Ibestad. Sør-Troms Regionråd

Transkript

1 Bjarkøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland MØTEREFERAT Sør-Troms Regionråd Møte i Sør-Troms Regionråd Dato Møte nr. Vår ref. Antall sider Kl /10 Trine-Lise W. Fossland 3 Sted Trastad samlinger, Kvæfjord Til stede: I tillegg møtte: Møteleder: Ordfører Eva Ottesen, Gratangen kommune Rådmann Bjørnar Storeng, Gratangen kommune Ordfører Lillian Hessen, Kvæfjord kommune Ordfører Svein Berg, Skånland kommune Rådmann Merete Hessen, Skånland kommune Ordfører Ivar Prestbakmo, Salangen kommune Ordfører Marit Johansen, Ibestad kommune Rådmann Helge Høve, Ibestad kommune Ordfører Viktor Andberg, Lavangen kommune Ordfører Helge Eriksen, Harstad kommune Rådmann Arne Johansen, Harstad kommune Administrasjonssjef Birger Bjørnstad, Kvæfjord kommune Ordfører Eddmar Jon Osvoll, Bjarkøy kommune Forfall: Rådmann Gudmund Nygård, Bjarkøy kommune Administrasjonssjef Elisabeth Nutti, Salangen kommune Rådmann Erling Hanssen, Lavangen kommune Ivar Råstad, Nordnorsk bioenergi AS (sak 66/10) Håvard Ås Hansen, Nordnorsk bioenergi AS (sak 66/10) Magnar Solberg, Nordnorsk bioenergi AS (sak 66/10) Merete Klæboe, prosjektleder Sør-Troms regionråd (sak 67/10) Svein Ludvigsen, fylkesmann Troms (sak 69/10) Helene Lockertsen, innkjøpsleder Troms fylkeskommune (sak 69/10) Berit Nergård Nyre, landbruksdirektør (sak 69/10) Øystein Sivertsen, KS Simone Rossner, Trastad samlinger Referat sendes til: Regionrådets medlemmer/kommuner Media Kort orientering fra Kvæfjord kommune v/ Lillian Hessen Sak 65/10 Godkjenning av innkalling, saksliste og referat fra Sak 66/10 Flisproduksjon Sak 67/10 Rute 69 grader nord Sak 68/10 Eventuelt Mulighetsstudie fylkesgrensen info fra møtet Invitasjon til møte med Jens Stoltenberg Salangen HelseRehab Flytte neste møte i regionrådet 28. januar 2010? Sak 69/10 Fylkesmannen Sjumilssteget for barn og unge Orientering om prosjektet Miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp. Brukerundersøkelsen Orientering om avlingskrisen i landbruket i Troms Julelunsj kl Under lunsjen: Underholdning ved musikere fra Namibia og skoleelever fra Kvæfjord. Kvæfjord kommune har et kulturutvekslingsprosjekt der 3 musikere fra Norge er i Namibia. Markering av avslutning av prosjektet Livskraftige kommuner, KS Informasjon om Outsiders Art og Trastad samlinger

