Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016"

Transkript

1 Vedlegg 1 Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

2 KLIMAREGNSKAP FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 2016 Rapportlevertav CEMAsys.comAS

3 Forord DennerapportenerutarbeidetpåoppdragfraAkershusfylkeskommunederformåleteråutarbeideetklimaregnskap for fylkeskommunens virksomhet, som inngår som rapportvedlegg til fylkeskommunens bærekraftrapport. Klimaregnskapetskalomfattefylkeskommunensansvarsområderogkunnebrukessomgrunnlagforårsbudsjettet2018 ogøkonomiplan2018j2021. Denne rapporten inneholder utslipp fra Akershus fylkeskommunes drift og investeringer, samt Ruters del av kollektivtransporten i Akershus. Det er valgt å ikke inkludere Akershus Energi i årets rapport. Dette skal vurderes inkludert i neste års rapport. ElektrisitetsJ og fjernvarmetall i rapporten er fylkeskommunale forbrukstall ved fylkeskommunenslokasjoner(videregåendeskoler,tannklinikkerm.m.). Leveransenknyttettilbærekraftrapportenbeståravdennerapporten,enPowerPointJpresentasjonogtallmaterialet somertilgjengeligivårdigitalerapporteringsplattformcemasys.com,dessutenrapporten«kunnskapsgrunnlagforet klimabudsjett». RapportenerutarbeidetavCemasys.comAS(tidligereCO2focusAS)vedrådgiverJohanneNessogfagliglederPerOtto Larsen. Cemasys.comAS(tidl.CO2focusAS) Oslo,26.oktober2017 PerOttoLarsen Fagligleder,CEMAsys.comAS 1

4 Innhold Forord...1 Innhold Oppsummering Innledningogformål Metode GHGJprotokollen Datagrunnlagogfigurer Akershusfylkeskommunestotaleklimaregnskap OverordnetklimaregnskapforAkershusfylkeskommune Klimaregnskapperprogramområde Sentralestyringsorganer/Fylkesadministrasjonen Utdanningogkompetanse Plan,næringogmiljø Tannhelse Kultur,frivillighetogfolkehelse Samferdselogtransport Kilder...30 VEDLEGG1:Metoderforutarbeidingavklimaregnskap...31 KortomOslokommunesklimaregnskapogklimabudsjett...32 VEDLEGG2:Tabelloverkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorer...0 Vedlegg1:Metoderforutarbeidingavklimaregnskap Vedlegg2:Tabelloverkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorer 2

5 Figurer Figur1:TotaltklimaregnskapforAkershusfylkeskommune, Figur2:KartoverAkershusfylke(kilde:Akershusfylkeskommune)...5 Figur3:Scope1,2og3fraGHGJprotokollen...6 Figur4:Totaltklimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),fordeltperhovedkategori,akershusfylkeskommune Figur5:Klimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),ekskludertkollektivtransportoginvesteringer, Figur6:Klimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),ekskludertkollektivtransportoginvesteringer,mednordiskutslippsfaktor forelektrisitet, Figur7:KlimagassutslippfraDriftsregnskapetogInvesteringsregnskapetfordeltpåprogramområde, Figur8:Klimagassutslippfordeltperprogramområde,utenkollektivtransportoginvesteringer, Figur9:KlimagassutslippfraInvesteringerfordeltperprogramområde, Figur10:KlimagassutslippfraSentralestyringsorganer/Fylkesadmin...18 Figur11:KlimagassutslippfraUtdanningogkompetanse...20 Figur12:KlimagassutslippfraPlan,næringogmiljø...23 Figur13:KlimagassutslippfraTannhelse...24 Figur14:KlimagassutslippfraKultur,frivillighetogfolkehelse...26 Figur15:KlimagassutslippfraSamferdselogtransport...27 Figur1:Klimaregnskapforlokalsamfunn(GPCJmetoden)...31 Tabeller Tabell1:OverordnetklimaregnskapfordriftsregnskapetiAkershusfylkeskommune, Tabell2:OverordnetklimaregnskapforInvesteringeriAkershusfylkeskommune, Tabell3:NøkkelindikatorerforAkershusfylkeskommune, Tabell4:KlimaregnskapforsektorenSentralestyringsorganer/Fylkesadmin., Tabell5:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSentralestyringsorganer, Tabell6:KlimaregnskapforsektorenUtdanningogkompetanse, Tabell7:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenUtdanningogkompetanse, Tabell8:KlimaregnskapforsektorenPlan,næringogmiljø, Tabell9:KlimaregnskapforsektorenTannhelse, Tabell10:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenTannhelse, Tabell11:KlimaregnskapforsektorenKultur,frivillighetogfolkehelse, Tabell12:KlimaregnskapforsektorenSamferdselogtransport, Tabell13:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSamferdselogtransport,

6 1 Oppsummering I denne rapporten har vi presentert klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune Regnskapet inkluderer Akershus fylkeskommunes drift (fylkeskommunen, AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF) og investeringer,samtkollektivtransporteniakershusgjennomrutersinaktivitet.datamaterialeterikkefullstendig,da foreksempeldataomflyreiserermangelfulle,idetdeihovedsakerhentetfrareiseselskapetsomfylkeskommunen tidligerehaddeavtalemed.avdetøkonomisketallgrunnlagetharviidialogmedfylkeskommunenvalgtutdemest relevantekategorieneinnenfordriftsjoginvesteringsregnskapet.fremoverkanfylkeskommunenjobbemedåforbedre datagrunnlagetslikatflerekategorier,ogmerkorrektetallblirinkludertifremtidigeklimaregnskap. Viharkommetfremtilfølgendefunnidennerapporten: DettotaleklimaregnskapetforAkershusfylkeskommunei2016haretutslipppå65tusentonnCO 2 e,fordeltpå driftsregnskap(46001tco2e)oginvesteringsregnskap(18779tco2e),ogetenergiforbrukpå80283mwhi2016. Kollektivtransportutgjørdenstørsteutslippskildenforfylkeskommuneni2016med31231tonnCO 2 e. Programområdet Samferdsel og transport har de høyeste utslippene ettersom denne sektoren inkluderer kollektivtransportoginvesteringeriinfrastruktur. Valgavutslippsfaktorforelektrisitetharstorbetydningforberegningavutslipp.VedbrukavNorskutslippsfaktor forelektrisiteterutslippfraelektrisitet460tonnco 2 e,mensutslippeterpå3217tonnco 2 evedbrukavnordisk utslippsfaktor. AnalysengirossfølgendenøkkelindikatorerforAkershusfylkeskommune: J Utslippperinnbygger:0,11tCO 2 e J Utslipppermill.NOKdriftJoginvesteringsbudsjett:6,9tCO 2 e J Utslipp(fraUtdanningogkompetanse)perelev:0,3tCO 2 e Figur1:TotaltklimaregnskapforAkershusfylkeskommune,

7 2 Innledningogformål Parisavtalenblevedtatthøsten2015.Derbleverdensledereenigeomatdenglobaleoppvarmingenmåholdesgodt undertogradersammenlignetmedførindustrielltid,ogatviskalgjørevårtbesteforåbegrenseoppvarmingentil1,5 grader.ietterkantharnorgevedtattenklimalovsomtrerikraft1.januar Ifølgelovenskal«klimagassutslippene i2050reduseresistørrelsesorden80til95prosentfrautslippsnivåetireferanseåret1990». For å oppsummere hva som er formålet med den påfølgende rapporten, henter vi følgende tekst fra utlysningsdokumentene: «Klimaregnskapet skal omfatte fylkeskommunens ansvarsområder og kunne brukes som grunnlag for årsbudsjett 2018 og økonomiplan 2018J2021. ( ) Akershus fylkeskommune skal rapportere på årlig klimagassutslipp,oggigrunnlagforprioriteringavklimatiltakifylkeskommunensklimabudsjett». Rapporten består av en metodedel, et overordnet klimaregnskap for hele Akershus fylkeskommune, og et klimaregnskapperprogramområde. Figur2:KartoverAkershusfylke(kilde:Akershusfylkeskommune). 1 Lovdata(2017),Klimaloven(LOVJ2017J06J16J60). 5

