt kvalifiserte og egnede søkere til sykepleierstillinger i helse- og omsorgsdistriktene. I de tilrettelagte tjenestene er det en utfordring å få søkere med vernepleierutdannelse, og i Senter for rusforebygging er det utfordrende å få søkere med spesifikk kompetanse på rus. Enkelte av virksomhetene innen dette området opplever det også som vanskelig å få besatt helgestillinger med fagarbeidere. Programområde 12 grunnskole har årlige fellesutlysninger. Dette området har ingen nevneverdige utfordringer når det gjelder å få tilstrekklig med kvalifiserte og egnede søkere til de utlyste stillingene. Programområde 04 byutvikling sliter med å få tak i erfarne søkere (35-50 åringer) med spisskompetanse innenfor fysisk planlegging og byggesaksbehandling. De er ute etter søkere med arkitekt- og/eller ingeniørbakgrunn. Mangel på arbeidskraft blir en av de store utfordringene i norsk arbeidsliv fremover. Behovet vil gjøre seg gjeldende innenfor flere områder og yrker. Nasjonalt er det utdanningsgruppene helsefagarbeidere, sykepleiere, ergoterapeuter, ingeniører, lærere og personer med IKT-relatert utdanning det ser ut til å bli størst mangel på. I programområde 05 Helse og omsorg er det utarbeidet en strategiplan for kompetanse og rekrutteringsbehov for perioden fra Den gjennomsnittlige turnover i dette området har de siste syv årene vært på årsverk i året og har i hovedsak omfattet sykepleiere, helsefagarbeidere og pleiemedarbeidere. De neste 10 årene vil det i dette området være behov for mellom årsverk i de direkte pleierettede tjenestene. Det vil vokse frem nye yrkesgrupper innen for eksempel helseteknologi. 181

182 Drammen kommune Økonomiplan For å imøtekomme utfordringene de kommunale tjenestene møter fremover er det i 2014 utarbeidet en digitaliseringsstrategi. Denne legger grunnlag for det videre arbeidet. Personalutviklingen følges fortsatt tett, og i planperioden legges det opp til gevinstrealisering som følge av innføring av flere nye styringssystemer I 2015 vil det bli utarbeidet en kompetansestrategi for programområde 05 Helse og omsorg, og det vil bli foretatt kompetansekartlegging i programområde 12 Grunnskole. 6.2 Hovedaktiviteter oppfølging av vedtatt arbeidsgiverstrategi Arbeidsgiverpolitikken skal bidra til å realisere kommunens mål. For å sikre riktig og nok kompetanse nå og i fremtiden er Drammen kommune en attraktiv, inkluderende og helsefremmende arbeidsplass. Kompetanse I 2015 vil Rådmannen styrke kompetansen i kommuneorganisasjonen rundt arbeidet med digitalisering. Målet om at alle medarbeidere skal være del av den fremtidige kompetanseutviklingen videreføres. Tilbud om etter- og videreutdanning for alle ansatte i de store områdene videreføres gjennom Norges beste skole, Norges beste barnehage og Skap gode dager. I tillegg videreføres lederskolen og introduksjonsdag for nyansatte. Tabell 6.3 Kompetanseutvikling i Drammen kommune i 2015 Område Kort om innhold Budsjett Mill kr Norges beste skole Norges beste barnehage Skap gode dager Lederskolen Kick off for alle ansatte, skoleledermøter for rektorer og avdelingsledere, skolelederseminar, nettverkssamlinger for lærere og pedagogiske medarbeidere, forum, åpne kurs og pedagogiske middager. Samling for alle ansatte, medarbeiderskole, lederopplæring, styrersamlinger, kurs, foredrag og nettverkssamlinger. Innføring av kvalitetsverktøy og utdanning av veiledere i sosial kompetanse vil være noen av fokusområdene i Kompetansehevende tiltak innenfor strategisk besluttede fokusområder, under hovedoverskriftene: lederutvikling, organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling. Tiltakene rettes mot relevante yrkesgrupper på alle nivå. Det benyttes ulike former for tiltak. Som kurs, seminarer, veiledning, nettverkssamlinger, etterutdanning, og ulike målrettede pedagogiske prosesser. Utvikling og innføring av nye lærings former, som e-læring, blir spesielt fokusert på i perioden. Samlinger for alle ledere, lederutviklingsprogram for nye ledere og talentprogram Kompetanseutvikling totalt i konsernet 30,8 10,6 6,2 12,4 1,6 182

183 Drammen kommune Økonomiplan Ledelse Rådmannen vil videreføre samlinger og kurs for alle lederteam, særskilt opplæring for nye ledere og talentprogram for potensielle ledere. Arbeidskultur Arbeidskulturen på den enkelte arbeidsplass preges av både leder(e) og medarbeidere. Høsten 2014 ble det tatt i bruk en ny medarbeiderundersøkelse, som skal være et felles verktøy for videreutvikling av medarbeiderskap, ledelse og et godt forpliktende samspill på jobb. Undersøkelsen følges opp ved bruk av målrettede samtaleverktøy på den enkelte arbeidsplass. Gruppeprosessene avsluttes og evalueres lokalt i første kvartal I tillegg vil malen for utviklingssamtale oppdateres, slik at det blir en rød tråd helt ut til den enkelte relasjon mellom medarbeider og leder. For å påvirke arbeidskulturen i konsernet, vil også i 2015 eksisterende virkemidler for intern kommunikasjon forbedres og nye tas i bruk. Rekruttering I arbeidet med å sikre riktig og nok kompetanse vil rådmannen i 2015 vie rekruttering økt oppmerksomhet. 183

184 Økonomiplan Vedlegg 1. Endringer i programområdenes driftsrammer Drammen kommunes lånefond budsjettforslag Hovedoversikter 2015 i henhold til budsjettforskriftens Drammen Eiendom KF økonomiplan Drammen Drift KF økonomiplan Drammen Kjøkken KF - økonomiplan Drammen Parkering KF - økonomiplan Drammensbadet KF - økonomiplan Kontrollutvalgets budsjettforslag Drammen Kirkelige Fellesråd budsjettforslag Drammensregionens Brannvesen IKS forslag til gebyr for feiing og fyrverkeri Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS forslag til renovasjonsgebyrer Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen forslag til justert gebyrregulativ per Langtidsbudsjett for Drammen kommune Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og matrikkelsaker fra 1. januar 2015

185 Vedlegg 1 Endringer i programområdenes driftsrammer Viser endringer i forhold til justert budsjett 2014 (Alle tall i tusen 2015-kroner)

186 01 - Barnehage Inntekter Fremskrevet budsjett 15/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sykelønn Rådmannens forslag Økt maksimalpris barnehager fra Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 15/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Helårsvirkning kap 4 tillegg Helårsvirkning Kap 4 DKP Helårsvirkning kap. 4 konflikt Helårsvirkning kap 4 tillegg konflikt Tilbakeføring konflikt Uttrekk over-/underskudd Uttrekk budne midler Rådmannens forslag Økt minstesats private barnehager - helårseffekt 2014 (98%) Red. etterspørsel økt kontantstøtte ettåringer fra Erstatningslokaler Fjellhagen barnehage Husleie oppgraderinger og økning renhold (Strømsø) Økt sats kapitaltilskudd - ikke kompensert statsbudsjett Lønns- og driftsutgifter ny barnehage fra Gratis barnehage - utvidet ordning fra Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

187 02 - Oppvekst Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Deflator Rådmannens forslag Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Lønnsvekst Helårsvirkning kap. 4 dkp konflikt Helårsvirkning SPK konflikt Helårsvirkning tillegg konflikt Helårsvirkning DKP Helårsvirkning kap.4 klp Helårsvirkning kap.4 spk Helårsvirkning kap. 4 tillegg Helårsvirkning kap Uttrekk over-/underskudd Uttrekk bundne midler fra Uttrekk 1. tertial Tilført opplæring Deflator Helårsvirkning styrket tilsyn barn i fosterhjem Adopsjonsordning - ansvar overførers Bufetat Rådmannens forslag Husleieøkning, utvidelse av barnebolig Økte driftsutgifter,byggeperiode Økt innslagspunkt for ressurskrevende brukere Økt kommunal egenandel på statlige barnevernsinst Husleieøkning, sosial-og barnevernsvakta Styrking helsestasjons- og skolehelsetjeneste Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

188 03 - Brannvern Inntekter Fremskrevet budsjett 15/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 15/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Rådmannens forslag Justert eierfordelingsnøkkel DRBV Økt minimumsberedskap Økt eierbidrag til 110 sentralen Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

189 04 - Byutvikling Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Deflator Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Helårsvirkning kap 3 virkleder Kap helår Helårsvirkning kap. 4 dkp Deflator Uttrekk bundne midler Uttrekk over-/underskudd Rådmannens forslag Uttrekk styrking av planressurs Uttrekk kommuneplanens arealdel Uttrekk plansamarbeid Lierstranda-Brakerøya Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

190 05 - Helse og omsorg Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Deflator Sykelønn Rådmannens forslag Uttrekk frigjorte midler ved tilskudd øyeblikkelig hjelp Merinntekter - reglert betalingsregulativ Redusert egenbetaling personer i dobbelrom - helårsvirkning Ressurskrevende tilskudd- reel økning i egenandel Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Helårsvirkning kapittel 4 tillegg Deflator Helårsvirkning kapittel Helårsvirkning kapittel 3 Helårsvirkning kapittel 4 klp Helårsvirkning kapittel 4 dkp Uttrekk bundne midler fra Basis tilskudd leger og fysioterapeuter Rådmannens forslag Utskifting av inventar og utstyr i sykehjem og hjemmetj BPA - merkostnader retttighetsbasert ordning fra Tuberkuloseforebyggende arbeid - omlegging fra Samhandlingsreformen - opphør medfinansiering fra Flere brukere tilrettelagte tjenester Økt engangsramme uforutsette hendelser Overførsel midler Boligsosialt Utviklingsprogram fra P Hverdagsrehabilitering Merkete midler rus/psykriatri Driftseffekt av nye nødstrømsaggregater Økt husleie Drammen helsehus Nye husleier Justering nye satser praktisk bistand (jfr. Høyres innspill) Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

191 06 - Kultur Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Deflator Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Helårsvirkning kap. 4 dkp konflikt Helårsvirkning kap. 4 dkp Helårsvirkning kap. 4 tillegg Kap helår Uttrekk engangsbevilgning HSO min cafe Uttrekk bundne midler Uttrekk over-/underskudd Deflator Rådmannens forslag Generell reduksjon programområdet, jfr. ØP Avvikle kulturskoletilbudet i skole/sfo fra skoleåret 2014/ Brageteateret - økt tilskudd utover deflator Økt tilskudd til Den norske kirke (investeringsformål) Økt tilskudd andre tros- og livssynssamfunn Tilskudd Drammen Scener AS - økt innskuddsforventning Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

192 07 - Ledelse, organisering og styring Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Deflator Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Helårsvirkning kap Kap helår Helårsvirkning kap. 4 dkp konflikt Helårsvirkning SPK konflikt Helårsvirkning kap. 4 dkp Helårsvirkning kap. 4 dkp tilegg Deflator Uttrekk bundne midler fra Uttrekk mindreforbruk Uttrekk merforbruk kemneren Digitaliseringsstrategien Rådmannens forslag Økte driftskostnader nytt lønns- og personalsystem Rådhuset som møteplass Arkivlokaler for historiske arkiver Oppgradering økonomisystem Gevinstrealisering/effektivisering Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

193 08 - Miljø, kompetanse og næring Inntekter Fremskrevet budsjett 15/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 15/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Rådmannens forslag Uttrekk Byen Vår Drammen (Omdømmeprosjektet) Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

194 09 - Idrett, park og natur Inntekter Teknisk overføring P11 P Sum inntekter Utgifter Rådmannens forslag Marienlyst tribune klokkesvingen - økt husleie Driftsutgifter ny infrastruktur Teknisk overføring P11 P Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

195 10 - Politisk styring Inntekter Fremskrevet budsjett 15/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 15/basis Budsjettekniske justeringer Lønnsvekst Deflator Prisvekst Helårseffekt av budsjettjusteringer Tiltak generert fra budsjettbilag Tiltak generert fra budsjettbilag Rådmannens forslag Valgkort - KMD overtar ansvar for trykking og utsending Kommunevalg mai-kommiteen - engangsbevilgning Grunnlovsjubileet i Frivillighetsutvalget Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

196 11 -Vei Inntekter Fremskrevet budsjett Teknisk overføring P11 P SYK Budsjettekniske justeringer Prisvekst Deflator Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Prisvekst Helårsvirkning kap.3 virkleder Helårsvirkning kap Helårsvirkning kap. 4 dkp Helårsvirkning kap Uttrekk budne midler Uttrekk over/underskudd Uttrekk 1. tertial Deflator Rådmannens forslag Driftsutgifter ny infrastruktur Økt vedlikeholdsbehov i hht Hovedplan vei Bortfall belønningsordning Teknisk overføring P11 P Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

197 12 - Grunnskoleopplæring Inntekter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Sykelønn Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 14/basis Budsjettekniske justeringer Deflator Prisvekst Helårsvirkning kap. 4 dkp Helårsvirkning kap. 4 tillegg Helårsvirkning kap. 4 spk Helårsvirkning kap.4 klp Helårsvirkning kap. 3 virksomhetsledere Helårsvirkning kap. 4 dkp konflikt Helårsvirkning SPK Konflikt Helårsvirkning tillegg konflikt Tilført fra barnehage grunnet streik Utrekk bundne midler fra Uttrekk mermindreforbruk Avvikling gratis frukt og grønt - helårseffekt Rådmannens forslag Elevtallsvekst/elever med spesielle behov Elever i private skoler - uttrekk rammetilskudd Videre opptrapping valgfag u-trinnet, 10.klasse Økte husleier skolebygg Prosjekt leksehjelp Brandengen skole Økt husleie Glassverkhallen Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

198 13 - Sosiale tjenester Inntekter Fremskrevet budsjett 15/basis Budsjettekniske justeringer Sykelønn Prisvekst Deflator Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 15/basis Budsjettekniske justeringer Helårsvirkning kap. 4 dkp Prisjustering Helårsvirkning kap.4 klp Helårsvirkning kap. 4 tillegg Helårsvirkning kap.4 spk Kap helår Uttrekk av dekning av underskudd Betzy for Uttrekk over-/underskudd Uttrekk bundne midler Deflator Helårsvirkning dkp konflikt Helårsvirkning spk konflikt Helårsvirkning tillegg konflikt Rådmannens forslag Boligtilskudd nye boliger Gjeldsrådgivning - innlemming av øremerket tilskudd Styrking av NAV's kontaktsenter - avlastning kommune Midler boligsosialt utviklingsprogram - overføres til P Nye husleier Kostnadsdekkende husleie, andre boliger Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

199 14 - Vann og avløp Inntekter Fremskrevet budsjett 15/basis Budsjettekniske justeringer Deflator SYK Prisvekst Rådmannens forslag Gebyrinntekter vann Gebyrinntekter avløp Sum inntekter Utgifter Fremskrevet budsjett 15/basis Budsjettekniske justeringer Deflator SYK Prisvekst Lønnsvekst Helårseffekt av budsjettjusteringer Tiltak generert fra budsjettbilag Tiltak generert fra budsjettbilag Tiltak generert fra budsjettbilag Rådmannens forslag Kjøp av vann fra Glitrevannverket Sum utgifter Sum inntekter Sum utgifter Netto ramme

200 Vedlegg 2 Drammen kommunes lånefond Budsjett

201 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen Eiendom KF som kommunalt foretak. Ved fastsettelse av åpningsbalansen for Drammen Eiendom KF, ble en vesentlig del av Bykassens gjeld per henført til foretaket. Lånefondets oppgave er å forestå felles opptak og betjening av langsiktige lån knyttet til Drammen Bykasse samt de kommunale foretakene, dvs. enheter som hører inn under Drammen kommune som juridisk enhet. Lånefondet fungerer derfor som en internbank ved finansiering av kommunens investeringer. Styring og koordinering av kommunens samlede lånebehov gjennom et slikt lånefond gir lavere finansieringskostnader for kommunen samlet sett. Låneporteføljen inneholder alle lån fra långivere, med unntak av startlånene i Husbanken. Renteforutsetninger Drammen kommune baserer sine renteforutsetninger på utviklingen i 3 måneders Nibor. Nibor har variert noe i løpet av 2014, men har vist en stabil lav trend fra tidlig Pr. utgangen av oktober i år er gjennomsnittet for 3 måneders NIBOR på 1,71 prosent. For september og oktober er gjennomsnittsrenten på 1,67 prosent, og de seneste ukene har 3 måneders NIBOR ligget rundt 1,65 prosent. På Norges Banks rentemøte 23. oktober i år ble det besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Markedets forventning til utviklingen i rentebanen i økonomiplanperioden er at den vil ha en flat profil. Det er en forventning om at Norges Bank vil holde styringsrenten uendret frem til høsten Utvikling i 3 måneders Nibor og styringsrenten fra januar 2013 til august ,00 NIBOR og styringsrente 1,80 1,60 1,40 NIBOR 3 month Styringsrente 1,20 1,00 Rådmannen har valgt å legge til grunn en lavere budsjettrente i planperioden enn hva som var lagt til grunn i gjeldende økonomiplan. For 2015 er det lagt til grunn et gjennomsnitt for 3 måneders NIBOR på 1,85% prosent. Ut fra de marginpåslag markedet for tiden krever tilsvarer dette en forventet lånerente på 2,25 prosent for lån med kortsiktige vilkår. Det innebærer at budsjettforutsetningene tar høyde for at Nibor kan svinge noe i løpet av 2015 som kan kunne påvirke låneopptak og refinansieringer som gjøres løpende gjennom året. 1

202 Utover i planperioden er det knyttet usikkerhet til renteutviklingen. Renten påvirkes av forhold som utviklingen i internasjonal økonomi og oljeprisene. Basert på markedets og bankenes forventninger om utvikling i renten legger rådmannen til grunn en flat rentekurve som tilsier en forventning om at rentenivået vil holde seg lavt i hele perioden, men med en svakt stigende kurve. For årene er budsjettforslaget basert på at 3 måneders NIBOR ligger i intervallet 1,9 til 2,2 prosent. Internrenten for Lånefondets utlån til Drammen bykasse og de kommunale foretakene er for hele perioden forutsatt videreført med dagens nivå på 3,5 prosent. For å unngå for store svingninger er det forutsatt at internrenten over tid skal tilsvare rentenivået for lån med 3-5 års sikring. Også byggelånsrenten som belastes kommunale investeringsprosjekter videreføres med 3,5 prosent i planperioden. Den utflatende trenden i innlånsrenten vurderes ikke å være betydelig nok til å endre prinsipp i forhold til beregning av internrente. Lånefondets gjeld Lånefondet fungerer som en internbank for kommunen, og står for alt innlån til bykassen og de kommunale foretakene. Låneopptak gjøres når det er behov for finansiering av vedtatte investeringer. Lånefondets lånegjeld er stipulert til millioner kroner pr. utgangen av Dette er i tråd med forutsetningen i gjeldende økonomiplan. Lånefondets resultatbudsjett for perioden er basert på de omtalte renteforutsetninger samt de lånerammer som fremgår av forslaget til investeringsbudsjett i del 4. Det satses videre på investeringer innefor skole og barnehage, helse, vann og avløp, idrett, samferdsel og fellesarealer. Til tross for at rådmannen legger opp til en egenfinansiering av bykassens investeringer med 366,7 millioner kroner i planperioden innebærer dette en fortsatt vekst i kommunens lånegjeld. Per utgangen av 2015 er den samlede lånegjelden anslått å øke til millioner kroner, mens det anslås en lånegjeld på om lag millioner kroner ved utgangen av Økningen i lånegjelden fremkommer som en netto mellom låneopptak og avdrag i perioden. Lånefondets langsiktige lånegjeld, anslag utgangen av 2014 og budsjettforslag Lånefondets lånegjeld lånegjeld Langsiktig gjeld i Lånefondet Utviklingen i Drammen kommunes brutto lånegjeld , , , , , , , , , ,0 Drammen kommunes lånegjeld - utvikling (anslag fra 2014)

203 Sammenlignet med andre kommuner har Drammen kommune en høy lånegjeld. Dette er tilfelle om man ser på utviklingen i brutto lånegjelden og også i utvikling av netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter eller i forhold til innbyggertall. Tabellen nedenfor viser konserntall for Drammen kommune med KF er og andel av netto gjeld i IKS er hvor Drammen kommune har eierandeler. Kostra SSB netto lånegjeld i forhold til brutto driftsinntekter 120 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Prosent Drammen Landet uten Oslo ASSS Kostra SSB netto lånegjeld per innbygger (beløp i løpende kroner) Netto lånegjeld pr. innbygger Kr Drammen Landet uten oslo ASSS

204 Rentefølsomhet i låneporteføljen Med en høy gjeld er kommunen sårbar for økninger i renten. I henhold til finansreglementet skal gjeldsporteføljen til en hver tid ha en rentesikring i intervallet prosent. Rådmannen søker å oppnå en godt tilpasset renteprofil basert på utvikling i kortesiktige og langsiktige renter. I løpet av 2014 har låneopptak blitt tatt opp til flytende rentebetingelser for å trekke en optimal effekt ut av den lave renten, og fordi sikringsandelen er godt innenfor finansreglementets krav. Rentesikringen er holdt forholdsvis stabil de siste årene. Ved utgangen av 2014 er det anslått en fordeling av lånegjelden med 52 prosent på kortsiktig rente og 48 prosent med rentebinding. Anslag andel lånegjeld med fast og flytende rente per utgangen av 2014 Fordeling mellom flytende og fast rente Flytende rente 52 % Fast rente 48 % Rentesikring gir mer forutsigbare fremtidige renteutgifter, men har samtidig en kostnad i form av høyere rente enn de flytende (kortsiktige) rentene. Ut i økonomiplanperioden er det lagt opp til å redusere den direkte rentesikringen ytterligere ned til 41% ved utgangen av Det vil være behov for å se på sikringens løpetid og påse at denne er fornuftig fordelt med god spredning fra 3 år og opp til 15 år. Det vil være behov for å fornye flere av rente swap avtaolene i løpet av perioden da avtalene vil utløpe i planperioden. I tillegg til den direkte rentesikringen av låneporteføljen må det også tas hensyn til at kommunen har renteavhengige inntekter som reduserer den reelle rentefølsomheten. Dette gjelder for eksempel kommunens utlån til Energiselskapet Buskerud AS, Lindum AS og Drammen kommunale pensjonskasse. I tillegg er en betydelig del av låneporteføljen knyttet opp til investeringer innenfor vann- og avløpsområdet som er gebyrfinansiert. Kommunen mottar dessuten kompensasjonstilskudd fra Husbanken knyttet til investeringer i omsorgsboliger og sykehjem, skolebygg og kirker, som baseres på Husbankens flytende rente. Tabellen nedenfor illustrerer kommunens rentefølsomhet når det også tas hensyn til disse forholdene. Basert på anslag per utgangen av 2014 viser tabellen at kommunen har millioner kroner i rentebaserte inntekter. Når dette ses i sammenheng med den direkte rentesikringen er det om lag 475 millioner kroner av kommunens samlede låneportefølje som mangler rentesikring eller ikke motsvares av rentebaserte inntekter. Dette innebærer at en renteøkning på 1 prosentpoeng på kort sikt vil gi merutgifter på om lag 4,75 millioner kroner per år. 4

