Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

Transkript

1 Vedlegg 1 Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

2 KLIMAREGNSKAP FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 2016 Rapport levert av CEMAsys.com AS

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Akershus fylkeskommune der formålet er å utarbeide et klimaregnskap for fylkeskommunens virksomhet, som inngår som rapportvedlegg til fylkeskommunens bærekraftrapport. Klimaregnskapet skal omfatte fylkeskommunens ansvarsområder og kunne brukes som grunnlag for årsbudsjettet 2018 og økonomiplan Denne rapporten inneholder utslipp fra Akershus fylkeskommunes drift og investeringer, samt Ruters del av kollektivtransporten i Akershus. Det er valgt å ikke inkludere Akershus Energi i årets rapport. Dette skal vurderes inkludert i neste års rapport. Elektrisitets- og fjernvarmetall i rapporten er fylkeskommunale forbrukstall ved fylkeskommunens lokasjoner (videregående skoler, tannklinikker m.m.). Leveransen knyttet til bærekraftrapporten består av denne rapporten, en PowerPoint-presentasjon og tallmaterialet som er tilgjengelig i vår digitale rapporteringsplattform CEMAsys.com, dessuten rapporten «Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett». Rapporten er utarbeidet av Cemasys.com AS (tidligere CO2focus AS) ved rådgiver Johanne Ness og faglig leder Per Otto Larsen. Cemasys.com AS (tidl. CO2focus AS) Oslo, 26. oktober 2017 Per Otto Larsen Faglig leder, CEMAsys.com AS 1

4 Innhold Forord... 1 Innhold Oppsummering Innledning og formål Metode GHG-protokollen Datagrunnlag og figurer Akershus fylkeskommunes totale klimaregnskap Overordnet klimaregnskap for Akershus fylkeskommune Klimaregnskap per programområde Sentrale styringsorganer/ Fylkesadministrasjonen Utdanning og kompetanse Plan, næring og miljø Tannhelse Kultur, frivillighet og folkehelse Samferdsel og transport Kilder VEDLEGG 1: Metoder for utarbeiding av klimaregnskap Kort om Oslo kommunes klimaregnskap og klimabudsjett VEDLEGG 2: Tabell over kilder for datainnhenting og utslippsfaktorer... 0 Vedlegg 1: Metoder for utarbeiding av klimaregnskap Vedlegg 2: Tabell over kilder for datainnhenting og utslippsfaktorer 2

5 Figurer Figur 1: Totalt klimaregnskap for Akershus fylkeskommune, Figur 2: Kart over Akershus fylke (kilde: Akershus fylkeskommune) Figur 3: Scope 1, 2 og 3 fra GHG-protokollen Figur 4: Totalt klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), fordelt per hovedkategori, Akershus fylkeskommune Figur 5: Klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), ekskludert kollektivtransport og investeringer, Figur 6: Klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), ekskludert kollektivtransport og investeringer, med Nordisk utslippsfaktor for elektrisitet, Figur 7: Klimagassutslipp fra Driftsregnskapet og Investeringsregnskapet fordelt på programområde, Figur 8: Klimagassutslipp fordelt per programområde, uten kollektivtransport og investeringer, Figur 9: Klimagassutslipp fra Investeringer fordelt per programområde, Figur 10: Klimagassutslipp fra Sentrale styringsorganer/ Fylkesadmin Figur 11: Klimagassutslipp fra Utdanning og kompetanse Figur 12: Klimagassutslipp fra Plan, næring og miljø Figur 13: Klimagassutslipp fra Tannhelse Figur 14: Klimagassutslipp fra Kultur, frivillighet og folkehelse Figur 15: Klimagassutslipp fra Samferdsel og transport Figur 1: Klimaregnskap for lokalsamfunn (GPC-metoden) Tabeller Tabell 1: Overordnet klimaregnskap for driftsregnskapet i Akershus fylkeskommune, Tabell 2: Overordnet klimaregnskap for Investeringer i Akershus fylkeskommune, Tabell 3: Nøkkelindikatorer for Akershus fylkeskommune, Tabell 4: Klimaregnskap for sektoren Sentrale styringsorganer/ Fylkesadmin., Tabell 5: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Sentrale styringsorganer, Tabell 6: Klimaregnskap for sektoren Utdanning og kompetanse, Tabell 7: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Utdanning og kompetanse, Tabell 8: Klimaregnskap for sektoren Plan, næring og miljø, Tabell 9: Klimaregnskap for sektoren Tannhelse, Tabell 10: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Tannhelse, Tabell 11: Klimaregnskap for sektoren Kultur, frivillighet og folkehelse, Tabell 12: Klimaregnskap for sektoren Samferdsel og transport, Tabell 13: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Samferdsel og transport,

6 1 Oppsummering I denne rapporten har vi presentert klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune Regnskapet inkluderer Akershus fylkeskommunes drift (fylkeskommunen, AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF) og investeringer, samt kollektivtransporten i Akershus gjennom Ruter sin aktivitet. Datamaterialet er ikke fullstendig, da for eksempel data om flyreiser er mangelfulle, idet de i hovedsak er hentet fra reiseselskapet som fylkeskommunen tidligere hadde avtale med. Av det økonomiske tallgrunnlaget har vi i dialog med fylkeskommunen valgt ut de mest relevante kategoriene innenfor drifts- og investeringsregnskapet. Fremover kan fylkeskommunen jobbe med å forbedre datagrunnlaget slik at flere kategorier, og mer korrekte tall blir inkludert i fremtidige klimaregnskap. Vi har kommet frem til følgende funn i denne rapporten: Det totale klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune i 2016 har et utslipp på 65 tusen tonn CO 2 e, fordelt på driftsregnskap ( tco2e) og investeringsregnskap ( tco2e), og et energiforbruk på MWh i Kollektivtransport utgjør den største utslippskilden for fylkeskommunen i 2016 med tonn CO 2 e. Programområdet Samferdsel og transport har de høyeste utslippene ettersom denne sektoren inkluderer kollektivtransport og investeringer i infrastruktur. Valg av utslippsfaktor for elektrisitet har stor betydning for beregning av utslipp. Ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet er utslipp fra elektrisitet 460 tonn CO 2 e, mens utslippet er på tonn CO 2 e ved bruk av Nordisk utslippsfaktor. Analysen gir oss følgende nøkkelindikatorer for Akershus fylkeskommune: - Utslipp per innbygger: 0,11 tco 2 e - Utslipp per mill. NOK drift- og investeringsbudsjett: 6,9 tco 2 e - Utslipp (fra Utdanning og kompetanse) per elev: 0,3 tco 2 e Figur 1: Totalt klimaregnskap for Akershus fylkeskommune,

7 2 Innledning og formål Parisavtalen ble vedtatt høsten Der ble verdens ledere enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og at vi skal gjøre vårt beste for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. I etterkant har Norge vedtatt en klimalov som trer i kraft 1. januar Ifølge loven skal «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». For å oppsummere hva som er formålet med den påfølgende rapporten, henter vi følgende tekst fra utlysningsdokumentene: «Klimaregnskapet skal omfatte fylkeskommunens ansvarsområder og kunne brukes som grunnlag for årsbudsjett 2018 og økonomiplan ( ) Akershus fylkeskommune skal rapportere på årlig klimagassutslipp, og gi grunnlag for prioritering av klimatiltak i fylkeskommunens klimabudsjett». Rapporten består av en metodedel, et overordnet klimaregnskap for hele Akershus fylkeskommune, og et klimaregnskap per programområde. Figur 2: Kart over Akershus fylke (kilde: Akershus fylkeskommune). 1 Lovdata (2017), Klimaloven (LOV ). 5

8 3 Metode 3.1 GHG-protokollen Et klimaregnskap er et regnskap der du gjør rede for utslipp av klimagasser fra din virksomhet, og presenterer virksomhetens totale påvirkning i form av CO 2 -ekvivalenter. GHG-protokollen (Greenhouse Gas Protocol) er en internasjonalt anerkjent og mye brukt metode for å beregne utslipp fra en virksomhets aktivitet. GHG-protokollen er utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). Klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune benytter denne metoden, og er delt inn etter hvordan fylkeskommunen er organisert i tjenesteområder. Noen få klimagasser står for det aller meste av de globale utslippene. For å kunne sammenligne utslipp gjøres de om til CO 2 -ekvivalenter (CO 2 e) etter en fast omregningsnøkkel. I henhold til GHG-protokollen skal følgende klimagasser inkluderes; karbondioksid (CO 2,), metan (CH 4 ), dinitrogenoksid/lystgass (N 2 O), hydrofluorkarbongasser (HFCer), perfluorkarboner (PFCer) og fluorgassen svovelheksafluorid (SF 6 ). Figur 3: Scope 1, 2 og 3 fra GHG-protokollen. GHG-Protokollen deler utslipp inn i 3 deler, eller «Scopes» for å unngå dobbelttelling av utslipp. Scope 1: Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk (fylkeskommunens bruk av fyringsolje) eller til transport. Videre inkluderes eventuelle direkte prosessutslipp (av de seks klimagassene ikke aktuelt for fylkeskommunen). Scope 2: Obligatorisk rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet eller fjernvarme/-kjøling for eide og leide bygg. Utslippsfaktoren «Elektrisitet Norge» blir benyttet for å vise utslipp fra elektrisitetsforbruk i Akershus fylkeskommunes drift, og er basert på utslipp fra elektrisitet produsert i Norge. Elektrisitet med en Nordisk utslippsfaktor er presentert under tabellene i denne rapporten. Denne faktoren baserer seg på sammensetningen av 6

