NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, Vegdirektoratet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler. Sari Wallberg, sari.wallberg@vegvesen.no Vegdirektoratet"

Transkript

1 NVF 23. januar 2014 Helhetlige bymiljøavtaler Sari Wallberg, Vegdirektoratet

2 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP og Klimaforliket «Regjeringen har som mål at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektiv transport, sykkel og gange.»

3 Utslippene fra vegtrafikken er store og øker Utslipp av klimagasser. Foreløpige tall (2012). Prosent fordeling. Mill. tonn CO2-ekvivalenter Jordbruk 8 % Luftfart, sjøfart, fiske, motorredska per m.m. 14 % Andre kilder 5 % Olje- og gassutvinnin g 26 % Olje- og gassutvinning Luft, sjø, fiske m.m. Veitrafikk Andre kilder Utvikling Prosent Jordbruk -10 Veitrafikk 19 % Industri og bergverk 22 % Industri og bergverk Oppvarming Oppvarming 3 % Energiforsyni ng 3 % Utslipp totalt I de største byene: ca 50 % Kilde: SSB

4 Helhetlige bymiljøavtaler Mer penger til byene i NTP-perioden Ufordelt pott på 26,1 mrd. kr: Bypott: 16,9 mrd. kr Belønningsmidler: 9,2 mrd. kr Sykkelsatsing i og utenfor byområdene: 8,2 mrd. kr I tillegg: midler til store infrastrukturprosjekter på veg og jernbane

5 Helhetlige bymiljøavtaler Krav til rammer, avklaringer og vedtak KVU/KS1 med ev supplerende analyser Finansiering og brukerbetaling Styringssystem Mål, innsatsområder Et felles minimum indikatorsett

6 Store avvik mellom lokale og nasjonale mål for biltrafikken Ytterligere endring i bilandelen for å nå mål om at all vekst i transportomfanget skal tas av kollektivtransport gange og sykkel. Reduksjon i biltrafikken i 2030 Kilde:

7 % 18% 16% 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Bilturer 2014 Økning med trendutvikling Prosent økning med trendutvikling Det betyr at miljøvennlige transportformer daglig må håndtere flere reiser i storbyområder hvis biltrafikken ikke skal øke Kilde: Trafikprognoser med RTM/NTM

8 De fire største byene Endring i antall turer - gitt ulike modeller for overføring av biltrafikkvekst % 100% 97% 80% 60% 64% 51% 52% 40% 20% 9% 10% 9% 10% 0% Koll/sykkel som dagens relative andel Doblet sykkelandel, resten av veksten tas kollektivt Passasjer Kollektiv Gang Sykkel Kilde: Egne beregninger ut i fra trafikkprognoser med RTM/NTM

9 Bymiljøavtaler vs bypakker Bymiljøavtalene skiller seg fra de tradisjonelle bypakkene på følgende måter: Knyttes til klimaforliket Nullvekstmål for personbiltrafikk forutsettes Restriktive tiltak skal være avklart Regionale eller interkommunale arealplaner skal legges til grunn

10 Bymiljøavtaler Lokale midler Bompengeordning Belønningsmidler Bymiljømidler

11 Helhetlige bymiljøavtaler Minimum indikatorsett - anbefalinger Skille mellom oppfølging av mål og oppfølging av innsatsområder Målindikator: verktøy for å følge med på måloppnåelse - styringsindikator Indikator for oppfølging av innsatsområder : verktøy for å følge med på og eventuelt justere virkemiddelbruken i tråd med porteføljestyring

12 Minimum indikatorsett anbefaling fra Svv Målindikatorer Trafikkutviklingen viktigste styringsindikator Datakilde: kombinasjon av trafikkindeks og reisevanedata Utviklingen av klimagassutslipp Datakilde: SSB

13 Minimum indikatorsett anbefaling fra Svv Indikatorer for oppfølging av innsatsområder Verktøy for å følge med på, og eventuelt justere, virkemiddelbruken Tilrettelegging for gående Tilrettelegging for syklende Fremkommelighet kollektivtransport Universell utforming/ kvalitet på kollektivtilbudet Arealbruksutvikling Bilrestriktive tiltak

14 Godt eksempel på mål for arealutvikling Miljøpakken Trondheim: 80% av tilveksten av nye boliger skal skje innenfor eksisterende tettstedsavgrensning. 60 % av tilveksten av arbeidsintensive arbeidsplasser skal komme innenfor Kollektivbuen.

15 Øvrig rapportering Rapportering av andre relevante NTP-mål Antall hardt skadde og drepte Støy Luftkvalitet

16 Minimum indikatorsett anbefaling fra Svv Rapporterings- og oppfølgingsansvar Partene som inngår avtale er forpliktet til å følge opp rapporteringen av indikatorsettet Ansvarsfordeling for hver indikator skal presiseres i avtaleteksten Rapportering bør skje i en felles database Forutsetter at dataene er tilgjengelige for alle parter ved behov

17 Helhetlige bymiljøavtaler Bruk av de statlige midlene Gang- og sykkelveger på riksveg Kollektivtrafikktiltak på riksveg Kollektivinfrastrukturtiltak av nasjonal interesse Midlene kan ikke brukes til drift av kollektivtransport Forutsetter samarbeid på tvers av forvaltningsnivåene, der avtaleparter bidrar med finansiering Midler kan også komme fra bompenger

18 Helhetlige bymiljøavtaler Forhandlinger mellom likeverdige avtaleparter Det er satt av mill. kr statlige midler i perioden Midlene er ikke fordelt Forhandling om fordelingen fra 2014 Staten kan ta initiativ til slike forhandlinger. Kommunene og fylkeskommunene kan også ta slikt initiativ

19 Belønningsordningen og bymiljøavtalene - på sikt en samlet ordning Bymiljøavtaler og belønningsordningen Byområder kan inngå både belønningsavtale og en helhetlig bymiljøavtale. På sikt skal de to avtaleformene utgjøre en samlet ordning. Avtalene må gjøres så fleksible at byer både kan motta belønningsmidler og inngå helhetlige bymiljøavtaler.

20 Belønningsordningen Formålet med belønningsordningen er å stimulere til bedre framkommelighet, miljø og helse i storbyområdene, ved å dempe veksten i personbiltransport og øke antallet kollektivreiser på bekostning av reiser med privatbil.

21 Belønningsordningen Hva sier NTP om belønningsordningen? Lokale myndigheter søker staten om å få tildelt statlige midler, staten stiller krav til måloppnåelse De ni byområdene i Framtidens byer kan søke 2013: 673 mill. kr 2014: 923 mill. kr

22 Hva sier NTP om belønningsordningen? Nye retningslinjer fra 2014, avtaleperiode på 8-10 år Vekt på mål og resultat Kan brukes til drift av kollektivtransport, men det vektlegges at midlene også bør brukes på investeringstiltak Tiltak for å få flere å gå og sykle kan inngå i avtalen Dokumenterte resultater i tråd med målsetningen vektlegges Byområder som bruker tiltak med trafikkregulerende effekt prioriteres

23 Belønningsavtaler

24 Fornebubane og superbuss i Trondheim først ut?

25 Videoanimasjon, Superbuss Trondheim

26 Antall påstigninger i hele landet Endring i prosent Endring i prosent Alle transportformer Buss Båt Bane Bybussen er den store vinneren i 2012 Kilde: SSB

27 Utviklingen i antall påstigninger i Bergen Bybanen Buss Kilde: Årsrapport fra Bergensområdet, belønningsordningen 2012

28 Utvikling i Oslo/Akershus Kilde: Ruters årsrapport 2012

29 Vi mangler god statistikk Ulike definisjoner som ikke er sammenliknbare Ikke ofte nok Ikke tilstrekkelig detaljert Data/statistikk finnes ulike det kommer ikke alltid klart frem om data er sammenliknbare eller ikke Ikke tilgang til data Vi må kunne si noe om: Kollektivandeler Passasjerstatistikk inkl. Omstigningsproblematikk Offentlig kjøp Dataene bør være: «nøytrale», troverdige og sammenlignbare data over tid Over alle kollektive transportslag, (buss, sporvogn, t-bane, tog og båt, skolebarntransport og bestillingstransport ) Av nasjonale størrelser (og 9 største byer)

30 Takk for oppmerksomheten!

Flere og mer fornøyde kunder

Flere og mer fornøyde kunder Flere og mer fornøyde kunder Kollektivtransport for å møte framtidens transportutfordringer Utgiver: Kollektivtrafikkforeningen og NHO Transport. Februar 2012 Foto: Anne Lise Norheim/Kolumbus: side 2,

Detaljer

Jernbanen mot 2050 PERSPEKTIVER FOR TRANSPORT I BYOMRÅDER OG MER GODS PÅ SKINNER

Jernbanen mot 2050 PERSPEKTIVER FOR TRANSPORT I BYOMRÅDER OG MER GODS PÅ SKINNER Jernbanen mot 2050 PERSPEKTIVER FOR TRANSPORT I BYOMRÅDER OG MER GODS PÅ SKINNER Innhold Forord 5 1 Samfunnsoppdraget 7 2 Behovet for transport i 2050 9 2.1 Befolkningen forventes å øke med 30 prosent

Detaljer

Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling

Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling Kollektivtrafikk et viktig virkemiddel for bærekraftig samfunnsutvikling Juni 2010 Forord Fylkesordfører-/rådslederkollegiet drøftet i 2008 behovet for å styrke fylkeskommunenes innsats for økt kollektivtransport.

Detaljer

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren

Regionalplan for Jæren 2013-2040. Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013. Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Regionalplan for Jæren 2013-2040 Vedtatt i fylkestinget 22.10.2013 Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren 1 Forside: Smeaheia, Sandnes kommune foto: Jon G. Ingemundsen, Stavanger Aftenblad 2

Detaljer

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen

Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Mer og bedre veg - slik prioriterer vi i Statens vegvesen Transport og logistikkdagen 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hovedutfordringer Globaliseringen Sterk befolkningsvekst der vi allerede har kapasitetsutfordringer

Detaljer

30.05.2013. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst

30.05.2013. Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst 30.05.2013 Tom-Alex Hagen, SVRØ. Bergen, 30. mai 2013 Erfaringer med framkommelighet i Region øst Innhold Historikk (vekst og vekst ) FREM-arbeidet Hva virket? (eksempler) Hvor står vi nå? Hvordan møte

Detaljer

Samfunnsnytte av økte tilskudd til kollektivtransporten i Ruterområdet

Samfunnsnytte av økte tilskudd til kollektivtransporten i Ruterområdet Ruterrapport 2012:4 Rapport utarbeidet av Urbanet Analyse AS på vegne av Ruter AS Versjon 1.1 10.2 2012 Samfunnsnytte av økte tilskudd til kollektivtransporten i Ruterområdet Ruters forord Ruter mottar

Detaljer

Norske bilavgifter fram mot 2020

Norske bilavgifter fram mot 2020 Norske bilavgifter fram mot 2020 Innspill og forslag fra Norges Automobil-Forbund Bilimportørenes Landsforening Norges Bilbransjeforbund Norske bilavgifter fram mot 2020. 1 2 Norske bilavgifter fram mot

Detaljer

Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG

Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG Asker kommunes energi- og klimaplan 2013 2030 DEL 2: FAKTAGRUNNLAG Denne delen av energi- og klimaplanen gir en status på energibruk, klimagassutslipp og klimatilpasning i Asker kommunes virksomhet og

Detaljer

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT

Klima og energi. Kommunedelplan 2011-2020 TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL AREAL OG TRANSPORT Kommunedelplan Klima og energi 2011-2020 AREAL OG TRANSPORT ENERGIBRUK I BYGG FORBRUKS- MØNSTER OG AVFALL TILPASNING TIL KLIMAENDRINGER KUNNSKAPS- BYGGING OG HOLDNINGS- SKAPENDE ARBEID ii Forord Klimaendringene

Detaljer

M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken

M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken M-133 Faglig grunnlag for videreutvikling av den nasjonale og internasjonale klimapolitikken Klimatiltak mot 2020 og plan for videre arbeid Innhold Sammendrag...ii 1 Bakgrunn... 1 1.1 Om oppdraget... 1

Detaljer

VED EGNE KREFTER. For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025

VED EGNE KREFTER. For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025 VED EGNE KREFTER For fremtids Harstad KOMMUNEPLAN FOR HARSTAD 2009-2025 FORORD Kjært barn har mange navn, Harstad er i ulike perioder blant annet kalt for verftsbyen, forsvarsbyen, kulturbyen i nord, arktisk

Detaljer

Synspunkter på bilavgiftssystemet

Synspunkter på bilavgiftssystemet Synspunkter på bilavgiftssystemet Utredning fra NHO Som en oppfølging av Næringslivets klimapanels rapport fra desember 2009, satte NHO i gang et videre arbeid om fremtidig innretning på bilavgiftene.

Detaljer

Kommuneplan 2011 2022. Vedtatt 22.06.11

Kommuneplan 2011 2022. Vedtatt 22.06.11 Kommuneplan 2011 2022 FORORD Det er med glede jeg som ordfører presenterer kommuneplanen for perioden 2011-22. Planen viser hva Ski kommune ønsker å fokusere på de kommende 12 årene, både som lokalsamfunn

Detaljer

En jernbane for framtiden. Perspektiver mot 2040

En jernbane for framtiden. Perspektiver mot 2040 En jernbane for framtiden Perspektiver mot 2040 2011 1 En jernbane for framtiden (oppsummering) 4 Jernbanen blir enda viktigere 5 Del 1: Status og utfordringer 6 Jernbanenettet i 2011 8 Status persontransport

Detaljer

OPS som mulighet for gjennomføring

OPS som mulighet for gjennomføring Ruterrapport 2011:12 Rapport utarbeidet av KPMG på vegne av Ruter AS Juni 2011 OPS som mulighet for gjennomføring av Fornebubanen Forord Når Fornebu utviklingsområde står ferdig, vil det bestå av ca 20.000

Detaljer

Et innspill til regjeringens arbeid med en strategi for norsk nærskipsfart

Et innspill til regjeringens arbeid med en strategi for norsk nærskipsfart Et innspill til regjeringens arbeid med en strategi for norsk nærskipsfart Sjøtransportprosjektet/ Sjøtransportalliansen 1 INNHOLD 1. Innledning... 2 2. Sammendrag... 3 3. Hva er situasjonen i dag?...

Detaljer

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020?

Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Økonomiske analyser 6/20 Hvordan kan Norge nå sitt mål for fornybar energi for 2020? Hvordan kan Norge nå sitt mål om fornybar energi i 2020? Ann Christin Bøeng Regjeringen sendte et utkast til EØS-direktiv

Detaljer

EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE

EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE EVALUERING AV PARTIPROGRAMMENE I LYS AV FOLKETS VEIKRAV 1. Veiene skal være gode 2. Veiene skal være sikre 3. Veiene skal være godt vedlikeholdte 4. Veiene skal utvikles

Detaljer

TØI-rapport 1027/2009 Forfatter(e): Arvid Strand m fl Oslo 2009, 96 sider. Sammendrag: Gir bedre veger mindre klimagassutslipp?

TØI-rapport 1027/2009 Forfatter(e): Arvid Strand m fl Oslo 2009, 96 sider. Sammendrag: Gir bedre veger mindre klimagassutslipp? TØI-rapport 1027/2009 Forfatter(e): Arvid Strand m fl Oslo 2009, 96 sider Sammendrag: Gir bedre veger mindre klimagass? Rapporten fastslår at spørsmålet om hvorvidt bedre veger gir mindre klimagass i hovedsak

Detaljer

ITS på veg. En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger

ITS på veg. En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger ITS på veg En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger ITS veileder En veileder for innføring av vegbaserte ITS-løsninger Produksjon: Statens Vegvesen i samarbeid med Sweco Layout & grafisk produktion:

Detaljer

UTREDNING AV FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 1, GENERELL DEL

UTREDNING AV FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 1, GENERELL DEL Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 518054 Felles Parkeringspolitikk i Skien og Porsgrunn Del: 1 Generell del Dato: 2009-11-11 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: CRH UTREDNING AV FELLES

Detaljer

Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling

Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling NIVI-rapport 2011:3 Fylkesmennenes arbeid med kommunal fornying og omstilling Utarbeidet på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet Magne Langset og Geir Vinsand Forord NIVI Analyse har gjennomført

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 2 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 Foto: Steinar Svensbakken 3 4 Forord Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på

Detaljer

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet

Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Hvordan kan en måle resultater og effekter av kommunale- og regionale næringsfond? Forprosjekt for Kommunal- og regionaldepartementet Oxford Research: NORGE Oxford Research AS Kjøita 42 4630 Kristiansand

Detaljer

Strategi. Mer gods på sjø. Regjeringens strategi for økt nærskipsfart

Strategi. Mer gods på sjø. Regjeringens strategi for økt nærskipsfart Strategi Mer gods på sjø Regjeringens strategi for økt nærskipsfart Forsidefoto: Oslo Havn Strategi Mer gods på sjø Regjeringens strategi for økt nærskipsfart Innhold Innhold Forord...7 Innledning...8

Detaljer

FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV FOR VEGSYSTEMET

FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV FOR VEGSYSTEMET RAPPORT FORSLAG TIL FUNKSJONSKRAV FOR VEGSYSTEMET Opplysningsrådet for Veitrafikken FORORD Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) har engasjert Rambøll Norge AS til å utarbeide en rapport som redegjør

Detaljer

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen

Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene om felles innsats for å forebygge og redusere sykefraværet og styrke inkluderingen 24. februar 2010 Protokoll mellom partene i arbeidslivet og myndighetene

Detaljer

KLIMA OG ENERGI I MODUM 2012-2016 MÅL OG STRATEGIER

KLIMA OG ENERGI I MODUM 2012-2016 MÅL OG STRATEGIER 1. Innledning KLIMA OG ENERGI I MODUM 2012-2016 MÅL OG STRATEGIER Utgangspunktet for planarbeidet er at Norge gjennom Kyoto-protokollen, med utgangspunkt i utslippsberegninger for året 1990, har forpliktet

Detaljer

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020)

Strategi. Bolig for velferd. Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) Forsidefoto: Johnny Syversen Strategi Bolig for velferd Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid (2014 2020) INNHOLD FORORD

Detaljer