Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune

Transkript

1 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 RAPPORT Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Årsrapport 2016 klima Kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett november 2017

2 Om dokumentet: Tittel: Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Årsregnskap 2016 klima. Kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett Type dokument: Rapport Eier/virksomhet: Akershus fylkeskommune Forfatter: Avdeling for plan næring og miljø Første gang opprettet: Sist oppdatert/versjoner: Saksnummer: 2016/9150 Design: Melkeveien designkontor Trykk: Grafisk senter, Akershus fylkeskommune Se flere dokumenter på

3 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Innhold Forord Fossilfrie drivstoff...36 Sammendrag Innledning Fylkeskommunens første bærekraftrapport Paris-avtale og ny klimalov Fylkeskommunens som samfunnsutvikler roller og virkemidler Regional planlegging har stor betydning Nasjonale klimagassutslipp Klimagassutslipp i fylkene Klimagassutslipp i Akershus Analysegrunnlag for klimagassutslipp i Akershus Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Vestregionen Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommunes totale klimagassutslipp Klimaregnskap per programområde Kollektivtransport Fossilfri kollektivtrafikk Fossilfri skoleskyss Utslippsfrie båtsamband Kollektivsatsing gir unngåtte utslipp Omlegging av taxiflåten til nullutslipp Elbiler og ladestasjoner Hydrogenbiler og fyllestasjoner Biogass Internasjonalt samarbeid Sykkelstrategi Gjennomførte tiltak i Sykkelhotell Drift, vedlikehold og investeringer - fylkesvei Klimaberegning av veiprosjekter i tidlig fase Beregning av utslipp av klimagasser i et livsløpsperspektiv Fylkeskommunale bygg Skolebygg i et klima-/ og miljøperspektiv Bruk av energisparekontrakter Framtidens skolestruktur mot Øvrig fylkeskommunal virksomhet Fylkeskommunens kjøretøyflåte Spillemidler til idretts- og aktivitetsanlegg Klima- og miljøfond Innkjøp og offentlige anskaffelser...54 Forkortelser og begreper Vedlegg... Vedlegg 1: Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune Vedlegg 2: Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett, Akershus fylkeskommune...99 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 3

4 ,4 1,2, ,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 tslipp 2015 s fylke

5 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Forord 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1 Dette er den første bærekraftrapporten for Akershus fylkeskommune. Årets rapport har fokus på klima. Målet er å gi en oversikt over status, aktiviteter og utfordringer knyttet til å redusere klimagassutslippene i Akershus. Rapporten bygger på fylkeskommunens klimaregnskap for 2016, og omfatter fylkeskommunens drift og investeringer, inkludert Ruter og AFK eiendom FKF sin virksomhet i Akershus. Bærekraftrapporten går nærmere inn på utvalgte fylkeskommunale tjenesteområder 3,4 fylkesveier, kollektivtransport, fylkeskommunale bygg og annen fylkeskommunal virksomhet. I tillegg 8,6 omtales fylkeskommunens øvrige satsinger for å redusere klimagassutslipp i Akershus. Akershus fylkeskommune har en rolle som samfunnsutvikler. For å lykkes med å redusere klimagassutslipp er det nødvendig at flere aktører koordinerer sin innsats. De regionale planene er i denne sammenheng av stor betydning. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus legger viktige premisser for samfunnsutviklingen og krever utstrakt samarbeid for å bli gjennomført. Våren 2018 skal regional plan for klima og energi vedtas. Her vil langsiktige mål og strategier for den regionale klima- og energipolitikken i Akershus utformes. Fylkeskommunen har en viktig rolle innen samferdsel, som eier av et stort fylkesveinett. Eierrollen ivaratas av blant annet samferdselsplanen, som rulleres årlig. Som en stor byggeier kan fylkeskommunen gå foran som et eksempel innenfor bygg- og anleggsbransjen. Klimagassutslippene fra fylkeskommunens virksomhet utgjør ca. 3,7 prosent av de totale utslippene i Akershus. Det er viktig at fylkeskommunen fortsetter arbeidet med å redusere klimagassutslipp innenfor egen virksomhet. Fylkeskommunen bidrar til at Akershus er internasjonalt ledende på nullutslippsløsninger i transportsektoren, som står for hoveddelen av fylkets klimagassutslipp. Den norske Klimaloven trer i kraft 1. januar De nasjonale og regionale klimaambisjonene er høye. Det er store utfordringer som må løses for at målene skal nås. I dette arbeidet vil fylkeskommunen utøve sin rolle som samfunnsutvikler. Akershus skal være et klimapolitisk foregangsfylke. magassu ershu Tron Bamrud Fylkesrådmann AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 5

6 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune

7 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Sammendrag Dette er den første bærekraftrapporten utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Det er valgt å gå stegvis fram når det gjelder rapportering av bærekraft for fylkeskommunal virksomhet i Akershus, og denne rapporten fokuserer på klima. Rapporten omfatter fylkeskommunen som organisasjon og tjenesteleverandør, avgrenset til drift og investeringer og dokumenterer klimagassutslipp på disse områdene. I tillegg gir den en oversikt over aktiviteter og tiltak som er igangsatt eller planlagt, og som forventes å resultere i reduserte utslipp av klimagasser på sikt. Rapporten inneholder oversikt over klimagassutslipp i Akershus basert på SSB-statistikk, fylkeskommunens egen rapportering og Ruters rapportering av sin virksomhet i fylket. Som vedlegg til rapporten presenteres fylkeskommunens klimaregnskap og kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett. Klimaregnskapet er basert på innhentede forbruksdata og økonomiske data relatert til regnskapsåret 2016, samt data fra Ruter. Regnskapet er kategorisert på virksomhetsnivå der dette er relevant. CEMAsys.com har utarbeidet klimaregnskapet og budsjettgrunnlaget. Fylkeskommunens totale klimagassutslipp var ca tonn CO 2 -ekvivalenter i Kollektivtransport og investeringer står for de største utslippene, med henholdsvis tonn og tonn. Investeringer omfatter blant annet nybygg, veianlegg, inventar og utstyr, samt materiell til infrastruktur, vei og bygg. Av de fylkeskommunale tjenesteområdene er det samferdsel som har de høyeste utslippene, etterfulgt av videregående opplæring. Ruter hadde en trafikkvekst i 2016 på 4,7 prosent. Antall passasjerer i Akershus økte betydelig mer enn befolkningsøkningen og økningen i biltrafikk. I alt 35 prosent av total energibruk i kollektivtransporten i fylket var fornybar. CO 2 -utslippene fra buss i Oslo og Akershus ble redusert med ca tonn fra 2015 til Veitransport står for ca. 75 prosent av klimagassutslippene i Akershus. Potensialet for reduserte utslipp fra lette og tunge kjøretøy samt arbeidsmaskiner er stort. Fylkeskommunen arbeider på ulike måter for å fremme bruk av fossilfrie drivstoff. Akershus er verdensledende når det gjelder elektriske biler, og har det høyeste antallet elbiler i Norge. Dette gjelder også hydrogenbiler, selv om antallet kjøretøy foreløpig er beskjedent. Gjennom sine støtteordninger bidrar fylkeskommunen til etablering og drift av infrastruktur for el og hydrogen, samt til anskaffelse av hydrogendrosjer og kommunale hydrogenkjøretøy. Aktiv transport er et av de prioriterte områdene i fylkeskommunens regionale plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Dette innebærer en storsatsning på økt gange og sykkel til jobb, fritid og skole. Hovedmålet i sykkelstrategien er å øke dagens sykkelandel fra 3,5 til 8 prosent. I 2016 ble det bygget 11,6 km fortau og gang- og sykkelveier langs fylkesveier, og det ble gjennomført et prøveprosjekt for vintervedlikehold av gang- og sykkelveier. Med fire store sykkelhotell i Lillestrøm, Asker og Sandvika har fylkeskommunen bidratt til å legge til rette for at innbyggerne lettere kan kombinere sykkel og kollektivtrafikk. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 7

8 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Fylkeskommunen gjennomfører flere tiltak for å redusere energibruk og klimagassutslipp fra egen bygningsmasse. I perioden ble temperaturkorrigert spesifikk energibruk redusert med ca. 21 prosent per kvadratmeter i eide skolebygg. Bruk av fossil energi til oppvarming i eide skolebygg fases ut i løpet av Det gjennomføres nå to energisparekontrakter for videregående skoler. Her oppnås betydelig energiinnsparing som reduserer klimagassutslipp og kostnader. Den vedtatte framtidige struktur for skolene er sett i et regionalt perspektiv. Lokalisering ved utbygging av nye og eksisterende skoler er basert på områder i vekst, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og samarbeid med kompetansemiljøene. Dette vil ha betydning for utslipp av klimagasser både i etablerings- og bruksfasen. Gjennom sin rolle som samfunnsutvikler, kan fylkeskommunen legge til rette for tiltak som gir god klimaeffekt. De regionale planene er styringsdokumenter der en foretar prioriteringer og veivalg for regionens utvikling i et langsiktig perspektiv. Et viktig grunnlag for samarbeid er regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, fordi den staker ut prinsipper for utbyggingsmønsteret i regionen. Planen er nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig for å nå klima- og miljømålene. Regional plan for klima og energi med handlingsprogram skal vedtas i fylkestinget våren Denne vil bli et sentralt verktøy i arbeidet for å redusere utslippene av klimagasser i Akershus. En viktig sektorplan er den fylkeskommunale samferdselsplanen som trekker opp de lange linjene for riksveinettet og kollektivsatsingen i fylket, med et fireårig handlingsprogram som rulleres årlig. Denne første bærekraftrapporten omhandler kun fylkeskommunen som organisasjon og tjenesteleverandør, avgrenset til drift og investeringer. Noen av fylkeskommunens aktivitetsområder har i dag ikke klimarapportering. Det gjenstår derfor en del før det kan legges fram en fullverdig bærekraftrapport. Det arbeides med å forbedre kunnskapsgrunnlaget om klimaeffekter av fylkeskommunens aktivitet. I de kommende års bærekraftrapporter vil flere miljøområder bli inkludert, og det er en ambisjon at rapporten på sikt også skal omfatte hele Akershus fylke. 8 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

9 Bærekraft i korte trekk 48% Totale utslipp fra fylkeskommunens aktivitet i 2016: tonn CO 2 ekvivalenter. Dette utgjør 3,7% av totale utslipp i Akershus Kollektivtransportens andel av fylkeskommunale klimagassutslipp i 2016: 48%. Dette utgjør 1,8% av totale utslipp i Akershus 24% Kollektivtrafikkens markedsandel i Akershus i 2016: 24% 6,1% 54 mill 31 mill 39% Kollektivtransporten i Akershus økte med 6,1% i mill Antall kollektivreiser i Akershus i 2016 Andel fornybar energi i busstransport i Akershus i 2016: 39% ,3 KM Fossil olje til oppvarming av fylkeskommunale skolebygg fra : redusert fra 13,1 til 0,6 GWh 252,3 kilometer gang- og sykkelvei langs fylkesveier i Akershus 21% 5,9% 3,5% Energibruk i fylkeskommunale skolebygg per kvadratmeter i perioden : 21% reduksjon. Elbilandelen i Akershus per : 5,9% Sykkelandel av all persontransport i 2016: 3,5%

10 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune

11 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 1 Innledning Bærekraftrapportering er blitt en rapporteringsform som ofte benyttes av større bedrifter og organisasjoner i privat og offentlig sektor. I Norge blir slik rapportering også kalt «samfunnsrapport» eller «rapportering av samfunnsansvar» (internasjonalt: Sustainability reporting eller CSR reporting, CSR = corporate social responsibility). De mest anerkjente og anvendte rammeverkene for bærekraftrapportering, f.eks. Global Reporting Initiative (GRI), bruker en tredelt bunnlinje der virksomheter rapporterer på miljømessige, sosiale og økonomiske resultater. Bærekraftrapporten klargjør hvilke mål og indikatorer som er relevante og viktige for den aktuelle virksomheten, hvor langt unna målene virksomheten befinner seg, og den videre veien til måloppnåelse. Likevel gjør slike rapporter sjelden rede for økonomiske resultater i tradisjonell forstand, oftere som del av den sosiale rapporteringen (likelønn, minstelønn m.m.). I St. meld. 10 ( ) anbefales norske bedrifter å slutte seg til FN-initiativet Global Compact, et rammeverk for bedriftens samfunnsansvar der medlemmene i sin daglige drift forplikter seg til å innføre ti prinsipper for miljø, menneske- og arbeidsrettigheter, og bekjempelse av korrupsjon. Fra 2016 gjelder FNs 17 mål for en bærekraftig utvikling. 1.1 Fylkeskommunens første bærekraftrapport Dette er den første bærekraftrapporten utarbeidet av Akershus fylkeskommune. Den rapporterer ikke på sosiale/økonomiske parametere, men må sees i sammenheng med fylkeskommunens årsrapport for 2016, hvor rapportering på sosiale og økonomiske resultater er ivaretatt. For 2017 tas det sikte på å utarbeide en bærekraftrapport i tilknytning til årsrapporteringen. Denne rapporten har fokus på klima, som er et prioritert område i miljøpolitikken. Den bygger på fylkeskommunens klimaregnskap for 2016 samt Ruters rapportering om sin virksomhet i Akershus, og Bærekraftrapportens avgrensning Bærekraftrapporten omfatter: Fylkeskommunens drift og investeringer Følgende fylkeskommunale tjenesteområder: kollektivtransport fylkesveier fylkeskommunale bygg øvrig fylkeskommunal virksomhet Rapporten omtaler fylkeskommunens øvrige satsinger for å redusere klimagassutslipp i Akershus. Rapporten omfatter ikke beregning av klimaeffekter av regionale planer og sektorplaner, eller av fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. er avgrenset til fylkeskommunens drift og investeringer. Bærekraftrapporten går nærmere inn på utvalgte fylkeskommunale tjenesteområder kollektivtransport, fylkesveier, fylkeskommunale bygg og øvrig fylkeskommunal virksomhet. Det er ikke beregnet klimaeffekt av regionale planer og sektorplaner eller av fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. Bærekraftrapporteringen skal utvides og utvikles i de kommende årene. Fylkeskommunen har i dag ikke tilstrekkelig datagrunnlag for en helhetlig bærekraftrapportering. I kommende års rapporter vil flere områder innen klima og miljø bli inkludert. Det vil også bli utarbeidet effektberegninger og tiltaksanalyser av fylkeskommunal virksomhet og politikk. Det er en ambisjon at rapporten på sikt skal omfatte hele Akershus fylke. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 11

12 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Bærekraftrapporten gir et første kunnskapsgrunnlag om klimagassutslipp knyttet til fylkeskommunens aktivitet og virksomhet i Dette oppsummeres i et klimaregnskap som gjennomgås i kapittel 3. I tillegg går rapporten nærmere inn på kollektivtransport i kapittel 4, og arbeidet knyttet til løsninger som gir reduserte klimagassutslipp fra denne. Fylkeskommunen arbeider for å fremme fossilfrie drivstoff. Dette omtales i kapittel 5. Fylkets sykkelstrategi har som mål å øke sykkelandelen. I kapittel 6 omtales gjennomførte tiltak i 2016 i tråd med strategien. Drift, vedlikehold og bygging av nye veier bidrar til en betydelig del av fylkeskommunens klimagassutslipp. Kapittel 7 omtaler Statens vegvesens arbeid med utvikling av beregningsmodeller for klimapåvirkningene av veiprosjekter. I kapittel 8 gjennomgås tiltak for reduksjon av energibruk og klimagassutslipp fra fylkeskommunale bygg. Kapittel 9 omtaler øvrig fylkeskommunal virksomhet som fylkeskommunens kjøretøyflåte, innkjøp, tildeling av spillemidler samt klima- og miljøfondet. 1.2 Paris-avtale og ny klimalov Høsten 2015 ble Paris-avtalen vedtatt. Der ble man enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og at vi skal gjøre vårt beste for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. I etterkant har Norge vedtatt en klimalov som trer i kraft 1. januar Ifølge loven skal «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». 1 innen Nye mål vil bli besluttet i regional plan for klima og energi som skal vedtas våren Fylkeskommunen som samfunnsutvikler roller og virkemidler Akershus fylkeskommune har en viktig rolle som samfunnsutvikler. For å utvikle strategier og tiltak rettet mot en sammensatt utfordring som reduksjon av klimagassutslipp, er det nødvendig å koordinere innsatsen til mange aktører. Dette er krevende å håndtere på lokalt nivå. Statlige etater har i liten grad mandat eller insentiver til å ivareta sektorovergripende politikkutvikling på feltet. Å være samfunnsutvikler betyr å formulere mål og skape oppslutning om målene og strategier for å nå dem. Dette innebærer at fylkeskommunen har en langsiktig og helhetlig plan for egen region. Dette arbeidet krever samarbeid innen kommunal sektor, med offentlige myndigheter som regionalt folkevalgt nivå ikke har instruksjonsmyndighet over, og mobilisering av private aktører og ulike lokale og regionale interesser. Gjennom arbeidet med regional planstrategi og prosessene knyttet til utarbeidelse av de regionale planene, kan fylkeskommunen være en vesentlig pådriver i samfunnsutviklingen. Samfunnsutviklerrollen kan deles i tre typer rolle: Fylkeskommunen som myndighetsutøver Plan- og bygningslovens bestemmelser er et viktig verktøy i klimapolitikken. Retningslinjer gis i regionale planer og gjennom plansaksbehandlingen. Likevel vil et effektivt, løpende samarbeid være avgjørende for et godt resultat. Internasjonal og nasjonal klimapolitikk har stor betydning for at fylkeskommunen skal kunne nå klimapolitiske målsetninger. Fylkeskommunens gjeldende mål i henhold til Klima- og energiplanen som ble vedtatt i 2011, er at klimagassutslippene i Akershus skal reduseres til 50 prosent av 1991-nivået Fylkeskommunen som tjenesteleverandør Fylkeskommunen eier sammen med Oslo kommune kollektivtransportselskapet Ruter As som har ansvaret for hoveddelen av kollektivtransporten i fylket. Fylkeskommunen er en betydelig anleggseier, og er ansvarlig for Klima- og energiplan Akershus AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

13 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune å bygge og vedlikeholde fylkesveiene samt å bygge og drive fylkets videregående skoler. Fylkeskommunen har også ansvar for å utstede drosjeløyver. Fylkeskommunen som utviklingsaktør og pådriver/motivator Fylkeskommunen har en pådriverrolle knyttet til næringsutvikling, kultur og annen type arbeid for å redusere klimagassutslipp. Blant annet gjøres dette ved å fremme bruk av fossilfrie drivstoff til transport. I utøvelsen av sine roller har fylkeskommunen ulike virkemidler. Disse er regionale planer (som klima- og energiplanen), sektorplaner (som samferdselsplanen), regulatoriske virkemidler (som bompenger og krav til drosjeløyver) og finansielle virkemidler (markedspåvirkning gjennom f.eks. klima- og miljøfondet og bevilgning til Ruter) Regional planlegging har stor betydning Rollen som regional planmyndighet gir Akershus fylkeskommune store muligheter og samtidig et stort ansvar. Gjeldende og nye regionale planer utvikles og forvaltes i forpliktende samarbeid mellom alle forvaltningsnivåer. Planene peker ut strategisk retning for Akershus-samfunnet, danner grunnlag for felles mobilisering for å nå omforente mål og er viktige verktøy for å styrke samordning av sektorer og koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk. Planene forplikter både kommune, fylkeskommune og stat og skal legges til grunn for annen planlegging. Effekten av de regionale planene kan ha stor betydning for å oppnå de overordnede målsettingene innen energi, klima og miljø. Et kraftfullt virkemiddel er regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Planen ble iverksatt fra 2016, og er utarbeidet i samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og staten. Planen skal legges til grunn for kommunenes arealplanlegging og for fylkets og statens transportsatsinger. Den gir retning for en sterkere konsentrasjon av bolig- og arbeidsplasser i de regionale byene og i prioriterte Fylkeskommunen som samfunnsutvikler Roller Myndighetsutøver Tjenesteleverandør og eier Pådriver Virkemidler Regionale planler Sektorplaner Regulatoriske virkemidler Finansielle virkemidler FIGUR 1: Akershus fylkeskommune som samfunnsutvikler - roller og virkemidler i klimaarbeidet. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 13

14 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune tettsteder i Akershus, samt i bybåndet fra Oslo sentrum til Asker, Ski og Lillestrøm/Kjeller. Fylkeskommunens viktigste sektorplan i klimapolitikken er samferdselsplanen, som trekker opp de lange linjene for riksveinettet og kollektivsatsingen i fylket, med et fireårig handlingsprogram som rulleres årlig. Fylkeskommunen har flere sektorplaner med betydning for klima og miljø. Oslopakke 3 omfatter et system for trafikantbetaling og en overordnet plan for gjennomføring av kollektivog veiprosjekter i Oslo og Akershus. Svært mye av det som bygges av kollektivinfrastruktur og vei, herunder gang- og sykkelvei, finansieres gjennom Oslopakke 3. Midler fra bompengesystemet går også til Ruter for å finansiere driften av kollektivtilbudet i regionen. Det overordnete målet for Oslopakke 3 er å utvikle et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem i hovedstadsområdet. Oslo og Akershus inngikk i juni 2017 en bymiljøavtale med staten, og Oslopakke 3 inngår i denne. Avtalen har som mål å sikre at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Avtalen legger til grunn at regional plan for areal og transport er førende for den kommunale arealplanleggingen og -forvaltningen. Det er inngått en avtale mellom Oslo, Akershus og staten hvor staten forplikter å følge opp regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Det arbeides nå med at bymiljøavtale og byutviklingsavtale skal slås sammen til en byvekstavtale. Regional plan for areal og transport er nødvendig men ikke alene tilstrekkelig for å nå klima- og miljømålene. Fylkeskommunens øvrige planverktøy er også viktig i klimapolitikken. Blant disse er samferdselsplanen og de regionale planene for fysisk aktivitet/idrett/friluftsliv, for masseforvaltning og for innovasjon og nyskaping. Våren 2018 vil fylkestinget vedta regional plan for klima og energi. Hensikten med planen er å utforme langsiktige mål og strategier for den regionale klimaog energipolitikken i fylket. Det skal føre til betydelig reduserte utslipp av klimagasser i Akershus, og på lang sikt føre til et klimagassnøytralt fylke. Det skal utarbeides årlig3 handlingsprogram med tiltak og ansvar. Den regionale planen for klima og energi vil således bli et sentralt verktøy i arbeidet for å redusere utslipp av klimagasser fra Akershus fylke. Figur 2 viser oversikt over de regionale planene og sektorplanene. 3 Store norske leksikon 14 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

15 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Oversikt over regionale planer Utdanning og næringsutvikling Areal og transport Regional plan for kompetanse Regional plan for innovasjon og nyskaping Regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus Regional plan for handel, service og senterstruktur Under utarbeidelse Vedtatt 2015 Vedtatt 2015 Under utarbeidelse Planprogram vedtatt Planprosess gjennomføres i Oppfølging av handlingsprogram i samarbeid med partnerskapet Oppfølging av HP i samarbeid med partnerskapet Under utarbeidelse Sendes på høring høsten 2017 Forventet vedtak 2018 Bomiljø, inkludering og mangfold Spor for framtiden- regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Regional plan for kystsonene i indre Oslofjord Utgår 2018 Vedtatt 2016 Oppstart 2018 Planprogram vedtas våren Forventet vedtatt ny plan Oppfølging av handlingsprogram i samarbeid med partnerskapet Regional plan for kystsonene i indre Oslofjord skal ha oppstart i 2018 Klima og miljø Regional plan for klima og energi Regional plan for masseforvaltning Regional plan for vannforvaltning Under utarbeidelse Vedtatt 2016 Vedtatt 2015 Planprogram vedtatt Forventet vedtatt plan våren 2018 Oppfølging av handlingsprogram i samarbeid med partnerskapet Oppfølging av handlingsprogram i samarbeid med partnerskapet Oversikt over sektorplaner Opplæring Kultur Samferdsel Plan for videregående opplæring Kulturplan Samferdselsplan Vedtatt 2016 Vedtatt 2017 Vedtatt 2017 Oppfølging av handlingsplan i samarbeid med partnerskapet Oppfølging av handlingsplan i samarbeid med partnerskapet Oppfølging av handlingsplan i samarbeid med partnerskapet FIGUR 2: Regionale planer og fylkeskommunens egne sektorplaner har alle betydning for arbeidet med klima og miljø i Akershus. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 15

16 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune

17 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 2 Nasjonale klimagassutslipp Den viktigste årsaken til menneskeskapte klimagassutslipp er forbrenning av de fossile energikildene kull, olje og gass. Klimagasser er gasser som medfører økt global oppvarming og endringer i klimaforhold, ved å virke inn på jordens og atmosfærens strålingsbalanse. <?> Etter karbondioksid (CO 2 ) er det metan (CH 4 ) som bidrar mest til den globale oppvarmingen, dernest lystgass (N 2 O). I tillegg kommer gasser som ikke finnes naturlig i atmosfæren. CO 2 -ekvivalenter Klimagassene har ulik effekt på klimaet. For å kunne sammenligne utslippene gjøres de om til CO 2 -ekvivalenter (CO 2 e) etter en fast omregningsnøkkel. I denne rapporten er utslippstall oppgitt i CO 2 -ekvivalenter. Det samlede klimagassutslippet fra Norge var i 2016 på 53,4 millioner tonn CO 2 e. Figur 3 viser de samlede utslipp av klimagasser i Norge fra 1990 til Figuren viser en markant økning i utslipp fra 1992 til 2007, med et utslipp på 56,7 millioner tonn CO 2 e i Fra og med år 2011 har utslippene stabilisert seg, med en svak trend mot reduserte utslipp. Nasjonalt står olje- og gassutvinning for de største utslippene (28 %), dernest industri og bergverk (22 %), og veitrafikk (19 %). Nasjonale klimautslipp fordeles med ca. 40 prosent på kommunene og 60 prosent på fylkene. Beregningene bak denne statistikken er mer usikker enn for nasjonal statistikk. Klimagasser i alt FIGUR 3: Klimagassutslipp til luft i 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter fra alle kilder , Norge. Kilde: SSB, tabell Utslipp fra utenriks sjøfart og luftfart er ikke inkludert AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 17

18 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Med unntak for de største kommunene beregnes utslippstallene for kommuner således kun fra 7 kilder, for fylker fra 13 kilder, mens nasjonal statistikk er basert på 77 utslippskilder. Kommuneberegninger er ikke en del av den offisielle statistikken til SSB. Figur 4 viser fylkenes samlede utslipp av klimagasser fordelt etter kilder. Her er kun stasjonær forbrenning og prosessutslipp fra landbaserte olje- og gassanlegg med. Figuren viser at transport (tunge og lette kjøretøy samt arbeidsmaskiner) står for 34,8 prosent av utslippene, mens industri og bergverk (forbrenning og prosessutslipp) står for 33,5 prosent. Jordbruk er tredje størst med 12,6 prosent, mens stasjonær forbrenning og prosessutslipp fra landbaserte olje- og gassanlegg står for 7,3 prosent. 2.1 Klimagassutslipp i fylkene Det fylkesfordelte klimagassutslippet fra Akershus var i 2015 på ca. 1,8 millioner tonn CO 2 e. I Figur 5 er klimagassutslippene fylkesfordelt etter regionale kilder til utslipp. De fylkene som har store industriog bergverksanlegg, landbaserte prosessanlegg for olje- og gass, og mye veitrafikk og mange ferjeforbindelser står for de største utslippene nasjonalt. 3,6% 7,3% 12,6% 5,4% Avfallsdeponigass, avløp og avløpsrensing Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Dieseldrevne motorredskaper 33,5% Veitrafikk Oppvarming i andre næringer og husholdninger Energiforsyning Industri og bergverk 29,4% Olje- og gassutvinning 3,3% 4,9% FIGUR 4: Fylkesfordelte klimagassutslipp til luft fra fastlands-norge (i 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter), prosentvis etter kilder, alle fylker, år Kilde: SSB, tabell AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

19 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Aust-Agder Troms - Romsa Nord-Trøndelag Vest-Agder Oppland Oslo Hedmark Vestfold Buskerud Sogn og Fjordane Østfold Finnmark Akershus Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nordland Telemark Rogaland Hordaland FIGUR 5: Fylkesfordelte klimagassutslipp fra fastlands-norge (i 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter), alle kilder, år Kilde: SSB, tabell AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 19

20 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune

21 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 3 Klimagassutslipp i Akershus Akershus fylke har lite industri og bergverk, og ingen landbaserte prosessanlegg for olje og gass. Veitrafikken står dermed for det aller meste av klimagassutslippene i fylket, slik figur 6 viser. Samlet står tunge og lette kjøretøy for 75 prosent av de totale utslippene. De siste årene har utslipp fra tunge kjøretøy økt, mens utslippene fra oppvarming er betydelig redusert. Figur 7 (på neste side) viser de kommunefordelte klimautslippene i Akershus. Det kan nevnes at klimagassutslipp fra innenlands flytrafikk fra Gardermoen ikke er med i det kommunefordelte utslippet for Ullensaker. 3.1 Analysegrunnlag for klimagassutslipp i Akershus Veitrafikken står som nevnt for 75 prosent av de totale klimagassutslippene i Akershus, og det er her potensialet for utslippsreduksjon er størst. Det ble i 2016 utarbeidet mobilitetsanalyser for fylkets fire delregioner. Analysene viser at bilen i dag spiller en sentral rolle for persontransport i Akershus, og at den fortsatt vil gjøre det i overskuelig framtid. Bil utgjør prosent av reisene til arbeidsplasser i Akershus, med unntak for Sandvika og Lysaker/ Fornebu som har en lavere andel. De fleste arbeidsplassområder i Akershus har en kollektivandel på mellom prosent. Unntaket er byene Sandvika og Lysaker/Fornebu med rundt 50 prosent. Det er i første rekke arbeidsreiser til Oslo sentrum som skjer Industri og bergverk - stasjonær forbrenning Industri og bergverk - prosessutslipp Energiforsyning Oppvarming i andre næringer og husholdninger Veitrafikk - lette kjøretøy Veitrafikk - tunge kjøretøy Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Avfallsdeponigass Avløp og avløpsrensing FIGUR 6: Klimagassutslipp (i 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter) fra ulike kilder i Akershus, perioden Kilde: SSB, tabell AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 21

22 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Hurdal Gjerdrum Nesodden Enebakk Rælingen Fet Oppegård Nannestad Frogn Nittedal Aurskog-Høland Lørenskog Sørum Vestby Ski Nes Ås Eidsvoll Asker Skedsmo Ullensaker Bærum FIGUR 7: Klimagassutslipp i kommunene i Akershus (i 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter), for perioden Kilde: Miljødirektoratet, mars 2017, Akershus fylkeskommune statistikkbank. kollektivt. Denne andelen kan kommet opp i ca. 70 prosent. I ytre deler av Akershus er avstandene lange og befolkningen for spredt bosatt til å gi grunnlag for attraktive kollektivløsninger på mange strekninger. Figur 8 viser reisemiddelfordeling for arbeidsreiser i ulike kommuner og områder i Akershus basert på tall for Follo Follo kjennetegnes i dag av en betydelig arbeidspendling til Oslo, og av at regionen ikke har et sterkt delregionalt sentrum med store kontorbedrifter. Bilen dominerer på lokale reiser. 70 prosent av alle reiser til arbeidsplassene og 60 prosent av andre reiser i Follo skjer i dag med bil. Relativt korte avstander gir et betydelig potensial for økt bruk av sykkel. Ås kommune har i dag den høyeste sykkelandelen blant kommunene i Akershus. Nesodden er kommunen med høyest kollektivandel i Norge på grunn av kort båtreise (med tilknyttete bussforbindelser) og lang bilvei til Oslo. 22 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

23 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Oslo Romerike (rest) Ullensaker Skedsmo Lørenskog Asker Bærum Follo (rest) Oppegård Ås Ski Annet Kollektivt Bil-passasjer Bil-fører Sykkel Til fots FIGUR 8: Reisemiddelfordeling. Arbeidsreiser for Oslo og ulike områder i Akershus, (hovedtransportmiddel for arbeidsreiser, med endepunkt i kommune og start fra bopel). Kilde: TØI-rapport 1482/2016 basert på tall fra NRVU 2013/14. Når Follobanen er ferdig, skal dagens lokalbane rustes opp med oppgraderte stasjoner og holdeplasser, og lokaltogene vil få økt kapasitet og høyere frekvens. Dette gir rom for fortetting rundt alle stoppestedene langs banen. Ski stasjon vil bli banens hovedknutepunkt Nedre Romerike Nedre Romerike har et Oslo-rettet pendlingsmønster, men det foregår også betydelig lokal arbeidspendling til Skedsmo og Lørenskog hvor to tredjedeler av arbeidsplassene på Nedre Romerike befinner seg. Rundt 80 prosent av arbeidsreisene på Nedre Romerike skjer med bil, 10 prosent skjer kollektivt og 10 prosent med sykkel og gange. Dette har ført til omfattende køer og forsinkelser i store deler av veinettet, og dette forsinker også busstrafikken. Det er i dag et relativt godt kollektivtilbud mot Oslo og mot Lillestrøm fra alle kommunene på Nedre Romerike. Med unntak for Nittedal, er tilbudet mot Lillestrøm like godt som tilbudet mot Oslo sentrum. Til tross for dette, foregår de fleste reiser til Skedsmo og Lillestrøm med bil. Det samme gjelder reiser mot Lørenskog, Strømmen og andre steder i bybåndet mot Oslo Øvre Romerike Øvre Romerike har samlet sett et mindre Oslorettet arbeidsmarked enn de andre delregionene i Akershus. Det har fra 2000 til 2014 vært en sterk økning i pendlingen til Ullensaker fra de øvrige kommunene på Øvre Romerike. Bilen er det primære transportmiddelet i denne delen av Akershus, med unntak for reiser til de sentrale delene av Oslo som har en høy kollektivandel. Rundt 75 prosent av alle hverdagsreiser utenom arbeidsreiser foregår med bil, 20 prosent med gange og sykling og 5 prosent kollektivt. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 23

24 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Toget er det viktigste transportmiddel til Oslo sentrum for bosatte i Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker og Nes. Motsatt vei spiller toget også en viktig rolle for de mange som pendler fra Oslo og vestområdet til arbeidsplassene på Gardermoen, og ikke minst for persontrafikken til/fra flyplassen. Bussen spiller en betydelig rolle for Oslorettede reiser fra Gjerdrum, deler av Nes og Nannestad, og for mating mot toget. Et relativt spredt utbyggingsmønster og store avstander har bidratt til at buss ikke kan konkurrere med bil for reiser på tvers av Øvre Romerike Vestregionen Asker og Bærum har mange arbeidsplasser, særlig lokalisert på Lysaker/Fornebu, i Sandvika og i Asker sentrum. Rundt 55 prosent av befolkningen jobber i Asker og Bærum, mens prosent pendler til Oslo. Bilen er det dominerende transportmiddelet for bosatte i vestregionen. Mellom 50 og 55 prosent av alle daglige reiser, også arbeidsreiser, foregår med bil. Det er i første rekke arbeidsreiser til Oslo sentrum/ indre by som har en lav bilandel på rundt 30 prosent. Kollektivandelen på arbeidsreiser fra ulike bydeler i Oslo til Fornebu ligger på prosent, mens tilsvarende andeler fra ulike områder i Bærum er prosent. Rundt 20 prosent av de daglige reisene utenom arbeidsreiser skjer til fots, og 4 prosent med sykkel. Hovedtyngden av befolkningen bor i sykkelavstand fra et handels- og servicesentrum og et godt kollektivtilbud. I vestregionen synes det å være et stort potensial for å overføre en større andel av lokale reiser fra privatbil til sykling og kollektiv. Dette ville forbedret fremkommeligheten for bussene og næringstransporten i betydelig grad. 3.2 Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune Et klimaregnskap er et regnskap der en gjør rede for utslipp av klimagasser forårsaket av aktiviteten til virksomheten, og presenterer virksomhetens totale påvirkning i form av CO 2 -ekvivalenter. Fylkestinget har vedtatt at Akershus fylkeskommune skal utarbeide et årlig klimaregnskap som vedlegg til bærekraftrapporten. Dette skal omfatte fylkeskommunens ansvarsområder og kunne brukes som grunnlag for årsbudsjett og økonomiplan. Klimaregnskapet ska4 gi en oversikt over fylkets utvikling mot å nå vedtatte klimamål. Klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune er utarbeidet basert på innhentede forbruksdata og økonomiske data relatert til regnskapsåret 2016, samt rapportering av Ruters virksomhet i Akershus. Regnskapet er kategorisert på virksomhetsnivå 4 Greenhouse Gas Protocol, utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). Utslippsfri kontra fossilfri Fossilfrie drivstoff er fornybare drivstoff basert på kretsløpsressurser som sol, vind og organisk materiale. Eksempler på fornybare drivstoff er biogass, bio-etanol og biodiesel. Biodrivstoff er fossilfritt, men kan ha utslipp av partikler som påvirker lokal luftkvalitet. Biodrivstoff kan også ha CO 2 -utslipp, men ikke fossil karbondioksid. Slike utslipp regnes som CO 2 -nøytrale. Det er kun utslipp av fossil CO 2 som inngår i tall gjengitt i denne rapporten. El og hydrogen er utslippsfrie drivstoff uten skadelige utslipp ved bruk. De påvirker derfor ikke lokal luftkvalitet. Produksjon av el og hydrogen kan skje med fossilfri energi eller basert på kull, olje eller naturgass. 24 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

25 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune der dette er relevant. Klimaregnskapet for 2016 er utarbeidet av konsulentselskapet CEMAsys.com. Klimaregnskapet er delt inn etter hvordan fylkeskommunen er organisert sektorvis i tjenesteområder. Den internasjonalt anerkjente GHG-protokollen <?> ligger til grunn for metoden som er benyttet for å beregne utslippene. Protokollen deler utslipp inn i 3 såkalte scopes for å unngå dobbelttelling av utslipp. Scope 1: Obligatorisk rapportering som inkluderer alle utslippskilder som fylkeskommunen har råderett over. Scope 2: Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling for eide og leide bygg. Scope 3: Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester. Fylkeskommunens klimagassutslipp er delt inn i følgende hovedkategorier: Flyreiser, Tjenestereiser, Kollektivtransport, Serviceavtaler og reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. I utdanningssektoren viser klimaregnskapet forbruk per skole. Dataunderlaget for fylkeskommunen har en del svakheter og er ikke fullstendig for en del kategorier, som f.eks. flyreiser. Det fullstendige klimaregnskapet følger som et vedlegg til denne rapporten. Nedenfor vises overordnede resultater Akershus fylkeskommunes totale klimagassutslipp Det samlede utslipp av klimagasser knyttet til fylkeskommunal virksomhet var i 2016 på ca tonn CO 2 -ekvivalenter. Det er kollektivtransport og investeringer som står for de største utslippene. Fyringsolje 0% Investeringer 29% Elektrisitet 1% Fjernvarme/kjøling 0% Tjenestereiser 1% Flyreiser 1% Totalt tonn CO 2 e Kollektivtransport 48% Vedlikeholdsutgifter 10% Serviceavtaler og reparasjoner 10% FIGUR 9: Totalt klimagassutslipp fordelt per hovedkategori, Akershus fylkeskommune Kilde: CEMAsys.com AS, Klimaregnskap Akershus fylkeskommune AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 25

26 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Figur 9 viser utslippene i alle hovedkategorier. Fylkeskommunens andel av de totale utslipp i Akershus var ca. 3,7 prosent. Investeringer utgjorde ca tonn CO 2 - ekvivalenter av Akershus fylkeskommunes klimagassutslipp. Investeringer omfatter blant annet nybygg, veianlegg, inventar og utstyr, samt materiell til infrastruktur, vei og bygg. Majoriteten av dette er knyttet til fylkesveier, mens de øvrige utslippene i hovedsak er knyttet til videregående skoler og tannklinikker. Figur 11 viser at programområdet Samferdsel og transport har de høyeste utslippene ettersom dette programområdet inkluderer kollektivtransport og investeringer i infrastruktur. I figuren er det angitt andel av utslipp fra driftsregnskap (lys grønn farge) og investeringsregnskap (mørkegrønn del av søylen). I det vedlagte klimaregnskapet er klimagassutslippet fra drift og investering beskrevet detaljert for det enkelte programområdet5 Figur 10 presenterer de totale utslippene for Akershus fylkeskommune eksklusive kollektivtransport og investeringer. Utslippet fra disse syv kategoriene utgjør til sammen ca tonn CO 2 -ekvivalenter Klimaregnskap per programområde Akershus fylkeskommunes utslipp fordelt per programområde inkluderer AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler. 5 Vognkilometer gjelder Oslo og Akershus. De øvrige tallene gjelder kun Akershus. Fyringsolje 1% Elektrisitet 3% Tjenestereiser 2% Fjernvarme/kjøling Flyreiser 2% 3% Vedlikeholdsutgifter 46% Totalt tonn CO 2 e Serviceavtaler og reparasjoner 43% FIGUR 10: Klimagassutslipp for Akershus fylkeskommune ikke medberegnet kollektivtransport og investeringer, Kilde: CEMAsys.com AS, Klimaregnskap Akershus fylkeskommune AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

27 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Sentrale styringsorganer Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport tonn CO 2 e Driftregnskap tonn CO 2 e Investeringsregnskap FIGUR 11: Klimagassutslipp fra driftsregnskapet og investeringsregnskapet fordelt på programområder, Kilde: CEMAsys.com AS, Klimaregnskap Akershus fylkeskommune AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 27

28 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 1 Kollektivtransport

29 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 4 Kollektivtransport Kollektivtransporten bidrar til en bærekraftig utvikling av hovedstadsregionen. Klimagassutslippene fra kollektivtransporten utgjør bare 1,8 prosent av utslippene i Akershus, men en vesentlig del av utslippene fra den fylkeskommunale virksomheten. Kollektivselskapet Ruter er et viktig redskap for å nå de ambisiøse miljømålene til Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Det er bred politisk enighet om at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i persontransporten i regionen. Ruters viktigste miljøbidrag er å få flere til å reise kollektivt der bilbruk ville vært alternativet. Dette er kostnadseffektivt for samfunnet og gunstig for klima, lokalmiljø, byutvikling og innbyggernes helse. Samtidig vil tidlig introduksjon av klimavennlig transportteknologi bærekraftige transportløsninger. I 2016 var det 350 millioner påstigninger på buss, trikk, T-bane og båt i Ruters område, en trafikkvekst fra 2015 på 4,7 prosent. Kollektivtransporten fortsatte å ta markedsandeler fra bilen og Ruters markedsandel for motorisert persontrafikk i Akershus var på 24 prosent, en økning fra 20 prosent i Figur 12 viser at antall passasjerer på kollektivtransport i Akershus i 2016 økte betydelig mer enn befolkningsøkningen og økningen i biltrafikken. 4.1 Fossilfri kollektivtrafkk Ruters mål er at all kollektivtransport skal gå på kun fornybar energi innen utgangen av I 2016 var ca. 35 prosent av den totale energibruken i kollektiv Vognkm Passasjerer kollektivtransport Biltrafikk Befolkning FIGUR 12: Indeksert utvikling i befolkning, trafkktilbud (vognkilometer 5 ), kollektivtrafkkreiser og biltrafkk siden sammenligningsåret er 2007, da ruter ble etablert og Oslopakke 3 ga inntekter også til drift av kollektivtrafkk. Kilde: Ruter. kunne bidra til å fremskynde utviklingen mot AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 29

30 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Buss Båt Buss Akershus 2016 FIGUR 13: CO 2 -utslipp fra fossilt drivstoff fra buss og båt i Oslo og Akershus fra (målt i tonn). Kilde: Ruter AS transporten i Akershus fornybar. Andelen fornybar energi av den totale energibruken til buss var 39 prosent. Denne andelen skal økes til ca. 80 prosent i 2019 ved oppstart av ny kontrakt for busstjenester på Romerike. Totalt CO 2 -utslipp fra buss i Akershus var ca tonn i Utslippet fra fossilt drivstoff på buss var ca tonn. Figur 13 viser utviklingen i CO 2 -utslipp fra fossilt drivstoff på buss og båt i Oslo og Akershus fra 2007 til Som det framgår av figuren har det fra 2015 til 2016 vært en reduksjon i klimagassutslipp fra buss på ca tonn. Samtidig har kollektivtilbudet stadig blitt utvidet og antall passasjerer har økt. Utslipp fra båttrafikken har holdt seg stabilt i hele perioden, med en svak nedgang fra 2015 til Alle Ruters utslipp fra båt i Akershus er fra fossile drivstoff. I Oslo benyttes det kun fornybart drivstoff på båtrutene. Begrepet personkilometer angir produktet av gjennomsnittlig reiselengde og antall personer transportert, dvs. summen av reiselengden til alle som har reist. Figur 14 viser utviklingen i utslipp av CO 2 fra fossilt drivstoff målt i gram per personkilometer. Båttrafikken har høyest energibruk per person-kilometer av alle driftsarter, med ca. 5 ganger høyere utslipp enn buss. I desember 2015 startet øybåtene i indre Oslofjord å kjøre på fornybar diesel, noe som har gitt en markant nedgang i utslipp av CO 2 fra Endringene i utslipp per personkilometer kan i hovedsak forklares ved overgang til biodrivstoff på flere bussruter, innslag av nyere og mer energieffektivt bussmateriell og økt belegg per tur. Figur 15 viser energiforbruk for buss og båt i Oslo og Akershus, målt i kilowatt timer per personkilometer for både fossilt og fossilfritt drivstoff. Biodrivstoff har lavere energitetthet enn fossile drivstoff. Elektrifisering av bussflåten og ferger vil bidra til å redusere både utslipp og energibruk betydelig. Energibruken på Nesoddbåtene vil for eksempel reduseres med ca. en tredel ved overgang fra LNG og diesel til batterielektrisk drift. Ruter inngikk i 2016 avtaler med tre operatører for testing av seks batterielektriske busser på tre 30 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

31 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Buss Båt FIGUR 14: CO 2 -utslipp fra fossilt drivstoff, buss og båt i Oslo og Akershus (målt i gram per personkilometer). Kilde: Ruters årsrapport ,5 1,2 0,9 0,6 0, Buss Båt FIGUR 15: Energibruk for buss og båt i Oslo og Akershus (målt i kilowattimer per personkilometer). Kilde: Ruters årsrapport AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 31

32 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune ulike busslinjer. Disse skal benytte ulike typer ladeteknologi. Uttestingen starter mot slutten av EU-prosjektet CHIC, et teknologiutviklings- og demonstrasjonsprosjekt med hydrogenbusser, ble avsluttet i Fem hydrogenbussene har kjørt i ordinær rutetrafikk siden våren Driften av bussene videreføres foreløpig ut 2018, i tråd med avtale med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Ruter har søkt EU-midler for utvikling av bussflåten med hydrogenbusser. 4.2 Fossilfri skoleskyss I 2016 ble det gjennomført reiser med spesialskyss på Romerike. Rundt av disse var skolereiser. Fra august 2017 ble dette tilbudet fossilfritt. Nå sørger minibusser på fornybar energi for at skoleelever på Romerike kan reise med fossilfri og delvis utslippsfri skyss. Blant de 120 minibussene er ti batterielektriske, åtte går på biogass og 102 benytter fornybar diesel (HVO). Etter planen skal to av de elektriske bussene bli utstyrt med solcellepanel for å kunne lade batteriet til rullestolheisen som er installert. 4.3 Utslippsfrie båtsamband Båtene som betjener Akershus kjøres fortsatt på fossile drivstoff (marin diesel og naturgass). CO 2 - utslippene fra båttrafikken i Akershus var i 2016 på ca tonn. Ruter arbeider målrettet for at kollektivtransporten skal bidra til å nå overordnede mål om utslippsreduksjon. I Akershus kan båttrafikken bli 100 prosent fornybar innenfor eksisterende kontrakter ved ombygging av Nesoddbåtene fra gasselektrisk til batterielektrisk drift, og ved omlegging til fornybar diesel på hurtigbåtene. Ruter har på oppdrag fra sine eiere utredet mulighetene for overgang til utslippsfrie båter på sambandet Nesodden-Aker brygge. Ruter har EU-prosjektet CHIC ble avsluttet i Driften av Ruters fem hydrogenbusser videreføres nå med fnansiering fra Akershus og Oslo. Foto: Akershus fylkeskommune.

33 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune konkludert med at innfasing av nullutslippsteknologi innenfor dagens driftskontrakter er mulig. Ombygging av båtene vil ta ca. 3 måneder og kan igangsettes når det er gjort avklaringer om infrastrukturen. Utfordringen er først og fremst etableringen av nødvendig landbasert ladeinfrastruktur på kaiområdet. Gjennomføring av forsert innfasing av nullutslippsteknologi på Nesoddbåtene vil etter planen bli lagt fram for fylkestinget til behandling i løpet av høsten På lengre sikt er det mulig å få utslippsfrie hurtigbåter som vil eliminere alle utslipp fra båttrafikken. I 2016 ble det satt i gang et forprosjekt for å vurdere utslippsfri hurtigbåt i indre Oslofjord. Prosjektet tok utgangspunkt i de to hurtigbåtsambandene Slemmestad-Vollen-Aker brygge og Nesoddtangen- Lysaker. Det konkluderes med at en utslippsfri hurtigbåt vil kunne være i drift fra 2024, under forutsetning av at anbudsarbeidet starter i mars 2019 og at regelverket er på plass. Rapporten fra forprosjektet er sendt på høring høsten Kollektivsatsing gir unngåtte utslipp Ved å utvide busstilbudet samt øke antall busser som mater passasjerer til tog, kan man få flere til å reise kollektivt i stedet for å bruke bilen. Dermed vil utslipp av CO 2 reduseres. Ruter har høsten 2017 igangsatt et arbeid for å vurdere hvordan klima- og miljøgevinstene av at kollektivtransporten tar markedsandeler fra bilen, kan beregnes og synliggjøres. Kollektivselskapet Kolumbus AS har ansvaret for den offentlige buss- og hurtigbåttrafikken i Rogaland. Sammen med Asplan Viak har selskapet gjort en studie av nettopp dette. Resultatene framgår av faktaboksen på neste side. Her er det viktig å påpeke at en slik vurdering er avhengig av en rekke faktorer, og kan ikke uten videre overføres til Oslo og Akershus. Ruter setter for eksempel krav om fornybar energi i nye anbud. Eksempelet fra Rogaland viser imidlertid at slike beregninger kan gjøres. To av de elektriske skolebussene som ble satt i drift på Romerike i august Foto: Ruter AS.

34 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Resultatene fra denne studien viser at økt bruk av kollektivtrafikk reduserer det totale utslippet fra persontransport. Ser man derimot til bærekraftrapportens avgrensing, som kun gjelder Akershus fylkeskommunes virksomhet, vil fylkeskommunens klimautslipp øke som følge av å øke tilbudet i kollektivtrafikken. Klimautslippene fra kollektivtransporten utgjør likevel kun 1,8 prosent av det totale klimautslippet i fylket. Det slik sett større klimaeffekt totalt sett per budsjettkrone ved å stimulere til at flere velger kollektive løsninger framfor å sette inn ressursene på gjøre selve kollektivtrafikken utslippsfri. 4.5 Omlegging av taxiflåten til nullutslipp Fylkeskommunen er ansvarlig for å tildele løyver for ulike typer transportvirksomhet, som drosje, transport for funksjonshemmede og selskapsvogn. Som løyvehaver kan fylkeskommunen stille krav til løyvetakerne. Det er en målsetting å få transport med drosjer i fylket over til nullutslipp. Tilskudd til drosjeeiere som vil kjøpe hydrogendrosje er et tiltak for å understøtte dette. Høsten 2017 vil fylkeskommunen starte arbeidet med en vurdering av hvordan drosjenæringen i Akershus kan bli utslippsfri. Det vil alltid være en avveining av hvor langt en skal gå i arbeidet med å gjøre kollektivtransporten utslippsfri, og hvor stor innsats man skal yte for å gå foran. Ved å være pådriver kan man tidligere ta i bruk teknologi som raskt gir reduserte utslipp, og som kan ha betydning ut over kollektivtransporten. Kostnaden kan imidlertid være betydelig. Ved å vente til teknologien er mer moden og billigere, reduserer man kostnadene. Samtidig vil man senere få reduserte klimautslipp fra bussene. Reduserte utslipp med økt bruk av buss Kollektivselskapet Kolumbus AS sammenlignet sammen med Asplan Viak dieselbussene som ble satt i trafikk i fylket i juli 2016 med et tverrsnitt av bilene som er på veiene (el-biler, dieselbiler og bensinbiler). Man har tatt utgangspunkt i at bussen i snitt frakter 14,3 passasjerer per tur, mens bilen i snitt frakter 1,55 passasjerer. Studien viser at hvis man reiser med en ny dieselbuss, slipper man ut 48 prosent mindre CO 2 enn om en kjører bil. Samtidig slipper man ut 96 prosent mindre svevestøv med ny dieselbuss enn med bil, og 87 prosent mindre NOx. 34 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

35 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune

36 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 5 Fossilfrie drivstoff Akershus fylkeskommune arbeider for å fremme bruk av fossilfrie drivstoff. Blant annet arbeides det aktivt for å bidra til at kommuner i Akershus legger til rette for utbygging av infrastruktur og tar i bruk fossilfritt drivstoff i egen kjøretøyflåte. 5.1 Elbiler og ladestasjoner Norge har den høyeste tetthet av elbiler i verden. Tall fra European Alternative Fuels Observatory viser at Norge ligger langt foran alle andre Europeiske land når det gjelder andel nyregistrerte elektriske personbiler. Figur 16 viser de ti landene med høyest andel av nyregistrerte ladbare personbiler i Fossilfrie drivstoff Som fossilfrie drivstoff regnes biogass og flytende biodrivstoff i ulike varianter. Kun el og hydrogen gir null utslipp dersom de er produsert fra fossilfri energi. Akershus er det fylket som har flest registrerte elbiler i Norge. Av totalt ca registrerte personbiler i fylket i 2016 var elbiler. Det gir en andel på 5,9 prosent. Med dette kan man si at Akershus er den regionen i verden med høyest tetthet av batterielektriske personbiler. Figur 17 viser elbilandelen for kommunene i Akershus. Norge Island Nederland Sverige Belgia Sveits Østerrike Frankrike Storbritannia Finland PHEV BEV FIGUR 16: De 10 landene med høyest markedsandel for batterielektriske (BEV) og plug-in elektriske (PHEV) personbiler i Europa, registrert i Kilde: European Alternative Fuels Observatory (EAFO) / Scandria2Act. 36 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

37 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune FIGUR 17: Elbilandel i kommunene i Akershus, basert på antall elbiler pr og bilbestand pr Kilde: Norsk elbilforening AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 37

38 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Gjennom en tilskuddsordning for klimatiltak støtter Akershus fylkeskommune etablering av ladestasjoner for elbiler. Fylkeskommunens rolle skal være å sikre kontinuitet i prioriterte korridorer i regionen som ikke blir dekket av Enovas støtteordning, og bidra til at infrastrukturen for elbiler oppleves som like attraktiv som infrastrukturen for fossile kjøretøy. Tiltak i områder med svak utbygd infrastruktur av ladestasjoner prioriteres. I 2016 ble det gitt tilskudd til 17 prosjekter for etablering av ladeinfrastruktur. Seks av prosjektene gjaldt etablering i kommunene Aurskog-Høland, Frogn, Rælingen, Skedsmo, Ski og Ullensaker. Asker og Bærum fikk støtte til tilskuddsordning for tilrettelegging for lading av elbiler i boligselskap/ sameier. Det ble videre gitt støtte til totalt 18 hurtigladere ved 8 ulike lokasjoner i fylket. Totalt ble det bevilget ca. 2,2 millioner kroner til hurtigladere og ca. 3 millioner kroner til vanlige ladestasjoner fra Akershus fylkeskommune. Ved de videregående skolene i fylket er det totalt 127 ladepunkter for elbiler. Det var per oktober 2017 totalt 52 ladestasjoner med hurtigladere i Akershus, fordelt på 11 i Asker og Bærum, 13 i Follo, 17 på Nedre Romerike og 11 på Øvre Romerike. De fleste av stasjonene har flere hurtigladere slik at flere biler kan lades samtidig. For eksempel kan 28 elbiler hurtiglade samtidig på Nebbenes i Eidsvoll, der Tesla har 20 hurtigladere og Fortum Charge & Drive har 8. Stasjonen på Nebbenes var verdens største hurtigladestasjon da den åpnet i september Hydrogenbiler og fyllestasjoner Fylkestinget vedtok i 2014 en strategi for tidlig innfasing av hydrogendrivstoff i Akershus. Strategien ble i mai 2017 vedtatt videreført med ny handlingsplan for Ved utgangen av 2016 var det 3 operative hydrogenstasjoner for personbiler og 1 for buss i Akershus. Fylkeskommunen har bidratt med støtte til investering og drift til stasjonene. Den første fullt ut kommersielle hydrogenstasjonen ble åpnet av Uno-X Hydrogen i Sandvika i november Selskapet har som mål å åpne totalt 20 hydrogenstasjoner innen Det vil da bli da mulig å kjøre hydrogenbiler i og mellom landets største byer. Hurtigladestasjonen ved Nebbenes i Eidsvoll var verdens største da den åpnet i september Her kan inntil 28 elbiler hurtiglade samtidig. Foto: Stian Mathisen, Fortum

39 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Det var total ca. 45 hydrogenbiler og 5 hydrogenbusser i Oslo og Akershus ved utgangen av I løpet av året ble det registrert 23 nye hydrogenbiler. Akershus er en av de ledende regioner i verden når det gjelder satsing på hydrogen til transport. Infrastruktur har med fylkeskommunens støtte vært tilgjengelig i flere år. Selv om andelen hydrogenbiler i Oslo og Akershus er svært lav, er den helt på høyde med California, som anses som verdens fremste region på bruk av hydrogen. Fylkeskommunen etablerte høsten 2016 en tilskuddordning for drosjeeiere med en ramme på 20 biler. Samtidig ble en tilsvarende ordning iverksatt for kommunal sektor, med 10 biler som ramme. Det foreligger så langt avtale om 4 drosjer og 6 kommunale biler. Ordningen innebærer at det ytes kroner i tilskudd for hver hydrogenbil som anskaffes. Som en del av handlingsplanen for skal det arbeides for å stimulere etterspørselen for hydrogendrevne kjøretøy i flere segmenter enn personbil og buss. Lette varebiler, tungtransport og industrielle kjøretøy er aktuelle kjøretøygrupper. Tilskuddsordningene for drosjer og kommunale kjøretøy er videreført. På sikt forventes hydrogensatsingen å føre til betydelig reduksjon av klimagassutslipp i Akershus, både fra lette og tunge kjøretøy. 5.3 Biogass Biogass benyttes i dag først og fremst av busser og renovasjonsbiler i Akershus. Private aktører har så langt ikke tatt i bruk dette drivstoffet i stor grad. Mer enn 150 av Ruters busser benytter biogass, flere av disse kjører bussruter i Akershus. Renovasjonsbilene til ROAF og Asker kommune kjører på biogass, og 6e øvrige renovasjonsselskapene vurderer å gjøre det samme. Det er fem fyllestasjoner for biogass i Akershus. To av disse er kommersielt tilgjengelige, hvorav én i Asker og én i Bærum. Akershus fylkeskommune deltar sammen med Oslo, Østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark i prosjektet 6 Markedsrapport Biogass i Oslofjordregionen. Rambøll, mai Hydrogenstasjonen på Kjørbo i Sandvika er den første høykapasitets, kommersielle stasjonen i Norge. Foto: Jon Eriksen, Kunnskapsbyen Lillestrøm AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 39

40 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Biogass Oslofjord. Dette er et samarbeid som skal realisere potensialet som ligger i en bærekraftig og regional utnyttelse av energien i gjødsel, slam og organisk avfall i Oslofjordregionen. I 2016 ble det utarbeidet en markedsrapport for biogass i Oslofjordregionen. <?> Rapporten gir status for biogassproduksjonen i regionen og potensialet for videre utvikling av biogassmarkedet i regionen. I følge rapporten ligger det an til en kraftig økning i etterspørselen dersom Ruter og andre offentlige aktører opprettholder sine ambisiøse planer for bruk av biogass. Fylkeskommunen deltar også i Interreg-prosjektet Biogas2020 der sentrale aktører fra Norge, Sverige og Danmark arbeider for å etablere en skandinavisk biogassplattfrom, og for å legge til rette for økt produksjon og anvendelse av biogass i regionen. 5.4 Internasjonalt samarbeid Akershus fylkeskommune deltar i flere internasjonale prosjekter for å fremme bruken av fossilfrie drivstoff. Det samarbeides med byer og regioner om tilrettelegging for bruk og utbygging av infrastruktur. Målsettingen er blant annet at det skal bli mulig å bruke fossilfritt drivstoff til transport gjennom viktige transportkorridorer i Europa. Det arbeides også for å få økt interesse fra bilprodusenter for å distribuere sine kjøretøy i vår region. I 2016 deltok fylkeskommunen i følgende internasjonale samarbeid: Scandria2Act (Interreg Baltic Sea) The Blue Move for a Green Economy (Interreg ØKS) Biogas 2020 (Interreg ØKS) Green Drive Region (Interreg Sverige-Norge) Hela Gröna Vägen (Interreg Sverige-Norge) HyER ROAFs renovasjonsbiler kjører på biogass laget av matavfall som bilene samler inn fra innbyggerne på Nedre Romerike. Et godt eksempel på sirkulær økonomi. Foto: Romerike Avfallsforedling IKS.

41 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune

42 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 6 Sykkelstrategi Fylkestinget vedtok i desember 2016 «Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv ». Et av planens prioriterte utviklingsområder er aktiv transport som innebærer en stor satsning for økt gange og sykkel til jobb, fritid og skole. Sykkelstrategien består av fem hovedelementer: 1. Løfte frem sykkel, sykkelparkering og myke trafikanter som et viktig interesseområde i planbehandling og dialog med kommunene og andre aktører. 2. Bidra til økt bruk av sykkel gjennom kommunikasjon og aktivitetsskapende arbeid. 3. Lokalisere skolebygg, regionale anlegg for idrett og friluftsliv og andre fylkeskommunale virksomheter slik at flest mulig kan gå og sykle. 6.1 Gjennomførte tiltak i 2016 Akershus fylkeskommune har ansvar for planlegging, forvaltning, utbygging, drift og vedlikehold av totalt km fylkesvei. Utførelsen er delegert til Statens vegvesen Region øst. Det ble i 2016 bygget ferdig 11,6 km fortau og gang- og sykkelveier i Akershus. Dette er høyere enn måltallet for 2016, og samtidig er mange prosjekter under bygging ved inngangen til Alle gang- og sykkelveier som ble bygget ferdig i 2016 ligger i tilknytning til skoler. Totalt er det nå 252,3 km gang- og sykkelvei i Akershus langs fylkesveier. Innhenting av vedlikeholdsetterslepet på gang- og sykkelveiene har vært et prioritert område i Det ble i 2016 reasfaltert 17,6 km gang- og sykkelvei i fylket, som er 10 km mer enn i Andelene som syklet og gikk var på henholdsvis 3,5 prosent og 15 prosent i Disse andelene har vært relativt stabile de siste 10 årene. 4. Utvikle sammenhengende sykkelveinett lokalt og regionalt. 5. Legge til rette for sykling fra dør til dør hele året. Fylkeskommunens sykkelstrategi følger opp nasjonal og regional sykkelstrategi. Hovedmålet i strategien er å øke dagens sykkelandel fra 3,5 til 8 prosent. Dette målet innebærer at antall sykkelturer per innbygger per dag i Akershus øker fra 0,11 til 0,27. Med den forventede befolkningsvekst fram mot 2023 betyr det at antall sykkelturer i Akershus blir ca. 64 millioner per år i 2023, en økning på 40 millioner eller 170 prosent fra Akershus fylkeskommune arbeider i egen organisasjon for å fremme bruk av sykkel ved å få flest mulig av elevene i videregående skole og egne ansatte til å sykle. Strategi for utbygging av gang- og sykkelveier, legge til rette for innfartsparkering for sykkel, areal- og transportplanlegging, kampanjer og bruk av sykkel innen reiselivsnæringen er noen av virkemidlene. For å legge til rette for vintersyklistene gjennomførte Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen vinteren 2016 et prøveprosjekt langs fv. 160 fra Rykkinnsenteret til Oslo grense (Bærumsveien) med bruk av salt og dermed fortrinnsvis bar og isfri asfalt. Forsøksordningen vil gi en indikasjon om hvilken effekt slike tiltak har på sykkelandelen vinterstid, og erfaring til videre prioritering av driftsstandard. I videre vurderinger vil det bli belyst hva høyere driftsstandard vil medføre av økning i totalt saltforbruk. Det er også gjennomført en del informasjons- og motivasjonstiltak gjennom støtteordninger til kommuner og organisasjoner, gjennomført sykkelkonferanse og annonsekampanjer. Dette er samordnet under handlingsprogrammet til regional plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv. 6.2 Sykkelhotell Satsing på innfartsparkering i form av sykkelhotell er et viktig tiltak for å øke sykkelandelen. Godt tilrettelagt parkering gjør det lettere å kombinere sykkel og 42 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

43 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune kollektivtrafikk. Akershus fylkeskommune har sam- arbeidet med Bane NOR (tidligere Jernbaneverket) på dette området. I mai 2016 åpnet Askers nye sykkelhotell med plass til nærmere 300 sykler. Hotellet ble finansiert av fylkeskommunen og Asker kommune i fellesskap. I oktober 2016 åpnet det nye sykkelhotellet i Lillestrøm med plass til 394 sykler. Byggherre var Jernbaneverket og fylkeskommunen har finansiert hotellet. I løpet av 2016 ble det lagt planer for ytterligere to sykkelhotell i Akershus. I Sandvika ble sykkelhotellet med plass til 160 sykler åpnet i mars Samme måned åpnet nok et sykkelhotell i Lillestrøm, denne gang på bysiden av stasjonen. Med dette har Lillestrøm stasjon landets største sykkelparkering med plass til totalt 804 sykler innendørs, hvorav 14 plasser har lademulighet for elsykler. Det første sykkelhotellet i Lillestrøm ble åpnet i oktober Hotellet har plass til 394 sykler som står trygt og skjermet for regn og snø. Akershus fylkeskommune har fnansiert sykkelhotellet. Foto: Bane NOR.

44 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune

45 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 7 Drift, vedlikehold og investeringer fylkesvei Drift, vedlikehold og bygging av nye veier bidrar til en betydelig del av fylkeskommunens klimagassutslipp. For å kartlegge størrelsen på utslippene i forbindelse med planlegging og gjennomføring av veiprosjekter, har Statens vegvesen igangsatt utvikling av de to beregningsmodellene EFFEKT og VegLCA. Ved å ta i bruk disse verktøyene i tidlig planlegging og byggefase kan klimapåvirkningene av prosjektet synliggjøres. Modellene er foreløpig ikke gode nok til å gi et fullgodt bilde av klimagassutslippene knyttet til veiprosjekter i Akershus. Fylkeskommunen vil følge opp Statens vegvesens arbeid med utviklingen av modellene, for å kunne dokumentere klimagassutslipp fra utbyggingsprosjekter, drift og vedlikehold. Dette vil gi mulighet til å utvikle målrettede virkemidler og tiltak som kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser i fremtiden Klimaberegning av veiprosjekter i tidlig fase EFFEKT er et verktøy utviklet av Statens Vegvesen for nytte- og kostnadsanalyser av samferdselsprosjekter. Verktøyet beregner de prissatte konsekvensene av et veitiltak, blant annet endring i klimagassutslipp. Det er tre hoveddeler av dette i EFFEKT: Utslipp av klimagasser fra byggingen av tiltaket. Endring i utslipp fra transport i analyseperioden (40 år) som følge av tiltaket. Endring i utslipp fra drift og vedlikehold i analyseperioden (40 år) på veienettet som følge av tiltaket Beregning av utslipp av klimagasser i et livsløpsperspektiv VegLCA er et livssyklusanalyse-verktøy fra Statens Vegvesen for beregning av klimapåvirkning fra veiprosjekter. Verktøyet er utarbeidet for bruk i prosjekterings-, kontrakts- og eventuelt detaljplanfasen, og inkluderer prosesser fra råvareuttak til endt levetid. VegLCA kan brukes til klimaregnskap, klimabudsjett og klimavekting i anbudsprosedyrer. Verktøyet er fortsatt under utvikling og er til nå benyttet kun i noen piloter, blant annet E18 Lysaker- Strand. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 45

46 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Foto: AFK eiendom FKF

47 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 8 Fylkeskommunale bygg Akershus fylkeskommune eier rundt 270 bygg og eiendommer fordelt på videregående skoler, folkehøgskoler og tannklinikker. I 2016 ble det bygd ca m 2 ny bygningsmasse. Total bygningsmasse var ved utgangen av året ca m 2. Fylkeskommunen eier også seksjoner i Galleri Oslo gjennom et eget aksjeselskap, samt kulturbygg. Disse er ikke inkludert i tallmaterialet her. Akershus KollektivTerminaler FKF har ansvaret for drift og utvikling av fylkeskommunens bussterminaler, stoppesteder, brygger, bussanlegg og innfartsparkeringsplasser. Samlet areal for Oslo Bussterminal, Lillestrøm Bussterminal og Nesodden Kollektivterminal er ca m 2. Det er gjennomført enkelte tiltak for reduksjon av energibruk og klimagassutslipp ved de tre terminalene. Blant annet er det i 2016 installert varmegjenvinning i ventilasjonsanlegget pålillestrøm Bussterminal, mens de fleste dører ved Oslo Bussterminal ble skiftet ut i Det er gjennomført en rekke tiltak for å redusere energibruk og utslipp av klimagasser fra de fylkeskommunalt eide skolebyggene. Figur 18 viser at temperaturkorrigert spesifikk energibruk i eide skolebygg ble redusert med 20,8 prosent per m 2 i perioden Figur 19 viser utviklingen i målt energibruk i eide skolebygg fordelt på ulike energikilder fra Bruk av fossil energi til oppvarming i eide skolebygg fases ut i løpet av FIGUR 18: Utvikling i temperaturkorrigert, spesifkk energibruk for alle eide skoler i perioden Tall i kwh/m 2. Kilde: AFK eiendom FKF. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 47

48 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Bioenergi Fjernvarme Elektrisitet Fossil olje FIGUR 19: Utvikling i målt energibruk i alle eide skoler fordelt på energikilder Tall i GWh. Kilde: AFK eiendom FKF. Gjennomførte og kartlagte tiltak de siste år: Utfasing av oljefyring og elektrisitet til oppvarming. Etterisolering av klimaskjerm Utskifting av vinduer Isolering av tekniske installasjoner Installering av anlegg for sentral driftskontroll Behovstyrt ventilasjon Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Lysstyring Utskifting til energieffektive belysningsarmaturer Innregulering av vannbårne varmeanlegg Kompetanseheving av driftsoperatører Etablering av energioppfølgingssystem 48 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

49 ? Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 8.1. Skolebygg i et klima-/ og miljøperspektiv Målsettingen om at forflytning i størst mulig grad skal skje med kollektivreiser, sykkel eller gange setter store krav til samhandling mellom alle etater i planlegging- og gjennomføringsfaser i utbyggingsprosjekter. Ved utbygging av eksisterende og nye skoler er lokalisering knyttet til trafikale knutepunkt i stor grad vektlagt. Avdeling for videregående opplæring er bestiller og AFK eiendom FKF gjennomfører byggeprosjektene. Følgende krav stilles til økologi-/ og miljøvennlige skoler. Ulike alternativer for energiforsyning skal vurderes. Avfallshåndtering skal synliggjøre miljøaspektet. Det skal benyttes miljøriktige materialer. Det skal legges til rette for en ressursbesparende driftsform som ivaretar opplæringsvirksomheten på dagtid og kveldstid, samt utleievirksomhet til kulturelle aktiviteter gjennom driftsåret. For fylkeskommunens prosjekter for nye bygninger gjennomføres analyse av livssykluskostnader inkludert energikostnader. Det skal også gjennomføres livsløpsberegning av nybyggets klimafotavtrykk. 8.2 Bruk av energisparekontrakter Energisparekontrakt (EPC Energy Performance Contracting) er en avtale om investering i energieffektivisering med garantert kostnads- og tidsramme samt energiresultat fra entreprenøren. Byggherren får en garanti for investeringen i form av avtalt sparevolum som vil finansiere tiltakene. Akershus fylkeskommune inngikk energisparekontrakt om analysefase for Hvam vgs. og Nes vgs. i november 2015, med opsjon på gjennomføringsfase og sparegarantifase. Analysefasen ble avsluttet i mars På bakgrunn av enøk-analysene ble det dimensjonert en tiltakspakke for en gjennomføringsfase og tilhørende sparegarantifase. Nye Jessheim videregående skole åpnet ved skolestart Skolen er bygd som et lavenergibygg og oppfyller krav til energiklasse A. Foto: AFK eiendom FKF

50 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Enkelttiltakene ble vurdert ut fra inntjeningstid for investeringene, og reduksjon i energibruk og klimagassutslipp. Valgt tiltakspakke for de to skolene har følgende hovedtall: Energibesparelse: 2,7 millioner kwh per år Effektbesparelse: 412 kw per år Vannbesparelse: 445 m3 per år Investering: 13,8 mill. kroner ekskl. mva. Økonomisk besparelse: 1,5 mill. kroner per år Inntjeningstid: 12,3 år Energibesparelsene tilsvarer ca. 43 prosent reduksjon i årlig energibruk for Hvam vgs. og 53 prosent reduksjon i årlig energibruk for Nes vgs. sammenlignet med nåsituasjonen (temperaturkorrigert årlig energibruk). Alle tiltak skal være ferdigstilt i løpet av november Framtidens skolestruktur mot 2030 I perioden forventes det en betydelig vekst i elevtallet i videregående opplæring. Søkermønsteret har vært i sterk dreining de senere år, med stadig sterkere søkning mot studieforberedende utdanningsprogram. Fylkestinget vedtok i 2016 en ny struktur for skolene som er i samsvar med søkermønster og samfunnets kompetansebehov, og med faglig bredde og fordypning ved hver enkelt skole. Skolestrukturen er sett i et regionalt perspektiv. Lokalisering av utbygging for nye og eksisterende skoler er basert på områder i vekst, trafikale knutepunkt, by og tettstedsutvikling og samarbeid med kompetansemiljøene. Dette vil ha betydning for å redusere utslipp av klimagasser både i etableringsog bruksfasen. For vert prosjekt vil det bli laget et byggeprogram hvor klima- og miljøtiltakene blir definert. Det arbeides med flere tiltak som skal ligge til grunn for kommende nybygg og rehabiliteringer. En intern prosjektgruppe Brønnboring ved Hvam vgs. Skolen vil i 2017 ta i bruk geotermisk varme til oppvarming. Foto: Filip Danielsen. AFK eiendom FKF.

51 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune har gitt innspill og anbefalinger på flere områder. Blant annet anbefales det å utarbeide regnskap for klimagassutslipp i alle nybygg og større tilbygg- og rehabiliteringsprosjekter, og at det for alle nybygg og tilbygg skal vises til minst 50 prosent reduksjon i forhold til et referansebygg. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 51

52 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune

53 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 9 Øvrig fylkeskommunal virksomhet 9.1 Fylkeskommunens kjøretøyflåte Figur 20 gir en oversikt over egne kjøretøy og arbeidsmaskiner i Akershus fylkeskommune. De fleste er eid av videregående skoler og folkehøgskolene. Fire personbiler er utslippsfrie, hvorav tre er elbiler og en er hydrogenbil. Det er ikke utarbeidet en oversikt over hvilket drivstoff som benyttes til de enkelte kjøretøyene. En karlegging i 2010 viste at de fylkeskommunale bilene og bussene, som i det alt vesentlige er tilknyttet de videregående skolene, hadde en relativt kort årlig kjørelengde på 60 prosent av gjennomsnittet for personbiler i Akershus. Personbilene ble kjørt i gjennomsnitt km pr. år og bussene/minibussene km. Gjennomsnittsalderen på bilparken var høy ca.10 år. Det er ikke grunn til å tro at disse forholdene har endret seg vesentlig. Fylkeskommunen stiller krav til klimagassutslipp i henhold til gjeldende EU-normer ved kjøp og leie av biler og busser/minibusser. I henhold til den nye anskaffelsesloven som trådte i kraft i 2017 skal man gjennom anskaffelsene bidra til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. 9.2 Spillemidler til idretts- og aktivitetsanlegg Fylkeskommunen delte i 2016 ut 116 millioner kroner i spillemidler til ulike idretts- og aktivitetsanlegg i Akershus. I fylkeskommunens behandling og godkjenning av søknadene er klima og miljøhensyn vektlagt. Viktigst er å fremme sambruk og optimal lokalisering av anleggene. I tillegg er det viktig å tilse at energikrevende idrettsanlegg som idrettshaller, svømmehaller, kunstsnøanlegg og oppvarmede kunstgressbaner bygges etter gjeldende miljøkrav. Type kjøretøy Antall i skole Antall i Fylkesadm. Antall andre Antall totalt Personbil* Varebil Liten lastebil 1 1 Stor lastebil 1 1 Minibuss Buss > 15 seter Arbeidsmaskiner ** FIGUR 20: Antall egne eide kjøretøy og arbeidsmaskiner i Akershus fylkeskommune per *) Av disse er 3 batterielektriske biler og 1 hydrogenbil. **) Det er et stort spekter av maskiner, som for eksempel gressklippere, snøfresere, traktorer og hjullastere. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 53

54 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune samarbeider med og støtter ulike forskningsmiljøer som settes i kontakt med anleggsutbyggere i Akershus. For tiden satses det sterkt på mer miljøvennlige løsninger og teknologi rundt drift og realisering av kunstgressbaner og svømmehaller. 9.3 Klima- og miljøfond Fylkestinget i Akershus har opprettet et klima- og miljøfond med midler for å stimulere til konkrete, utslippsreduserende miljø- og klimatiltak. Det tilføres ca. 10 mill. kroner årlig til fondet i perioden Transport prioriteres, med hovedvekt på innfasing av hydrogen og utbygging av ladeinfrastruktur. I 2016 har det vært disponert 30 mill. kroner til prosjekter og tiltak knyttet til hydrogensatsingen. Den største bevilgningen var 19,5 mill. kroner til videreføringen av driften av Ruters fem hydrogenbusser i perioden Andre innsatsområder omfattet driftsstøtte til hydrogenstasjoner, støtte til anskaffelse av hydrogendrosjer og kommunale kjøretøy, deltakelse i forskningsprosjekter, internasjonale prosjekter og til informasjonsarbeid. Om lag 5,2 mill. kroner ble benyttet til utbygging av ladestasjoner for elbiler, og ca kroner ble bevilget til øvrige tiltak. Når regional plan for klima og energi vedtas våren 2018, vil klima- og miljøfondet være et virkemiddel for å realisere planens mål. 9.4 Innkjøp og offentlige anskaffelser Den nye anskaffelsesloven som trådte i kraft pålegger fylkeskommunene å innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiveren tar hensyn til livssykluskostnader. Akershus fylkeskommune skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremmer klimavennlige løsninger der dette er relevant. Fylkeskommunen skal ta aktivt samfunnsansvar gjennom å etterspørre og kjøpe varer og tjenester som er produsert etter høye etiske, sosiale og miljømessige standarder. For å kunne beskrive krav, evaluere tilbud og ikke minst følge opp kontrakter, kreves kompetanse ut over hva innkjøpere tradisjonelt innehar. For å understøtte ambisiøse målsetninger på miljø- og klimaområdet planlegger fylkeskommunen å opprette en tverrfaglig kompetanse- og ressursgruppe for anskaffelser og miljø. Formålet er blant annet å sette fylkeskommunen i stand til å stille ambisiøse miljøkrav i våre anskaffelser, og å utarbeide tildelingskriterier som bidrar til at leverandører produserer mer miljøvennlige og klimavennlige produkter og tjenester. 54 AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

55 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Forkortelser og begreper CO 2 e EPC Fossilfritt drivstoff CO 2 -ekvivalenter. Klimagassene har ulik effekt på klimaet. For å kunne sammenligne utslippene gjøres de om til CO 2 -ekvivalenter etter en fast omregningsnøkkel. I denne rapporten er utslippstall oppgitt i CO 2 -ekvivalenter. Energisparekontrakter (Energy Performence Contracting). En avtale om gjennomføring av energisparende tiltak hvor entreprenøren garanterer og kontraktfester konkrete fremtidige besparelser for kunden innen gitt tidsramme. Energisparetiltakene kan finansieres gjennom de garanterte besparelsene uten tilleggskostnader. Fossilfrie drivstoff er fornybare drivstoff basert på kretsløpsressurser som sol, vind og organisk materiale. Eksempler på fornybare drivstoff er biogass, bio-etanol og biodiesel. Biodrivstoff er fossilfritt, men kan ha utslipp av partikler som påvirker lokal luftkvalitet. Biodrivstoff kan også ha CO 2 -utslipp, men ikke fossil CO 2, da man regner utslippet som CO 2 -nøytralt. I klimaregnskapet til Akershus fylkeskommune er det kun utslipp av fossil CO 2 som regnes med. GHG-protokollen Klima-gasser NTP Utslippsfrie drivstoff Greenhouse Gas Protocol. En metode som brukes til å beregne utslippet av klimagasser forårsaket av en virksomhets aktivitet. Protokollen deler utslipp inn i 3 deler. Gasser som medfører global oppvarming og endringer i klimaforhold, ved å virke inn på jordens og atmosfærens strålingsbalanse. Følgende klimagasser inkluderes i klimaregnskap; karbondioksid (CO 2 ), metan (CH4), lystgass (N2O), hydrofluorkarboner (HFC), polyfluoralkyler (PFC) og svovelheksaflourid (SF 6 ). Nasjonal transportplan Utslippsfrie drivstoff som har ingen utslipp til luft når de forbrukes, verken utslipp som påvirker lokal luftkvalitet eller klimaet. Det er el og hydrogen som regnes som utslippsfrie drivstoff. Produksjon av el og hydrogen kan skje med fossilfri energi eller basert på klimaskadelig kull, olje eller naturgass. AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 55

56 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Figurliste Figur 1: Akershus fylkeskommune som samfunnsutvikler...13 Figur 2: Regionale planer og fylkeskommunens egne sektorplaner har alle betydning for arbeidet med klima i Akershus Figur 12: Indeksert utvikling i befolkning, trafikktilbud (vognkilometer), kollektivtrafikkreiser og biltrafikk siden Figur 13: Co 2 -utslipp fra fossilt drivstoff på buss og båt i Oslo og Akershus fra Figur 3: Utslipp til luft i 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter, klimagasser i alt fra alle kilder , Norge.. 17 Figur 4: Fylkesfordelte utslipp til luft i alt (i 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter), etter kilder i prosent, alle fylker, Figur 14: Utslipp av CO 2 fra fossilt drivstoff på buss og båt i Oslo og Akershus, målt i gram per personkilometer Figur 15: Energiforbruk for buss og båt i Oslo og Akershus, målt i kilowattimer per personkilometer.. 31 Figur 5: Fylkesfordelte klimagasser i alt i 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter, alle kilder, år Figur 6: Klimagassutslipp i alt (i 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter) fra ulike kilder i Akershus, fra Figur 16: De 10 landene med høyest markedsandel for batterielektriske (BEV) og plug-in elektriske (PHEV) personbiler Europa registrert i Figur 17: Elbilandelen for kommunene i Akershus Figur 7: Klimagassutslipp i kommunene i Akershus (i 1000 tonn CO 2 -ekvivalenter), fra Figur 8: Reisemiddelfordeling for arbeidsreiser til ulike kommuner og områder i Akershus, (hovedtransportmiddel for arbeidsreiser, med endepunkt i kommune og start på bopel) Figur 9: Totalt klimagassutslipp fordelt per hovedkategori, Akershus fylkeskommune Figur 18: Utvikling i temperaturkorrigert spesifikk energibruk for alle eide skoler i perioden Tall i kwh/m Figur 19: Utvikling i målt energibruk i alle eide skoler fordelt på energikilder Tall i GWh Figur 20: Antall egne eide kjøretøy og arbeidsmaskiner i Akershus fylkeskommune per Figur 10: Klimagassutslipp Akershus fylkeskommune, ekskludert kollektivtransport og investeringer, Figur 11: Klimagassutslipp fra Driftsregnskapet og Investeringsregnskapet fordelt på programområde, AKERSHUS FYLKESKOMMUNE

57 Vedlegg 1 Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

58 KLIMAREGNSKAP FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 2016 Rapportlevertav CEMAsys.comAS

59 Forord DennerapportenerutarbeidetpåoppdragfraAkershusfylkeskommunederformåleteråutarbeideetklimaregnskap for fylkeskommunens virksomhet, som inngår som rapportvedlegg til fylkeskommunens bærekraftrapport. Klimaregnskapetskalomfattefylkeskommunensansvarsområderogkunnebrukessomgrunnlagforårsbudsjettet2018 ogøkonomiplan2018j2021. Denne rapporten inneholder utslipp fra Akershus fylkeskommunes drift og investeringer, samt Ruters del av kollektivtransporten i Akershus. Det er valgt å ikke inkludere Akershus Energi i årets rapport. Dette skal vurderes inkludert i neste års rapport. ElektrisitetsJ og fjernvarmetall i rapporten er fylkeskommunale forbrukstall ved fylkeskommunenslokasjoner(videregåendeskoler,tannklinikkerm.m.). Leveransenknyttettilbærekraftrapportenbeståravdennerapporten,enPowerPointJpresentasjonogtallmaterialet somertilgjengeligivårdigitalerapporteringsplattformcemasys.com,dessutenrapporten«kunnskapsgrunnlagforet klimabudsjett». RapportenerutarbeidetavCemasys.comAS(tidligereCO2focusAS)vedrådgiverJohanneNessogfagliglederPerOtto Larsen. Cemasys.comAS(tidl.CO2focusAS) Oslo,26.oktober2017 PerOttoLarsen Fagligleder,CEMAsys.comAS 1

60 Innhold Forord...1 Innhold Oppsummering Innledningogformål Metode GHGJprotokollen Datagrunnlagogfigurer Akershusfylkeskommunestotaleklimaregnskap OverordnetklimaregnskapforAkershusfylkeskommune Klimaregnskapperprogramområde Sentralestyringsorganer/Fylkesadministrasjonen Utdanningogkompetanse Plan,næringogmiljø Tannhelse Kultur,frivillighetogfolkehelse Samferdselogtransport Kilder...30 VEDLEGG1:Metoderforutarbeidingavklimaregnskap...31 KortomOslokommunesklimaregnskapogklimabudsjett...32 VEDLEGG2:Tabelloverkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorer...0 Vedlegg1:Metoderforutarbeidingavklimaregnskap Vedlegg2:Tabelloverkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorer 2

61 Figurer Figur1:TotaltklimaregnskapforAkershusfylkeskommune, Figur2:KartoverAkershusfylke(kilde:Akershusfylkeskommune)...5 Figur3:Scope1,2og3fraGHGJprotokollen...6 Figur4:Totaltklimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),fordeltperhovedkategori,akershusfylkeskommune Figur5:Klimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),ekskludertkollektivtransportoginvesteringer, Figur6:Klimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),ekskludertkollektivtransportoginvesteringer,mednordiskutslippsfaktor forelektrisitet, Figur7:KlimagassutslippfraDriftsregnskapetogInvesteringsregnskapetfordeltpåprogramområde, Figur8:Klimagassutslippfordeltperprogramområde,utenkollektivtransportoginvesteringer, Figur9:KlimagassutslippfraInvesteringerfordeltperprogramområde, Figur10:KlimagassutslippfraSentralestyringsorganer/Fylkesadmin...18 Figur11:KlimagassutslippfraUtdanningogkompetanse...20 Figur12:KlimagassutslippfraPlan,næringogmiljø...23 Figur13:KlimagassutslippfraTannhelse...24 Figur14:KlimagassutslippfraKultur,frivillighetogfolkehelse...26 Figur15:KlimagassutslippfraSamferdselogtransport...27 Figur1:Klimaregnskapforlokalsamfunn(GPCJmetoden)...31 Tabeller Tabell1:OverordnetklimaregnskapfordriftsregnskapetiAkershusfylkeskommune, Tabell2:OverordnetklimaregnskapforInvesteringeriAkershusfylkeskommune, Tabell3:NøkkelindikatorerforAkershusfylkeskommune, Tabell4:KlimaregnskapforsektorenSentralestyringsorganer/Fylkesadmin., Tabell5:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSentralestyringsorganer, Tabell6:KlimaregnskapforsektorenUtdanningogkompetanse, Tabell7:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenUtdanningogkompetanse, Tabell8:KlimaregnskapforsektorenPlan,næringogmiljø, Tabell9:KlimaregnskapforsektorenTannhelse, Tabell10:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenTannhelse, Tabell11:KlimaregnskapforsektorenKultur,frivillighetogfolkehelse, Tabell12:KlimaregnskapforsektorenSamferdselogtransport, Tabell13:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSamferdselogtransport,

62 1 Oppsummering I denne rapporten har vi presentert klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune Regnskapet inkluderer Akershus fylkeskommunes drift (fylkeskommunen, AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF) og investeringer,samtkollektivtransporteniakershusgjennomrutersinaktivitet.datamaterialeterikkefullstendig,da foreksempeldataomflyreiserermangelfulle,idetdeihovedsakerhentetfrareiseselskapetsomfylkeskommunen tidligerehaddeavtalemed.avdetøkonomisketallgrunnlagetharviidialogmedfylkeskommunenvalgtutdemest relevantekategorieneinnenfordriftsjoginvesteringsregnskapet.fremoverkanfylkeskommunenjobbemedåforbedre datagrunnlagetslikatflerekategorier,ogmerkorrektetallblirinkludertifremtidigeklimaregnskap. Viharkommetfremtilfølgendefunnidennerapporten: DettotaleklimaregnskapetforAkershusfylkeskommunei2016haretutslipppå65tusentonnCO 2 e,fordeltpå driftsregnskap(46001tco2e)oginvesteringsregnskap(18779tco2e),ogetenergiforbrukpå80283mwhi2016. Kollektivtransportutgjørdenstørsteutslippskildenforfylkeskommuneni2016med31231tonnCO 2 e. Programområdet Samferdsel og transport har de høyeste utslippene ettersom denne sektoren inkluderer kollektivtransportoginvesteringeriinfrastruktur. Valgavutslippsfaktorforelektrisitetharstorbetydningforberegningavutslipp.VedbrukavNorskutslippsfaktor forelektrisiteterutslippfraelektrisitet460tonnco 2 e,mensutslippeterpå3217tonnco 2 evedbrukavnordisk utslippsfaktor. AnalysengirossfølgendenøkkelindikatorerforAkershusfylkeskommune: J Utslippperinnbygger:0,11tCO 2 e J Utslipppermill.NOKdriftJoginvesteringsbudsjett:6,9tCO 2 e J Utslipp(fraUtdanningogkompetanse)perelev:0,3tCO 2 e Figur&1:&Totalt&klimaregnskap&for&Akershus&fylkeskommune,&2016.& 4

63 2 Innledningogformål Parisavtalenblevedtatthøsten2015.Derbleverdensledereenigeomatdenglobaleoppvarmingenmåholdesgodt undertogradersammenlignetmedførindustrielltid,ogatviskalgjørevårtbesteforåbegrenseoppvarmingentil1,5 grader.ietterkantharnorgevedtattenklimalovsomtrerikraft1.januar Ifølgelovenskal«klimagassutslippene i2050reduseresistørrelsesorden80til95prosentfrautslippsnivåetireferanseåret1990». For å oppsummere hva som er formålet med den påfølgende rapporten, henter vi følgende tekst fra utlysningsdokumentene: «Klimaregnskapet skal omfatte fylkeskommunens ansvarsområder og kunne brukes som grunnlag for årsbudsjett 2018 og økonomiplan 2018J2021. ( ) Akershus fylkeskommune skal rapportere på årlig klimagassutslipp,oggigrunnlagforprioriteringavklimatiltakifylkeskommunensklimabudsjett». Rapporten består av en metodedel, et overordnet klimaregnskap for hele Akershus fylkeskommune, og et klimaregnskapperprogramområde. Figur&2:&Kart&over&Akershus&fylke&(kilde:&Akershus&fylkeskommune). 1 Lovdata(2017),Klimaloven(LOVJ2017J06J16J60). 5

64 3 Metode 3.1 GHGJprotokollen Et klimaregnskap er et regnskap der du gjør rede for utslipp av klimagasser fra din virksomhet, og presenterer virksomhetens totale påvirkning i form av CO 2 Jekvivalenter. GHGJprotokollen (Greenhouse Gas Protocol) er en internasjonaltanerkjentogmyebruktmetodeforåberegneutslippfraenvirksomhetsaktivitet.ghgjprotokollener utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). KlimaregnskapetforAkershusfylkeskommunebenytterdennemetoden,ogerdeltinnetterhvordanfylkeskommunen erorganisertitjenesteområder. Noenfåklimagasserstårfordetallermesteavdeglobaleutslippene.Foråkunnesammenligneutslippgjøresdeomtil CO 2 Jekvivalenter (CO 2 e) etter en fast omregningsnøkkel. I henhold til GHGJprotokollen skal følgende klimagasser inkluderes; karbondioksid (CO 2,), metan (CH 4 ), dinitrogenoksid/lystgass (N 2 O), hydrofluorkarbongasser (HFCJer), perfluorkarboner(pfcjer)ogfluorgassensvovelheksafluorid(sf 6 ). Figur&3:&Scope&1,&2&og&3&fra&GHGGprotokollen. GHGJProtokollendelerutslippinni3deler,eller«Scopes»foråunngådobbelttellingavutslipp. Scope 1: Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk (fylkeskommunens bruk av fyringsolje)ellertiltransport.videreinkludereseventuelledirekteprosessutslipp(avdeseksklimagassene ikkeaktuelt forfylkeskommunen). Scope2:Obligatoriskrapporteringavindirekteutslippknyttettilinnkjøptenergi;elektrisitetellerfjernvarme/Jkjøling foreideogleidebygg.utslippsfaktoren«elektrisitetnorge»blirbenyttetforåviseutslippfraelektrisitetsforbruki Akershusfylkeskommunesdrift,ogerbasertpåutslippfraelektrisitetprodusertiNorge.ElektrisitetmedenNordisk utslippsfaktorerpresentertundertabelleneidennerapporten.dennefaktorenbaserersegpåsammensetningenav 6

65 elektrisitetsproduksjoninordenogblirbruktavmangeoffentligeogprivatevirksomheter.deterderforhensiktsmessig åviseutslippmednordiskfaktorslikatfylkeskommunenenklerekansammenliknesegmedandre. Scope3:Frivilligrapporteringavindirekteutslippknyttettilinnkjøptevarerogtjenester.Detteerutslippsomindirekte kanknyttestilorganisasjonensaktiviteter,mensomforegårutenfordenskontroll(deravindirekte).typiskscope3j rapporteringvilinkludereflyreiser,logistikk/transportavvarer,avfall,forbrukavulikeråstoffetc. Genereltbøretklimaregnskapinkluderenokrelevantinformasjonslikatdetkanbrukessombeslutningsstøtteverktøy forvirksomhetensledelse.foråfåtildetteerdetviktigåinkluderedeelementersomharøkonomiskrelevansog tyngde,ogsomdetermuligågjørenoemed. 3.2 Datagrunnlagogfigurer Klimaregnskapetinneholderutslippbasertpådatagrunnlagfrakalenderåret2016fraAkershusfylkeskommunesdrift og investeringer, samt kollektivtransporten i Akershus gjennom Ruter sin aktivitet. Utslippet er delt inn i følgende kategorier:stasjonærforbrenning(fyringsolje),elektrisitet,fjernvarme/jkjøling,flyreiser,tjenestereiser(tog,leiebil, hotellovernatting,kjørejogkostgodtgjørelse),kollektivtransport(ruter),serviceavtalerogreparasjoner(driftsmidler bruktpåserviceavtalerogreparasjonerinnenforakershusfylkeskommunesansvarsområder,basertpårapporterte regnskapstall i driftsregnskapene), Vedlikeholdsutgifter (Driftsmidler brukt på vedlikeholdsarbeid innenfor Akershus fylkeskommunesansvarsområder,basertpårapporterteregnskapstallidriftsregnskapene),investeringer(nybygg,vei, inventarogutstyr,materielltilvei/bygg,basertpårapporterteregnskapstalliinvesteringsregnskapene). AvdriftsJoginvesteringsregnskapetvalgteviutkategoriersomvarrelevanteåinkludereiklimaregnskapetidialogmed fylkeskommunen. For investeringsregnskapet utgjør relevante kategorier 730,2 mill. kroner av det totale investeringsregnskapetpå1097,6mill.kroner,dvs.rundt67prosent.fordriftsregnskapetutgjørrelevantekategorier 545mill.kroneravdettotaledriftsregnskapetpå8308mill.kroner,dvs.rundt7prosent. Utslippkalkuleresfradatainnsamlingavfaktiskforbruk,estimertforbrukogøkonomiskedata.Detvilsomregelvære noeusikkerhetknyttettilberegningavutslippavklimagasser.detkanværefeilikildenederdataerhentetinn,elleri måltforbruk. I dette klimaregnskapet er det noen kilder som mangler, som utslipp fra firmabiler i fylkeskommunal drift, samt energiforbrukfornoenlokasjoner(bl.a.brukavgeotermiskvarmevedvideregåendeskoler).deterogsånoenkilder dervivetattallenefrafylkeskommunenermangelfulleellerkanoverlappe.flyreiseroghotellovernattingereksempler pådette.herertallenehentetfrareisebyråetbergjhansen,mendeterikkeallereisersomblirbestiltgjennomdette reisebyrået.itilleggvetviatdetikkeeraltenergiforbrukfraleidebyggsomkommermed,ettersomenergiforbrukofte inngårsomendelavfelleskostnadene,ogfylkeskommunendermedkunhartilgangtilmåltelektrisitetsforbruksom faktureresspesifikt.dissehullenekanlukkesvedåutviklebedrerapporteringsrutiner.forengrundigoversiktoveralle datakilder, se vedlegg «Bekrivelse av kilder for datainnhenting og utslippsfaktorer for Akershus fylkeskommunes klimaregnskap2016» UtslippfrakollektivtrafikkharRuterhoveddelenavkollektivtransporteniAkershus;itilleggkommerkollektivtransport knyttettilosl(bådeutenforoginnenforflyplassen)ogekspressbussjtrafikkenifylket.kollektivtransportinkludereralle passasjerkilometer for bussj og båtreiser med Ruters kollektivtilbud i fylket, mens Investeringer inkluderer de fylkeskommunale investeringene som er gjennomført i 2016, som f.eks. investeringer i videregående skoler og fylkesveier. For å å vurdere de største utslippene knyttet til driften av fylkeskommunen er det hensiktsmessig å inkludere alle utslipp knyttet til fylkeskommunens driftsregnskap, dvs. å ta med utslipp fra kollektivtransport og investeringer. Datagrunnlaget består av forbruksdata og økonomiske data relatert til regnskapsåret 2016, fra Akershus fylkeskommunesamtdataforakershuslevertavruterogbergjhansen 2.IdatagrunnlagetinngårAFKeiendomFKFog 2 Forengrundigoversiktoveralledatakilder,sevedlegg«Bekrivelseavkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorerfor Akershusfylkeskommunesklimaregnskap2016». 7

66 AkershusKollektivTerminalerFKF.DetervalgtåikkeinkludereAkershusEnergiiåretsrapport.Detteskalvurderes inkludert i neste års rapport. ElektrisitetsJ og fjernvarmetall i rapporten er fylkeskommunale forbrukstall ved fylkeskommunens lokasjoner (videregående skoler, tannklinikker m.m.). Datamaterialet er ikke fullstendig. For eksempel er data om flyreiser mangelfulle, idet de i hovedsak er hentet fra reiseselskapet som fylkeskommunen tidligere hadde avtale med. Fremover kan fylkeskommunen jobbe med å forbedre datagrunnlaget slik at flere kategorier,ogmerkorrektetallblirinkludertifremtidigeklimaregnskap. Rapportenbenytterihovedsaknorskutslippsfaktorforberegningavelektrisitetensklimapåvirkning. Foråberegne klimagassutslippforelektrisitetbenyttesstatistikkfraiea,detinternasjonaleenergibyrået/oecd.ieaberegnerhvertår nasjonaleutslippsfaktorergramco2/kwhforallelandbasertpåfysiskproduksjonsstatistikk,somerbasertpåstatistikk innhentetfranasjonalesystemoperatørerogstatistikkjmyndigheter.tidsseriener3årsrullerendegjennomsnittfor årene2012j2014. Itilleggpresentereselektrisitetensklimapåvirkningogsåmednordiskutslippsfaktor,foråkunnesammenligneresultatet medandreaktørerioffentligogprivatsektorsombenytternordiskutslippsfaktorpåelektrisitet. 8

67 4 Akershusfylkeskommunestotaleklimaregnskap2016 Totalt klimaregnskap for Akershus fylkeskommune er 65 tusen tonn CO2e ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet.frastørsttilminsteutslippskategorifordelerklimaregnskapetfor2016segslik: 1. Kollektivtransport:31231tonnCO 2 e(48%) 2. Investeringer:18799tonnCO 2 e(29%) 3. Vedlikeholdsutgifter:6735tonnCO 2 e(10%) 4. Serviceavtalerogreparasjoner:6415tonnCO 2 e(10%) 5. Resterende utslipp: tonn CO 2 e, 3 % (drift av fylkeskommunen, inkluderer: fyringsolje, elektrisitet, fjernvarme/kjøling,flyreiserogtjenestereiser) Dettevisesmerdetaljertifigur4under,hvortotaltutslipp2016erfordeltperkategori: Figur&4:&Totalt&klimagassutslipp&(tCO 2 e&og&andel&i&%),&fordelt&per&hovedkategori,&akershus&fylkeskommune&2016.& *ElektrisitetmedutslippsfaktorNorskmiks 9

68 Figur5under,viserhvordanfylkeskommunensutslippfordelersegnårmanikketarmeddetostørsteutslippskildene Kollektivtransport(48%)ogInvesteringer(29%),ogutgjørda8tusentonnCO 2 e. Figur&5:&Klimagassutslipp&(tCO 2 e&og&andel&i&%),&ekskludert&kollektivtransport&og&investeringer,&2016.& *ElektrisitetmedutslippsfaktorNorskmiks FigurenviseratutslipphovedsakeligerknyttettilmidlerbruktpådetokategorieneVedlikeholdsutgifter,ogService ogreparasjoner.dissetokategorienebestårfordetmesteavutslippknyttettilprogramområdenesamferdselog transportogutdanningogkompetanse.forkategorienvedlikeholdsutgifter,kommer76%avutslippetfra vedlikeholdavinfrastrukturogveier(samferdselogtransport),mens23%kommerfravedlikeholdavskolebygninger (Utdanningogkompetanse).ForServiceavtalerogreparasjonerkommer90%avutslippetfraserviceogreparasjoner avinfrastrukturogveier(samferdselogtransport),mens6%kommerfraserviceogreparasjoneravskolebygninger (Utdanningogkompetanse). AkershusharvalgtåbenytteNorskutslippsfaktorforelektrisitetbasertpånorskproduksjonavelektrisitetsomutgjør 0,008kgCO 2 eperkwh.etalternativ,somofteogsåbrukes,forutsetteratelektrisitetsproduksjonenihelenordenutgjør etfellesmarkedkaltnordpool,hvornordensinproduksjonavelektrisitetinneholdermerfossilekilderenndennorske. DerforerutslippsfaktorforelektrisitetNordiskmiks0,056kgCO 2 eperkwh.detoalternativeneviserakershussitttotale elektrisitetsforbrukpå57,4gwhiformavutslipp(tco 2 e)ogutgjørfølgende: Ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet, er utslipp fra elektrisitet 460 tonn CO 2 e for Akershus fylkeskommune. VedbrukavNordiskutslippsfaktorforelektrisitet,erutslippfraelektrisitet3217 tonnco 2 e forakershus fylkeskommune. 10

69 Figur6viserAkershussittutslippvedendretutslippsfaktorforelektrisitet,franorsktilnordiskmiks.Herutenutslipp frakollektivtransportoginvesteringer. Figur& 6:& Klimagassutslipp& (tco 2 e& og& andel& i& %),& ekskludert& kollektivtransport& og& investeringer,& med& Nordisk& utslippsfaktor& for& elektrisitet,&2016.& *ElektrisitetmedutslippsfaktorNordiskmiks VedbrukavNordiskutslippsfaktorforelektrisitetutgjørelektrisitethele18%avutslippforAkershusfylkeskommune, eksklusivkollektivtransportoginvesteringer.idettetilfelletøkerutslippmed34%,ogutgjør11tusentco 2 ei

70 Faktaboksenunderforklarerdettemedulikemetoderiforholdtilgeografiskområdeforutslippsfaktorforelektrisitet. FAKTABOKS 1: KLIMAGASSUTSLIPP FOR ELEKTRISITET NORSK OG NORDISK Norsk utslippsfaktor for elektrisitet beregnes ut ifra utslippene ved produksjon av elektrisitet i Norge, som er dominert av vannkraft som energikilde. Norsk utslippsfaktor for elektrisitet 2016 er 8 g CO2 per kwh. Den nordiske gjennomsnittsfaktoren beregnes som et vektet gjennomsnitt av utslippene fra den svenske, norske, finske og danske bruttoproduksjonen av elektrisitet. Utslippsfaktoren for nordisk miks for 2016 er 56 g CO2 per kwh. Statistikken de seneste årene viser nedgang i utslippsfaktoren(e), som reflekterer at andel fossilt brensel i det nordiske el-markedet synker. gco2/* kwh Andel* prod. gco2/* kwh Norway 8 35*% 3 Sweden 12 39*% 5 Finland *% 27 Denmark 271 8*% * IEA (2016): CO2 EMISSIONS FROM FUEL COMBUSTION 2016, * ELECTRICITY INFORMATION

71 4.1 OverordnetklimaregnskapforAkershusfylkeskommune Idetviharkaltdetoverordnedeklimaregnskapetinkluderesalleutslippberegnetfor2016,unntattinvesteringer.Det overordnedeklimaregnskapetforakershusfylkeskommunevisesitabell1fordeltpåkategoriogutslippskilde,ogvidere fordeltpåscopes:scope1direkteutslipp,scope2indirekteutslippfrainnkjøptenergiogscope3indirekteutslippfra innkjøptevarerogtjenester. Tabell&1:&Overordnet&klimaregnskap&for&driftsregnskapet&i&Akershus&fylkeskommune,&2016.& Fyringsolje % Biobrensel % Scope111utslipp % Elektrisitet* % Fjernvarme/ kjøling % Scope121utslipp % Flyreiser F % Tjenestereiser F % Kollektivtransport F % Serviceavtaler1og1reparasjoner F % Vedlikeholdsutgifter F % Scope131utslipp % Totale1utslipp % For Akershus fylkeskommune er utslipp totalt tco 2 e fordelt på driftsregnskap ( tco 2 e) og investeringsregnskap(18779tco 2 e),ogetenergiforbrukpå80895mwhi2016.sidenalleutslipperinkludertforuten investeringer(18799tonnco 2 ),visesinvesteringerseparatitabell2.detoverordnedeklimaregnskapetinneholder utslippfraakershusfylkeskommune,afkeiendomfkfogakershuskollektivterminalerfkf. Energiforbruketinkludererbrukavbiobrenselforåviseforbrukogenergifrafornybarekilder.Utslippfrabiogenekilder føressomnull(ifølgeghgjprotokollen).biogenekildererenergivihenterutfrabiomasse,ellerplanterogdyromdu vil.slikematerialerkanforeksempelværetrær,gressvekster,tang,mais,avføringfradyrellerhogstavfall.brukav biogenekildertilenergiiformavflytendedrivstoffoggassgjennomfermenteringogandrekjemiskeprosessererogså relevant.menslikeutslippfrabiogenekilderregnesikkeinnidetteklimaregnskapetitrådmedghgprotokollen. 13

72 Tabell2visertilsvarendefylkeskommunensklimagassutslippknyttettilinvesteringsregnskapet. Tabell&2:&Overordnet&klimaregnskap&for&Investeringer&i&Akershus&fylkeskommune,&2016.& Investeringer * % Utslipp-fra-Investeringer % Totale-utslipp-inkludert-Investeringer % UnderfølgerenforklaringavdeforskjelligeposteneiklimaregnskapetfordeltpåScopes,ogalleutslippredegjøresfor: Scope1 Direkteutslipp Stasjonærforbrenning:Brukavlettfyringsoljestoi2016foretutslipptilsvarende151tCO 2 e.dereriverksattfleretiltak iløpetav2016og2017,somvilføretilstorreduksjoninesteårsforbrukavfyringsolje. Scope2 Indirekteutslippfrael.ogvarme Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i eide og leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Norsk miks (se Faktaboks 1). I 2016 ble det brukt elektrisitet tilsvarende57442mwh(megawattimer),ogdetteforbruketstoforetutslipptilsvarende460tco 2 e.fordestedene derkunøkonomiskdatavartilgjengelig(ikkeforbrukstall)harviberegnetforbrukogutslippbasertpådriftsregnskapstall (NOK). ElektrisitetmedenNordiskelektrisitetsfaktor(seFaktaboks1)erpresentertundertabelleneidennerapporten.Denne faktorenblirbruktavmangeoffentligeogprivatevirksomheter,ogdeterderforhensiktsmessigåviseutslippmed Nordiskfaktorslikatfylkeskommunenkansammenliknesegmedandre. Fjernvarme/kjøling:Måltforbrukavfjernvarmeogkjølingieideogleidelokaler/bygg.I2016bledetbruktfjernvarme ogkjølingtilsvarende17824mwh,ogdettestoforetutslipptilsvarende263tco 2 e. Scope3 Indirekteutslippfrakjøpavvarerogtjenester Flyreiser: JobbJ og tjenestereiser med fly for administrasjonen og politikerne i Akershus fylkeskommune målt i personkilometer(pkm)perregion.utslippfraflyreiseri2016tilsvarer390tco 2 e.dissetalleneerbasertpådatafra BergJHansenreisebyråogfylkeskommunenerkjentmedatdissetalleneikkeerfullstendigeettersomnoenbestillinger harblittforetattutenomreisebyrået. Tjenestereiser: Reise med tog, leiebil, hotellovernatting, kjøregodtgjørelse og kostgodtgjørelse tilsvarte 356 tco 2 e i 2016.Detblegittkjøregodtgjørelsefor6,2millionerkroneri2016,somalenegiretutslipppå224tCO 2 e. Kollektivtransport: Akershus fylkeskommune er ansvarlige for kollektivtransport med buss og båt for innbyggere i fylkeskommunenogdettetilbudetgisgjennomruteras.ruteroppgiratdereskollektivreisermedbussiakershushar enfornybarandelpå39%,derbussenegårpåbiodrivstoffsombiodieselogbiogass.båteneiakershusharikkefornybart drivstoffenda 3.UtslippetfradensamledekollektivtransporteniAkershusvarpå31231tCO 2 ei2016,ogerberegnetut ifraantallkjørtepassasjerkilometerrapportertavrutertilfylkeskommunen. Serviceavtalerogreparasjoner:DriftsmidlerbruktpåserviceavtalerogreparasjonerinnenforAkershusfylkeskommunes ansvarsområder. Det ble brukt 273,7 millioner kroner på serviceavtaler og reparasjoner for fylkeskommunen, AFK 3 ForbåtoppgirRuteratfornybarandeleniAkershuserpå0%,mensdeniOsloerpå100%.Dermedkommerhele utslippetfrarutersbåterinniklimaregnskapetforakershusfylkeskommune.forbusserfornybarandeleniakershus på39%,mensdeniosloerpå28%. 14

73 eiendomfkfogakershuskollektivterminalerfkfi2016.disseaktiviteteneharførttiletutslipptilsvarende6415tco 2 e, ogerestimertfradriftsregnskapstall(nok)vedbrukavkostrajfaktorer. Vedlikeholdsutgifter:DriftsmidlerbruktpåvedlikeholdsarbeidinnenforAkershusfylkeskommunesansvarsområdersom inngåriklimabudsjettet.detblebrukt273,7millionerkronerpåvedlikeholdogbyggetjenesteri2016(avdisseble190,2 mill.krbruktpåvedlikeholdavvei Samferdselogtransport,og72,3mill.krbruktpåvedlikeholdavskolebygg Utdanningogkompetanse.Resten,11,2mill.kr,blebruktpåfylkesadministrasjonen,kollektivterminaler,ogtannhelse). Disseaktiviteteneharførttiletutslipptilsvarende6735tCO 2 e,ogerestimertfradriftsregnskapstall(nok)vedbrukav KOSTRAJfaktorer. 4 Investeringer:Akershusfylkeskommuneønskeråinkludereutslippfrasineinvesteringerforåsynliggjøreutfordringene ogmulighetenesomliggeridennedelenavfylkeskommunensansvar.avinvesteringsregnskapetpå1136,6mill.kr utgjørklimarelevanteinvesteringskategorier730,2mill.kr,(ca.64prosent).investeringerforfylkeskommunen,afk eiendomfkfogakershuskollektivterminalerfkfomfatterinvesteringeribl.a.nybygg,veianlegg,inventarogutstyr, materielltilinfrastruktur/vei/bygg.disseaktiviteteneharførttiletutslipptilsvarende18779tco 2 e,ogerestimertfra investeringsregnskapstall(nok)vedbrukavkostrajfaktorer. ForåvurdereAkershusfylkeskommuneskarbonintensitet,ogsammenlikneutviklingenovertid,harvisettpåfølgende nøkkelindikatorer 5 : Tabell&3:&Nøkkelindikatorer&for&Akershus&fylkeskommune,&2016.& Nøkkelindikatorer Enhet 2016 InnbyggereiAkershus antall Eleverivideregåendeskoleogfolkehøgskole antall DriftJoginvesteringsbudsjett mill.nok 9405 Totaltutslipp tco2e Utslippperinnbygger tco2e 0,1 Utslipppermill.NOKdriftJoginvesteringsbudsjett tco2e 6,9 Utslipp(fraUtdanningogkompetanse)perelev tco2e 0,3 ViseravtabellenoveratutslippetperinnbyggeriAkershuserpå0,1tCO 2 eogatutslippetpermill.nokdriftjog investeringsbudsjett er på 6,9 tco 2 e i Vi har i tillegg inkludert en indikator for å måle utslipp knyttet til programområdetutdanningogkompetanseperelevivideregåendeskoleogfolkehøyskoleiakershusfylkeskommune. VedådeleutslippfraUtdanningogkompetansepåantallelever,finnerviatutslippetpereleverpå0,3tCO 2 e. 4 KOSTRAJfaktorene brukt i analysen er hentet fra studien gjort av MiSA på oppdrag fra Difi (2016). Faktorene er beregnetutifraeninputjoutputjutslippsmodell(eejioa)somerkoblettilstatensregnskapsdata(kostra).modellen erbasertpåinformasjonomsammenhengermellomsektoreneiøkonomien,derutslippsdataforhversektorersamlet inn,ogdannerenmodellsomgjørdetmuligåberegnetotaledirekteogindirekteutslippbasertpåøkonomiskedata fraengittsektorellerenhvilkensomhelstblandingavsektorer. 5 DriftJoginvesteringsbudsjetteterberegnetfraposten«Utgifter/eks.finans»fordriftJoginvesteringsregnskapenetil AkershusFylkeskommune,AFKeiendomFKFogAkershusKollektivTerminalerFKF. 15

74 4.2 Klimaregnskapperprogramområde IdettekapitteletpresenteresAkershusfylkeskommunes(inkludertAFKeiendomFKFogAkershusKollektivTerminaler FKF)utslippfordeltperprogramområde.ProgramområdetSamferdselogtransporthardehøyesteutslippeneettersom dennesektoreninkludererkollektivtransportoginvesteringeriinfrastruktur.alleprogramområdeneharentilhørende figursomillustrererfordelingenavutslippmellomdeforskjelligeutslippskildene,ogsomreflekterertalleneitabellene. Figur&7:&Klimagassutslipp&fra&Driftsregnskapet&og&Investeringsregnskapet&fordelt&på&programområde,&2016. Figur&8:&Klimagassutslipp&fordelt&per&programområde,&uten&kollektivtransport&og&investeringer,&

75 Figur&9:&Klimagassutslipp&fra&Investeringer&fordelt&per&programområde,&

76 4.2.1 Sentralestyringsorganer/Fylkesadministrasjonen SektorenSentralestyringsorganer(programområde1)harettotaltutslipptilsvarende682tCO 2 ei2016.utslipper fordelt på Elektrisitet, Flyreiser, Tjenestereiser, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. Flyreiser står her for den største andelen av utslipp. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata,ogsupplertmedkostnadstallfrafylkeskommunensdriftsregnskapoginvesteringsregnskap. 390 Totalt682tCO2e Figur&10:&Klimagassutslipp&fra&Sentrale&styringsorganer/&Fylkesadmin.& 18

77 Tabell&4:&Klimaregnskap&for&sektoren&Sentrale&styringsorganer/&Fylkesadmin.,&2016.& Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosentav totaltutslipp Elektrisitet* % ElektrisitetNorge AIKP kwh % ElektrisitetNorge AKFO kwh % ElektrisitetNorge Galleriet kwh % ElektrisitetNorge Gjønneshallen kwh % ElektrisitetNorge Kjennhallen kwh % ElektrisitetNorge PPT/OTFollo kwh % ElektrisitetNorge Skedsmoflyfag kwh % ElektrisitetNorge Tunet kwh % Scope2utslipp % Flyreiser J % Flykontinentalt pkm J % Flyinterkontinentalt pkm J 49 8% Flynordisk pkm J % Tjenestereiser J 43 7% TogNorden NOK J 0 0% Leiebil 626 kgco2 J 1 0% Hotell,Norden 166 døgn J 1 0% Hotell,Europa 102 døgn J 1 0% KmJgodtgjørelsebil(NO) NOK J 17 3% KmJgodtgjørelsebil(NO) AFKeiendom NOK J 7 1% Kostgodtgjørelsem/overnatting AFKeiendom NOK J 2 0% Kostgodtgjørelsem/overnatting NOK J 15 2% Serviceavtalerogreparasjoner J % Serviceavtalerogreparasjoner 124 tco2e J % Serviceavtalerogreparasjoner AFKeiendom 3 tco2e J 3 0% Vedlikeholdsutgifter J 31 5% Vedlikeholdsutgifter 31 tco2e J 31 5% Vedlikeholdsutgifter AFKeiendom 0 tco2e J 0 0% Scope3utslipp % Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå158tCO2e,og ettotaltutslipppå750tco2e. 19

78 Tabell&5:&Klimaregnskap&for&Investeringer&i&sektoren&Sentrale&styringsorganer,&2016.& Totale/utslipp/inkludert/Investeringer 2/ /% Utdanningogkompetanse Investeringer * 68 10/% Utslipp/fra/Investeringer 68 10/% SektorenUtdanningogkompetanse(programområde2)harettotaltutslipptilsvarende7367tCO 2 ei2016.utslippene erfordeltpåelektrisitet,fjernvarme,tjenestereiser,serviceavtalerogreparasjoner,vedlikeholdogbyggetjenester,og Investeringer. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunensdriftsregnskapoginvesteringsregnskap. Totalt7367tCO2e Figur&11:&Klimagassutslipp&fra&Utdanning&og&kompetanse.& Tabell&6:&Klimaregnskap&for&sektoren&Utdanning&og&kompetanse,&2016& UTDANNINGOGKOMPETANSE,DRIFTSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosentav totalt utslipp Fyringsolje % Fyringsolje Bjertnesvgs 5600 liter % Fyringsolje Eidsvollvgs 2021 liter % Fyringsolje Frognvgs 9937 liter % Fyringsolje Hvamvgs 4190 liter % Fyringsolje Jessheimvgs liter % Fyringsolje Nadderudvgs liter % Fyringsolje Romerikefhs liter % 20

79 Biobrensel % Biobrensel Bjertnesvgs kwh % Biobrensel Eikelivgs kwh % Biobrensel Hvamvgs kwh % Biobrensel Kjellevgs kwh % Biobrensel Nadderudvgs kwh % Biobrensel Nesbruvgs kwh % Biobrensel Romerikefhs kwh % Scope1utslipp % Elektrisitet* % ElektrisitetNorge Åsvgs kwh % ElektrisitetNorge Askervgs kwh % ElektrisitetNorge Bjertnesvgs kwh % ElektrisitetNorge Bjørkelangenvgs kwh % ElektrisitetNorge Bleikervgs kwh % ElektrisitetNorge Drømtorpvgs kwh % ElektrisitetNorge Dønskivgs** kwh % ElektrisitetNorge Eidsvollvgs kwh % ElektrisitetNorge Eikelivgs kwh % ElektrisitetNorge Follofhs kwh % ElektrisitetNorge Frognvgs kwh % ElektrisitetNorge Holmenvgs kwh % ElektrisitetNorge Hvamvgs kwh % ElektrisitetNorge Jessheimvgs kwh % ElektrisitetNorge Kjellevgs kwh % ElektrisitetNorge Lillestrømvgs kwh % ElektrisitetNorge Lørenskogvgs kwh % ElektrisitetNorge Mailandvgs kwh % ElektrisitetNorge Nadderudvgs kwh % ElektrisitetNorge Nannestadvgs kwh % ElektrisitetNorge Nesvgs kwh % ElektrisitetNorge Nesbruvgs kwh % ElektrisitetNorge Nesoddenvgs kwh % ElektrisitetNorge RoaldAmundsenvgs kwh % ElektrisitetNorge Romerikefhs kwh % ElektrisitetNorge Rosenvildevgs kwh % ElektrisitetNorge Rudvgs kwh % ElektrisitetNorge Rælingenvgs kwh % ElektrisitetNorge Sandvikavgs kwh % ElektrisitetNorge Skedsmovgs kwh % ElektrisitetNorge Skivgs kwh % ElektrisitetNorge Stabekkvgs kwh % ElektrisitetNorge Strømmenvgs kwh % ElektrisitetNorge Sørumsandvgs kwh % ElektrisitetNorge Vallervgs kwh % 21

80 ElektrisitetNorge Vestbyvgs kwh % ElektrisitetNorge VGStilfordeling 7809 kwh 8 0 0% Fjernvarme/kjøling % FjernvarmeSandvika Dønskivgs** kwh % FjernvarmeSandvika Rosenvildevgs kwh % FjernvarmeSandvika Rudvgs kwh % FjernvarmeSandvika Sandvikavgs kwh % FjernvarmeSandvika Vallervgs kwh % FjernvarmeRisenga Bleikervgs kwh % FjernvarmeRåholt Eidsvollvgs kwh % FjernvarmeLillestrøm Lillestrømvgs kwh % FjernvarmeLillestrøm Skedsmovgs kwh % FjernvarmeLillestrøm Strømmenvgs kwh % FjernvarmeLørenskog Lørenskogvgs kwh % FjernvarmeLørenskog Mailandvgs kwh % FjernvarmeNannestad Nannestadvgs kwh % FjernvarmeÅrnes Nesvgs kwh % FjernvarmeSki Skivgs kwh % FjernvarmeStabekk Stabekkvgs kwh % FjernvarmeSørumsand Sørumsandvgs kwh % FjernvarmeVestby Vestbyvgs kwh % FjernvarmeÅs Åsvgs kwh % Fjernkjølingsjøvann Lillestrømvgs 1976 kwh 2 0 0% Scope2utslipp % Tjenestereiser J % KmJgodtgj.bil(NO) NOK J 187 6% Kostgodtgj.m/overnatting NOK J 92 3% Serviceavtalerogreparasjoner J % Serviceavtalerogreparasjoner 222 tco2e J 222 8% Serviceavtalerogreparasjoner AFKeiendom 166 tco2e J 166 6% Vedlikeholdsutgifter J % Vedlikeholdsutgifter 173 tco2e J 173 6% Vedlikeholdsutgifter AFKeiendom 1345 tco2e J % Scope3utslipp % Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå 2018tCO2e,ogettotaltutslipppå4900tCO2e. **DønskitannklinikkerlokalisertisammebyggsomDønskiVGSoginngårdermediDønskiVGSsittregnskap. 22

81 Tabell&7:&Klimaregnskap&for&Investeringer&i&sektoren&Utdanning&og&kompetanse,&2016.& Totale,utslipp,inkludert,Investeringer 58,845 7, ,% Investeringer * 4,481 61,% Utslipp,fra,Investeringer 4,481 61,% Plan,næringogmiljø SektorenPlannæringogmiljø(programområde3)harettotaltutslipptilsvarende6tCO 2 ei2016.utslippeneerfordelt på Tjenestereiser og Serviceavtaler og reparasjoner, der kostgodtgjørelse utgjør den største utslippskilden. Her er klimagassutslippberegnetbasertpåkostnadstallfrafylkeskommunensdriftsregnskap. 6 Totalt6tCO2e 0 Tjenestereiser Serviceavtalerogrep. Figur&12:&Klimagassutslipp&fra&Plan,&næring&og&miljø.& Tabell&8:&Klimaregnskap&for&sektoren&Plan,&næring&og&miljø,&2016. Tjenestereiser ) 5,6 Serviceavtaler2og2reparasjoner ) 0,4 6,72% Scope232utslipp 6,0 100,02% Totale2utslipp ) 6,0 100,02% 23

82 4.2.4 Tannhelse SektorenTannhelse(programområde4)harettotaltutslipptilsvarende574tCO 2 ei2016.utslippeneerfordeltpå Elektrisitet,Fjernvarme,Tjenestereiser,ServiceavtalerogReparasjoner,Vedlikeholdogbyggetjenester,ogInvesteringer. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskapoginvesteringsregnskap. Totalt574tCO2e Elektrisitet* Fjernvarme/kjøling Tjenestereiser Serviceavtalerog rep. Vedlikeholdsutgifter Investeringer Figur&13:&Klimagassutslipp&fra&Tannhelse.& Tabell&9:&Klimaregnskap&for&sektoren&Tannhelse,&2016.& Prosent Energi Utslipp Kategori Forklaring Forbruk Enhet avtotalt (MWh) (tco2e) utslipp Elektrisitet* % ElektrisitetNorge Årnestannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Åstannklinikk 1083 kwh 1 0 0% ElektrisitetNorge Askerholmentannklinik kwh % ElektrisitetNorge Bekkestuatannklinikk kwh % Bjørkelangen ElektrisitetNorge tannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge BærumsVerktannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Dønskitannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Eidsvolltannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Fettannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Fornebutannklinikk** J kwh J 0 0% ElektrisitetNorge Frogntannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Jessheimtannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Kløftatannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Lillestrømtannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Nannestadtannklinikk 603 kwh 1 0 0% ElektrisitetNorge Nesbrutannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Nesoddentannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Nittedaltannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Oppegårdtannklinikk kwh % 24

83 ElektrisitetNorge Rolvsrudtannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Skedsmokorsettannklinikk 2841 kwh 3 0 0% ElektrisitetNorge Skitannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Strømmentannklinikk 4544 kwh 5 0 0% ElektrisitetNorge Sørumsandtannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Vestbytannklinikk kwh % Fjernvarme/kjøling % FjernvarmeSandvika Dønskitannklinikk** J kwh J J FjernvarmeÅrnes Årnestannklinikk kwh % Scope2utslipp % Tjenestereiser J 6 4% KmJgodtgjørelsebil(NO) NOK J 4 3% Kostgodtgjørelsem/overnatting NOK J 2 2% Serviceavtalerogreparasjoner J 84 61% Serviceavtalerogreparasjoner 81 tco2e J 81 59% Serviceavtalerogreparasjoner AFKeiendom 3 tco2e J 3 2% Vedlikeholdsutgifter J 39 28% Vedlikeholdsutgifter 7 tco2e J 7 5% Vedlikeholdsutgifter AFKeiendom 32 tco2e J 32 23% Scope3utslipp % Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå51tCO2e,og ettotaltutslipppå180tco2e. **Bjørkelangen,Fornebu,Kløfta,LillestrømogSkitannklinikkmanglerdatafor2016.Dønskitannklinikkerlokalisertisammebygg somdønskivgsoginngårdermedidønskivgssittregnskapunderutdanningogkompetanse. Forenkelteleidetannklinikkerkandetmangledatapåenergiforbruk,dersomoppvarmingerendelavfelleskostnadene. & Tabell&10:&Klimaregnskap&for&Investeringer&i&sektoren&Tannhelse,&2016.& Investeringer * /% Utslipp/fra/Investeringer /% Totale/utslipp/inkludert/Investeringer /% 25

84 4.2.5 Kultur,frivillighetogfolkehelse SektorenKultur,frivillighetogfolkehelse(programområde5)harettotaltutslipptilsvarende42tCO 2 ei2016.utslippene er fordelt på Elektrisitet, Tjenestereiser, Serviceavtaler og reparasjoner, og Vedlikehold og byggetjenester.deter kostgodtgjørelse som utgjør den største utslippskilden. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunensdriftsregnskap. Totalt42tCO2e Elektrisitet* Tjenestereiser Serviceavtalerogrep. Vedlikeholdsutgifter Figur&14:&Klimagassutslipp&fra&Kultur,&frivillighet&og&folkehelse.& Tabell&11:&Klimaregnskap&for&sektoren&Kultur,&frivillighet&og&folkehelse,&2016.& Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosentavtotalt utslipp Elektrisitet* % ElektrisitetNorge kwh % Scope2utslipp % Tjenestereiser J 21 50% KmJgodtgj.bil(NO) NOK J 8 18% Kostgodtgj.m/overnatting NOK J 13 32% Serviceavtalerogreparasjoner J 12 28% Serviceavtalerogreparasjoner 12 tco2e J 12 28% Vedlikeholdsutgifter J 7 16% Vedlikeholdsutgifter 7 tco2e J 7 16% Scope3utslipp 39 94% Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå17tCO2e,og totaltutslipppå57tco2e. 26

85 4.2.6 Samferdselogtransport Sektoren Samferdsel og transport (programområde 7) har et totalt utslipp tilsvarende tco 2 e inkludert investeringer, og dersom investeringer ekskluderes. Utslippene er fordelt på Elektrisitet, Tjenestereiser, Kollektivtransport, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester,og Investeringer. Buss utgjør den største utslippskilden for sektoren. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskapsamtantallpassasjerkilometer. Totalt56110tCO2e Elektrisitet* Tjenestereiser Kollektivtransport Serviceavtalerog rep. Vedlikeholdsutgifter Investeringer Figur&15:&Klimagassutslipp&fra&Samferdsel&og&transport.& & Tabell&12:&Klimaregnskap&for&sektoren&Samferdsel&og&transport,&2016.& Kategori Forklaring Forbruk Enhet Prosent Energi Utslipp avtotalt (MWh) (tco2e) utslipp Elektrisitet* % ElektrisitetNorge kwh % Scope2utslipp % Tjenestereiser J 1 0% KmJgodtgj.bil(NO) AkershusKollektivTerminaler NOK 0 0% Kostgodtgj.m/overnatting 3366 NOK J 0 0% Kollektivtransport J % BussAkershus pkm J % FergeAkershus pkm J % Serviceavtalerogreparasjoner J % Serviceavtalerogreparasjoner 5805 tco2e J % Serviceavtalerogreparasjoner AkershusKollektivTerminaler 0 tco2e J 0 0% Vedlikeholdsutgifter J % Vedlikeholdsutgifter 4945 tco2e J % Vedlikeholdsutgifter AkershusKollektivTerminaler 195 tco2e J 195 0% Scope3utslipp % Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå972tCO2e,og ettotaltutslipppå43149tco2e. 27

86 Tabell&13:&Klimaregnskap&for&Investeringer&i&sektoren&Samferdsel&og&transport,&2016.& Investeringer * % Utslipp-fra-Investeringer % Totale-utslipp-inkludert-Investeringer % 28

87 Forklaringpådeviktigsteklimagassene CO 2 CH 4 N 2 O CO 2 Jekv. Karbondioksiderensværtvanliggassmedstorbetydninginaturensegetkretsløp.CO2erogsåenav 6drivhusgasssomdannesvedforbrenningavfossiltbrennstoff.Altfossiltbrennstoffbidrartilekstra utslipp av drivhusgasser og kommer i tillegg til forbrenning/ forråtnelse av biomasse. Dette øker konsentrasjonenavco 2 iatmosfæren.forbrenningavbiobrenselinngårinaturensegetkretsløpog ersådanklimanøytralt. Metanerengasssomdannesvednedbrytingavorganiskmaterialeogensværtvanligklimagasssom er25gangersterkereennco 2.Metanerhovedbestanddeleninaturgass,ogfinnesogsåideandre fossileenergibærerne. Lystgass/dinitrogenoksiderendrivhusgasssomer310gangerkraftigereenCO 2 ogsomhovedsakelig stammerfrajordbruketogbrukavkunstgjødsel. Metode for å måle ulike klimagassers påvirkning på drivhuseffekten og som gjelder for de seks drivhusgassene. Man omregner klimaeffekten av disse til CO 2 Jekvivalenter for at de skal kunne sammenliknesmedhverandre.metodenkallesogsåforglobaltoppvarmingspotensial(gwp). HvaermyeCO 2? DetkanværevanskeligåforestilleseghvaettonnCO 2 innebærerdersommanikkeharnoeåsammenliknemed.her ernoenrelativestørrelser: Direkteutslippfraårligforbrukavdrivstofftil1gjennomsnittlignorskbil:2,3tonnCO 2 e DirekteutslippforNorgei2015er54millionertonnCO 2 e Klimafotavtrykkettil1kgstorfekjøttutgjør0,025tonnCO 2 e Klimafotavtrykkettilengjennomsnittlignordmannharetårligutslipppå10,4tonnCO 2 e 29

88 5 Kilder Akershusfylkeskommune(2017).AFKeiendomFKF,Årsrapport2016 Akershusfylkeskommune(2017).InvesteringsJogdriftsregnskapfor2016 AFKeiendomFKF(2017).Tallpåenergiforbrukogareal DEFRA(2016).2014guidelinestoDEFRA/DECC sghgconversionfactorforcompanyreporting(updated ). ProducedbyAEAfortheDepartmentofEnergyandClimateChange(DECC)andtheDepartmentforEnvironment,Food, andruralaffairs(defra). DIFI(2016).Thecarbonfootprintofcentralgovernmentprocurement Fjernkontrollen.no(2017).OversiktoverfjernvarmenettetiAkershus. IPCC(2014);FifthAssessmentReport,Chapter6,Table6.3 IEA(2016):CO2FromFuelCombustion,2016 OFV(2017), Ruter(2016),EnergiJogmiljøresultater Ruter(2014),Rutersmiljøstrategi Ruter(2016),Årsrapport2016 StatistiskSentralbyrå(2015);DiversestatistikkfraStatistikkbankenpåstatistikkområdeneenergi,kommune,KOSTRA ogbefolkning StatistiskSentralbyrå(2017).Folkemengdeogbefolkningsendringar. StatistiskSentralbyrå(2017),Samferdselikommunerogfylkeskommuner. StatistiskSentralbyrå(2017),Utslippavklimagasser. StatistiskSentralbyrå(2017).Videregåendeopplæringogannenvideregåendeutdanning. WBCSD/WRI (2004/2015). The Greenhouse Gas Protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition) 30

89 VEDLEGG1:Metoderforutarbeidingavklimaregnskap Når en organisasjon ønsker å beregne et klimaregnskap, er det flere mulige måter å gjøre dette på. Akershus fylkeskommuneharbenyttetetklimaregnskapbasertpåegendriftoginvesteringer,foråfeieforegendør,førman eventueltgårutbredere.dersomenbyellerregionvelgeråberegneutslippeneietgeografiskperspektiv,kanvikalle detforetsamfunnsregnskap.idettevedleggetpresenteresdissetotilnærmingenetilklimaregnskapslikatleserenfår innblikkiforskjelligemodellerogdevalgenesomliggerbak. Klimaregnskap som beskrevet i GHGJprotokollen for virksomheter, er den mest brukte tilnærmingen når en organisasjonførstbeslutteråberegneetklimaregnskap.somnevnikapittel3.1,delesutslippforårsaketavenbedrifts virksomhetinnitredeler/scopes.detteermetodenakershusfylkeskommuneharbenyttetforsittklimaregnskap. For å beregne klimagassutslippene innenfor en kommune eller fylkeskommunes grenser, kan vi anvende GHGJ protokollens standard for lokalsamfunn (GPCJmetoden). Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og inkludererutslippknyttettilnæring,transport,jordbrukogaltdirekteenergiforbrukinnenkommunegrensene.figuren underillustrererhvordandennestandardendelerutslippinnetterhvordeforegårgeografisk. Figur&16:&Klimaregnskap&for&lokalsamfunn&(GPCGmetoden).& Å utarbeide et klimaregnskap er en del av en større prosess i arbeidet knyttet til klima og bærekraft. Noen organisasjonererlovpålagtårapporterepåsinklimapåvirkning,mensandregjørdettefrivilligforåskaffesegoversikt overegendriftogutslippeneknyttettildenne. Nårenvelgerfremgangsmåteforegetklimaregnskap,kanentautgangspunktihvaenønskeråoppnå.EtvirksomhetsJ basertklimaregnskap(sliksomklimaregnskapetforakershusfylkeskommune)tarilikhetmedetøkonomiskregnskap, utgangspunktiegendrift.hergårprosessenutpååsamleinnforbrukstallfraegenvirksomhetsombrukavfyringsolje, bensin,flyreiseretc.fordelenmedensliktilnærmingeratduietterkantkanprioriteretiltakderutslippeneerhøyest, forsååmåledirekteresultateravtiltakenesomgrunnlagforendretadferdvednesteårsrapportering. Etsamfunnsregnskap(GPCJmetoden)tarutgangspunktiatduønskeråfåinformasjonometheltgeografiskområde. Herkanenskaffekunnskapomutslippfraforskjelligesektorerisamfunnetogfinneuthvor«skoentrykker».Detteer 31

90 etgodtutgangspunktforstørrepolitisketiltakogendringeravetsamfunnovertid.dissetypenetiltakviltalengretid åiverksette,ogdetkantalangtidføreffektenavtiltakenereflekteresireduserteutslippisamfunnsregnskapet. For mange organisasjoner, og spesielt kommuner og fylkeskommuner, kan det være relevant å se på begge disse regnskapene. Dersom det er første gang en har gjort et klimaregnskap, kan det være nyttig å begynne med egen virksomhetforsååutvideperspektivettiletsamfunnsregnskapetterhvertsomegetklimaarbeidkommerpåplass.for Akershusfylkeskommunevildetvirksomhetsbaserteklimaregnskapetværeførstetrinnienprosesssomførerfremtil etklimaregnskapsomomfatterheleakershusfylke. KortomOslokommunesklimaregnskapogklimabudsjett OsloogAkershusutgjørOsloregionen,ogOslokommuneerenaktørdeternaturligåsammenliknesegmed.Kommunen har en strategisk klimaplan for sitt geografiske område, og et klimabudsjett. Oslo kommune har jobbet med klimarapportering i mange år og har kommet langt på vei i sin prosess. Deres klimabudsjett avviker fra Akershus fylkeskommunes ved at det «tar utgangspunkt i utslipp som skjer innenfor systemgrensen, definert som Oslo kommune» 6.Dennetilnærmingenliggerinnenforkategoriensamfunnsregnskap.Oslosittklimabudsjetterbasertpåen samfunnsmessigtilnærmingtilutslipp,oginkludererdirekteutslippfrafossilekilderinnenforoslokommunesgrenser. UtslippsberegningeneerbasertpåSSBskommunefordelteutslippsstatistikkfor2013oginformasjonfraandreaktører derssbharmangletinformasjon.oslokommuneforklareratenulempemeddennemetodenerat«oppfølgingenav måloppnåelseinoentilfellerkanblimerkrevende».detmåogsånevnesatdeterforskjellermellomoslokommuneog Akershusfylkeskommunenknyttettilnettoppdetatdeneneerbådefylkeskommuneogkommune,mensdenandre kunerfylkeskommune.samfunnsoppgaverogområdenederdisseaktørenehardirekteinnflytelseerderforsvært forskjellige.dettegjørsammenlikningenavdetovanskelig. OslokommunehargittutenårligmiljøJogklimarapportpåvirksomhetsnivåsomdelavsinårsberetningsiden2012.I 2016JrapportenpresenteresforførstegangbådedesamfunnsmessigeutslippeneforOslobymedtallmaterialethentet fra SSB (her er 2015Jtall anvendt), og utslipp for kommunens virksomhet (her er det anvendt 2016Jtall basert på innrapporteringavmiljøjogklimadatafor2016frakommunaleetaterogvirksomheter 7 ).IrapportenskriverOslo kommuneat"utslippstallenefrassb(2015jtall)viseratosloharredusertsitttotaleco₂jutslippmed16%fra2013til 2015.ForOslosegnevirksomheter,harvistatistikkfor2016.Hervisertalleneatutslippenehargåttnedmed27%fra 2015til2016" 8. TilsammenlikningharAkershusrapportertpåvirksomhetsnivåderdataerhentetfradekommunalevirksomhetene, medunntakavakershusenergiogvarme,somplanleggesinkludertvednesterapportering.iakershusfylkeskommune sinrapportkommerdetklartfrembådeforbruksj,energijogutslippstall. Ivedlegget«BekrivelseavkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorerforAkershusfylkeskommunesklimaregnskap 2016»,presenteresenutfyllendetabelloveralleinnsatsfaktorerifylkeskommunensklimaregnskap,medtilhørende utslippsfaktorer og utslipp. I tillegg presenteres kildene for datainnhenting og kildene for utslippsfaktorene. Ved å fremstilledatagrunnlagetpådennemåten,vildetværeenkeltåsehvordeforskjelligeutslippenestammerfraoghva somliggerbakhvertutslippstall. 6 OslokommuneKlimaetaten(2017).KlimaeffekteriklimabudsjettetJNotat:beregningerogkilderforanslagpåutslipp ogutslippsreduksjoner. 7 PånåværendetidspunktharikkeforfatterenavrapportenfåtttilgangtildatagrunnlagetforOslosinklimarapport. 8 OslokommuneByrådsavdelingformiljøogsamferdsel(2016).MiljøJogklimarapport2016JMiljøJogklimastatusfor Oslobyogkommunalvirksomhet. 32

91 VEDLEGG&2:&Tabell&over&kilder&for&datainnhenting&og&utslippsfaktorer& Sektor Ansvar Kategori Utslipps2 Utslipp4 faktor (tco2e) Kilde4datagrunnlag Kilde4 utslippsfaktor Kommentar

92 & & & & 1&

93 & & & & 2&

94 & & & & 3&

95 & & & & 4&

96 & & & & 5&

97 & & & & 6&

98 & & & & 7&

99 Vedlegg 2 Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett, Akershus fylkeskommune

100 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ET KLIMABUDSJETT AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Rapport levert av CEMAsys.com AS

101 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Akershus fylkeskommune og inngår som rapportvedlegg til fylkeskommunens bærekraftsrapport for Rapporten inkluderer mulige reduksjonstiltak, et klimabudsjett for de foreslåtte tiltakene, og et utslippsscenario som viser hvordan fylkeskommunens utslipp kan reduseres fra 2016 til Rapporten er utarbeidet av Cemasys.com AS (tidligere CO2focus AS) ved rådgiver Johanne Ness og faglig leder Per Otto Larsen. Cemasys.com AS (tidl. CO2focus AS) Oslo, 26. oktober 2017 Per Otto Larsen Faglig leder, CEMAsys.com AS 1

102 Innhold Forord... 1 Innhold Oppsummering Innledning Kort om klimaregnskapet Forslag til reduksjonstiltak Allerede iverksatte tiltak Mulige tiltak Kollektivtransport Investeringer Vedlikeholdsutgifter, service- og reparasjonsavtaler Energiforbruk Tjenestereiser Utslippsscenario og Klimabudsjett for Akershus fylkeskommune Parisavtalen og klimaloven Utslippsscenario for Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune (resterende utslipp) Kollektivtransport Vedlikehold/byggetjenester, Serviceavtaler/reparasjoner, og Investeringer Klimabudsjett mot 2021 og Kilder

103 Figurer Figur 1: Totalt utslipp per kategorier (tco 2 e, %), Figur 2: Årlige utslipp fra hhv. buss og båt ved økt fornybar- andelen i Akershus... 8 Figur 3: Årlige utslipp fordelt på kollektivtransport og resten av AFK, ved økt fornybar- andel i Akershus... 8 Figur 4: Utslipp fra Investeringer før/etter tiltak på byggeplass Figur 5: Utslipp fra energiforbruk før/etter tiltak på eksisterende bygg Figur 6: Globale utslippsscenarioer (kilde: IPCC) Figur 7: Utslippsscenario for Akershus fylkeskommune (kun forbrukstall) Figur 8: Klimabudsjett for Akershus fylkeskommune (forbrukstall) Figur 9: Utslippsscenario for Kollektivtransport i Akershus fylkeskommune Figur 10: Utslippsscenario for Vedlikehold/byggetjenester, Serviceavtaler/reparasjoner, og Investeringer i Akershus fylkeskommune Tabeller Tabell 1: Årlige utslipp ved økning av fornybar energi/drivstoff i buss/båt i Akershus... 8 Tabell 2: Utslipp fra investeringer fordelt på type investering... 9 Tabell 3: Utslipp fra Investeringer før/etter tiltak på byggeplass Tabell 4: Mulig reduksjon i Energiforbruk og utslipp ved innføring av energieffektiviserende tiltak Tabell 5: Mulig reduksjon i utslipp fra fly og km godtgjørelse Tabell 6: Årlig endring i utslipp fra fylkeskommunen (forbrukstall) Tabell 7: Årlig endring i utslipp fra Kollektivtransport Tabell 8: Årlig endring i utslipp fra Vedlikehold/byggetjenester, Serviceavtaler/reparasjoner, og Investeringer Tabell 9: Klimabudsjett for Akershus fylkeskommune basert på fylkeskommunens klimaregnskap for Tabell 10: Sammenlikning av utslipp fra Akershus fylkeskommune og Klimalovens klimabudsjett ( )

104 1 Oppsummering For Akershus fylkeskommune er det totale klimagassutslippet for 2016 på 65 tusen tonn CO 2 e. Klimaregnskapet og bakgrunnen for det er presentert i Akershus fylkeskommunes rapport (utarbeidet av CEMAsys.com) «Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016». I denne rapporten legger vi frem tiltak og klimabudsjettet (karbonbudsjett) basert på de foreslåtte tiltak. I klimabudsjettet lagt fram i denne analysen viser vi til Parisavtalen og Klimaloven sine målsettinger og ser på fylkeskommunens utslipp i sammenheng med disse målene. Basert på vår vurdering av mulige tiltak, presenterer vi en analyse av tiltak som fylkeskommunen kan iverksette for å redusere sine utslipp. Her legger vi spesielt vekt på reduksjoner innen 2021, på bakgrunn av detaljert gjennomgang av målsetninger sammen med fylkeskommunen. Reduksjon av utslipp vil avhenge mye av når Ruter oppnår sitt mål om 100 % fornybart drivstoff og energibruk, ettersom kollektivtransport utgjør den største utslippskilden for fylkeskommunen. Fylkeskommunen får her et klimabudsjett og et utslippsscenario som viser hvordan utslippene kan reduseres frem mot 2050 basert på de foreslåtte tiltakene. Funnene i vår analyse er at ved gjennomføring av de foreslåtte tiltakene vil fylkeskommunens utslippsreduksjoner være i tråd med målsetningene om reduksjon i Parisavtalen. Fylkeskommunens totale klimagassutslipp er derimot høyere enn Klimalovens budsjett for 2050 (med ca. 713 tco 2 e). Det vil derfor være nødvendig med ytterligere tiltak (utover de som er foreslått i denne rapporten) for å redusere utslipp fra fylkeskommunens aktiviteter fremover, slik at utslippene reduseres i tråd med Klimaloven og dermed holder seg nærmere ambisjonene i 1,5- gradersmålet. 4

105 2 Innledning Parisavtalen ble vedtatt høsten Der ble verdens ledere enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og at vi skal gjøre vårt beste for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. I etterkant har Norge vedtatt en klimalov som trer i kraft 1. januar Ifølge loven skal «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». For å oppfylle disse forpliktelsene er det avgjørende at både nasjoner, regioner og kommuner gjør en ekstra innsats for å kontrollere og redusere egne klimagassutslipp. Med denne rapporten har Akershus Fylkeskommune satt dette på dagsorden. Her presenteres Akershus fylkeskommune sitt karbonbudsjett med startår i 2016, mellommål i 2021 og langsiktig mål i I tillegg er det foreslått potensielle reduksjonstiltak for å redusere utslipp i tråd med Parisavtalen og klimaloven. Karbonbudsjettet bygger på fylkeskommunens klimaregnskap for Rapporten om klimaregnskapet gjør rede for utslipp av klimagasser fra fylkeskommunal virksomhet og er basert på GHG- protokollen (Greenhouse Gas Protocol). GHG- protokollen er den mest brukte og internasjonalt anerkjente metoden for å beregne utslipp. Klimaregnskapet viser totalutslipp og utslipp per tjenesteområde fra fylkeskommunal virksomhet og Ruters kollektivtransport i Akershus. I tiltaksanalysen er resultatene estimert på grunnlag av flere forutsetninger. Det totale klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune tar i første omgang for seg reduksjoner frem til Klimabudsjettet vil dermed kunne endres dersom grunnlaget for budsjettet endres eller inkluderer endret geografisk omfang. Det vil være en del usikkerhet knyttet til eksakt utslipp og muligheter for reduksjon, spesielt med tanke på økonomisk tallmateriale som kategorien Serviceavtaler og reparasjoner. Det er derfor viktig at tiltaksanalysen betraktes som en eksempelsamling. 1 Lovdata (2017). Klimaloven (LOV ) CEMAsys.com (2017). Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune

106 3 Kort om klimaregnskapet 2016 Arbeidet med å måle og redusere klimagassutslipp er en kontinuerlig prosess. Et klimaregnskap er derfor et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak og tiltakseffekt. Klimaregnskapet fordeles per utslippskategori, og vi identifiserer her mulige reduksjonstiltak per utslippskategori. Figur 1: Totalt utslipp per kategorier (tco 2 e, %), Figur 1 kartlegger størrelsen på hver utslippskategori. Fra størst til minste utslippskategori fordeler klimaregnskapet for 2016 seg slik: 1. Kollektivtransport 48 % tco 2 e 2. Investeringer 29 % tco 2 e 3. Vedlikehold 10 % tco 2 e 4. Serviceavtaler og reparasjoner 10 % tco 2 e 5. Resterende utslipp (drift av fylkeskommunen) 3 % tco 2 e I sum utgjør regnskapspostene Investeringer, Vedlikehold og Serviceavtaler/reparasjoner tonn CO 2 e. Vi vil nå se på allerede iverksatte tiltak, og effektene av disse, før vi går videre til en analyse av nye tiltak. 6

107 4 Forslag til reduksjonstiltak 4.1 Allerede iverksatte tiltak Det er flere reduksjonstiltak som allerede er iverksatt av fylkeskommunen i løpet av 2016 og Av «Årsrapport 2016 for AFK eiendom FKF» finner vi at fylkeskommunen har foretatt etterisolering av fasader, utskifting av vinduer og lysarmatur (LED), forbedret varmegjenvinning i ventilasjonsaggregater, isolert og innført mengderegulering i vannbårne varmeanlegg og gjennomført ombygging og optimalisering av eksisterende varmepumpeanlegg ved Nadderud og Rosenvilde vgs. (vinter 2017) 3. AFK eiendom FKF har i 2016 inngått avtale om energibesparende tiltak for Hvam og Nes vgs., som ferdigstilles høsten 2017 og som skal levere gode resultater for både klima og økonomien (driftskostnader). Det er avtalt å oppnå en energibesparelse på kwh per år, og en økonomisk besparelse på kroner per år. Dersom vi fordeler reduksjonen i energiforbruk på de forskjellige energikildene i de to videregående skolene, tilsvarer denne reduksjonen i energiforbruk en besparelse på 78 tco2e (149 tco2e med Nordisk elektrisitetsfaktor) per år. Oljefyr som varmekilde skal fases ut ila 2016 og Fylkeskommunen har arbeidet med å bytte ut fyringsolje på de videregående skolene i Fyringsolje benyttes som spisslast, som betyr at det kun brukes på de kaldeste dagene i året, som oftest komplementerer elektrisk oppvarming som grunnlast. I 2016 var det totale forbruket av lett fyringsolje liter, der kun Jessheim vgs. brukte fyringsolje som primærkilde for oppvarming. Det er bygget ny Jessheim vgs. som ble tatt i bruk i august 2017, og denne skolen bruker jordvarme som varmekilde. Fyringsolje som spisslast ble byttet ut med bioolje for Nadderud vgs. i 2016 og for alle de resterende skolene skjer utskiftning til bioolje i løpet av Et unntak her er bruk av fyringsolje ved Romerike fhs. og Bjertnes vgs., der fyringsolje brukes som spisslast for oppvarming og er bundet til leverandøren av oljekjelen. Her vil fylkeskommunen måtte reforhandle avtalen med leverandøren av varmesystemet, eller bytte leverandør når den nåværende kontrakten utløper i Fyringsoljen brukt ved alle lokasjonene, bortsett fra Romerike folkehøgskole og Bjertnes vgs. tilsvarer liter i 2016, og ved å kutte ut bruk av fyringsolje sparer fylkeskommunen denne mengden olje, som tilsvarer 130 tco 2 e. 4.2 Mulige tiltak Under legger vi frem et utvalg av mulige reduksjonstiltak. Her innen kollektivtransport, investeringer, vedlikehold-, service- og bygningsarbeid, energiforbruk og tjenestereiser (fly og km- godtgjørelse) Kollektivtransport Ettersom Akershus fylkeskommune er ansvarlig for tilbudet av kollektivtransport for innbyggerne i Akershus fylke, faller utslippene inn under deres indirekte utslipp i Scope 3. Antall reisende med kollektivtransport i Akershus har økt i mange år, og i 2016 ble det foretatt 57,6 millioner reiser 4. Utslippene fra kollektivtransporten dominerer fylkeskommunens totale utslipp. Ruter AS er selskapet som driver kollektivtilbudet i Oslo og Akershus fylke. Fylkeskommunen kan påvirke retningen av utslippene fra kollektivtransporten ved å gi insentiver og sette krav til selskapet. I Ruter sin miljøstrategi 5 mot 2020, legger de frem to viktige målsetninger for å redusere utslipp av klimagasser: å bli 100 % fornybare innen 2020, og redusere energiforbruket per passasjer med 30 %. I Ruters årsrapport for 2016 står det at de planlegger å oppnå sitt mål ved å benytte bærekraftig biodiesel og biogass som drivstoff for bussene på kort sikt og elektrisk fremdrift på lang sikt. Ruter har inngått «avtaler for testing av seks batterielektriske busser» i slutten av Dersom Ruter oppnår sine mål, vil utslippet fra kollektivtransport for Akershus fylkeskommune reduseres mot null. Det må her tas med i vurderingen at dette målet er svært ambisiøst og forutsetter tilgang på fossilfrie drivstoff, og er avhengig av bl.a. kontraktsperioder mellom Ruter og deres underleverandører. Tabellen under viser hvordan 3 Akershus fylkeskommune (2017), Årsrapport 2016 ENØK 4 SSB (2017), Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner 5 Ruter (2014), Ruters miljøstrategi Ruter (2016), Årsrapport

108 utslippene reduseres ved 37 % (dagens nivå), 50 %, 80 % og 100 % andel fornybar energi. Vi har i 2016 allerede unngått utslipp på tco 2 ettersom 37 % av kollektivreisene foregår med ikke- fossilt brennstoff/bioenergi. Tabell 1: Årlige utslipp ved økning av fornybar energi/drivstoff i buss/båt i Akershus. Andel fornybar energi/ drivstoff Tonn CO2- utslipp spart hvert år Årlige utslipp 37 % (Dagens nivå) % % % Figurene under viser utslipp fra kollektivtransport, og hvordan disse utslippene reduseres ved økt fornybar- andel i drivstoff i Ruters kollektivreiser i Akershus. Ettersom Kollektivtransport utgjør 48 % av fylkeskommunens totale klimagassutslipp, vil disse reduksjonene ha en stor påvirkning på fylkeskommunens totale klimaregnskap. Figur 2: Årlige utslipp fra hhv. buss og båt ved økt fornybar- andelen i Akershus. Figur 3: Årlige utslipp fordelt på kollektivtransport og resten av AFK, ved økt fornybar- andel i Akershus. 8

109 4.2.2 Investeringer Investeringer kan inkludere store utslipp, avhengig av hva slags aktiviteter midlene går til. Her ser vi hvilke midler det investeres i Akershus fylkeskommune. Bygg og infrastruktur/vei utgjør 97 %, og det er naturlig å fokusere på det i vår tiltaksanalyse her. Tabell 2: Utslipp fra investeringer fordelt på type investering. Type Budsjett (NOK) Utslipp (tco2e) Andel (%) Transportmidler % Inventar utstyr % Annet % Bygg % Infrastruktur/vei % Sum Investeringer* % * Tabellen inkluderer informasjon for de investeringskategoriene som har blitt inkludert i Akershus fylkeskommunes klimaregnskap for investeringer. Dette utgjør 730,2 mill. NOK av totalt 1 097,6 mill. NOK for hele fylkeskommunen. Studien vi har benyttet for kartlegging av mulige tiltak er fra DNV GL. Her vises potensialet for reduksjoner i utslipp på norske byggeplasser, og det er funnet at det er mulig å redusere utslipp med 99 % sammenliknet med en «typisk byggeplass ved å legge om fra fossilbasert oppvarming, energi- og drivstoffbruk til fornybare alternativer som elektrisitet, fjernvarme og bioenergi 7. Tiltakene fordeles på de tre hovedområdene: Oppvarming og uttørking: Innvendig oppvarming med fjernvarme eller elektrisitet Betongherding og fasadeoppvarming med elektrisitet eller pellets (50/50), eller for ytterlige reduksjoner i ikke- fossilt CO 2 - utslipp og NOx, med elektrisitet eller fjernvarme Her er det nødvendig å etablere infrastrukturen for elektrisitet og fjernvarme i driftsfasen, før byggefasen, slik at denne energikilden kan tas i bruk under hele byggeperioden. Det forventes ikke «betydelige merkostnader», men kan kreve noe mer planlegging som kan føre til forsinkelser. Etter hvert som avgifter på fossile drivstoff/brensler øker, vil kostnadsgevinsten ved å velge elektrisitet og fjernvarme stige relativt til de fossile alternativene. Anleggsmaskiner: Elektriske gravemaskiner Mobilkran på biodiesel (HVO), eller for ytterlige reduksjoner i ikke- fossilt CO 2 - utslipp og NOx, med tårnkran på 80 % av utført arbeid, resterende på biodiesel (HVO) Elektrisk anleggsgartnerutstyr På nåværende tidspunkt ligger kostnadsnivået for denne typen maskiner på % over fossildrevne alternativer. Tilgjengelighet på elektriske anleggsmaskiner vil bedres og prisnivået falle, ettersom teknologi utvikles og tas i bruk i storbyer i Europa, og blir mer vanlige med økte krav om lavt støy- og utslippsnivå. Overgang til fossilfrie alternativer vil her bidra til helsegevinster i form av lavere utslipp av NOx og svevestøv, samt lavere støybelastning på arbeidere og nærmiljø. 7 DNV GL (2017) Fossil- og utslippsfrie byggeplasser. På oppdrag fra Energi Norge, Norsk Fjernvarme i samarbeid med Bellona, og Enova. 9

110 Transport: All transport på biodiesel (HVO) på kort sikt, for så å gå over på el. og hydrogen. Kostnadsnivået på biodiesel vil føre til en økning i energikostnadene på %. I tabellen nedenfor vises utslippsreduksjoner i bygg- og anlegg fra dagens nivå dersom alle forslag til tiltak gjennomføres, og vi oppnår 99 % reduksjoner i klimagassutslipp ved byggeplass (bygg og vei). Tabell 3: Utslipp fra Investeringer før/etter tiltak på byggeplass Utslipp før endring Andel av utslipp Utslipp (99 % reduksjon i Reduksjon i Type (tco2e) (%) Bygg og anlegg) (tco2e) utslipp (%) Transportmidler 49 0 % 49 0 % Inventar utstyr % % Annet % % Bygg % % Infrastruktur/vei % % Sum Investeringer % % Figur 4: Utslipp fra Investeringer før/etter tiltak på byggeplass Vedlikeholdsutgifter, service- og reparasjonsavtaler De to kategoriene Serviceavtaler og reparasjoner og Vedlikeholdsutgifter omfattes ikke av tiltaksanalysen for Investeringer i nybygg og utslippsfrie byggeplasser. Driftsutgiftene for fylkeskommunen består av vedlikehold av fylkesveier, elektrisk- og VVS- anlegg, bygninger og utstyr, samt service på anlegg, datasentraler, IT, maskiner og utstyr. Vi kan anta at disse aktivitetene vil få et redusert utslipp etter dersom teknisk utstyr og anleggsmaskiner skiftes fra fossile til elektriske varianter, slik som for fossilfrie byggeplasser. Samtidig vil det være mulig å benytte seg av elektrisitet og fjernvarme, samt bioenergi i høyere grad enn før. Det vil være en del usikkerhet knyttet til eksakt utslipp og muligheter for reduksjon spesielt med tanke på serviceavtaler og reparasjoner. Vi kan anta at disse aktivitetene, basert på det vi vet om retningen på byggeplasser, også vil se reduksjoner i utslipp pga. bedre planlegging og tilgang til fornybare teknologiløsninger. Fylkeskommunen kan her være med å bidra til å forsere utviklingen ved å stille krav om planlegging og bruk av fornybar teknologi, og spre kunnskap om alternativene på samme måte som for fossilfrie byggeplasser. 10

111 Dersom det skjer en omlegging innen bruk av ny teknologi, og fylkeskommunen stiller økte krav til fornybare løsninger i service- og reparasjonsavtaler, kan vi anta at utslippene fra både kategorien Serviceavtaler og reparasjoner og Vedlikeholdsutgifter kommer til å bli redusert. Ettersom effekten er usikker, justerer vi ned forventningene til utslippsreduksjoner og estimerer en reduksjon på ca. 30 % fra 2016 frem til Dette bygger på en forsert omstilling som er avhengig av større samfunnsmessige skift (både teknologisk, sosialt og politisk) Energiforbruk Akershus fylkeskommune har et Energiforbruk på MWh, der forbruk av elektrisitet fra de videregående skolene, tannklinikkene, sportshallene, Akershus KollektivTerminaler FKF og fylkeskommunens arbeidslokaler står for de største utslippene. Energiforbruk, og spesielt elektrisitetsbesparende tiltak reduserer både klimagassutslippene assosiert med elektrisiteten, og kostnader fra innkjøp. Elektrisitetsforbruk med Norsk utslippsfaktor er den største utslippskilden blant de kategoriene som er basert på faktiske forbrukstall i fylkeskommunens klimaregnskap. Ut fra beregninger for effektivisering ved noen av AFK eiendom FKF sine eide bygg, estimerer vi at det vil være mulig med 15 % reduksjon i energiforbruket ved eksisterende bygg innen 2020, og 30 % innen Vi bruker dette som grunnlag for å vurdere effekt av reduksjonen på det totale klimaregnskapet. Vi har regnet ut den mulige utslippsreduksjonen av hhv. 15 % og 30 % reduksjon i energiforbruk fordelt på energikildene (per kwh) i eksisterende bygg. Tabell 4: Mulig reduksjon i Energiforbruk og utslipp ved innføring av energieffektiviserende tiltak. 15 % redusert energiforbruk 30 % redusert energiforbruk Energikilde Årlige energibesparelser (MWh) Årlige utslippsbesparelser (tco2e) Årlige energibesparelser (MWh) Årlige utslippsbesparelser (tco2e) El Bio Fjernvarme Sum: Figur 5: Utslipp fra energiforbruk før/etter tiltak på eksisterende bygg. 8 Dette er basert på AFK eiendom FKF sin interne ambisjon om å redusere temperaturkorrigert energibruk per m2 [kwh/m2] i eide skolebygg med 15 % i løpet av 2020 og 30 % i løpet av 2025, i forhold til energiregnskapet for

112 Når nye bygg skal bygges, bør kommunen stille krav til at byggene er passivhus 9 eller bedre. Ved bygging av nye Jessheim vgs. ble det tilrettelagt for bruk av jordvarme som varmekilde, noe som er et meget godt alternativ til både elektrisk oppvarming og fjernvarme. AFK eiendom FKF har som ambisjon at nybygg, tilbygg og ombygg skal redusere klimagassutslippene sine med minst 50 % relativt til et referansebygg. I tillegg til å redusere forbruket av elektrisitet, kan fylkeskommunen også redusere utslipp, ved å velge å produsere store deler av strømmen selv ved bruk av solcellepaneler. Mange skolebygg har store takarealer, som gjerne kan benyttes til strømproduksjon. Det finnes også tilgjengelig teknologi for å bruke solceller på andre steder enn tak, som er mulig å ta i bruk som tiltak for å redusere utslipp fra elektrisitetsforbruk Tjenestereiser Utslipp relatert til reiser med fly og utbetalt km- godtgjørelse for Akershus fylkeskommune er inkludert i klimaregnskapet. Disse to kategoriene sto i 2016 for 746 tco 2 e. Her er det mulig å iverksette tiltak som fører til både en overgang fra fossil til fornybar transport ved reise, i tillegg til mindre reising i arbeid. Et eksempel for å redusere mengden flyreiser er å innføre bedre kontroll ved å ha et felles reiseselskap som står for alle bestillinger. Ved å sette krav til ansatte ved bestilling av reiser kan disse reduseres. Her kan det stilles krav til å bruke tog istedenfor fly hvis mulig, eller kollektivtransport istedenfor bil. Vi kan se for oss at det blir lettere og raskere med tog innenlands i årene som kommer og at vi dermed kan skifte reiser fra fly til tog. Dersom vi estimerer en 10 % årlig reduksjon i utslipp fra flyreiser frem til 2020, tilsvarer det i gjennomsnitt 33 tco 2 e i året, og til sammen 134 tco 2 e i Km- godtgjørelse er en vanlig form for godtgjørelse blant offentlige og private organisasjoner. Ettersom bilparken blant nordmenn blir mer preget av et skifte fra fossilbil til elbil, spesielt i nærheten av storbyer, vil utslippene fra denne utgiftsposten reduseres. Ifølge statistikk fra Opplysningsrådet for Veitrafikken, har andelen nye fossilbiler i bilparken sunket med gjennomsnittlig 3 % årlig fra 2002 til Dersom vi regner med at denne trenden fortsetter, kan vi beregne utslippsreduksjonene av en ca. 3 % årlig reduksjon i utslipp fra km. godtgjørelse. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 6 tco 2 e redusert hvert år, og totalt 25 tco 2 e i I tabellen nedenfor, presenteres resultatet av mulige utslippsreduksjoner fra fly og km- godtgjørelse utbetalt basert på atferdsendring og forventet endring i norsk bilpark. Tabell 5: Mulig reduksjon i utslipp fra fly og km godtgjørelse. Utslippskilde Utslipp i 2016 Årlig reduksjon Utslipp i 2020 Endring fra Fly % % Km. godtgjørelse % % Sum % % 9 Passivhus vil si bygg som bruker lite energi til oppvarming sammenlignet med vanlige hu, der en bruker passive tiltak for å redusere energibehovet (som f.eks. isolering). 10 OFV (2017), /category681.html 12

113 5 Utslippsscenario og Klimabudsjett for Akershus fylkeskommune Et klimabudsjett forteller oss hvor mye CO 2 e vi kan slippe ut, og hvor store utslippsreduksjoner vi må gjennomføre dersom vi skal oppnå våre klimamål. Ved å ta i bruk dette klimabudsjettet kan Akershus; tallfeste fylkeskommunens langsiktige klimamål, kartlegge hvor store utslippsreduksjoner som må oppnås for å nå mål, planlegge hvilke tiltak som skal iverksettes når, med hvilken effekt og når resultatene er forventet. For å lage klimabudsjettet har vi sett på globale utslippsscenarioer fra vitenskapsbaserte studier som gir oss gode indikatorer for hva vårt mål skal være. Vi har tatt utgangspunkt i to mål; Parisavtalen og klimaloven og vil videre vise våre mål satt for Akershus sitt klimabudsjett. 5.1 Parisavtalen og klimaloven x x Figur 6: Globale utslippsscenarioer (kilde: IPCC). Parisavtalen: Gjennom Parisavtalen som ble vedtatt høsten 2015 ble man enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og at vi skal gjøre vårt beste for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Figuren ovenfor viser ulike utslippsscenarier for verden og hvordan temperaturen med stor sannsynlighet vil utvikle seg gitt de ulike scenariene. For å ha mulighet til å oppnå denne målsettingen må verden tilpasse seg en utslippsbane som tilsvarer det laveste scenarioet (vist som blå linje i figur over). Dette scenarioet refereres gjerne til av FNs klimapanel (IPCC) som «IPCC AR 5 RCP 2.6» 11 som sier at klimagassutslippene i verden må reduseres med % innen 2050, sammenliknet med Klimaloven: Klimaloven trer i kraft 1. januar Ifølge loven skal «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». Akershus fylkeskommune presentere forslag til tiltak for å redusere utslipp i tråd med både Paris og Klimaloven. Men, fordi Akershus fylkeskommune sitt startår er satt til 2016, må vi korrigere de to målene i forhold til tapte år, fordi Parisavtalen sitt startår er 2010 og Norges klimalov er satt fra Parisavtalen sitt mål er 72 % reduksjon over 40 år, 11 Refererer til «the Fifth Assessment Report, AR5» den femte rapporten, som ble ferdigstilt og lansert i november I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. 13

114 som tilsvarer en årlig reduksjon på 3,1 %. Fordi start/basisåret for Akershus er 2016, har vi korrigert målet her slik at 72 % reduksjon må oppnås på færre tilgjengelige år ( ), og den årlige reduksjon blir derfor på 3,7 %. Vi har ikke justert for økte globale utslipp fra ettersom målet spesifiserer at reduksjonen skal ligge mellom %. Norges klimamål har vi justert til nivå for Akershus. Ettersom dette er et tydelig mål, og vi vet at Norges utslipp har steget med 3 % fra , oppdateres målet til å redusere utslipp fra Norge med mellom 83 % (80+3) og 98 % (95+3), og vi har satt målet til å være gjennomsnittet av dette. For Akershus bruker vi derfor 91 % reduksjon fra som tilsvarer målet i klimaloven. Dette betyr at målbaner for Akershus er: - - Parisavtalen valgt for startår 2016 (i målsettingen redusere med %): 72 % reduksjon fra Klimaloven justert for startår 2016: 91 % reduksjon fra Utslippsscenario for Akershus fylkeskommune I figurene under har vi valgt å fremstille utslippsscenario og klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune i tre deler. Det første består av utslippene fra fylkeskommunen beregnet på forbrukstall, uten Vedlikeholdsutgifter, service- og reparasjonsavtaler, Investeringer og Kollektivtransport. Her ønsker vi å fremstille de kategoriene i fylkeskommunens klimaregnskap der en enkelt kan måle resultater av iverksatte tiltak. Det andre utslippsscenarioet består av utslippene fra Kollektivtransport, og det tredje består av Vedlikeholdsutgifter, service- og reparasjonsavtaler og Investeringer. Denne inndelingen gjøres for å få mest mulig nytte av modellene, der både utslipp fra kollektivtransport og investeringer overskygger resten av utslippskildene dersom disse fremstilles i samme diagram. Det er i tillegg nyttig for fylkeskommunen å se utslippene basert på forbruksdata og data fra investerings- og driftsregnskap separat, ettersom det er lettere å se faktiske effekter av tiltak innenfor utslippskategorier som er basert på forbruksdata. 13 SSB (2017), Utslipp av klimagasser 14

115 5.2.1 Akershus fylkeskommune (resterende utslipp) Figur 8 viser utslippsscenarioet for Akershus fylkeskommune sin drift isolert og hvordan denne kan utvikle seg frem mot Som vist i kapittel 3 utgjør utslippet 3 prosent av samlede utslipp i 2016, dvs tco 2 e. Den sorte prikkete linje som representerer Klimalovens budsjettlinje korrigert i forhold til startår 2016 (- 91 % i 2050), og den grønne representerer IPCCs 2- gradersmål/parisavtalen ved høyeste reduksjon valgt for startår 2016 (- 72 % i 2050). Ved å sammenlikne de forskjellige linjene, kan vi se forskjellen i ambisjonsnivå, og innsatsen som må til for å ligge under hver kurve. Figur 7: Utslippsscenario for Akershus fylkeskommune (kun forbrukstall) Tabellen under viser årlig utslippsreduksjon for fylkeskommunen (forbrukstall/resterende utslipp). Utslipp er basert på estimat fra tiltaksanalysen, og gir en samlet utslippsreduksjon på 73 % fra 2016 til Modellen viser at de foreslåtte tiltakene for disse kategoriene ikke er nok til å redusere utslipp i tråd med Klimaloven. Tabell 6: Årlig endring i utslipp fra fylkeskommunen (forbrukstall). Årlig endring i forbruk Kostgodtgjørelse 0 % 0 % 0 % 0 % Km. godtgjørelse - 3 % - 3 % - 50 % % Tog 200 % 10 % - 2 % - 3 % Flyreiser - 10 % - 3 % - 3 % - 3 % Elektrisitet - 4 % - 3 % - 3 % - 3 % Fjernvarme/kjøling - 10 % - 7 % - 2 % - 3 % Lett fyringsolje - 70 % - 100% % % 15

116 Ditt utslippsbudsjett: Klimaloven Utslipp siden 2016: tco 2 e Ditt klimabudsjett ifølge Klimaloven: tco 2 e Dine utslipp med dagens tiltakspakke: tco 2 e År igjen før du overstige Klimabudsjettet: 13 Figur 8: Klimabudsjett for Akershus fylkeskommune (forbrukstall) Når vi legger Klimaloven til grunn, med en forutsetning om at fylkeskommunen skal redusere utslipp med 91 % innen 2050, er klimabudsjettet til Akershus i perioden Hvis dagens utslipp (2016) på tco 2 e per år fortsetter, så vil budsjettet kun vare i 13 år. Dersom utslipp reduseres slik foreslått i tiltaksanalysen, vil fylkeskommunen holde seg under den grønne kurven som representerer IPCCs 2 C- scenario, men ikke holde seg under den sorte stiplede kurven som representerer Klimalovens utslippsforpliktelser frem til Modellen er basert tiltaksanalysen som gir oss følgende forutsetninger: Fyringsolje fases ut ila Energieffektivisering blir gjennomført i alle fylkeskommunens eksisterende bygg, med en 15 % reduksjon i energiforbruk per kilde innen 2020, og 30 % innen 2025 Redusert utslipp fra fjernvarme i hele Norden grunnet høyere fornybarandel i fjernvarmeproduksjonen Reduksjon i utslipp fra kilometergodtgjørelse pga. utskiftning av bilpark/ fossilbil som fases ut rundt En økning i togreiser som erstatning for flyreiser innenlands og i Norden gir først en liten økning i utslipp for så å synke i takt med den Nordiske elektrisitetsmiksen 16

117 5.2.2 Kollektivtransport Figur 10 viser utslippsscenarioet for kollektivtrafikken (Ruter) i Akershus, og hvordan denne kan utvikle seg frem mot Som vist i kapittel 3 utgjør utslipp fra kollektivtransport 48 % av samlede utslipp i 2016, dvs tco 2 e. Figur 9: Utslippsscenario for Kollektivtransport i Akershus fylkeskommune Følgende forutsetninger ligger til grunn for modellen: Ruter har som mål å oppnå en 100 % fornybarandel i sin kollektivtransport innen Slik ser grafen ut om vi antar at de vil nå dette målet rundt år Dette er svært ambisiøse mål, spesielt med tanke på tilrettelegging og tilgang på teknologi og biodrivstoff i Oslo og Akershus. Tabellen under viser de årlige utslippsreduksjonene for kollektivtransporten som ligger bak utslippsscenarioet. Tabell 7: Årlig endring i utslipp fra Kollektivtransport Årlig endring i utslipp Kollektivtransport - 50 % % % % Vedlikehold/byggetjenester, Serviceavtaler/reparasjoner, og Investeringer Figuren under viser et utslippsscenario for kategoriene: Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler og reparasjoner Investeringer Som vist i kapittel 3 utgjør disse utslippen i sum 49 % av samlede utslipp i 2016, dvs tonn CO 2 e. 17

118 Tiltak nevnt i kapittel 4 er tatt med i beregning av framtidig reduksjon. Disse tre kategoriene er satt sammen i samme modell ettersom at de alle tre beregnes ut ifra økonomiske drifts- og investeringsregnskaper. Det er dermed vanskeligere å vurdere fremtidige endringer, tiltak, og resultater av tiltak. Den viktigste kilden til informasjon om muligheter for fremtidige utslippskutt er DNV GL sin nylig lanserte rapport og Fossil- og utslippsfrie byggeplasser. Figur 10: Utslippsscenario for Vedlikehold/byggetjenester, Serviceavtaler/reparasjoner, og Investeringer i Akershus fylkeskommune I tabellen under presenteres de årlige utslippsreduksjonene for hvert tiår dersom vi legger følgende forutsetninger til grunn: Investeringer: overgang til utslippsfrie og fossilfrie byggeplasser fører til 99 % reduksjon i utslipp fra Bygg og Infrastruktur/vei i Vedlikehold og byggetjenester og Serviceavtaler og reparasjoner: ca. 30 % reduksjon i 2030 ettersom teknisk utstyr og anleggsmaskiner skiftes fra fossile til elektriske varianter og det stilles strengere krav fra fylkeskommunen. Avhenger også av forventede samfunnsmessige utviklinger. Tabell 8: Årlig endring i utslipp fra Vedlikehold/byggetjenester, Serviceavtaler/reparasjoner, og Investeringer. Årlig endring i utslipp Vedlikehold og byggetjenester - 2 % - 2 % - 3 % - 3 % Serviceavtaler og reparasjoner - 2 % - 2 % - 3 % - 3 % Investeringer annet 0 % 0 % 0 % 0 % Investeringer bygg - 22 % - 22 % 0 % 0 % Investeringer infrastruktur/vei - 22 % - 22 % 0 % 0 % 18