205 Rentefølsomhet i Drammen kommunes låneportefølje anslag pr Prognose Mill. kroner Lånegjeld pr Rentesikrede lån Kortsiktige vilkår Sum lånegjeld Rentebasert innt.grunnlag Utlån mv. 517 Vann og avløp (selvkost) Kompensasjonstilskudd 420 Sum - renteinnt.grunnlag Mill. kroner Lånegjeld uten sikring Prognose Gjeld flytende rente Gr.lag rentefølsomme innt Usikret del av gjelden 475 Lånefondets resultatbudsjett Renteutgiftene er beregnet ut fra dagens låneportefølje, justert for planlagte låneopptak resten av året, samt rådmannens forslag til lånerammer i økonomiplanperioden. I 2015 er lånefondets renteutgifter beregnet til 163,7 millioner kroner. Utover i planperioden stiger renteutgiftene, både som følge av økt lånegjeld og et svakt stigende rentenivå. I løpet av perioden øker renteutgiftene med om lag 22 millioner kroner. I samme periode øker avdragsutgiftene med nesten 16 millioner kroner, fra 176,8 millioner kroner i 2015 til 192,9 millioner kroner i Avdragene er som i gjeldende økonomiplan basert på en nedbetalingstid på 30 år. Lånefondets inntekter er som nevnt basert på en rente på interne utlån på 3,5 prosent. I 2015 viser resultatbudsjettet for Lånefondet et positivt kontantresultat (overskudd) på 30,75 millioner kroner. Forklaringen på overskuddet er lavere rente på innlån enn utlån. Gjennomsnittsrenten for Lånefondets lån med rentesikring er for 2015 beregnet til 4,14 prosent, og med en flytende budsjettrente på 2,25 prosent og løpende låneavtaler som gir en flytende rente på 2,05% blir vektet gjennomsnittsrente for låneporteføljen på 3,03% prosent. Som følge av en flat rentebane forventes det et overskudd i lånefondet i hele økonomiplanperioden. I henhold til gjeldende regnskapsforskrift skal både over- eller underskudd i Lånefondet tilbakeføres bykassens driftsregnskap. Lånefondets kontantresultat Mill. kroner Renteinntekter 176,5 194,5 198,0 204,7 211,7 Avdragsinntekter 165,9 176,8 184,9 185,8 192,8 Sum rente og avdragsinntekter 342,4 371,3 382,9 390,5 404,5 Renteutgifter 162,6 163,7 167,6 173,5 185,7 Avdragsutgifter 165,8 176,8 184,9 185,8 192,9 Sum renter og avdragsutgifter 328,5 340,5 352,5 359,3 378,6 Kontantresultat lånefondet 14,0 30,8 30,4 31,3 25,9 5

206 Budsjettert lånebehov/utlån i Lånefondet Forslag til investeringsbudsjett for Drammen Bykasse, Drammen Eiendom KF og øvrige kommunale i perioden gir lånerammer som er som følger: Finansieringsramme/utlån fra Lånefondet Låneramme Drammen Eiendom KF 209,3 98,5 256,3 253,0 Drammen Bykasse 38,1 28,6 19,3 12,3 VA 125,5 125,5 116,0 116,0 Drammen Drift 2,3 Drammen Parkering 0,0 Drammen Kjøkken 10,0 Drammensbadet 0,5 Sum 385,7 252,6 391,6 381,3 I tabellen nedenfor, fremkommer Lånefondets samlede finansieringsbehov i planperioden

207 Finansieringsbehov i Lånefondet MNOK Drammen Eiendom KF Gjeld per 1/ , , , , ,9 Ny finansiering 437,5 209,3 98,5 256,3 253 Beregnet avdrag 88,6 96,8 100,5 100,4 105,6 Gjeld per 31/ , , , , ,3 Drammen Eiendom KF Gjeld eksterne leieforhold pr. 1/1 251,4 243,0 234,9 227,1 219,5 Beregnet avdrag 8,4 8,1 7,8 7,6 7,3 Gjeld per 31/12 243,0 234,9 227,1 219,5 212,2 Byggelån til DEKF/Ubrukte lånemidler Gjeld per 1/1 225,7 81,7 81,7 81,7 81,7 Ny finansiering Beregnet avdrag 143, Gjeld per 31/12 81,8 81,7 81,7 81,7 81,7 Bykassen/VA-sektoren Gjeld per 1/ , , , , ,5 Ny finansiering 200,0 163,6 154,1 135,3 128,3 Beregnet avdrag 66,7 68,7 71,9 74,5 76,5 Gjeld per 31/ , , , , ,2 Drammen Drift KF Gjeld per 1/1 3,8 6,6 6,8 4,24 2,98 Ny finansiering 4,0 2, Beregnet avdrag 1,3 2,1 2,5 1,3 1 Gjeld per 31/12 6,6 6,8 4,2 3,0 1,7 Drammen Parkering KF Gjeld per 1/1 3,2 4,0 3,5 3,1 2,6 Ny finansiering 1, Beregnet avdrag 0,3 0,5 0,5 0,5 0,5 Gjeld per 31/12 4,0 3,5 3,1 2,6 2,2 Drammensbadet KF Gjeld per 1/1 3,1 3,1 3,1 2,5 1,9 Ny finansiering 0,5 0, Beregnet avdrag 0,5 0,5 0,6 0,6 1 Gjeld per 31/12 3,1 3,1 2,5 1,9 1,3 Drammen Kjøkken KF Gjeld per 1/1 0,4 0,3 10,1 9,0 8,0 Ny finansiering - 10, Beregnet avdrag 0,1 0,1 1,1 1,0 1,0 Gjeld per 31/12 0,3 10,1 9,0 8,0 7,0 Total utlån fra lånefondet 5 303, , , , ,7 7

208 Detaljert resultatbudsjett for Lånefondet MNOK Inntekter Avdragsinntekter fra: Bykassen 66,7 68,7 71,9 74,5 76,5 Drammen Eiendom KF 88,6 96,8 100,5 100,4 105,6 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 8,4 8,1 7,8 7,6 7,3 Drammen Drift 1,3 2,1 2,5 1,3 1,3 Drammen Parkering 0,3 0,5 0,5 0,5 0,5 Drammen Kjøkken KF 0,1 0,1 1,1 1,0 1,0 Drammensbadet KF 0,5 0,5 0,6 0,6 0,6 165,9 176,8 184,9 185,8 192,8 Renteinntekter fra: Bykassen 66,7 73,3 76,4 79,1 81,1 Drammen Eiendom KF 92,6 104,1 106,1 108,8 114,1 Drammen Eiendom KF- eksterne leier 14,4 13,9 13,5 13,0 12,6 Drammen Eiendom KF - byggelån 2,4 2,5 1,2 3,2 3,4 Drammen Drift 0,1 0,3 0,2 0,1 0,1 Drammen Parkering 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 Drammen Kjøkken KF 0,0 0,2 0,4 0,3 0,3 Drammensbadet KF 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 176,5 194,5 198,0 204,7 211,7 Lånefondet: Inntekter totalt 342,4 371,3 382,9 390,5 404,5 Utgifter Avdragsutgifter Beregnet etter minsteavdragsforskriften 165,8 176,8 184,9 185,8 192,9 Renteutgift Til eksterne långivere 162,6 163,7 167,6 173,5 185,7 Lånefondet: Utgifter totalt 328,5 340,5 352,5 359,3 378,6 Resultat Lånefondet (- er underskudd) 13,96 30,75 30,41 31,28 25,92 8

209 Vedlegg 3 Hovedoversikter i hht. budsjettforskriftens 12 Budsjettskjema 1A og 1B Budsjettskjema 2A og 2B

210 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2015 Opprinnelig budsjett 2014 Regnskap 2013 Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETNINGER OG BRUK AV AVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger FORDELING Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Regnskapsmessig merforbruk (+) / mindreforbruk (-)

211 Budsjettskjema 1B Driftsbudsjettet fordelt pr. programområde Tall i 1000 kroner Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Nto. driftsutgifter pr. programområde 01 Barnehage Oppvekst Brannvern Byutvikling Helse og omsorg Kultur Ledelse, organisering og styring Miljø, kompetanse og næring Idrett, park og natur Politisk styring Vei Grunnskoleopplæring Sosiale tjenester Vann og avløp Fellesutgifter/ufordelt Sentrale inntekter Overføringer kommunale bedrifter Finansielle poster Årsoppgjørsdisposisjoner /BRIS/Drammensregionen Sum fordelt på programområder

212 Vedlegg 2 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Alle tall i 1000 kroner Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 INVESTERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov FINANSIERT SLIK: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Momskompensasjon investeringer Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overføring fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket / Udisponert 0 0 0

213 Budsjettskjema 2B Investeringsbudsjett fordelt pr. programområde Tall i 1000 kroner Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 Investeringer i anleggsmidler P 01 Barnehager P 02 Oppvekst P 03 Brannvern P 04 Byutvikling P 05 Helse og omsorg P 06 Kultur P 07 Ledelse, organisering og styring P 09 Idrett, park og natur P 10 Politisk styring P 11 Vei P 12 Grunnskoleopplæring P 13 Sosiale tjenester P 14 Vann og avløp P 16 Sentrale inntekter P 18 Finansielle poster P20 Interkommunalt samarbeid Sum fordelt på programområder

214 Vedlegg 4 Drammen Eiendom KF Økonomiplan

215 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSPROTOKOLL Saknr. 53/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 14/8484 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 29/ SAK 53/14: ØKONOMIPLAN Vedtak: 1. Styret slutter seg til utkast til økonomiplan for Drammen Eiendom KF, inkludert rammer for driftsbudsjett kap. 2 og investeringsbudsjett kap DEKF forslår at bystyret vedtar en endret referanserente knyttet til kostnadsdekkende husleie for boliger som er i mer samsvar med markedsutviklingen. For 2015 foreslås å opprettholde dagens avkastningskrav på 3,5 % som tilsvarer Norges Banks kortsiktige styringsrente + 2,0 %. 3. Økonomiplanen oversendes rådmannen for videre behandling. 4. Endelig økonomiplan for Drammen Eiendom KF fastsettes av styret etter bystyrets behandling av overordnede rammer. Paul Røland Daglig leder Morten Ottesen Haldorhamn Økonomicontroller

216 Drammen Eiendom KF Drammen Eiendom KF ØKONOMIPLAN Styrebehandlet 29.september Økonomiplan Side 2 av 16

217 Drammen Eiendom KF Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING ØKONOMI DRIFTSBUDSJETT Husleie eksisterende leieforhold Leie fra nye investeringer Kostnadsdekkende husleie fra boliger endret justeringsregler Andre inntekter DRIFTSKOSTNADER Lønnsutgifter Administrasjonskostnader Innleie av boliger og annen eiendom Salg renholdstjenester Eiendomsdrift Vedlikehold Renteinntekter Rentekostnader Avskrivninger Avdrag Eieruttak Resultat og kontantstrøm Driftsbudsjett INVESTERINGSBUDSJETT BYGGKOSTNADSINDEKS FINANSIERING Salg av eiendom Tilskudd / Tippemidler Mva -kompensasjon KUNSTNERISK UTSMYKNING OPPGRADERING AV BYGNINGSMASSEN BARNEHAGE Oppgradering bygningsmassen Etablering av nye barnehageplasser Fjell, erstatningsbarnehage (Fjell 2020) OPPVEKST Utvidelse av barnebolig HELSE OG OMSORG Oppgradering bygningsmassen Drammen Helsehus Etablering av nye omsorgsboliger Kjøp av omsorgsboliger Buskerudveien 17, hjelpemiddelsentralen KULTUR- FRITID Oppgradering bygningsmassen Marienlyst stadion - ny sittetribune Klokkesvingen LEDELSE ORGANISASJON OG STYRING Oppgradering bygningsmassen UNDERVISNING Aronsløkka skole - utvidelse 1000 m2, ombygging Brandengen skole - fremtidig utbygging Brandengen skole - idrettshall Fjell skole - oppgradering Fjell skole idrettshall(er) Konnerud Skole - oppgradering inneklima, fase Økonomiplan Side 3 av 16

218 Drammen Eiendom KF Strømsø inntaksområde - ny ungdomsskole kapasitet Øren Skole - idrettshall Øren skole - skoleutvidelse Oppgradering bygningsmassen SOSIALE TJENESTER Oppgradering bygningsmassen Boliger for sosialt vanskeligstilte, inkl. Leie til Eie Christian Bloms gate boligprosjekt TEKNISK OPPGRADERING Ufordelt ramme til teknisk oppgradering kr. 5,0 mill Konvertering av oljekjeler - fornybar energi 5,0 mill UTVIKLING AV EIENDOM Generell investeringsramme Drammen Kjøkken KF - Nytt kjøkken Bevilgninger 2014 som ble overført til Investeringsbudsjett / oversikt Økonomiplan Side 4 av 16

219 Drammen Eiendom KF 1 Innledning Økonomiplan for er basert på de samme ytre rammebetingelser og forventninger fra eier som for inneværende år. Drammen Eiendom KF har vært involvert i arbeidet som er igangsatt av Drammen kommune med utarbeidelse av ny eierstrategi for foretaket, og vil tilpasse virksomheten etter de føringer som måtte komme i ny eierstrategi. 2 Økonomi 2.1 DRIFTSBUDSJETT Husleie eksisterende leieforhold Husleieinntekten fra de kommunale leieinntektene justeres med 2,2 % som tilsvarer endringene i KPI fra til Dette gjelder både leieforhold i våre egne bygg og innleie-/fremleieforhold. Øvrige inntekter fra boliger og andre private leieforhold følger kontrakt, men har i all hovedsak også KPI-justering Leie fra nye investeringer Nye leieforhold baseres på en kalkulasjonsrente på 3,5 % og avskrivninger tilpasset investeringens økonomiske levetid, normalt på 2,5 % (40 år) på nye komplette bygg. Der hvor levetiden er lavere, f.eks. mye teknisk utstyr, øker avskrivningssatsen tilsvarende. Avskrivningselementet i husleien beregnes ut fra brutto investering, mens rentedelen beregnes ut fra netto investering. I tillegg beregnes FDV (forvaltning, drift og vedlikeholdskostnad) på kr. 350 kr. pr. m² Kostnadsdekkende husleie fra boliger endret justeringsregler. Kostnadsdekkende husleie ble innført fra Kostnadsdekkende husleie beregnes ut fra at alle kostnader til eiendomsmassen skal dekkes. Bystyret fastsatte i 2012 regler for hvordan husleien skal justeres årlig. Husleien skal justeres i samsvar med kostnadsutvikling i driftskostnader, verdiutvikling på boligmassen og gi en avkastning tilsvarende 10 års statsobligasjonsrente med et tillegg av på 2 %. Ordningen viser seg å få en utilsiktet leieprisøkning. Ettersom 10 års statsobligajonsrente har steget mye sammenlignet med andre renter i markedet, har det som var tiltenkt å være en stabiliserende rente gitt motsatt effekt. DEKF forslår at bystyret vedtar en endret referanserente som er i mer samsvar med markedsutvikling. Og at avkastningskravet fastsettes i forbindelse med bystyrets årlige budsjettbehandling. For 2015 foreslås å opprettholde dagens avkastningskrav på 3,5 % som tilsvarer Norges Banks kortsiktige styringsrente + 2,0 %. Verdiene i eiendomsmassen justeres med generell prisutvikling i markedet. Driftskostnadene justeres med byggekostnadsindeksen. Samlet sett med uendret avkastningskrav, gir dette en justering av husleiene fra 2014 til 2015 på 3,8%. Denne økningen gjelder kun for nye kontrakter og kontrakter som justeres hvert 3.år. For øvrige løpende kontrakter vil husleien øke med KPI ca. 2,2 %. Det budsjetteres med en totalinntekt fra boligområdet på kr. 88,2 mill. Nye husleier innføres gradvis og det er beregnet at merinntektene som følge av innføring av kostnadsdekkende husleie fra boliger vil øke med ca. kr. 4,4 mill. i Bystyret har lagt til grunn at kostnadsdekkende husleie både skal tilføre midler til dekning av økt Økonomiplan Side 5 av 16

220 Drammen Eiendom KF behov for økonomisk sosialhjelp og til vedlikehold som sikrer god bygningsmessig standard. DEKF legger til grunn at husleieøkningen i 2015 på kr. 4,1 mill som følge av ny beregningsmodell blir delt med kr. 2,1 mill til vedlikehold og kr. 2,0 mill. til overføring til eier Bykassen ved at tilskudd reduseres tilsvarende. Siden innføring av kostnadsdekkende husleie har samlet merinntekt fra 2012 til 2015 økt med kr. 15,8 mill. Hvorav overføring til eier utgjør kr. 12,2 mill. og styrket vedlikehold på kr. 3,6 mill Andre inntekter Andre inntekter består hovedsaklig av inntekter fra byggherrefunksjonen med kr. 4,5 mill. og av salg av energi fra energisentralene på Marienlyst og Landfalløya med kr. 5,9 mill. samt tilskudd. Drammen Eiendom KF har historisk sett mottatt tilskudd for å oppnå kostnadsdekning knyttet til investeringer i boliger. I 2012 var tilskuddet på kr. 6,5 mill. Som følge av innføring av kostnadsdekkende husleie på boliger fra 2012 reduseres tilskuddet etter hvert som ny husleie innfases. Tilskudd vil i 2015 være redusert med ytterligere 2,0 mill. til kr. 1,3 mill. og vil være helt bortfalt fra For forvaltning og drift av presteboliger mottar DEKF ca. kr. 1,0 mill. i tilskudd/leie fra Den norske kirke, samt et kapitaltilskudd fra Drammen kommune på kr. 0,3 mill. 2.2 Driftskostnader Lønnsutgifter Lønnskostnadene budsjetteres med kr. 28,6 mill. I dette er inkludert en forventet generell lønnsvekst på 5,0 % i forhold til Dette ligger noe over kommunens generelle forventede lønnsvekst ( 3%). Dette skyldes vårt behov for tilpasninger til et krevende rekrutteringsmarked for ingeniører i byggebransjen Administrasjonskostnader. Administrasjonskostnadene holdes på nåværende nivå uten justering for prisvekst / KPI Innleie av boliger og annen eiendom På vegne av kommunen leier DEKF inn en rekke eiendommer fra private utleiere som fremleies til kommunens virksomheter. Kostnadene må sees i sammenheng med leieinntektene. DEKF har begrenset risiko knyttet til disse fremleieforholdene, da innleiearealene i all vesentlighet er fremleiet med tilsvarende avtalevilkår til kommune og stat (NAV). DEKF beregner et forvaltningshonorar på 1,0 %, maks ,- av leiebeløpet Salg renholdstjenester. DEKF har ansvar for innkjøp av renhold i Drammen kommune. Renholdet er nå fordelt på to leverandører, en leverandør som har tre roder og en leverandør som har en rode, til sammen fire kontrakter. De siste anbudskonkurransene på renhold har gitt reduserte priser. Dette innebærer at vi selv om vi forventer en økning i prisene fra leverandørene på ca. 7,5 % i 2015, så vil DEKF ikke øke prisene uttover KPI på 2.2 % ut til virksomhetene, utover det som følger av økte og nye arealer. DEKF kjøper inn renhold på vegne av kommunen for ca. kr. 39,9 mill. og budsjetterer med en margin mellom innkjøp og utfakturert salg på ca. kr. 0,6 mill. for å dekke kostnadene knyttet til gjennomføring og oppfølging av innkjøp og leverandører, samt usikkerhet knyttet til konkurranseutsetting av en av kontraktene som går ut i Økonomiplan Side 6 av 16

221 Drammen Eiendom KF Eiendomsdrift Det foreslås en økning av kostnader til eiendomsdrift med kr. 2,5 mill., med tillegg av en forventet prisvekst kr. 1,1 mill. til kr. 53,7 mill Dette skyldes hovedsaklig ferdigstilling av nye byggeprosjekter som genererer både nye inntekter og kostnader til drift, og at det har vært et volum og en kostnadsutvikling utover prisveksten Vedlikehold P.g.a økte arealer foreslås vedlikehold av bygningsmassen også økt med kr. 5,5 mill. i forhold til 2014 med tillegg av en forventet prisvekst kr. 0,7 mill. til kr. 36,9 mill. Av dette økes vedlikehold på boligmassen med 2,0 mill. som følge av økte inntekter Renteinntekter Det budsjetteres med renteinntekter på kr. 2,7 mill. i 2015, som er på samme nivå som Rentekostnader DEKF opptar lån via kommunens lånefond. Renter og avdrag er beregnet ut fra beregnet gjeld pr , fratrukket avdrag gjennom året. Som følge av nye låneopptak vil rentekostnadene øke med kr. 14,0 mill. i forhold til prognose for 2015 slik at rentekostnadene blir på i alt kr. 125,0 mill Avskrivninger DEKF fører regnskap etter regnskapslovens prinsipper, og avskriver eiendelene lineært i henhold til forskrifter for kommunale foretak. Dette innebærer at bygningsmassen avskrives med 2,5 %, det vil si en levetid på 40 år. For 2015 er avskrivningene beregnet til kr. 104,2 mill., en økning på ca. kr. 13,7 mill. fra 2014 som skyldes nye ferdigstilte prosjekter Avdrag DEKF tar opp lån i kommunens lånefond som på sin side låner inn fra banker og kredittinstitusjoner. Lånefondet og dermed DEKF følger kommunelovens bestemmelser om minimumsavdrag på lån. I dette ligger at lånenes gjenværende løpetid ikke kan overstige gjenværende levetid på kommunens samlede eiendeler. DEKF beregner å nedbetale lån basert på en levetid på eiendelene på ca. 30 år, noe som innebærer beregnede avdrag på omkring kr. 105,7 mill. i Eieruttak Drammen kommune henter ut avkastning fra DEKF gjennom årlige eieruttak. Eieruttak kan sammenliknes med utbytte i et aksjeselskap. Eieruttaket er i 2015 budsjettert til kr. 48,1 mill., som består av samme nivå som i 2014, oppjustert med kommunal deflator på 3,0 % (kr. 1,8 mill) Resultat og kontantstrøm Resultat før salg av eiendom budsjetteres med kr. 49,6 mill. som er en økning fra 2014 på kr. 0,8 mill. Av resultatet er det som nevnt lagt til grunn et eieruttak på kr. 48,1 mill. Etter betaling eieruttak og avdrag vil kontantstrøm før salg være på kr. 0,0 mill. Alle kapitalinntekter fra salg benyttes til finansiering av nye investeringer Økonomiplan Side 7 av 16

222 Drammen Eiendom KF Driftsbudsjett 2015 DRIFTSINNTEKTER Budsj Budsj Endring Kommunale husleieinntekter 332,3 367,5 35,2 Eksterne leieinntekter 45,9 47,0 1,1 Leieinntekt boliger 80,6 88,2 7,6 Salg renholdstjenester 37,7 39,9 2,2 Andre Inntekter 15,3 13,4 (1,9) SUM DRIFTSINNTEKTER 511,7 556,0 44,2 DRIFTSUTGIFTER Lønnskostnader 27,4 28,6 1,2 Administrasjonskostnader 4,6 4,6 (0,0) Innleiekostnader 114,9 116,4 1,4 Innkjøp renhold 36,6 39,3 2,7 Eiendomsdrift 50,1 53,7 3,6 Vedlikehold 30,1 36,9 6,8 Tap på fordringer 0,4 0,4 - Avskrivninger 90,5 104,2 13,7 SUM DRIFTSUTGIFTER 354,7 384,1 29,4 - DRIFTSRESULTAT 157,1 171,9 14,8 Finansinntekter 2,7 2,7 0,0 Finansutgifter 111,0 125,0 14,0 SUM FINANS 108,3 122,3 14,0 RESULTAT før Eiendomssalg 48,8 49,6 0,8 Salg av eiendom 25,0 13,0 (12,0) Kostpris solgte eiendommer Kostnader ved salg av eiendom - - RESULTAT SALG EIENDOM 25,0 13,0 (12,0) - Brann/Forsikringsoppgjør NETTO RESULTAT 73,8 62,6 (11,2) Kontanstrøm Kontantstrøm før salg 153,8 Avdrag 105,7 Eieruttak 48,1 Netto kontantstrøm 0, Økonomiplan Side 8 av 16

