Fastsettelse av beregningsmåte ved beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet Svorka Energi AS

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE /46095 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Vidar Heimset tlf DERES REFERANSE Nito Postboks 9100 Grønland 0133 OSLO Att. Anette Håvelsrud Wevle Fastsettelse av beregningsmåte ved beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet Svorka Energi AS Arbeidstilsynet har i brev datert 15. november 2016 mottatt krav fra NITO om fastsettelse av omregningsfaktor for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet ved Svorka Energi AS, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) 10-4 tredje ledd. I e-post til Arbeidstilsynet datert 8. desember 2016 ble det opplyst at henvendelsen også gjelder EL & IT sine medlemmer. Det har imidlertid ikke innkommet noen egen henvendelse fra EL & IT i saken. Arbeidstilsynet fremla kravet for Svorka Energi AS den 22. november 2016, med anmodning om arbeidsgivers uttalelse. Arbeidstilsynet mottok arbeidsgivers uttalelse den 14. desember 2016, og denne ble så oversendt NITO den 20. desember NITO kommenterte arbeidsgivers uttalelse i brev datert 27. januar Arbeidstilsynet fremla deretter NITOs kommentarer for arbeidsgiver 30. januar 2017 for eventuelle ytterligere kommentarer. Arbeidstilsynet mottok arbeidsgivers kommentarer per epost den 19. februar Saksforholdet Saken gjelder fastsettelse av beregningsmåte (omregningsfaktor) for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet ved Svorka Energi AS (heretter SE). Kravet gjelder arbeidstakere, organisert i NITO og El&IT-klubben ved SE, som har beredskapsvakter i form av overordnet vakt og montørvakt. (Arbeidstakersiden omtales videre for enkelhets skyld som NITO). Basert på sakens opplysninger forstår Arbeidstilsynet det slik at arbeidstakerne som har overordnet vakt har denne i en uke fra tirsdag til tirsdag, og at slik vakt forekommet hver femte uke. Det fremgår av fremlagte instruks for overordnet vakt at vaktholdet gjelder både i og utenfor ordinær arbeidstid. Videre er det opplyst at en arbeidstaker har montørvakt på ukedagene og to arbeidstakere i helgene, og at slik vakt forekommer hver sjette uke. Det fremgår av fremlagte instruks for montørvakt at vaktholdet bare gjelder utenfor ordinær arbeidstid. Omregningsfaktoren i beredskapsvakten ble endret med virkning fra 1. oktober 2016 etter endring i aml (3) tidligere samme år. Det foreligger ikke en egen beredskapsavtale mellom partene, men arbeidsgiver praktiserer en midlertidig ordning med omregningsfaktor på 1/6. Før lovendringen 1. oktober 2015 var omregningsfaktoren i beredskapsvakten på 1/5. POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE 2 Kort sammenfatning av partenes krav og anførsler NITO: NITO har fremsatt krav om at omregningsfaktoren for beredskapsvakt ved SE settes til 1/5. Det vises til forarbeidene til lovendring av 1. juli 2015, og det anføres særlig at arbeidstakerne i beredskapsvakten i realiteten har en responstid på 0 minutter, altså slik at de må begynne å arbeide umiddelbart etter oppkall eller etter kort tid. Det anføres at bevegelsesfriheten på slikt grunnlag må anses å være sterkt begrenset. Videre anføres det at arbeidstakerne i overordnet vakt ikke kan bevege seg særlig fritt selv om de har mobiltelefon, dette da de alltid skal ha med seg bærbar PC og VHF-radio. Videre pekes det på at montørvakt alltid må være i nærheten av montørbilen. NITO viser videre til at mobildekning, radiodekning og krav til nettilgang for pålogging til driftssentralen også setter grenser for hvor arbeidstaker kan bevege seg. Det anføres at arbeidstakerne som deltar i beredskapsvakten opplever et stadig økende press fra publikum og media for å holde nedetiden på nettet til et minimum. For montørvakt vises det til at det tidvis vil være krevende arbeidsforhold på grunn av arbeid på fjellet eller i skogen i dårlig vær med mye vind og snø, gjerne i mørket. I tillegg vises det til at arbeidstakerne har hengende over seg at jo lengre strømmen er falt ut, jo større er kostnaden for arbeidsgiver. Det anføres på slikt grunnlag at den fysiske og psykiske belastningen i vakten kan være høy med tanke på de ulike forholdene arbeidstakerne må forholde seg til. Svorka Energi AS Svorka Energi AS har fremsatt krav om at omregningsfaktoren for beredskapsvakt i virksomheten settes til 1/8 dersom Arbeidstilsynet skulle komme til at omregningsfaktoren vurderes til å virke «urimelig», jf. aml (3) Det anføres at beredskapsvaktene i SE ikke skiller seg fra beredskapsvakten i en normalordning, slik at det ikke «vil virke urimelig» å følge lovens hovedregel. Herunder anfører SE at arbeidstakerne har stor grad av bevegelsesfrihet under vaktene, og at det gjelder få begrensninger på den. Videre vises det til at investeringer i nye systemer og forbedringer i produksjonsanlegg har redusert antall feil og dermed belastningen på beredskapsvakten. I tillegg viser SE til at eksempelvis egen bærbar PC og montørbil er hjelpemidler som er ment å lette belastningen på beredskapsvaktene. SE viser også til arbeidsoppgavene som utføres ved utrykning under vakt er de samme som arbeidstakerne utfører ved utrykning på dagtid, og at det ikke måles hvor lang tid det tar før montørene er på skadestedet eller feilretting er utført. Rettslig grunnlag Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er regulert i aml tredje ledd. Slik beredskapsvakt regnes i utgangspunktet ikke i seg selv som arbeidstid, og det er i utgangspunktet bare den tiden arbeidstakeren blir kalt ut til arbeid som vil anses som arbeidstid. Hovedregelen er likevel at 1/7 av beredskapsvakten skal «regnes med» i den alminnelige arbeidstiden. Dette er for å gi

3 VÅR REFERANSE 3 arbeidstakerne en kompensasjon for ulempene ved å ha beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet, og for å sikre at arbeidstakerne har et visst minimum av fritid. Hvilken omregningsfaktor som skal benyttes i hvert enkelt tilfelle er avhengig av «hvor belastende vaktordningen er», jf. bestemmelsens første setning. Arbeidstilsynet kan etter krav fra arbeidsgiver eller tillitsvalgte fastsette en annen beregningsmåte enn den som fremgår av 10-4 tredje ledd, første setning. Dette forutsetter imidlertid at omregningsfaktoren vurderes til å virke «urimelig», jf. bestemmelsens siste setning. Dette betyr at Arbeidstilsynet kan endre den fastsatte omregningsfaktoren, dersom tilsynet mener den er urimelig sett opp mot belastningen vakten faktisk medfører, jf. Prp. 48L ( ) s. 84. Arbeidstilsynets vurdering I tariffbundne virksomheter kan arbeidsgiver og arbeidstakernes tillitsvalgte fravike hovedregelen på 1/7 ved skriftlig avtale, jf. bestemmelsens andre setning. Arbeidstilsynets kompetanse til å ta stilling til krav om fastsettelse av omregningsfaktor ved beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er begrenset til de tilfeller der det ikke er inngått slik avtale om en avvikende faktor. Basert på sakens opplysninger legger vi til grunn at slik avtale ikke er inngått, og at Arbeidstilsynet derfor har kompetanse til å ta stilling til kravet. Under lovforarbeidene til gjeldende 10-4 tredje ledd, endret Stortinget det opprinnelige lovforslaget fra en omregningsfaktor mellom 1/5 og 1/8 til en fast faktor på 1/7. Det fremgår av innstillingen (Innst. 207 L) på side 14 andre spalte at bakgrunnen for endringen var at flertallet fant det mest hensiktsmessig med en fast brøk istedenfor en variabel brøk, da man med dette vil unngå unødig merarbeid for tilsynsmyndighetene. Det må videre ses hen til at ordlyden i første setning om at fastsettelse av omregningsfaktoren er «avhengig av hvor belastende vaktordningen er» ble vedtatt som en del av bestemmelsen. Ordlyden gir en anvisning på at faktoren skal fastsettes ut fra en konkret vurdering av hvor belastende ordningen er. I Ot.prp. nr. 48 L ( ) er det på side og side 84 gitt nærmere kriterier for hva arbeidsgiver skal legge vekt på ved vurderingen av hvor belastende den enkelte ordning er, og hvilken omregningsfaktor som ut fra dette må fastsettes. Arbeidstilsynet finner det naturlig at vurderingen av et krav om fastsettelse av omregningsfaktor etter bestemmelsens siste setning også må baseres på disse kriteriene. På s. 84 i proposisjonen, under merknadene til 10-4 tredje ledd, uttales følgende: «Hvilken brøk som skal fastsettes skal baseres på blant annet arbeidstakerens bevegelsesfrihet under vakten, krav til responstid, sannsynligheten og hyppigheten av utkalling, og varigheten av aktivt arbeid under vakten. Arbeidstakernes bevegelsesfrihet under vakten skal tillegges særlig vekt. Dersom laveste beregningsbrøk skal brukes, må vakten legge få restriksjoner på arbeidstakernes bevegelsesfrihet og antallet utrykninger må være få og lite omfattende. Et eksempel kan være en vakt hvor det ikke legges annen begrensning på arbeidstakers bevegelsesfrihet enn å være tilgjengelig på mobiltelefon, og hvor arbeidstakeren vil være i stand til å utføre korte oppgaver via telefon eller på annen måte uten å måtte reise til arbeidsstedet.» Videre fremgår det av s. 34 i proposisjonen at «arbeidets belastning (...) og lengden av den enkelte utrykning» er relevante momenter i vurderingen.

4 VÅR REFERANSE 4 Spørsmålet i det følgende blir dermed om en omregningsfaktor på 1/7 i dette tilfellet vil virke «urimelig». Spørsmålet må løses etter en konkret helhetsvurdering av vaktordningen ved SE, med utgangspunkt i de vurderingskriterier som er oppstilt i forarbeidene til 10-4 tredje ledd. Krav til responstid/aksjonstid NITO viser til at overordnet vakt må besvare telefon umiddelbart når denne blir oppringt, og videre at det samme gjelder om det innkommer alarm per tekstmelding. Det vises til at overordnet vakt må iverksette tiltak innen 15 minutter fra oppkall (maks tilkjøringstid). Det opplyses at dette gjøres enten fra vaktrommet som er lokalisert hos arbeidsgiver eller ved at overordnet vakt logger seg på bærbar PC. Det opplyses videre at overordnet vakt organiserer og kaller inn et montørlag som rykker ut dersom det er nødvendig. Det opplyses å være situasjonsbetinget om overordnet vakt rykker ut sammen med montørvakten eller ikke. NITO viser videre til at montørvakten etter sin instruks skal rykke ut senest 15 minutter etter oppkall fra overordnet vakt. SE viser til at overordnet vakt må ha logget seg inn på PC innen 15 minutter etter at han blir kontaktet, og at montørvakten må gjøre seg klar til å dra innen 15 minutter etter at han blir kontaktet av overordnet vakt. Arbeidsgiversiden viser til at påloggingstiden kun er på noen minutter, og at vaktene derfor normalt kan avslutte det vedkommende holder på med før han begynner arbeidet. Herunder avviser SE at responstiden kan anses som umiddelbar. Basert på sakens opplysninger finner Arbeidstilsynet det klart at responstiden for begge beredskapsvakter er forholdsvis kort. Det fremgår av fremlagte instruks for overordnet vakt pkt. 4 a) at «OOV skal kunne betjene FK anlegg til alle døgnets tider og maks tilkjøringstid på 15 minutter». Videre fremgår det av fremlagte instruks for montørvakt pkt. 4 at «Montørvakten skal være operativ i vaktbil (eller annet tildelt kjøretøy) innen 15 minutter». Arbeidstilsynet bemerker at 15 minutter ikke vil være et særlig langt tidsrom dersom beredskapsvakten eksempelvis sover om natten, og for å være pålogget eller eventuelt klar i bil innen 15 minutter kan ikke arbeidstaker anses for å ha mange minutter til rådighet før denne må reagere etter å ha blitt kontaktet. Basert på dette vurderer Arbeidstilsynet det slik at ordningen medfører et krav til responstid, og at denne må medføre reaksjon fra arbeidstaker innen få minutter etter at denne har blitt kontaktet. Arbeidstakernes bevegelsesfrihet under vakten NITO viser til at overordnet vakt i tillegg til mobiltelefon og PC etter vaktinstruksen må ha med seg VHF-radio til enhver tid. Videre vises det til at arbeidstaker må befinne seg innenfor forsyningsområdet til SE, og der det er dekning for VHF-radio, mobiltelefon og internett. Forsyningsområdet opplyses å være kommunene Surnadal, Rindal og Halsa. NITO viser videre til at montørvakten har ansvar for vaktbil og vaktutstyr, og det er krav om at vaktbil skal være klar til utrykning til enhver tid, slik at vaktbil og vaktutstyr må være i umiddelbar nærhet i hele vaktperioden. NITO har anført at både overordnet vakt og montørvakt på grunn av responstid og krav nærheten av utstyr har en sterkt begrenset bevegelsesfrihet. SE anfører at overordnet vakt kun mottar henvendelser på mobiltelefon, og avviser at det benyttes VHF-radiosamband i forbindelse med vaktordningen. SE viser videre til at når

5 VÅR REFERANSE 5 overordnet vakt og montørvakten bruker arbeidsbiler i vaktperioden, skyldes dette at de skal ha utstyret lett tilgjengelig, og dermed slipper ekstra stress ved å måtte kjøre til arbeidsplassen for å hente utstyr ved en feilsituasjon. På samme måte viser SE til at det er en lettelse for overordnet vakt at vedkommende kan logge seg inn på en egen bærbar PC der han oppholder seg under vakten, og slipper å dra til arbeidsstedet. SE anfører på slikt grunnlag at overordnet vakt har stor grad av bevegelsesfrihet, herunder vises det til at de eksempelvis kan stå på ski i alpinanlegget, delta på sosiale tilstelninger, trene på treningssenter eller ute, handle i butikken, dra på kjøpesenter, dra på kino, følge opp barn på trening eller turneringer. Det vises videre til at kommunene Surnadal, Rindal og Halsa utgjør et stort område, slik at bevegelsesfriheten må anses å være på et komfortabelt nivå. Hva gjelder uenigheten knyttet til VHF-radio og hvorvidt denne må medbringes av vakt viser Arbeidstilsynet til fremlagte instruks for overordnet vakt hvor det blant annet fremgår at «OOV skal i sin vaktuke oppholde seg slik at han kan varsles ved telefon og VHF. Feilmeldinger går både til mobiltelefon og VHF som backup som skal være på hele døgnet». Arbeidstilsynet finner det på slik bakgrunn ikke tvilsomt at det kreves at arbeidstakerne skal medbringe VHF. Arbeidstilsynet kan ikke se at det er fastsatt helt eksplisitte restriksjoner på hvor arbeidstakerne kan og ikke kan oppholde seg under beredskapsvakten. Det fremgår imidlertid av fremlagte instruks for overordnet vakt at «OOV skal være lett tilgjengelig for å operere driftssentralen via bærbar PC eller driftssentralen på bygget». Som nevnt ovenfor legger Arbeidstilsynet til grunn at ordningen innebærer et krav til responstid som medfører at arbeidstaker må reagere innen få minutter etter at denne har blitt kontaktet. Et slikt krav vil etter Arbeidstilsynets vurdering medføre begrensninger i arbeidstakernes bevegelsesfrihet, da kravet forutsetter at arbeidstakerne skal være pålogget bærbar PC / være klar i bil innen 15 minutter. Arbeidstilsynet viser i den sammenheng til at det ikke vil være mulig for arbeidstakerne å forutberegne når et oppkall kommer, og hvor omfattende aksjon dette vil medføre. Disse forhold vil samlet sett etter Arbeidstilsynets vurdering i praksis medføre begrensninger på hvor arbeidstakerne kan oppholde seg, for å være i stand til å utføre de oppgaver de er pålagt under beredskapsvakten. Hyppighet og varighet av utkalling NITO anslår at det er ca. 100 utrykninger i året for både overordnet vakt og montørvakt. Det opplyses at eksakte tall ikke foreligger, men arbeidstakersiden oppgir 100 utrykninger som et forsiktig anslag. Det opplyses at montørvakt rykker ut på høyspentfeil og lavspentfeil, mens overordnet vakt tar seg av feil på kraftstasjoner. Videre opplyses det at overordnet vakt bemanner vaktsentralen ved de fleste høyspentfeil deltar på noen lavspentfeil. NITO viser til at av de 100 anførte utrykningene anslås av disse å gjelde feilsøking og retting av feil på kraftstasjoner og fjernvarmeanlegg, gjelder større feil i nettet (eksempelvis uvær), og 5-20 gjelder feilretting i eget nett. NITO at opplyser arbeid i forbindelse med utrykningene kan ta alt fra 1 time til 3 døgn, og at en gjennomsnittlig utrykning for overordnet vakt og montørvakt varer i 3 til 7 timer. SE opplyser at de ikke har foretatt logging av antall feilrettinger for montørvaktens vedkommende. Overslaget på 100 utrykninger per år for overordnet vakt og montørvakt oppfattes imidlertid som svært høyt, og SE anslår antall utrykninger til å være betydelig lavere.

6 VÅR REFERANSE 6 SE påpeker at når det gjelder opplysningene om at arbeid i forbindelse med utrykningene kan ta alt fra 1 time til 3 døgn, vil dette selvsagt ikke være arbeid som utføres av en enkelt beredskapsvakt. Det vises her til at mannskap byttes underveis og at hviletid på 11 timer gjelder. Arbeidstilsynet finner at det basert på sakens opplysninger er uklart hvor mange utrykninger som faktisk finner sted i løpet av året. NITO har imidlertid i noen grad bygget på fremlagte protokoller og tallmateriale som synes å knytte seg protokolleringsplikt for overordnet vakt inntatt i instruks for denne, og anslaget synes dermed begrunnet. Hva gjelder lengde på oppdrag det rykkes ut til synes det i det vesentlig å være enighet mellom partene. Slik Arbeidstilsynet leser partenes fremstillinger i saken finner vi det forsvarlig å legge til grunn at det er sannsynlig at arbeidstaker på vakt får minimum et utkall i løpet av en gjennomsnittlig vaktuke. Videre finner Arbeidstilsynet å kunne legge til grunn at utkallene vil ha varierende lengde, men at enkelte kan ha varighet på flere timer, også om natten. Arbeidets belastning I tillegg til utkallinger og tidsbruk knyttet til disse, viser NITO til at det i snitt er 6 oppkall via telefon, alarmer per tekstmelding eller alarm per radio i døgnet utenom normal arbeidstid. Det opplyses at overordnet vakt mottok 520 oppringninger i løpet av en 9-måneders periode, samt 633 alarmer som måtte sjekkes umiddelbart i løpet av en tilsvarende periode. Det opplyses videre at det i løpet av en periode på litt under 1 år ble registrert 399 feil som måtte sjekkes og rettes i løpet av vakten, hvorav 306 ikke var planlagt. Det opplyses til sist at det i en periode på 1 år var totalt 145 driftsforstyrrelser i nett og fra andre kilder, hvorav 75% anføres å ha funnet sted utenfor ordinær arbeidstid. Videre viser NITO til at overordnet vakt i henhold til instruks er forpliktet til å påse at kunder får nødvendig varsling. Det er fremlagt oversikt over telefonoppringninger mellom , oversikt over antall alarmer fra tekstmeldinger og radio mellom , oversikt over antall koblinger i nettet, både planlagte og feil som vaktmannskapet må håndtere fra , og oversikt over antall driftsforstyrrelser i høyspentnettet, lavspentnettet og driftsforstyrrelser fra andre kilder (kraftverk, fjernvarme etc.) fra SE anfører at mange feil, særlig knyttet til fjernvarmeanlegget og kraftanleggene blir henvist til neste arbeidsdag. Videre viser SE særlig til at det ikke måles hvor lang tid det tar før montøren er på skadestedet, og heller aldri hvor lang tid feilrettingen tar. Det anføres på slikt grunnlag at virksomheten ikke bidrar til noe psykisk press, selv om den påføres kostnader for den tiden det tar før feilen er rettet. SE viser videre til at arbeidsoppgavene som utføres ved utrykning under vakt er de samme som arbeidstakerne utfører ved utrykning på dagtid, og at belastningen i aktivt arbeid med feilretting under vakten da er den samme som i ordinær arbeidstid. SE viser til at ulike nye systemer, vakttelefoner m.m. har gjort jobben lettere for overordnet vakt ved feilsituasjoner, og at de «historiske tallene» fra arbeidstakersiden derfor ikke er beskrivende. Basert på de beskrivelser av arbeidet vi har mottatt, legger Arbeidstilsynet til grunn at arbeid som overordnet vakt i utgangspunktet ikke er av fysisk krevende karakter, men at det i løpet av en gjennomsnittlig vakt vil komme forstyrrelser, ofte i et ikke ubetydelig omfang. Vi vurderer det

7 VÅR REFERANSE 7 videre slik at særlig de mer langvarige og omfattende utkallene vil kreve konsentrasjon og årvåkenhet for å kunne utføres på en effektiv og god måte. Arbeidet fremstår også som periodevis krevende, i de tilfeller utkallenes lengde går over flere timer og/eller på nattestid. Arbeidstilsynet legger videre til grunn at arbeidet som utføres ved driftsforstyrrelser og feil i høyspent- og lavspentnettet er arbeid som etter sin art kan være fysisk krevende og innebære fare for skader og ulykker, og derav krever årvåkenhet og aktsomhet. Dette kan innebære en psykisk belastning for arbeidstakerne. Denne belastningen kan forsterkes dersom arbeidstakerne i tillegg opplever forventninger og press fra kunder om rask feilretting. Oppsummerende vurdering Ved fastsettelsen av omregningsfaktor må det foretas en helhetsvurdering av den totale belastningen vaktordningen innebærer for arbeidstakerne. Som nevnt ovenfor fremgår det av forarbeidene til 10-4 tredje ledd at arbeidstakernes bevegelsesfrihet under vakten skal tillegges «særlig vekt. (...)Dersom laveste beregningsbrøk skal brukes, må vakten legge få restriksjoner på arbeidstakernes bevegelsesfrihet og antallet utrykninger må være få og lite omfattende», jf. Ot.prp. nr. 48 L ( ) s.84. Etter Arbeidstilsynets vurdering er det flere forhold som setter begrensninger på arbeidstakernes bevegelsesfrihet under vakten i denne saken. Det er på det rene at beredskapsvaktene skal være operative i løpet av 15 minutter, og dette legger begrensninger på hvor arbeidstaker kan befinne seg i forhold til PC / montørbil. I tillegg tilsier opplysningene i saken at arbeidstakerne må påregne å kunne få et eller flere utkall per vaktuke, og sakens dokumenter tilsier at arbeidstakerne må være forberedt på at varigheten av et utkall kan være av ikke ubetydelig omfang. På grunn av potensiell lang varighet på utkallene, og at vaktene også kan medføre langvarig arbeid på kveld- og nattestid, fremstår vaktene etter Arbeidstilsynets vurdering som tidvis krevende for arbeidstakerne. For overordnet vakt må det etter Arbeidstilsynets vurdering også legges vekt på at denne i snitt mottar 6 oppkall per vakt, med de forstyrrelser dette medfører særlig kvelds- og nattestid. Med grunnlag i ovenstående er Arbeidstilsynet av den oppfatning at en omregningsfaktor på 1/7 vil virke urimelig i dette tilfellet, og Arbeidstilsynet kan dermed fastsette en annen omregningsfaktor, jf. aml tredje ledd siste setning. Arbeidstilsynet har etter en konkret vurdering av ovennevnte momenter kommet til at en beregningsfaktor på 1/5 vil være rimelig for denne vaktordningen. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet fastsetter omregningsfaktoren for beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet ved Svorka Energi AS til 1/5. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se

8 VÅR REFERANSE 8 Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2016/46095 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Vidar Heimset seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Svorka Energi AS Halvard Fjeldvær Svartvassvegen SURNADAL