9 elektrisitetsproduksjon i Norden og blir brukt av mange offentlige og private virksomheter. Det er derfor hensiktsmessig å vise utslipp med Nordisk faktor slik at fylkeskommunen enklere kan sammenlikne seg med andre. Scope 3: Frivillig rapportering av indirekte utslipp knyttet til innkjøpte varer og tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter, men som foregår utenfor dens kontroll (derav indirekte). Typisk Scope 3- rapportering vil inkludere flyreiser, logistikk/transport av varer, avfall, forbruk av ulike råstoff etc. Generelt bør et klimaregnskap inkludere nok relevant informasjon slik at det kan brukes som beslutningsstøtteverktøy for virksomhetens ledelse. For å få til dette er det viktig å inkludere de elementer som har økonomisk relevans og tyngde, og som det er mulig å gjøre noe med. 3.2 Datagrunnlag og figurer Klimaregnskapet inneholder utslipp basert på datagrunnlag fra kalenderåret 2016 fra Akershus fylkeskommunes drift og investeringer, samt kollektivtransporten i Akershus gjennom Ruter sin aktivitet. Utslippet er delt inn i følgende kategorier: Stasjonær forbrenning (fyringsolje), Elektrisitet, Fjernvarme/-kjøling, Flyreiser, Tjenestereiser (tog, leiebil, holtellovernatting, kjøre- og kostgodtgjørelse), Kollektivtransport (Ruter), Serviceavtaler og reparasjoner (Driftsmidler brukt på serviceavtaler og reparasjoner innenfor Akershus fylkeskommunes ansvarsområder, basert på rapporterte regnskapstall i driftsregnskapene), Vedlikeholdsutgifter (Driftsmidler brukt på vedlikeholdsarbeid innenfor Akershus fylkeskommunes ansvarsområder, basert på rapporterte regnskapstall i driftsregnskapene), Investeringer (nybygg, vei, inventar og utstyr, materiell til vei/bygg, basert på rapporterte regnskapstall i investeringsregnskapene). Av drifts- og investeringsregnskapet valgte vi ut kategorier som var relevante å inkludere i klimaregnskapet i dialog med fylkeskommunen. For investeringsregnskapet utgjør relevante kategorier 730,2 mill kroner av det totale investeringsregnskapet på 1 097,6 mill. kroner, dvs. rundt 67 prosent. For driftsregnskapet utgjør relevante kategorier 545 mill kroner av det totale driftsregnskapet på mill. kroner, dvs. rundt 7 prosent. Utslipp kalkuleres fra datainnsamling av faktisk forbruk, estimert forbruk og økonomiske data. Det vil som regel være noe usikkerhet knyttet til beregning av utslipp av klimagasser. Det kan være feil i kildene der data er hentet inn, eller i målt forbruk. I dette klimaregnskapet er det noen kilder som mangler, som utslipp fra firmabiler i fylkeskommunal drift, samt energiforbruk for noen lokasjoner (bl.a. bruk av geotermisk varme ved videregående skoler). Det er også noen kilder der vi vet at tallene fra fylkeskommunen er mangelfulle eller kan overlappe. Flyreiser og hotellovernatting er eksempler på dette. Her er tallene hentet fra reisebyrået Berg-Hansen, men det er ikke alle reiser som blir bestilt gjennom dette reisebyrået. I tillegg vet vi at det ikke er alt energiforbruk fra leide bygg som kommer med, ettersom energiforbruk ofte inngår som en del av felleskostnadene, og fylkeskommunen dermed kun har tilgang til målt elektrisitetsforbruk som faktureres spesifikt. Disse hullene kan lukkes ved å utvikle bedre rapporteringsrutiner. For en grundig oversikt over alle datakilder, se vedlegg «Bekrivelse av kilder for datainnhenting og utslippsfaktorer for Akershus fylkeskommunes klimaregnskap 2016» Utslipp fra kollektivtrafikk har Ruter hoveddelen av kollektivtransporten i Akershus; i tillegg kommer kollektivtransport knyttet til OSL (både utenfor og innenfor flyplassen) og ekspressbuss-trafikken i fylket. Kollektivtransport inkluderer alle passasjerkilometer for buss- og båtreiser med Ruters kollektivtilbud i fylket, mens Investeringer inkluderer de fylkeskommunale investeringene som er gjennomført i 2016, som f.eks. investeringer i videregående skoler og fylkesveier. For å å vurdere de største utslippene knyttet til driften av fylkeskommunen er det hensiktsmessig å inkludere alle utslipp knyttet til fylkeskommunens driftsregnskap, dvs. å ta med utslipp fra kollektivtransport og investeringer. Datagrunnlaget består av forbruksdata og økonomiske data relatert til regnskapsåret 2016, fra Akershus fylkeskommune samt data for Akershus levert av Ruter og Berg-Hansen 2. I datagrunnlaget inngår AFK eiendom FKF og 2 For en grundig oversikt over alle datakilder, se vedlegg «Bekrivelse av kilder for datainnhenting og utslippsfaktorer for Akershus fylkeskommunes klimaregnskap 2016» 7

10 Akershus KollektivTerminaler FKF. Det er valgt å ikke inkludere Akershus Energi i årets rapport. Dette skal vurderes inkludert i neste års rapport. Elektrisitets- og fjernvarmetall i rapporten er fylkeskommunale forbrukstall ved fylkeskommunens lokasjoner (videregående skoler, tannklinikker m.m.). Datamaterialet er ikke fullstendig. For eksempel er data om flyreiser mangelfulle, idet de i hovedsak er hentet fra reiseselskapet som fylkeskommunen tidligere hadde avtale med. Fremover kan fylkeskommunen jobbe med å forbedre datagrunnlaget slik at flere kategorier, og mer korrekte tall blir inkludert i fremtidige klimaregnskap. Rapporten benytter i hovedsak norsk utslippsfaktor for beregning av elektrisitetens klimapåvirkning. For å beregne klimagassutslipp for elektrisitet benyttes statistikk fra IEA, Det internasjonale energibyrået/oecd. IEA beregner hvert år nasjonale utslippsfaktorer gram CO2/kWh for alle land basert på fysisk produksjonsstatistikk, som er basert på statistikk innhentet fra nasjonale systemoperatører og statistikk-myndigheter. Tidsserien er 3 års rullerende gjennomsnitt for årene I tillegg presenteres elektrisitetens klimapåvirkning også med nordisk utslippsfaktor, for å kunne sammenligne resultatet med andre aktører i offentlig og privat sektor som benytter nordisk utslippsfaktor på elektrisitet. 8

11 4 Akershus fylkeskommunes totale klimaregnskap 2016 Totalt klimaregnskap for Akershus fylkeskommune er 65 tusen tonn CO2e ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet. Fra størst til minste utslippskategori fordeler klimaregnskapet for 2016 seg slik: 1. Kollektivtransport: tonn CO 2 e (48 %) 2. Investeringer: tonn CO 2 e (29 %) 3. Vedlikeholdsutgifter: tonn CO 2 e (10 %) 4. Serviceavtaler og reparasjoner: tonn CO 2 e (10 %) 5. Resterende utslipp: tonn CO 2 e, 3 % (drift av fylkeskommunen, inkluderer: fyringsolje, elektrisitet, fjernvarme/kjøling, flyreiser og tjenestereiser) Dette vises mer detaljert i figur 4 under, hvor totalt utslipp 2016 er fordelt per kategori: Figur 4: Totalt klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), fordelt per hovedkategori, Akershus fylkeskommune 2016 *Elektrisitet med utslippsfaktor Norsk miks 9

12 Figur 5 under, viser hvordan fylkeskommunens utslipp fordeler seg når man ikke tar med de to største utslippskildene Kollektivtransport (48 %) og Investeringer (29 %), og utgjør da 8 tusen tonn CO 2 e. Figur 5: Klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), ekskludert kollektivtransport og investeringer, 2016 *Elektrisitet med utslippsfaktor Norsk miks Figuren viser at utslipp hovedsakelig er knyttet til midler brukt på de to kategoriene Vedlikeholdsutgifter, og Service og reparasjoner. Disse to kategoriene består for det meste av utslipp knyttet til programområdene Samferdsel og transport og Utdanning og Kompetanse. For kategorien Vedlikeholdsutgifter, kommer 76 % av utslippet fra vedlikehold av infrastruktur og veier (Samferdsel og transport), mens 23 % kommer fra vedlikehold av skolebygninger (Utdanning og kompetanse). For Serviceavtaler og reparasjoner kommer 90 % av utslippet fra service og reparasjoner av infrastruktur og veier (Samferdsel og transport), mens 6 % kommer fra service og reparasjoner av skolebygninger (Utdanning og kompetanse). Akershus har valgt å benytte Norsk utslippsfaktor for elektrisitet basert på norsk produksjon av elektrisitet som utgjør 0,008 kgco 2 e per kwh. Et alternativ, som ofte også brukes, forutsetter at elektrisitetsproduksjonen i hele Norden utgjør et felles marked kalt Nord Pool, hvor Norden sin produksjon av elektrisitet inneholder mer fossile kilder enn den Norske. Derfor er utslippsfaktor for elektrisitet Nordisk miks 0,056 kgco 2 e per kwh. De to alternativene viser Akershus sitt totale elektrisitetsforbruk på 57,4 GWh i form av utslipp (tco 2 e) og utgjør følgende: Ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet, er utslipp fra elektrisitet 460 tonn CO 2 e for Akershus fylkeskommune. Ved bruk av Nordisk utslippsfaktor for elektrisitet, er utslipp fra elektrisitet tonn CO 2 e for Akershus fylkeskommune. 10

13 Figur 6 viser Akershus sitt utslipp ved endret utslippsfaktor for elektrisitet, fra norsk til nordisk miks. Her uten utslipp fra kollektivtransport og investeringer. Figur 6: Klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), ekskludert kollektivtransport og investeringer, med Nordisk utslippsfaktor for elektrisitet, *Elektrisitet med utslippsfaktor Nordisk miks Ved bruk av Nordisk utslippsfaktor for elektrisitet utgjør elektrisitet hele 18% av utslipp for Akershus fylkeskommune, eksklusiv kollektivtransport og investeringer. I dette tilfellet øker utslipp med 34%, og utgjør 11 tusen tco 2 e i

14 Faktaboksen under forklarer dette med ulike metoder i forhold til geografisk område for utslippsfaktor for elektrisitet. FAKTABOKS 1: KLIMAGASSUTSLIPP FOR ELEKTRISITET NORSK OG NORDISK Norsk utslippsfaktor for elektrisitet beregnes ut ifra utslippene ved produksjon av elektrisitet i Norge, som er dominert av vannkraft som energikilde. Norsk utslippsfaktor for elektrisitet 2016 er 8 g CO2 per kwh. Den nordiske gjennomsnittsfaktoren beregnes som et vektet gjennomsnitt av utslippene fra den svenske, norske, finske og danske bruttoproduksjonen av elektrisitet. Utslippsfaktoren for nordisk miks for 2016 er 56 g CO2 per kwh. Statistikken de seneste årene viser nedgang i utslippsfaktoren(e), som reflekterer at andel fossilt brensel i det nordiske el-markedet synker. gco2/ kwh Andel prod. gco2/ kwh Norway 8 35 % 3 Sweden % 5 Finland % 27 Denmark % * IEA (2016): CO2 EMISSIONS FROM FUEL COMBUSTION 2016, * ELECTRICITY INFORMATION

15 4.1 Overordnet klimaregnskap for Akershus fylkeskommune I det vi har kalt det overordnede klimaregnskapet inkluderes alle utslipp beregnet for 2016, unntatt investeringer. Det overordnede klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune vises i tabell 1 fordelt på kategori og utslippskilde, og videre fordelt på Scopes: Scope 1 Direkte utslipp, Scope 2 Indirekte utslipp fra innkjøpt energi og Scope 3 Indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester. Tabell 1: Overordnet klimaregnskap for driftsregnskapet i Akershus fylkeskommune, 2016 KLIMAGASSUTSLIPP, DRIFTSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Fyringsolje % Fyringsolje liter % Biobrensel % Biobrensel kwh % Scope 1 utslipp % Elektrisitet* % Elektrisitet Norge Forbruk ved eide/ leide lokasjoner kwh % Fjernvarme/ kjøling % Fjernvarme/kjøling Forbruk ved eide/ leide lokasjoner kwh % Scope 2 utslipp % Flyreiser % Fly kontinentalt pkm % Fly interkontinentalt pkm % Fly nordisk pkm % Tjenestereiser % Tog Norden NOK % Leiebil 626 kgco2-1 0 % Hotell, Norden 166 døgn % Hotell, Europa 102 døgn % Km-godtgj.bil(NO) NOK % Kostgodtgj. m/overnatting NOK % Kollektivtransport % Buss Akershus pkm % Ferge Akershus pkm % Serviceavtaler og reparasjoner % Serviceavtaler og reparasjoner tco2e % Vedlikeholdsutgifter % Vedlikeholdsutgifter tco2e % Scope 3 utslipp % Totale utslipp % *Alternativ beregning av elektrisitet med Nordisk Elektrisitetsfaktor (0,056 kgco2e/kwh) gir utslipp fra elektrisitet på tco2e, og et totalt utslipp på tco2e. For Akershus fylkeskommune er utslipp totalt tco 2 e fordelt på driftsregnskap ( tco 2 e) og investeringsregnskap ( tco 2 e), og et energiforbruk på MWh i Siden alle utslipp er inkludert foruten investeringer ( tonn CO 2 ), vises investeringer separat i tabell 2. Det overordnede klimaregnskapet inneholder utslipp fra Akershus Fylkeskommune, AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF. Energiforbruket inkluderer bruk av biobrensel for å vise forbruk og energi fra fornybare kilder. Utslipp fra biogene kilder føres som null (ifølge GHG-protokollen). Biogene kilder er energi vi henter ut fra biomasse, eller planter og dyr om du vil. Slike materialer kan for eksempel være trær, gressvekster, tang, mais, avføring fra dyr eller hogstavfall. Bruk av biogene kilder til energi i form av flytende drivstoff og gass gjennom fermentering og andre kjemiske prosesser er også relevant. Men slike utslipp fra biogene kilder regnes ikke inn i dette klimaregnskapet i tråd med GHG Protokollen. 13

16 Tabell 2 viser tilsvarende fylkeskommunens klimagassutslipp knyttet til investeringsregnskapet. Tabell 2: Overordnet klimaregnskap for Investeringer i Akershus fylkeskommune, KLIMAGASSUTSLIPP, INVESTERINGSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Investeringer % Investeringer tco2e % Utslipp fra Investeringer % Totale utslipp inkludert Investeringer % Under følger en forklaring av de forskjellige postene i klimaregnskapet fordelt på Scopes, og alle utslipp redegjøres for: Scope 1 Direkte utslipp Stasjonær forbrenning: Bruk av lett fyringsolje sto i 2016 for et utslipp tilsvarende 151 tco 2 e. Der er iverksatt flere tiltak i løpet av 2016 og 2017, som vil føre til stor reduksjon i neste års forbruk av fyringsolje. Scope 2 Indirekte utslipp fra el. og varme Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i eide og leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Norsk miks (se Faktaboks 1). I 2016 ble det brukt elektrisitet tilsvarende MWh (Megawattimer), og dette forbruket sto for et utslipp tilsvarende 460 tco 2 e. For de stedene der kun økonomisk data var tilgjengelig (ikke forbrukstall) har vi beregnet forbruk og utslipp basert på driftsregnskapstall (NOK). Elektrisitet med en Nordisk elektrisitetsfaktor (se Faktaboks 1) er presentert under tabellene i denne rapporten. Denne faktoren blir brukt av mange offentlige og private virksomheter, og det er derfor hensiktsmessig å vise utslipp med Nordisk faktor slik at fylkeskommunen kan sammenlikne seg med andre. Fjernvarme/kjøling: Målt forbruk av fjernvarme og kjøling i eide og leide lokaler/bygg. I 2016 ble det brukt fjernvarme og kjøling tilsvarende MWh, og dette sto for et utslipp tilsvarende 263 tco 2 e. Scope 3 Indirekte utslipp fra kjøp av varer og tjenester Flyreiser: Jobb- og tjenestereiser med fly for administrasjonen og politikerne i Akershus fylkeskommune målt i personkilometer (pkm) per region. Utslipp fra flyreiser i 2016 tilsvarer 390 tco 2 e. Disse tallene er basert på data fra Berg-Hansen reisebyrå og fylkeskommunen er kjent med at disse tallene ikke er fullstendige ettersom noen bestillinger har blitt foretatt utenom reisebyrået. Tjenestereiser: Reise med tog, leiebil, hotellovernatting, kjøregodtgjørelse og kostgodtgjørelse tilsvarte 356 tco 2 e i Det ble gitt kjøregodtgjørelse for 6,2 millioner kroner i 2016, som alene gir et utslipp på 224 tco 2 e. Kollektivtransport: Akershus fylkeskommune er ansvarlige for kollektivtransport med buss og båt for innbyggere i fylkeskommunen og dette tilbudet gis gjennom Ruter AS. Ruter oppgir at deres kollektivreiser med buss i Akershus har en fornybarandel på 39%, der bussene går på biodrivstoff som biodiesel og biogass. Båtene i Akershus har ikke fornybart drivstoff enda 3. Utslippet fra den samlede kollektivtransporten i Akershus var på tco 2 e i 2016, og er beregnet ut ifra antall kjørte passasjerkilometer rapportert av Ruter til fylkeskommunen. Serviceavtaler og reparasjoner: Driftsmidler brukt på serviceavtaler og reparasjoner innenfor Akershus fylkeskommunes ansvarsområder. Det ble brukt 273,7 millioner kroner på serviceavtaler og reparasjoner for fylkeskommunen, AFK 3 For båt oppgir Ruter at fornybarandelen i Akershus er på 0%, mens den i Oslo er på 100%. Dermed kommer hele utslippet fra Ruters båter inn i klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune. For buss er fornybarandelen i Akershus på 39%, mens den i Oslo er på 28%. 14

17 eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF i Disse aktivitetene har ført til et utslipp tilsvarende tco 2 e, og er estimert fra driftsregnskapstall (NOK) ved bruk av KOSTRA-faktorer. Vedlikeholdsutgifter: Driftsmidler brukt på vedlikeholdsarbeid innenfor Akershus fylkeskommunes ansvarsområder som inngår i klimabudsjettet. Det ble brukt 273,7 millioner kroner på vedlikehold og byggetjenester i 2016 (av disse ble 190,2 mill. kr brukt på vedlikehold av vei Samferdsel og transport, og 72,3 mill. kr brukt på vedlikehold av skolebygg Utdanning og kompetanse. Resten, 11,2 mill. kr, ble brukt på fylkesadministrasjonen, kollektivterminaler, og tannhelse). Disse aktivitetene har ført til et utslipp tilsvarende tco 2 e, og er estimert fra driftsregnskapstall (NOK) ved bruk av KOSTRA-faktorer. 4 Investeringer: Akershus fylkeskommune ønsker å inkludere utslipp fra sine investeringer for å synliggjøre utfordringene og mulighetene som ligger i denne delen av fylkeskommunens ansvar. Av investeringsregnskapet på 1136,6 mill. kr utgjør klimarelevante investeringskategorier 730,2 mill. kr, (ca. 64 prosent). Investeringer for fylkeskommunen, AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF omfatter investeringer i bl.a. nybygg, veianlegg, inventar og utstyr, materiell til infrastruktur/vei/bygg. Disse aktivitetene har ført til et utslipp tilsvarende tco 2 e, og er estimert fra investeringsregnskapstall (NOK) ved bruk av KOSTRA-faktorer. For å vurdere Akershus fylkeskommunes karbonintensitet, og sammenlikne utviklingen over tid, har vi sett på følgende nøkkelindikatorer 5 : Tabell 3: Nøkkelindikatorer for Akershus fylkeskommune, Nøkkelindikatorer Enhet 2016 Innbyggere i Akershus antall Elever i videregående skole og folkehøgskole antall Drift- og investeringsbudsjett mill. NOK 9405 Totalt utslipp tco2e Utslipp per innbygger tco2e 0,1 Utslipp per mill. NOK drift- og investeringsbudsjett tco2e 6,9 Utslipp (fra Utdanning og kompetanse) per elev tco2e 0,3 Vi ser av tabellen over at utslippet per innbygger i Akershus er på 0,1 tco 2 e og at utslippet per mill. NOK drift- og investeringsbudsjett er på 6,9 tco 2 e i Vi har i tillegg inkludert en indikator for å måle utslipp knyttet til programområdet Utdanning og kompetanse per elev i videregående skole og folkehøyskole i Akershus fylkeskommune. Ved å dele utslipp fra Utdanning og kompetanse på antall elever, finner vi at utslippet per elev er på 0,3 tco 2 e. 4 KOSTRA-faktorene brukt i analysen er hentet fra studien gjort av Misa på oppdrag fra Difi (2016). Faktorene er beregnet ut ifra en input-output-utslippsmodell (EE-IOA) som er koblet til statens regnskapsdata (KOSTRA). Modellen er basert på informasjon om sammenhenger mellom sektorene i økonomien, der utslippsdata for hver sektor er samlet inn, og danner en modell som gjør det mulig å beregne totale direkte og indirekte utslipp basert på økonomiske data fra en gitt sektor eller en hvilken som helst blanding av sektorer. 5 Drift- og investeringsbudsjettet er beregnet fra posten «Utgifter/ eks. finans» for drift- og investeringsregnskapene til Akershus Fylkeskommune, AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF. 15

18 4.2 Klimaregnskap per programområde I dette kapittelet presenteres Akershus fylkeskommunes (inkludert AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF) utslipp fordelt per programområde. Programområdet Samferdsel og transport har de høyeste utslippene ettersom denne sektoren inkluderer kollektivtransport og investeringer i infrastruktur. Alle programområdene har en tilhørende figur som illustrerer fordelingen av utslipp mellom de forskjellige utslippskildene, og som reflekterer tallene i tabellene. Figur 7: Klimagassutslipp fra Driftsregnskapet og Investeringsregnskapet fordelt på programområde, Figur 8: Klimagassutslipp fordelt per programområde, uten kollektivtransport og investeringer,

19 Figur 9: Klimagassutslipp fra Investeringer fordelt per programområde,

20 4.2.1 Sentrale styringsorganer/ Fylkesadministrasjonen Sektoren Sentrale styringsorganer (programområde 1) har et totalt utslipp tilsvarende 682 tco 2 e i Utslipp er fordelt på Elektrisitet, Flyreiser, Tjenestereiser, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. Flyreiser står her for den største andelen av utslipp. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskap og investeringsregnskap. 390 Totalt 682 tco2e Figur 10: Klimagassutslipp fra Sentrale styringsorganer/ Fylkesadmin. 18

21 Tabell 4: Klimaregnskap for sektoren Sentrale styringsorganer/ Fylkesadmin., 2016 Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Elektrisitet* % Elektrisitet Norge AIKP kwh % Elektrisitet Norge AKFO kwh % Elektrisitet Norge Galleriet kwh % Elektrisitet Norge Gjønneshallen kwh % Elektrisitet Norge Kjennhallen kwh % Elektrisitet Norge PPT/OT Follo kwh % Elektrisitet Norge Skedsmo flyfag kwh % Elektrisitet Norge Tunet kwh % Scope 2 utslipp % Flyreiser % Fly kontinentalt pkm % Fly interkontinentalt pkm % Fly nordisk pkm % Tjenestereiser % Tog Norden NOK % Leiebil 626 kgco2-1 0 % Hotell, Norden 166 døgn % Hotell, Europa 102 døgn % Km-godtgjørelse bil(no) NOK % Km-godtgjørelse bil(no) AFK eiendom NOK % Kostgodtgjørelse m/overnatting AFK eiendom NOK % Kostgodtgjørelse m/overnatting NOK % Serviceavtaler og reparasjoner % Serviceavtaler og reparasjoner 124 tco2e % Serviceavtaler og reparasjoner AFK eiendom 3 tco2e % Vedlikeholdsutgifter % Vedlikeholdsutgifter 31 tco2e % Vedlikeholdsutgifter AFK eiendom 0 tco2e % Scope 3 utslipp % Totale utslipp % *Alternativ beregning av elektrisitet med Nordisk Elektrisitetsfaktor (0,056 kgco2e/kwh) gir utslipp fra elektrisitet på 158 tco2e, og et totalt utslipp på 750 tco2e. 19

22 Tabell 5: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Sentrale styringsorganer, 2016 SENTRALE STYRINGSORGANER/ FYLKESADMIN., INVESTERINGSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Investeringer % Inventar og utstyr 5 tco2e % Bygg/nybygg 63 tco2e % Utslipp fra Investeringer % Totale utslipp inkludert Investeringer % Utdanning og kompetanse Sektoren Utdanning og kompetanse (programområde 2) har et totalt utslipp tilsvarende tco 2 e i Utslippene er fordelt på Elektrisitet, Fjernvarme, Tjenestereiser, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskap og investeringsregnskap. Totalt tco2e Figur 11: Klimagassutslipp fra Utdanning og kompetanse Tabell 6: Klimaregnskap for sektoren Utdanning og kompetanse, 2016 UTDANNING OG KOMPETANSE, DRIFTSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Fyringsolje % Fyringsolje Bjertnes vgs liter % Fyringsolje Eidsvoll vgs liter % Fyringsolje Frogn vgs liter % Fyringsolje Hvam vgs liter % Fyringsolje Jessheim vgs liter % Fyringsolje Nadderud vgs liter % Fyringsolje Romerike fhs liter % 20

23 Biobrensel % Biobrensel Bjertnes vgs kwh % Biobrensel Eikeli vgs kwh % Biobrensel Hvam vgs kwh % Biobrensel Kjelle vgs kwh % Biobrensel Nadderud vgs kwh % Biobrensel Nesbru vgs kwh % Biobrensel Romerike fhs kwh % Scope 1 utslipp % Elektrisitet* % Elektrisitet Norge Ås vgs kwh % Elektrisitet Norge Asker vgs kwh % Elektrisitet Norge Bjertnes vgs kwh % Elektrisitet Norge Bjørkelangen vgs kwh % Elektrisitet Norge Bleiker vgs kwh % Elektrisitet Norge Drømtorp vgs kwh % Elektrisitet Norge Dønski vgs** kwh % Elektrisitet Norge Eidsvoll vgs kwh % Elektrisitet Norge Eikeli vgs kwh % Elektrisitet Norge Follo fhs kwh % Elektrisitet Norge Frogn vgs kwh % Elektrisitet Norge Holmen vgs kwh % Elektrisitet Norge Hvam vgs kwh % Elektrisitet Norge Jessheim vgs kwh % Elektrisitet Norge Kjelle vgs kwh % Elektrisitet Norge Lillestrøm vgs kwh % Elektrisitet Norge Lørenskog vgs kwh % Elektrisitet Norge Mailand vgs kwh % Elektrisitet Norge Nadderud vgs kwh % Elektrisitet Norge Nannestad vgs kwh % Elektrisitet Norge Nes vgs kwh % Elektrisitet Norge Nesbru vgs kwh % Elektrisitet Norge Nesodden vgs kwh % Elektrisitet Norge Roald Amundsen vgs kwh % Elektrisitet Norge Romerike fhs kwh % Elektrisitet Norge Rosenvilde vgs kwh % Elektrisitet Norge Rud vgs kwh % Elektrisitet Norge Rælingen vgs kwh % Elektrisitet Norge Sandvika vgs kwh % Elektrisitet Norge Skedsmo vgs kwh % Elektrisitet Norge Ski vgs kwh % Elektrisitet Norge Stabekk vgs kwh % Elektrisitet Norge Strømmen vgs kwh % Elektrisitet Norge Sørumsand vgs kwh % Elektrisitet Norge Valler vgs kwh % 21

24 Elektrisitet Norge Vestby vgs kwh % Elektrisitet Norge VGS til fordeling kwh % Fjernvarme/kjøling % Fjernvarme Sandvika Dønski vgs** kwh % Fjernvarme Sandvika Rosenvilde vgs kwh % Fjernvarme Sandvika Rud vgs kwh % Fjernvarme Sandvika Sandvika vgs kwh % Fjernvarme Sandvika Valler vgs kwh % Fjernvarme Risenga Bleiker vgs kwh % Fjernvarme Råholt Eidsvoll vgs kwh % Fjernvarme Lillestrøm Lillestrøm vgs kwh % Fjernvarme Lillestrøm Skedsmo vgs kwh % Fjernvarme Lillestrøm Strømmen vgs kwh % Fjernvarme Lørenskog Lørenskog vgs kwh % Fjernvarme Lørenskog Mailand vgs kwh % Fjernvarme Nannestad Nannestad vgs kwh % Fjernvarme Årnes Nes vgs kwh % Fjernvarme Ski Ski vgs kwh % Fjernvarme Stabekk Stabekk vgs kwh % Fjernvarme Sørumsand Sørumsand vgs kwh % Fjernvarme Vestby Vestby vgs kwh % Fjernvarme Ås Ås vgs kwh % Fjernkjøling sjøvann Lillestrøm vgs kwh % Scope 2 utslipp % Tjenestereiser % Km-godtgj.bil(NO) NOK % Kostgodtgj. m/overnatting NOK % Serviceavtaler og reparasjoner % Serviceavtaler og reparasjoner 222 tco2e % Serviceavtaler og reparasjoner AFK eiendom 166 tco2e % Vedlikeholdsutgifter % Vedlikeholdsutgifter 173 tco2e % Vedlikeholdsutgifter AFK eiendom tco2e % Scope 3 utslipp % Totale utslipp % *Alternativ beregning av elektrisitet med Nordisk Elektrisitetsfaktor (0,056 kgco2e/kwh) gir utslipp fra elektrisitet på tco2e, og et totalt utslipp på tco2e. ** Dønski tannklinikk er lokalisert i samme bygg som Dønski VGS og inngår dermed i Dønski VGS sitt regnskap 22