223 Drammen Eiendom KF 3 INVESTERINGSBUDSJETT Investeringsbudsjettet til DEKF gjenspeiler det behov Drammen kommune har for investeringer i fast eiendom. Alle investeringer blir initiert etter bestillinger fra basisorganisasjon og bystyre. Noen av investeringsforslagene i herværende budsjett kan derfor bli endret i forbindelse bystyrets behandling og prioriteringer. Hovedtallene i investeringsforslaget er gjengitt i tabellen nedenfor. Det er viktig å påpeke at planlegging og prosjektering kan være i forskjellige faser for de ulike investeringstiltakene. Noe er på skissestadiet, mens andre kan være grundigere gjennomgått og prosjektert. Investeringsbeløpene må derfor normalt kvalitetssikres og endelige rammer for utbyggingen er ikke endelig før etter at prosjektering er gjennomført. Alle investeringer budsjetteres med brutto investering. Det vil si inkl. mva. Mvakompensasjon og eventuelle tilskudd føres som finansiering. 3.1 Byggkostnadsindeks I tillegg til nye investeringstiltak er tidligere bevilgninger på ikke igangsatte prosjekter foreslått inflasjonsjustert med byggekostnadsindeksen på 4 %. 3.2 Finansiering DEKF har i hovedsak 4 kilder til finansiering: låneopptak via kommunes lånefond, tilskudd, refusjon merverdiavgift eller egenfinansiering ved salg av eiendom. For DEKF vil salg av eiendom normalt innebære at leieinntekter knyttet til eiendommen bortfaller. Det er derfor avgjørende at midlene blir satt inn i prosjekter som kan gi samme avkastning som er nødvendig for å dekke rente og avdragsutgifter som fortsatt løper. Eiendomssalgene i kommende periode må sees i sammenheng med de store kravene til eiendomssalg som videreføres fra tidligere økonomiplaner Salg av eiendom Salg av eiendom er en kilde til egenfinansiering av investeringer. I gjeldende økonomiplan budsjetteres det med salg av eiendom ekskl. bolig på kr. 3 mill. pr år i perioden. Det er knyttet stor usikkerhet til endelige salgsbeløp. Det foreslås dessuten at prosjekt Leie til Eie videreføres. Det innebærer at det blir gjennomført salg av boliger til beboere, men hvor forutsetningen vil være at salgsmidlene skal gå til nye kjøp. Det foreslås avsatt en ramme på kr. 10 mill. pr. år til dette formålet. Alt salg av eiendom som måtte gjennomføres går til finansiering av nye investeringer Tilskudd / Tippemidler I forslaget til investeringsbudsjett legges det til grunn tilskudd fra Husbanken til kjøp av boliger (20% av investeringen). Til bygging av flerbrukshaller forutsettes prosjektene å tilpasse seg regelverk for å motta optimalt tilskudd fra tippemidler. Pt. beregnes tilskuddet til kr. 10,0 mill. pr. hall Mva -kompensasjon Fra 2014 går all opparbeidet mva-kompensasjon gå til finansiering av investeringene. I investeringsbudsjettet føres det fortsatt brutto investering, mens mva-kompensasjon føres opp som finansiering. 3.3 Kunstnerisk Utsmykning Økonomiplan Side 9 av 16

224 Drammen Eiendom KF Bystyret har vedtatt at det for byggeprosjekter skal avsettes 2 % av investeringsbeløpet til et fond for kunstnerisk utsmykning. Ordningen begrenser seg til bygninger til publikumsformål dog ikke idrettsanlegg. Avsetningen er dessuten begrenset oppad til kr. 2,0 mill pr. nybygg og kr. 0,5 mill. oppgradering. Fondet skal disponeres av en kunst-/ tverrfaglig arbeidsgruppe og forvaltes av DEKF. Det pågår detaljavklaringer av regimet for forvaltningen. Foreliggende forslag til økonomiplan for 2015 vil tilføre fondet kr. 2,0 i tillegg til kr.0,6 mill. fra For hele perioden vil investeringsforslaget tilføre kr mill. til ordningen. 3.4 Oppgradering av bygningsmassen Eiendommene krever løpende investeringer for å opprettholde en tidsmessig standard som erstatning for avskrivninger for slit og elde. Det er derfor foreslått investeringsmidler til oppgradering av eiendomsmassen innenfor de ulike programområdene. Ettersom dette er mindre reinvesteringer som ikke er nye tiltak initiert fra leietakerne belastes ikke disse med nye husleier. Disse midlene prioriteres av DEKF ut fra faglige vurderinger. For enkelte programområder innholder oppgraderingsposten i tillegg tiltak som initieres av leietakerne for ombygginger og endret funksjonalitet. Denne delen blir belastet med husleie. Det er i kommende økonomiplan foreslått en endring i rammene, ved at tidligere avsetninger til ENØK tiltak utgår, og at midlene innlemmes i de ordinære oppgraderingstiltakene. 3.5 Barnehage Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 3,0 mill. til generell oppgradering av barnehagene Etablering av nye barnehageplasser Det er i ØKP avsatt totalt kr. 45,0 mill. til bygging av nye barnehageplasser. Lokalisering er pt. ikke avklart Fjell, erstatningsbarnehage (Fjell 2020) Tomt knyttet til ny flerbrukshall ved Fjell skole vil berøre to eksisterende barnehager, og således utløse behov for erstatningsarealer. Mulige løsninger som er blitt utredet er bygging av et helt nytt barnehagebygg eller, alternativt, en reetablering av barnehagen i Fjell Bydelshus. Foreløpige vurderinger tilsier et investeringsbehov på respektivt ca. kr. 50,0 mill. (inkl. mva). og 35 mill. (inkl. mva) for de to alternativene. Ved en ombygging av Bydelshuset til barnehagen vil det i tillegg oppstå kostnader i forbindelse med relokalisering av virksomhetene som leier lokaler i bygget i dag (Helsestasjon og bydelskontor). Biblioteket skal etableres som del av Flerbrukshallen. Behovet for barnehageplasser på Fjell må vurderes nærmere før arbeidene settes i gang. 3.6 Oppvekst Utvidelse av barnebolig Bystyret vedtok i revidert årsbudsjett 2014 at det skal foretas full utbygging, ny 2.etasje innefor en økonomisk ramme på kr. 39,5 mill. Justert med byggekostnadsindeks på 4,0 %. Anbudskonkurranse har pågått i løpet av sommeren 2014 og mer detaljerte planer og kostnadsestimater forventes å foreligge i løpet av oktober Økonomiplan Side 10 av 16

225 Drammen Eiendom KF Dette fordeler seg på kr. 4,0 mill. i 2013, kr. 5,0 mill. i 2014 og kr. 30,5mill. i 2015, korrigert i forhold til prosjektets status og forventet fremdrift. 3.7 Helse og Omsorg Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 4,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen for å dekke slit og elde. Dette er midler som DEKF investerer uten at det medfører økt husleie Drammen Helsehus Det er i ØKP avsatt en samlet investeringsramme på kr. 209,0 mill. (inkl. mva) for å utvide og videreutvikle Drammen Helsehus. I 2013 og 2014 er det igangsatt og blir gjennomført mindre om- og tilbygginger av eksisterende bygningsmasse. Dette fordeler seg på kr. 4,0 mill. i 2014, kr. 9,0 mill. i 2015, kr. 98,0 mill. i 2016 og kr. 98,0 mill. i Etablering av nye omsorgsboliger Det er behov får å avsette beløp for fremtidig etablering av omsorgsboliger for ulike grupper med omsorgsbehov Kjøp av omsorgsboliger For å være i posisjon til løpende oppkjøp av omsorgsboliger i eksisterende omsorgsboligkomplekser videreføres en årlig ramme på kr. 5,0 mill Buskerudveien 17, hjelpemiddelsentralen Buskerudveien 17 på Muusøya er aktuell som ny lokalisering av hjelpemiddelsentralen. Det foreslås av satt inntil kr. 3 mill. til oppgradering. 3.8 Kultur- fritid Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 3,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen innenfor kultur og fritid Marienlyst stadion - ny sittetribune Klokkesvingen. Oppføring av ny sittetribune på Marienlyst stadion ble ferdigstilt 2014, slik at stadion tilfredsstiller kravene til spill i Champions League mht. krav til antall sitteplasser (minimum 8000). Prosjektet er basert på en investeringsramme på kr. 21,0 mill. vedtatt av formannskapet. Kr. 16 mill. ble vedtatt i 1.tertial 2014, mens kr. 5 mill. ble utsatt til 2015 da arbeidet med tak og toalett var forutsatt gjennomført senere. Prosessen rundt ny sittetribune er gjennomført med svært stramme tidsrammer og det er avdekket kostnadsøkninger i forhold til budsjettering som lå til grunn for investeringsrammen. Selve tribunen, som var estimert til ca. kr. 10,0 mill. (inkl. mva) ser ut til å bli ca. 20 % dyrere enn budsjettert pga. kvalitetsøkninger som er valgt (betong kontra stålrør), kompleksiteten i prosjektering og gjennomføring (stadion i drift, særdeles stramme tidsrammer, begrenset anleggsareal og krevende grunn-forhold). Det foreslås at investeringsrammen på kr. 21 mill. opprettholdes slik at taket bygges som forutsatt, og at det prosjekteres alternative løsninger for toalettanlegget inn mot eventuell tilleggsbevilgning 1. tertial Økonomiplan Side 11 av 16

226 Drammen Eiendom KF 3.9 Ledelse Organisasjon og Styring Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 0,5 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen Undervisning Aronsløkka skole - utvidelse 1000 m2, ombygging Ved etablering av midlertidige skolemoduler for 4. trinn, SFO og elev med særskilte behov har skolen nok arealer inntil videre. Drammen Eiendom KF vil imidlertid lage en mulighetsstudie som ser på en mer permanent, helhetlig løsning for skolen. Mulighetsstudien skal vise fremtidig arealutvidelse og en ny struktur på fellesarealer, spesialrom, garderober osv. som ikke fungerer optimalt i dag. Det foreslås avsatt 1,0 mill. kr til utredning og prosjektering i Og midler til gjennomføring senere i perioden Brandengen skole - fremtidig utbygging Brandengen skole har behov for nye klasseromsarealer. Det estimeres foreløpig et investeringsomfang i perioden på kr. 100,0 mill. Dette fordeler seg på kr. 26,0 mill. i 2014, kr. 10,0 mill. i 2015, kr. 20,0 mill. i 2016 og kr. 44,0 mill. i Mulighetsstudie og forslag til reguleringsplan er utarbeidet og sendes til behandling høsten Brandengen skole - idrettshall Brandengen skole har behov for nye kroppsøvingsarealer Det estimeres foreløpig et investeringsomfang i perioden på kr. 50,0 mill., som skal dekke ny flerbrukshall. Dette fordeler seg på kr. 10,0 mill. i 2015, kr. 40,0 mill. i Fjell skole - oppgradering Tidligere signaliserte behov i forbindelse med Fjell skole har vært basert på gjennomføring av både rehabiliteringsarbeider ved eksisterende bygningsmasse og skoleutvidelse til 4 parallell. Den nye skolebehovsanalysen viser nå at elevtallveksten blir lavere enn tidligere angitte prognoser. Samtidig vil noen skolefunksjoner (som for eks. skolebibliotek) vil kunne løses i forbindelse med planlagt utbygging av flerbrukshall på Fjell. Det må foretas en ny helhetsvurdering rundt behov og løsninger. Overordnet planlegging gjennomføres nå som en del av Fjell 2020 satsingen, men utbygging vil måtte komme etappevis og med byggestart først etter ferdigstillelse av flerbrukshall. Arbeidene vil trolig ikke kunne ferdigstilles før i neste ØKP-periode ( ). Foreløpig foreslås en foreløpig avsetning på ca. kr. 150,0 mill Fjell skole idrettshall(er) Det anbefales avsatt midler til planlagt flerbrukshall i perioden. Prosjektet er under utvikling og det jobbes nå med endelig avklaring av romprogram og alternativer for utforming. Detaljplanlegging og konkurranseutsetting vil kunne forventes igangsatt tidlig i Men forbehold om reguleringsplanbehandlinger, vil byggeprosessen kunne komme i gang allerede i slutten av året. Det pågår nå utredning av alternative løsninger for hall tilknytning til skolen. Hvordan kan f.eks 2 hallflater kan løses i skråterrenget med eventuell etappevis utbygging. Det er vanskelig å estimere nødvendig investeringsbehov på dette tidspunktet i planleggingsprosessen. Kostnader vil være avhengig av valgt løsning, ambisjonsnivå, og funksjonene som vil inkluderes i bygget. Et tidlig estimat angir ca. 120 mill. kr. ekskl. inventar og utstyr for gjennomføring av første byggetrinn med en stor hall med skole Økonomiplan Side 12 av 16

227 Drammen Eiendom KF funksjoner. Og at en mindre hall nr. 2 til kr mill. vil kunne bygges i senere i økonomiplanperioden. Estimatet inkluderer ikke utomhusanlegg til stedsutvikling og allmenning Konnerud Skole - oppgradering inneklima, fase 3 Høsten 2012 ble det oppdaget inneklima og muggsopp problemer ved skolen. Som følge av det har DEKF umiddelbart igangsatt flere tiltak ble gjennomført i løpet av Saneringsarbeidene (fase 1 og fase 2) har så langt omfattet utvendige ledninger og drenering, samt en rehabilitering av skolens hovedbygg, fra 1964, gjennomført innenfor en investeringsramme på totalt 35mill. kr. Skolens eldste bygninger (fra 1934, 54) er så langt ikke blitt omfattet av oppgraderingsarbeidene. Samtidig indikerer tilstandsanalysen som ble gjennomført i fjor, at også disse byggene har et tydelig behov for både bygningsmessig og teknisk rehabilitering. Arealet er totalt på ca m2 og investeringsbehov anslås til ca. 30 mill.kr ekskl. inventar og utstyr. Gjennomføring av arbeidene må tilpasses skoledriften. Ved siden av oppgradering av eksisterende bygningsmasse er det i høst ferdigstilt nybygg med undervisningsarealer for 2. klassetrinn, til sammen 6 klasser med tilhørende grupperom og garderobe-/toalettfasiliteter. Bygget er ferdigstilt innenfor innenfor en investeringsramme på kr. 35,0 mill. (inkl. mva). Hvorav kr. 2,0 mill. til inventar og utstyr Strømsø inntaksområde - ny ungdomsskole kapasitet Det er behov for økt ungdomsskolekapasitet i Strømsø inntaksområde. Det foreslås avsatt kr. 1 mill. til utredninger og mulighetsstudier i Med gjennomføring senere i perioden Øren Skole - idrettshall Mulighetsstudie for ny idrettshall og disponering av tomt med tanke på skoleutvidelse og kunstgress/kunstisbane er under arbeid og legges fram i oktober Mulighetsstudien danner grunnlag for videre arbeid med reguleringsplan og tilbudsgrunnlag for hallen. Parallelt jobbes det med planer for utvidelse av skolen. Det foreslås avsatt kr. 40 mill. kr til realisering av flerbrukshall i 2015 og 10 mill Øren skole - skoleutvidelse Det er også behov for økte undervisningsarealer som følge av elevtallvekst. Det foreslå avsatt midler til utredning i 2015, med gjennomføring senere i perioden Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 8,0 mill. til generell oppgradering av bygningsmassen for å dekke slit og elde. Dette er midler som DEKF investerer uten at det medfører økt husleie Sosiale tjenester Oppgradering bygningsmassen Det avsettes kr. 6,0 mill. til generell oppgradering av boligmassen Boliger for sosialt vanskeligstilte, inkl. Leie til Eie Ny boligsosial handlingsplan gir føringer for Drammen Eiendoms investeringer og aktivitet innenfor boligområdet. Det er naturlig å forelå videreføring av en aktiv investeringsstrategi med kr. 20,0 mill. pr. år. Av dette forutsettes videreføring av prosjektet av boliger gjennom eie til leie å finansiere kr. 10,0 mill. Videreføring av prosjektet Leie til Eie frigjør betydelige midler for reinvesteringer. Anslått til kr. 10,0 mill. pr. år i perioden Økonomiplan Side 13 av 16

228 Drammen Eiendom KF Christian Bloms gate boligprosjekt Bygningen med 8 boenheter ble totalskadet i brann i DEKF har kommet til enighet med forsikringsselskapet om en erstatningssum på ca. kr. 9,5 mill. og har til hensikt å bygge opp nye boliger på tomta. For å kunne realisere byggetrinn 1 med 10 boliger iht. nye krav er det avsatt kr. 10,0 mill. i investeringsmidler i tillegg til forsikringssummen. DEKF har inngått kontrakt med entreprenør om bygging etter avholdt konkurranse. Det knytter seg noe usikkerhet til godkjenning av søknaden når det gjelder støyverdier på tomta. Forutsatt godkjenning vil byggearbeidene kunne starte i Teknisk oppgradering Ufordelt ramme til teknisk oppgradering kr. 5,0 mill. Denne rammen er ikke fordelt på programområder, ettersom den vil måtte kunne brukes ut fra de krav som måtte komme. Dette kan være brannkrav, el-krav, miljø og HMS tiltak etc. Disse tiltakene kan være av ulik art og ha ulike krav til gjennomføringshastighet. Det er derfor uhensiktsmessig å fordele disse på programområdene. Bruk av denne ramme medfører ikke husleiekorrigering Konvertering av oljekjeler - fornybar energi 5,0 mill. Oppfølging av energistrategien samt allerede bevilgede midler i forrige økonomi planperiode. Flere store energikonverteringsprosjekter er nå i avslutning. Det er tidligere bevilget kr. 40,0 mill. I samsvar med opprinnelig plan foreslås det videreført en avsetning på kr. 5,0 mill. i Til sammen kr. 45,0 mill Utvikling av Eiendom Generell investeringsramme Denne rammen er ment å dekke investeringer hvor DEKF enten dekker kapitalkostnaden selv, eller inngår avtaler om økt husleie med eksterne leietakere eller kommunale virksomheter som prioriterer tiltaket innenfor eksisterende ramme. Generell ramme er på kr. 5,0 mill. pr. år Drammen Kjøkken KF - Nytt kjøkken Byggeprosjekt nytt sentralkjøkken har en brutto investeringsramme på kr. 90,0 mill. (inkl. mva), hvorav kr. 10,0 mill. til erverv av tomt, kr. 65,0 mill. til nybygg, kr. 10,0 mill. til inventar/utstyr i nybygget (disponeres av Drammen Kjøkken KF) og kr. 5,0 mill. til bygningsmessige tilpasningstiltak på mottakerstedene (sykehjem, bofellesskap mv.). Det er anskaffet ny tomt på Gulskogen, med adresse Tømmerkrana 16. Planlagt nybygg har et bruttoareal på ca m2, fordelt på ca m2 sentralkjøkken i 1. etasje og ca. 500 m2 administrasjonsarealer mv. i 2. etasje. Det er i 2014 gjennomført entreprisekonkurranse for totalentreprise. Sluttfinansiering i hht. tidligere investeringsvedtak Økonomiplan Side 14 av 16

229 Drammen Eiendom KF Bevilgninger 2014 som ble overført til 2015 Det var behov for å periodisere investeringsbudsjettet mer presist 1. tertial Periodiseringene innebærer ingen realitetsendring for prosjektbudsjett totalt sett, men en forskyvning mellom årene. Grunnen til dette er sterkere fokus på krav til slik periodisering både av hensyn til forskriftskrav og prognoser for fremdrift og bruk av midler. Midlene blir tilbakeført i Prog. omr Prosj.nr Prosjekt navn Overført 1. tertial 2014 til Fjellhagen, erstatningsbarnehage , Ny barnebolig - utvidelse , Harmonien, oppgradering , Fjell skole, mulighetsanalyse oppgrad , Schwartzgate 20 (kjøp bolig) , Drammen kjøkken - Ny lokalisering , Christian Blomsgate ,0 Sum , Økonomiplan Side 15 av 16

230 Drammen Eiendom KF Investeringsbudsjett / oversikt Investeringsbudsjett Drammen Eiendom KF Justering av Byggekostnadsindeks på 4,0 % Tidl.øk. plan 2014 overf Sum Sum prosjekt 01 Barnehager 2,0 3,0 36,0 3,0 23,0 28,0 90,0 92,0 Fjellhagen erstatningsbarnehage (Fjell 2020) 2,0 3,0 33,0 0,0 0,0 0,0 33,0 35,0 Etablering av nye barnehageplasser 0,0 0,0 0,0 20,0 25,0 45,0 45,0 Oppgradering bygningsmassen 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 12,0 02 Oppvekst 9,0 15,0 30,5 0,0 0,0 0,0 30,5 39,5 Utvidelse av barnebolig (14 nye plasser) 9,0 15,0 30,5 0,0 0,0 0,0 30,5 39,5 05 Helse og omsorg 14,0 0,0 21,0 109,0 117,0 19,0 266,0 280,0 Drammen Helsehus 4,0 9,0 98,0 98,0 0,0 205,0 209,0 Etablering av nye omsorgsboligtilbud 0,0 2,0 10,0 10,0 22,0 22,0 Kjøp av omsorgsboliger 10,0 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 30,0 Buskerudveien 17, hjelpemiddelsentral 3,0 0,0 0,0 0,0 3,0 3,0 Oppgradering bygningsmassen 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 16,0 06 Kultur og fritid 36,0 1,0 9,0 3,0 3,0 3,0 18,0 54,0 Berskau - friidrettshall 0,0 0,0 Harmonien, kjøp og oppgradering 19,0 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 1,0 20,0 Marienlyst stadion - ny sittetribune Klokkesvingen 16,0 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0 21,0 Oppgradering bygningsmassen 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 12,0 07 Ledelse, organisasjon mv. 2,0 0,0 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 4,0 Rådhuset - oppgradering servicetorg 2,0 0,0 2,0 Oppgradering bygningsmassen 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 2,0 12 Skole 48,5 1,0 107,5 192,0 242,0 122,0 663,5 712,0 Aronsløkka skole - utvidelse 1000 m2, ombygging 1,0 19,0 20,0 0,0 40,0 40,0 Avsetning utbygging/ rehabilitering av skoler og flerbrukshaller 0,0 0,0 0,0 Brandengen skole - fremtidig utbygging 26,0 10,0 20,0 44,0 0,0 74,0 100,0 Brandengen skole - idrettshall 10,0 40,0 0,0 0,0 50,0 50,0 Fjell skole - idrettshall 20,0 5,0 65,0 30,0 0,0 100,0 120,0 Fjell skole - oppgradering 2,5 1,0 2,5 5,0 70,0 70,0 147,5 150,0 Gulskogen - økt skolebeov 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Konnerud Skole - oppgradering inneklima, fase 3 30,0 0,0 0,0 0,0 30,0 30,0 Strømsø inntaksområde - ny ungdomsskole kapasitet 0,0 1,0 45,0 44,0 90,0 90,0 Øren Skole - idrettshall 40,0 10,0 0,0 0,0 50,0 50,0 Øren skole - skoleutvidelse 1,0 24,0 25,0 0,0 50,0 50,0 Oppgradering bygningsmassen 8,0 8,0 8,0 8,0 32,0 32,0 13 Sosiale tjenester 15,5 6,0 32,0 26,0 26,0 26,0 110,0 125,5 Boliger for sosialt vanskeligstilte, inkl. Leie til eie 2,0 22,0 20,0 20,0 20,0 82,0 82,0 Christian Bloms gate boligprosjekt 15,5 4,0 4,0 0,0 0,0 0,0 4,0 19,5 Oppgradering bygningsmassen 6,0 6,0 6,0 6,0 24,0 24,0 Ufordelt myndighetskrav 40,0 0,0 10,0 5,0 5,0 5,0 25,0 65,0 Konvertering av oljekjeler - fornybar energi 40,0 5,0 0,0 0,0 0,0 5,0 45,0 Oppgraderinger tekniske anlegg 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 20,0 DEKF - utvikling av eiendommer 34,0 26,0 51,0 5,0 5,0 5,0 66,0 100,0 Drammen Kjøkken KF - Nytt kjøkken 34,0 26,0 56,0 0,0 0,0 0,0 56,0 90,0 Drammen Kjøkken KF - overføres til inv. og utstyr -10,0 0,0 0,0 0,0-10,0-10,0 Generell investeringsramme 5,0 5,0 5,0 5,0 20,0 20,0 Kunsternisk utsmykning ,0 2,0 3,7 4,1 1,5 11,1 11,1 Kunsternisk utsmykning ,0 0,6 0,0 0,0 0,0 0,6 0,6 Totalt 201,0 52,0 297,5 343,5 421,5 208,5 1271,0 1472,0 Finansiering Salg 0,0-15,0-15,0-15,0-15,0-60,0 - Tilskudd 0,0-4,0-14,0-14,0-14,0-46,0 - Momskompensasjon investeringer -7,7-37,7-54,0-67,1-31,5-190,2 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -7,7-56,7-83,0-96,1-60,5-296,2 Rest finansieringsbehov/eksternt låneopptak -44,3-240,8-260,5-325,4-148,0-974,8 Sum anskaffelse av midler ekskl. låneopptak -52,0-297,5-343,5-421,5-208,5-1271, Økonomiplan Side 16 av 16

