Fagseminar Norsk havneforening

Transkript

1 Fagseminar Norsk havneforening Miljøsertifiseringfordeler og utfordringer Sten Ulrik Heines

2 Samfunnet/markedskreftene Skadevolder/forurenser skal betale, økt lønnsomhetskrav NOK Skjerpede/endrede myndighetskrav Havn Økt offentlig fokusering, mediaoppmerksomhet, pressgrupper Kontinuerlig omstilling og forbedring Kunder stiller krav om sikrere og mer miljøvennlige varer, tjenester og prosesser Økt internasjonalisering Investorer, forsikring og finans stiller økende krav Konkurrenter Økende bevissthet om etikk i næringslivet, ny kunnskap og teknologi Ansatte ønsker innflytelse og en arbeidsplass som ikke truer liv, helse og ytre miljø

3 Miljø- omdømmebygging

4 Sertifisering- hvilke alternativer finnes

5 Styringsstandarder ISO14001 Miljøstyring ISO9001 Kvalitetsstyring HS Arbeidsmiljø IK - HMS Ytre miljø - forurensning Kvalitet for produkter og tjenester De ansattes Helse og sikkerhet Arbeidsmiljø og ytre miljø

6 ISO Miljøstyringssystem DEL 1 Innføring i miljøstyring

7 Miljøledelse ISO Initiativ tatt i 1991/1992 av industrien gjennom ICC Business Council for SustainableDevelopment. ISO/TC 207/SC 1, dannet i 1993, arbeider ut standarder/ dokumenter gjennom undergrupper TC 207 har representanter fra 60 nasjoner og 12 internasjonale organisasjoner ISO 1400; 1996, utgitt første gang Ny utgave ISO1400; 2004, utgitt I dag er 10 ISO standarder/dokumenter utgitt. Ca under forberedelse

8 Miljøledelse ISO MILJØSTYRING ISO MILJØREVISJON ISO MILJØMERKING ISO MILJØPRESTASJON ISO MILJØ-LIVSLØPSANALYSE ISO MILJØTERMINOLOGI ISO

9 NS-EN ISO :2004 er en internasjonal standard for bedrifter som vil bygge opp et miljøstyringssystem i sin organisasjon. Etter å ha oppnådd sertifikat gjennomfører sertifiseringsorganet oppfølgingsbesøk minimum en gang per år.

10 ISO Standard for miljøstyring For ISO spesifiserer i liten grad miljøresultater som skal oppnås. Det kreves imidlertid at bedriften følger: alle relevante lovfestede krav kan dokumentere kontinuerlig forbedring gjennom fastlagte handlingsprogrammer ISO er ikke en resultatstandard

11 Miljøfyrtårn-programmet er et miljøhandlings-system og samtidig et miljøledelsessystem. Det er utarbeidet bransjevise krav som skal tilfredsstilles før en virksomhet sertifiseres. Både private og offentlige virksomheter kan sertifisere seg. De får da et norsk offentlig sertifikat som må fornyes hvert 3. år. Miljøfyrtårnsertifisering er et lavterskeltilbud og det er forholdsvis enkelt å oppfylle bransjekravene. En Miljøfyrtårn-bedrifter som vil gå videre mot andre sertifiseringer har ett meget godt grunlag

12 EMAS EC ECO MANAGEMENT AND AUDIT SCHEME

13 EMAS Eco-Management and Audit Scheme Eu`s miljøstyring og revisjon ble innført i alle EU og EØS-land i 1995 og er en frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter, både offentlige og private. Kravene i EMAS er like kravene i det NS-EN ISO 14001:1996, med noen tillegg for EMAS: Virksomheten må kunne beskrive kriteriene for valg av hvilke miljøpåvirkninger de vil arbeide med. Det legges mer vekt på at medarbeiderne i virksomheten skal trekkes med i prosessen, og virksomheten må årlig utgi en verifisert miljørapport som er åpen for allmennheten. Det må også innhentes en bekreftelse fra Forurensingsmyndighetene om at virksomheten driver i samsvar med norsk miljøregelverk før det søkes registrering i Brønnøysund- registeret

14 Fagseminar

15 Ecoports Tools Self Diagnosis Method (SDM) - The user friendly environmental checklist Self Diagnosis Method (SDM) is a wellestablished and widely adopted, time and cost-efficient methodology for identifying environmental risk and establishing priorities for action and compliance. SDM is a concise checklist against which port managers can self-assess the environmental management programme of the port in relation to the performance of both the European port sector and international standards. Individual port responses are treated confidentially and SDM is by no means a "pass" or "fail" exercise.

16 Innføring av miljøstyring innebærer at alle forhold ved virksomheten som påvirker det ytre miljø må identifiseres (miljøaspekter) bedriften må for alle miljøaspekter tilfredsstille lovfestede krav (minimum) bedriften må selv sette krav til de øvrige miljøaspekter ha kontroll på miljøaspektene gjennom innarbeidede rutiner dertil dokumentere kontinuerlig forbedring

17 ISO Kravområder

18 ISO Kravområder Miljøpolitikk Ledelsens gjennomgåelse Miljøaspekter Lover og krav mål, delmål og programmer Organisering Opplæring Kommunikasjon Dokumentasjon Dokumentstyring Driftskontroll Overvåking og målinger Beredskap Etterlevelse myndighetskrav Avviksbehandling Registreringer Intern revisjon

19 HS og ISO HS-politikk Miljøpolitikk (M) IK - HMS HS aspekter og risiko Myndighets- og andre krav Forbedringsmål HS - programmer Miljøaspekter Myndighets- og andre krav Forbedringsmål og programmer Ledelsens gjennomgåelse Overvåking og målinger Avvik, korrigerende og forebyggende tiltak Registreringer Intern revisjon Organisering Opplæring Kommunikasjon Dokumentasjon Dokumentstyring Beredskap

20 HS og IK Sammenlikningmellom HS og Internkontrollforskriftenviserihovedsak at - kravene er de samme - HS er mere strukturert - HS er noe mere konkret i kravformuleringer og lettere å forholde seg til IK-forskriftens innhold og krav skal anvendes avhengig av risikoforhold i bedriften, og er derved mer fleksibel.

21

22 ISO antall sertifikater/bnp 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Jul98 Dec98 Jul99 Mar00 Jul00 Jan01 Jun01 Jan02 jun.02 Sverige Danmark Finland Sveits Spania Japan Australia Taiwan Irland Nederland Norge UK Tyskland Korea Canada Østerrike Frankrike

23 Utfordringer Motivasjon / Begrunnelse For Grenland Havn; Strid om Breviksterminalen Bystyrevedtak om Miljøsertifikat Ønsket miljøprofil

24 Utfordringer Nødvendig å sette av ressurser Prioritering ift andre arbeidsoppgaver En må være pådriver Utholdenhet

25 Gevinst

26 l