Trønderlam 2015 Sluttrapport. Leif Gunnar Aunsmo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trønderlam 2015 Sluttrapport. Leif Gunnar Aunsmo"

Transkript

1 Trønderlam 2015 Sluttrapport Leif Gunnar Aunsmo Notat 2009:12

2 Tittel Forfatter Notat : 2009:12 Prosjektnummer : 1702 : TRØNDERLAM SLUTTRAPPORT : Leif Gunnar Aunsmo ISSN : Prosjektnavn : TRØNDERLAM 2015 Prosjektleder Layout/redigering Referat : Leif Gunnar Aunsmo : Gunnar Nossum : Lammeproduksjon, Strategi Dato : November 2009 Antall sider : 30 Pris : 50, Utgiver : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Serviceboks 2501, 7729 STEINKJER Telefon Telefaks

3 FORORD Trønderlam 2015 er handlingsplan for lammekjøttproduksjonen, i tråd med intensjonen i Handlingsplan Kjøttproduksjon i Trøndelag Visjonen i Trønderlam 2015 var å løfte økonomien i lammekjøttproduksjonen til å ligge 25 % over landsgjennomsnittet i Dette skulle gjøres gjennom kartlegging av nåsituasjonen, finne hva de beste gjør og gjøre dette overførbart til yrkesbrødre gjennom målretta kurs. Gjennom analyser over 3 år av ca 30 bruk med lammekjøttproduksjonen står en tilbake med bedre innsyn i økonomien på sauebruk. En ser svært store forskjeller mellom bruk innenfor samme geografiske områder og med samme økonomiske rammevilkår. Det er mer kostnadssida enn produksjonsinntektene som skiller brukene. Mjølkebruka i samme område oppnår 50 % større avling på den dyrka jorda si enn lammekjøttprodusentene, men det er enkeltbruk med sau som har et avlingsnivå som mjølkebruka. Dette reiser spørsmålet om sauebruka har den rette plantesammensettinga i enga i forhold til vår og høstbeiting i tillegg til to slåtter. Videre finner en at maskinkostnadene på bruk med sau er ekstremt høge sammenligna med mjølkebruka. Dette gjelder både målt pr. dekar og pr. fôrenhet. Bare på dette området er forbedringspotensialet stort nok til å nå visjonen i Trønderlam Det er i prosjektperioden utvikla to analysesystem bygd på Excel regneark. Ett for å komme fram til Dekningsbidrag pr. para søye og pr. da dyrka jord, og ett for å finne maskinkostnadene totalt og pr dekar dyrka jord. Dette er enkelt og raskt å gjennomføre, og vi oppfordrer mange til å ta i bruk dette analysesystemet. Vi oppfordrer lokallaga til å engasjere seg i dette, og slik være med på å virkeliggjøre visjonen i Trønderlam Vi er sikre på at et godt økonomisk resultat aldri vil komme, det må skapes, og det første en gjør i en slik prosess er å finne hvor en står. Styringsgruppa for Trønderlam 2015 vil takke BU i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag Innovasjonen i begge fylka Nord-Trøndelag Fylkeskommune og Sør-Trøndelag Fylkeskommune gjennom Blilyst Mære Landbruksskole Nortura for regnskapsføring og bruk av møtelokaler for økonomisk støtte til gjennomføring av handlingsplanen for lammekjøttprodusentene i de to Trøndelagsfylkene. i

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD i iii 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Situasjonsanalyse ved oppstart av Trønderlam FRA FORPROSJEKT TIL HOVEDPROSJEKT Hovedmål Gjennomføring Prosjektorganisering Oversikt over kostnader og finansiering av hovedprosjektet for delt pr år og i hele prosjektperioden Prosjektstyring Finansiering 6 3. Delmål 1. Forbedre økonomien gjennom målretta og helhetlig bedriftsledelse Hva er gjort i Trønderlam Hvilke erfaringer har kommet fram gjennom analysene Hva gjør de beste Hvordan komme videre De andre delmåla i Trønderlam Utmarksbeite Markedssituasjonen Skog eller sau? Lokallaga, Trønderlam 2015 og tida som kommer Sauen som grunnlag for anna verdiskaping 17 Vedlegg 1: Økonomi i lammekjøttproduksjonen med spesiell vekt på grovfôrproduksjonen 19 Vedlegg 2 Hjelp til å finne økonomiske måltall: 23

6

7 1 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Trønderlam 2015 Trønderlam 2015 er handlingsplan for lammekjøttproduksjonen, i tråd med intensjonen i Handlingsplan Kjøttproduksjon i Trøndelag Handlingsplan for kjøttproduksjon i Trøndelag er utviklet i felleskap mellom organisasjoner, foredlingsbedriftene, landbruksforvaltningen og virkemiddelapparatet i de to Trøndelagsfylka. I denne handlingsplanen ble det lagt opp til at interessentene bak de enkelte kjøttslaga skulle utarbeide sin egen handlingsplan. Svineprodusentene var først på bana, og laga sin handlingsplan "Best på gris i 2010". Så kom sauenæringa med sin handlingsplan Trønderlam Situasjonsanalyse ved oppstart av Trønderlam 2015 Lammekjøttproduksjonen i de to Trøndelagsfylka er viktig for mange. Saueholdet i Sør-Trøndelag er vesentlig større enn i nordfylket. Oppdal er største sauekommunen i landet. For enkelte kommuner er lammekjøttproduksjonen største driftsgreina i landbruket. Saueholdet i Norge er prega av mange bruk, men med relativt små besetninger. Trøndelagsfylkene har hatt en vesentlig større gjennomsnittsbesetning enn landsgjennomsnittet. Trenden er at tallet på bruk med sau går ned, men gjennomsnittsbesetningen blir større. Dette tilsier at lammekjøttproduksjonen blir viktigere som økonomisk grunnlag for de bruka som driver med sau. Et sterkt sauehold er viktig for de bruka som driver denne produksjonen, det er viktig som råstoff i slakteriene, og det er et mål å opprettholdet markedsandelen i området. Videre har sauen en viktig oppgave for å hindre gjengroing både i og rundt den dyrka marka, men også i utmarka og fjellområdene. Sauen er viktig for å bevare et størst mulig biologisk mangfold i norsk natur. Med at bruka som driver lammekjøttproduksjonen blir større, vil økonomien i næringa være viktig for utviklinga. i saueholdet. Det var gjort lite av økonomiske analyser og økonomisk veiledning retta mot sauenæringa. Det materialet en har gjennom driftsgranskingene har vist at det er svært store forskjeller i økonomisk resultat mellom bruk som driver samme produksjon og under de samme økonomiske rammevilkår. Dette indikerer at det var en mulighet for de fleste til å løfte økonomien i lammekjøttproduksjonen innenfor de rammevilkårene som råder. En var klar over at lammekjøttprodusentene er ulike, og har ulike målsetninger for saueholdet sitt. Likevel er økonomisk resultat av den innsatsen som legges ned i lammekjøttproduksjonen viktig for de fleste som driver i saueholdet, og avgjørende for om en vil fortsette i framtida med denne produksjonen.