2 MØTEREFERAT side 2 Møtedato /10 Godkjenning av innkalling, dagens saksliste og referat fra Presisering ifht protokoll fra møtet 5 nov sak 56/10 Bredbåndsfylket Troms: Salangen og Lavangen har fiberstamnett fra Bredbåndsfylket Troms AS, ikke fra Hålogaland Kraft som resten av Sør-Troms. Vedtak: Innkalling og dagens saksliste, samt referat fra møtet 05. november 2010, godkjennes. 66/10 Flisproduksjon Fra Nordnorsk bioenergi AS møtte Ivar Råstad (styreleder), Håvard Ås-Hansen og Magnar Solberg (daglig leder). Selskapet er stiftet og eies av Dyrøy Bioenergi, Skånland vekst og Bio Partner Nord, og skal levere biomasse i form av flis til fjernvarmeanlegg i Nord-Norge. I vår region gir dette mulighet for utvikling av næringen, og selskapet inviterer til samarbeid. Salangen / Lavangen har hatt et prosjekt ift bygging av skogsveier. Erfaringer, kompetanse og overføring til de andre kommunene følges opp i den videre prosessen. Vedtak: Informasjonen tas til orientering. Sør-Troms regionråd, i samarbeid med Nordnorsk Bioenergi AS og Kunnskapsparken Nord utarbeider prosjektskisse som legges fram for regionrådet. 67/10 Rute 69 grader nord Merete Klæboe møtte og orienterte styringsgruppen om status og videre arbeid. Vedtak: Informasjonen tas til orientering 68/10 Eventuelt Mulighetsstudie fylkesgrensen info fra møtet Eva Ottesen informerte. Det skal utarbeides prosjektplan, og fylkeskommunen har ansvaret for dette. Prosjektet skal først gjøre en analyse av nåsituasjonen. Regionrådene i samarbeid med næringsforeningene er utfordret til å ta ansvaret for denne delen av prosjektet. Fylkeskommunen tar initiativ til å igangsette prosessen. Invitasjon til møte med Jens Stoltenberg Ordfører Hugo Bjørnstad i Vågan ønsker å ta initiativ til et møte med Statsministeren for å forlenge konsekvensutredning av feltene utenfor Lofoten og Vesterålen. Han ønsker tilbakemelding på hvem av ordførerne som stiller seg bak dette. Trine-Lise samler inn og videreformidler til HB. Salangen HelseRehab Klagesaken er behandlet, og vedtaket om ikke å gi Salangen Rehab tilsagn står ved lag. Flere av selskapets tjenester vil bli kommunenes ansvar fra 2012 ihht samhandlingsreformen. Kommunen jobber nå for å finne en overgangsløsning for Ivar Prestbakmo vil henvende seg direkte til kommunene for å få tilslutning til denne modellen. Flytte neste møte i regionrådet f28. januar 2010? Møtet flyttes til tirsdag 11. januar 2011, og legges til Tromsø. Fylkesmannen stiller møterom til disposisjon. (Fylkesmannens januarmøte er 12. og 13.01).

3 MØTEREFERAT side 3 Møtedato Regionrådet ønsker en orientering om status og planer for pilotprosjektet UNN kjører i Ofoten og Sør- Troms på dette møtet. Vedtak: Informasjonen tas til orientering 69/10 Fylkesmannen Følgende tema ble tatt opp: 1. Brukerundersøkelsen kommunenes tilbakemelding på Fylkesmannen, orientering v/ fylkesmann Svein Ludvigsen 2. Sjumilssteget for barn og unge - Fase II: Veien videre og erfaringer fra fase I v/ fylkesmann Svein Ludvigsen 3. Orientering om prosjekt Miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp v/ innkjøpsleder Helene Lockertsen, Troms fylkeskommune 4. Orientering om avlingskrisen i landbruket i Troms v/ landbruksdirektør Berit Nergård Nyre. Fylkesmannen i Troms kommer svært godt ut i den nasjonale undersøkelsen. FM viste til områder hvor de ønsker å forbedre seg ytterligere. Det er opprettet ny nettside for sjumilssteget: Lenvik har etablert en Sjumilskoordinator (har også et regionalt ansvar). FM anbefaler oss å invitere han inn på vårt møte i Tromsø kommuner i Troms er med i fylkeskommunens innkjøpssamarbeid. I vår region er ikke Salangen, Gratangen og Lavangen med. De melder tilbake at de innkjøpsregionene som det opereres med (4 stk) i Troms er for store til at lokale aktører kan delta. Dersom regionrådet ønsker det, kan innkjøpsleder stille i vårt møte 11. januar for å gi ytterligere informasjon. Lokal matproduksjon er viktig og vil bli enda viktigere i framtiden. I Troms er det pr. i dag 1160 bruk i drift, noe landbruksdirektøren definerer som en kritisk masse for landbruket i vårt fylke. Kommunene oppfordres til å støtte næringen i den kritiske situasjonen som er oppstått. Foredragene/innleggene legges ved som vedlegg. Vedtak: Informasjonen tas til orientering Under lunsjen ble avslutningen av prosjektet Livskraftige kommuner markert av Øystein Sivertsen fra KS som delte ut diplomer til de deltakende kommunene. Se også samt inspirasjonshefte for kommunal planstrategi Harstad Referent Trine-Lise W. Fossland Vedlegg: - Innlegg fra Nordnorsk Bioenergi - Innlegg fra Fylkesmannen

4 side 2

5 Fornybar varme Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 Hvorfor fjernvarme? Bidra til reduksjon av klimagasser Bidra til bedre forsyningssikkerhet Bidra til at det blir bygget ut kostnadseffektive løsninger for forsyning av fornybar varme Andre forhold ved fjernvarme Reduksjon av lokale utslipp og bruk av oljekjeler som ikke er fornybart, bruker opp knappe ressurser og gir lokal forurensning Bidrar ofte til økt komfort for sluttbruker Ofte rimeligere en alternativprisen til sluttbruker, fjernvarmeprisen er regulert gjennom pristaket definert i energiloven ( 5-5) Lokal næringsutvikling

6 En konkurransedyktig varmebransje krever markedsutvikling i alle ledd Et fungerende marked for biobrensel Et bærekraftig varmemarked med tilhørende varer og tjenester Motiverte og informerte etterspørrere etter energieffektive fornybare varmeløsninger Anlegget i Harstad -slik det kan se ut side 6

7 Økt verdiskaping i regionen Utbyggingsaktivitet - Behov for entreprenører, rørleggere, elektrikere og konsulenter - Kompetanseoppbygging for å møte fremtidig utbygging av fjernvarme i Nord- Norge Redusert utslipp av CO 2 og lokal forurensning - Økt bruk av fornybare energikilder - Bidrag til å oppnå klima- og energimål (årlig reduksjon av utslipp av Co2 i Harstad) Oppbygging av leverandørog driftskompetanse - Ansettelse av eget driftspersonell - Kjøp av drifts- og vedlikeholds-tjenester - Kjøp av lokal og regional bioenergi Konkurransedyktige energipriser for kunder - Miljøriktig energiforsyning -Konkurransedyktige priser Lokalt bioenergimarkedslik Trondheim Energi Fjernvarme ser det Harstad-området har et sterkt begrenset bioenergimarked. Få produsenter og få brukere Begrenset tilgang gir risiko for høye priser Vurdering av mulig import fra andre regioner Referansepriser i Nord-Norge vil gi økonomiske utfordringer for realisering av anlegget Manglende oversikt over tilgjengelige volum og leveringsmuligheter side 8

8 Viktige forhold som vektlegges- Trondheim Energi Fjernvarme Bidra til å utvikle et konkurransedyktig marked på lang sikt Unngå monopolsituasjon og høye priser Bruke flere leverandører Sikre konkurransedyktige priser, volum og leveringssikkerhet som grunnlag for realisering av anlegget. Støtte opp under Statkrafts forretningsidéom å skape verdier for eier, kunder og samfunn Lokal verdiskaping ved bruk av lokale aktører Viktig for Statkraft/TREFs omdømme og nasjonale ambisjon Miljø Økt fornybar energiproduksjon Bidra til å oppfylle lokale energi- og miljømål Kortreist brensel Økonomi Viktig å velge riktig totalløsning for å sikre tilfredsstillende økonomisk avkastning. side 9 Stiftere og pt. eiere: Dyrøy Bioenergi Skånland Vekst Bio Partner Nord 10

9 Våre mål Bli den ledende tilbyder av biomasse i form av flis til fjernvarmeanlegg i Nord-Norge. Utnytte dagens skogsressurser på en bærekraftig måte og skape verdier for skogeiere. Øke kunnskapsnivået innen for fornybar energi i hele verdikjeden. Samhandle lokalt og regionalt med skogeiere, kommuner, fylkeskommuner og næringsliv. 11 Forretningside Ha en effektiv og kvalitetsriktig produksjon av flis til aktuelle kunder innen fjernvarme, basert på lokalt virke. Etablere robuste logistikkløsninger for å trygge leveringssikkerhet.

10 Prosessmodell LEDELSE Allianser Strategi Policy Ressurser Relasjoner MARKED DRIFT Logistikk inn Produkt - styring PRODUKT Produktide Utvikling STØTTE Personal HMS Produksjon Logistikk ut IT Økonomi/ Finans Salg Salgskanaler Ordreoppfylling Testkjøring Kommersialisering Adm. Rutiner Markedsanalyser Markedsføring Service Forbedring løpende Info Drift Inngående logistikk Produksjon Utgående logistikk Leveranseprosessen mot kunde Kvalitetssikring av produkt og prosess Selskapet skal bygges opp trinn for trinn. I en første fase leies produksjonskapasitet fra eierselskaper og entreprenører.

11 Inngående logistikk Sikker tilgang på virke Dialog med skogeiere Samarbeid med kommuner og fylkeskommuner Samarbeid med skogadministrasjon Inngå avtaler Dokumentere kapasiteter Følge opp med informasjon Organisere hogstkapasitet Biopartner Nord Dyrøy Bioenergi Entreprenører Nord-Norsk Bioenergi har: En langsiktig kontrakt med Trondheim Energi Fjernvarme fram til Avtaler om uttak av skogsvirke til flis og ved som vi kan starte med. Kompetanse innen skogsdrift, produksjon av biobrensel og fjernvarme Et sterkt ønske om godt samarbeid med skogeiere og kommuner Siktemål mot nye fjernvarmeprodusenter som vil bli etablert i regionen 16