8 3 Metode 3.1 GHGJprotokollen Et klimaregnskap er et regnskap der du gjør rede for utslipp av klimagasser fra din virksomhet, og presenterer virksomhetens totale påvirkning i form av CO 2 Jekvivalenter. GHGJprotokollen (Greenhouse Gas Protocol) er en internasjonaltanerkjentogmyebruktmetodeforåberegneutslippfraenvirksomhetsaktivitet.ghgjprotokollener utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). KlimaregnskapetforAkershusfylkeskommunebenytterdennemetoden,ogerdeltinnetterhvordanfylkeskommunen erorganisertitjenesteområder. Noenfåklimagasserstårfordetallermesteavdeglobaleutslippene.Foråkunnesammenligneutslippgjøresdeomtil CO 2 Jekvivalenter (CO 2 e) etter en fast omregningsnøkkel. I henhold til GHGJprotokollen skal følgende klimagasser inkluderes; karbondioksid (CO 2,), metan (CH 4 ), dinitrogenoksid/lystgass (N 2 O), hydrofluorkarbongasser (HFCJer), perfluorkarboner(pfcjer)ogfluorgassensvovelheksafluorid(sf 6 ). Figur3:Scope1,2og3fraGHGGprotokollen. GHGJProtokollendelerutslippinni3deler,eller«Scopes»foråunngådobbelttellingavutslipp. Scope 1: Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk (fylkeskommunens bruk av fyringsolje)ellertiltransport.videreinkludereseventuelledirekteprosessutslipp(avdeseksklimagassene ikkeaktuelt forfylkeskommunen). Scope2:Obligatoriskrapporteringavindirekteutslippknyttettilinnkjøptenergi;elektrisitetellerfjernvarme/Jkjøling foreideogleidebygg.utslippsfaktoren«elektrisitetnorge»blirbenyttetforåviseutslippfraelektrisitetsforbruki Akershusfylkeskommunesdrift,ogerbasertpåutslippfraelektrisitetprodusertiNorge.ElektrisitetmedenNordisk utslippsfaktorerpresentertundertabelleneidennerapporten.dennefaktorenbaserersegpåsammensetningenav 6

9 elektrisitetsproduksjoninordenogblirbruktavmangeoffentligeogprivatevirksomheter.deterderforhensiktsmessig åviseutslippmednordiskfaktorslikatfylkeskommunenenklerekansammenliknesegmedandre. Scope3:Frivilligrapporteringavindirekteutslippknyttettilinnkjøptevarerogtjenester.Detteerutslippsomindirekte kanknyttestilorganisasjonensaktiviteter,mensomforegårutenfordenskontroll(deravindirekte).typiskscope3j rapporteringvilinkludereflyreiser,logistikk/transportavvarer,avfall,forbrukavulikeråstoffetc. Genereltbøretklimaregnskapinkluderenokrelevantinformasjonslikatdetkanbrukessombeslutningsstøtteverktøy forvirksomhetensledelse.foråfåtildetteerdetviktigåinkluderedeelementersomharøkonomiskrelevansog tyngde,ogsomdetermuligågjørenoemed. 3.2 Datagrunnlagogfigurer Klimaregnskapetinneholderutslippbasertpådatagrunnlagfrakalenderåret2016fraAkershusfylkeskommunesdrift og investeringer, samt kollektivtransporten i Akershus gjennom Ruter sin aktivitet. Utslippet er delt inn i følgende kategorier:stasjonærforbrenning(fyringsolje),elektrisitet,fjernvarme/jkjøling,flyreiser,tjenestereiser(tog,leiebil, hotellovernatting,kjørejogkostgodtgjørelse),kollektivtransport(ruter),serviceavtalerogreparasjoner(driftsmidler bruktpåserviceavtalerogreparasjonerinnenforakershusfylkeskommunesansvarsområder,basertpårapporterte regnskapstall i driftsregnskapene), Vedlikeholdsutgifter (Driftsmidler brukt på vedlikeholdsarbeid innenfor Akershus fylkeskommunesansvarsområder,basertpårapporterteregnskapstallidriftsregnskapene),investeringer(nybygg,vei, inventarogutstyr,materielltilvei/bygg,basertpårapporterteregnskapstalliinvesteringsregnskapene). AvdriftsJoginvesteringsregnskapetvalgteviutkategoriersomvarrelevanteåinkludereiklimaregnskapetidialogmed fylkeskommunen. For investeringsregnskapet utgjør relevante kategorier 730,2 mill. kroner av det totale investeringsregnskapetpå1097,6mill.kroner,dvs.rundt67prosent.fordriftsregnskapetutgjørrelevantekategorier 545mill.kroneravdettotaledriftsregnskapetpå8308mill.kroner,dvs.rundt7prosent. Utslippkalkuleresfradatainnsamlingavfaktiskforbruk,estimertforbrukogøkonomiskedata.Detvilsomregelvære noeusikkerhetknyttettilberegningavutslippavklimagasser.detkanværefeilikildenederdataerhentetinn,elleri måltforbruk. I dette klimaregnskapet er det noen kilder som mangler, som utslipp fra firmabiler i fylkeskommunal drift, samt energiforbrukfornoenlokasjoner(bl.a.brukavgeotermiskvarmevedvideregåendeskoler).deterogsånoenkilder dervivetattallenefrafylkeskommunenermangelfulleellerkanoverlappe.flyreiseroghotellovernattingereksempler pådette.herertallenehentetfrareisebyråetbergjhansen,mendeterikkeallereisersomblirbestiltgjennomdette reisebyrået.itilleggvetviatdetikkeeraltenergiforbrukfraleidebyggsomkommermed,ettersomenergiforbrukofte inngårsomendelavfelleskostnadene,ogfylkeskommunendermedkunhartilgangtilmåltelektrisitetsforbruksom faktureresspesifikt.dissehullenekanlukkesvedåutviklebedrerapporteringsrutiner.forengrundigoversiktoveralle datakilder, se vedlegg «Bekrivelse av kilder for datainnhenting og utslippsfaktorer for Akershus fylkeskommunes klimaregnskap2016» UtslippfrakollektivtrafikkharRuterhoveddelenavkollektivtransporteniAkershus;itilleggkommerkollektivtransport knyttettilosl(bådeutenforoginnenforflyplassen)ogekspressbussjtrafikkenifylket.kollektivtransportinkludereralle passasjerkilometer for bussj og båtreiser med Ruters kollektivtilbud i fylket, mens Investeringer inkluderer de fylkeskommunale investeringene som er gjennomført i 2016, som f.eks. investeringer i videregående skoler og fylkesveier. For å å vurdere de største utslippene knyttet til driften av fylkeskommunen er det hensiktsmessig å inkludere alle utslipp knyttet til fylkeskommunens driftsregnskap, dvs. å ta med utslipp fra kollektivtransport og investeringer. Datagrunnlaget består av forbruksdata og økonomiske data relatert til regnskapsåret 2016, fra Akershus fylkeskommunesamtdataforakershuslevertavruterogbergjhansen 2.IdatagrunnlagetinngårAFKeiendomFKFog 2 Forengrundigoversiktoveralledatakilder,sevedlegg«Bekrivelseavkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorerfor Akershusfylkeskommunesklimaregnskap2016». 7

10 AkershusKollektivTerminalerFKF.DetervalgtåikkeinkludereAkershusEnergiiåretsrapport.Detteskalvurderes inkludert i neste års rapport. ElektrisitetsJ og fjernvarmetall i rapporten er fylkeskommunale forbrukstall ved fylkeskommunens lokasjoner (videregående skoler, tannklinikker m.m.). Datamaterialet er ikke fullstendig. For eksempel er data om flyreiser mangelfulle, idet de i hovedsak er hentet fra reiseselskapet som fylkeskommunen tidligere hadde avtale med. Fremover kan fylkeskommunen jobbe med å forbedre datagrunnlaget slik at flere kategorier,ogmerkorrektetallblirinkludertifremtidigeklimaregnskap. Rapportenbenytterihovedsaknorskutslippsfaktorforberegningavelektrisitetensklimapåvirkning. Foråberegne klimagassutslippforelektrisitetbenyttesstatistikkfraiea,detinternasjonaleenergibyrået/oecd.ieaberegnerhvertår nasjonaleutslippsfaktorergramco2/kwhforallelandbasertpåfysiskproduksjonsstatistikk,somerbasertpåstatistikk innhentetfranasjonalesystemoperatørerogstatistikkjmyndigheter.tidsseriener3årsrullerendegjennomsnittfor årene2012j2014. Itilleggpresentereselektrisitetensklimapåvirkningogsåmednordiskutslippsfaktor,foråkunnesammenligneresultatet medandreaktørerioffentligogprivatsektorsombenytternordiskutslippsfaktorpåelektrisitet. 8

11 4 Akershusfylkeskommunestotaleklimaregnskap2016 Totalt klimaregnskap for Akershus fylkeskommune er 65 tusen tonn CO2e ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet.frastørsttilminsteutslippskategorifordelerklimaregnskapetfor2016segslik: 1. Kollektivtransport:31231tonnCO 2 e(48%) 2. Investeringer:18799tonnCO 2 e(29%) 3. Vedlikeholdsutgifter:6735tonnCO 2 e(10%) 4. Serviceavtalerogreparasjoner:6415tonnCO 2 e(10%) 5. Resterende utslipp: tonn CO 2 e, 3 % (drift av fylkeskommunen, inkluderer: fyringsolje, elektrisitet, fjernvarme/kjøling,flyreiserogtjenestereiser) Dettevisesmerdetaljertifigur4under,hvortotaltutslipp2016erfordeltperkategori: Figur4:Totaltklimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),fordeltperhovedkategori,akershusfylkeskommune2016. *ElektrisitetmedutslippsfaktorNorskmiks 9