8

9 2. FRA FORPROSJEKT TIL HOVEDPROSJEKT Sauenæringa satte ned ei arbeidsgruppe som gjennom et forprosjekt kom med forslag til målsetting og tiltak for å oppfylle målsettinga i Handlingsplan Kjøttproduksjon I Trøndelag for lammekjøttproduksjonen. Arbeidsgruppa var sammensatt av to representanter fra hvert av de to fylkeslagene, en representant fra hver av Gildeslakteriene og KLF-slakteriene. Arbeidsgruppa bestod av: Harald Aune, Nord-Trøndelag sau- og geit Bernt Opheim, " Ola Arne Aune, Sør-Trøndelag sau- og geit John Olav Viggen, " Bjørn Wæhre, Gildeslakteriene Paul Myhrås, KLF-slakteriene Fylkesagronomene Kristian Wibe i N-Trøndelag og Brit Eldrid Barstad i S-Trøndelag har deltatt i prosjektet som observatører og med verdifull kompetanse i hele prosjektperioden. Arbeidsgruppa engasjerte Nord-Trøndelagsforskning/Trøndelag Forskning og Utvikling ved Leif Gunnar Aunsmo som sekretær for arbeidet i gruppa. Arbeidsgruppa utarbeidde et forslag til handlingsplan for lammekjøttproduksjonen i Trøndelag gjennom et 3-årig prosjekt; Trønderlam Forslaget til handlingsplan ble sendt til høring i lokallag og fylkeslag av Sau og Geit i de to Trøndelagsfylkene. Etter at en fikk finansiert prosjektet for 3 år, ble det starta opp med Trønderlam 2015 ut i året Arbeidsgruppa utarbeidde et forslag til handlingsplan for lammekjøttprodusentene, med visjon, ett hovedmål og 6 delmål med ulike tiltak på vegen fram mot Hovedmål Forbedre økonomien i trøndersk lammekjøttproduksjon til 25 % over landsgjennomsnittet. Produksjonen av lammekjøtt skal gjøres framtidsretta og bærekraftig for primærprodusenten. Dette skal sikre rekruttering, tilpassingsdyktighet og utvikling i regionen, i samsvar med endring i rammevilkår. Delmål 1. Forbedre økonomien gjennom målretta og helhetlig bedriftsledelse Tiltak A. Kartlegging av nåsituasjon, finne forbedringspotensialer Tiltak B. Tiltak C. Tiltak D. Kartlegging av hva de beste gjør Oppfølging og forbedring i egen besetning Utvikle målretta kurs

10 4 Delmål 2. Sikre tilgangen på utmarksbeite Tiltak A. Utarbeiding av beiteplan som arbeides inn i kommuneplanen i alle kommuner Tiltak B. Tiltak C. Tiltak D. Tiltak E. Auke og effektivisere organisert beitebruk Forbedre uttak av skadedyr. Når bestandsmålsetting er nådd, bør reguleringsavskyting rettes mot de verste skadegjørerne og de mest belasta skadeområda Være pådriver for utvikling av tekniske hjelpemidler for effektivitetsauke og tapsforebygging Ta i bruk og utvikle nye forebyggende tiltak tilpassa lokale forhold Delmål 3. Øke lammekjøttets relative andel av det norske kjøttmarkedet Tiltak A. Produsenten må tilpasse produksjonen slik at han produserer det råstoffet markedet til enhver tid etterspør Tiltak B. Tiltak C. Tiltak D. Tiltak E. Større tilgjengelig Nye produkter Forbedret markedsføring Arbeide for videreutvikling av nisje- og økologisk produksjon Delmål 4. Auke motivasjon, rekruttering og samarbeid Tiltak A. Ny giv i lokallagene Tiltak B. Tiltak C. Tiltak D. Kurs for potensielle og nye brukere, utvikle tilbud om fadderordning Videreutvikle eksiterende samarbeidsarenaer, og skape nye, både mellom primærprodusenter og mellom primærprodusentene og videre ledd i verdiskapingskjeda Bygge på at naturgrunnlag, interesser og målsetting er ulike. Enkeltprodusenten må stå i fokus Delmål 5. Sauen som ressurs i bevaring av kulturlandskapet Tiltak A. Bruk sauen aktivt for å hindre gjengroing av gammel kulturmark i utmark Tiltak B. Samarbeid med skogbruket i kampen mot gras og lauv i plantefelt på høg bonitet. Vurder forskningsoppgave Delmål 6. Sauen som grunnlag for anna verdiskaping Tiltak A. Hente inn oversikt over foretak med tilbud av Inn på tunet, Gården som pedagogisk ressurs, Grønn omsorg og anna. Formidle kontakt for kunnskap og erfaring

11 2.2 Gjennomføring Gjennomføring av handlingsplanen for lammekjøttproduksjonen skulle skje gjennom et hovedprosjekt med flere delprosjekt. Den utarbeidde handlingsplanen med hovedmål og delmål ble lagt i botn for prosjektet. En skulle være åpen for at det i prosjektperioden vil avdekkes nye ideer og behov, og at dette kan arbeides inn i handlingsplanen og med nye delprosjekter Prosjektorganisering Prosjektet ble organisert med en felles styringsgruppe og med en referansegruppe i hvert fylke. Referansegruppene ble etter hvert omorganisert som ei felles referansegruppe for begge fylkene. Styringsgruppa engasjerer prosjektleder, og er prosjektlederens overordna. Prosjektlederen fungerer som sekretær for styringsgruppa. Styringsgruppa har bestått av: Harald Aune, leder, NT Sau og Geit Bernt Ove Oppheim/Arnstein Berg, NT Sau og Geit Ola Arne Aune, ST Sau og Geit Jon Olav Viggen/Unni Anshus, ST Sau og Geit Bjørn Wæhre, Nortura Paul Myrås, Midt-Norge Slakteri Brit Eldrid Barstad og Kristian Wibe, har vært innkalla til møtene i styringsgruppa. De to har vært svært nyttige bidragsytere for styringsgruppa. Den felles styngsgruppa for de to fylkene ble satt sammen med 2 representanter fra hvert av fylkeslaga av sau- og geit, en representant fra Gildeslakteriene og en representant fra KLF-slakteriene. Referansegruppa ble satt sammen av to representanter fra hvert av de to fylkeslagene av sau- og geit og en representant fra FMLA fra hvert av de to fylkene. Referansegruppa skulle være evaluerende og rådgivende overfor styringsgruppa, og samtidig et bindeledd mellom prosjektet, næringa og FMLA. Referansegruppa har bestått av: Randi Lund, NT Sau og Geit Torfinn Sivertsen, NT Sau og Geit Kjell Erik Berntsen, ST Sau og Geit Stein Aasmund Ørstad ST Sau og Geit Brit Eldrid Barstad, FMLA ST Kristian Wibe, FMLA NT Styringsgruppa så det svært viktig at en i prosjektperioden hadde en prosjektleder for Trønderlam Styringsgruppa engasjerte Nord-Trøndelagsforskning/Trøndelag 5

12 6 Forskning og Utvikling ved Leif Gunnar Aunsmo også som prosjektleder videre etter at forprosjektet avslutta og et treårig prosjekt var finansiert. Prosjektet skulle gå over og På grunn av at det tok noe tid med å få finansieringa på plass, kom en noe sent ut i 2006, med følger at prosjektet har trekt noe ut i Oversikt over kostnader og finansiering av hovedprosjektet for delt pr år og i hele prosjektperioden Prosjektstyring Kostnader: 1.år 2. år 3. år 4.år Sum Prosjektleder, inkl. sosiale utgifter Reisekostnader prosjektleder, 2000 km a 3,- pr år Reise og møtekostnader styringsgruppe Reise møtekostnader referansegruppe. 2 møter pr gr Tilskott rapport Verran Radiobjellelag Til kurs på analyseprogram i lokallag Dekking av overforbruk i forprosjektet Egeninnsats fra slakteriene Sum kostnader prosjektstyring Finansiering Det er forutsatt at slakteriene finansierer sine representanter i styringsgruppa. Resten av budsjettet for styringsgruppa søkes finansiert av de samme 6 samarbeidspartene som finansierte forprosjektet, (BU i N. og S-Trøndelag, IN i N. og S-Trøndelag og Fylkeskommunene i N. og S-Trøndelag)

13 7 Finansieringsplan: 1.år 2. år 3. år Sum BU i Nord-Trøndelag IN Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkeskommune BU i Sør-Trøndelag IN Sør-Trøndelag Egeninnsats fra slakteriene Sum kostnader prosjektstyring

14

15 3. Delmål 1. Forbedre økonomien gjennom målretta og helhetlig bedriftsledelse Tiltak A. Tiltak B. Tiltak C. Tiltak D. Kartlegging av nåsituasjonen, finne forbedringspotensialer Kartlegging av hva de beste gjør Oppfølging og forbedring i egen besetning Utvikle målretta kurs Dette var det absolutt viktigste delmålet og visjonen var at en innen 2015 skulle bringe økonomien i trøndersk lammekjøttproduksjon til et nivå 25 % over gjennomsnittet for landet. Måltall økonomisk styring Et godt økonomisk resultat kommer aldri. Det må skapes gjennom hver dag å gjøre det meste rett, på rett måte og til rett tid. Skal en greie dette vil det være nødvendig å kjenne hvor en står, for å kunne gjøre tilpasninger som fører til forbedringer. Det er slik nødvendig å styre etter en plan og så sammenlikne planen med det oppnådde resultatet. En må slik ha klare økonomiske måltall i planen, og kunne sammenlikne resultatet mot disse måltalla hvert år, for å finne nye eller fortsatte forbedringsområder. Lammekjøttprodusentene er mangfoldige og har slik ulike målsettinger for sin produksjon og drift. Noen har sauene som en faktor for trivsel, kanskje i en overgang fra full drift til nedlegging av gårdsbruket. Andre kan ha sauen som kulturarbeider i skogplantefelt eller for å hindre gjengroing rundt dyrka jord og tun. Disse bruka har ei anna målsetting en de som har sauen som en del av den verdiskapinga som er ønskelig for å holde ei nødvendig inntekt som skal gi brukerfamilien den livsstandarden de ønsker. En må ta innover seg at bruka som driver med sau har ulike målsetninger for drifta, og da skal ikke alle drive likt. Likevel er en sikker på at for hovedtyngden av bruk med sau, er dette for å skape et inntektsgrunnlag som gjør det mulig å leve på den garden en har, og for disse bruka vil økonomien i lammekjøttproduksjonen være viktig Hva er gjort i Trønderlam 2015 I samarbeid med Blilyst ble det finansiert to grupper av brukere i Sør-Trøndelag og gjennom Samarbeid med BU og Mære Landbruksskole ble det finansiert ei tilsvarende gruppe i Nord-Trøndelag, der en har analysert bruka i tre år. Dette ble gjort for å kartlegge hvor de enkelte brukene stod, finne forbedringsområder, og tiltak for forbedringer og kartlegging av hva de beste gjør, for å finne overføringsverdier til andre bruk. Totalt var det med ca 30 bruk i de 3 gruppene. En del av bruk var plaga med til dels store rovdyrskader, noe som vanskeliggjorde sammenligninga mellom bruk og med de måltalla som ble brukt. Vi skal ikke sjå på dette analysematerialet som forskning og

16 10 med forskerens krav til dokumentasjon. Dette er erfaringstall fra en del besetninger, som når en ser bort fra rovdyrproblemet stort sett har de samme økonomiske rammevilkåra. Det ble trekt ut en rekke måltall som; avlingsnivå og variabel kostnad pr. fe grovfôr, maskinkostnader pr da og pr forenhet, Kraftfôrforbruk pr para søye, avdrått pr para søye i tall lam, kg slakt og klassifiseringsnivå. Videre produksjonsinntekter pr. para søye, eksklusive distriktstilskott og rovdyrerstatning, men rovdyrerstatning totalt og pr para søye ble registrert. En hadde slik bra sikkerhet for å komme fram til Dekningsbidrag (DB) pr. para søye. Dette er et viktig måltall for å sjå hvor godt en mestrer produksjonsgreina sauehold. DB er definert som produksjonsinntekter minus variable kostnader. I produksjonsinntektene er variable tilskott som varierer mellom geografiske områder og etter bruksstørrelse trekt ut (eks distriktstilskott kjøtt) og erstatning for rovdyrskade Hvilke erfaringer har kommet fram gjennom analysene I tiltak A skulle en kartlegge nåsituasjonen og finne forbedringspotensialer: Dette er gjort for alle bruka som var med på prosjektet. Prosjektet har gitt forbedra grunnlag for å kunne forbedre økonomien på bruk som driver med sau. Det har kommet fram 4 klare forhold i økonomien på sauebruka. Det er store forskjeller i økonomisk resultat fra bruk til bruk. Hvis en sammenliger Dekningsbidrag pr para søye, er det noen som oppnår bare det halve resultatet av det som var et gjennomsnitt, Samtidig var det bruk som låg med et resultat over det doble av gjennomsnittet. Det kom fram differanser i Dekningsbidrag pr para søye på godt over 1 000,- mellom ytterpunktene i analysematerialet. Det er et merkbart lågere avlingsnivå på bruk m sau enn bruk som driver med ku i samme geografiske område. I gjennomsnitt tar mjølkebruka over 50 % større avling enn sauebruka. Da ligger opptatt beite på dyrka marka vår og haust inne i avlingsnivået på sauebruka. Det var imidlertid bruk som driver med sau som oppnådde avlingsnivå på høgde med mjølebruka. Samtidig var det enkeltbruk med sau som låg ekstremt lågt i avlingsnivå. Det er ikke noe mål i seg sjøl å oppnå størst mulig avlingsnivå, hvis dyrka areal ikke er den knappe ressursen på garden. Målet bør være at en har avling nok. Når en finner lågt avlingsnivå kopla opp mot et kraftfôrforbruk på langt over 100 forenheter pr para søye, har en tydelig ikke avling nok, og det bør være et klart forbedringsområde å løfte avlingsnivået. (Les mer om dette i vedlegg 1.) Det låge avlingsnivået førte til store kraftfôrkostnader, høg variabel kostnad pr forenhet og ekstremt høge maskinkostnader målt både pr da, men spesielt pr. forenhet, og svakt økonomisk resultat. Svært høge maskinkostnader. Maskinkostnader kommer under gruppa faste kostnader, og har ikke utslag på oppnådd resultat målt i Dekningsbidrag. I analysene er innendørs mekaniseringa med i summen for maskinkostnader. For de brukene der innendørs mekanisering var utskilt i regnskapet, utgjorde innendørs mekanisering imidlertid en svært liten del av de totale

17 11 maskinkostnadene. I maskinkostnadene inngår avskriving og vedlikehold for traktor(er) og maskiner, maskinleie, diesel og olje samt ikke aktiveringspliktig maskiner og småutstyr. Summen av dette er redusert med halvparten av utført leiekjøring utenom eget bruk. I Driftsgranskingene for mjølkeproduksjonen, er det over flere år registrert en maskinkostnad på ca 400,- kr. pr da og ca 1,- kr. pr fe. I materialet som er brukt i analysene for de ca 30 sauebruka, finner en maskinkostnader i gjennomsnitt på ca 1 000,- kr., og målt pr. fe på ca 4 kr. Imidlertid finner en enkeltbruk som er nede på samme nivå som mjølkebruka i Driftsgranskningene. Maskinkostnader på sauebruka er en utfordring for de fleste og som det bør gripes fatt i. Potensialet til forbedringer her er så stort at bare på dette området vil målsettinga i Trønderlam 2015 om et økonomisk resultat 25 % over landsgjennomsnittet kunne oppfylles. Alle bør finne hva de har i maskinkostnader, og ut fra forholda på det enkelte bruket, må en finne tiltak som skal føre til forbedringer. For mange vil et omfattende organisert maskinsamarbeid være et alternativ. Det er på kostnadssida de fleste har mest å hente. Dette gjelder både variableog faste kostnader. Det er skilnader på produksjonsinntektene også, men her er variasjonen mindre. De fleste har et bra resultat på tall lam, slaktevekt og klassifisering. Det synes som mange har kjøpt seg produksjon med negativt økonomisk resultat Hva gjør de beste De som oppnår et økonomisk resultat langt over gjennomsnittet har en høg produksjon pr para søye målt i tall lam, høg slaktevekt og god klassifisering. ( mengdetall) Så greier de å kombinere dette med å ha låge både variable- og faste kostnader. Her finner en høgt avlingsnivå, låge variable kostnader pr forenhet grovfôr, nok grovfôr og tilsvarende lågt kraftfôrforbruk. De viser at de utøver bedriftsledelse på et solid plan og som omfatter alle deler av drifta. De gjør det meste rett, på rett tid og på rett måte. Kort sagt de er dyktige og mestrer den produksjonen de har. Når noen kan oppnå et økonomisk resultat langt over gjennomsnittet, viser dette at for svært mange bruk er det ikke gjeldende rammevilkår som er den effektive skranken for inntektsskaping. Dette gir de bruka som har et svakere økonomisk resultat, muligheter til å løfte sitt resultat. Et hvert forsøk på å forbedre det økonomiske resultatet på en gard, må starte med å finne hvor en står. En bør finne fram til flest mulige økonomiske måltall, finne det eller de områdene som klart viser forbedringsmuligheter, og så beskrive og gjennomføre nødvendige tiltak for å løfte det økonomiske resultatet. I dette arbeidet er det viktig at en klarer å slå fast hva som er den effektive skranken (knappe ressursen) på garden, og så starte prosessen med å få ei optimal utnytting av den knappe ressursen. Bruka har ikke like muligheter. Det er derfor viktig at en legger eget bruk, med de muligheter og begrensinger det har til grunn i dette arbeidet, og at en bruker nabobruk eller statistikk til støtte i vurderinga.

18 Hvordan komme videre Trønderlam 2015 har laga to enkle analysemetoder, en for å finne dekningsbidrag pr para søye og en for å finne maskinkostnadene på eget bruk. Analysene er bygd opp på Excel regneark, og alt datagrunnlag vil en finne på rapporten fra skatteregnskapet som kalles Resultat m. mengde. Dette er et enkelt og raskt å gjennomføre. En vil ganske fort kunne få fra med et tidsforbruk på ca 15 minutter for hver av de to analysene. Det er lagt med fyldigere beskrivelse og eksempel, samt hvor en henter opp regnearket i vedlegg 2 for Dekningsbidrag og vedlegg 3 for maskinkostnader. Styringsgruppa i Trønderlam 2015 har satt av ,- kr. til innføringskurs vinteren 2009/10 på disse analysene. Dette er tenkt gjennomført i samarbeid mellom fylkeslaga og lokallaga, eller i samarbeid mellom flere lokallag.

19 4. De andre delmåla i Trønderlam 2015 Delmålene 2-6 i Trønderlam var ikke finansiert i prosjektet, men var områder som er viktige for lammekjøttprodusentene. Her var tanken at Trønderlam 2015 skulle samarbeide med andre aktører som var engasjert på enkelte områder, og hvis det var stor interesse for enkeltiltak, skulle en være pådriver for å få finansiert enkeltprosjekt. Det er ikke gjort forsøk på å finansier opp noe nytt prosjekt, men Trønderlam 2015 har vært aktiv på en del områder i prosjektperioden Utmarksbeite Prosjektet skulle være pådriver for utvikling av tekniske hjelpemidler for effektivitetsauke og tapsforebygging Radiobjeller, elektroniske hjelpemidler for sporing av beitedyr i utmark. I Verran ble det i 2008 tatt i bruk radiobjeller i stort omfang. Det ble kjøpt inn radiobjeller, og disse ble satt på voksne sauer som ble sluppet til fjells. Dette er et hjelpemiddel som vil få stor betydning for beitebruk i utmark i åra framover, både fordi det forenkler tilsyn og heimsanking og er i stor grad til hjelp for dokumentasjon av tapsårsak. I Verran ble det stiftet et andelslag, Verran Radiobjellelag BA. Der er nesten alle beitebrukerne andelseiere. Det ble utarbeidet en rapport etter første års bruk. Trønderlam 2015 støtta denne rapporten med et tilskott på ,- kroner. Denne rapporten er å finne hos Trøndelag Forskning og Utvikling. se det vil også bli laget en ny rapport som vil bli ferdig i november Den vil også bli å finne på 4.2 Markedssituasjonen Markedssituasjonen har endra seg vesentlig i prosjektperioden fra en overskottsituasjon til at en nå ikke har en stor nok norsk produksjon av lammekjøtt. En underskottssituasjon er på mange måter positiv for produsentene. En vil kunne få ut avtaleprisen, og det er lettere å få en bedre målpris gjennom jordbruksoppgjøret. Når en har fått en situasjon med underdekking av norsk lammekjøtt, skyldes dette ikke at forbruket har økt, men at produksjonen har gått ned. Nedgangen er grunna i at det er mange bruk som avvikler lammekjøttproduksjonen. Jamvel om gjennomsnittbuskapen har blitt større, er dette ikke nok til å overta for de som slutter. Dette er ei bekymringsfull utvikling. Lammekjøttprodusentene taper relativt markesandel i det norske kjøttmarkedet, fagmiljøet svekkes og det blir færre til å ta felles tak i beiteområda.

20 14 Noe av avgangen skyldes nok rovviltproblematikk, men en ser et nålauge ved generasjonsskiftet. Neste generasjon finner ikke at lønnsomheten i lammekjøttproduksjonen er tilfredsstillende i forhold til utdanning og økonomiske muligheter i andre yrker. Denne gangen kan en ikke laste slakteriene for det økonomiske svake resultatet i lammekjøttproduksjonen. Nå må de som er produsenter sjøl ta et tak i den daglige drifta for å ta ut en bedre økonomi med de rammevilkåra som råder. Analysene fra Trønderlam 2015 viser at det er stort potensial for å bedre økonomien i næring innenfor de rammevilkåra en har. 4.3 Skog eller sau? Som ett av delmåla i Trønderlam 2015 var det skissert et samarbeid med skogbruket i kampen mot gras og lauv i plantefelt på høg bonitet, og at det skulle vurderes en forskningsoppgave på dette området. HiNT har over16 år hatt et forsøksfelt i Blomlia i Snåsa. I en kronikk i samband med Forskningsdagene i 2009 har Ulla-Britt Bøe, Per Odd Eggen og Hans Sletten fokusert på erfaringer fra dette feltet. Nedenfor er denne kronikken tatt inn her.

21 15

22 16

23 4.4 Lokallaga, Trønderlam 2015 og tida som kommer Trønderlam 2015 har hatt stor kontakt med lokallaga i prosjektperioden. Prosjektlederen har vært med på de 4 regionmøtene i Sør-Trøndelag i 2 år. Det har vært representant fra prosjektet som har orientert om framdrift på årsmøtet i begge fylkeslaga hvert år i prosjektperioden, og Trønderlam 2015 har arrangert regionale fagmøter med tema avlingsnivå, fôrkvalitet og varig eng i Oppdal, Selbu og på Mære Er fikk vi hjelp av Lars Nesheim, som er forsker på Bioforsk på Kvithamar, og som har vært med på mye forskning på disse områda. Videre har Trønderlam 2015 deltatt på en del fagmøter i lokallag i begge fylkene. Orientering om snaranalysene ligger ut på heimesida i begge fylkeslaga. Lokallaga er invitert til samarbeid med orientering/kurs på bruk av snaranalysene. Det er viktig at lokallagene nå griper fatt i dette. En er sikker på at det er nyttig veg å gå for å kunne forbedre økonomien i lammekjøttproduksjonen, og slik kanskje være med på å bremse farte i nedlegging av sauebruk Sauen som grunnlag for anna verdiskaping Trønderlam 2015 hadde Grønn omsorg eller Inn på tunet som et delmål det skulle arbeides med. I Verran startet 6 gårdbrukere i 2006 selskapet Inn på Tunet Verran BA. Gjennom dette selskapet selger gårdbrukerne opplevelse/læring med sauen som et av produkta til skoler, NAV og til helseomsorg. Dette selskapet har utviklet seg og har i dag andelseiere i 6 kommuner i fylket, med en omsetning på ca 1,5 million kr. Navnet er endret til Inn på tunet Trøndelag BA. Selskapet ble fra Samvirkesenteret tildelt prisen som Årets Samvirkeforetak for se

24

25 19 Vedlegg 1: Økonomi i lammekjøttproduksjonen med spesiell vekt på grovfôrproduksjonen Trønderlam 2015 er lammekjøttprodusentene sin handlingsplan, i tråd med intensjonen i Handlingsplan Kjøttproduksjon i Trøndelag Trønderlam 2015 har nå pågått som prosjekt i de to Trøndelagsfylkene i snart 3 år. Den viktigste målsettinga i prosjektet er å forbedre økonomien gjennom målretta og helhetlig bedriftsledelse Tiltak A. Tiltak B. Tiltak C. Tiltak D. Kartlegging av nåsituasjon, finne forbedringspotensialer Kartlegging av hva de beste gjør Oppfølging og forbedring i egen besetning Utvikle målretta kurs En har hatt 3 analysegrupper med i prosjektperioden, der det er gjort fullstendige driftsanalyser for ca 25 bruk over 3 år. Målet var å kartlegge hva de beste gjør, og prøve å overføre dette til andre bruk. Analysene viser at det er stor variasjon mellom enkeltbruk når det gjelder økonomisk resultat. Dekningsbidrag, eks. tilskott, varierer mellom 400 kr og kr pr vinterfora søye (vfs). Dette kan ikke på langt nær forklares med årsak i ulike rammevilkår. Det kommer tydelig fram at det ligger store muligheter for den enkelte bedriftsleder til å påvirke det økonomiske resultatet på egen gard. Det er her viktig at en er klar over at alle bruk ikke kan nå samme resultat, sjøl om det er samme jordbruksavtalen som ligger i botn. En ser at tilveksten på fjellbeite kan skille på over 4 kg pr. lam mellom ulike beiteområder. Skal dette tas igjen før lamma sendes til slakteriet, vil det utløse en kostnad som reduserer det økonomiske resultatet. En ser spend i bruk av kraftfôr pr. vfs fra 15 fe til 140 fe. Nok beite og grovfôr gir bedriftslederen handlingsrom Analysene viser at avlingsnivået på fulldyrka mark i gjennomsnitt er ca 50 % høgere på mjølkeproduksjonsbruk enn på bruk som driver med lammekjøttproduksjon. Da er beiting på dyrka areal vår og haust inkludert i avlingsnivået på bruk med sau. I et gjennomsnitt er det stor variasjon fra de som har et svært lågt avlingsnivå til de som har et avlingsnivå på høgde med mjølkebruka. Grovfôr utgjør mer enn 90 % av årsfôret i saueproduksjonen. Av dette er % vinterfôr i form av høy og surfôr og % er beitegras tatt opp på inn- og utmarksbeite. Hvor mye beiteopptaket på innmarka utgjør i forhold til opptaket på utmarks- og fjellbeite, kan variere mye med driftsopplegget og med forholda ellers. Men i alle tilfelle har utnyttinga av innmarka stor betydning for lønnsomheten i saueholdet, og det er en av de viktigste utfordringene for sauebrukerne. Det ligg trulig visse muligheter i en bedre utnyttelse av de ressursene en har tilgang på, som kan gi mindre kostnader. Men en må være forsiktig med å sette søkelyset bare

Trønderlam 2015 Sluttrapport. Leif Gunnar Aunsmo

Trønderlam 2015 Sluttrapport. Leif Gunnar Aunsmo Trønderlam 2015 Sluttrapport Leif Gunnar Aunsmo Arb. notat 2009:12 Tittel Forfatter Arb. notat : 2009:12 Prosjektnummer : 1702 : TRØNDERLAM 2015 - SLUTTRAPPORT : Leif Gunnar Aunsmo ISSN : 1890-6818 Prosjektnavn

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? 24. februar 2015 Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe Nortura SA Som forholdsvis nyansatt rådgiver i Nortura har jeg siste halve året fått flere henvendelser fra

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling

Utmarksbeite. Brit Eldrid Barstad. Fylkesmannen i Sør- Trøndelag. Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Utmarksbeite Brit Eldrid Barstad Fylkesmannen i Sør- Trøndelag Avdeling for landbruk og bygdeutvikling Husdyr på utmarksbeite Sør-Trøndelag Dyreslag Sør-Trøndelag Ant. brukere Dyretall Mjølkekyr/ ammekyr

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset

kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Jord- og skogbruk- kunnskap om beiteskader Pål Thorvaldsen Bioforsk Vest Fureneset Prosjektet: Kostar hjorten meir enn han smakar? Hovedmål: Utvikle metoder for å beregne hvilke inntekter og utgifter hjorten

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt»

Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Temamøte Froland 5.nov.: «Lønnsom grovfôrproduksjon mer storfekjøtt» Program for møtet: Informasjon om nytt prosjekt, v/ Sigbjørn Leidal, Landbruksrådgivinga Hvilke forventninger og ønsker har vi som produsenter

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen : 08.09.2010 Tid: 17.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Presentasjon av prosjektet

Presentasjon av prosjektet Presentasjon av prosjektet Bakgrunn Initiativ til å løfte frem sauenæringa i Vesterålsregionen kom fra Bø kommune. Vi så behov for å tilføre ekstra ressurser for å ta tak i noen vesentlig utfordringer.

Detaljer

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014

Historikk. Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen 14.11.2014 Lammekjøttprodusent Kjetil Granrud, Rendalen Historikk 1994 Første virkelige store skadeår 1995 Forberedt tidlig nedsanking - bygging av nytt sauefjøs 1997 St.mld Ot.prop nr 15 - Todelt målsetning 1998

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12

Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Beitebruksplan for Os prosjektbeskrivelse, 21.05.12 Bakgrunn I Os kommune finner vi noen av landets beste fjellbeiter. Store deler av arealene er vegetasjonskartlagt og viser at vel 75 % av beitene er

Detaljer

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag

Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Lykkelig som stor? Erfaringer og økonomiske analyser fra store melkesamdrifter i Nord- Trøndelag Seminar NILF Steinkjer - Trondheim 16 og 17 mars 2010 Per Helge Haugdal 1 Agenda Innhold i prosjektet Lykkelig

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3006 Økologisk landbruk 1. Våren 2011. Privatister. Vg3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3006 Økologisk

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Her kommer en søknad på et grovffirprosjekt vi sønsker å starte 01313.

Her kommer en søknad på et grovffirprosjekt vi sønsker å starte 01313. http://i0.70.0.249/mai1/postmottak.nsf/(%24inboxv42255335d20a51:121c125775r00.._ 07.07 7010 Page i of I Fra: Til: cc: Knut Brauteset/Kiabu Postmottak/Klabu@Klabu "Ingeborg Forbregd" ,

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

INVESTERINGER I LANDBRUKET

INVESTERINGER I LANDBRUKET INVESTERINGER I LANDBRUKET Hvordan har det gått med foretak som har økt produksjonsomfanget i mjølkeproduksjon? FMLA NILF seminar, Værnes, 14. april 2011 Lars Ragnar Solberg En analyse av investeringer

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011

Radiobjellene. www.tfou.no. www.tfou.no 12.04.2011 Elektronisk overvåkning av dyr på utmarksbeite: Radiobjeller og merkesavlesere Innlegg på Fylkesmannen i Sør-Trøndelags konferanse for lammeprodusenter og kommuner, Trondheim 8. april. Seniorrådgiver Anne

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR.

SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. SAK 23/15 SØKNAD OM TILSKOT, «FÅRESTILLING» - NASJONALT SENTER FOR ULL OG FÅR. Saksopplysning Hallingdal Næringshage søkjer på vegne av involverte interessentar om kr. 180.000 til utgreiing av ein arena/lokalitet

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi

Detaljer

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen

Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris. 17.4.2015 Astrid Een Thuen Hva koster graset? Regionsvise forskjeller i grovfôrkostnader og sammenlikning med kraftfôrpris 17.4.2015 Astrid Een Thuen Bakgrunn for prosjektet? Datamaterialet brukt TINE Effektivitetskontroll (EK)

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12

Dialogmøte Sør-Trøndelag. Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dialogmøte Sør-Trøndelag Mjuklia ungdomssenter, Berkåk 11.04.12 Dagens program 19.00 Velkommen og kort orientering om FKT- prosjektet. Gjennomgang av programmet. Øivind Løken, FKT-prosjektet Orientering

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LGA2002 Forvaltning og drift HØSTEN 2011. Privatister. Vg2 Landbruk og gartnernæring

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LGA2002 Forvaltning og drift HØSTEN 2011. Privatister. Vg2 Landbruk og gartnernæring OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LGA2002 Forvaltning

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Integrering på tunet med jobb sikte

Integrering på tunet med jobb sikte Integrering på tunet med jobb sikte En mulig vei ut i arbeidslivet Gerd Thorshaug Steinkjer voksenopplæring Leif Andreas Kvitvang Kvitvang gård Prosjektmål, prosjektstart august 2012 Å utvikle, utprøve

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER Tveit Regnskap AS Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver Harald Pedersen Autorisert regnskapsfører og rådgiver (Deltidsbonde) Tveit Regnskap AS 1 2 Tveit Regnskap AS Regnskapsfører www.tveit.no 150

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Prosjektskisse. Økoløft i Nord-Troms. Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune

Prosjektskisse. Økoløft i Nord-Troms. Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune Prosjektskisse Økoløft i Nord-Troms Et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord og Nordreisa kommune Resultat: Større lokal økologisk produksjon og konsumering Prosjektskisse utformet av: Laila Nersveen, jordbrukssjef

Detaljer

Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin.

Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin. Innledning Bonde, Bjørn Aasen. Ammeku produksjon, kjøttferase Limousin. Lønnstaker hos Vekstra Nord-Øst Sa Økonomisk rådgivning Taksering av landbrukseiendommer. 1 Nydyrking Perioden 2007-2012, jobbet

Detaljer

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær

Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Økologisk føregangsfylke i frukt og bær Fagdag bringebær, Vik 27. 11. 2009 Torbjørn Takle Føregangsfylke økologisk landbruk - bakgrunn Nasjonal handlingsplan 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2015

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder

Høring av forslag til forskrift om tilskudd til investeringstiltak i beiteområder Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 12/0507/06_KAKW Deres referanse: 201004648-7/316 Ås, 7.

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Kortere gjennomføringstid i prosjekter

Kortere gjennomføringstid i prosjekter Kortere gjennomføringstid i prosjekter (Shortening the project life cycle) Et forskningsprosjekt i regi av Norsk senter for prosjektledelse Du har kanskje en antagelse om at din organisasjon har noe å

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

Modernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess

Modernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess BYGNINGER FOR STORFE OG SAU Modernisering av hus og anlegg - plan- og byggeprosess Snåsa Hotell 6. november, 2014 Per Olav Skjølberg Gårdstun i landskapet Dal- og fjellbygd - Forankring Gårdstun før 1970

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Lønnsomheten på store mjølkebruk Lønnsomheten på store mjølkebruk Spesialgransking blant bruk med 30-70 Seminar Steinkjer 16. mars og Trondheim 17. mars 2010, Knut Krokann Disposisjon Bakgrunn for undersøkelsen Sammenligningsgrunnlag

Detaljer

Prosjektleder Anne Grete Rostad

Prosjektleder Anne Grete Rostad Prosjektleder Anne Grete Rostad Målgruppe for prosjektet Målgruppen for hovedprosjektet er bønder, skogeiere, rådgivere, lærere, veiledere, forskere, og de som ønsker seg inn i næringa. Prosjektet skal

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Mål, strategi og tiltaksplan 2015 2017

Mål, strategi og tiltaksplan 2015 2017 Handlingsplan 2015-2017 Mål, strategi og tiltaksplan 2015 2017 Foregangsfylke: Økologisk melk. Dato for godkjent plan og budsjett i Styringsgruppa:. Vedlegg til planen: 1. Budsjett fylles ut i eget vedlegg.

Detaljer

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange Foto: Åsmund Langeland leby e Nøk argreth Foto: M Landbruket i Stange Landbruket i Stange Langs Mjøsas bredder, midt i et av landets viktigste landbruksområder, finner du Stange. Av kommunens 20 000 innbyggere

Detaljer

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING

KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSEHEVING OG REKRUTTERING KOMPETANSE OG LANDBRUK Kontaktperson: Jon Olav Veie Kunnskap, er en av de viktigste produksjonsfaktorene i de fleste foretak. Dette gjelder enten man driver vareproduksjon

Detaljer

Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.

Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset

Elektronisk overvåkning av sau i 2010. Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Elektronisk overvåkning av sau i 2010 Gunnar Nossum Anne Sigrid Haugset Merkesavleseren Radiobjellene Problemstillinger 1. Finnes det døde/skadde/sjuke dyr ved tilsyn (ordinært og ved alarmer), og hva

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013

Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Administrativ sluttrapport Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen 12.12.2013 Sluttrapport for hovedprosjekt Bærekraftig hytteutvikling i Kongsbergregionen Prosjektansvarlig: Jan Erik Innvær Prosjektleder:

Detaljer

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD

KOMPETANSESENTER -GEIT PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD PÅ SENJA VIDEREGÅENDE SKOLE, GIBOSTAD Senja vgs skal med samarbeidspartnere tilknyttet geitnæringa, i løpet av en 3-års periode etablere et kompetansesenter for geit. Sentret skal administreres fra Senja

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013

SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 SAK 07/13 SØKNAD OM TILSKOT TIL FÅREFESTIVALEN 2013 Saksopplysning Gol Reisemål AS søker om kr. 50.000 i tilskot til NM i saueklipping som vil skje under årets Fårefestival. I år er Gol tildelt NM i saueklipping.

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester

Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Pilotprosjektet samhandling innen helseog omsorgstjenester Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Utviklingen i antall eldre og forventet økt behov for helse- og omsorgstjenester Ønske om å utnytte

Detaljer

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt

HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt Kompetansenettverk for lokale matspesialiteter HANDLINGSPLAN 2013 Region Midt Overordnete strategier Verdiskaping Mat sine mål og strategier ligger til grunn for Kompetansenettverket i Region Midt sine

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer