VEDTAK I KLAGESAK - GJENNOMSNITTSBEREGNING JF. AML (3) - POLITIETS FELLESFORBUND

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /24360 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Maria Zahlsen tlf DERES REFERANSE Politiets Fellesforbund Møllergata OSLO VEDTAK I KLAGESAK - GJENNOMSNITTSBEREGNING JF. AML (3) - POLITIETS FELLESFORBUND Det vises til klage fra Politiets Fellesforbund datert 6. juli 2016 på Arbeidstilsynet Vestlandet, ved Arbeidstidsenheten, sitt vedtak av 16. juni 2016, hvor det ble gitt samtykke til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-5 tredje ledd. Direktoratet har vurdert at arbeidstakerorganisasjonen Politiets Fellesforbund (PF) må anses å ha tilstrekkelig tilknytning til saken. Arbeidstakernes arbeidstid ligger innenfor de interesseområder organisasjonen søker å ivareta, og PF må således anses å ha rettslig klageinteresse i saken, jf. fvl. 28. Klagen ble sendt til Direktoratet for arbeidstilsynet i brev datert 10. oktober 2016 for endelig behandling. Klagen er rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven (fvl.) 29. Direktoratet finner at saken er tilstrekkelig opplyst og tar den til behandling, jf. fvl. 33 siste ledd. Den lange saksbehandlingstiden beklages. Sakens bakgrunn Saksforholdet forutsettes kjent for partene og gjengis derfor kun i korte trekk. Politidirektoratet (POD) søkte i brev datert 25. mai 2016 om samtykke til gjennomsnittsberegning av arbeidstiden med inntil 12,5 timers vakter for åtte arbeidstakere ved Politidirektoratets situasjonssenter (PSS). Situasjonssenteret ble opprettet 1. januar 2016 og er organisatorisk tilknyttet Seksjon for beredskap i Avdeling for politiberedskap og krisehåndtering i POD. Situasjonssenteret er døgnkontinuerlig bemannet og skal ivareta behovet for samordning og koordinering i nasjonale kriser og ved alvorlige hendelser. Bakgrunnen for søknaden er at partene ikke har kommet til enighet om lokal avtale om gjennomsnittsberegning jf. aml andre ledd. I søknaden er det opplyst at uenigheten er knyttet til omfanget av kompensasjonen, noe klager i senere korrespondanse tilbakeviser at er eneste årsak til uenigheten. Det er opplyst at de ansatte ønsker å arbeide mer komprimert mot lengre friperioder, da dette i sum gir en mindre belastning enn hyppige oppmøter og kortere arbeidsøkter. Omsøkte arbeidstidsordning strekker seg over en periode på åtte uker, og innebærer totalt 28 vakter, hvorav 14 av vaktene har en varighet på 12,5 timer. Sju av de lange vaktene har daglig arbeidstid fra kl.07.00/07.45 til kl.19.30/20.15, mens arbeidstiden for de resterende sju vaktene er fra kl.19.00/19.45 til kl.07.30/ Det arbeides inntil tre langvakter i strekk før POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 arbeidstakerne avvikler fri. På kveld og natt er senteret kun bemannet med én person. Det er opplyst at arbeidstakere på kvelds- og nattskift står fritt til å ta pauser etter behov, og kan forlate arbeidsplassen for kortere perioder, f.eks. toalettbesøk. Det er i søknaden gitt en redegjørelse for arbeidsoppgavene ved situasjonssenteret. Det opplyses at arbeidet ikke er fysisk krevende, men kan innebære en psykisk belastning ved at arbeidstakerne må ta viktige strategiske beslutninger ved alvorlige hendelser. Dette er forsøkt avhjulpet ved at det er etablert en bakvaktsordning. Arbeidstidsenheten ga i vedtak av 16. juni 2016 samtykke til ordningen. Vedtaket ble påklaget av Politiets Fellesforbund i brev av 6. juli Klagers anførsler Klager har fremsatt en rekke anførsler knyttet til vedtaket, og direktoratet vil her kun gi en kortfattet gjengivelse. Det vises for øvrig til klagen og etterfølgende korrespondanse. Arbeidsbelastningen Klager har understreket at PSS kun har vært i drift siden 1. januar 2016, og at POD således mangler tilstrekkelig erfaringsgrunnlag til å uttale seg om belastningen ordningen medfører for de ansatte. I tillegg er det påpekt at PSS med sine åtte ansatte ikke er bemannet for å håndtere en døgnkontinuerlig tjeneste, særlig i helgene. Forsvarlighet/psykisk belastning Klager har anført at arbeidet ved PSS innebærer et stort ansvar, og viser til at forsvarligheten av alenearbeid om natten ikke er tilstrekkelig vurdert. Arbeidet ved PSS er hendelsesstyrt, og kan således ikke anses som passivt med stor grad av egenkontroll. At arbeidstakerne kan ta med seg mobiltelefon/radiosamband er ikke ensbetydende med at arbeidstakerne kan avvikle pauser. Klager har anført at særlig alenearbeid om natten med stort ansvarsområde kan innebære en alvorlig psykisk belastning for arbeidstakerne. Sett hen til de tidskritiske hendelsene PSS håndterer, er bakvaktsordningen lite egnet til å avhjelpe denne belastningen. Medvirkning fra tillitsvalgte Klager har påpekt at Arbeidstilsynets vedtak kun er basert på arbeidsgivers opplysninger, da verken lokale tillitsvalgte eller lokal vernetjeneste har vært involvert i forkant. Det er anført at årsaken til at partene ikke har kommet til enighet om avtale om gjennomsnittsberegning skyldes flere forhold enn omfanget på den økonomiske kompensasjonen. Direktoratets vurdering Direktoratet for arbeidstilsynet er klageinstans i saken, jf. aml sjuende ledd jf. fvl. 28. I følge fvl. 34 kan direktoratet prøve alle sider av saken, treffe nytt vedtak eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen for helt eller delvis ny behandling. I henhold til aml andre ledd kan arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, ved skriftlig avtale utvide den alminnelige arbeidstid til 12,5 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer i løpet av sju dager kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker, likevel slik at den alminnelige arbeidstiden ikke overstiger 54 timer i noen enkelt uke. Omsøkte arbeidstidsordning ligger innenfor rammene av det partene selv kan avtale etter aml andre ledd. Klager har anført at Arbeidstilsynet bør være svært tilbakeholdne med å gi

3 VÅR REFERANSE 3 samtykke til arbeidstidsordninger i de tilfellene partene har kompetanse til å inngå avtale selv, men ikke er kommet til enighet. Direktoratet presiserer at partenes avtalemulighet ikke innskrenker Arbeidstilsynets kompetanse etter 10-5 tredje ledd. I henhold til aml tredje ledd plikter arbeidsgiver å drøfte ordningen med arbeidstakernes tillitsvalgte før Arbeidstilsynet gir en eventuell tillatelse. Resultatet fra drøftingene med de tillitsvalgte skal legges ved søknaden. Det stilles ikke krav om at arbeidsgiver og tillitsvalgte må ha kommet til enighet om ordningen. Når Arbeidstilsynet behandler søknader etter aml tredje ledd, må det foretas en vurdering hvor arbeidsgivers og arbeidstakernes interesser avveies mot hverandre. Dersom arbeidsgiver og tillitsvalgte ikke er kommet til enighet om ordningen, vil bakgrunnen for uenigheten være relevant ved vurderingen. Arbeidstilsynet kan med hjemmel i aml tredje ledd samtykke i at den alminnelige arbeidstiden i løpet av en periode på 26 uker ikke blir lengre enn foreskrevet i aml. 10-4, men slik at den samlede arbeidstid ikke overstiger 13 timer i løpet av 24 timer og 48 timer i løpet av sju dager. Grensen på 48 timer kan gjennomsnittsberegnes over en periode på åtte uker. Arbeidstilsynet skal ved sin behandling vurdere forsvarligheten av arbeidstidsordningen som sådan, og det skal særlig legges vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. I dette ligger det også at arbeidstakernes syn på ordningen skal tillegges vekt. Det følger av aml at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. Kravet til forsvarlighet er ubetinget og kan under ingen omstendigheter fravikes. Det er i dette tilfellet søkt om samtykke til en arbeidstidsordning med helkontinuerlig bemanning ved PSS fordelt på åtte ansatte. Turnusen innebærer vakter på opptil 12,5 timer, både dag og natt. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ligger innenfor rammene av aml Kravet til daglig hvile på minimum 11 timer mellom vaktene er ivaretatt, jf. aml første ledd. Direktoratet vurderer i likhet med Arbeidstidsenheten at arbeidets art gjør at både nattarbeid og søndagsarbeid er nødvendig, jf. aml og Klager har anført at arbeidet ved PSS innebærer en så betydelig psykisk belastning at begrensningene i aml sjette ledd kommer til anvendelse. Dette begrunnes i at arbeidstakerne har et stort ansvarsområde, og at særlig alenearbeid om natten utgjør en risikofaktor. Når det gjelder arbeidets belastning er det opplyst at PSS blant annet har ansvar for samordning og koordinering ved nasjonale kriser og ved alvorlige hendelser. Ved arbeid på kveld og natt er det kun forventet at arbeidstakerne følger situasjonsbildet og ivaretar hendelsesstyrte situasjoner. POD har opplyst at det ikke forventes kontinuerlig monitorering av skjermene, og at arbeidstakerne står fritt til å forlate rommet for å ta pauser når de selv ønsker det, og at telefonsamtaler da viderekobles til arbeidstakers mobiltelefon. Det er videre opplyst at det fra oppstart til august 2016 kun har vært nødvendig å tilkalle beredskapsvakt ved to anledninger, og da bare av noen timers varighet. POD er av den oppfatning at arbeidet i en normalsituasjon er rolig og ikke av belastende karakter. PF fastholder at erfaringsgrunnlaget for å uttale seg om arbeidsbelastningen er for begrenset sett hen til den korte tiden PSS har vært operativ. Det er i tillegg anført at det ikke er anledning til å ta reelle pauser når arbeidstakerne er alene på jobb, da de alltid må være tilgjengelig, og at arbeidet lett kan innebære en alvorlig psykisk belastning på grunn av alenearbeid om natten med et særlig stort ansvarsområde.

4 VÅR REFERANSE 4 Direktoratet ser at arbeidet ved PSS innebærer et stort ansvar ved håndtering av krisesituasjoner som krever at viktige strategiske beslutninger tas tidseffektivt. Det må imidlertid legges vekt på at oppgavene er av overordnet og koordinerende karakter, og består av kontakt med andre aktører via telefon eller video og arbeid ved PC og overvåkning av terminaler mm, og således skiller seg fra arbeidet ved politiets operasjonssentraler. Det er i tillegg lagt til rette med en bakvaktsordning, slik at arbeidstaker som er alene på vakt kan tilkalle ekstra mannskap ved behov. At arbeidstakerne har en beredskapsvakt som gir støtte og avlastning ved behov vil etter direktoratets syn dempe den psykiske belastningen arbeidet innebærer. Direktoratet kan på denne bakgrunn ikke se at omsøkte arbeidstidsordning innebærer en så betydelig psykisk belastning at begrensningene i aml sjette ledd kommer til anvendelse. Omsøkte arbeidstidsordning innebærer i løpet av en åtteukersperiode 14 vakter med 12,5 timers varighet. Lange vakter er i seg selv belastende, og særlig nattarbeid, kan på sikt medføre helsemessige konsekvenser for arbeidstakerne. Direktoratet viser til at lang daglig arbeidstid, og særlig arbeid om natten, generelt er belastende og gir økt fysisk og psykisk tretthet. Det er gjennom arbeidsmedisinsk forskning godt dokumentert at nattskift generelt er av belastende karakter, og at nattarbeid er forbundet med økt risiko for skader og ulykker. STAMI-rapport nr. 1 i 2014 viser at søvnforstyrrelser er den mest vanlige konsekvensen av endret døgnrytme, og er den enkeltfaktor som har størst betydning for de problemer skiftarbeidere har. Den som arbeider flere nattskift på rad får ofte for lite og for dårlig søvn på dagtid mellom nattskiftene, og allerede etter ett nattskift trenger mange to normale netters søvn for å bli fullt restituert. Det er gjennom forskning dokumentert at nattarbeid øker risikoen for kroniske søvnproblemer og ander helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjertekarsystemet (angina, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt), samt økt risiko for diabetes. Av denne grunn gir Arbeidstilsynet sjelden tillatelse til å arbeide mer enn to til tre netter i strekk. På bakgrunn av vedlagte referat fra drøftingsmøte oppfatter direktoratet at arbeidstakerne selv har hatt et ønske om komprimert arbeidstid, og har vært delaktig ved utformingen av omsøkte turnusplan. Selv om dette ikke er av avgjørende betydning, er egen innflytelse på arbeidstiden viktig for mange arbeidstakere. Arbeidstidsordningen ligger innenfor rammene for alminnelig arbeidstid oppstilt i aml. 10-4, og ivaretar også kravene til daglig og ukentlig arbeidsfri i 10-8 første og andre ledd. Direktoratet legger vekt på at arbeidstakerne i løpet av turnusperioden har flere lengre friperioder som vil gi tid til hvile og restitusjon. Ordningen innebærer at arbeidstakerne kun arbeider to av åtte helger, noe som for mange anses som et gode. Antall nattevakter på rad ligger i dette tilfellet innenfor det Arbeidstilsynet normalt gir samtykke til. Direktoratet legger også vekt på at vaktbelastningen i en normalsituasjon vil ligge på et akseptabelt nivå, og at arbeidstakerne ved krisesituasjoner kan støtte seg på en bakvaktsordning. På denne bakgrunn har direktoratet, etter en samlet vurdering, kommet til at ordningen som sådan må anses som helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, jf. aml Vedtak Klagen avslås. Arbeidstilsynet Vestlandet, ved Arbeidstidsenhetens, vedtak av 16. juni 2016 opprettholdes. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages ytterligere etter fvl. 28.

5 VÅR REFERANSE 5 Med hilsen Direktoratet for arbeidstilsynet Gry Singsaas avdelingsdirektør, Lov og regelverk (sign.) Tonje Faanes seniorrådgiver, Lov og regelverk (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Politidirektoratet Postboks 8051 Dep OSLO