VEDTAK I KLAGESAK - OMREGNINGSFAKTOR FOR BEREDSKAPSVAKT - AML (3) - NOTODDEN ENERGI AS

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /18166 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Maria Zahlsen tlf DERES REFERANSE Notodden-Energi Nett AS Lienveien NOTODDEN Att. Olav Forberg VEDTAK I KLAGESAK - OMREGNINGSFAKTOR FOR BEREDSKAPSVAKT - AML (3) - NOTODDEN ENERGI AS Det vises til klage datert 18. oktober 2016 på Arbeidstilsynet Vestlandet, ved Arbeidstidsenhetens, vedtak av 21. september 2016, hvor omregningsfaktor for beredskapsvakt ved Notodden Energi AS ble satt til 1/5, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-4 tredje ledd. Klagen ble sendt til Direktoratet for arbeidstilsynet 2. januar 2017 for endelig behandling. Klagen er rettidig fremsatt, jf. forvaltningsloven (fvl.) 29. Direktoratet finner at saken er tilstrekkelig opplyst og tar den til behandling, jf. fvl. 33 siste ledd. Sakens bakgrunn NITO og EL & IT har i brev datert 31. mars 2016 anmodet Arbeidstilsynet om fastsettelse av omregningsfaktor for beredskapsvakt ved Notodden Energi AS. Bakgrunnen for anmodningen til Arbeidstilsynet er at arbeidsgiver, på bakgrunn av lovendringen 1. juli 2015, varslet tillitsvalgte og ansatte ved virksomheten, uten forutgående drøfting, om at omregningsfaktoren for beredskapsvakt ville bli endret fra 1/5 til 1/7 med virkning fra 1. januar 2016, uten at det var foretatt begrunnede vurderinger av vaktens belastning slik loven forutsetter. Beredskapsvakten ved Notodden Energi strekker seg over en uke, fra onsdag kl.1515 til påfølgende onsdag kl.1515, med vaktfrekvens hver sjette uke. Beredskapsvakten består av en overordnet vakt og en montørvakt. Overordnet vakt tar imot alle feilmeldinger via telefon, og må umiddelbart påbegynne arbeidet med feilsøking og retting av eventuelle feil. Det fremgår av referat fra møte mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver datert 12. februar 2016 at det er enighet om at responstiden er umiddelbar ved feilmeldinger. Forbundene har vist til at responstiden setter betydelige begrensninger for arbeidstakernes bevegelsesfrihet under vakten. Det opplyses at beredskapsvakten må oppholde seg innenfor Notodden Energi sitt konsesjonsområde, men at store deler av området har dårlig eller ingen mobildekning, noe som begrenser bevegelsesfriheten betydelig. Det fremgår av møtereferatet at partene har vært uenige om bevegelsesområdet til vaktstyrken er begrenset til konsesjonsområdet. Det er opplyst at ved feil på høyspentnettet må vakten reise til energiverket, og at det i snitt er registrert ca 25 utrykninger per år, med varighet fra to timer til ett døgn. Ved feil på lavspentnettet, trafikkulykker eller brann må det organiseres et montørlag som kan rykke ut. Det er i snitt registrert 45 slik utrykninger per år, med varighet fra to til åtte timer. I tillegg til utrykninger forekommer det også telefonhenvendelser, anslagsvis to til tre per uke. Arbeidsgiver har i brev datert 20. mai 2016 kommentert forbundenes anmodning om at Arbeidstilsynet fastsetter omregningsfaktor. Arbeidsgiver har opplistet flere momenter som tilsier endret omregningsfaktor, blant annet lovendringen i 2015 og at vakten de senere årene POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no Trondheim INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 har blitt vesentlig mindre belastende på grunn av mildere klimaforhold, forbedringer i nettet og nye kommunikasjonsløsninger. Arbeidsgiver har også vist til at de fleste arbeidstakerne benytter seg av muligheten til å overføre inntil 10 vaktfridager til neste år, noe som indikerer at vaktbelastningen ikke er så stor. Arbeidsgiver har videre påpekt at selv om vaktordningen er basert på umiddelbar responstid, er det avtalt en aksjonstid på 30 minutter. Vaktmannskapet kan dermed oppholde seg i en avstand fra vaktsentralen innenfor en reisetid på maks 30 minutter. Notodden Energi foretar ingen måling av responstid og har heller ikke satt krav til feilrettingstid, noe som må anses som en avstressende faktor. I sum mener arbeidsgiver de nevnte faktorene gir stor grad av frihet både innenfor og utenfor konsesjonsområdet. Det er også vist til at selskapets Kile-kostnader (kostnad ikke levert energi) er betydelig redusert de senere årene som følge av mildere og bedre vær og betydelige forbedringer i nettet. Arbeidsgiver har også foretatt en sammenligning av vaktordningene ved Notodden Energi og Skagerak Nett som viser en betydelig forskjell i vaktbelastning. NITO har i brev datert 19. august 2016 kommet med bemerkninger til arbeidsgivers tilsvar, som i korte trekk tilbakeviser arbeidsgivers påstand om redusert belastning ved beredskapsvakten. I vedtak av 21. september 2016 fastsatte Arbeidstidsenheten, etter en helhetsvurdering av vaktordningens belastning, omregningsfaktoren for beredskapsvakt ved Notodden Energi AS til 1/5. Vedtaket ble påklaget i brev datert 18. oktober Klagers anførsler Klageinstans for vedtaket Klager har anført at Arbeids- og sosialdepartementet er riktig klageinstans for saken. Klagers anførsel er begrunnet med at vedtak truffet av Arbeidstidsenheten ikke kan anses som vedtak truffet av «lokale arbeidstilsyn», da søknadsbehandlingen er sentralisert i en egen enhet. Klager har også antydet at det i oppstartsfasen har vært en utstrakt dialog mellom arbeidstidsenheten og direktoratet for å avklare hvordan bestemmelsen skal fortolkes og benyttes. Klager mener saken ikke vil få en reell to-instansbehandling dersom klagen behandles av direktoratet. Responstid Klager har vist til at det er uklart hva som ligger i umiddelbar respons, slik Arbeidstilsynet har lagt til grunn. Hvor raskt vakten må aksjonere etter oppkall er avhengig av hvor vakten oppholder seg innenfor et nokså stort område. Vakten kan selv velge om han vil dra til oppmøtested i Lienveien eller direkte til skadestedet. Klager har anført at det ikke foretas målinger av hvorvidt vakten rykker ut innen 30 minutter. Det er heller ikke satt noe mål for tidsbruk til feilretting. Varighet på utrykning Klager understreker at varigheten på utrykningen ikke går opp mot et døgn. Det kan i svært vanskelige tilfeller gå opp mot et døgn før alt er rettet, men beredskapsvakten står ikke alene om denne jobben. Det settes inn flere mannskaper ved behov. Feilretting er en del av det ordinære arbeidet som jevnlig utføres i bedriften. Øvrige anførsler Klager mener Arbeidstilsynet har lagt en feil forståelse av lovens forarbeider til grunn i sitt vedtak. Klager har fremsatt en rekke anførsler knyttet til Arbeidstilsynets vurderinger i vedtaket, blant annet hva gjelder værforhold og klima. Klager har også vist til at Arbeidstilsynets kompetanse

3 VÅR REFERANSE 3 er begrenset til de tilfeller der lovens hovedregel vil virke urimelig, noe som ikke er tilfelle for vaktordningen ved Notodden Energi AS. Direktoratets vurdering Direktoratet for arbeidstilsynet er klageinstans i saken, jf. aml sjuende ledd, jf. fvl. 28. Det følger av fvl. 34 at klageinstansen kan prøve alle sider av saken, treffe nytt vedtak eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstans for helt eller delvis ny behandling. Direktoratet vil innledningsvis kommentere klagers anførsel om at Direktoratet for arbeidstilsynet ikke er riktig klageinstans for vedtaket. Arbeidstidsenheten er en sentralisert enhet opprettet for å behandle søknader som tidligere ble behandlet i alle regionene i etaten, og er organisert under Arbeidstilsynet region Vestlandet. Vedtaket er således truffet av det lokale arbeidstilsyn, og direktoratet er riktig klageinstans i saken, jf. aml syvende ledd. Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er regulert i aml tredje ledd, som lyder som følger; «For beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet skal som hovedregel minst 1/7 av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstid, avhengig av hvor belastende vaktordningen er. Arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale, kan ved skriftlig avtale fravike bestemmelsen i første punktum. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte dersom beregningen av arbeidstiden etter første punktum vil virke urimelig.» I bestemmelsens siste setning gis Arbeidstilsynet hjemmel til å fastsette en annen omregningsfaktor enn lovens hovedregel. Arbeidstilsynets kompetanse forutsetter at følgende faktorer er til stede; Det må ikke være inngått avtale etter bestemmelsens annet punktum om at en mindre eller større andel av beredskapsvakten enn 1/7 skal regnes med i arbeidstiden Forholdstallet 1/7 må virke urimelig Arbeidsgiver eller arbeidstakernes tillitsvalgte har fremsatt krav om annen beregningsmåte enn 1/7 Direktoratet vurderer at alle de nevnte faktorene er å anse som oppfylt i dette tilfellet. Terskelen for Arbeidstilsynets kompetanse til å endre omregningsfaktor er etter lovendringen senket fra «åpenbart urimelig» til at det nå er tilstrekkelig at omregningsfaktoren virker «urimelig». Arbeidstidsenheten har vurdert at en omregningsfaktor på 1/7, slik fastsatt av arbeidsgiver, vil virke urimelig sett hen til den belastning vakten faktisk innebærer for arbeidstakerne. At arbeidsgiver er uenig i denne vurderingen endrer ikke grunnlaget for Arbeidstilsynets kompetanse. Klager mener Arbeidstidsenheten har lagt feil forståelse av lovens forarbeider til grunn, med henvisning til at Stortinget endret lovforslaget fra en omregningsfaktor mellom 1/5 og 1/8 til en fast omregningsfaktor på 1/7. Det fremgår av innstillingen (Innst. 207 L) på side 14 andre spalte at bakgrunnen for endringen var at flertallet fant det mest hensiktsmessig med en fast brøk istedenfor en variabel brøk, da dette vil unngå unødig merarbeid for tilsynsmyndighetene. Det må også ses hen til at ordlyden i første setning, «avhengig av hvor belastende vaktordningen er», ble vedtatt som en del av bestemmelsen. Ordlyden gir en anvisning på at faktoren skal fastsettes ut fra en konkret vurdering av hvor belastende ordningen er. I Ot.prp. nr. 48 L (2014-

4 VÅR REFERANSE ) er det på side og side 84 gitt nærmere kriterier for hva arbeidsgiver skal legge vekt på ved vurderingen av hvor belastende den enkelte ordning er og hvilken beregningsfaktor som ut fra dette må fastsettes. Direktoratet legger til grunn at også Arbeidstilsynets vurdering må baseres på disse kriteriene ved praktiseringen av bestemmelsen. I proposisjonen side 84, under merknadene til 10-4 tredje ledd, uttales følgende; «Hvilken brøk som skal fastsettes skal baseres på blant annet arbeidstakerens bevegelsesfrihet under vakten, krav til responstid, sannsynligheten og hyppigheten av utkalling, og varigheten av aktivt arbeid under vakten. Arbeidstakernes bevegelsesfrihet under vakten skal tillegges særlig vekt. Dersom laveste beregningsbrøk skal brukes, må vakten legge få restriksjoner på arbeidstakernes bevegelsesfrihet og antallet utrykninger må være få og lite omfattende. Et eksempel kan være en vakt hvor det ikke legges annen begrensning på arbeidstakers bevegelsesfrihet enn å være tilgjengelig på mobiltelefon, og hvor arbeidstakeren vil være i stand til å utføre korte oppgaver via telefon eller på annen måte uten å måtte reise til arbeidsstedet.» Problemstillingen direktoratet må ta stilling til er om en omregningsfaktor på 1/7 i dette tilfellet vil virke urimelig. Direktoratet vil i det følgende foreta en helhetsvurdering av belastningen beredskapsvakten ved Notodden Energi AS innebærer for arbeidstakerne, med utgangspunkt i de kriterier som er oppstilt i forarbeidene. Krav til responstid I brevene fra NITO og EL & IT datert 31. mars 2016 opplyses det at responstiden er umiddelbar. Overordnet vakt som blir oppringt må iverksette feilsøking og retting av eventuelle feil med en gang, og montør på vakt må straks etter oppring reise til mønstringsplass eller feilsted. I vedlagte møtereferat fremgår det at partene er enige om at responstiden er umiddelbar etter at feilmelding er gitt, men at det er uenighet om bevegelsesområdet for vaktstyrken skal begrenses til konsesjonsområdet og om det skal være makstid fra feilmelding er gitt til oppmøte skjer. Arbeidsgiver har i sitt tilsvar datert 20. mai 2016 uttalt at vaktordningen er basert på umiddelbar responstid, men der aksjonstid er avtalt til 30 minutter. Det betyr at vaktmannskapet kan oppholde seg i en avstand fra vaktsentralen i Lienveien innenfor en reisetid på maks 30 minutter. Det er likevel understreket at selskapet ikke foretar måling av responstid eller har satt krav til feilrettingstid. I klagen datert 18. oktober 2016 er det i tillegg vist at aksjonstid etter oppring avhenger av hvor vakten oppholder seg innenfor et nokså stort område, og at vakten selv kan velge oppmøtested i Lienveien eller på skadestedet. På bakgrunn av opplysninger gitt både fra arbeidstakernes tillitsvalgte og arbeidsgiver finner direktoratet å legge til grunn at vakten må starte arbeidet med feilsøking og iverksetting av tiltak umiddelbart etter oppring, med en aksjonstid til oppmøtested på 30 minutter. Selv om virksomheten ikke foretar målinger av responstid, må en aksjonstid på 30 minutter fra oppring til oppmøte anses som forholdsvis kort tid, særlig med hensyn til at oppring vil skje uten forvarsel og at feilstedet kan være hvor som helst innenfor konsesjonsområdet. Hyppighet og varighet av utkalling NITO har i brevet av 31. mars 2016 gitt et årlig anslag som viser antall utrykninger og varighet av den enkelte utrykning. Det forekommer ca 25 utrykninger per år for retting av feil på høyspentnettet, med varighet fra to timer opptil ett døgn. Ved feil på lavspentnettet,

5 VÅR REFERANSE 5 trafikkulykker eller brann forekommer det ca 45 utrykninger per år, med varighet fra to til åtte timer. For slike situasjoner er det anslått at overordnet vakt må rykke ut ved hvert femte oppkall. I tillegg til utkallinger kommer telefonhenvendelser til overordnet vakt, som utgjør to til tre oppringninger per uke. Disse tallene er gjengitt i møtereferatet av 12. februar 2016, og er så vidt direktoratet kan se ikke bestridt av arbeidsgiver. Arbeidsgiver har i brev av 25. mai 2016 vist til at mildere værtype, økte bevilgninger til skogrydding, økte rammer til re- og nyinvesteringer, mer automatisering av nettet og et betydelig økt fokus på strategisk vedlikehold gjør at feil og hendelser i nettet har blitt langt færre enn tidligere. Arbeidsgiver har imidlertid ikke kommentert eller bestridt de tillitsvalgtes opplysninger om antall utrykninger i klagen av 18. november Derimot er det i klagen understreket at varigheten av utrykningene ikke i noen tilfeller strekker seg opp mot et døgn. I svært vanskelige tilfeller kan det ta tid før alt er rettet, men feilretting er en del av arbeidet som jevnlig utføres, og beredskapsvakten står ikke alene om denne jobben. Direktoratet finner å legge til grunn de opplysningene som er mottatt i brev av 31. mars Selv om antall utrykninger per år ikke er særlig høyt tilsier statistikken at det er sannsynlighet for at arbeidstakerne må rykke ut under beredskapsvakten og utføre arbeid av varierende varighet. Arbeidstakernes bevegelsesfrihet under vakten I brevene fra de tillitsvalgte opplyses det at beredskapsvakten må oppholde seg innenfor Notodden Energi sitt konsesjonsområde. Deler av området er uten mobildekning, noe som setter ytterligere begrensninger for hvor vakten kan oppholde seg. Kravet til responstid medfører at bevegelsesfriheten er sterkt redusert i vaktperioden. Arbeidsgiver har i brev datert 20. mai 2016 vist til at nye og bedre kommunikasjonsløsninger med tilgjengelighet fra flere lokasjoner gjør at arbeidstakerne står langt friere til å kunne bevege seg både innenfor og utenfor konsesjonsområdet. Arbeidets belastning Direktoratet legger til grunn at arbeidet som utføres ved driftsstans eller driftsforstyrrelser og feil i høyspent- og lavspentnettet er arbeid som etter sin art kan være fysisk krevende og innebære fare for skader og ulykker, og derav krever årvåkenhet og aktsomhet. Dette kan innebære en psykisk belastning for arbeidstakerne. Denne belastningen kan forsterkes dersom arbeidstakerne i tillegg opplever forventninger og press fra kunder om rask feilretting. Samlet vurdering Ved fastsettelsen av omregningsfaktor må det foretas en helhetsvurdering av den totale belastningen vaktordningen innebærer for arbeidstakerne. Etter direktoratets syn er det i dette tilfellet flere faktorer som setter klare begrensninger for arbeidstakernes bevegelsesfrihet under beredskapsvakten. Direktoratet oppfatter at store deler av arbeidet som utføres under vakten krever at arbeidstakerne rykker ut, enten til vaktsentralen eller det stedet feilen har oppstått. Arbeidstakerne må reagere umiddelbart og har en aksjonstid på maks 30 minutter etter feilmelding er mottatt til de skal være på plass ved oppmøtested. Etter direktoratets vurdering setter et krav om at arbeidstakerne må oppholde seg i en avstand fra vaktsentralen innenfor en reisetid på 30 minutter store begrensninger i arbeidstakernes bevegelsesfrihet. I tillegg tilsier hyppigheten av utkallinger per år at det er påregnelig at arbeidstakerne må rykke ut under vakten. Arbeidstakerne må alltid være tilgjengelig for arbeidsgiver og beredt til å rykke ut på kort varsel, noe som i stor grad innskrenker deres mulighet til å disponere fritiden etter eget

6 VÅR REFERANSE 6 ønske. Varigheten av arbeidet den enkelte utrykning medfører, fra to timer og utover, er heller ikke av ubetydelig karakter. Vaktordningen vil også kunne innebære psykiske belastninger for arbeidstakerne, både i forhold til aktsomhetskrav og press fra kunder om hurtig feilretting. På denne bakgrunn mener direktoratet at en omregningsfaktor på 1/7 i dette tilfellet vil virke urimelig. Direktoratet har således kompetanse til å fastsette en annen omregningsfaktor, jf. aml tredje ledd siste setning. Direktoratet har etter en konkret helhetsvurdering av de ovennevnte faktorene kommet til at en beregningsfaktor på 1/5 vil være rimelig for denne vaktordningen. Direktoratet kan ikke se at klagers øvrige anførsler vedrørende redusert belastning ved vaktordningen, herunder endringer i værforhold, nedgang i Kile-kostnader og manglende interesse for avspasering i etterkant av vakt, har betydning for direktoratets vurdering. Direktoratet finner derfor ikke grunn til å gå nærmere inn på disse anførslene. Vedtak Klagen avslås. Arbeidstilsynet Vestlandet ved Arbeidstidsenhetens vedtak av 21. september 2016 opprettholdes. Avgjørelsen er endelig og kan ikke påklages ytterligere etter fvl. 28. Med hilsen Direktoratet for arbeidstilsynet Gry Singsaas avdelingsdirektør, Lov og regelverk (sign.) Tonje Faanes seniorrådgiver, Lov og regelverk (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. arbeidstidsenheten