231 Vedlegg 5 Drammen Drift KF Økonomiplan

232 Årsplan og budsjett 2015 for Drammen Drift KF

233 Årsplan og budsjett 2015 Innledning Dette dokumentet oppsummerer Drammen Drifts strategiske mål, tiltak og budsjett for Foretaket vil videreføre sin eksisterende strategi med fokus på kvalitet, kompetanse og effektivitet. Budsjettet for 2015 legger opp til et årsoverskudd på 2,5 millioner kroner, som er en 64% forbedring sammenlignet med budsjett for Dette tilsvarer en resultatgrad på 4,2%. Eier gjennomfører høsten 2014 en vurdering av eierstrategi for foretaket. Det er i denne årsplanen ikke forutsatt vesentlige endringer av organisasjonen i Som tidligere år legges det i budsjettet også for 2015 opp til en moderat utskiftingstakt for utstyr og materiell. Sentrale kilder for dette dokumentet er 2. Tertialrapport 2014 for Drammen Drift, Oppsummering av ledelsens gjennomgang per og Miljøprogram for Drammen Drift KF av Hovedmål, indikatorer, måltall og tiltak Hovedmål 1: Drammen Drift skal yte konkurransedyktige tjenester av høy faglig kvalitet. Indikator 1.1: Resultatgrad Måltall for resultatgrad økes fra 2,5% til 4,2%. Per er resultatgrad 6,6% og prognose for hele 2014 tilsier en resultatgrad på 4,9%. Resultatgrad for 2013 var 2,95%. Indikator 1.2: Andel av omsetning hentet i konkurranse Tidligere indikator 1.2 Andel eksterne oppdrag justeres til å angi andel av foretakets omsetning som er et resultat av oppdrag som foretaket har skaffet i åpen konkurranse eller det private markedet. Måltall settes til >30%. Indikator 1.3: Kundetilfredshet Måltall for kundetilfredshet settes til 4,0. Resultat fra kundetilfredshetsmåling i 2013/2014 var 3,7. 1

234 Årsplan og budsjett 2015 Indikator 1.4: Avvik fra Graveinstruks Dette er en ny indikator og måltall settes til mindre enn 3 avvik. Som avvik regnes reelle avvik fra Drammen kommunes graveinstruks rapportert av oppdragsgiver eller ekstern kontrollinstans. Indikator 1.5: Avvik fra VA-norm Dette er en ny indikator og måltall settes til mindre enn 3 avvik. Som avvik regnes reelle avvik fra Drammen kommunes VA-norm rapportert av oppdragsgiver eller ekstern kontrollinstans. Hovedmål 2: Drammen Drift skal utføre sine oppgaver på en trygg og positiv måte for foretakets ansatte og allmennheten forøvrig. Indikator 2.1: Ingen alvorlige skader på ansatte eller publikum Måltall som tilsier ingen alvorlige skader opprettholdes i Per har foretaket opplevd én alvorlig ulykke. I 2013 opplevde foretaket ingen alvorlig skader. Indikator 2.2: Merknader fra vernerunder om manglende SJA (Sikker Jobb Analyse) Måltall om mindre enn fem merknader for Tidligere har denne indikatoren fokusert på personlig verneutstyr. For 2015 ønsker foretaket å sette særskilt fokus på gjennomføring av SJA på oppdragene. Indikator 2.3: Medarbeidertilfredshet Drammen kommune har fra 2014 har avviklet måling av tradisjonell medarbeidertilfredshet i tråd med KS/Bedre kommune og erstattet dette med et konsept fra Teamwork AS for Utvikling av medarbeiderskap. Det foreligger ennå ikke nødvendig informasjon som gjør det mulig å etablere et måltall. Indikator 2.3 Medarbeidertilfredshet har dermed ikke et måltall for Hovedmål 3: Drammen Drift skal drive en samfunnsansvarlig og bærekraftig virksomhet som begrenser negativ påvirkning av det ytre miljø. Indikator 3.1: Reduksjon av CO2- og NOx-utslipp fra maskiner og kjøretøy fra fjoråret 2

235 Årsplan og budsjett 2015 Måltall som tilsier 2% årlig reduksjon av klimagassutslipp opprettholdes i Fra 2012 til 2013 reduserte foretak sine klimagassutslipp med 5%. Hovedmål, indikatorer, måltall og strategiske tiltak vil følges rutinemessig opp av foretakets styre i hvert styremøte som ledd i behandlingen av status fra daglig leder. Driftsbudsjett 2015 Tall i hele 1000 kr. Budsjett 14 Prognose 14 Budsjett 15 Endring budsjett Driftsinntekter 1 Salgsinntekter ,5% Andre inntekter Sum driftsinntekter ,5% Driftskostnader Varekostnader og underentreprenører ,8% Personalkostnader ,7% Andre tilvirknings -salgs og adm. kostnader ,3% Avskrivninger ,1% Sum driftskostnader ,8% Driftsresultat ,7% Finansposter Finansinntekter Finanskostnader ,0% Sum finansposter ,0% Resultat ,0% Eieruttak for 2015 er vedtatt i økonomiplan for med 1,2 mill. 3

236 Årsplan og budsjett ) Inntekter Det legges til grunn en generell økning i omsetning på 3,5% i forhold til prognose for Fordelingen mellom Drammen kommune og andre kunder forventes å være 70/30. 2) Varekostnader og underentreprenører Varekostnader og underentreprenører forutsettes å ligge på nivå med prognose for ) Personalkostnader Det vil i 2015 være et mellomoppgjør og det er lagt til grunn en generell lønnsøkning på 2% for hele året. Pensjonskostnader er som tidligere år beregnet med basis i 12% av lønn. Antall årsverk er budsjettert med en videreføring av dagens nivå med 48 ansatte. 4) Andre tilvirknings -salgs og adm. kostnader De største postene omfatter husleie, drivstoff, vedlikehold av maskiner og utstyr, samt telefoni/ikt. Det legges opp til en begrenset økning i priser for disse postene. 5) Avskrivninger Planlagte investeringer i 2015 for totalt kroner 2,3 millioner kroner inngår i avskrivningsgrunnlaget for driftsbudsjett ) Finanskostnader I løpet av 2014 vil lån til Drammen kommune være nedbetalt og lånekostnader vil dermed kun omfatte kostnader knyttet til kassekreditt. Investeringsbudsjett 2015 Foretaket opprettholder en moderat utskiftingstakt for utstyr og materiell. Planlagte investeringer i 2015 består av følgende poster: Utstyr/materiell Estimert anskaffelseskost 2 servicebiler 0,8 MNOK Slambil (brukt) Diverse småverktøy (vibroplater, asfaltskjærer, pigghammer mv) 1,0 MNOK 0,5 MNOK Totalt 2,3 MNOK 4

237 1

238 Vedlegg 6 Drammen Kjøkken KF Økonomiplan

239 Sak: 28/14 DRAMMEN KJØKKEN KF Økonomiplan Styrebehandlet dato: 18. september 2014 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

240 ØKONOMI TEKST DRIFTSINNTEKTER LØNN DRIFTSKOSTNADER NETTO RESULTAT Kommentarer: Nytt driftskonsept og nye produksjonslokaler er beregnet fra Foretaket forventer at eieruttak ikke realiseres i inneværende økonomiplanperiode fra Driftsinntekter og driftskostnader inkl lønn for 2015 er satt med utgangspunkt i driftskonsept for Tall for 2016 til 2018 er satt opp i forhold til nytt driftskonsept. Disse tallene er beregnet ut fra en forventet husleie på kr 6,0 mill pr år. Med bakgrunn i økt husleie vil foretaket ikke makte å oppfylle rådmannens forventning om eieruttak. Ved en opprettholdelse av eieruttak må foretaket øke prisen til HSO tilsvarende eieruttaket. Resultatutvikling : 2009 (undersk) 2010 (oversk) 2011 (oversk) 2012 (oversk) 2013 (oversk) 2014 (oversk) 2015 (oversk) Side nr. 2 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

241 DRIFTSINNTEKTER. - Helse- og omsorgstjenesten: Det er vedtatt at driftskonsept vedrørende middagsleveranser til institusjonstjenesten skal endres fra kok/server til kok/kjøl. Inntekter fra internsalg vil påvirkes av hvilket driftskonsept som velges for leveranse av andre måltider enn middag. I tillegg vil inntektsgrunnlaget være avhengig av hvilke løsninger og rammer som legges til grunn for leveranser til hjemmeboende, kafeteria og dagsentra. Herunder kommer leveranser av varm, kjølt eller frossen middag og tørrmatleveranser til disse tjenestene som også er knyttet opp til Drammen Kommune. Valg av løsninger til disse tjenestene vil ikke i nevneverdig grad påvirke foretakets sluttresultat. Endringer av driftsinntekter vil endres proporsjonalt med driftskostnader. Økonomiplanen påvirkes også av i hvilket tidsrom institusjonstjenesten kan etablere mottaksapparat for nytt driftskonsept. - Kafeteria: Kafeteriadriften i Drammen Kommune er et underskuddsforetak som ble subsidiert med 6,491 mill i 2008 og med 4,491 millioner i Denne summen er ytterligere redusert med 1 mill. kroner i Driftstilskudd for kafeteriadrift justeres årlig med kommunal deflator og er pr på kr 4,1 mill. Dette har ført til og vil føre til videre omstrukturering av kafeteriadriften. Kafeteriainntekter forventes å ligge på nivå med inntekter i 2014 så lenge rammene for dette forblir uendret. - Hjemmeboende: Som følge av økende antall eldre i Drammen forventes en økning i omsetning til denne gruppen. Pris for tjenesten reguleres årlig tilsvarende kommunal deflator. Driftskostnadene til disse tjenestene er fra 2016 avhengig av Drammen kommunes valg av konsept kok/server, kok/kjøl eller kok/frys. - Catering/eksterne leveranser: Det er en forutsetning i økonomiplanen og overgang til nytt driftskonsept, at foretaket kan beholde og videreutvikle det gode resultatet i forhold til intern og ekstern catering. Drammen Kjøkken KF har en positiv utvikling når det gjelder cateringsalg. Omsetning fra 2009 til og med 2013 viser en årlig økning på 8,6 %. Dette er et satsingsområde der det fortsatt forventes noe vekst i økonomiplanperioden. Samtidig er dette det eneste området Drammen Kjøkken KF kan hente frie inntekter i dagens situasjon. Eksisterende lokaler begrenser muligheten for denne veksten. Nye lokaliteter vil kunne øke veksten ytterligere. Et samarbeid med andre kommuner vil gi inntekter og effektiviseringsgevinst. Det ser pr. i dag ut til at de fleste av de omkringliggende kommuner velger å beholde disse tjenestene Side nr. 3 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

242 internt, men det er et mål for foretaket å fortsette arbeidet for et slikt samarbeid i framtiden. Nye moderne produksjonslokaler vil gi større handlingsfrihet i forhold til leveranser til andre. DRIFTSKOSTNADER - Mat/drikke: Utgifter til mat- og drikkevarer reflekterer aktivitetsnivået. Råvarer generelt i storhusholdningmarkedet har hatt en tydelig prisvekst de siste år og eventuell fortsatt prisvekst i råvaremarkedet må følges opp kontinuerlig. Foretaket er, som en del av konsernet Drammen kommune, deltagende i prosjekt vedrørende Miljøfyrtårnsertifisering og Økoløftet, med målsetting om at 15 % av matproduksjon og matforbruk skal være økologisk innen Beregninger ut fra dagens priser viser at varer til økologisk matproduksjon har minimum 18 % høyere gjennomsnittspris enn ikke-økologiske varer. Dette bør nedfelles i prisnivå ved neste kontraktsinngåelse med institusjonstjenesten, slik at Drammen Kjøkken KF tar omsetning av økologisk matvarer inn i sin grunnproduksjon. Dette vil kunne dekke både foretakets og Drammen kommunes krav vedrørende økning av økologisk andel matvarer. - Personal: Lønnsutvikling i Drammen Kjøkken KF forventes å følge normal lønnsvekst. Drammen Kjøkken KF har foretatt en nedbemanning som følge av reduksjon i kafeteriatilskudd tilsvarende 9,8 årsverk pr Dette har vært gjennomført i takt med naturlig avgang. Foretaket har utfordringer som følge av høy gjennomsnittsalder. I økonomiplanperioden frem til 2017 vil 4,7 årsverk ha mulighet til å gå av med alderspensjon eller AFP. Samtidig har foretaket hatt et høyt sykefravær og en del personale med tilrettelagt arbeidssituasjon. Det opprettholdes nær kontakt med bedriftshelsetjeneste for en bedre og mer effektiv systematisering av arbeidet med oppfølging og tilrettelegging ved sykefravær. Drammen Kjøkken KF har et ønske om å rekruttere og beholde det beste og mest kvalifiserte personell. Kriteriene for dette vil være å ha et utfordrende, lærerikt og faglig tilrettelagt arbeidsmiljø som er i stand til å tilpasse foretaket til markedssituasjonen og produksjonslokalenes muligheter. Avgang og eventuelle nyansettelser vurderes fortløpende og i samsvar med endringer i driften generelt og i kafeteriadriften spesielt. Nye produksjonslokaler setter store krav til omstillingsevne. Årsverksutvikling i foretaket: År Årsverk 46,8 44,2 38,2 38,2 38,2 37,0 37,0 37,0 31,0 31,0 31,0 Side nr. 4 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

243 - Andre driftskostnader: Husleiekostnader og strøm: Forventes å utvikle seg normalt i forhold til generell prisvekst, med basis i de avtaler som er inngått med Drammen Eiendom KF. Utfordringen ligger i de eksisterende lokalers behov for konstant vedlikehold grunnet alder og teknisk tilstand. Fra 2016 er det tatt utgangspunkt i husleie på kr 6,0 mill pr år. - Transport: Forventes å være på et stabilt aktivitetsnivå, og vil derfor ikke generere merutgifter annet enn forventet prisstigning. Pris- og avgiftsøkninger på drivstoff vil påvirke transportkostnader. Transportrutiner gjennomgås årlig og omlegginger påvirkes i stor grad av institusjonenes rutiner rundt måltider, bemanning og matservering generelt. Det nye driftskonseptet som blir tilrettelagt for institusjonstjenesten vil påvirke disse kostnadene. AKTIVITETER Mål og fokusområder : Drammen Kjøkken KF har som mål å få mest mulig ut av de økonomiske ressurser som er til rådighet, samt være det rimeligste alternativet med hensyn til totalleveranse til Drammen Kommune. Drammen Kjøkken KF har likeledes som mål å øke totalomsetning med tanke på produksjon av tjenester til andre omkringliggende potensielle kunder. Det er en forutsetning at tilbudet til ekstern kundemasse som er kompleks, med kok/kjøl, kok/server og kok/frys, kan videreføres i nye produksjonslokaler. Dette for å kunne gi et så godt tilbud til brukere av foretakets tjenester som mulig. Nybygg: Tomt til nytt sentralkjøkken ble anskaffet sent høsten Tomten ligger mellom RSA og Enter kompetanse på Gulskogen, med adresse Tømmerkrana 16 Prosjektgruppe og styringsgruppe er opprettet og jevnlige møter er avholdt. Det ble fremmet en prosjektplan på ca 2 år internt i prosjektgruppen. De siste beregninger viser at totale investeringer blir på ca 90 mill. Dette inkluderer kjøkkenbygg, produksjonsutstyr i kjøkkenet og utstyr samt etablering av mottakslager i HSO. Detaljerte tegninger og kravspesifikasjoner til utstyret er utarbeidet og lagt ut på anbud. Produksjonsbygget er anbudsvurdert og tildelt, med forventet byggestart høsten Samtidig med plan- og byggeprosessen er det også etablert et samarbeid med institusjonstjenesten slik at omlegging av produksjonskonsept kan foregå så smertefritt som mulig. Side nr. 5 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

244 Brukere: Drammen Kjøkken KF har som visjon å tilfredsstille brukernes krav til ønsket kvalitet på foretakets tjenester. Brukerundersøkelse gjennomføres årlig. Medarbeidere: Det skal årlig gjennomføres medarbeiderundersøkelse. Det er også igangsatt en Organisasjonsutviklingsprosess i 2013 som videreføres i økonomiplanperioden. Dette gjennomføres med tanke på omstillingsarbeid i forbindelse med stort arbeidspress og med stort fokus på arbeidskultur. Investeringer: Ut fra pågående strategiplanlegging vedrørende nye lokaliteter anses ytterligere investeringer i eksisterende lokaler som lite hensiktsmessig. Drammen Kommunes vedtatte plan vedrørende matkonsept ved institusjonene og produksjonsmetode i forhold til nye produksjonslokaler vil medføre at investeringer i forhold til dette må tas opp fortløpende i økonomiplanperioden. I denne sammenheng er det viktig at Drammen Kjøkken KF og Drammen Eiendom KF har et kontinuerlig samarbeid i forbindelse med prosjektets fremdrift. Vedtak: Styret godkjenner økonomiplan med følgende tillegg: Foretaket har store utfordringer i forhold til nåværende lokaliteter og vedlikehold. Nytt driftskonsept og nye produksjonslokaler vil endre driftsutgifter og driftsinntekter i så stor grad at økonomiplanen må tas opp til revisjon fortløpende. I dag er både det personalmessige og det driftsmessige/produksjonslokaler på et nivå som vanskeliggjør ytterligere effektivisering uten at dette direkte går utover kunder. Samarbeidet mellom foretaket og HSO, samt håndtering av omlegging til kok/kjøl både i Drammen Kjøkken KF og i HSO, vil kunne påvirke foretakets økonomiske resultater. Drammen Kommune arbeider med ny eierstrategi/eiermelding til foretaket og i det eierstrategiske arbeidet legges det til grunn en omlegging av produksjonsmetoden. Styret forventer at økonomiske konsekvenser av denne omleggingen vil bli tatt opp som en del av dette arbeidet. Side nr. 6 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

245 DRAMMEN KJØKKEN KF Budsjett 2015 Side nr. 7 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

246 A Side nr. 8 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

247 Side nr. 9 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

248 Side nr. 10 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

249 Personalsituasjon LANGTIDSSYKEMELDTE OG PERMISJONER PR Stilling % stilling Merknader Assistent 100 Arbeider 60% og 40% sykeperm u/lønn. På vei tilbake Assistent % midl permisjon t.o.m Assistent 100 Sykepermisjon u/lønn, utplassert i kommunen Kokk % midlertidig uførepensjon t.o.m Avtalefestet Pensjon: Personale med gradert AFP: Fra dato Stillings % Årsak Merknader % AFP Assistent, rest 20 % stilling % AFP Assistent, rest 50 % stilling Foretaket har 9 ansatte over 60 år. To av disse tar ut gradert AFP (se tabell over) og en har 80 % gradert uførepensjon. 4 av disse 8 ønsker å arbeide så lenge som mulig, mens 4 vurderer AFP eller pensjon i løpet av 2014/2015. Konsekvenser: Foretaket søker å opprettholde daglig drift uten å ta inn vikarer i den grad det er mulig. Bemanningsbyråer nyttes til innleie av arbeidskraft når personale slutter eller går av med AFP eller pensjon. Denne praksis blir fulgt frem til det blir avgjort om det er foretaket eller HSO som får det administrative ansvaret for postverter ved oppstart av nye produksjonslokaler. Årsverksutvikling i foretaket: ,7 årsverk 46,8 årsverk 44,2 årsverk 38,2 årsverk 38,2 årsverk 38,2 årsverk 37,3 årsverk 37,1 årsverk 36,1 årsverk Lønnsbudsjett satt opp med 36,1 årsverk for Rammebetingelser Drammen Kjøkken KF ble opprettet , og har som mål å få mest mulig ut av de økonomiske ressurser som er til rådighet, samt være det rimeligste alternativet for Drammen kommune. Foretaket har også som mål å vokse med tanke på produksjon av tjenester til andre omliggende potensielle kunder. Drammen Kjøkken KF ønsker å gi et så godt tilbud til brukerne av organisasjonens tjenester som mulig og samtidig oppfylle Drammen kommunes mål for Drammen Kjøkken KF. Side nr. 11 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

250 Resultatbudsjettet Drammen Kjøkken KF har budsjettert med et overskudd på 2,4 mill. kr i Foretaket har forutsatt en deflatorjustering av renter og avdrag samt på subsidiering av kafeteriadriften. Kafeteriadrift Drammen Kjøkken KF Drammen Kjøkken KF drifter i dag 8 kafeteriaer med spredt beliggenhet i byen. De fleste kafeteriaene ligger i tilknytning til sykehjemmene. Hensikten med kafeteriatilbudet er å bidra til riktig ernæring og sosial kontakt. Dessverre er flere av kafeteriaene lite besøkt. Kostnadene for kafeteriadriften i 2008 beløp seg til ca. 11,7 mill. kr, mens driften ga en inntekt på 5,5 mill. kr. Drammen Kjøkken KF ble i 2008 tilført 6,2 mill. kr for å bringe kafeteriadriften i balanse. Tilskuddet ble redusert med 2,0 mill. kr i 2009, og redusert med ytterligere 1,0 mill. kr fra 2010, til sammen 3 millioner kroner utover i økonomiplanperioden. Tilskuddet for 2014 er på 4,1 mill og dette er forventet økt til 4,22 mill for 2015 (justert med forventet kommunal deflator på 3 %.) For å finansiere reduksjonen i driftstilskuddet har foretaket gjennomført et omstillingsprogram i kafeteriadriften. Konklusjon: Eieruttaket i 2015 er satt til 2,26 mill. kr tilsvarende nivå 2014 tillagt deflator på 3,0%. Tomt til nytt sentralkjøkken ble anskaffet sent høsten Tomten ligger mellom RSA og Enter kompetanse på Gulskogen, med adresse Tømmerkrana 16 Anbud på bygget er tildelt, med byggestart høsten Utstyr er ute på anbud og vurderes ferdig medio september Nybygg vil sannsynligvis ikke ha noen innvirkning på budsjett 2015 Side nr. 12 Landfalløya 80, 3023 Drammen Tlf Faks Org.nr

251 Vedlegg 7 Drammen Parkering KF Økonomiplan

252 DRAMMEN PARKERING KF Saksnr. Møtedato 33/ BUDSJETTFORSLAG 2015 Forslag til vedtak Styret i Drammen Parkering KF vedtar driftsbudsjett for 2015 slik det er foreslått i saksutredningen. Styret i Drammen Parkering KF søker ikke om investeringsmidler for Saksutredning: Budsjettet for 2015 er lagt med et overskudd på kr 15,0 millioner. Ved budsjettoppnåelse vil Drammen Parkering KF kunne imøtekomme kommunens forventede eieruttak i henhold til økonomiplan på kr 15,0 millioner. Blichs gate p-hus påvirker virksomhetens resultatmuligheter og gir føringer for kommunens eieruttak. Budsjettet er basert på dagens driftssituasjon og rammebetingelser der leieavtale med Blichs gate p-hus er innarbeidet som en del av budsjettet. Det er foreslått en avgiftsøkning med 1 kr for den første parkeringstimen i P-huset. I påvente av avklaringer om fremtidig organisering og avtaler for kommunens p-hus og driftsorganiseringen av dem, er det i samråd med Drammen Eiendom KF lagt til grunn en videreføring av eksisterende driftsavtaler med Thamsgate p-hus AS og Grev Wedel p-hus AS. I henhold til forskrift deflatorjusteres takstene for boligsone- og bebeoerkort. Det foreslås en takstendring fra 1. januar 2015 der parkeringsavgiftene økes med én krone for den andre og tredje timen i indre sone (Sone 1 Bragernes og Strømsø sentrum). Dette for å regulere for deflator. Eksisterende avgiftstider foreslås videreført, mandag til fredag og lørdager Indre Sone Ytre Sone Marienlyst Takster , 28, 31 kr 19 kr 18 kr Takster , 27, 30 kr 19 kr 18 kr Takster , 27, 30 kr 18 kr 18 kr Takster , 26, 30 kr 18 kr 18 kr (I indre sone er det progressive takster for de 3 første timer. Deretter gjelder samme takst som for 3. time.)

253 Inntekter Post Av virksomhetens inntekter er det i utgangspunktet automatinntektene, interne driftsavtaler og inntekter fra skiltbil som utgjør ca 65 % av virksomhetens inntektsside, som kan deflatorjusteres. Salg av tjenester justeres ihht inngåtte avtaler. Drammen Parkerings private parkeringsoppdrag er konsumprisindeksregulerte og skal derfor ikke reguleres med deflator. Gebyr og tilleggsavgifter er fastsatt av departementet, og kan ikke reguleres av kommunen. Post 3001,3007,3040 Automatinntekter, parkeringsavgift: Det foreslås at de progressive takstene økes med en krone for andre og tredje time, og det beregnes en svak beleggsøkning som vil gi noe økte automatinntekter. Reduksjon av inntektene for drift og kontroll av Papirbredden skyldes redusert parkering pga byggevirksomhet. Det er budsjettert med 4,0 millioner i samlede parkeringsinntekter for Blichs gate p-hus. Utgifter Post 5001 Fastlønn Lønnsjusteringer er lagt inn med 4 %. Til tross for innarbeidet lønnsøkning er lønnsbudsjettet noe redusert i forhold til Dette skyldes overbudsjettering i Post 6301 Blichs gate p-hus Det er budsjettert med ca 7,8 millioner i utgifter for Blichs gate p-hus. Husleiekostnader utgjør 7,1 millioner av dette. Post 6792 Parkeringssystemer Forbedringer og nye dataløsninger medfører noe økte kostnader i forbindelse med lisensavgifter og hosting av alarmløsning. Post 6790, Annen fremmed tjeneste, konsulenter, 7320 Annonsering, reklame og informasjon Det er foretatt en økning av disse budsjettpostene som følge av et mål om å kunne gjennomføre parkeringsundersøkelse og boligsoneundersøkelse. I tillegg ønsker Drammen Parkering i større grad kunne gjennomføre kunderettede målinger, kampanjer og tiltak, for Blichs gate p-hus spesielt og parkering i Drammen generelt Investeringsbudsjett Det søkes ikke om investeringsmidler for Drammen parkering vil i løpet av 2015 oppgradere hele automatparken med ny teknologi og nye dører. Dette er en samlet investering på anslagsvis 3 millioner kroner. Drammen Parkering KF har vurdert at virksomhetens finansielle situasjon tilsier at egen likviditet bør benyttes til den forestående oppgradering av automatparken. Da det ikke foreligger planer om ekstraordinære skiltoppsett eller oppmerking foreslås disse belastninger dekket gjennom driftsbudsjettet i 2015.

254

255 DRAMMEN PARKERING KF Budsjett Parkeringsinntekter Privat parkeringshåndt Annen kontroll/skilting Gebyr og tillegg Purregebyr A Sum inntekter Fastlønn Annen oppgavepl. godtgj Arb.avgift og pensjonskost Refusjoner, sykelønn Andre personalkostnad B Sum lønnsutgifter Av- og nedskrivninger Produksjonsenergi Kostnader lokaler Leie av maskiner Verktøy Vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad Telefon, porto, ol C Sum driftsutgifter Kostnad transportmidler Kostnad reiser ol Reklame og informasjon Kontingenter Tellegebyr Tap av krav / avskrivinger D Sum andre utgifter E Res. før finansposter (A+B+C+D) Renteinntekter Rentekostnader F Sum finansposter G Res. etter finansposter (E+F)

256 Vedlegg 8 Drammensbadet KF Økonomiplan

257 DRAMMENSBADET KF Møtedato ØKONOMIPLAN OG ÅRSBUDSJETT 2015 Vedtak: 1. Styret legger til grunn et besøkstall på for hvert av årene Det legges til grunn deflatorjustert tilskudd fra Drammen Kommune på kr 17,8 mill i Billettprisene økes med ca 4 % på flere priskategorier og det er laget en ny og enklere rabattstruktur. 4. Budsjettet for 2015 forutsetter sterk kostnadsdisiplin. Styret vil bemerke at det er flere usikkerhetsfaktorer som ikke er kontrollerbare, herunder vær og energikostnader. Drammensbadets KF har ikke buffere som kan dekke større avvik. 5. Eventuell kostnader for modernisering av utebasseng og -arealer er ikke omhandlet i denne planen, men vil bli fulgt opp i eget prosjekt sammen med Drammen Eiendom. 6. Styret vedtar årsbudsjettet for 2015 og økonomiplan basert på omsetningstall kr og driftstilskudd på kr som gir resultatmessig balanse. Saksutredning: 1. Innledning Budsjettforslaget for 2015 er basert på erfaringstall fra tidligere driftsår. Drammensbadet har de siste årene stabilisert besøkstallet på et høyt nivå. Det forventes ikke å klare en ytterligere økning hvert år, men vi ser det som mulig å øke utnyttelsesgraden i anlegget, da spesielt på dagtid. Det iverksettes tiltak for å forsøke å oppnå dette i Vi forventer at besøkstallet for 2015 vil holde tilnærmet 2014 nivå og at omsetning per kunde skal økes noe i takt med prisstigning. Besøkstallet er lagt inn med og er på samme nivå som Måltall for 2015 Måltall 2014 Prognose 2014 Måltall 2015 Inntekt Kr Kr Kr Besøk, antall kunder Omsetning per besøkende Kr 116 Kr 111 Kr 115 Side 1 av 9

258 2. Driftsbudsjett for Drammensbadet KF Budsjettet baserer seg på følgende forutsetninger: - Inntektene i budsjettet baserer seg på erfaringstall, planlagte prisøkninger og besøkende, samt at vi lykkes med arbeidet for å styrke salget og bedre marginene. - Lønnsutgiftene er beregnet ut fra et behov for 34,08 årsverk (jmf 2014 budsjettert 2014 med 36,55 årsverk) og nødvendig ekstrahjelp og vikarer. Det er beregnet 3,5 % i generell lønnsøkning i forhold til 2014 nivå. Det er tatt høyde for vikarer ved sykdom i arbeidsgiverperioden på nivå med Syke- og fødselspengerefusjon er satt ut i fra nivået i Kostnaden for revisjon fra Buskerud kommunerevisjon er budsjettert med kr ,- - Tjenester kjøpt fra Drammen kommune er budsjettert med henholdsvis kr ,- for regnskap/adm, kr ,- for IKT tjenester, kr ,- til sentral ressurs for oppfølging av GatSoft (system for turnusplanlegging/lønnsbehandling) og kr ,- til parkeringskontroll fra Drammen Parkering KF. - I beregningen av energikostnader er det lagt til grunn samme pris for både strøm og fjernvarme med 75 øre per kwh. (4% økning) Forbruket beregnes til totalt 5,8 mill kwh. - Vannforbruket er beregnet til m 3 (basert på forbruk i 2014), og med vannavgift på kr 15,75 og kloakkavgift på kr 27,58 eks. mva. Økt med hhv. 7 % og 6 % fra Husleien er utregnet av Drammen Eiendom KF. Den er deflatorjustert med 2,2 %, og utgjør kr 20,2 mill for Det kommunale tilskuddet er deflatorjustert med 1,5 % og utgjør kr 17,8 mill. Side 2 av 9

259 Budsjett Drammensbadet KF 2015 RESULTATREGNSKAP (tall i 1000) SALGS- OG DRIFTSINNTEKT Inntekt kiosk, inkl velværekafe Inntekt badebutikk Inntekt billetter og kort Inntekt kurs Utleie basseng, treningssal SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT VAREKOSTNAD Innkjøp kiosk og velvære Innkjøp badeartikler SUM VAREKOSTNAD LØNNSKOSTNAD 50 Lønn ansatte Annen oppgavepliktig godtgjørelse Arbeidsgiveravgift og pensjonskostnad Offentlig refusjon vedrørende arbeidskraft Annen personalkostnad SUM LØNNSKOSTNAD AV- OG NEDSKRIVNINGER 60 Av- og nedskrivninger DRIFTSKOTNADER 62 Energi, brensel og vann vedr. produksjon Kostnad lokaler Leiekostnader Verktøy, inventar og driftsmateriale Reparasjon og vedlikehold Fremmed tjeneste Kontorkostnad, trykksak o.l Telefon, porto o.l SUM DRIFTSKOSTNADER ANNEN DRIFTSKOSTNAD 70 Kostnad transportmidler Kostnad og godtgj. For reiser, diett, bil o.l Salgs-, reklame- og representasjon Kontingent og gave Forsikring skade, ansvar kunder Annen kostnad SUM ANNEN DRIFTSKOSTNAD SUM KOSTNADER FINANSINNTEKT OG - KOSTNAD 81 Finanskostnad ÅRSRESULTAT* Side 3 av 9

260 Kostnader Varekostnad kiosk/velvære og badebutikk Totalt budsjettert med kr 4,2 mill. i vareinnkjøp fordelt på matvarer, engangsartikler, badetøy/rekvisita. Lønn Totalt lønnsbudsjett på kr 22,2 mill. er basert på et behov for 34,08 årsverk, og nødvendige tilleggsbemanning med ekstrahjelp og syke- og ferievikarer. Det er tatt høyde for ekstra bemanning på dager med forventet stort besøk samt vinter-, påske- og høstferie. Det er lagt inn en generell lønnsøkning på 3,5 %. Vikarer ved sykdom i arbeidsgiverperioden er budsjettert på nivå med Det er fjernet ett årsverk på renhold. Energi, brensel og vannbehandling Totalt på kr 5,36 mill. og inneholder strøm, kjemikalier til vannbehandling, fjern-/nærvarme og serviceavtaler knyttet til bassengdrift. Det er lagt til grunn energiforbruk basert på tall fra 2013 og Det er knyttet usikkerhet til prisene, og vi har lagt til grunn 75 øre for både strøm og fjernvarme, per kwh. Fordelingen i forbruket er 3,3 mill. kwh strøm og 2,4 mill. kwh fjernvarme. Kostnader til vannbehandlingen er prisjustert med 1,5 % i forhold til Kostnader lokaler Totalt på kr 23,333 mill. og inneholder husleie til Drammen Eiendom på kr 20,2 mill., vann/avløp og renovasjon på kr 2,398 mill. ut i fra forventet forbruk på m 3 og renovasjonskostnader på kr ,- per mnd. Avgiften på vann/avløp er lagt inn med en økning på hhv. 7 % og 6 %. Det er lagt inn kostnader tilknyttet renholdsbyrå på kr ,-. Side 4 av 9

261 Leiekostnader Totalt på kr 0,5 mill. fordelt på leasing av treningsutstyr på kr per mnd og kontormaskiner/kassasystem på kr 8 000,- per mnd. Verktøy, inventar og driftsmateriale Totalt på kr 0,925 mill og består av diverse utstyr, inventar, forbruksvarer til drift, data/programvare og arbeidstøy/verneutsyr. Reparasjon og vedlikehold Totalt på kr 0,525 mill. fordelt på vedlikehold av bygning, uteanlegg og utstyr. Fremmedtjenester Totalt på kr 0,665 mill. fordelt på instruktører til fellestimer i treningsavdelingen, vakthold/verditransport, revisjonskostnader og kjøp av tjenester fra Drammen kommune. Annen driftskostnad Totalt på kr 1,384 mill. og inneholder kostnader til transport, reise/diett, telefon/data, markedsføring, forsikring og kontingenter. Markedsføringsbudsjettet er ytterligere redusert i Sum kostnader Totale kostnader for 2015 er beregnet til kr mill. hvor de store kostnadspostene er Personal (37 % av totale kostnader), husleie (33 %) og teknisk drift (18 %). Årsresultat Budsjettert balanserer med et rammetilskudd på kr 17,8 mill. Side 5 av 9

262 3. Investeringsbudsjett for Drammensbadet KF. INVESTERINGSBUDSJETT (tall i tusen 2015-kroner) Inventar og maskiner og lignende Investeringer i 2015 Billettsystem Leker badeanlegget Uteleker til uteområdet (tørr) Inventar/møbler kiosk Vedlegg: 1. Inntektsberegning Prisforslag 2015 Side 6 av 9

263 Inntektsberegning helårsbasis 2015 Billettinntekter Antall Årsbesøk Inntekt Enkeltbilletter Klippekort Årskort/6 mnd bad Årskort/6mnd velvære/trening/bad Årskort/6mnd trening/bad Billetter idrett/kurs/skoler Antall Årsbesøk Inntekt Idrett - Drammen Svømmeklubb Skole Kurs og utleie badeanlegg, arrangementer Kafe og arrangement Dekningsgrad 50 % Badebutikk Dekningsgrad 50 % Total Årsbesøk Inntekt Bade- og trenings virksomhet Kafe, arrangementer og butikk Totale inntekter Besøk pr åpen dag 1011 Inntekt pr besøkende 115,58 Side 7 av 9

264 Pris billetter 2015 Dagens priser Dagens Økning Priser 2015 Avtale Økning i % prisnivå i kroner 01.jan giro Enkeltpriser Voksen ,00 % Honnør/ungdom ,00 % Barn ,00 % Baby ,00 % Velvære ,00 % Velvære pensjonist ,00 % Velvære tillegg kortkunder ,00 % Tilskuer ,00 % Badebursdag ,00 % Tillegg fellestimer ,00 % Drop in Trening ,00 % PT trening/bad ,00 % Klippekort bad Voksen 12 klipp ,00 % Honnør/ungdom 12 klipp ,00 % Barn 12 klipp ,00 % Baby 12 klipp ,00 % Årskort bad Voksen ,00 % Bedrift (10% av full pris) ,00 % Honnør/student (20% av full pris) ,00 % Barn ,00 % Baby ,00 % Årskort velvære/trening/bad Voksen ,00 % Honnør/student ,00 % Årskort trening/bad Voksen ,00 % Bedrift (10% av full pris) ,00 % Honnør/student (20% av full pris) ,00 % 6 mnd bad Voksen ,50 % Bedrift (10% av full pris) ,00 % Honnør/student (20% av ordinær pris) ,00 % Barn ,00 % Baby ,05 % Side 8 av 9

265 6 mnd velvære/trening/bad Voksen ,00 % Honnør/student ,00 % Trening/bad 6 mnd Voksen ,67 % Bedrift (10% av full pris) ,00 % Honnør/Student % Fam rabatt 50%, ved kjøp av min 3 årskort Side 9 av 9

266 Vedlegg 9 Kontrollutvalgets budsjettforslag 2015

267 Drammen kommune Kontrollutvalget Saksbehandler Møtedato Saksnr Audun Helleland /14 BUDSJETT FOR TILSYN OG KONTROLL 2015 Vedlegg: Brev fra Buskerud Kommunerevisjon IKS, datert SEKRETARIATETS INNSTILLING: Det foreslås at det for 2015 bevilges totalt kr ,- til revisjon og sekretariatstjenester. KONTROLLUTVALGETS BEHANDLING: ENSTEMMIG VEDTAK: SAKSUTREDNING: Buskerud Kommunerevisjon IKS har i brev til kontrollutvalget redegjort for revisjonshonorarene for Revisjonen gjør oppmerksom på at honorarforslaget er basert på et anslag som det senere kan bli nødvendig å justere. Etter sekretariatets syn må dette anslaget på kr ,- benyttes som grunnlag for de revisjonskostnadene som skal budsjetteres av bystyret. I tillegg er det honorarene for kommunens foretak beregnet slik: Drammen Drift KF Drammen Eiendom KF Drammen Parkering KF Drammen Kjøkken KF Drammensbadet KF

268 Kontrollutvalgssekretariatet har for 2014 et budsjett på kr ,-. Etter det vi så langt har oversikt over er dette tilstrekkelig for å dekke de kostnadene som påløper i år. Budsjettet har vært på samme nivå de siste årene, og vi foreslår derfor en viss økning (ca. 3%) slik at dette for 2015 utgjør kr ,-. De totale kostnadene til Tilsyn og kontroll (ekskl. kostnadene til kontrollutvalget) for Drammen kommune, ekskl. kommunens foretak, fremkommer slik: Revisjonskostnader kr ,- Kostnader til kontrollutvalgssekretariatet ,- Til sammen kr ,- Vederlag til kontrollutvalget er ikke tatt med i disse kostnadene, da dette vederlaget foreslås av kommunens honorarkomité.

269 Vedlegg 10 Drammen Kirkelige Fellesråd Innspill til økonomiplan

270 DEN NORSKE KIRKE Drammen Kirkelige Fellesråd Drammen kommune Engene DRAMMEN DRAMMEN, Var ref: 2014/239 Sak 2014/93 Ark.111 Budsjettforslag for fra Drammen kirkelige fellesråd Generelle budsjettforutsetninger Kommunens ansvar for utgiftsdekning til Den norske kirke ved kirkelig fellesråd, er hjemlet i Kirkelovens 15. Det er Drammen kommunes bystyre, gjennom sitt årlige bevilgningsvedtak, som bestemmer omfanget av de kommunale bevilgningene til DKF. Drammen kirkelige fellesråd har de siste 6 årene erfart at Bystyret har redusert rammetilskuddet til kirkelig virksomhet gjennom nedskjæringer og manglende dekning av lønns- og prisvekst. Dette utgjør ca. kr.4,3 mill., som er dekket inn gjennom driftseffektiviseringer og reduserte stillinger i kirken med hele 7 årsverk (fra 49,5 til 42,5). Til tross for dette, opprettholdes den kirkelige aktivitet og tjeneste overfor en stabil medlemsmasse på medlemmer pr i Drammen. Til sammenligning var det registrert medlemmer pr Drammen kirkelige fellesråd legger til grunn at tilskuddsrammen blir oppjustert for 2015 med den kommunale deflator for lønns- og prisstigning. Drammen kirkelige fellesråd gjennomfører stadig effektivisering i ulike ledd for å møte nye krav og påbud i bl.a. lovverk, HMS, kvalitetssikring og publikumsservice. Budsjettforslag i planperioden Under budsjettbehandlingen i møte til Drammen kirkelige fellesråd den 16.juni 2014, vedtok fellesrådet å opprettholde sin langtidsplan ved å gjenta tidligere prioriterte behov for økning av tilskuddsrammen fra Drammen kommune for drift av Den norske kirke og gravplasser i Drammen. Driftsbudsjett funksjon 390, Den norske kirke Økning post 390, Den n. kirke Kirkevedlikehold Orgelvedlikehold Totalt ) Vedlikehold av kirker I fellesrådets budsjettbehandling for de siste årene, er det vedtatt å søke om en styrking av kirkebygningsvedlikeholdet. De tidligere store etterslep på vedlikeholdet av kirkene i Drammen er godt utbedret de siste 10 årene, men for å unngå det samme kostbare "skippertaket" om år, må det legges inn et større vedlikeholdsbudsjett i steden for dagens akuttreparasjonpost! Dette søkes dekket i et økt tilskudd fra 2015 på kr ,-. Se vedlegg 2: "Kirker, kapell og krematorium i Drammen, og framtidig vedlikeholdsbehov for disse." Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN

271 2) Vedlikehold av orgler Drammen kommune har bidratt i et spleiselag med Den norske kirke i en fornyelse av orglene i Drammens kirker siden år Nå løper garantitiden (10 år) ut fortløpende for disse orglene, og for å opprettholde standarden til disse kostbare og unike instrumentene, må vi nå derfor regne med noe høyere årlige vedlikeholdskostnader for disse orglene med kr ,- pr.år, ca.8% av nyanskaffelseskostnadene. Investeringsbudsjett, funksjon 390 Den norske kirke post 390, Den norske kirke Strømsgodset kirke: Brannsikringstiltak, utvidelse og handicap toalett Utredning og tilbygg Bragernes kirke Nytt orgel i Tangen kirke Oppgradering varme- og energistyring, kirkebygg Brannsikring kirker Skoger gamle, Strømsø, Str.godset og Tangen Bygningsmessig rehabilitering Totalt Alle tall i tusen Merknader til investeringsbudsjettet: 2015: 1) Brannsikringstiltak, kapasitetsøkning og handicaptoalett i Strømsgodset kirke. Forslaget til investeringsbudsjettet inneholder brannsikringstiltak og kapasitetsutvidelse (galleriet), samt bygging av handicaptoalett i Strømsgodset kirke. Dette er en mangeårig sak i fellesrådet, som omsider har fått sin godkjenning hos biskop og riksantikvar. Strømsgodset kirke, som er en verneverdig klassisk kirke, er den 3.dje eldste kirken i Drammen (bygget i 1843). Etter nye brannforskrifter og krav til rømningsveier, er det nå vanskelig å benytte galleriet til det opprinnelige antall sitteplasser. Dette reduserer kirkens kapasitet med ca.1/3 av opprinnelig kapasitet, og dette merkes stadig under den kirkelige bruk. På grunn av kirkens egenart, er det viktig å sørge for tilstrekkelig brann- og vannskadesikring gjennom bl.a. sikker elektrisitets- og vannforskyning, samt tilstrekkelig brann- og slukkeanlegg. I Strømsgodset kirke er det et gammelt toalett som det ikke er mulig for bevegelseshemmede å benytte. Det er prosjektert et tilbygg med handicap toalett, og dette vil tilfredsstille kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Estimert investeringskostnad for 2015 er ca.kr.3,6 mill. 2) Utredning og tilbygg ved Bragernes kirke. Bragernes kirke benyttes gjennom året i stor grad som en av de store "scenene" i Drammen by til konsert- og kulturvirksomhet for hele Drammens befolkning. Bygningen egner seg spesielt godt til store konsertopplevelser bl.a. på grunn av størrelsen, beliggenheten, akustikken og tilgjengeligheten. Skifte-, øvings- og teknisk rom er det desverre minimalt med, og det blir derfor kummerlige forhold for både daglige brukere samt kor og orkestre som deltar i seremonier eller oppfører konserter. Utleievirksomheten har stor etterspørsel, men det er en utfordring at det er så lite egnede lokaler ved kirken. Et tilbygg i tilknytning til driftsbygningen bak kirken kan dekke et behov for slike lokaler ved kirken. Bragernes menighet har beregnet en totalkostnad på ca. kr.8,0 mill, hvorav kr ,- for 2015, kan dekke behovet for å lage en utredning og prosjektering av et tilbygg til Bragernes kirke for dette formålet. Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN

272 2016: 3) Nytt orgel til Tangen kirke. Kirkeorgelet i Tangen kirke har i flere år vært i en så dårlig forfatning at det ikke kan repareres lenger uten uforholdsmessig store kostnader, - i verste fall tilsvarende et nytt orgel! Dette har vært formidlet og dokumentert i budsjettforslaget fra Kirkelig fellesråd i flere år. I fjor sommer var orgelet i en så dårlig forfatning at det ble satt ut av drift. En midlertidig reparasjon på kr ,- gjorde orgelet i delvis stand til fortsatt bruk i noen få år. Nytt kirkeorgel er beregnet til kr.6,0 mill. Tangen menighet er på god vei til selv å samle inn halvparten av dette, kr.3,0 mill. i et spleiselag med Drammen kommune slik praksisen i Drammen er. 4) Diverse utbedringsprosjekter i planperioden Det foreligger plandokumenter med kostnadsberegninger for vedlikehold og utbedringer i en 4-års periode som var planlagt for tiden på Varme & Energi, Brannsikring og Rehabilitering for alle kirkebyggene. Da kostnadene for disse prosjektene forløpig ikke er godkjente som tillegg i tilskuddet til fellesrådet, blir disse rehabiliteringsprosjektene fortsatt satt opp på budsjettforslaget i planperioden fra Drammen kirkelige fellesråd. Totale prosjektkostnader over 4 år: Brannsikring i kirker Varme- og energistyring i kirkebygg Bygningsmessig rehabilitering, kirkebygg kr ,- kr ,- kr ,- Driftsbudsjett funksjon 393, Gravplasser og krematorium Økning post 393, gravplasser Gravplass/-kapellvedlikehold Kirkegårdsmedarbeider Totalt Merknader til driftsbudsjettet: 1) Vedlikehold av gravkapell og gravplasser I fellesrådets budsjettbehandling for de siste årene, er det vedtatt å søke om en styrking av vedlikeholdet ved gravkapell og gravplassene. Det er nå god standard på de fleste gravkapellene etter tidligere tiders store etterslep på vedlikeholdet. Imidlertid må økt jevnlig vedlikehold startes for å bevare disse videre i verdige tilstander. Gravplassene står overfor utfordringer på vedlikeholdssiden, bl.a. med behov for større utskiftninger av store trær og aléer som nå begynner å bli gamle og morkne. Det skjer allerede årlig at store syke/døde trær faller uten forvarsel på kirkegårdene. Økt tilskuddsbehov er kr ,-. Se vedlegg 2: "Kirker, kapell og krematorium i Drammen, og framtidig vedlikeholdsbehov for disse." 2) Ny stilling som kirkegårdsmedarbeider Oppfølging av eldre festede graver og utvikling av grøntområdene etter normal standard ved gravplassene er til en viss grad forsømt. Kirkevergen viser til tidligere utarbeidede, og vedlagte, dokumentasjon av behovet for ny kirkegårdsmedarbeider med et økt tilskudd på kr ,- i vedlegg 1: "Bemanning og ressurser ved gravplassene i Drammen." Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN

273 Investeringsbudsjett, funksjon 393 Gravplasser og krematorium post 393, gravplasser: Rehabilitering av Drammen krematorium Utskifting lastebil ved gravplassene Totalt Alle tall i tusen Merknader til investeringsbudsjettet: 1) Rehabilitering av Drammen krematorium. Bygget, som er fra 1926 med utbygging av et større kapell i 1940, ble bygningsvurdert i Det ble da konstatert et nødvendig rehabiliteringsbehov som ble kostnadsstipulert til kr ,-. Det har kun vært enkle vedlikeholdstiltak ved krematoriet siden dette, og det er nå på tide å rehabilitere bygningen. En ren bygningsmessig utvendig rehabilitering er kostnadsvurdert til kr.1,5 mill. Krematoriet, med kapellene, benyttes stadig oftere til tross for at det er en gammel og slitt bygning. Bygningen trenger også en utbedring både utvendig og innvendig for å kunne dekke behovet for almen tilgjengelighet og verdige lokaler. Prosjekt, og kostnader for dette, vil Drammen kirkelige fellesråd komme tilbake til senere. 2) Utskifting av lastebil ved gravplassene. Gravplassforvaltningen har kun èn lastebil, og denne er fra Dette er et viktig hjelpemiddel for gravplassmedarbeiderne. Det har nå utviklet seg et behov for store og kostbare reparasjoner på denne, og det ansees som lite hensiktsmessig og tungvindt å fortsette med dette kjøretøyet. Med innbytte vil en ny lastebil som dekker transportbehovet komme på kr ,-. Kommunale avgifter Fellesrådet fremmer forslag om å øke festeavgiften ved kirkegårdene i Drammen med kommunal deflator. Dette gjelder også de øvrige avgiftene som fellesrådet bestemmer. År (+3,3%) Festeavgift pr. år 290,- 300,- Drammen kirkelige fellesråd ser fram til en god og konstruktiv dialog med Drammen kommune omkring budsjettinnspillet for planperioden for Drammen kirkelige fellesråd. På vegne av Drammen kirkelige fellesråd og Den norske kirkes menigheter i Drammen Ivar Nygård Kirkeverge Vedlegg 1) Bemanning og ressurser ved gravplassene i Drammen 2) Kirker, kapell og krematorium i Drammen og framtidig vedlikeholdsbehov for disse. Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN

274 . DEN NORSKE KIRKE Drammen Kirkelige Fellesråd VEDLEGG 1) TIL BUDSJETTFORSLAG , DRAMMEN KIRKL. FELLESRÅD Bemanning og ressurser ved gravplassene i Drammen 1) Dagens bemanning Type bemanning Årsverk Faste ansatte 8,1 Faste pensjonister 1,0 Sommerhjelp 1,0 Krematoriet 2,0 Sum årsverk 12,1 2) Beregning av behovet for årsverk til gravplassdrift av 8 gravplasser i Drammen Standard vedlikeholds- og driftsbehov ved gravplassarealer Etter tidsstudieundersøkelser av innsatsbehov på gravplasser, er det konstatert at det kreves 75 timer pr. daa pr. år ved vedlikehold av gravplasser som er middels komplisert (Jfr. Publikasjonen Drift og vedlikehold av kirkegårder, Norges Landbrukshøgskole 1993). Konkret behov ved gravplassene i Drammen De fleste gravplassene i Drammen er middels komplisert med vedlikeholdsinnsats på 70 timer pr. daa pr. år. Gravplassene til Bragernes, Strømsø og Tangen må betraktes som kompliserte, og vil kreve vedlikeholdsinnsats på over 100 timer pr. daa pr. år. Dette skyldes et betydelig antall rammegraver, og en del vanskelige tilgjengelige urnegravfelt. Tangen kirkegård er i tillegg bratt, og dermed også mer komplisert enn de øvrige. Flere av kirkegårdene i Drammen er kulturhistorisk unike, og gjennom dette er de mer ressurskrevende å holde vedlike, enn det som er vanlig. Basert på gravplassenes areal, blir innsatsbehovet for beplantning, beskjæring, gressklipp og generelt parkarbeid slik: (1 årsverk er her regnet å være timer pr år): Kirkegård Antall dekar Beregnet arb.timer Antall årsverk Bragernes 37,0 3700,0 2,0 Strømsø 16,3 1630,0 1,0 Strømsgodset 23,0 1725,0 1,0 Tangen 9,5 950,0 0,5 Skoger* 58,5 4387,5 2,5 Skoger gamle 4,0 300,0 0,2 Konnerud 23,0 1725,0 1,0 Åssiden** 41,0 3082,5 1,8 Totalt behov 212, ,0 10,0 Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN

275 * Inkludert utvidelsen på 22 daa på Skoger kirkegård som tas i bruk i Behov 0,9 årsverk ** Inkludert utvidelsen på 12 daa på Åssiden kirkegård fra Behov 0,5 årsverk Gravlegging og urnenedsettelser For hver kistegravlegging beregnes 9,9 timer i arbeidsinnsats, mens det for hver urnenedsettelse beregnes 2,1 time. Type Antall Beregnet arb. timer Antall årsverk Urnenedsettelser ,0 0,5 Kistegravlegginger ,0 0,8 Totalt behov ,0 1,3 Drift krematorium I 2013 ble det kremert 1062 stk (hvorav 447 var innenbysboende og 615 utenbysboende). Det er i dag 2 stk. årsverk på krematoriet, noe som må ansees å være tilstrekkelig i forhold til antall kremerte i Antall kremeringer pr. år har nå nådd grensen for hva som kan forventes av 2 stk. årsverk. Behov årsverk 2,0 Betalt sommerstell (festere av graver som betaler for stell av sine graver, inntekten ligger allerede i det årlige driftsbudsjettet for kirkegårdsdriften) Planting vanning og stell av graver fra og med 1. juni til medio september. Antall dager med stell: 84 Antall stell 900 stk. Estimert tid pr. stell pr. dag: 1,5 minutter som samlet gir et timetall i overkant av ett fullt årsverk (1.890 timer). Behov årsverk: 1,0 Totalbehov for årsverk til gravplasser og krematoriet Type Estimert behov i årsverk Drift og vedlikehold av 10,0 gravplassarealer Gravlegging/urnenedsettelser 1,3 Drift krematorium 2,0 Betalt sommerstell 1,0 Sum behov 14,3 3) Sammenfatning av behovet til gravplassdriften i Drammen Ut fra både estimert behov for årsverk for drift og vedlikehold av gravplasser og krematorium, og den erfaring vi sitter med, er det en underdekning på 2,2 årsverk på kirkegårdsformålet. For å opprettholde og drive en forsvarlig fremtidig drift av gravplassene og krematoriet etter ovenstående beregning, er det nødvendig å tilføre dette formålet ca. 1,2 mill kroner til økte personalressurser. En nylig økning i gravferdsavgiftene for festere av graver i Drammen, vil dekke opp mot halvparten av behovet, men det gjenstående behovet for økt driftstilskudd vil være kr ,-, som kirkelig fellesråd ber Drammen kommune styrke driftsbudsjettet med! Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN

276 Dersom det økte arealet for gravlegging som Drammen nå har fått opparbeidet, ikke ledsages av større driftsramme for ivaretagelse av dette nye området også, vil det bli stadig mindre daglig vedlikehold knyttet til gressklipping, pleie av hekker, trær, nyplanting, gangstier og øvrig fellesområder ved gravplassene i Drammen. Det vil heller ikke være mulig med en sårt tiltrengt standardheving ved de gravplasser hvor dette er nødvendig etter flere års slitasje etter hardt vær og sterk vind. Dette kan i verste fall føre til at gravplassene som verdige og velstelte fellesområder for byens befolkning vil forfalle, og ikke få den standarden som besøkende forventer av disse områdene. Ressursmangelen vil bli spesielt tydelig etter utvidelsen på henholdsvis Åssiden og Skoger kirkegårder. Stell av disse arealene alene krever 1,4 årsverk selv om antall begravelser ikke skulle øke. Flere av kirkegårdene i Drammen er kulturhistorisk unike, og det oppleves som svært viktig for Drammens befolkning, gjennom tilbakemeldinger til den gravferdsforvaltning kirkelig fellesråd utfører, at gravplassene holdes i god forfatning med regelmessig vedlikehold og forskjønnelse. Ivar Nygård kirkeverge Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN

277 . DEN NORSKE KIRKE Drammen Kirkelige Fellesråd VEDLEGG 2) TIL BUDSJETTFORSLAG , DRAMMEN KIRKL. FELLESRÅD Kirker, kapell og krematorium i Drammen, og framtidig vedlikeholdsbehov for disse Drammen Kirkelige Fellesråd har i flere år, årlig mottatt ekstraordinære midler til rehabilitering av kirker, kapell og krematorium for å utbedre forfallet av disse slik det er beskrevet i rapporten Tilstandsanalysen over kirkene i Drammen fra juli Hensikten med rehabiliteringsarbeidet har vært både å sette kirkene i brukbar stand igjen etter etterslepet ved manglende tilstrekkelig vedlikehold de siste decennier, og å danne grunnlaget for et standard årlig vedlikeholdsprogram som forhindrer forfall og nytt etterslep med tilhørende behov for nye ekstraordinære midler! Planen for kirkerehabilitering Det totale behovet for midler til kirkerehabilitering i Drammen ble estimert til ca. kr.45 mill. i 2003 for benyttelse i årene , med kr.5 mill. årlig. Indeksregulert er dette ca. kr. 62 mill i 2011-kroner. Alle kirker, gravkapell og krematorium har blitt godt rehabilitert i løpet av disse årene, dog vesentlig eksteriørmessig for kirkenes del. Dette betyr i det vesentligste en reparasjon og utskifting av tak, vegger og grunn, samt fornyelse av en del risikoutsatte gamle el-anlegg på verneverdige og listeførte kirker. To kirker har vært undergitt en spesialprosjektering på grunn av de omfattende skadende disse har hatt. Dette gjelder Bragernes kirke og Tangen kirke. Den som tar Bragernes kirke bedre i øyesyn, særlig innvendig, ser at det fortsatt er betydelige innvendige behov for puss, maling og håndtverksarbeider for å få kirken godt vedlikeholdt. Dette gjelder også Tangen kirke, som er bygget på samme måte som Bragernes kirke (i tegl). Vurdering av behovet Fra og med 2013 er det ikke lenger avsatte midler til rehabilitering av kirke og kapell på budsjettet. Fra 2013 vil det derfor være nødvendig å ha et vedlikeholdsbudsjett innenfor driftstilskuddet som er tilstrekkelig i forhold til normale vedlikeholdsoppgaver ved kirkene. Dagens ordinære vedlikeholdsbudsjett for kirkene er på kr ,-. På bakgrunn av den store bygnings- og eiendomsmassen som Kirkelig fellesråd forvalter, blir denne summen forsvinnende liten, og kun egnet til å dekke det nødvendigste av akutt oppstående bygningsproblemer, som vannlekkasjer, grøftegravinger, strømnettutskiftinger og lignende. Det er 10 kirker, 7 gravkapell m/kirkegårder, 7 driftsbygninger, 1 krematorium samt kontorlokaler til 8 menighetsstaber som skal vedlikeholdes på dette budsjettet. Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN

278 Grunnlagsberegning Grunnflatearealet er på over kvm. Tall fra Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon anslår en minimumssats for vedlikehold av moderne bygninger på kr.300,- pr. kvadratmeter bygningsmasse. Statsbygg beregner den samme satsen, men legger i tillegg (til kr.300,-) på kr.150,- pr. kvadratmeter for teknisk og bygningsmessig tilpasning til nye krav og tekniske løsninger. Dette fordi man ikke kan erstatte gammelt, og i noen tilfeller ulovlig materiell, med det samme! Ut fra dette vil behovet for ordinære vedlikeholdskostnader for bygningene være på rundt kr.2,7 mill. årlig, med tillegg av de nytilpassninger som trengs i henhold til lover og nye krav. Kirkene og kapellene er ikke teknisk avanserte bygninger, og derfor kan man forvente at vedlikeholdet også vil bli rimeligere. Imidlertid er mange av kirkene vernet i følge riksantikvaren, og det krever spesialkompetanse hos håndverkerne som kan øke vedlikeholdskostnadene. Vurdering av tiltak 1) Effektiviseringstiltak: Kirkevergen har satt i gang ulike effektiviseringstiltak for å forsøke å møte vedlikeholdsbehovet for bygningene. Det blir etterhvert vanskelig å møte utfordringen med andre tiltak enn økte avgifter for tjenester i fellesrådet. 2) Økning av vedlikeholdsbudsjettet over rammetilskuddet: Drammen kirkelige fellesråd bør øke vedlikeholdsbudsjettet betydelig, men da det er usikkert hvor stort dette bør være, og kirkene nå har gjennomgått en rehabilitering slik at tak, vegger og grunn er i god stand, vil det være fornuftig å starte med et anslag i størrelsesorden kr.1,5 mill. pr. år. Da får vi en årlig kvadratmetersats på ca. kr.170,- som er betydelig mer enn de kr.67,- pr. kvm. som ligger i budsjettet i dag! Ved å styrke budsjettet med kr ,- gjennom økning i rammetilskuddet fra Drammen kommune, vil vi sannsynligvis også kunne gjennomføre forebyggende undersøkelser og planarbeid m.h.t. å utarbeide et hensiktsmessig vedlikeholdsprogram for kirkene fremover. 3) Ekstraordinære vedlikeholdsprosjekter: I tillegg til det årlige vedlikeholdsbudsjettet, ser kirkevergen for seg at det også må igangsettes prosjekter som krever særskilte bevilgninger fra Drammen kommune. Dette gjelder først og fremst tekniske og bygningsmessige oppgraderinger som følge av nye lover og krav knyttet til brann, vann, el-sikring, personsikkerhet/hms og allmenn tilgjengelighet. Fellesrådet har, gjennom lengre tid, brukt mye ressurser på å sette kirkebygningene i bevaringsverdig stand igjen etter etterslepet etter årelangt manglende vedlikehold, og ønsker nå å prioritere kirkevedlikeholdet i budsjettarbeidet for planperioden Ivar Nygård kirkeverge Drammen Kirkelige Fellesråd Telefon: Org.nr: Bragernes Torg 6 Telefax: DRAMMEN

279 Vedlegg 11 Drammensregionens Brannvesen IKS Forslag til gebyr for feiing og fyrverkeri 2015

280

281

282

283

284

285

286

287

288

289

290

291

292

293

294

295

296

297

298

299

300

301

302

303

304

305

306

307

308

309

310

311

312

313

314

315

316

317

318

319

320

321

322

323

324

325

326

327

328

329

330

331

332

333

334

335

336

337 Vedlegg 12 Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Forslag til renovasjonsgebyrer 2015

338 Drammen kommune Drammen, Forslag til renovasjonsgebyr for Drammen kommune Styret i RfD har den behandlet forslag til nye renovasjonsgebyrer for Drammen kommune, som er i henhold til RfDs budsjett for Det fremmes følgende forslag til vedtak: 1. Standard renovasjonsgebyr for Drammen kommune økes med 4,0 % for Øvrige renovasjonsgebyrer settes som prosentvise satser av standardgebyret. 3. Prisene på tilleggstjenester skal være de samme som i de andre kommunene i Drammensregionen og foreslås uendret. Forutsatt ovenstående vedtak, vil gebyrene for renovasjon i Drammen kommune bli: Årsgebyr Årsgebyr ekskl. mva. inkl. 25 % mva. Standard renovasjonsgebyr: Standard renovasjon Øvrige renovasjonsgebyrer: Samarbeid renovasjon (80%) Stor familie renovasjon (130%) Hytterenovasjon standard sommer (65%) Hytterenovasjon samarbeid sommer (52%) Hytterenovasjon standard helårs (100%) Hytterenovasjon samarbeid helårs (80%) Gebyr for tilleggstjenester: Tillegg for nedgravd/brannsikret løsning Gangtillegg standard renovasjon (pr. 10 m.) Gangtillegg storfamilie renovasjon (pr. 10 m.) Gangtillegg samarbeid renovasjon (pr. 10 m.) Gangtillegg samarbeid renovasjon 4-hjulsbeholder (pr. 5 m.) Ekstrasekker renovasjon (pr. stk.) Fradrag for hjemmekompostering Gebyrutviklingen har de senere år vært svært positiv for abonnentene, og årets endring må ses i sammenheng med tidligere vedtak om reduserte gebyrer. Som tidligere meddelt er dette et ledd i en plan om å redusere selvkostfondene, og gjenspeiler ikke den reelle kostnadsutviklingen Standard renovasjon Årlig endring i % 0,0% -3,0% 0,0% +4,0% Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Nedre Torggate 18A, Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen Telefon: Faks:

339 Selvkostfondet Over- eller underskudd på renovasjonsordningen skal overføres den enkelte kommunes selvkostfond. Gjennom flere år har selvkostfondet hatt positiv utvikling, og styret finner derfor grunn til å foreslå lavere gebyrer enn de reelle kostnadene til renovasjon. Et underskudd for 2015 vil kunne dekkes opp av selvkostfondet, og er i henhold til vedtatt økonomiplan. Foreslåtte gebyrsatser vil gi følgende utvikling for Drammen kommunes selvkostfond i 2015: Selvkostfond pr : (prognose) Kr Gebyrinntekt 2015: (budsjett) Kr Kostnader 2015: (budsjett) Kr Endring selvkostfond 2015: (budsjett) Kr Selvkostfond pr : (budsjett) Kr Kommunen har selv anledning til å fastsette et høyere eller lavere gebyr enn det RfD foreslår. Dersom kommunen vedtar et annet standardgebyr enn det som er foreslått i pkt. 1, vil dette gi en beregnet økning eller reduksjon i selvkostregnskapets resultat på ca. kr pr. prosentpoeng. RfD anbefaler at gebyrene for tilleggstjenester samordnes for alle kommunene i Drammensregionen, både av hensyn til innbyggernes opplevelse av en rettferdig ordning, og med hensyn til kostnadseffektiv administrasjon. (Ref. vedtakspunkt 3) Kommentarer til saken: Stordriftsfordelen for Drammensregionens ni kommuner har gitt gunstige priser til innbyggernes fordel. Kostnadene har i flere år vært fallende, og gebyrutviklingen har vært svært positiv for abonnentene. Prognosen for 2014 viser at kostnadene overstiger inntektene, men dette er i henhold til vedtatt økonomiplan, og et ønske om å redusere selvkostfondet. For 2015 anbefaler styret at gebyrinntektene økes noe, men at deler av selvkostfondet benyttes til finansiering. Styret anbefaler ikke at hele selvkostfondet brukes opp, med tanke på at selskapet står foran store investeringer, og at økte avfallsmengder vil gi økte kostnader i årene fremover. RfDs ordinære renovasjonstilbud er samordnet for hele regionen, og belastes etter fordelingsnøkler, basert på volum og befolkning. Tjenester som vedtas spesifikt for en kommune, føres direkte på den enkelte kommunes selvkostregnskap. Budsjettforutsetninger: Åpningstider på gjenvinningsstasjoner og frekvens på avfallshenting vil være den samme som i En ny henteordning for glass- og metallemballasje hjemme vil innføres i løpet av 2015, og vil erstatte returpunktene. For Drammen kommune er det i gebyrene for 2015 inkludert hageavfallsinnsamling (ca kr ) samt dobbel tømmefrekvens om sommeren (ca kr ). For Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Johan Remmen Daglig leder Sven Draugsvoll Økonomisjef Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Nedre Torggate 18A, Postboks 154 Bragernes, 3001 Drammen Telefon: Faks:

340 Vedlegg 13 Forslag til justert gebyrregulativ 2015 for Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen

341 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen TILSYNET FOR SMÅ AVLØPSANLEGG I DRAMMENSREGIONEN GEBYRREGULATIV De 9 kommunene Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik samarbeider om tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg. Lier kommune er vertskommune for tilsynskontoret. Dette gebyrregulativet gjelder arbeid utført av Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen. Tilsynet utøver kommunens myndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 12. Gebyrene er vedtatt av kommunestyrene i samarbeidskommunene med hjemmel i: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13. mars 1981, 52 a. Forurensningsforskriftens 11-4 Lokal forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg, vedtatt i hver av samarbeidskommunene Regulativet gjelder fra og med og erstatter tidligere gjeldende gebyrregulativ. Politiske vedtak: Kommune Behandlet i Dato Modum Hovedutvalg for teknisk sektor Kommunestyret Øvre Eiker Formannskapet Kommunestyret Nedre Eiker Kommunestyret Drammen Lier Røyken Hurum Sande Svelvik Formannskapet (økonomiplan) Bystyret (økonomiplan) Miljøutvalget Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Formannskapet Kommunestyret Hovedutv. næring, miljø og kommunalteknikk Kommunestyret Service og Utviklingsutvalget Kommunestyret 1

342 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Innhold KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER Betalingsplikt Gebyr beregnet etter medgått tid Hvilket regulativ skal benyttes? Betalingstidspunkt Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Klage Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Overføring av utestående beløp... 4 Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Tømmefrekvens Volum på tank Andre tjenester / kostnader knyttet til slamtømming Fritak fra slamtømmegebyr... 5 Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Fritak fra tilsynsgebyr... 5 Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER... 6 Kap 5. GEBYRSATSER... 6 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER 1.1 Betalingsplikt Den som får utført tjenester etter dette regulativet, skal betale gebyr etter satser og retningslinjer som framgår av regulativet. Eier er økonomisk ansvarlig for festers og brukers plikter overfor kommunen. Er eiendommen festet bort for 30 år eller mer, er festeren økonomisk ansvarlig om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år. Klage på gebyrfastsettelse eller søknad om helt eller delvis fritak fra å betale gebyr, medfører ikke utsettelse av betalingsfrist. Ved salg av eiendom skal oppgjøret for kommunale gebyrer skje mellom selger og kjøper, gjerne med bistand fra eiendomsmegler. Kommunen har ikke ansvar for dette oppgjøret. 2

343 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. 1.2 Gebyr beregnet etter medgått tid For søknader/arbeid som ikke dekkes av de vedtatte satser eller når arbeidet krever større arbeidsmengde på grunn av ekstra kontroller og lignende, skal gebyret beregnes etter medgått tid. 1.3 Hvilket regulativ skal benyttes? Gebyret for søknad om utslippstillatelse skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig søknad, jf. forurensningsforskriften Gebyret for tilsyn og slamtømming skal beregnes etter det regulativet som gjelder den dato arbeidet ble gjennomført. 1.4 Betalingstidspunkt Følgende betalingstidspunkt gjelder som hovedregel: Gebyret skal være betalt inn 21 dager regnet fra fakturadato. Ved manglende betaling påløper purregebyr og renter, og kravet sendes til innfordring. Søknad om nedsettelse/bortfall av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.5 Søknad om reduksjon av åpenbart urimelig gebyr Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det, jf. lokal forskrift 6. Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen vurdere en annen gebyrstørrelse. En rimelighetsvurdering etter denne bestemmelsen bør ta utgangspunkt i gebyr for sammenlignbare saker eller etter gjeldende timepris. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1.6 Klage Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften kan påklages til kommunens klagenemnd. Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Kommunestyrets vedtak om gebyrsatser er en forskrift, jf. forvaltningsloven av , 1. ledd pkt. c. Dette kan ikke påklages. Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. forurensingsloven 52 a, 2. ledd. 1.7 Endring av gebyrregulativet eller gebyrsatsene Endringer av gebyrregulativet vedtas av kommunestyret, normalt i forbindelse med kommunestyrets behandling av budsjettet for kommende år. 3

344 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen 1.8 Overføring av utestående beløp Ved feil betalt beløp under beløpsgrense fastsatt i prislista, overføres summen til neste ordinære faktura. Ved beløp større enn fastsatt beløpsgrense sendes ny faktura eller beløpet tilbakebetales. Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Gebyr for slamtømming faktureres etterskuddsvis, og faktura for rapporterte tømminger sendes månedlig. Det skal betales ett gebyr per anlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. Ved særlige tilfeller kan kommunen kreve andre betalingsavtaler. Tømmegebyret omfatter bl.a. varsling og dokumentasjon til anleggseiere, tømmefirmaets tømming av anlegget, transport til septikmottak, gebyr for viderebehandling ved septikmottaket, administrasjon av tømmeordningen og oppfølging av anlegg med vanskelig adkomst eller andre problemer som vanskeliggjør tømming. Gebyr for slamtømming har samme lovhjemmel som avfallsgebyr, jf. forurensningsloven 26, 4. ledd. Gebyret har legalpant etter panteloven 6-1, jf. forurensningsloven 34, 5. ledd. 2.1 Tømmefrekvens Type anlegg Slamavskiller bolig Slamavskiller fritidsbolig Minirenseanlegg Tett tank Gråvannstank Normal tømmefrekvens (minimum) Hvert 2. år Hvert 4. år Etter leverandørens spesifikasjon Hvert år Hvert 4. år Tilsynet har anledning til å pålegge en hyppigere tømmefrekvens, jf. lokal forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann Volum på tank Gebyrsatsen for tømming av slamavskiller, minirenseanlegg og tett tank er differensiert i henhold til angitt volum på tanken i tilsynskontorets anleggsregister. Dersom anleggseier mener at angitt volum på tanken er feil, må det framlegges skriftlig dokumentasjon fra kompetent firma eller bestilles kontrollmåling fra tømmefirmaet som har oppdraget i kommunen. Kontrollmåling faktureres som ekstraarbeid (medgått tid). 2.3 Andre tjenester / kostnader knyttet til slamtømming Ekstraarbeid (f.eks. spyling av tette rør, kontrollmåling av tankvolum) i forbindelse med tømming faktureres etter medgått tid. Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. Alle typer arbeid som er beskrevet i tømmeinstruks og nødvendig for å gjennomføre tømming på riktig måte, inngår i det faste tømmegebyret og faktureres ikke ekstra. Tømming av utedo / tørrtoalett (uten vannspyling) omfattes ikke av den organiserte tømmeordningen. De som (frivillig) velger å benytte det engasjerte tømmefirmaet til å tømme 4

345 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen utedo / tørrtoalett, vil imidlertid faktureres via tilsynskontoret. Tjenesten faktureres etterskuddsvis ved neste ordinære fakturautsending. Dersom tømmefirma på tross av tilsendt varselbrev ikke får gjennomført tømming, faktureres det for oppmøte (egen gebyrsats). Dette faktureres etterskuddsvis på neste ordinære faktura. Tillegg for utrykning kan faktureres dersom det kreves tømming helg eller helligdag. Det samme gjelder dersom det kreves tømming samme dag og bestillingen kommer til leverandørens kontor etter klokken Alle parter plikter å bidra til at flest mulige tømminger kan utføres uten utrykninger. For anlegg som jf. arbeidslister fra tilsynskontoret allerede skulle vært tømt, faktureres det ikke tillegg for utrykning. 2.4 Fritak fra slamtømmegebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet omfattes av tømmeordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tømming. Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen står ubebodd. Kap 3. GEBYR FOR TILSYN Gebyr for tilsyn faktureres i august hvert år. Alle avløpsanlegg som er registrert i drift per må betale tilsynsgebyr for dette året. For anlegg som skal nedlegges / tilknyttes kommunalt avløpsnett, må ferdigmeldingsskjema for arbeidet foreligge før hos tilsynskontoret for at anlegget skal kunne unntas tilsynsgebyr. Det må sendes separat faktura for tilsynsgebyr fordi det kun er slamtømmegebyret som har legalpant, dette har da en annen innfordringsmåte. Det skal betales ett tilsynsgebyr per avløpsanlegg, uavhengig av hvor mange husstander som er tilknyttet anlegget. For husstander som har separate avløpsanlegg for svartvann og gråvann, betales imidlertid kun ett tilsynsgebyr. Tilsynsgebyret omfatter bl.a. tømmefirmaets kontroll ved rutinemessig tømming av anlegget, prøvetaking og analyse av vannprøver fra visse typer avløpsanlegg, kontroll av eventuell oppstuving i infiltrasjonsarealer, kontroll av utslippspunkt, administrasjon av tilsynsordningen og oppfølging av anlegg med avvik. Arbeidet er beskrevet i en egen tilsynsplan: velg Tilsynet for små avløpsanlegg nederst i venstremeny. Gebyr for tilsyn er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. 3.1 Fritak fra tilsynsgebyr Alle eiendommer med avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet omfattes av tilsynsordningen. For eiendommer som ikke er i bruk i ett kalenderår eller lenger, kan det søkes skriftlig fritak fra tilsyn. 5

346 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen Forutsetning for å gi fritak er at tømmefirma tømmer anlegget fullstendig og gir tilsynskontoret beskjed om at dette er gjort. For eiendommer hvor det er gitt fritak, plikter eier selv å informere når avløpsanlegget igjen tas i bruk. Tilsynskontoret vil også hvert år rutinemessig undersøke hvorvidt eiendommen fortsatt står ubebodd. Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Gebyret for utslippstillatelser faktureres normalt når det er fattet vedtak i saken. Kommunen kan imidlertid sende faktura for behandling av søknad også før vedtak om avslag eller tillatelse er fattet. Saksbehandlingsgebyr skal betales også ved avslag på søknad, jf. forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg 3, annet ledd. Når en søker / tiltakshaver er årsak til at kommunens arbeid må avbrytes eller avsluttes før det er fullført, herunder manglende oppfølging fra vedkommendes side, skal det betales 50 % av normalt gebyr. Gebyret for utslippstillatelser skal dekke kommunens kostnader med behandling av utslippssøknader. Timeforbruket på saksbehandling omfatter bl.a. noe veiledning av søker / tiltakshaver før søknad kommer inn, evt. forhåndskonferanser, postmottak og arkivtjenester, dialog rundt søknaden og eventuelle mangler, befaring på eiendommen, dialog med naboer eller andre parter som har merknader / protester til søknaden, evt. dialog med leverandør av anlegg samt utstedelse av utslippstillatelse. Gebyr for utslippstillatelser er tvangsgrunnlag for utlegg, jf. lokal forskrift og forurensningsloven 52a, 2. ledd. Kap 5. GEBYRSATSER Gebyrsatsene vedtas årlig av kommunestyret i hver av samarbeidskommunene. Gebyrsatsene vises i samarbeidskommunenes prisliste for andre typer tjenester og kunngjøres på Tilsynets nettsider. 6

347 Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen PRISLISTE 2015 KAP 1. GENERELLE BESTEMMELSER 2015 m.mva 2015 u. mva 2014 m.mva 2013 m.mva Tilsynskontorets personell, arbeid etter medgått tid, jf. gebyrregulativets punkt 1.2 Beløpsgrense for overføring av utestående beløp, jf. gebyrregulativets punkt ,- 948,- 920,- 920,- 500,- 500,- 500,- 500,- Kap 2. GEBYR FOR SLAMTØMMING Oppgitt pris er per tømming, se gebyrregulativet for normal tømmefrekvens m.mva 2015 u. mva 2014 m.mva 2013 m.mva Tankvolum til og med 3 m ,- 1722,- 1766,- 1710,- Tankvolum større enn 3 m 3 til og med 6 m ,- 2570,- 2864,- 2775,- Tankvolum større enn 6 m 3 til og med 12 m ,- 4134,- 4494,- 4350,- Tankvolum større enn 12 m ,- 4903,- 5263,- 5095,- + behandling av volum over 12 m 3 626,- /m 3 501,- /m 3 258,- /m 3 250,- /m 3 Ekstraarbeid ved tømming, pris per time 1454,- 1163,- 1384,- 1340,- Utedo / tørrtoalett, pris per tømming 3860,- 3088,- 3295,- 3190,- Oppmøte uten å få tømt, pris per gang 680,- 544,- 1229,- 1190,- Tillegg for utrykning 1118,- 894,- Ikke innført Ikke innført Kap 3. TILSYNSGEBYR (Faktureres ikke i 2015, bruker av fond) Det belastes ikke mva. for gebyr på tilsyn m.mva 2015 u. mva 2014 m.mva 2013 m.mva Tilsyn av avløpsanlegg, pris per år 0,- 0,- 750,- 750,- Kap 4. GEBYR FOR UTSLIPPSTILLATELSER Det belastes ikke mva. for gebyr på utslippstillatelser m.mva 2015 u. mva 2014 m.mva 2013 m.mva Søknad om utslipptillatelse, pris per sak 6935,- 6935,- 6733,- 6733,- 7

348 Vedlegg 14 Langtidsbudsjett for Drammen kommune

349 Langtidsbudsjettet for perioden Oppsummering Dette er en førstegenerasjons langtidsprognose for ti år frem i tid. Verktøyet og analysemodell befinner seg i en tidlig utviklingsfase og har derfor stor feilmargin. Konsekvensen av barnehage- og skolebehovsanalysen og andre tilgjengelig langtidsplaner er med i oversikten. Men gjennomgangen har også avdekket at det er krevende å utarbeide konkrete driftsbudsjett og investeringsplaner helt frem til Ved utarbeidelsen av langtidsbudsjettet er dagens inntektssystem lagt til grunn og det er ikke tatt høyde for eventuell fremtidig kommunereform. Befolkningsprognosen viser at antall innbyggere i Drammen kommunen vil stige med om lag frem mot år Dette vil påvirke kommunens behov for investeringer og driftskostnader. Investeringer og driftskostnader kommunen kan vente seg frem mot år 2024 er synliggjort i eget vedlegg. Tanken bak vedlegget er å skape en bevisstgjøring rundt hvilke investeringer det er behov for fremover og hvilke driftskonsekvenser investeringene får for kommunen. Den demografiske sammensetningen vil endre seg en god del de neste ti årene. En sammenligning av beregnet vekst i ulike befolkningsgrupper mellom landet og Drammen viser at Drammen kan få lavere vekst i gruppen 0 år og år i perioden , mens høyere vekst i de resterende befolkningsgruppene. Drammen kan få en total befolkningsvekst på 7,7 % fra ; og aldersgruppene 0 år, 6-12 år, år og 90 år eller eldre, en vekst lavere enn dette nivået. Den befolkningsgruppen som øker mest er de mellom år med en vekst på 24 % fra Når visse grupper enten synker eller øker mer enn den generelle veksten får dette følger for driftsutgiftene og skatteinntektene til kommunen. For eksempel var det i ,6 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens i år 2024 vil aldersbæreevnen reduseres til 4,1. I dette tilfellet defineres yrkesaktiv alder som befolkningen mellom år, mens den eldre del av befolkningen er alle over 67 år. For å møte den demografiske utviklingen er det nødvendig at kommunen foretar investeringer. I dette langtidsbudsjettet legges det opp til store investeringer innen helse, sosial og omsorg, skoler og barnehager. Totalt viser anslagene et samlet investeringsbehov i perioden i størrelsesorden 2,6 milliarder kroner. Det legges primært opp til å foreta investeringer som betraktes som nødvendige for å møte den demografiske utviklingen, samt opprettholdelse av dagens nivå innenfor for eksempel veinettet. Inntektsnivået til kommunen vil være av stor betydning fremover. Det er beregnet at de frie inntektene vil få en årlig realvekst i intervallet 36,1-54,7 millioner kroner i perioden Dette er en større vekst enn landsgjennomsnittet, noe som kommer av at Drammen kommune vil få en høyere befolkningsvekst sammenlignet med landet forøvrig. I tillegg er det forventet at Drammen kommune sin befolkning vil bli mer kostnadskrevende. Analysen viser at de økte inntektene Drammen kommune vil få fra veksten i de frie inntektene ikke vil være nok til å kompensere for både den økte befolkningsveksten og det faktum at flere innbyggere vil ha krav på tjenester fra kommunen. Økte investeringer, krav til 1

350 egenfinansiering og vekst lar seg derfor ikke løse uten at kommunen fortsatt må tenke nytt og hele tiden omstille og effektivisere sin tjenesteproduksjon. Driftskostnadene er ventet å øke i perioden. Spesielt gjelder dette innenfor helse, sosial og omsorg. Totalt er det ventet at driftskostnadene tilknyttet de ulike programområdene vil stige med anslagsvis 345 millioner fra 2018 til For å kunne finansiere investeringene må Drammen kommune fortsatt øke sin lånegjeld. Drammen kommune har siden 2007 økt sin brutto lånegjeld fra om lag 3 milliarder til 5,5 milliarder i Dette tilsvarer en netto gjeld per innbygger på kroner i 2007 og på kroner i Dette betyr en nesten fordobling på 7 år. Basert på de investeringene som er forventet gjennomført frem mot år 2024, er det antatt at gjelden vil øke ytterligere. I beregningen er det da lagt til grunn en egenfinansiering på 80 millioner kroner for å kunne gjennomføre investeringene og begrense lånegjelden. Forutsetningen for å få til denne egenfinansieringen er at det gjennomføres omstilling og effektivisering av driften. Selv med disse forutsetningene og en relativ nøktern investering de siste årene i langtidsperioden vil brutto gjelden øke til 6,4 milliarder kroner i

351 1. Rammebetingelser 1.1. Befolkningsutvikling i landet og i Drammen Tabellene nedenfor viser befolkningsutviklingen i landet og i Drammen for perioden Det må påpekes at slike fremskrivninger alltid er usikre både på nasjonalt nivå og spesielt ned på hver enkelt kommune. Veksten fremover er for landet i dette alternativet noe lavere enn samme beregning for to år tilbake fra SSB. Folketallet vokser i fremskrivningen med omlag 1 % per år. Det er særlig netto innvandring som på kort sikt påvirker beregningene. For Drammen er også fremskrivningen usikker, men gir en vekst på om lag 0,3 prosentpoeng over landet for de fleste årene. Særlig fremover i perioden er slike kommunevise tall usikre knyttet opp mot de nasjonale forutsetningene som er tatt inn. Blant annet vil lokale forhold spille inn. Tabell 1: Befolkningsprognosen for landet og i Drammen (MMMM-alternativet) Anslag Folketall landet Endring folketall Endring i % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % 1,1 % Folketall Drammen Endring i folketall Endring i % 1,1 % 1,3 % 1,4 % 1,3 % 1,4 % Anslag Folketall landet Endring folketall Endring i % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 0,9 % 0,9 % Folketall Drammen Endring i folketall Endring i % 1,4 % 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,2 % 1,2 % Tabellen viser at det er ventet at befolkningsveksten i Drammen er høyere enn landet gjennom hele perioden. Drammen kan vente og nå et innbyggertall tilsvarende personer innen

352 Tabell 2: Oversikt over befolkningsutviklingen i landet i ulike aldersgrupper, ssb.no (alternativ MMMM) Folketall Prognose landet Aldersgruppe år år år år år år år år år år Sum Tabell 3: Oversikt over befolkningsutviklingen i Drammen i ulike aldersgrupper, ssb.no (alternativ MMMM) Folketall Prognose Drammen Aldersgruppe år år år år år år år år år år Sum

353 Tabell 4: Sammenligning av veksten i landet og i Drammen i ulike aldersgrupper Aldersgruppe Landet Drammen Landet Drammen Landet Drammen 0 år 10,16 % 15,01 % 4,47 % 2,50 % 15,08 % 17,89 % 1-5 år 0,17 % 3,65 % 7,77 % 10,84 % 7,96 % 14,88 % 6-12 år 6,49 % 8,03 % 0,22 % 5,95 % 6,73 % 14,46 % år -0,44 % 6,68 % 7,63 % 8,18 % 7,15 % 15,40 % år -2,14 % -0,03 % 2,42 % 9,06 % 0,22 % 9,02 % år 4,19 % 4,87 % 3,42 % 4,80 % 7,75 % 9,91 % år 5,90 % 7,85 % 3,03 % 8,31 % 9,12 % 16,82 % år 20,94 % 16,78 % 13,42 % 10,13 % 37,17 % 28,61 % år 0,24 % 4,36 % 16,16 % 23,98 % 16,44 % 29,38 % 90 år + 4,68 % 7,93 % 1,98 % 3,93 % 6,76 % 12,18 % Total vekst 5,61 % 7,00 % 4,89 % 7,71 % 10,78 % 15,26 % Tabellen overfor kan analyseres på to måter: Analyse 1: En sammenligning av Drammen kommune sin vekst i de ulike aldersgruppene mot veksten i landet. Analyse 2: En sammenligning av den totale veksten i perioden mot veksten i de ulike aldersgruppene. Analyse 1 viser at Drammen kommune opplever generelt sett høyere vekst enn landet i de fleste aldersgruppene i perioden Unntaket gjelder kun for aldersgruppen år hvor Drammen opplever en lavere vekst enn landet i denne aldersgruppen. For perioden viser prognosen at Drammen kommune vil oppleve lavere vekst i aldersgruppen 0 år sammenlignet med landet. Dette betyr at Drammen forventer færre antall fødsler enn gjennomsnittet for landet. I tillegg forventes lavere vekst enn landet i aldersgruppen år. Innenfor de resterende aldersgruppene forventer Drammen høyere vekst enn landet. Analyse 2 viser at Drammen kommune forventer en vekst på 7 % fra 2014 til Aldersgruppene 1-5 år, år, år, år og år forventer et vekstnivå lavere enn 7 %. I denne perioden vil hovedsakelig veksten bestå av fødsler (aldersgruppe 0 år) og vekst i aldersgruppen år. I perioden forventes en total vekst i perioden på 7,71 % i Drammen. Aldersgruppene som forventer lavere vekst enn dette nivået er 0 år, 6-12 år, år, og 90 år eller eldre. Veksten i aldersgruppen 0 år forventes å være på 2,50 %. Dette er et svært lavt nivå. Aldersgruppen som forventer høyest vekst er år med et nivå på 23,98 %. Gjennom hele perioden fra forventes lavere vekst enn snittet for aldersgruppen år. Det er trend på landsbasis at vekst i denne gruppen er under den totale veksten. Dette kan få stor innvirkning på alderbæreevnen, noe som visualiseres nærmere under Aldersbæreevne Aldersbæreevnen viser forholdet mellom den yrkesaktive befolkningen (16-66 år) og den eldre delen av befolkningen (67 år og eldre). Det er ventet at gruppen over 67 år vil stige med 5

354 25,40 %, mens gruppen mellom år vil stige med 11,42 % fra 2014 til Aldersbæreevnen er av vesentlig interesse for finansiering av pensjoner, velferdstilbud og helse- og sosialtjenester, jfr. Arbeids- og sosialdepartementet. Grafen nedenfor viser aldersbæreevnen til Drammen kommune og for landet i perioden Figur 1: Aldersbæreevnen Aldersbæreevnen Personer 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0, Drammen 4,63 4,52 4,43 4,39 4,35 4,32 4,30 4,25 4,21 4,16 4,11 Landet 4,89 4,78 4,68 4,60 4,52 4,45 4,37 4,29 4,21 4,13 4,05 I 2014 var det 4,63 personer i yrkesaktiv alder per eldre, mens i år 2024 vil aldersbæreevnen reduseres til 4,11. Tilsvarende trend gjelder for landet. En slik nedgang vil kunne bli en utfordring blant annet for rekruttering av faglærte til helse- og omsorgssektoren og for annen verdiskapning og velferdsutvikling. Men de mellom 67 og 80 år kan forventes å være mer ressurssterke, ha bedre økonomi, høyere utdanning og bedre helse enn tidligere generasjoner. Dette kan innebære økt bidrag til familieomsorg, frivillighet og bedre helse Innvandring Tabellen nedenfor viser den historiske utviklingen tilknyttet innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre til Drammen fra Andelen innvandrere har gradvis økt fra 18,3 % av befolkningen i 2014 til 26,2 % av befolkningen i Tabell 5: Innvandringen til Drammen fra Europa unntatt Tyrkia Afrika Asia med Tyrkia Nord-Amerika Sør- og Mellom-Amerika Oseania Statsløse Uoppgitt Total Sum befolkning i Drammen Andel innvandrere av befolkningen 18,3 % 19,3 % 20,3 % 21,5 % 22,6 % 23,6 % 24,9 % 26,2 % SSB har fremskrevet tall på antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre frem mot SSB har delt innvandrerne inn i tre ulike grupper: 6

355 Gruppe 1: Vesteuropeiske EØS-land, samt Nord-Amerika, Australia og New Zealand Gruppe 2: Østeuropeiske EØS-land (Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Slovenia, Tsjekkia og Ungarn) Gruppe 3: Resten av verden, dvs. resten av Øst-Europa, Afrika, Asia (inkl. Tyrkia), Latin-Amerika og Oseania (uten Australia og New Zealand) Tabell 6: Antall innvandrere i hver landgruppe i år 2011 og 2020 i Drammen Tilvekst i % Landgruppe ,70 % Landgruppe ,29 % Landgruppe ,84 % Total ,05 % Tabellen overfor viser forventet antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Drammen i år Den største økningen forventes å komme i landgruppe 2 Østeuropeiske land, mens det er landgruppe 3 som er størst i antall. Befolkningen vil bestå av totalt innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i år Det er en økning på om lag 79 % fra Den totale andelen av personer med innvandrerbakgrunn i Drammen i år 2020 vil være 35,8 % Inn- og utflytting til Drammen Det er stor flytteaktivitet i Drammen kommune. Grafen nedenfor viser antall personer som flyttet til og fra Drammen i perioden Gjennom hele perioden er aktiviteten høy. I de påfølgende grafene er innvandrere definert som innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. Figur 2: Flytteaktivitet i Drammen Antall personer Flytteaktivitet i Drammen Innflytting, innenlands Utflytting, innenlands Innvandring Utvandring

356 Figur 3: Inn- og utflytting til Drammen Inn- og utflytting til Drammen Antall personer Nettoinnvandring Nettoinnflytting, innenlands Grafen overfor viser fordelingen mellom nettoinnvandring og nettoinnflytting innenlands. I 2007 og 2008 var den innenlandske nettoinnflytting til Drammen høy grunnet stor tilgang på nye boliger. Fra og med 2009 har trenden endret seg. Dette kan trolig sees i sammenheng med at Finanskrisen førte til lav aktivitet i byggebransjen, og at det generelt har blitt bygd få nye boliger de siste årene. Grafen nedenfor viser antall nye boliger som ble fullført i perioden 2007 til 2013 sammenlignet med nettoinnflytting. Nettoinnflytting er i dette tilfellet nettoinnvandring + nettoinnflytting innenlands. I 2009, 2010 og 2011, ble henholdsvis 261, 148 og 120 boliger ferdigstilt. Nettoinnflyttingen innenlands har hatt en sterk nedadgående trend fra og med 2009, og i 2012 og 2013 er den negativ. Dette betyr at det er flere som flytter fra Drammen enn til Drammen. Totalt sett er likevel nettoinnflyttingen til byen positiv, og tilveksten består av økt nettoinnvandring. Figur 4: Nettoinnflytting sammenlignet med fullførte nye boliger Antall Nettoinnflytting vs fullførte nye boliger Fullførte nye boliger Nettoinnflytting

V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2015. Satser 2014 Satser fra 1.1.2015

V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2015. Satser 2014 Satser fra 1.1.2015 V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2015 Virkning fra 1.1.2015 (jfr. vedtakets pkt. 12) Programområde 01 Barnehager *) Inntektsintervall (samlet inntekt per husholdning): Satser 2014 Satser

Detaljer

Vedlegg 22. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2012 Virkning fra 1.1.2012

Vedlegg 22. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2012 Virkning fra 1.1.2012 Vedlegg 22 ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2012 Virkning fra 1.1.2012 Programområde 01 Barnehager Inntektsintervall: Inntil 2,5G kr 590 kr 650 Fra 2,5G til 4G (tidligere 6G) kr 1 900 kr

Detaljer

V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2016 Virkning fra 1.1.2016 (jfr. pkt. 12 til vedtaket)

V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2016 Virkning fra 1.1.2016 (jfr. pkt. 12 til vedtaket) V. ENDRINGER I KOMMUNALE BETALINGSSATSER OG GEBYRER 2016 Virkning fra 1.1.2016 (jfr. pkt. 12 til vedtaket) Programområde 01 Barnehager Inntektsintervall (samlet inntekt per husholdning): Satser fra 1.5.2015

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015 Årsplan og budsjett 2012

Økonomiplan 2012-2015 Årsplan og budsjett 2012 DRAMMEN KOMMUNE Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/12070-6 Dato: 01.11.2011 Økonomiplan 2012-2015 Årsplan og budsjett 2012 Innstilling til: Formannskapet/Bystyret 1. Bystyret godkjenner

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 150 &14 Arkivsaksnr.: 14/4804-2 Dato: 03.06.2014 DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT 2014 INNSTILLING TIL: FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

1. Drammen kommunes rapport per 1. tertial 2014 tas til etterretning. 2. Drammen bykasses driftsbudsjett 2014 korrigeres i samsvar med rådmannens

1. Drammen kommunes rapport per 1. tertial 2014 tas til etterretning. 2. Drammen bykasses driftsbudsjett 2014 korrigeres i samsvar med rådmannens DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Formannskapet - driftsstyret for økonomi og plansaker. Saksnr: 53/14 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 14/4804-4 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 10.06.2014 Utvalg

Detaljer

Økonomiplan 2015 2018 Årsbudsjett 2015

Økonomiplan 2015 2018 Årsbudsjett 2015 Økonomiplan 2015 2018 Årsbudsjett 2015 Vedtatt av bystyre 25.11.2014 ØKONOMIPLAN 2015-2018 ÅRSPLAN OG BUDSJETT 2015 Vedtatt av Drammen bystyre 25.11.2014 Drammen bystyre vedtok 25. november 2014 økonomiplan

Detaljer

1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden 2014-2017

1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden 2014-2017 DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 145/13 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 13/13536-10 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 26.11.2013 Utvalg Bystyret ØKONOMIPLAN 2014-2017/ÅRSBUDSJETT

Detaljer

Økonomiplan 2016 2019 Årsbudsjett 2016

Økonomiplan 2016 2019 Årsbudsjett 2016 Økonomiplan 2016 2019 Årsbudsjett 2016 Rådmannens forslag 03.11.2015 Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Om budsjettdokumentet Rådmannens forslag til økonomiplan for perioden 2016-2019 er bygget opp

Detaljer

Økonomiplan 2014 2017 Årsbudsjett 2014

Økonomiplan 2014 2017 Årsbudsjett 2014 Økonomiplan 2014 2017 Årsbudsjett 2014 Vedtatt av bystyret 26.11.2013 ØKONOMIPLAN 2014-2017 ÅRSPLAN OG BUDSJETT 2014 Vedtatt av Drammen bystyre 26.11.2013 Dette dokumentet inneholder rådmannens forslag

Detaljer

Vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene 1 14 Spesifikasjon av endringer i rammene for 2016-2019

Vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene 1 14 Spesifikasjon av endringer i rammene for 2016-2019 for - Drammen kommune Vedlegg 1 Driftsutgifter i programområdene 1 14 Spesifikasjon av endringer i rammene for - for - Driftsutgifter i tjenesteområdene 01 Barnehage Opprinnelig budsjett 476 856 476 856

Detaljer

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09

Økonomiplan 2016-19. Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt. Programområde P09 Økonomiplan 2016-19 Disposisjon: Økonomisk utgangspunkt Programområde P09 Komite for kultur, idrett og byliv 10.11.2015 1 Økonomisk utgangspunkt Frie inntekter på 93 prosent av landsgjennomsnittet i 2014

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning.

DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT ÅRSBUDSJETT 2010. 1. Drammen kommunes rapport pr. 1. tertial 2010 tas til etterretning. DRAMMEN KOMMUNE UTSKRIFT AV MØTEBOK / Bystyret Saksnr: 57/10 Saksbeh. Roar Paulsen Arkivsaksnr. 09/11413-36 Org.enhet Plan og økonomi Møtedato 15.06.2010 Utvalg Bystyret DRAMMEN KOMMUNE - 1. TERTIALRAPPORT/REVIDERT

Detaljer

Saknr. 63/09 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 9/12-2009

Saknr. 63/09 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 9/12-2009 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 63/09 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 9/12-2009 SAK 63/09: ØKONOMIPLAN 2010-2013 Forslag til

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Utvalgets medlemmer: Tore Opdal Hansen, Tove Paule, Kristin Haftorn Johansen, Christina

Utvalgets medlemmer: Tore Opdal Hansen, Tove Paule, Kristin Haftorn Johansen, Christina DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Bystyret Møtedato: Fra/til kl: Møtested: 24.11.2015 Fra saksnr: Kl 17:00 22.30 Til saksnr: Bystyresalen kl 17:00 129/15 157/15 Utvalgets medlemmer: Tore Opdal Hansen, Tove

Detaljer

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014

Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 03/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 14/1482 Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. Styret Møtedato 13/02-2014 SAK 03/14: TILDELINGSBREV 2014 Innstilling til: Styret i Drammen

Detaljer

Økonomiplan 2013 2016 Årsbudsjett 2013

Økonomiplan 2013 2016 Årsbudsjett 2013 Økonomiplan 2013 2016 Årsbudsjett 2013 Svensedammen skole Nytt parkeringshus i Blichsgate Nye omsorgsboliger i Schwartzgate Vedtatt av bystyret 27.11.2012 ØKONOMIPLAN 2013-2016 ÅRSPLAN OG BUDSJETT 2013

Detaljer

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

Folkevalgtopplæring 16. januar 2012. Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Folkevalgtopplæring 16. januar 2012 Økonomien i Drammen kommune v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen Agenda 1. Budsjettering og rapportering. 2. Kommunens inntekter 3. Utgifter og resursbruk 4. Investeringer

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET 17.00. Ved opprop var 49 representanter tilstede.

DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET 17.00. Ved opprop var 49 representanter tilstede. DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: Fra/til kl. Møtested: 25.11.2014 17:00/21.40 Bystyresalen kl 17.00 Fra saksnr.: Til saksnr.: 128/14 143/14 Ved opprop var 49 representanter tilstede. Forfall

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Status oppfølging av bystyrets vedtak i økonomiplan 2014-2017

Status oppfølging av bystyrets vedtak i økonomiplan 2014-2017 Status oppfølging av bystyrets vedtak i økonomiplan 2014-2017 Saksnr. Arkivsaksnr. Møtedato Vedtak: 1. Bystyret godkjenner Drammen kommunes økonomiplan for perioden 2014-2017. 2a) Driftsbudsjett 2014 for

Detaljer

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788 Saksprotokoll i Formannskapet - 25.11.2014 Behandling Av 13 representanter var 12 til stede. Rådmannen opplyste om at det er en feil i saksframlegget. Det står «Konkurranseutsetting av revisjonstjenester

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

01 - Barnehage 2014 2015 2016 2017. Fremskrevet budsjett 14/basis -96 272-96 272-96 272-96 272

01 - Barnehage 2014 2015 2016 2017. Fremskrevet budsjett 14/basis -96 272-96 272-96 272-96 272 01 - Barnehage 2014 2015 2016 2017 14/basis -96 272-96 272-96 272-96 272 Deflator 2014-2017 -1 919-1 919-1 919-1 919 Prisvekst 2014-2017 -59-59 -59-59 Sykelønn 2014-2017 -407-407 -407-407 Reell reduksjon

Detaljer

1. tertialrapport 2012

1. tertialrapport 2012 1. tertialrapport 2012 Formannskapet 12. juni 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Streik våren 2012 Lovlig arbeidskonflikt startet 24. mai Pr. 4. juni er 1.185 ansatte i streik Tjenestetilbudet er vesentlig redusert

Detaljer

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Arkiv: 151 Saksmappe: 2014/897-14601/2014 Saksbehandler: Jan Martin Kaarigstad Dato: 04.11.2014 Årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Utvalg Møtedato Saksnummer Lyngdal formannskap 20.11.2014 72/14

Detaljer

Økonomiplan 2011-2014 - Årsplan og budsjett 2011

Økonomiplan 2011-2014 - Årsplan og budsjett 2011 Økonomiplan 2011-2014 - Årsplan og budsjett 2011 Frydenhaug skole nytt bygg Bystyrets vedtak 23.11.2010 ØKONOMIPLAN 2011-2014 ÅRSPLAN OG BUDSJETT 2011 Vedtatt av Drammen bystyre 23.11.2010 Dette dokumentet

Detaljer

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO:

LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: Sirdal kommune Budsjett 2015 - Økonomiplan 2015-2018 LØPENR/SAKSNR: SAKSBEHANDLER: DATO: 10343/2014-2014/587 Arne Eiken 18.08.2014 UTV.SAKSNR: UTVALG: MØTEDATO: 14/135 Formannskapet 13.11.2014 14/32 Arbeidsmiljøutvalget

Detaljer

Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018:

Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018: Budsjett 2015 Økonomiplan 2015-2018: Formannskapets innstilling til kommunestyret 11.12.14: Rådmannens innstilling med følgende endringer er dermed vedtatt: Formannskapet vedtar rådmannens forslag til

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Formannskapet 19. oktober 2010

Formannskapet 19. oktober 2010 2010 Orientering økonomiplan 2010-2014 Tilbakemeldinger/status i arbeidet Disposisjon 1. Formannskapets budsjettseminar 6.-7. september 2. Statsbudsjettet 2011 forslag fremlagt 5. oktober 3. Budsjettdrøftinger

Detaljer

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget SAKSFRAMLEGG Saksbehandler Roar Paulsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 14/7513-7 Dato: 03.12.2014 Statsbudsjettet 2015 endringer som følger av budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene på Stortinget

Detaljer

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Innstilling: HANDLINGSPROGRAM 2011-2014 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN

Saksfremlegg GRATANGEN KOMMUNE. Innstilling: HANDLINGSPROGRAM 2011-2014 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: Sakstittel: 10/1212 HANDLINGSPROGRAM 2011 2014 BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE LINJE) &&& Handlingsprogram

Detaljer

Årsmelding for Drammen kommune 2011

Årsmelding for Drammen kommune 2011 Årsmelding for Drammen kommune 2011 Byjubileet feiring av, med og for folket i byen Mer enn 240 000 mennesker deltok på ulike arrangementer i forbindelse med byjubileet Fem store arrangementer for hele

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015

Rådmannens forslag til. Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Rådmannens forslag til Handlingsprogram og Økonomiplan 2015-2018 Budsjettrammer 2015 Flesberg kommune, 6. novemer 2014 Plansystemet Befolkningsutvikling 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring Endring 1.7.

Detaljer

Vedtak/Formannskapets innstilling til kommunestyret: A: Budsjett for 2010:

Vedtak/Formannskapets innstilling til kommunestyret: A: Budsjett for 2010: Budsjett 2010. Økonomiplan 2010-2013 Vedtak/Formannskapets innstilling til kommunestyret: A: Budsjett for 2010: 1: Det kommunale skattøret for 2009 fastsettes til 12.80 ved utskriving av forskuddsskatt

Detaljer

Betalingsregulativ Tjeldsund kommune 2015. 1.0 Kart og delingsgebyr, byggesaksgebyr

Betalingsregulativ Tjeldsund kommune 2015. 1.0 Kart og delingsgebyr, byggesaksgebyr Betalingsregulativ Tjeldsund kommune 2015 Gjeldende fra 01.01.2015 1.0 Kart og delingsgebyr, byggesaksgebyr Betalingsregulativ etter matrikkelloven Lovhjemmel: Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven

Detaljer

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG

ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ORDFØRERENS FORSLAG TIL ENDRINGER AV RÅDMANNENS FORSLAG TIL BUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN 2014-2017 Eiendomsskatt Jevnaker kommune er i en krevende økonomisk situasjon. Det er 428 kommuner

Detaljer

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10

GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 2010 2011

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

Budsjettreglement for Drammen kommune

Budsjettreglement for Drammen kommune Budsjettreglement for Drammen kommune Vedtatt av Drammen bystyre xx.xx.2015 1. Budsjettreglement omfang og formål 1.1. Hensikten med reglementet Budsjettreglementet fastlegger de overordnede prinsippene

Detaljer

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV:

SAKSPROTOKOLL. Behandling: Laila Irene Johansen (Ap) fremmet følgende fellesforslag på vegne av Ap, H og SV: KONGSBERG KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Utvalg: Kongsberg kommunestyre Møtedato: 05.12.2012 Sak: 126/12 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 12/7358 Tittel: SAKSPROTOKOLL: BUDSJETT OG HANDLINGSPROGRAM 2013-2016

Detaljer

Gebyrregulativ for Teknikk og næring

Gebyrregulativ for Teknikk og næring Trøgstad kommune Gebyrregulativ for Teknikk og næring 1. Kommunale gebyrer, eiendomsskatt og utleie Alle priser er oppgitt eks mva. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.xxxx RENOVASJON - merverdiavgift kommer

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018. Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2015 2018 Budsjett 2015 Pressekonferanse Rådmannens forslag 06.11.14 DAGSORDEN Innledning v/gh Utviklingstrekk og Rammebetingelser v/las Utfordringsbilde og mulighetsrom v/gh

Detaljer

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013

Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Saksprotokoll i Formannskapet - 27.11.2012 Behandling Av 13 representanter var 13 til stede. Forslag fra SP: Handlingsplan 2013-2016 Budsjett 2013 Tilleggsforslag fra SP Tall: antall tusen kroner Versjon

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Marnardal kommune Møteprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtested: Kommunestyresal, Rådhuset Dato: 28.11.2011 Tidspunkt: 14:15 18:45 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Helge Sandåker

Detaljer

FARSUND KOMMUNE. Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 11/62 29.11.2011 Kommunestyret. Budsjett 2012. Administrasjonens forslag til vedtak:

FARSUND KOMMUNE. Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 11/62 29.11.2011 Kommunestyret. Budsjett 2012. Administrasjonens forslag til vedtak: FARSUND KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/1659 Arkivkode: 151 Saksbehandler: August Salvesen Saksgang Saksnr Møtedato Formannskapet 11/62 29.11.2011 Kommunestyret Budsjett 2012 Administrasjonens forslag til vedtak:

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018

RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2014 2015 2016 2017 2018 RAMMER FOR NY PLANPERIODEN 2015 2018 Politisk og administrativ styring 2014 2015 2016 2017 2018 Opprinnelig budsjett 2014 44236 44236 44236 44236 44236 Adm. endring: Klar ferdig gå prosjektet - bidrar

Detaljer

Gravplasser og krematorium. Folkevalgtopplæring Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 7. juni 2016

Gravplasser og krematorium. Folkevalgtopplæring Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 7. juni 2016 Gravplasser og krematorium Folkevalgtopplæring Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv 7. juni 2016 08.06.2016 Hensikt 1. Gi komiteen faktagrunnlag om dette politikkområdet 2. Introdusere noen tema

Detaljer

Økonomiplan 2012-2015

Økonomiplan 2012-2015 Økonomiplan 2012-2015 Skoler Eldreomsorgen Barnehager Futurebuilt Strømsø Fjell 2020 prosjektet Rådmannens forslag 01.11.2011 DRAMMEN KOMMUNE Saksbehandler: Roar Paulsen Arkiv: 145 Arkivsaksnr.: 11/12070-6

Detaljer

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016

Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Budsjett 2016 Informasjon (les innstillingen slik): Punkt 1-12 er rådmannens opprinnelige innstilling. Punkt 13-23 er endringer som formannskapet foreslår. Eksempel: Rådmannens forslag

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder

Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder /15 Behandling av Bergen kommunes budsjett for 2016 / økonomiplan 2016-2019 i bystyrekomiteene: fordeling av tjenesteområder FRWE ESARK-1212-201516130-37 Hva saken gjelder: I denne saken fremmer bystyredirektøren

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke

Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Nøkkeltall 2013 Kultur, idrett, kirke Sammenlikning med 2012 Sammenlikning med gjennomsnitt andre storkommuner Hvis avvik: Er avviket uttrykk for villet politikk? 9.9.2014 1 Mange ulike funksjoner OMRÅDE

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016

Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016 Handlingsplan 2016-2019 og Budsjett 2016 Vedtak kommunestyret10.12.2015 sak 124/15: 1.Eiendomsskatt for 2016: I henhold til Eigedomsskattelova (Eskl) 2vedtar Audnedal kommune å skrive ut eiendomsskatt

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015

Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015 Hurum kommune Arkiv: 151 Saksmappe: 2015/949 Saksbehandler: Inger-Lise Gjesdal Dato: 05.11.2015 A-sak.Årsbudsjett og økonomiplan 2016-2019 Årsbudsjett og økonomiplan 2016-2019 Saksnr Utvalg Møtedato Administrasjonsutvalget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010.

Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 92/10 den 16.12.2010. Vedtak: Fremlagt Handlingsprogram/økonomiplan 2011 2014 og Årsbudsjett 2011 vedtas med følgende presiseringer: 1. Handlingsprogram 20112014

Detaljer

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag

Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017. Rådmannens forslag Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Rådmannens forslag Realvekst i kommunesektorens inntekter i 2014 Mrd. kroner Frie inntekter 5,2 Nye oppgaver mv. 1,0 Øremerkede tilskudd 1,2 Gebyrinntekter 0,3 Samlede

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING

BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING E. OPPMÅLING (Matrikkeloven 32, forskriftens 16) 1. Deling av grunn/ oppretting av enhet (Saksbehandlingsgebyr) 2015 Gebyr/avgift a. Søknad om deling av eiendom, iht. pl.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

1.0 Kommunale eiendomsavgifter:

1.0 Kommunale eiendomsavgifter: Betalingsregulativ Tjeldsund kommune 2013: Kommunale avgifter og betalingssatser for 2013 fastsettes som følger: - Endret med virkning fra 01.07.13 1.0 Kommunale eiendomsavgifter: Avgiftstype VANN OG AVLØP:

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2016 2019 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 jun.14 jul.14 aug.14 sep.14 okt.14 nov.14 des.14 jan.15 feb.15 mar.15 apr.15 mai.15

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer. Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015

Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer. Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015 Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015 1 Bakgrunn Investeringene er en del av budsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018. Gjennom av året

Detaljer

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000)

Skatteanslag vedtakspunkt 4 endres til 206 868 000 (fra 211 686 000) Lunner kommune 1 av 5 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Anne Grønvold, 61 32 40 41 12.12.2013 13/1779 ssaksnummer 13/1779-23 17436/13 RÅD/PUF/ANG 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2014-2017 og årsbudsjett

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1

HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1 HARSTAD KOMMUNE Dok.id.: V.3-47 Side: 1 TILTAK I ØKONOMIPLANPERIODEN 1.1.1. Oversikt over drifts- og investeringstiltak m/salderinger i økonomiplanperioden 2015-2018 (nye tiltak samt ligere tiltak med

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013

Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 Status organisasjonsendringer og økonomitiltak i HSO 1.tertial 2013 HSO-komiteen 4.juni 2013 Eva Milde Grunwald HSO-direktør 06.06.2013 NAV Senter for rusforebygging Psykiske helsetjenester Helsetjenesten

Detaljer

Saksprotokoll: Handlingsprogram 2015-2018 tilleggsinnstilling. Endelig behandling

Saksprotokoll: Handlingsprogram 2015-2018 tilleggsinnstilling. Endelig behandling ASKER KOMMUNE L.nr.: 70631/14 S.nr.: 13/6718 Arkivnr.: 143// Dato: 13.11.2014 Saksbeh.:Randi Sandli Utvalg Formannskapet Møtedato 11.11.2014 Utvalgssak 175/14 Saksprotokoll: Handlingsprogram 2015-2018

Detaljer

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE

PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Arkivsak-dok. 12/01168-1 Saksbehandler Jens Arnfinn Brødsjømoen Saksgang Formannskapet Kommunestyret Møtedato PRINSIPPER FOR ØKONOMISTYRING I DANGEDAL KOMMUNE Rådmannens innstilling 1. Alle omstillingsvedtak

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009:

Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009: Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 30.11.2009 Sak: 102/09 SAK NR. 102/09. BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN 2010 2013 Innstilling i Formannskapet - 30.11.2009: 1. Inderøy kommunes budsjett for år 2010

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer