VEDTAK I KLAGESAK - OMREGNINGSFAKTOR FOR BEREDSKAPSVAKT - AML (3) - VALDRES ENERGIVERK AS

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /22408 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Maria Zahlsen tlf DERES REFERANSE Valdres Energiverk AS Spikarmoen FAGERNES VEDTAK I KLAGESAK - OMREGNINGSFAKTOR FOR BEREDSKAPSVAKT - AML (3) - VALDRES ENERGIVERK AS Det vises til klage datert 6. desember 2016 på Arbeidstilsynet Vestlandet, ved Arbeidstidsenhetens, vedtak av 14. november 2016, hvor omregningsfaktor for beredskapsvakt ved Valdres Energiverk AS ble satt til 1/5, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-4 tredje ledd. Klagen ble sendt til Direktoratet for arbeidstilsynet 10. februar 2017 for endelig behandling. Klagen er rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven (fvl.) 29. Direktoratet finner at saken er tilstrekkelig opplyst og tar den til behandling, jf. fvl. 33 siste ledd. Sakens bakgrunn Saksforholdet forutsettes kjent for partene og gjengis derfor kun i korte trekk. Advokat Odd Eirik Seipäjärvi ved NITO har på vegne av NITO og EL & IT sine medlemmer ved Valdres Energiverk AS anmodet Arbeidstilsynet om fastsettelse av omregningsfaktor for beredskapsvakt ved virksomheten. Bakgrunnen for anmodningen til Arbeidstilsynet er at arbeidsgiver, på bakgrunn av lovendringen 1. juli 2015, varslet de ansatte ved virksomheten om at omregningsfaktoren for beredskapsvakt ville bli endret fra 1/5 til 1/7 med virkning fra 1. juli Det er vist til at arbeidsgiver ikke har foretatt noen reell vurdering av belastningen av vakten slik loven forutsetter. Beredskapsvakten ved Valdres Energiverk strekker seg over en uke, fra onsdag kl.0900 til påfølgende onsdag kl.0900, med vaktfrekvens hver femte uke. Beredskapsvakten består av en overordnet vakt og en montørvakt. Overordnet vakt tar imot alle feilmeldinger via telefon, og må, avhengig av hva slags type feil det er tale om, iverksette tiltak umiddelbart. Ved feil i høyspentnettet må overordnet vakt logge seg umiddelbart på nettet til driftssentralen via pc for å påbegynne retting av feilen, herunder koordinere videre arbeid med montørlaget som rykker ut. Arbeidstakerne i montørvakt blir oppringt av overordnet vakt dersom det er nødvendig med utrykning. Montørvakt har med seg montørbil hjem og rykker ut umiddelbart etter oppkall. Statistikken viser at det i 2014 ble registrert 51 oppkall. I 2015 ble det registrert 36 oppkall, hvorav 21 var utenfor normal arbeidstid. Det er opplyst at arbeid i forbindelse med utrykning kan ha varighet fra en time og opptil flere døgn. Ved feil på lavspentnettet, trafikkulykker eller brann svarer overordnet vakt på telefon og forsøker først å lokalisere feilen. Dersom feilen ligger i energiverkets nett må vakten logge seg inn i nettinformasjonssystemet for å få oversikt over nettet i området. Deretter settes det sammen et montørlag som rykker ut. Statistikken over driftsforstyrrelser viser at det ble POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 registrert 136 oppkall i I 2015 ble det registrert 106 oppkall, hvorav 55 var utenfor normal arbeidstid. Det er opplyst at utrykningsfrekvensen for montørvakt er 1,5 til 2 ganger per uke for feil i høyspent- og lavspentnettet. I tillegg kommer andre henvendelser som ikke krever utrykning. Overordnet vakt må i løpet av beredskapsvakten oppholde seg i områder med telefon- og nettdekning til enhver tid, mens montørvakt må befinne seg i nærheten av montørbil, klar til utrykning. NITO har anført at korrekt omregningsfaktor for beredskapsvakten ved Valdres Energiverk AS er 1/5, også etter lovendringen. I vedtak av 14. november 2016 fastsatte Arbeidstidsenheten, etter en helhetsvurdering av vaktordningens belastning, omregningsfaktoren for beredskapsvakt ved Valdres Energiverk AS til 1/5. Vedtaket ble påklaget i brev datert 6. desember Klagers anførsler Klager har fremsatt en rekke anførsler knyttet til vedtaket. Direktoratet gir her kun en kortfattet gjengivelse av anførslene, og viser for øvrig til selve klagen. Arbeidstilsynets kompetanse og klageinstans for vedtaket Klager har anført at Arbeidstilsynets kompetanse til å fastsette omregningsfaktor er begrenset til de tilfeller lovens hovedregel «vil virke urimelig», og at tilsynet ikke har adgang til å foreta rimelighetsbetraktninger basert på hva som anses riktig i den enkelte sak. Klager har anført at Arbeids- og sosialdepartementet er riktig klageinstans for saken. Klagers anførsel er begrunnet med at vedtak truffet av Arbeidstidsenheten ikke kan anses som vedtak truffet av «lokale arbeidstilsyn», da søknadsbehandlingen er sentralisert i en egen enhet. Klager har også antydet at det i oppstartsfasen har vært en utstrakt dialog mellom arbeidstidsenheten og direktoratet for å avklare hvordan bestemmelsen skal fortolkes og benyttes. Klager mener saken ikke vil få en reell to-instansbehandling dersom klagen behandles av direktoratet. Responstid/aksjonstid/oppmøtetid Klager har vist til at det ikke er definert noen områdebegrensning for hvor vakten kan oppholde seg, utover at det må være mobildekning, og at overordnet vakt må ha nettilgang. Klager tilbakeviser at opplysninger gitt i e-post av 10. november 2016 innebærer et krav om at overordnet vakt må være klar til feilretting i løpet av fem minutter og montørvakt som skal rykke ut må være på plass i løpet av 30 minutter. Klager understreker at Valdres Energiverk verken har krav til eller foretar målinger av responstid og feilrettingstid, selv om virksomheten påføres Kile-kostnader for den tiden det tar før feilen er rettet. Klager kan således ikke se at ordningen skaper et psykisk press hos vaktmannskapet. Varighet på utrykning Klager har vist til at vakten ikke er innrettet for å håndtere ekstremvær og andre ekstreme hendelser. I slike situasjoner kalles det inn større mannskaper, og det sørges for at arbeidstakerne får nødvendig hvile. Klager mener at belastningen vaktordningen innebærer, herunder risikoen for å få en oppringning som potensielt kan innebære arbeid, ikke er noe som skiller seg fra andre beredskapsordninger. Øvrige anførsler

3 VÅR REFERANSE 3 Klager mener Arbeidstilsynet har lagt en feil forståelse av lovens forarbeider til grunn i sitt vedtak. Videre har klager vist til vedtak om fastsettelse av omregningsfaktor for Østfold Energinett AS, fattet av direktoratet 22. oktober 1999, hvor brøken ble satt til 1/6. Direktoratets vurdering Direktoratet for arbeidstilsynet er klageinstans i saken, jf. aml sjuende ledd, jf. fvl. 28. Det følger av fvl. 34 at klageinstansen kan prøve alle sider av saken, treffe nytt vedtak eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstans for helt eller delvis ny behandling. Når det gjelder hvem som er klageinstans for vedtaket vises det til at Arbeidstidsenheten er en sentralisert enhet opprettet for å behandle søknader som tidligere ble behandlet i alle regionene i etaten, og er organisert under Arbeidstilsynet region Vestlandet. Vedtaket er således truffet av det lokale arbeidstilsyn, og direktoratet er riktig klageinstans i saken, jf. aml syvende ledd. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er regulert i aml tredje ledd, som lyder som følger; «For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke urimelig.» I bestemmelsens siste setning gis Arbeidstilsynet hjemmel til å fastsette en annen omregningsfaktor enn lovens hovedregel. Arbeidstilsynets kompetanse forutsetter at følgende faktorer er til stede; Det må ikke være inngått avtale etter bestemmelsens annet punktum om at en mindre eller større andel av beredskapsvakten enn 1/7 skal regnes med i arbeidstiden Forholdstallet 1/7 må virke urimelig Arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte har fremsatt krav om annen beregningsmåte enn 1/7 Direktoratet vurderer at alle de nevnte faktorene er å anse som oppfylt i dette tilfellet. Terskelen for Arbeidstilsynets kompetanse til å endre omregningsfaktor er etter lovendringen senket fra «åpenbart urimelig» til at det nå er tilstrekkelig at omregningsfaktoren virker «urimelig». Arbeidstilsynet har i vedtak av 14. november 2016 kommet til at en omregningsfaktor på 1/5 er rimelig for den beskrevne vaktordningen. I dette ligger implisitt at det er vurdert at faktor 1/7, slik fastsatt av arbeidsgiver, vil virke urimelig. At arbeidsgiver er uenig i denne vurderingen endrer ikke grunnlaget for Arbeidstilsynets kompetanse. Klager mener videre at Arbeidstilsynet har lagt feil forståelse av lovens forarbeider til grunn, med henvisning til at Stortinget endret lovforslaget fra en omregningsfaktor mellom 1/5 og 1/8 til en fast omregningsfaktor på 1/7. Det fremgår av innstillingen (Innst. 207 L) på side 14 andre spalte at bakgrunnen for endringen var at flertallet fant det mest hensiktsmessig med en fast brøk istedenfor en variabel brøk, da dette vil unngå unødig merarbeid for tilsynsmyndighetene. Det må også ses hen til at ordlyden i første setning, «avhengig av hvor belastende vaktordningen er», ble vedtatt som en del av bestemmelsen. Ordlyden gir en anvisning på at

4 VÅR REFERANSE 4 faktoren skal fastsettes ut fra en konkret vurdering av hvor belastende ordningen er. I Ot.prp. nr. 48 L ( ) er det på side og side 84 gitt nærmere kriterier for hva arbeidsgiver skal legge vekt på ved vurderingen av hvor belastende den enkelte ordning er og hvilken beregningsfaktor som ut fra dette må fastsettes. Direktoratet legger til grunn at også Arbeidstilsynets vurdering må baseres på disse kriteriene ved praktiseringen av bestemmelsen. I proposisjonen side 84, under merknadene til 10-4 tredje ledd, uttales følgende; «Hvilken brøk som skal fastsettes skal baseres på blant annet arbeidstakerens bevegelsesfrihet under vakten, krav til responstid, sannsynligheten og hyppigheten av utkalling, og varigheten av aktivt arbeid under vakten. Arbeidstakernes bevegelsesfrihet under vakten skal tillegges særlig vekt. Dersom laveste beregningsbrøk skal brukes, må vakten legge få restriksjoner på arbeidstakernes bevegelsesfrihet og antallet utrykninger må være få og lite omfattende. Et eksempel kan være en vakt hvor det ikke legges annen begrensning på arbeidstakers bevegelsesfrihet enn å være tilgjengelig på mobiltelefon, og hvor arbeidstakeren vil være i stand til å utføre korte oppgaver via telefon eller på annen måte uten å måtte reise til arbeidsstedet.» Spørsmålet for direktoratet er om en omregningsfaktor på 1/7 i dette tilfellet vil virke urimelig. Direktoratet vil i det følgende foreta en helhetsvurdering av belastningen beredskapsvakten ved Valdres Energiverk AS innebærer for arbeidstakerne, med utgangspunkt i de kriterier som er oppstilt i forarbeidene. Krav til responstid/aksjonstid I henvendelsen fra NITO datert 3. mai 2016 uttales det at det ikke er fastsatt krav til responstid/oppmøtetid for beredskapsvakten. I tillegg har arbeidsgiver, etter anmodning fra NITO, bekreftet at virksomheten ikke har stilt slike krav (ref. brev datert 18. mars). NITO påpeker imidlertid i henvendelsen til Arbeidstilsynet at arbeidstakerne er av den oppfatning at arbeidsgiver har en klar forventning om at telefonen må besvares når den ringer og at arbeidet med feilsøking må påbegynnes umiddelbart. NITO har derfor lagt til grunn at responstiden i realiteten er null minutter. Arbeidsgiver har i e-post av 10. november 2016 uttrykt ønske om å benytte begrepet aksjonstid i de lokale vaktavtaler, og det er antydet at aksjonstid for overordnet vakt vil være fem minutter, mens for montørvakt omtrent 30 minutter. I klagen av 6. desember understrekes imidlertid at virksomheten ikke har besluttet at aksjonstiden skal fastsettes som et krav, og at virksomheten fremdeles forholder seg til at det ikke gjelder krav til responstid eller feilrettingstid. Direktoratet viser til at arbeidsgiver har styringsrett i forhold til hvordan arbeidet skal organiseres, herunder også hvordan en beredskapsvaktordning skal legges opp. På bakgrunn av de opplysninger som fremgår av sakens dokumenter kan direktoratet ikke se at det er oppstilt konkrete krav til responstid. At arbeidstakerne oppfatter en forventning om at telefonen besvares når det ringer og at arbeidet må påbegynnes straks kan ikke tillegges avgjørende vekt. Etter direktoratets syn ligger det i beredskapsvaktordningens natur at arbeidstakerne står til arbeidsgivers disposisjon og er forberedt på å måtte igangsette feilretting når de får melding om driftsforstyrrelser i nettet. Særlig i slike tilfeller som dette, hvor driftsforstyrrelsene kan få merkbare konsekvenser for kunder og lokalsamfunnet for øvrig, må det være klart at den som er på vakt må påbegynne arbeidet med feilsøk innen forholdsvis kort tid. I dette tilfellet finner

5 VÅR REFERANSE 5 direktoratet å legge til grunn arbeidsgivers opplysninger om at det ikke stilles krav til responstid. Hyppighet og varighet av utkalling Statistikken over driftsforstyrrelser som har ledet til utrykning viser at det i 2014 forekom totalt 187 oppkall, hvorav 21 var utenfor normal arbeidstid. I 2015 forekom totalt 142 oppkall, hvorav 55 var utenfor normal arbeidstid. I snitt har det vært 1,5 til 2 utrykninger per uke. NITO har anslått at varigheten av aktivt arbeid ved den enkelte utrykning strekker seg fra en time til flere døgn. Arbeidsgiver har bestridt at det arbeides opptil et døgn eller lengre i strekk, og vist til at det ved store eller ekstreme hendelser kalles inn ekstra mannskap. Arbeidsgiver har i brev datert 18. mars 2016 uttalt at gjennomsnittlig tidsbruk ved feil på høyspentnettet er tre timer. Feil på lavspentnettet rettes i all hovedsak ved kommunikasjon over telefon mellom kunder og montørvakt. Direktoratet finner å legge til grunn NITOs opplysninger om antall driftsforstyrrelser fremlagt i brev av 3. mai Statistikken viser at det er sannsynlig at arbeidstakerne vil måtte rykke ut under beredskapsvakten. Når det gjelder varigheten av den enkelte utrykning legger direktoratet til grunn at dette vil kunne variere, avhengig av blant annet type feil, feilrettingssted, årstid og værforhold, men at varigheten av arbeidet ikke trekker så langt ut i tid at det medfører brudd på hviletidsbestemmelsene. Arbeidstakernes bevegelsesfrihet under vakten NITO har opplyst at arbeidstakerne i overordnet vakt alltid må ha med seg en forholdsvis stor bærbar pc og til enhver tid oppholde seg i områder med telefon- og nettdekning. Montørvakt må befinne seg i nærheten av montørbil. Krav til mobildekning og nettilgang setter begrensninger for den enkeltes bevegelsesfrihet, og det kan derfor ikke planlegges med sosiale aktiviteter under vaktuken. På grunn av forventninger om umiddelbar responstid ved oppkall har NITO anført at arbeidstakernes bevegelsesfrihet må anses som sterkt begrenset. I følge arbeidsgiver er det fra virksomhetens side ikke er satt noen begrensninger for hvor vakten kan oppholde seg under vaktperioden, annet enn at det må være et sted med mobildekning og nettilgang. Arbeidets belastning NITO har anført at den fysiske og psykiske belastningen beredskapsvakten innebærer må anses som høy sett hen til de ulike forholdene arbeidstakerne må ta hensyn til. Det er blant annet vist til at det ved feil på høyspentnettet må foretas viktige avveininger for hvordan en skal få strømmen raskest mulig tilbake igjen, samtidig som det må tas hensyn til mannskapets sikkerhet og hva strømnettet kan tåle av koblinger. Arbeidstakerne opplever et stadig økende press fra publikum og media for å holde nedetiden på nettet til et minimum. For montørvakt forekommer det tidvis krevende arbeidsforhold i ulendt terreng og med dårlige værforhold. Det er også opplyst at arbeidstakerne opplever et press for å begrense virksomhetens Kile-kostnader (kostnad ikke levert energi) ved strømbrudd, som utgjør ca kroner per minutt. Arbeidsgiver har vist til at virksomheten ved å unnlate å måle oppmøtetid eller feilrettingstid ikke bidrar til å øke det psykiske presset. Direktoratet legger til grunn at arbeidet som utføres ved driftsforstyrrelser og feil i høyspent- og lavspentnettet er arbeid som etter sin art kan være fysisk krevende og innebære fare for skader

6 VÅR REFERANSE 6 og ulykker, og derav krever årvåkenhet og aktsomhet. Dette kan innebære en psykisk belastning for arbeidstakerne. Denne belastningen kan forsterkes dersom arbeidstakerne i tillegg opplever forventninger og press fra kunder om rask feilretting. Samlet vurdering Ved fastsettelsen av omregningsfaktor må det foretas en helhetsvurdering av den totale belastningen vaktordningen innebærer for arbeidstakerne. Direktoratet har lagt til grunn at det ikke er stilt krav om verken responstid eller at arbeidstakerne må oppholde seg innenfor et bestemt område under vakten. Dette taler for at arbeidstakernes bevegelsesfrihet må anses som forholdsvis stor. Direktoratet ser imidlertid at det er stor sannsynlighet for å bli kalt ut til arbeid i løpet av vaktuken, noe som kan sette begrensninger for arbeidstakernes faktiske bevegelsesfrihet, særlig sett hen til kravet om mobildekning og nettilgang. At arbeidsgiver ikke foretar målinger av oppmøtetid eller feilrettingstid anses positivt, og vil etter direktoratets syn bidra til å dempe det psykiske presset arbeidstakerne opplever. Hyppigheten av utkallinger per år viser at det er påregnelig at arbeidstakerne må rykke ut en til to ganger utenfor normal arbeidstid i løpet av vaktuken. Varigheten av arbeidet den enkelte utrykning medfører, fra en time og utover, er heller ikke av ubetydelig karakter. At arbeidstakerne alltid må være tilgjengelig og beredt til å rykke ut vil i stor grad innskrenke deres mulighet til å disponere fritiden etter eget ønske. Direktoratet legger til grunn at vaktordningen også vil kunne innebære både fysiske og psykiske belastninger for arbeidstakerne, både i forhold til fremkommelighet i ulendt terreng, aktsomhetskrav og press fra kunder om hurtig feilretting. På denne bakgrunn mener direktoratet at en omregningsfaktor på 1/7 i dette tilfellet vil virke urimelig. Direktoratet har således kompetanse til å fastsette en annen omregningsfaktor, jf. aml tredje ledd siste setning. Direktoratet har etter en konkret helhetsvurdering av de ovennevnte faktorene kommet til at en beregningsfaktor på 1/6 vil være rimelig for denne vaktordningen. Direktoratet har ved sin vurdering lagt vekt på at det per tidspunkt ikke er stilt krav om responstid, og bemerker at et slikt krav ville kunne ha endret vår vurdering i retning av en høyere beregningsfaktor. Vedtak Klagen tas til følge. Direktoratet for arbeidstilsynet fastsetter en beregningsfaktor for beredskapsvakten i Valdres Energiverk AS på 1/6. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages ytterligere etter fvl. 28. Vi gjør oppmerksom på at når et vedtak blir endret til gunst for en part, kan det kreves dekning av saksomkostninger i henhold til fvl. 36. Dette gjelder vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket, med mindre endringen skyldes partens eget forhold eller forhold utenfor partens og forvaltningens kontroll, eller andre særlige forhold taler mot det. Et eventuelt krav må stiles til Direktoratet for arbeidstilsynet, og sendes innen tre uker etter mottak av dette vedtaket. Med hilsen Direktoratet for arbeidstilsynet Gry Singsaas avdelingsdirektør, Lov og regelverk Tonje Faanes

7 VÅR REFERANSE 7 (sign.) seniorrådgiver, Lov og regelverk (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: NITO Odd Eirik Seipäjärvi Postboks 9100 Grønland 0133 OSLO