Miljøledelse for byggherrer og eiendomsutviklere

Transkript

1 Miljøledelse for byggherrer og eiendomsutviklere Medlemssamling GBA Dato: Rådgiver Petter Arnestad i GRIP

2 Disposisjon Del I Kort om GRIP Del II Hva er miljøledelse? Del III Hvilke sertifiseringsordninger finnes? Del IV Eksempler

3 Kort om stiftelsen GRIP - senter for bærekraftig produksjon og forbruk eller GRønt I Praksis

4 Markedspåvirkning GRIPs grunnide: bruke markedskreftene på en slik måte at markedet fremmer miljøhensyn virksomheter som er miljøbevisste skal redusere sine kostnader og ha en markedsmessig fordel GRIP er stiftet av Miljøverndepartementet, og styres i samarbeid med NHO, LO, HSH, KS, NFR og NNV

5 GRIP har lang erfaring Samarbeid med virksomheter Programmer: ØkoBygg, Økodesign, Reiseliv, Maling og lakk og Varehandel Funksjoner: miljørapportering, opplæring, miljøledelsessystemer og helse- og miljøfarlige kjemikalier Utvikling av verktøy /veiledningshefter: VIMPEL (verktøy for innføring av miljøledelse) Produktinformasjonsbanken Substitusjonsverktøyet Verktøy for produktutvikling m.fl.

6

7 Grønne Festivaler

8

9

10

11

12 GRIPs strategiske satsningsområder Innkjøp (fokus på offentlig sektor) Alle skal kjøpe bærekraftige produkter. Store ringvirkninger i offentlige og private verdikjeder, fra råstoff via produktutvikling, produksjon og forbruk, til avhending Reiseliv (økoturisme og destinasjonsutvikling) Helhetlig, synlig og troverdig profil som gir virksomhetene konkurransefortrinn og sunn vekst i lokalsamfunnene En sektor i sterk vekst, med store miljø- og sosiale utfordringer nasjonalt og internasjonalt Grønn stat og internasjonal satsning Miljøledelse (kommer i 2006)

13 Grønn Stat

14 Grønn kommune Oslo kommune satser på Grønn kommune Hver enkelt virksomhet i kommunen skal miljøsertifiseres Miljøfyrtårn: 15 bydeler, 45 sykehjem, 350 barnehager, 176 skoler ISO 14001: 47 etater Det samme skjer i stadig flere store bykommuner Det er under utarbeidelse et stor satsning på revitalisering av miljøarbeidet i norske kommuner.

15 Oslo kommune

16 Oslo kommune

17 Lov om rett til miljøinformasjon Stortinget vedtok denne loven 13 februar 2003 og den trådte i kraft 1. januar Loven gir alle borgere en lovfestet rett til (på forespørsel) opplysninger fra både fra offentlige myndigheter og private virksomheter om forhold som har betydning for miljøet. innebærer plikter for privat virksomhet til å gi ut miljøinformasjon på forespørsel fra borgerne. Alle næringer er omfattet (industriell produksjon, tjenesteproduksjon, jord- og skogbruk m.fl.) Innbefatter alt fra produksjonsprosesser til innholdet i de produktene som brukes og som selges. Egen klagenemnd etablert 1. januar 2005

18 Myndighetene I 1998 ble kravet i regnskapsloven til bedrifters miljørapportering skjerpet slik at Norge fikk verdens strengeste regler I følge den reviderte lovens 3-3 fjerde ledd, skal selskapene: " gi opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger."

19 Forbrukeren Plattform for regjeringssamarbeidet mellom AP, SV og SP Kap 12: Norge som miljønasjon - Miljøvern i hverdagen Regjeringen vil legge til rette for en tettere sammenheng mellom forbruker- og miljøspørsmål, og gjøre det enklere for folk å være miljøvennlig i hverdagen Regjeringen vil styrke miljøinformasjonsarbeidet, det gjelder også arbeidet med å gjøre miljømerker bedre kjent i offentligheten

20 Miljøstyringssystem og miljøledelse

21 Miljøstyringssystem Den delen av det totale styringssystemet som omfatter organisasjonsstruktur, planleggingsaktiviteter, ansvarsforhold, praksis, prosedyrer, prosesser og ressurser for å utforme, iverksette, oppnå, gjennomgå og holde ved like virksomhetens miljøpolicy. Miljøstyringssystemet skal omfatte alt det daglige arbeidet i bedriften som berører, påvirker eller kan påvirke det ytre miljøet.

