Torps miljøpolicy ISO Miljøsjef Lars Guren

Transkript

1 Torps miljøpolicy ISO Miljøsjef Lars Guren

2

3 Hvorfor «miljø»? Lovverk Konsesjon Samferdselsdep. Utslippstillatelse Fylkesmannen i Vestfold Markedskrefter Omdømme ØKO- logi -nomi

4 Våre viktigste miljøutfordringer på Torp CO2 Arealbruk BANEAVISING Naturforvaltning ENERGI Kulturminner Infrastruktur Tilbringertjeneste AVFALL FLYAVISING DRIVSTOFF VASSDRAG STØY

5 Torp skal oppfattes som en av de mest miljøvennlige lufthavnene i Norge.

6 Miljøpolicy Sandefjord Lufthavn AS (SLH) skal drive sin virksomhet slik at selskapet er i samsvar med lover, forskrifter, andre myndighetspålagte og selvpålagte krav. Driften på Torp skal i minst mulig grad belaste miljøet og bedre miljøforholdene der det er mulig. SLH skal fokusere på miljøutfordringer relatert til støy og avising.

7 Miljøpolicy, underpunkter = Strategi Være sertifisert i henhold til ISO 14001: 2015 og kontinuerlig forbedre ledelsessystemet for miljø Øke miljøbevisstheten hos alle som arbeider på Torp gjennom informasjon og opplæring slik at miljøhensyn vektlegges i det daglige arbeidet

8 Miljøpolicy, underpunkter = Strategi Ha miljøforbedringsmål relatert til energi, avfall, kjemikalier og støy Velge bærekraftige løsninger som forebygger forurensning og klimapåvirkning Sammen med lufthavnens interessenter skape kontinuerlige forbedringer og minimalisere forurensning

9 Miljøpolicy, underpunkter = Strategi Legge et livsløpsperspektiv til grunn for aktiviteten på Torp Ha aktiv dialog og samarbeid med interessenter som kan påvirke og/eller påvirkes av miljørelaterte aktiviteter -

10 Hva er miljøsertifisering etter ISO 14001? ISO er en internasjonal standard for oppbygging av miljøstyringssystemer. Miljøledelse er en kontinuerlig syklus av planlegging, gjennomføring, kontroll og forbedring for kontinuerlig forbedring av miljøpåvirkning. Miljømål og handlingsplaner må foretaket selv formulere. Miljøstyringssystemet må følges opp og driftes etter innføring.

11 Hva innebærer ISO for oss? Årlig revisjon (fokusområder) Resertifisering hvert 3.år Ledelsens gjennomgåelse Hendelsessystem: - avvik - merknad - forbedringsforslag Kontinuerlig jakt på forbedringer

12 What s in it for us? Proaktiv arbeidsmåte Holdes/-er i ørene.. Presterer bedre Økonomi/økologi Innfrir krav, tåler å bli sett i kortene Omdømme

13 Interessenter / markedskommunikasjon

14 Energiløsning Energieffektivisering- /optimalisering- /økonomisering

15 m2 bygningsmasse Rulle- og taksebaner

16 m2 bygningsmasse har behov for varme og kjøling

17 Terminalbygget er m2

18 Energiløsning Flyplassens driftstid er timer per døgn Totalt forbruk 8,4 GWh per år Alle bygninger, utenom terminalbygg, varmes opp og kjøles ned kun ved bruk av strøm og tradisjonelle varme- og kjøleanlegg

19 Energiløsning terminalbygg Terminalbygget er bygget i 7 trinn fra 1990 til 2014, etter forskjellige byggtekniske forskrifter I siste byggetrinn ble det installert et kombinert varme- og kjøleanlegg med en brønnpark bestående av 60 brønner Anlegget gir ca. 375 kw og er per i dag 50% utnyttet Anlegget gir oss et redusert strømforbruk på ca kWh pr år.

20 Varme- og kjøleanlegg terminalbygg

21 Fokus innen energieffektivisering Vurdere alternative energikilder Utføre tiltak i bygningskonstruksjonen Bytte ut deler av eller hele tekniske anlegg Optimalisere tekniske anlegg Energiledelse

22 Energieffektivisering Terminalbygg Terminalbygget har 11 ventilasjonsanlegg, 30 frittstående kjølemaskiner og splittaggregat og en rekke varmepumper og varmevifter Pr i dag er 6 ventilasjonsanlegg og ca. 40% av øvrig vannbårent utstyr tilkoblet brønnparken Ytterligere to ventilasjonsanlegg og 6 kjølemaskiner blir koblet på i 2018 Mer og mer av det elektriske varme- og kjøleutstyret, blir byttet ut med vannbårent utstyr og tilkoblet brønnparken

23 Energieffektivisering generelt Aktiv bruk av SD og EOS Energivurdering av bygg og tekniske anlegg Behovsstyrt ventilasjon, varme, kjøling og lys Redusere effekttopper Optimalisere samspill og balanse Utbytting av varmegjenvinnere Utbytting av viftemotorer Utbytting av belysningsutstyr

24

25

26

27 Hvorfor? God miljø-/klimaprofil Tilfredsstille egenpålagte krav og mål God funksjonalitet og høy driftssikkerhet Lavere driftskostnader Tilfredsstille offentlige krav

28 Effektivisering/optimalisering/økonomisering