12 Figur5under,viserhvordanfylkeskommunensutslippfordelersegnårmanikketarmeddetostørsteutslippskildene Kollektivtransport(48%)ogInvesteringer(29%),ogutgjørda8tusentonnCO 2 e. Figur5:Klimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),ekskludertkollektivtransportoginvesteringer,2016. *ElektrisitetmedutslippsfaktorNorskmiks FigurenviseratutslipphovedsakeligerknyttettilmidlerbruktpådetokategorieneVedlikeholdsutgifter,ogService ogreparasjoner.dissetokategorienebestårfordetmesteavutslippknyttettilprogramområdenesamferdselog transportogutdanningogkompetanse.forkategorienvedlikeholdsutgifter,kommer76%avutslippetfra vedlikeholdavinfrastrukturogveier(samferdselogtransport),mens23%kommerfravedlikeholdavskolebygninger (Utdanningogkompetanse).ForServiceavtalerogreparasjonerkommer90%avutslippetfraserviceogreparasjoner avinfrastrukturogveier(samferdselogtransport),mens6%kommerfraserviceogreparasjoneravskolebygninger (Utdanningogkompetanse). AkershusharvalgtåbenytteNorskutslippsfaktorforelektrisitetbasertpånorskproduksjonavelektrisitetsomutgjør 0,008kgCO 2 eperkwh.etalternativ,somofteogsåbrukes,forutsetteratelektrisitetsproduksjonenihelenordenutgjør etfellesmarkedkaltnordpool,hvornordensinproduksjonavelektrisitetinneholdermerfossilekilderenndennorske. DerforerutslippsfaktorforelektrisitetNordiskmiks0,056kgCO 2 eperkwh.detoalternativeneviserakershussitttotale elektrisitetsforbrukpå57,4gwhiformavutslipp(tco 2 e)ogutgjørfølgende: Ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet, er utslipp fra elektrisitet 460 tonn CO 2 e for Akershus fylkeskommune. VedbrukavNordiskutslippsfaktorforelektrisitet,erutslippfraelektrisitet3217 tonnco 2 e forakershus fylkeskommune. 10

13 Figur6viserAkershussittutslippvedendretutslippsfaktorforelektrisitet,franorsktilnordiskmiks.Herutenutslipp frakollektivtransportoginvesteringer. Figur 6: Klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), ekskludert kollektivtransport og investeringer, med Nordisk utslippsfaktor for elektrisitet,2016. *ElektrisitetmedutslippsfaktorNordiskmiks VedbrukavNordiskutslippsfaktorforelektrisitetutgjørelektrisitethele18%avutslippforAkershusfylkeskommune, eksklusivkollektivtransportoginvesteringer.idettetilfelletøkerutslippmed34%,ogutgjør11tusentco 2 ei

14 Faktaboksenunderforklarerdettemedulikemetoderiforholdtilgeografiskområdeforutslippsfaktorforelektrisitet. FAKTABOKS 1: KLIMAGASSUTSLIPP FOR ELEKTRISITET NORSK OG NORDISK Norsk utslippsfaktor for elektrisitet beregnes ut ifra utslippene ved produksjon av elektrisitet i Norge, som er dominert av vannkraft som energikilde. Norsk utslippsfaktor for elektrisitet 2016 er 8 g CO2 per kwh. Den nordiske gjennomsnittsfaktoren beregnes som et vektet gjennomsnitt av utslippene fra den svenske, norske, finske og danske bruttoproduksjonen av elektrisitet. Utslippsfaktoren for nordisk miks for 2016 er 56 g CO2 per kwh. Statistikken de seneste årene viser nedgang i utslippsfaktoren(e), som reflekterer at andel fossilt brensel i det nordiske el-markedet synker. gco2/* kwh Andel* prod. gco2/* kwh Norway 8 35*% 3 Sweden 12 39*% 5 Finland *% 27 Denmark 271 8*% * IEA (2016): CO2 EMISSIONS FROM FUEL COMBUSTION 2016, * ELECTRICITY INFORMATION

15 4.1 OverordnetklimaregnskapforAkershusfylkeskommune Idetviharkaltdetoverordnedeklimaregnskapetinkluderesalleutslippberegnetfor2016,unntattinvesteringer.Det overordnedeklimaregnskapetforakershusfylkeskommunevisesitabell1fordeltpåkategoriogutslippskilde,ogvidere fordeltpåscopes:scope1direkteutslipp,scope2indirekteutslippfrainnkjøptenergiogscope3indirekteutslippfra innkjøptevarerogtjenester. Tabell1:OverordnetklimaregnskapfordriftsregnskapetiAkershusfylkeskommune,2016. Fyringsolje % Biobrensel % Scope111utslipp % Elektrisitet* % Fjernvarme/ kjøling % Scope121utslipp % Flyreiser F % Tjenestereiser F % Kollektivtransport F % Serviceavtaler1og1reparasjoner F % Vedlikeholdsutgifter F % Scope131utslipp % Totale1utslipp % For Akershus fylkeskommune er utslipp totalt tco 2 e fordelt på driftsregnskap ( tco 2 e) og investeringsregnskap(18779tco 2 e),ogetenergiforbrukpå80895mwhi2016.sidenalleutslipperinkludertforuten investeringer(18799tonnco 2 ),visesinvesteringerseparatitabell2.detoverordnedeklimaregnskapetinneholder utslippfraakershusfylkeskommune,afkeiendomfkfogakershuskollektivterminalerfkf. Energiforbruketinkludererbrukavbiobrenselforåviseforbrukogenergifrafornybarekilder.Utslippfrabiogenekilder føressomnull(ifølgeghgjprotokollen).biogenekildererenergivihenterutfrabiomasse,ellerplanterogdyromdu vil.slikematerialerkanforeksempelværetrær,gressvekster,tang,mais,avføringfradyrellerhogstavfall.brukav biogenekildertilenergiiformavflytendedrivstoffoggassgjennomfermenteringogandrekjemiskeprosessererogså relevant.menslikeutslippfrabiogenekilderregnesikkeinnidetteklimaregnskapetitrådmedghgprotokollen. 13

16 Tabell2visertilsvarendefylkeskommunensklimagassutslippknyttettilinvesteringsregnskapet. Tabell2:OverordnetklimaregnskapforInvesteringeriAkershusfylkeskommune,2016. Investeringer * % Utslipp-fra-Investeringer % Totale-utslipp-inkludert-Investeringer % UnderfølgerenforklaringavdeforskjelligeposteneiklimaregnskapetfordeltpåScopes,ogalleutslippredegjøresfor: Scope1 Direkteutslipp Stasjonærforbrenning:Brukavlettfyringsoljestoi2016foretutslipptilsvarende151tCO 2 e.dereriverksattfleretiltak iløpetav2016og2017,somvilføretilstorreduksjoninesteårsforbrukavfyringsolje. Scope2 Indirekteutslippfrael.ogvarme Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i eide og leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Norsk miks (se Faktaboks 1). I 2016 ble det brukt elektrisitet tilsvarende57442mwh(megawattimer),ogdetteforbruketstoforetutslipptilsvarende460tco 2 e.fordestedene derkunøkonomiskdatavartilgjengelig(ikkeforbrukstall)harviberegnetforbrukogutslippbasertpådriftsregnskapstall (NOK). ElektrisitetmedenNordiskelektrisitetsfaktor(seFaktaboks1)erpresentertundertabelleneidennerapporten.Denne faktorenblirbruktavmangeoffentligeogprivatevirksomheter,ogdeterderforhensiktsmessigåviseutslippmed Nordiskfaktorslikatfylkeskommunenkansammenliknesegmedandre. Fjernvarme/kjøling:Måltforbrukavfjernvarmeogkjølingieideogleidelokaler/bygg.I2016bledetbruktfjernvarme ogkjølingtilsvarende17824mwh,ogdettestoforetutslipptilsvarende263tco 2 e. Scope3 Indirekteutslippfrakjøpavvarerogtjenester Flyreiser: JobbJ og tjenestereiser med fly for administrasjonen og politikerne i Akershus fylkeskommune målt i personkilometer(pkm)perregion.utslippfraflyreiseri2016tilsvarer390tco 2 e.dissetalleneerbasertpådatafra BergJHansenreisebyråogfylkeskommunenerkjentmedatdissetalleneikkeerfullstendigeettersomnoenbestillinger harblittforetattutenomreisebyrået. Tjenestereiser: Reise med tog, leiebil, hotellovernatting, kjøregodtgjørelse og kostgodtgjørelse tilsvarte 356 tco 2 e i 2016.Detblegittkjøregodtgjørelsefor6,2millionerkroneri2016,somalenegiretutslipppå224tCO 2 e. Kollektivtransport: Akershus fylkeskommune er ansvarlige for kollektivtransport med buss og båt for innbyggere i fylkeskommunenogdettetilbudetgisgjennomruteras.ruteroppgiratdereskollektivreisermedbussiakershushar enfornybarandelpå39%,derbussenegårpåbiodrivstoffsombiodieselogbiogass.båteneiakershusharikkefornybart drivstoffenda 3.UtslippetfradensamledekollektivtransporteniAkershusvarpå31231tCO 2 ei2016,ogerberegnetut ifraantallkjørtepassasjerkilometerrapportertavrutertilfylkeskommunen. Serviceavtalerogreparasjoner:DriftsmidlerbruktpåserviceavtalerogreparasjonerinnenforAkershusfylkeskommunes ansvarsområder. Det ble brukt 273,7 millioner kroner på serviceavtaler og reparasjoner for fylkeskommunen, AFK 3 ForbåtoppgirRuteratfornybarandeleniAkershuserpå0%,mensdeniOsloerpå100%.Dermedkommerhele utslippetfrarutersbåterinniklimaregnskapetforakershusfylkeskommune.forbusserfornybarandeleniakershus på39%,mensdeniosloerpå28%. 14

17 eiendomfkfogakershuskollektivterminalerfkfi2016.disseaktiviteteneharførttiletutslipptilsvarende6415tco 2 e, ogerestimertfradriftsregnskapstall(nok)vedbrukavkostrajfaktorer. Vedlikeholdsutgifter:DriftsmidlerbruktpåvedlikeholdsarbeidinnenforAkershusfylkeskommunesansvarsområdersom inngåriklimabudsjettet.detblebrukt273,7millionerkronerpåvedlikeholdogbyggetjenesteri2016(avdisseble190,2 mill.krbruktpåvedlikeholdavvei Samferdselogtransport,og72,3mill.krbruktpåvedlikeholdavskolebygg Utdanningogkompetanse.Resten,11,2mill.kr,blebruktpåfylkesadministrasjonen,kollektivterminaler,ogtannhelse). Disseaktiviteteneharførttiletutslipptilsvarende6735tCO 2 e,ogerestimertfradriftsregnskapstall(nok)vedbrukav KOSTRAJfaktorer. 4 Investeringer:Akershusfylkeskommuneønskeråinkludereutslippfrasineinvesteringerforåsynliggjøreutfordringene ogmulighetenesomliggeridennedelenavfylkeskommunensansvar.avinvesteringsregnskapetpå1136,6mill.kr utgjørklimarelevanteinvesteringskategorier730,2mill.kr,(ca.64prosent).investeringerforfylkeskommunen,afk eiendomfkfogakershuskollektivterminalerfkfomfatterinvesteringeribl.a.nybygg,veianlegg,inventarogutstyr, materielltilinfrastruktur/vei/bygg.disseaktiviteteneharførttiletutslipptilsvarende18779tco 2 e,ogerestimertfra investeringsregnskapstall(nok)vedbrukavkostrajfaktorer. ForåvurdereAkershusfylkeskommuneskarbonintensitet,ogsammenlikneutviklingenovertid,harvisettpåfølgende nøkkelindikatorer 5 : Tabell3:NøkkelindikatorerforAkershusfylkeskommune,2016. Nøkkelindikatorer Enhet 2016 InnbyggereiAkershus antall Eleverivideregåendeskoleogfolkehøgskole antall DriftJoginvesteringsbudsjett mill.nok 9405 Totaltutslipp tco2e Utslippperinnbygger tco2e 0,1 Utslipppermill.NOKdriftJoginvesteringsbudsjett tco2e 6,9 Utslipp(fraUtdanningogkompetanse)perelev tco2e 0,3 ViseravtabellenoveratutslippetperinnbyggeriAkershuserpå0,1tCO 2 eogatutslippetpermill.nokdriftjog investeringsbudsjett er på 6,9 tco 2 e i Vi har i tillegg inkludert en indikator for å måle utslipp knyttet til programområdetutdanningogkompetanseperelevivideregåendeskoleogfolkehøyskoleiakershusfylkeskommune. VedådeleutslippfraUtdanningogkompetansepåantallelever,finnerviatutslippetpereleverpå0,3tCO 2 e. 4 KOSTRAJfaktorene brukt i analysen er hentet fra studien gjort av MiSA på oppdrag fra Difi (2016). Faktorene er beregnetutifraeninputjoutputjutslippsmodell(eejioa)somerkoblettilstatensregnskapsdata(kostra).modellen erbasertpåinformasjonomsammenhengermellomsektoreneiøkonomien,derutslippsdataforhversektorersamlet inn,ogdannerenmodellsomgjørdetmuligåberegnetotaledirekteogindirekteutslippbasertpåøkonomiskedata fraengittsektorellerenhvilkensomhelstblandingavsektorer. 5 DriftJoginvesteringsbudsjetteterberegnetfraposten«Utgifter/eks.finans»fordriftJoginvesteringsregnskapenetil AkershusFylkeskommune,AFKeiendomFKFogAkershusKollektivTerminalerFKF. 15

18 4.2 Klimaregnskapperprogramområde IdettekapitteletpresenteresAkershusfylkeskommunes(inkludertAFKeiendomFKFogAkershusKollektivTerminaler FKF)utslippfordeltperprogramområde.ProgramområdetSamferdselogtransporthardehøyesteutslippeneettersom dennesektoreninkludererkollektivtransportoginvesteringeriinfrastruktur.alleprogramområdeneharentilhørende figursomillustrererfordelingenavutslippmellomdeforskjelligeutslippskildene,ogsomreflekterertalleneitabellene. Figur7:KlimagassutslippfraDriftsregnskapetogInvesteringsregnskapetfordeltpåprogramområde,2016. Figur8:Klimagassutslippfordeltperprogramområde,utenkollektivtransportoginvesteringer,

19 Figur9:KlimagassutslippfraInvesteringerfordeltperprogramområde,

20 4.2.1 Sentralestyringsorganer/Fylkesadministrasjonen SektorenSentralestyringsorganer(programområde1)harettotaltutslipptilsvarende682tCO 2 ei2016.utslipper fordelt på Elektrisitet, Flyreiser, Tjenestereiser, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. Flyreiser står her for den største andelen av utslipp. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata,ogsupplertmedkostnadstallfrafylkeskommunensdriftsregnskapoginvesteringsregnskap. 390 Totalt682tCO2e Figur10:KlimagassutslippfraSentralestyringsorganer/Fylkesadmin. 18

21 Tabell4:KlimaregnskapforsektorenSentralestyringsorganer/Fylkesadmin.,2016. Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosentav totaltutslipp Elektrisitet* % ElektrisitetNorge AIKP kwh % ElektrisitetNorge AKFO kwh % ElektrisitetNorge Galleriet kwh % ElektrisitetNorge Gjønneshallen kwh % ElektrisitetNorge Kjennhallen kwh % ElektrisitetNorge PPT/OTFollo kwh % ElektrisitetNorge Skedsmoflyfag kwh % ElektrisitetNorge Tunet kwh % Scope2utslipp % Flyreiser J % Flykontinentalt pkm J % Flyinterkontinentalt pkm J 49 8% Flynordisk pkm J % Tjenestereiser J 43 7% TogNorden NOK J 0 0% Leiebil 626 kgco2 J 1 0% Hotell,Norden 166 døgn J 1 0% Hotell,Europa 102 døgn J 1 0% KmJgodtgjørelsebil(NO) NOK J 17 3% KmJgodtgjørelsebil(NO) AFKeiendom NOK J 7 1% Kostgodtgjørelsem/overnatting AFKeiendom NOK J 2 0% Kostgodtgjørelsem/overnatting NOK J 15 2% Serviceavtalerogreparasjoner J % Serviceavtalerogreparasjoner 124 tco2e J % Serviceavtalerogreparasjoner AFKeiendom 3 tco2e J 3 0% Vedlikeholdsutgifter J 31 5% Vedlikeholdsutgifter 31 tco2e J 31 5% Vedlikeholdsutgifter AFKeiendom 0 tco2e J 0 0% Scope3utslipp % Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå158tCO2e,og ettotaltutslipppå750tco2e. 19

22 Tabell5:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSentralestyringsorganer,2016. Totale/utslipp/inkludert/Investeringer 2/ /% Utdanningogkompetanse Investeringer * 68 10/% Utslipp/fra/Investeringer 68 10/% SektorenUtdanningogkompetanse(programområde2)harettotaltutslipptilsvarende7367tCO 2 ei2016.utslippene erfordeltpåelektrisitet,fjernvarme,tjenestereiser,serviceavtalerogreparasjoner,vedlikeholdogbyggetjenester,og Investeringer. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunensdriftsregnskapoginvesteringsregnskap. Totalt7367tCO2e Figur11:KlimagassutslippfraUtdanningogkompetanse. Tabell6:KlimaregnskapforsektorenUtdanningogkompetanse,2016 UTDANNINGOGKOMPETANSE,DRIFTSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosentav totalt utslipp Fyringsolje % Fyringsolje Bjertnesvgs 5600 liter % Fyringsolje Eidsvollvgs 2021 liter % Fyringsolje Frognvgs 9937 liter % Fyringsolje Hvamvgs 4190 liter % Fyringsolje Jessheimvgs liter % Fyringsolje Nadderudvgs liter % Fyringsolje Romerikefhs liter % 20

23 Biobrensel % Biobrensel Bjertnesvgs kwh % Biobrensel Eikelivgs kwh % Biobrensel Hvamvgs kwh % Biobrensel Kjellevgs kwh % Biobrensel Nadderudvgs kwh % Biobrensel Nesbruvgs kwh % Biobrensel Romerikefhs kwh % Scope1utslipp % Elektrisitet* % ElektrisitetNorge Åsvgs kwh % ElektrisitetNorge Askervgs kwh % ElektrisitetNorge Bjertnesvgs kwh % ElektrisitetNorge Bjørkelangenvgs kwh % ElektrisitetNorge Bleikervgs kwh % ElektrisitetNorge Drømtorpvgs kwh % ElektrisitetNorge Dønskivgs** kwh % ElektrisitetNorge Eidsvollvgs kwh % ElektrisitetNorge Eikelivgs kwh % ElektrisitetNorge Follofhs kwh % ElektrisitetNorge Frognvgs kwh % ElektrisitetNorge Holmenvgs kwh % ElektrisitetNorge Hvamvgs kwh % ElektrisitetNorge Jessheimvgs kwh % ElektrisitetNorge Kjellevgs kwh % ElektrisitetNorge Lillestrømvgs kwh % ElektrisitetNorge Lørenskogvgs kwh % ElektrisitetNorge Mailandvgs kwh % ElektrisitetNorge Nadderudvgs kwh % ElektrisitetNorge Nannestadvgs kwh % ElektrisitetNorge Nesvgs kwh % ElektrisitetNorge Nesbruvgs kwh % ElektrisitetNorge Nesoddenvgs kwh % ElektrisitetNorge RoaldAmundsenvgs kwh % ElektrisitetNorge Romerikefhs kwh % ElektrisitetNorge Rosenvildevgs kwh % ElektrisitetNorge Rudvgs kwh % ElektrisitetNorge Rælingenvgs kwh % ElektrisitetNorge Sandvikavgs kwh % ElektrisitetNorge Skedsmovgs kwh % ElektrisitetNorge Skivgs kwh % ElektrisitetNorge Stabekkvgs kwh % ElektrisitetNorge Strømmenvgs kwh % ElektrisitetNorge Sørumsandvgs kwh % ElektrisitetNorge Vallervgs kwh % 21

24 ElektrisitetNorge Vestbyvgs kwh % ElektrisitetNorge VGStilfordeling 7809 kwh 8 0 0% Fjernvarme/kjøling % FjernvarmeSandvika Dønskivgs** kwh % FjernvarmeSandvika Rosenvildevgs kwh % FjernvarmeSandvika Rudvgs kwh % FjernvarmeSandvika Sandvikavgs kwh % FjernvarmeSandvika Vallervgs kwh % FjernvarmeRisenga Bleikervgs kwh % FjernvarmeRåholt Eidsvollvgs kwh % FjernvarmeLillestrøm Lillestrømvgs kwh % FjernvarmeLillestrøm Skedsmovgs kwh % FjernvarmeLillestrøm Strømmenvgs kwh % FjernvarmeLørenskog Lørenskogvgs kwh % FjernvarmeLørenskog Mailandvgs kwh % FjernvarmeNannestad Nannestadvgs kwh % FjernvarmeÅrnes Nesvgs kwh % FjernvarmeSki Skivgs kwh % FjernvarmeStabekk Stabekkvgs kwh % FjernvarmeSørumsand Sørumsandvgs kwh % FjernvarmeVestby Vestbyvgs kwh % FjernvarmeÅs Åsvgs kwh % Fjernkjølingsjøvann Lillestrømvgs 1976 kwh 2 0 0% Scope2utslipp % Tjenestereiser J % KmJgodtgj.bil(NO) NOK J 187 6% Kostgodtgj.m/overnatting NOK J 92 3% Serviceavtalerogreparasjoner J % Serviceavtalerogreparasjoner 222 tco2e J 222 8% Serviceavtalerogreparasjoner AFKeiendom 166 tco2e J 166 6% Vedlikeholdsutgifter J % Vedlikeholdsutgifter 173 tco2e J 173 6% Vedlikeholdsutgifter AFKeiendom 1345 tco2e J % Scope3utslipp % Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå 2018tCO2e,ogettotaltutslipppå4900tCO2e. **DønskitannklinikkerlokalisertisammebyggsomDønskiVGSoginngårdermediDønskiVGSsittregnskap. 22

25 Tabell7:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenUtdanningogkompetanse,2016. Totale,utslipp,inkludert,Investeringer 58,845 7, ,% Investeringer * 4,481 61,% Utslipp,fra,Investeringer 4,481 61,% Plan,næringogmiljø SektorenPlannæringogmiljø(programområde3)harettotaltutslipptilsvarende6tCO 2 ei2016.utslippeneerfordelt på Tjenestereiser og Serviceavtaler og reparasjoner, der kostgodtgjørelse utgjør den største utslippskilden. Her er klimagassutslippberegnetbasertpåkostnadstallfrafylkeskommunensdriftsregnskap. 6 Totalt6tCO2e 0 Tjenestereiser Serviceavtalerogrep. Figur12:KlimagassutslippfraPlan,næringogmiljø. Tabell8:KlimaregnskapforsektorenPlan,næringogmiljø,2016. Tjenestereiser ) 5,6 Serviceavtaler2og2reparasjoner ) 0,4 6,72% Scope232utslipp 6,0 100,02% Totale2utslipp ) 6,0 100,02% 23

26 4.2.4 Tannhelse SektorenTannhelse(programområde4)harettotaltutslipptilsvarende574tCO 2 ei2016.utslippeneerfordeltpå Elektrisitet,Fjernvarme,Tjenestereiser,ServiceavtalerogReparasjoner,Vedlikeholdogbyggetjenester,ogInvesteringer. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskapoginvesteringsregnskap. Totalt574tCO2e Elektrisitet* Fjernvarme/kjøling Tjenestereiser Serviceavtalerog rep. Vedlikeholdsutgifter Investeringer Figur13:KlimagassutslippfraTannhelse. Tabell9:KlimaregnskapforsektorenTannhelse,2016. Prosent Energi Utslipp Kategori Forklaring Forbruk Enhet avtotalt (MWh) (tco2e) utslipp Elektrisitet* % ElektrisitetNorge Årnestannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Åstannklinikk 1083 kwh 1 0 0% ElektrisitetNorge Askerholmentannklinik kwh % ElektrisitetNorge Bekkestuatannklinikk kwh % Bjørkelangen ElektrisitetNorge tannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge BærumsVerktannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Dønskitannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Eidsvolltannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Fettannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Fornebutannklinikk** J kwh J 0 0% ElektrisitetNorge Frogntannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Jessheimtannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Kløftatannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Lillestrømtannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Nannestadtannklinikk 603 kwh 1 0 0% ElektrisitetNorge Nesbrutannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Nesoddentannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Nittedaltannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Oppegårdtannklinikk kwh % 24

27 ElektrisitetNorge Rolvsrudtannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Skedsmokorsettannklinikk 2841 kwh 3 0 0% ElektrisitetNorge Skitannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Strømmentannklinikk 4544 kwh 5 0 0% ElektrisitetNorge Sørumsandtannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Vestbytannklinikk kwh % Fjernvarme/kjøling % FjernvarmeSandvika Dønskitannklinikk** J kwh J J FjernvarmeÅrnes Årnestannklinikk kwh % Scope2utslipp % Tjenestereiser J 6 4% KmJgodtgjørelsebil(NO) NOK J 4 3% Kostgodtgjørelsem/overnatting NOK J 2 2% Serviceavtalerogreparasjoner J 84 61% Serviceavtalerogreparasjoner 81 tco2e J 81 59% Serviceavtalerogreparasjoner AFKeiendom 3 tco2e J 3 2% Vedlikeholdsutgifter J 39 28% Vedlikeholdsutgifter 7 tco2e J 7 5% Vedlikeholdsutgifter AFKeiendom 32 tco2e J 32 23% Scope3utslipp % Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå51tCO2e,og ettotaltutslipppå180tco2e. **Bjørkelangen,Fornebu,Kløfta,LillestrømogSkitannklinikkmanglerdatafor2016.Dønskitannklinikkerlokalisertisammebygg somdønskivgsoginngårdermedidønskivgssittregnskapunderutdanningogkompetanse. Forenkelteleidetannklinikkerkandetmangledatapåenergiforbruk,dersomoppvarmingerendelavfelleskostnadene. Tabell10:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenTannhelse,2016. Investeringer * /% Utslipp/fra/Investeringer /% Totale/utslipp/inkludert/Investeringer /% 25

28 4.2.5 Kultur,frivillighetogfolkehelse SektorenKultur,frivillighetogfolkehelse(programområde5)harettotaltutslipptilsvarende42tCO 2 ei2016.utslippene er fordelt på Elektrisitet, Tjenestereiser, Serviceavtaler og reparasjoner, og Vedlikehold og byggetjenester.deter kostgodtgjørelse som utgjør den største utslippskilden. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunensdriftsregnskap. Totalt42tCO2e Elektrisitet* Tjenestereiser Serviceavtalerogrep. Vedlikeholdsutgifter Figur14:KlimagassutslippfraKultur,frivillighetogfolkehelse. Tabell11:KlimaregnskapforsektorenKultur,frivillighetogfolkehelse,2016. Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosentavtotalt utslipp Elektrisitet* % ElektrisitetNorge kwh % Scope2utslipp % Tjenestereiser J 21 50% KmJgodtgj.bil(NO) NOK J 8 18% Kostgodtgj.m/overnatting NOK J 13 32% Serviceavtalerogreparasjoner J 12 28% Serviceavtalerogreparasjoner 12 tco2e J 12 28% Vedlikeholdsutgifter J 7 16% Vedlikeholdsutgifter 7 tco2e J 7 16% Scope3utslipp 39 94% Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå17tCO2e,og totaltutslipppå57tco2e. 26

29 4.2.6 Samferdselogtransport Sektoren Samferdsel og transport (programområde 7) har et totalt utslipp tilsvarende tco 2 e inkludert investeringer, og dersom investeringer ekskluderes. Utslippene er fordelt på Elektrisitet, Tjenestereiser, Kollektivtransport, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester,og Investeringer. Buss utgjør den største utslippskilden for sektoren. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskapsamtantallpassasjerkilometer. Totalt56110tCO2e Elektrisitet* Tjenestereiser Kollektivtransport Serviceavtalerog rep. Vedlikeholdsutgifter Investeringer Figur15:KlimagassutslippfraSamferdselogtransport. Tabell12:KlimaregnskapforsektorenSamferdselogtransport,2016. Kategori Forklaring Forbruk Enhet Prosent Energi Utslipp avtotalt (MWh) (tco2e) utslipp Elektrisitet* % ElektrisitetNorge kwh % Scope2utslipp % Tjenestereiser J 1 0% KmJgodtgj.bil(NO) AkershusKollektivTerminaler NOK 0 0% Kostgodtgj.m/overnatting 3366 NOK J 0 0% Kollektivtransport J % BussAkershus pkm J % FergeAkershus pkm J % Serviceavtalerogreparasjoner J % Serviceavtalerogreparasjoner 5805 tco2e J % Serviceavtalerogreparasjoner AkershusKollektivTerminaler 0 tco2e J 0 0% Vedlikeholdsutgifter J % Vedlikeholdsutgifter 4945 tco2e J % Vedlikeholdsutgifter AkershusKollektivTerminaler 195 tco2e J 195 0% Scope3utslipp % Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå972tCO2e,og ettotaltutslipppå43149tco2e. 27

30 Tabell13:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSamferdselogtransport,2016. Investeringer * % Utslipp-fra-Investeringer % Totale-utslipp-inkludert-Investeringer % 28

31 Forklaringpådeviktigsteklimagassene CO 2 CH 4 N 2 O CO 2 Jekv. Karbondioksiderensværtvanliggassmedstorbetydninginaturensegetkretsløp.CO2erogsåenav 6drivhusgasssomdannesvedforbrenningavfossiltbrennstoff.Altfossiltbrennstoffbidrartilekstra utslipp av drivhusgasser og kommer i tillegg til forbrenning/ forråtnelse av biomasse. Dette øker konsentrasjonenavco 2 iatmosfæren.forbrenningavbiobrenselinngårinaturensegetkretsløpog ersådanklimanøytralt. Metanerengasssomdannesvednedbrytingavorganiskmaterialeogensværtvanligklimagasssom er25gangersterkereennco 2.Metanerhovedbestanddeleninaturgass,ogfinnesogsåideandre fossileenergibærerne. Lystgass/dinitrogenoksiderendrivhusgasssomer310gangerkraftigereenCO 2 ogsomhovedsakelig stammerfrajordbruketogbrukavkunstgjødsel. Metode for å måle ulike klimagassers påvirkning på drivhuseffekten og som gjelder for de seks drivhusgassene. Man omregner klimaeffekten av disse til CO 2 Jekvivalenter for at de skal kunne sammenliknesmedhverandre.metodenkallesogsåforglobaltoppvarmingspotensial(gwp). HvaermyeCO 2? DetkanværevanskeligåforestilleseghvaettonnCO 2 innebærerdersommanikkeharnoeåsammenliknemed.her ernoenrelativestørrelser: Direkteutslippfraårligforbrukavdrivstofftil1gjennomsnittlignorskbil:2,3tonnCO 2 e DirekteutslippforNorgei2015er54millionertonnCO 2 e Klimafotavtrykkettil1kgstorfekjøttutgjør0,025tonnCO 2 e Klimafotavtrykkettilengjennomsnittlignordmannharetårligutslipppå10,4tonnCO 2 e 29

32 5 Kilder Akershusfylkeskommune(2017).AFKeiendomFKF,Årsrapport2016 Akershusfylkeskommune(2017).InvesteringsJogdriftsregnskapfor2016 AFKeiendomFKF(2017).Tallpåenergiforbrukogareal DEFRA(2016).2014guidelinestoDEFRA/DECC sghgconversionfactorforcompanyreporting(updated ). ProducedbyAEAfortheDepartmentofEnergyandClimateChange(DECC)andtheDepartmentforEnvironment,Food, andruralaffairs(defra). DIFI(2016).Thecarbonfootprintofcentralgovernmentprocurement Fjernkontrollen.no(2017).OversiktoverfjernvarmenettetiAkershus. IPCC(2014);FifthAssessmentReport,Chapter6,Table6.3 IEA(2016):CO2FromFuelCombustion,2016 OFV(2017), Ruter(2016),EnergiJogmiljøresultater Ruter(2014),Rutersmiljøstrategi Ruter(2016),Årsrapport2016 StatistiskSentralbyrå(2015);DiversestatistikkfraStatistikkbankenpåstatistikkområdeneenergi,kommune,KOSTRA ogbefolkning StatistiskSentralbyrå(2017).Folkemengdeogbefolkningsendringar. StatistiskSentralbyrå(2017),Samferdselikommunerogfylkeskommuner. StatistiskSentralbyrå(2017),Utslippavklimagasser. StatistiskSentralbyrå(2017).Videregåendeopplæringogannenvideregåendeutdanning. WBCSD/WRI (2004/2015). The Greenhouse Gas Protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition) 30

33 VEDLEGG1:Metoderforutarbeidingavklimaregnskap Når en organisasjon ønsker å beregne et klimaregnskap, er det flere mulige måter å gjøre dette på. Akershus fylkeskommuneharbenyttetetklimaregnskapbasertpåegendriftoginvesteringer,foråfeieforegendør,førman eventueltgårutbredere.dersomenbyellerregionvelgeråberegneutslippeneietgeografiskperspektiv,kanvikalle detforetsamfunnsregnskap.idettevedleggetpresenteresdissetotilnærmingenetilklimaregnskapslikatleserenfår innblikkiforskjelligemodellerogdevalgenesomliggerbak. Klimaregnskap som beskrevet i GHGJprotokollen for virksomheter, er den mest brukte tilnærmingen når en organisasjonførstbeslutteråberegneetklimaregnskap.somnevnikapittel3.1,delesutslippforårsaketavenbedrifts virksomhetinnitredeler/scopes.detteermetodenakershusfylkeskommuneharbenyttetforsittklimaregnskap. For å beregne klimagassutslippene innenfor en kommune eller fylkeskommunes grenser, kan vi anvende GHGJ protokollens standard for lokalsamfunn (GPCJmetoden). Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og inkludererutslippknyttettilnæring,transport,jordbrukogaltdirekteenergiforbrukinnenkommunegrensene.figuren underillustrererhvordandennestandardendelerutslippinnetterhvordeforegårgeografisk. Figur16:Klimaregnskapforlokalsamfunn(GPCGmetoden). Å utarbeide et klimaregnskap er en del av en større prosess i arbeidet knyttet til klima og bærekraft. Noen organisasjonererlovpålagtårapporterepåsinklimapåvirkning,mensandregjørdettefrivilligforåskaffesegoversikt overegendriftogutslippeneknyttettildenne. Nårenvelgerfremgangsmåteforegetklimaregnskap,kanentautgangspunktihvaenønskeråoppnå.EtvirksomhetsJ basertklimaregnskap(sliksomklimaregnskapetforakershusfylkeskommune)tarilikhetmedetøkonomiskregnskap, utgangspunktiegendrift.hergårprosessenutpååsamleinnforbrukstallfraegenvirksomhetsombrukavfyringsolje, bensin,flyreiseretc.fordelenmedensliktilnærmingeratduietterkantkanprioriteretiltakderutslippeneerhøyest, forsååmåledirekteresultateravtiltakenesomgrunnlagforendretadferdvednesteårsrapportering. Etsamfunnsregnskap(GPCJmetoden)tarutgangspunktiatduønskeråfåinformasjonometheltgeografiskområde. Herkanenskaffekunnskapomutslippfraforskjelligesektorerisamfunnetogfinneuthvor«skoentrykker».Detteer 31

34 etgodtutgangspunktforstørrepolitisketiltakogendringeravetsamfunnovertid.dissetypenetiltakviltalengretid åiverksette,ogdetkantalangtidføreffektenavtiltakenereflekteresireduserteutslippisamfunnsregnskapet. For mange organisasjoner, og spesielt kommuner og fylkeskommuner, kan det være relevant å se på begge disse regnskapene. Dersom det er første gang en har gjort et klimaregnskap, kan det være nyttig å begynne med egen virksomhetforsååutvideperspektivettiletsamfunnsregnskapetterhvertsomegetklimaarbeidkommerpåplass.for Akershusfylkeskommunevildetvirksomhetsbaserteklimaregnskapetværeførstetrinnienprosesssomførerfremtil etklimaregnskapsomomfatterheleakershusfylke. KortomOslokommunesklimaregnskapogklimabudsjett OsloogAkershusutgjørOsloregionen,ogOslokommuneerenaktørdeternaturligåsammenliknesegmed.Kommunen har en strategisk klimaplan for sitt geografiske område, og et klimabudsjett. Oslo kommune har jobbet med klimarapportering i mange år og har kommet langt på vei i sin prosess. Deres klimabudsjett avviker fra Akershus fylkeskommunes ved at det «tar utgangspunkt i utslipp som skjer innenfor systemgrensen, definert som Oslo kommune» 6.Dennetilnærmingenliggerinnenforkategoriensamfunnsregnskap.Oslosittklimabudsjetterbasertpåen samfunnsmessigtilnærmingtilutslipp,oginkludererdirekteutslippfrafossilekilderinnenforoslokommunesgrenser. UtslippsberegningeneerbasertpåSSBskommunefordelteutslippsstatistikkfor2013oginformasjonfraandreaktører derssbharmangletinformasjon.oslokommuneforklareratenulempemeddennemetodenerat«oppfølgingenav måloppnåelseinoentilfellerkanblimerkrevende».detmåogsånevnesatdeterforskjellermellomoslokommuneog Akershusfylkeskommunenknyttettilnettoppdetatdeneneerbådefylkeskommuneogkommune,mensdenandre kunerfylkeskommune.samfunnsoppgaverogområdenederdisseaktørenehardirekteinnflytelseerderforsvært forskjellige.dettegjørsammenlikningenavdetovanskelig. OslokommunehargittutenårligmiljøJogklimarapportpåvirksomhetsnivåsomdelavsinårsberetningsiden2012.I 2016JrapportenpresenteresforførstegangbådedesamfunnsmessigeutslippeneforOslobymedtallmaterialethentet fra SSB (her er 2015Jtall anvendt), og utslipp for kommunens virksomhet (her er det anvendt 2016Jtall basert på innrapporteringavmiljøjogklimadatafor2016frakommunaleetaterogvirksomheter 7 ).IrapportenskriverOslo kommuneat"utslippstallenefrassb(2015jtall)viseratosloharredusertsitttotaleco₂jutslippmed16%fra2013til 2015.ForOslosegnevirksomheter,harvistatistikkfor2016.Hervisertalleneatutslippenehargåttnedmed27%fra 2015til2016" 8. TilsammenlikningharAkershusrapportertpåvirksomhetsnivåderdataerhentetfradekommunalevirksomhetene, medunntakavakershusenergiogvarme,somplanleggesinkludertvednesterapportering.iakershusfylkeskommune sinrapportkommerdetklartfrembådeforbruksj,energijogutslippstall. Ivedlegget«BekrivelseavkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorerforAkershusfylkeskommunesklimaregnskap 2016»,presenteresenutfyllendetabelloveralleinnsatsfaktorerifylkeskommunensklimaregnskap,medtilhørende utslippsfaktorer og utslipp. I tillegg presenteres kildene for datainnhenting og kildene for utslippsfaktorene. Ved å fremstilledatagrunnlagetpådennemåten,vildetværeenkeltåsehvordeforskjelligeutslippenestammerfraoghva somliggerbakhvertutslippstall. 6 OslokommuneKlimaetaten(2017).KlimaeffekteriklimabudsjettetJNotat:beregningerogkilderforanslagpåutslipp ogutslippsreduksjoner. 7 PånåværendetidspunktharikkeforfatterenavrapportenfåtttilgangtildatagrunnlagetforOslosinklimarapport. 8 OslokommuneByrådsavdelingformiljøogsamferdsel(2016).MiljøJogklimarapport2016JMiljøJogklimastatusfor Oslobyogkommunalvirksomhet. 32

35 VEDLEGG2:Tabelloverkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorer Sektor Ansvar Kategori Utslipps2 Utslipp4 faktor (tco2e) Kilde4datagrunnlag Kilde4 utslippsfaktor Kommentar

36 1

37 2

38 3

39 4

40 5

41 6

42 7

Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016 Vedlegg 1 Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016 KLIMAREGNSKAP FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 2016 Rapport levert av CEMAsys.com AS Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune

Detaljer

NOT Varmforsinking AS

NOT Varmforsinking AS Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen.

Rapporten omfatter all energiforbruk og drift av KLPs virksomhet i Oslo, Trondheim og Bergen. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi & klimaregnskap Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014

NPRO. Energi & klimaregnskap 2014 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved SPPs kontorer i Sverige, inkludert stasjonær og mobil energibruk. Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk. Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Arendal kommune. Klimaattest 2011

Arendal kommune. Klimaattest 2011 Klimaattest 2011 Arendal kommune CO2focus legger her frem Energi og Klimaregnskapet for Arendal kommunes virksomhet. Resultatet er basert på innrapporterte forbrukstall fra de ulike sektorene i kommunen.

Detaljer

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk.

Rapporten omfatter all daglig aktivitet av ansatte ved Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum, inkludert stasjonær og mobil energibruk. Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016

Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 Klimaregnskap for den kommunale driften året 2016 GHG protokollen GHG protokollen er ofte brukt til å sette opp klimaregnskap. Standarden deler utslippene inn i indirekte og direkte utslipp. De direkte

Detaljer

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2016

Energi & klimaregnskap 2016 Energi & klimaregnskap 2016 N3zones AS Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap

Detaljer

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012

Kaffehuset Friele. Energi & klimaregnskap 2012 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2014

Energi & klimaregnskap 2014 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Energi & klimaregnskap 2013

Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er å vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2014. Klimaregnskap 2014

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2014. Klimaregnskap 2014 Miljørapport JCDecaux Norge AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2014 Klimaregnskap 2014 Handlingsplan for 2015 Generelt År Omsetning 2010 MNOK 278 2011 MNOK 316 2012 MNOK 373 2013 MNOK

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap 2016 1 Innhold Oppsummering Totalt CO 2 e-utslipp 2012-2106 fordelt på scope 1, 2 og 3 Endringer i totalt CO 2 e-utslipp 2014-2016 Prosentvis fordeling av totalt CO

Detaljer

Vedlegg 2. Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett, Akershus fylkeskommune

Vedlegg 2. Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett, Akershus fylkeskommune Vedlegg 2 Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett, Akershus fylkeskommune KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ET KLIMABUDSJETT AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Rapport levert av CEMAsys.com AS Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

18.09.2012 ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 2010

18.09.2012 ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 2010 18.9.212 ØSTFOLD KOMMUNERS VIRKSOMHETER KLIMA OG ENERGIREGNSKAP 21 RAPPORT: ENERGI OG KLIMAREGNSKAP 21 LEVERT AV: CO2FOCUS Innhold Innledning... 2 Formål og omfang... 2 Metodikk... 2 Sammendrag av Energi

Detaljer

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15.

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15. Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Ragnhild Hammer, Klima- og miljørådgiver Arendal kommune Klimapartnere 15. juni 2016 Suksesskriteriene i Arendal Klimanøytrale Arendal Engasjerte enkeltpersoner

Detaljer

KLIMA- REGNSKAP 2016

KLIMA- REGNSKAP 2016 KLIMA- REGNSKAP 2016 2 tonn CO 2 -ekvivalenter Sammendrag Horten kommune har siden 2012 utarbeidet årlige klimaregnskap som gir oversikt over klimagassutslippene fra egen virksomhet. Klimaregnskapet dekker

Detaljer

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere

Detaljer

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Phone:

Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment   Phone: Klimapartneres 9. utslippsrapport Dato: 14.06.2017 Johanne Solum Ness M.Sc. Globalization Advisor CSR & Environment Email: johanne@co2focus.com Phone: +47 90675101 AGENDA 1.Fakta 2016 2.Samlet klimagassutslipp

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport JCDecaux Norge AS

Miljørapport JCDecaux Norge AS Leskur i Rogaland utstyrt med solceller Miljørapport JCDecaux Norge AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Klimaregnskap 2013 Handlingsplan for 2014 Generelt År Omsetning 2009 MNOK

Detaljer

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2015

Miljørapport JCDecaux Norge AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Klimaregnskap 2015 Miljørapport JCDecaux Norge AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2015 Klimaregnskap 2015 Handlingsplan for 2016 Generelt År 2011 2012 2013 2014 2015 Omsetning MNOK 316 MNOK 373 MNOK 263

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no

Klimagassregnskap for kommunale virksomheter. Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Klimagassregnskap for kommunale virksomheter Vestregionen 2009 Sylvia Skar, shs@norconsult.no Vestregionen Regionalt samarbeid mellom 16 kommuner vest for Oslo samt Akershus og Buskerud fylkeskommune Kommune

Detaljer

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016

Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 Grønn innkjøpsmuskel -Vi kan bestemme om alle skal bli grønn Arnstein Flaskerud, Strategidirektør 14. Juni 2016 31 FAGKONKURRANSER Klimanøytral politisk agenda Grønn innkjøpsmuskel Er klimapartnerne

Detaljer

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2014 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark

Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark Planprogram for regional klimaplan og klimaregnskap for Telemark MILJØFAGKONFERANSEN 09.11.17 Prosjektleder: Marianne Haukås Team Næring og innovasjon HVORDAN EN REGIONAL PLAN BLIR TIL Planstrategi Planprogram

Detaljer

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009

Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Klimagassregnskap Arendal kommune 2009 Bakgrunn. Basert på et prøveregnskap for 2007 vedtok bystyret i 2008 å lage klimaregnskap for kommunens egen drift fra og med 2008 og framover. Å lage klimaregnskap

Detaljer

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum 03.05.16 Klima og energiplanlegging i Tidlig ute: Klima og energiplan

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Miljørapport - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År

Detaljer

Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad Kommune 2015 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Beregning av byers klimafotavtrykk

Beregning av byers klimafotavtrykk Beregning av byers klimafotavtrykk - forprosjekt for Oslo og muligheter for samarbeid med flere framtidsbyer Framtidens byer Storsamling 16. Mars Oslo Kontakt: Hogne Nersund Larsen, Forsker MiSA Christian

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres?

Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Klimanøytral stat - hva innebærer det for din virksomhet? Klimaregnskap hvordan kan det gjennomføres? Oslo 13. september 2011 Per Otto Larsen Faglig leder CO2focus AS E-post: perotto@co2focus.com Tlf:

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule

Miljørapport - Fagerlia vidaregåande skule - Fagerlia vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 75,54 Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr

Detaljer

Hva er klimanøytralitet?

Hva er klimanøytralitet? Hva er klimanøytralitet? Medlemsmøte om klimautslipp fra bygg 3. desember 2009 Naomi Sørsdahl Senior rådgiver E post: naomi@co2focus.com Tlf: +47 99 40 43 38 Om CO2focus AS Etablert våren 2007, lokalisert

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Surnadal vidaregåande skole Miljørapport 29 Generelt År Omsetning

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Miljøeffektivitet i norske virksomheter. Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl

Miljøeffektivitet i norske virksomheter. Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Miljøeffektivitet i norske virksomheter Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Renere produksjon Livsløpsanalyser Industriell økologi Strategisk instituttprogram Miljøstyring i norske

Detaljer

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Geir Skjæveland, kommunalsjef Arendal

Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Geir Skjæveland, kommunalsjef Arendal Klima- og miljø i Arendal kommune Grønt skifte. Geir Skjæveland, kommunalsjef Arendal Suksesskriteriene i Arendal Klimanøytrale Arendal Engasjerte enkeltpersoner og GRID Arendal Enstemmig bystyrevedtak

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Surnadal vidaregåande skole Miljørapport 28 Generelt År Omsetning

Detaljer

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 5 Millioner kr 2 6

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2013 Handlingsplan for 2014 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2008 10 000,00 Millioner

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2013. Lillehammer Kommune

ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2013. Lillehammer Kommune ENERGI- OG KLIMAREGNSKAP 2013 Lillehammer Kommune INNHOLD Figurer og tabeller... 3 Om dokumentet... 3 Innledning... 4 Oppsummering av resultater... 4 Metode... 5 Inndeling i Scope eller kategorier... 5

Detaljer

Orientering: Møteinnkalling. Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 NB Merk tidspunkt

Orientering: Møteinnkalling. Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 NB Merk tidspunkt Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Bystyresalen, Rådhuset Dato: 20.06.2017 Tidspunkt: 10:00 NB Merk tidspunkt Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 71 57 40 60 / 930 52 149 eller Toril.Skram@kristiansund.kommune.no

Detaljer

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Bergen Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 114 212 114 21,

Detaljer

Miljørapport - Atlanten videregående skole

Miljørapport - Atlanten videregående skole Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 Millioner kr 2 1

Detaljer

Miljørapport - Renholdssoner AS

Miljørapport - Renholdssoner AS Miljørapport - Renholdssoner AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Renholdssoner AS Miljørapport 212 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Miljø-, energi- og klimarapport 2015 Side 1

Miljø-, energi- og klimarapport 2015 Side 1 Miljø, energi og klimarapport 2015 Side 1 1. VIRKSOMHETEN... 3 2. GLAVA ISOLASJON SOM KLIMATILTAK.... 5 3. BEDRIFTSPOLITIKK... 6 4. VESENTLIGE MILJØASPEKTER... 7 5. MILJØ OG ENERGISTYRINGSSYSTEMET... 8

Detaljer

Energi- og klimaregnskap 2014 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Energi- og klimaregnskap 2014 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren Utført av CO2focus AS Desember 2015 PROSJEKTBESKRIVELSE Den følgende rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helse Bergen HF som ønsker et totalt energiog klimaregnskap

Detaljer

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet

KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg - et prosjekt støttet av Oslofjordfondet KlimaReg skal bidra til å gjøre klima- og energiarbeidet lokalt og regionalt mer effektivt og handlingsrettet. Partnere Hovedmål Bidra til at kommuner,

Detaljer

Ketil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS

Ketil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS Ketil Fløgstad, miljørådgiver i Totalmiljø AS Hvorfor miljørapportere? Miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse. - Kontinuerlig forbedring - gjennom miljørapportering kan bedriften vise at

Detaljer

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole

Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27, Millioner

Detaljer

Hvordan måle miljøeffektivitet? Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl

Hvordan måle miljøeffektivitet? Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Hvordan måle miljøeffektivitet? Stiftelsen Østfoldforskning Anne Rønning Ingunn Saur Modahl Renere produksjon Livsløpsanalyser Industriell økologi Samfunnsutvikling: yrkesliv Fordeling av yrkesaktive i

Detaljer

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS

Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 357,16 Millioner kr 461,8 Millioner

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1

Flytrafikk og miljø. Millioner personkilometer. Utenriks rute Utenriks charter Innenriks. 1. Nordmenn flyr 150 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 Av Guri Tajet 1. Nordmenn flyr 10 % lenger enn de gjorde i 1990 Figur 1 000 Millioner personkilometer 0000 1000 10000 000 Utenriks rute Utenriks charter 0 Innenriks 1990 199 199 1996 1998 000 00 00 Nordmenn

Detaljer

Miljørapport - Øyane sykehjem

Miljørapport - Øyane sykehjem Miljørapport - Øyane sykehjem Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall plasser 2 5 Millioner kr 2

Detaljer

Energi- og klimaregnskap 2015 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren

Energi- og klimaregnskap 2015 Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren Helse Bergen HF Anskaffelser i helsesektoren Utført av CO2focus AS September 2016 PROSJEKTBESKRIVELSE Den følgende rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Helse Bergen HF som ønsker et totalt energiog klimaregnskap

Detaljer

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole

Miljørapport - Fræna vidaregåande skole - Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Miljørapport - Lena videregående skole

Miljørapport - Lena videregående skole Miljørapport - Lena videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012. Rapportstatus: Lagret Generelt År Omsetning Antall Antall elever og ansatte årsverk

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

Grønt UiO. Klimagassregnskap for UiO

Grønt UiO. Klimagassregnskap for UiO Grønt UiO Klimagassregnskap for UiO RAPPORT RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 144643-1 144643 Kunde: Universitetet i Oslo ved Grønt UiO Klimagassregnskap for UiO Sammendrag: Klimagassregnskap er

Detaljer

Grønt regnskap for Nordland fylkeskommune 2012

Grønt regnskap for Nordland fylkeskommune 2012 13/36479 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 120/13 Fylkestinget 02.12.2013 Grønt regnskap for Nordland fylkeskommune 2012 Sammendrag Det er nå utarbeidet et grønt regnskap for Nordland fylkeskommune

Detaljer

Miljørapport - Brumlebarnehage 60

Miljørapport - Brumlebarnehage 60 Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Miljørapport - Sykkylven videregående skole

Miljørapport - Sykkylven videregående skole - Sykkylven videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 21 27,32 Millioner

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 29 Generelt År

Detaljer

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013 RAPPORT JUNI 2013 glava.no Innhold 1. Virksomheten... 2 2. Bedriftspolitikk... 4 3. Vesentlige miljøaspekter... 5 4. Miljøstyringssystemet... 5 5. Utslipp... 6 6. Avfall...

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Jørn Magnus Gaukerud Arkiv: K23 16/ Dato: KJØP AV FN-GODKJENTE KLIMAKVOTER FOR KOMMUNENS UTSLIPP I 2015

Saksframlegg. Saksb: Jørn Magnus Gaukerud Arkiv: K23 16/ Dato: KJØP AV FN-GODKJENTE KLIMAKVOTER FOR KOMMUNENS UTSLIPP I 2015 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Jørn Magnus Gaukerud Arkiv: K23 16/4365-2 Dato: 22.09.2016 KJØP AV FN-GODKJENTE KLIMAKVOTER FOR KOMMUNENS UTSLIPP I 2015... &&& Sett inn saksutredningen under &&&

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Miljørapport - Fannefjord videregående skole

Miljørapport - Fannefjord videregående skole Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 211 Generelt

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp

Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp Frokostseminar: Miljøriktige energiinnkjøp Hvor grønn er strømmen og hva er grønne sertifikater? Kristiansand, 28. januar 2011 Per Otto Larsen Faglig leder E-post: perotto@co2focus.com Tlf: +47 91 35 92

Detaljer