22 Standarder for miljøledelse Standarder for miljøledelse (ISO , EMAS) er tilpasset bedrifter som vil bygge opp et miljøstyringssystem i sin organisasjon. Fokus rettes mot hvilken miljøpåvirkning virksomheten har, for så å fastslå hvilke miljøpåvirkninger som er vesentlige og hvilke forbedringstiltak som er aktuelle. I tråd med miljøanalysen utformes en miljøpolitikk og et miljøforbedringsprogram med miljømål og tidsfrister. For å oppnå miljømålene må det innføres et styringssystem, bl.a. prosedyrer, rapporteringsrutiner og ansvar. Det kreves at virksomheten arbeider kontinuerlig med å redusere sin miljøpåvirkning.

23 Stadige forbedringer gjennom miljøstyring Kontroll og korrigerende tiltak Holdning og kunnskap Iverksetting og drift (Integreres i eksisterende styringssystem) (Miljø)Bedriftspolicy Ledelsens gjennomgang Miløgjennomgang, kartlegging av status Mål, indikatorer, handlingsplan og tiltak

24 Miljømerking/sertifisering kommuniserer miljøstandard ISO 9000 ISO EMAS Miljøfyrtårn Råvare Virksomhetsstyring Produkt/ tjeneste

25 Sertifiseringstrappen Miljøprestasjon Høy Ytterligere miljøforbedringer ISO 14000/EMAS Svanen Miljøfyrtårn Lav Enkelt HMS/IK Omfattende Omfang

26 Miljøfyrtårnordningen

27 Miljøfyrtårnordningen Miljøfyrtårn er et nasjonalt program for en frivillig miljøsertifiserings-ordning for små og mellomstore private og offentlige virksomheter. Formål: å gjøre norske lokalsamfunn mer bærekraftige

28 Miljøfyrtårnordningen Ordningen startet i Kristiansand i 1996 LA-21 tiltak og oppfølging av Rio-konferansen Nasjonalt program i 2000 Organisering Stiftelse med 19 stiftere Administreres av Miljøfyrtårnkontoret i Kristiansand. (4 personer) Styre med repr fra HSH, NHO, LO og Bedriftsforbundet, samt 4 repr fra kommuner, fylkeskommuner og KS. Styreleder: Anne H Lindseth, HSH Finansiering Støttes av Miljøverndepartementet og brukere av ordningen (kommuner og virksomheter)

29 Miljøfyrtårnordningen Prosessen for miljøfyrtårn: 1. Kommunen må ha lisens (medlemskap) i ordningen 2. Kommunen velger ut kvalifiserte miljøfyrtårnkonsulenter og sertifisører 3. Sammen med en kvalifisert konsulent gjennomfører virksomheten en miljøanalyse og lager en handlingsplan for å innfri bransjekravene 4. Virksomhet gjennomfører tiltak og etablerer et styringssystem for å tilfredsstille bransjekravene 5. Konsulentrapport sendes inn til sertifisør 6. Kvalifisert sertifisør foretar kontroll/ sertifiseringsbesøk og vedtar/ikke vedtar sertifisering 7. Kommunen utsteder offisielt sertifikat som tildeles virksomheten

30 Miljøfyrtårn - organisering Miljøfyrtårnkontoret (Utvikler bransjekrav, nasjonal markedsføring, veiledning og kurs) Kommune/ sertifisør Konsulenter/bransjeeksperter (gjennomfører miljøanalyse, lager konsulentrapport, gir veiledning) Virksomheter (kartlegger/dokumentere, gjennomfører tiltak og innfører styringssystem)

31 Miljøfyrtårnordningen Ordningen bygger på 4 bærebjelker: 1. Felles bransjekrav 2. Felles metodikk miljøanalyse 3. Felles prosedyrer for sertifisering 4. Offisielt norsk sertifikat

32 Miljøfyrtårnordningen 1. Felles bransjekrav Generelt bransjekrav gjelder for alle + spesialkrav for hver enkelt bransje Kravene utarbeides av pilotbedrift og konsulent Nasjonal høringsrunde Godkjennelse av styret i Stiftelsen Miljøfyrtårn Revisjon av bransjekrav hvert 3. år Alle skal krav og ½ parten av bør-krav må være tilfredsstilt før sertifisering. 2. Felles metodikk miljøanalyse Miljøanalysen tar for seg følgende kjernetema: * Arbeidsmiljø/internkontroll * Avfall reduksjon og sortering * Innkjøp materialforbruk * Energi * Vannforbruk * Transport * Estetikk

33 Miljøfyrtårnordningen 3. Felles prosedyrer for sertifisering Bedriften sertifiseres av kommunen eller godkjent ekstern sertifiseringsmyndighet når den har oppfylt bransjekravene Sertifisør signerer sammen med ansvarlig person hos sertifiseringsmyndighet 4. Offisielt norsk sertifikat

34 Miljøfyrtårn et miljøstyringssystem Styringssystem: System for konstant vedlikehold av virksomhetens miljøarbeid Mål på ytre miljø og HMS HMS/IK som basis Organisering/ansvar (verneombud, MA o.a.) Miljøområder er bestemt av bransjekrav Før sertifisering; Gjennomføring av tiltak for å tilfredsstille bransjekrav Etter sertifisering; Handlingsplan for ytre miljø og HMS med mål, tiltak og ansvar Nye instrukser (avfall, energi, innkjøp og rapportering) Årlig rapportering Årlig handlingsplan Årlig evaluering Skal sørge for stadige miljøforbedringer

35 Miljøfyrtårn - utbredelse Nasjonalt program med støtte fra Miljøverndepartementet 64 bransjekrav pr 7. oktober 2005 Pr : 815 gyldige sertifiseringer Ca 190 kommuner med lisene 132 kommuner/bydeler har virksomheter som er MF sertifisert Mange har det som en del av kommuneplan eks. energi- og miljøplan i en rekke kommuner

36 Konsulentrapporten

37 Konsulentrapporten Utarbeides av miljøfyrtårnkonsulenten og oversendes sertifisør i forkant av sertifiseringsmøtet. Konsulentrapporten bygger på miljøanalysen som er gjennomført Inkl handlingsplan Dokumentasjon Referansedata Skal gi relevant informasjon Om virksomheten og hva som er gjort Verktøy for sertifisør og virksomhet

38 Konsulentrapporten 1. Formelle data Virksomhetens navn, org nr, ant årsverk, omsetning siste 3 år Kort om organisasjonen og virksomhetens art Organisering av arbeidet Info om konsulent 2. Grunnlaget for sertiseringen Bransjekrav Hvilken del 3. Miljøstatus ved oppstart Alle miljøtema Dokumentasjon av rutiner Utfylt årsrapport

39 Konsulentrapporten 4. Tiltak gjennomført i prosessen Bransjematrisen 5. Miljøhandlingsplan Planlagte tiltak og gjennomføring Gjennomføring før sertifisering 6. Signering Signeres av konsulent 7. Vedlegg Bransjekrav Utfylt årsrapport Møtereferater

40 Revisjon og sertifisering av virksomheten

41 Etter sertifisering Årlig miljørapport 1. mars hvert år. Fjorårets miljøstatus og handlingsplan for neste år Virksomhetens eget verktøy for oppfølging og sammenlikning fra år til år Grunnlag for nasjonal statistikk Re-sertifisering 3 år etter (siste) sertifisering Samme opplegg som ved 1.gangs sertifisering Gjeldende bransjekrav, opprinnelig konsulentrapport og virksomhetens årlige miljørapporter m/ handlingsplan Nytt sertifikat utstedes for re-sertifiseringen

42

43 Hva er Svanemerking? Et stortingsvedtak i 1989 besluttet å sette i gang en offisiell nordisk miljømerkeordning. Stiftelsen Miljømerking ble opprettet for å administrerer det offisielle miljømerket Svanen (nå også Blomsten) i Norge. Det er utviklet kriterier for miljøsertifisering innenfor nærmere 70 produktområder og flere tusen produkter og tjenester i Norden

44 Enkel veiledning for forbruker! Forbrukeren skal kun måtte ta et miljøvalg! Miljømerking tar seg av resten Over 87% kjennskap

45 Kriterier Ekspertgrupper (nordiske/europeiske) Følger produktenes livsløp (fra vugge til grav, helhetsvurdering) Strenge, effektive og tidsbegrensede miljøkrav Funksjonskrav/kvalitet Dokumentasjonskrav Åpenhet

46 Svanemerkede hus Lavt energiforbruk Godt innemiljø Sparer natur og miljø God kvalitet Bedre økonomi

47 Kriteriene stiller krav til: Energi og ventilasjon Materialer Kvalitetsledelse og kontroll av byggprosessen Instruksjoner til beboere Kravene er delt opp i obligatoriske krav og poeng- givende krav.

48 Miljøtankegang i alle ledd Planarbeid/regulering Infrastruktur Planlegging/ prosjektering Salg Oppføring Drift

49 Hva lover miljømerking? Best i klassen på miljø, dvs blant de 30% beste Objektiv vurdering - presise krav Enkleste vei til miljøriktig forbruk Enkleste vei til miljøriktig produksjon

50 Svanemerking dagligvarebutikker

51 Svanemerket dagligvarebutikk En Svanemerket butikk arbeider helhetlig med miljø og skal redusere miljøbelastningen fra den daglige driften. En Svanemerket butikk tilfredsstiller en rekke miljøkrav innenfor forskjellige områder Varesortiment Energiforbruk Emballasje- og avfallshåndtering Transport Kjøl, frys- og ventilasjonsanlegg Forbruksartikler til eget bruk Butikkens kvalitetsnivå og miljøstyring Markedsføring

52 Hva kreves? Miljømerket Butikken må etterleve forskjellige krav. Obligatoriske krav Poeng givende krav Alle obligatoriske krav må tilfredsstilles 65% av de poenggivende kravene må etterleves Alle krav til miljø- og kvalitetsstyring må etterleves Krav til dokumentasjon på alle områder Kontrollbesøk i butikken

53 Krav til dokumentasjon på alt

54 Svanemerking av dagligvarebutikker Grunnleggende kunnskap Tips og tiltak Arb. oppgaver Internett-modul Pilotbutikk (-er) Miljøperm Prosessbistand Tilpasning av opplegget for kjede Sertifisering av pilotbutikk (-er) Samlinger I butikk og felles for butikkledere faginnlegg Aktiviteter Arbeidsoppgaver Dokumentasjon Maler Veiledning Innhenting og kvalitetssikring av dok Butikkbesøk Etablering av styringssystem for drift- /kjedeledelse.

55 ISO og ISO 14001:2004

56 ISO Startet i Formelt ISO i 1947 ISO er et nettverk av nasjonale standardiseringsinstitutter i 156 land med hovedsekretariat i Sveits Verdens største utvikler av standarder Mest kjent for de generiske ledelsessystem standardene ISO 9000 og Standardene utvikles av tekniske komiteer, bestående av eksperter Nasjonale komiteer Draft agreement DIS FDIS IS

57 ISO :2004 ISO :2004 er en global standard knyttet til miljøstyring som kan implementeres i alle typer virksomheter. Fokusert på hva virksomheten gjør for å: 1. minimere skadelige virkninger på miljøet som en konsekvens av deres aktiviteter 2. sørge for kontinuerlig forbedring av virksomhetens miljøpåvirkning. Standarden krever ikke at bedriften har gjennomført store miljøtiltak før sertifisering. Minimumskravet er at man oppfyller krav i lover, forskrifter og utslippstillatelser. Utover dette utvikler hver bedrift seg fra det nivået de er på ved sertifisering og i det tempo de selv ønsker. Utover dette må et miljøstyringssystem være på plass

58 ISO prosessen (overordnet) Continual improvement ACT Management review Environmental policy Planning PLAN CHECK Checking and corrective action Implementation and operation DO

59 ISO - prosessen/arbeidsmodellen (detaljert) Kontinuerlige forbedringer Ledelsens gjennomgang Miljøpolicy Kontroll og korrigerende tiltak Overvåkning og måling Avvik, korrigerende/ forebyggende tiltak Registrering Revisjon av miljøstyringssystem Innføring og drift Struktur og ansvar Opplæring, bevisstgjøring og kompetanse Kommunikasjon Dokumentasjon av miljøstyringssystem Dokumentstyring Driftskontroll Beredskap Planlegging Miljøaspekter Lover og krav KPI/mål Miljøhandlingsprogram

60 Innføring av ISO trinn for trinn 1. Etablere en miljøgruppe med ledelsens representant 2. Innledende miljøgjennomgang Identifisere vesentlige miljøaspekter 3. Utarbeide en miljøpolicy 4. Planlegging: Sett mål og lag handlingsprogram Med utgangspunkt i vesentlige miljøaspekter og miljøpolicy fastesettes målbare miljømål og konkrete tiltak for å nå målene 5. Innføring og drift av miljøledelsessystemet Prosedyrer for det daglige arbeidet som påvirker det ytre miljøet etableres. Krav til organisering, ansvar, opplæring, kommunikasjon, kontroll og beredskap 6. Kontroll og korrigerende tiltak Måling, overvåkning og vurdering av miljømessig atferd. Prosedyrer for oppfølging, kontroll og korrigering av miljøledelsessystemet. Interne revisjoner. 7. Dokumentasjon av miljøledelsessystemet Miljøhåndbok (hovedelementene i miljøledelsessystemet, dvs hovedsaklig prosedyrer og instrukser) Miljøregistreringer (dokumentasjon av resultater) 8. Oppfølging og gjennomgang Gjennomgå og kontinuerlig forbedre miljøledelsessystemet. Miljøpolicy, miljømål og handlingsprogram. Krav til ledelsens gjennomgang

61 Kritiske punkter Få tilstrekkelig forankring, motivasjon og kunnskap på plass (miljøgruppe og avdelinger) Gjennomføre innledende miljøanalyse, kartlegge vesentlige miljøaspekter og ferdigstille en miljøpolicy Kartlegge alle lover og forskrifter som må overholdes og sikre at dette faktisk er tilfelle Utarbeide et miljøhandlingsprogram for hele organisasjonen Innføre miljøstyringssystemet i organisasjonen Innføring av en del nye rutiner/prosedyrer Sikre god dokumentasjon og oppfølging Opplæring av alle berørte personer kan ta mye tid Gjennomføre internrevisjon og ledelsens gjennomgang i god tid før sertifiseringen

62 EMAS

63 EMAS EMAS Registeret frivillig EU/EØS-ordning for registrering av private og offentlige foretak med miljøledelse. Den er et tilbud til virksomheter som ønsker å markedsføre sitt miljøarbeid. Mest relevant for virksomheter med et europeisk marked. EMAS (Eco-Management and Audit Scheme) bygger på ISO 14001, men har utvidet krav på områdene: 1. Lovbestemte miljøkrav 2. Miljøprestasjoner (presisering) 3. Kommunikasjon mot offentligheten 4. Ansattes deltakelse

64 EMAS EU-kommisjonen og nasjonale myndigheter offentliggjør lister over alle EMAS-godkjente virksomheter. Ordningen gir bedriften rett til bruk av EMAS logoer som fins i to versjoner én for generell markedsføring og én spesielt for miljøinformasjon. MD ved SFT er ansvarlig for EMASordningen i Norge. Brønnøysundregistrene godkjenner og registrerer virksomheter. Norsk Akkreditering godkjenner miljøkontrollører som fører kontroll og tilsyn med miljøarbeidet.