12 Regionmøte Sør Troms..hva synes dere om oss? Kvæfjord, 3. desember 2010 Fylkesmann Svein Ludvigsen 3 løfter på Januarmøtet (Januar2006) Vi lovet i 2006 alle 25 ordførerne og 25 rådmenn at alle hos Fylkesmannen skal ha ; 1. stor respekt for det kommunale selvstyret og handlefriheten 2. stor oppmerksomhet på tromsværingenes rettsikkerhet 3. dialog fremfor konfrontasjon 1

13 En visjon for hele embetet Kunnskap, klokskap og rettssikkerhet Et embete koordinering og policy (Februar 2006) 2

14 Spørreundersøkelse (DIFI) til kommunene - Fylkesmannen 2010 Kontaktmønster og faglige utfordringer Service, saksbehandling og kompetanse Veiledning og kompetanseutvikling Fylkesmannens roller og oppgaver Fylkesmannens kjennskap til kommunen Tilfredshet med Fylkesmannen alt i alt Metode og undersøkelsesopplegg Spørreundersøkelse til alle landets rådmenn og ordførere Gjennomført over Internett Tidsrom: Svarskala Tilfredshetsskala (6 svaralternativer (1-6)) Uenig /-enig skala (5 svaralternativer) Antall svar: 613 av 860 Svarprosent av 430 rådmenn /svarprosent rådmenn av 430 ordførere /svarprosent ordførere september 2010 Direktoratet for forvaltning og IKT 3

15 Nådde vi målene våre? Respondentene oppfatter også at FM har god kjennskap til kommunens problemer og utfordringer Helt enige: Nordland 33 prosent, Troms 71 prosent og Finnmark 52 prosent Fylkesmannen oppfattes å ha god kjennskap til kommunens organisatoriske oppbygging Høyest andel enige i Buskerud og Vestfold (94 prosent) Nordland 65 prosent, Troms 81 prosent og Finnmark 57 prosent Fylkesmannen oppfattes å være en god talsmann for fylket Mest positive til FM som talsmann i Nord-Trøndelag, Vestfold og Østfold Andelen som er helt enige i påstanden er 39 prosent i Nordland, 64 prosent i Troms og 44 prosent i Finnmark 4

16 5 4,8 4,6 4,4 4,2 4 3,8 Hvor fornøyd eller misfornøyd er du alt i alt med Fylkesmannen? 4,4 4,4 Gjennomsnitt 4,8 4,2 Alle embeter 2010 Nordland Troms Finnmark 9. september 2010 Direktoratet for forvaltning og IKT 5

17 Service, saksbehandlingstid og kompetanse Tilfredshet med Fylkesmannen Formidling 4,4 4,4 4,6 4,2 Fagkompetanse 4,5 4,8 4,9 4,1 Saksbehandlingstid 3,6 3,7 4,4 3,5 Serviceinnstilling 4,8 4,8 5 4,5 Tilgjengelighet 4,9 4,8 5,1 4,8 Alle fylker Nordland Troms Finnmark Troms ligger over snittet på alle områder, Nordland på eller over snittet med unntak av området tilgjengelighet og Finnmark under snittet på alle kategoriene Enkelte fagområder peker seg negativt ut (plansaker, byggesaker) 9. september 2010 Direktoratet for forvaltning og IKT Rollebalansen Utfordringer knyttet til balansen mellom Fylkesmannens ulike roller knyttet til veileder og klageinstans Noen fylkesvise forskjeller mest positive i Vestfold Det er god balanse mellom Fylkesmannens ulike roller Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Alle fylker Nordland Troms Finnmark Vet ikke 9. september 2010 Direktoratet for forvaltning og IKT 6

18 Formidling av styringssignaler Fylkesmannen viktigste formidler av styringssignaler både for ordførere og rådmenn Fylkesvise forskjeller 48 prosent i Finnmark, 65 prosent i Nordland og 83 prosent i Troms som mener FM er viktigst (mulig med to valg) Fylkesmannen viktigste kanal for de minste kommunene 9. september 2010 Direktoratet for forvaltning og IKT 7

19 8

20 9

21 Nådde vi målene våre? Overveiende positiv tilbakemelding fra kommunene God dialog, FM har god kunnskap om kommunene og oppleves som en medspiller Kommunikasjonen mellom FM og kommunene preget av åpenhet og tillit God kontakt mellom Fylkesmannen og kommunen Fylkesmannen viktigste formidler av styringssignaler både for ordførere og rådmenn Fylkesmannen viktigste kanal for de minste kommunene 9. september 2010 Direktoratet for forvaltning og IKT 10

22 11

23 12

24 Formidling av styringssignaler Styringssignalene Fylkesmannen gir er sjelden sprikende Helt uenig Delvis uenig Verken enig eller uenig Delvis enig Helt enig Vet ikke Alle fylker Nordland Troms Finnmark Flertall enige i at styringssignalene fra FM sjelden er sprikende Størst grad av enighet i Troms, Vestfold og Oppland 9. september 2010 Direktoratet for forvaltning og IKT 13

25 Strategier for å nå våre mål: Sektor Ha spisskompetanse som verktøy for tilsyn og veiledning Føre en god og aktiv kommunedialog Ha bred og omfattende kjennskap til kommunal forvaltning i Troms Bygge nettverk og arenaer for samarbeid med regional forvaltning i fylket Utvikle næringslivskontakt og samarbeid Strategier for å nå våre mål: Personal Legge til rette for å beholde spisskompetanse Tilby et stimulerende arbeidsmiljø og være en attraktiv arbeidsplass Være konkurransedyktig på lønn i forhold til annen offentlig virksomhet 14

26 Strategier for å nå våre mål: Organisasjon Utvikle tverrfaglig kompetanse og samarbeid mellom avdelingene Utvikle en rasjonell og effektiv organisasjon Opptre profesjonelt og rettferdig Strategier for å nå våre mål: Informasjon Være et utadvendt og synlig embete Legge til rette for toveis kommunikasjon med befolkningen i Troms. Fleksible kommunikasjonskanaler - Aktiv og oppdatert hjemmeside - Digitale kartløsninger 15

27 status og veien videre (des.2010) Sjumilssteget Sjumilssteget ble utformet internt hos oss høsten 2008 sammenfallende med at Opptrappingsplanen for psykisk helse opphørte som øremerket tiltak. Vi hadde også over tid hatt fokus på svakheter i de kommunale barnevernene, og bøtelagt flere kommuner for fristoverskridelser over lang 1

28 Bakgrunnen for satsingen (2008) Kommunene hadde ikke prioritert barn nok gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse (5% under måltallet) Barnevernutviklingen var dramatisk (10% økning pr. år) Sosiale tjenester er sterkt voksenorientert Vi hadde landets nest høyeste frafalls% i vg.skole (22%) Landsomfattende revisjoner 2008 viste at det sto dårlig til med samarbeid helse-barnevern-sosial (6 kommuner i Troms ble revidert) Tjenestetilbudet ble oppfattet som sterkt sektorisert Det ble meldt fra kommunene om kapasitetsvansker i flere av tjenestene 2

29 Sjumilssteget egenanalyse Operasjonalisering av utvalgte artikkelområder i barnekonvensjonen Brev til kommunene med kontrollspørsmål Sjumilssteget for barnets beste Steg 1: Medbestemmelse (art. 12) Steg 2: God omsorg (art. 18) Steg 3: Særskilt vern og støtte (art. 20) Steg 4: Vern mot overgrep (art. 19) Steg 5: Fullverdig liv (art. 23) Steg 6: God helse (art. 24) Steg 7: God utdanning (art. 28 og 29) 3

30 4

31 Tilbud til kommunene i 2010 Løpende kontakt med de enkelte tjenester om tverrfaglig samarbeid halvdagskurs i enkeltkommuner (Bardu, Tromsø, Lyngen) Filmproduksjon (Kåfjord, Nordreisa) 4 workshops i mai/juni Konferanser om psykisk helsearbeid, rus, kjønnslemlestelse og tvangsekteskap Sjumilsstegskonferansen 2010 Prosjektskjønnsmidler (2,5 mill) 5

32 Prosjektskjønnsmidler 2011 Vi har satt av 25% av prosjektskjønnsmiddelpotten til Sjumilsstegstiltak i (ca 2,5 mill kr) Søknadsfristen gikk ut og vi er nå i gang med å behandle søknadene. Over 3 år ( og 2011) har vi samlet bevilget rundt 7,5 mill i prosjektskjønnsmidler til denne satsingen. Utfordringer i 2011 Kompetansen i kommunens tjenester er mangelfull på å oppdage og håndtere tidlige vansker Etablèr program for Tidlig innsats ta tak i bekymringene før de blir et problem! (jf. Lenvikmodellen Det tverrfaglige møtet ) Kommunalt personell må være bedre istand til å oppdage og håndtere vold mot barn, jf. Christoffersaken. Alle kommuner bør ha fungerende Ungdomsråd og evt. barnas kommunestyre i løpet av 2011/2012. Ta barna med på råd! Alle kommuner må gjøre analyser av barns behov i forbindelse med sine kommuneplaner (Plan- og bygningslovens samfunnsdel) Alle kommuner bør ha en egen Sjumilsstegskoordinator! 6

33 Utfordringer for kommunene på sikt Barn og unges problemer må løses i kommunene og ikke eksporteres til 2.linjen! Kommunene må sikre at det tverrfaglige arbeidet fungerer og utvikler seg i samsvar med kravene i FNs barnekonvensjon Dette krever delvis avsektorisering, nye samarbeidsmønstre og rutiner som gjør at kommunens tjenester ser hele barnet _ og gjør nytte av barnas egen kunnskap! Det du gjør, gjør det helt. En dør inn for barna! Ungdommens nasjonalforsamling 7

34 Barna er vår fremtid! Perspektiver Barna er fremtidens eldreomsorg Barna er fremtidens politikere Ny logo

35 Offentlige anskaffelser Innlegg i Sør-Troms Regionråd Helene Lockertsen 3. desember 2010 Innkjøp i økonomisk sammenheng Budsjettering er å prioritere bruken av økonomiske midler i henhold til politiske mål Innkjøp er å bruke økonomiske midler i henhold til politiske mål Regnskap er å lage en oversikt som viser hva vi har brukt økonomiske midlene til.

36 Offentlige innkjøpere håndterer store midler Det offentlig kjøpte varer og tjenester i 2008 for 330 milliarder Noen ca. tall fra Troms (2008) Varer og tjenester Investeringer TFK 486 mill 197 mill Salangen 65 mill 13 mill Harstad 270 mill 100 mill (øker til 236 mill i 2013) Skånland 47 mill 14 mill (øker til 45 mill i 2010) Gratangen 18 mill Rammer for offentlige anskaffelser Lov og forskrift om offentlige anskaffelser (ROA) Eventuelt kommunens egen: - Anskaffelsesstrategi - Anskaffelsesreglement og politiske føringer - Administrative regler, retningslinjer og rutinebeskrivelser Offentlighetsloven Forskrift om klagenemnd

37 Hensikten med regelverket Få mest mulig ut av offentlige ressurser konkurranse fra første krone Frigi ressurser til andre oppgaver og anskaffelser Hindre korrupsjon og oppnå likebehandling Bidra til utvikling av næringslivet Ivareta samfunnsansvar: - miljø, universell utforming, arbeidsvilkår, etiske forhold LOA 5: Forutberegnelig, gjennomsiktig og etterprøvbar Klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA) Leverandør som har deltatt i konkurranse kan melde sak Leverandør som har ønsket å delta, men ikke er gitt anledning Klagegebyr kr 860 KOFA kommer med uttalelse om hvorvidt det er begått regelbrudd Antyder om erstatningsansvar Egne regler ved ulovlige direkteanskaffelser

38 Erstatningsansvar Ulovlige direkteanskaffelser: KOFA skriver ut gebyr på maks 15 % av anskaffelsens verdi. Ved brudd på regelverket kan leverandøren kreve dekket: Negativ kontraktsinteresse; Kostnadene ved forgjeves å ha inngitt tilbud. Positiv kontraktsinteresse; Tapt fortjeneste de rettmessig skulle hatt KOFA saker i Sør-Troms Saknr. Angående Dom Lavangen 2008/44 Lystrase Avvist Gratangen 2007/144 Vintervedlikehold Brudd 2008/125 Ny vannleding Avvist Skånland 2009/275 Brøyting Brudd Bjarkøy 2010/229 Brøyting Gebyrsak 2010/231 Brøyting Innklaget for brudd Harstad 2004/67 Byggeledelse Brudd 2004/303 El. installasjoner Avvist 2005/272 Avvist 20007/97 IP-telefoni Brudd 2008/13 IP-telefoni Ulovlig dir.ans., ikke gebyr Salangen, Ibestad og Kvæfjord - Ingen

39 Saknr. Angående Dom TFK 2004/103 Samfunnsbåt Avvist, men til retten. 3,5 mill 2006/117 Kontorrekvisita Ikke brudd 2008/68 Dig. læringsarena Brudd, erstatning ca /8 Løypemaskin Ulovlig direkteans /207 Rå vgs. (N&H) Ikke brudd 2009/1172 Reisebyråtjenester Avvist 2010/6 El. Tjenester Ikke brudd Storfjord kommune - saknr. 2008/5: Gebyr for ulovlig direkteanskaffelse, kr Oslo kommune - saknr. 2009/14: Tidenes største gebyr for ulovlig direkteanskaffelse av transporttjeneste til Funksjonshemmede, Kr 42 millioner. Knutepunktsprosjektet i Troms Initiert av Miljøverndepartementet som 3 årig prosjekt I regi av DIFI Eid av Fylkesmannen i Troms Ansvarlig knutepunkt TFK v/innkjøpstjenesten Gjelder alle kommunene i fylket (ev. også statlige enheter) Styringsgruppe i Troms: - Bård Magne Pedersen, assisterende fylkesmann og leder for styringsgruppen - Berit Koht, økonomisjef Troms fylkeskommune - Arne Eidsmo, regiondirektør for NHO - Steinar Storelv, ressursøkonom fra KS region Nord-Norge

40 Hovedmål knyttet til prosjektet Det offentlige skal gå foran som ansvarlig forbruker og etterspørre miljøvennlige varer og tjenester. Miljøhensyn i offentlige anskaffelser skal bidra til en effektiv offentlig sektor og et konkurransedyktig næringsliv. Miljøbelastningen fra innkjøp av varer og tjenester skal bli så liten som mulig. Økt fokus på miljø i anskaffelsesprosessen skal legge grunnlag for økt innovasjon hos leverandørene. Knutepunktsprosjektet fremdrift Oppstart/kartlegging i 2010 Utarbeide prosjektplan Kontakte innkjøpere i offentlige virksomheter Sende informasjonsbrev Opprette hjemmeside med egen logo for Knutepunkt Troms Opprette prosjektgruppe og felles e-postadresse Starte planlegging av iverksettingsprosessen Iverksetting fra januar/februar 2011 Informasjons og kompetansehevingstiltak ovenfor politisk- og administrativ ledelse Informere leverandørmiljøene om prosjektet - gjerne på deres arena Gjøre DIFI s miljøkriteriesett kjent Videreformidle tilgjengelig verktøy Bistå med råd og veiledning Tilby kurs

41 Fylkeskommunalt-/Kommunalt Innkjøpssamarbeid i Troms (FKIT - samarbeidet) 25 kommuner, hvorav 19 er med i FKIT samt Fylkesmannen. Ikke med i FKIT Midt-Troms: Torsken, Tranøy og Dyrøy Sør-Troms: Salangen, Lavangen og Gratangen FKIT-samarbeidet Startet på slutten av 90-tallet Mål: - Felles rammeavtaler, enten fra starten av eller som opsjon - TFK bidrar til kommunenes særanskaffelser - Nettverk og kompetanseheving Samarbeidet er lønnsomt for kommunene: - Oppnår stordriftsfordeler. - TFK foretar konkurransene og følger opp avtalene. Er med på de konkurransene dere ønsker

42 FKIT- samarbeidet Tegnes samarbeidsavtale mellom kommunen og TFK. Betaler årlig kontingent på kommuner med < innbyggere kr 2,- pr innbygger kommuner med > innbyggere kr 1,- pr innbygger som årlig reguleres i henhold til konsumprisindeksen. Tilgang til Innkjøpsdatabasen IDA (som ligger på TFK s nett). Kort om regelverket terskelverdier og prosedyrekrav Generelt: Det skal være konkurranse fra første krone Definer ditt behov og anslå anskaffelsens verdi inkl. opsjoner Ikke tillatt å dele opp en anskaffelse for komme unna regelverket Du kan velge det rimeligste eller det økonomisk mest gunstige Offentlighetsloven gir alle som ønsker det innsyn i alle disposisjoner og avgjørelser, unntatt detaljpriser.

43 Anslått verdi under Ingen faste prosedyrekrav 2. Undersøk i markedet eller innhent tilbud 3. Velg - og begrunn valget 4. Inngå avtale - rammeavtale eller engangsanskaffelse 5. Motta leveransen sjekk at du får det du har bestilt og til de vilkår som er avtalt 6. Motta faktura - sjekke at du er blitt fakturert for det du har mottatt og til de vilkår som er avtalt 7. Anskaffelsesprotokoll ikke påbudt, men du må kunne dokumentere vesentlige forhold i prosessen, opprett for eksempel en egen perm for denne typen anskaffelser Anslått verdi Følg FOA del I 1. Opprett saksnummer i ESAK 2. Anskaffelsesprotokoll skal føres, se veileder 3. Utarbeid kravspesifikasjon og ev. tilbudsskjema, se veilederen. 4. Velg ut noen (f. eks. 2-4) aktuelle leverandører. Inviter til tilbudsinnbydelse. Husk attester for betalte skatter og avgifter før el. samtidig med levering av tilbud. 5. Tilbud skal være underskrevet av tilbyder. 6. Evaluer tilbudene ut fra kriteriene de konkurrerer på. Skriv begrunnelse for valg av tilbud. 7. Lag avtale, inkl. kontraktsvilkår - signeres av begge parter.

44 Anslått verdi ,6 mill. Følg FOA del I og II 1. Opprett saksnummer i ESAK 2. Anskaffelsesprotokoll skal føres 3. Utarbeid konkurransegrunnlag inkl. prosedyrer, tildelingskriterier, kravspesifikasjon, tilbudsskjema, kontraktsvilkår, se veilederen. 4. Kunngjør på Doffin og ev. i aviser og på nett. Besvar spørsmål. 5. Åpning i henhold til konkurransegrunnlag 6. Tilbud skal være underskrevet av tilbyder. 7. Evaluer tilbudene ut fra tildelingskriteriene. 8. Skriv innstilling som begrunner valg av vinner. 9. Lag avtale, inkl. kontraktsvilkår - signeres av begge parter. Anslått verdi over 1,6 mill. Følg FOA del I og III 1. Opprett saksnummer i ESAK 2. Anskaffelsesprotokoll skal føres 3. Utarbeid konkurransegrunnlag inkl. prosedyrer, tildelingskriterier, kravspesifikasjon, tilbudsskjema, kontraktsvilkår, se veilederen. 4. Kunngjør på Doffin, i TED-basen, ev. i aviser. Besvar spørsmål. 5. Åpning i henhold til konkurransegrunnlag 6. Tilbud skal være underskrevet av tilbyder. 7. Evaluer tilbudene ut fra tildelingskriteriene. 8. Skriv innstilling som begrunner valg av vinner. 9. Lag avtale, inkl. kontraktsvilkår - signeres av begge parter.

45 Vinterskader og avlingssvikt i Troms Regionrådsmøte i Sør-Troms Berit Nergård Nyre, Fylkesmannen i Troms Vinterskader og avlingssvikt i Troms 2010 Verste år for landbruket siden 1975 Store vinterskader på grunn av isbrann, flomskader og mye tele 25 % av gårdbrukerne i Troms 12 % av arealet i drift i Troms Konsentrert i Midt-Troms - de beste jordbruksområdene % av gårdbrukerne rammet % vinterskader i andel av areal i drift enkelte gårdsbruk opp til 100 % vinterskader Avlingssvikt - sein tele, kald sommer, mye nedbør og våte marker har gitt sein start på sesongen og dårlige vekstvilkår Begrensede / ingen avlinger på de utbedrete (skadede) arealene Reduserte avlinger på resterende arealer Forventet avlingssvikt i Troms på % (som i 1995) Tallene viser at 1995 var verre når det gjaldt areal vinterskader og andel gårdbrukere, men i år er svært dårlige vekstforhold i tillegg 1

46 Vinterskader og avlingssvikt 2010 Kommune Ant.gbr.i kommunen Vinterskade søknader Avlingssvikt søknader Utbetalt erstatning pr Harstad Bjarkøy Kvæfjord Skånland Ibestad Gratangen Lavangen Balsfjord Troms HVA ER GJORT? Brev og situasjonsrapport til LMD Infomøte for kommunene om overvintringssituasjonen 1.7 Møte LMD, Tine, Nortura,FK og org Befaring og møte med statsråd Brekk i sept. Kurs i behandling av avlingsskadesøknader Brev, rapport og tiltaksforslag til LMD Brev sendt fra FK/fylkesråden den Innleid ekstrahjelp hos FM God samordning i fylket FM koordinerer Veiledningstilbud til alle bønder Brev/info til alle bønder Kontinuering kommunikasjon for å svare på spørsmål i forbindelse med i erstatningssaker, telefon, e-post og individuell oppfølging 2

47 Forvaltning av erstatningsordningene Erstatning for vinterskader på eng Erstatning for avlingsskader Saksbehandlerkapasitet Rådgiving til bøndene Viktig at bøndene får kvalifisert hjelp til fôrplanlegging og økonomiske vurderinger (NB! Mange er godt skikket til dette selv) Viktig med erstatningsordningene, men den enkelte gårdbruker kan bidra ved riktige disposisjoner FM bevilget penger til TINE, Nortura og Landbruk Nord slik at disse kan tilby gratis rådgiving 3