Miljøsertifisering av virksomheter i Øvre Eiker kommune. Valg av metode. Saksordfører: Kristin Amundsen/ Kjell Erland Grønbeck

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Knut Thorsby Saksmappe: 2009/ /2009 Arkiv: Miljøsertifisering av virksomheter i Øvre Eiker kommune. Valg av metode. Saksordfører: Kristin Amundsen/ Kjell Erland Grønbeck Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 40/09 Fagkomite 3: Kultur, ressurs og miljø /09 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Bakgrunn og hensikt Vestregionen er et samarbeidsorgan for kommunene Sande, Svelvik, Ringerike, Hole, Øvre og Nedre Eiker, Lier, Hurum, Røyken, Drammen, Asker, og Bærum. I perioden satser Vestregionen spesielt på klimatiltak i kommunen og har etablert flere arbeidsgrupper som har som formål å bidra med disse tiltakene. Klimasatsingen har som hovedmål å sikre at utvikling i kommunene skal skje under miljø-, energi- og klimamessig bærekraftige betingelser. Miljøsertifisering av egne kommunale bygg og enheter er ett av prosjektene i denne satsingen. Miljøsertifiseringsgruppa i Vestregionsamarbeidet har hatt som mandat å vurdere ulike miljøsertifiseringssystemer for deretter å anbefale et system eller en kombinasjon av systemer som Vestregionkommunene bør bruke. Gruppa har gjort en utredning på dette mhp ressursbruk, konsekvenser og investeringer, og arbeidet er samlet i denne veilederen. Stadig flere virksomheter velger å bli miljøsertifisert, fordi: - det øker virksomhetens markedsverdi - det skaper et positivt omdømme av virksomheten - det bidrar til miljøengasjement blant de ansatte - det er et viktig bidrag til et bærekraftig samfunn - det medfører en videreutvikling av kommunens rapporterings- og styringssystem på ytre miljø - en får en ekstern vurdering av miljøtilstanden i kommunen - resertifisering opprettholder miljøbevisstheten i kommunen. Aktuelle sertifiseringsmodeller. I vedlegg 1 er følgende modeller beskrevet: ISO 14001, EMAS, Miljøfyrtårn, Grønt Flagg, Blått Flagg. Bærum og Asker kommune har i det alt vesentlige sertifisert sine virksomheter med miljøstandaren ISO Dette er en omstendelig prosess der selve sertifiseringsoppdraget må settes ut på anbud. Erfaringer fra Bærum kommune er at for et typisk tjenested med ca 20 ansatte, betales ca kr ,- for 1. ganga ISO sertifisering. Årlig resertifisering koster mellom kr ,- og kr ,-. Asker har, for å sikre et bredest mulig miljøengasjement også miljøsertifisert skoler og barnehager med grønt flagg. 1

2 Oslo kommune har pålagt alle sine enheter miljøfyrtårnsertifisering. Kostnadene til dette må enhetene betale selv, men er utfordret med at innsparinger som følge av økt kildesortering og lavere energiforbruk vil finansiere sertifiseringen. I tillegg har Oslo tilrettelagt for tjenestestedene ved å utlyse konkurranse som tjenestekonsesjonsavtale og inngått avtale med tre leverandører. Disse har rett til å sertifisere på vegne av Oslo kommune (etter faste satser og regler), og blir tildelt sertifiseringene der det ikke er noen kommunale sertifisører som vil eller kan ta oppgaven. I enkelttilfeller (feks frivillige organisasjoner) sertifiserer bydelssertifisørene gratis, forøvrig tar de betalt på linje med de private. Nedre Eiker kommune har siden slutten av 2006 utviklet en modell hvor ikke bare arbeidsmiljø, men også virksomhetens påvirkning på det ytre miljø, inngår i HMS-arbeidet. Nedre Eiker har vært en pilot i Livskraftige kommuner, og gjennom nettverksarbeidet har idéer, metode og kunnskap spredt seg videre. Nedre Eiker-modellen har vakt interesse i kommune-norge og metoden spres og videreutvikles. Nedre Eiker samarbeider med Lier, Drammen og Kongsberg. De ulike kommunene tilpasser modellen, slik at den passer best mulig til ulike behov og lokale forhold. Kommunene jobber sammen om kurs for internkonsulenter og opplegg for miljøsertifisering av private bedrifter. Organisering av prosessen varierer noe mellom kommunene. Kostnader og ressursbruk Erfaringer fra Nedre Eiker Nedre Eiker har utdannet egne sertifisører og konsulenter for å bygge opp klima- og miljøkompetanse i egen organisasjon og for å kunne nyttegjøre denne kompetansen til miljøsertifisering av kommunens virksomheter. Dette er en løsning som på sikt er billigere enn å benytte eksterne konsulenter til å gjennomføre sertifiseringen. Kostnadene per enhet blir ca. kr ,-. I dette tallet ligger åtte timers miljøbolk som en del av obligatorisk 40 timers HMS-kurs, eget kurs tilpasset skolene, frikjøp av verneombud for sertifisering, frikjøp av hovedvernombud for bistand med sertifisering, sertifiseringsutgifter til Stiftelsen Miljøfyrtårn, utgifter til sertifisør og lønnsutgifter til prosjektleder. Nedre Eiker ønsker å gi verneombud og enhetsledere mer miljøkunnskap enn sertifiseringen krever. De har arrangert fire miljøsamlinger som til sammen har kostet kr ,-. I tillegg kommer en årlig medlemskontingent til stiftelsen Miljøfyrtårn Det pågår nå en dialog med Miljøfyrtårn om ett felles medlemskap for alle enhetene i kommunene og dermed en medlemskontingent som innbefatter alle sertifiserte enheter. Kommunen har inngått avtale med Kongsberg kommune om utveksling av sertifisører. Denne avtalen medfører at resertifisering ikke vil påføre kommunen direkte kostnader. Ved Miljøfyrtårnsertifisering av private virksomheter stiller kommunen med sertifisør, og bestiller og betaler for sertifikatet ferdig innrammet. For dette kreves et gebyr på kr for små og mellomstore bedrifter og kr. 5000,- for store bedrifter. Siden oppstart i slutten av 2006 og fram til i høst har Nedre Eiker hatt en samlet kostnad på ca kr ,- Hvorfor kjøpe lisens fra stiftelsen Miljøfyrtårn? Dersom det skal være mulig for virksomheter i Øvre Eiker å bli sertifisert som miljøfyrtårnbedrift, må kommunen ha en lisens fra Stiftelsen Miljøfyrtårn. 2

3 Det er et viktig signal at kommunens egne virksomheter også implementerer miljøledelse i form av Miljøfyrtårn, for på den måten å gå foran med et eksempel til etterfølgelse andre offentlige etater og det private næringsliv. Kommunen får sertifiseringsmyndighet og må utnevne en miljøfyrtårnansvarlig som skal ha ansvar for prosessen og informasjon om Miljøfyrtårn for interesserte virksomheter og innbyggerne. Denne personen skal koordinere sertifiseringen av virksomheter i kommunen. Lisensen utløser et årlig gebyr etter at første virksomhet i kommunen er sertifisert. Kommunen får da tilgang på et verktøy for bærekraftig utvikling, der antall sertifiserte virksomheter er ett av flere mulige måleparametere. Stiftelsen Miljøfyrtårn krever at alle sertifiserte virksomheten årlig skal rapportere sine miljøprestasjoner på indikatorer som arbeidsmiljø, avfall, energi, transport, innkjøp, utslipp og estetikk. Innrapporteringen skjer i et webbasert Miljørapporteringssystem (MRS) og gir muligheter for utrapportering til bruk ved for eksempel benchmarking. Hvilke virksomheter ønsker å bli Miljøfyrtårn i vår kommune? Stiftelsen Miljøfyrtårn får henvendelser fra virksomhetene selv og frasertifiseringskonsulenter. Pr. d.d. er det en transportbedrift i Øvre Eiker som ønsker å bli Miljøfyrtårnsertifisert. Rådmannens merknader. Hvilken modell bør Øvre Eiker velge. Sertifisering av virksomheter med miljøstandaren ISO er en omstendlig prosess der selve sertifiseringsoppdraget må settes ut på anbud. Miljøsertifisering etter ISO også kostbar. Tilsvarende kan også sies om EMAS. EMAS legger imidlertid større vekt på at medarbeideren i virksomheten skal trekkes med i prosessen. Våre nabokommuner har god erfaring med modellen Miljøfyrtårnet. Miljøfyrtårnsertifisering skal være et lavterskeltilbud og kravene vil omfatte arbeidsmiljø, innkjøp og materialforbruk, energi, transport, avfall, utslipp til luft og vann, støy og estetikk. Med Miljøfyrtårnet kan vi utvikle samarbeidet i Vestregionen og få nytte av erfaringer og kompetanse nabokommunene har ervervet. Hvorfor miljøsertifisering Miljøfyrtårnsertifisering vil heve miljøstandarden i private bedrifter og offentlige virksomheter, noe som kan føre til bedre ressursforvaltning og bedre miljøprestasjoner i kommunen. Hovedmotivasjonen for virksomheter som skal bli Miljøfyrtårnsertifisert må være ønsket om å forbedre egen drift: mindre miljøbelastning, et bedre arbeidsmiljø og en mer miljøvennlig ressursforvaltning. Det vil være i lokalsamfunnets interesse at virksomheter i kommunen driver på en bærekraftig måte. For å få flest mulig bedrifter til å delta, kan det være motiverende med et økonomisk tilskudd. De bedriftene som sertifiserer seg som første bedrift i sin bransje i vår kommune, vil kunne gi erfaringer som er nyttig og motiverende for andre lokale bedrifter til å følge etter. Ut fra dette vil rådmannen anbefale at kommunen kjøper lisens og deltar aktivt i Miljøfyrtårnordningen, med de økonomiske konsekvensene dette innebærer i konkrete utgifter. Mulighetene for å spare penger på drift er gode, slik at dette er fornuftige investeringer. Miljøfyrtårn kan trygge driften til private bedrifter i kommunen, og det kan også redusere utgiftene til våre egne kommunale virksomheter. 3

4 Det vil være svært ønskelig å inngå et regionalt samarbeid med andre nabokommuner. Dette vil gjøre Miljøfyrtårnarbeidet rasjonelt for alle samarbeidende kommuner. Organisering. Det må oppnevnes en prosessleder som skal lede prosjektet. Videre må det oppnevnes en styringsgruppe som bør bestå av en politikk, organisasjonssjef, hovedvernombud, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og/eller UNIO Til hver av virksomhetsområdene oppneves miljøgrupper som skal arbeide med miljøsertifisering innen sin virksomhet. Miljøgruppa anbefales å være LMU utvalget (Lokalt medbestemmelse og utviklingsutvalg) for hvert virksomhetsområde, utvidet med én eller to ildsjeler. Dersom prosessen synliggjør behov kan det også oppnevnes en administrativ arbeidsgruppe som kan bistå miljøgruppene med sertifiseringen Finansiering. Det anbefales at det avsettes kr i 2010 til miljøsertifisering. Midlene foreslås dekket fra disp. fond vedtatt, konto: prosjekt 315, energi og klimaplan kr ,- og tilsuddsmidler fra enova til planen, kr Muligheten for et slikt forslag er at i revideringen av kommuneplanen vurderes det å vektlegge en så stor del av energi og klimaplanen at oppgradering av temaplanen til kommunedelplan anses unødvendig i Vedlegg 1 Miljøsertifisering av virksomheter i Øvre Eiker kommune. Valg av metode Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Vestregionen: Miljøsertifisering av kommunale enheter, veileder. Rådmannens anbefaling Øvre Eiker kommune velger å miljøsertifisere sine virksomhetsområder med sertifiseringsordningen Miljøfyrtårnet. Miljøfyrtårnsertifisering skal innfri kravene som omfatter arbeidsmiljø, innkjøp og materialforbruk, energi, transport, avfall, utslipp til luft og vann, støy og estetikk. Rådmannen utpeker prosjektleder Det oppnevnes en styringsgruppe som består av en politiker, organisasjonssjef, hovedvernombud, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og/eller UNIO Som politisk representant i styringsgruppa velges.. Til hver av virksomhetsområdene oppneves miljøgrupper som skal arbeide med miljøsertifisering. Miljøgruppa er LMU utvalget (Lokalt medbestemmelse og utviklingsutvalg) for hvert virksomhetsområde, utvidet med én eller to ildsjeler. Dersom prosessen viser behov for også en administrativ arbeidsgruppe, i tillegg til styringsgruppen, oppnevner rådmannen denne, Det avsettes kr til miljøsertifisering i

5 Midlene foreslås dekket fra disp. fond vedtatt, konto: , prosjekt 315 energi og klimaplan, kr ,- og tilsuddsmidler fra enova inn til samme prosjektnr., kr Begrunnelse Miljøfyrtårnsertifisering vil heve miljøstandarden i private bedrifter og offentlige virksomheter, noe som kan føre til bedre ressursforvaltning og bedre miljøprestasjoner i kommunen. Det vil være i lokalsamfunnets interesse at virksomheter i kommunen driver på en bærekraftig måte 5