25 Tabell 7: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Utdanning og kompetanse, 2016 UTDANNING OG KOMPETANSE, INVESTERINGSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Plan, næring og miljø Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Investeringer % Bygg/nybygg AFK eiendom tco2e % Inventar og utstyr 201 tco2e % Utslipp fra Investeringer % Totale utslipp inkludert Investeringer % Sektoren Plan næring og miljø (programområde 3) har et totalt utslipp tilsvarende 6 tco 2 e i Utslippene er fordelt på Tjenestereiser og Serviceavtaler og reparasjoner, der kostgodtgjørelse utgjør den største utslippskilden. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskap. Totalt 6 tco2e 6 0 Tjenestereiser Serviceavtaler og rep. Figur 12: Klimagassutslipp fra Plan, næring og miljø. Tabell 8: Klimaregnskap for sektoren Plan, næring og miljø, 2016 PLAN, NÆRING OG MILJØ Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Tjenestereiser - 5,6 93,3 % Km-godtgj.bil(NO) NOK - 1,1 18,3 % Kostgodtgj. m/overnatting NOK - 4,5 75,0 % Servic eavtaler og reparasjoner - 0,4 6,7 % Serviceavtaler og reparasjoner 0 tco2e - 0,4 6,7 % Scope 3 utslipp 6,0 100,0 % Totale utslipp - 6,0 100,0 % 23

26 4.2.4 Tannhelse Sektoren Tannhelse (programområde 4) har et totalt utslipp tilsvarende 574 tco 2 e i Utslippene er fordelt på Elektrisitet, Fjernvarme, Tjenestereiser, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskap og investeringsregnskap. Totalt 574 tco2e Elektrisitet* Fjernvarme/ kjøling Tjenestereiser Serviceavtaler og rep. Vedlikeholdsutgifter Investeringer Figur 13: Klimagassutslipp fra Tannhelse Tabell 9: Klimaregnskap for sektoren Tannhelse, Prosent Energi Utslipp Kategori Forklaring Forbruk Enhet av totalt (MWh) (tco2e) utslipp Elektrisitet* % Elektrisitet Norge Årnes tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Ås tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Asker holmen tannklinik kwh % Elektrisitet Norge Bekkestua tannklinikk kwh % Bjørkelangen Elektrisitet Norge tannklinikk** - kwh - - Elektrisitet Norge Bærums Verk tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Dønski tannklinikk** - kwh - - Elektrisitet Norge Eidsvoll tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Fet tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Fornebu tannklinikk** - kwh % Elektrisitet Norge Frogn tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Jessheim tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Kløfta tannklinikk** - kwh - - Elektrisitet Norge Lillestrøm tannklinikk** - kwh - - Elektrisitet Norge Nannestad tannklinikk 603 kwh % Elektrisitet Norge Nesbru tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Nesodden tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Nittedal tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Oppegård tannklinikk kwh % 24

27 Elektrisitet Norge Rolvsrud tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Skedsmokorset tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Ski tannklinikk** - kwh - - Elektrisitet Norge Strømmen tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Sørumsand tannklinikk kwh % Elektrisitet Norge Vestby tannklinikk kwh % Fjernvarme/kjøling % Fjernvarme Sandvika Dønski tannklinikk** - kwh - - Fjernvarme Årnes Årnes tannklinikk kwh % Scope 2 utslipp % Tjenestereiser % Km-godtgjørelse bil(no) NOK % Kostgodtgjørelse m/overnatting NOK % Serviceavtaler og reparasjoner % Serviceavtaler og reparasjoner 81 tco2e % Serviceavtaler og reparasjoner AFK eiendom 3 tco2e % Vedlikeholdsutgifter % Vedlikeholdsutgifter 7 tco2e % Vedlikeholdsutgifter AFK eiendom 32 tco2e % Scope 3 utslipp % Totale utslipp % *Alternativ beregning av elektrisitet med Nordisk Elektrisitetsfaktor (0,056 kgco2e/kwh) gir utslipp fra elektrisitet på 51 tco2e, og et totalt utslipp på 180 tco2e. ** Bjørkelangen, Fornebu, Kløfta, Lillestrøm og Ski tannklinikk mangler data for Dønski tannklinikk er lokalisert i samme bygg som Dønski VGS og inngår dermed i Dønski VGS sitt regnskap under Utdanning og kompetanse. For enkelte leide tannklinikker kan det mangle data på energiforbruk, dersom oppvarming er en del av felleskostnadene. Tabell 10: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Tannhelse, 2016 TANNHELSE, INVESTERINGSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Investeringer % Bygg/nybygg AFK eiendom 280 tco2e % Dentalmedisinsk utstyr 123 tco2e % Inventar og utstyr 32 tco2e % Bygg/nybygg 2 tco2e % Utslipp fra Investeringer % Totale utslipp inkludert Investeringer % 25

28 4.2.5 Kultur, frivillighet og folkehelse Sektoren Kultur, frivillighet og folkehelse (programområde 5) har et totalt utslipp tilsvarende 42 tco 2 e i Utslippene er fordelt på Elektrisitet, Tjenestereiser, Serviceavtaler og reparasjoner, og Vedlikehold og byggetjenester. Det er kostgodtgjørelse som utgjør den største utslippskilden. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskap. Totalt 42 tco2e Elektrisitet* Tjenestereiser Serviceavtaler og rep. Vedlikeholdsutgifter Figur 14: Klimagassutslipp fra Kultur, frivillighet og folkehelse. Tabell 11: Klimaregnskap for sektoren Kultur, frivillighet og folkehelse, 2016 Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Elektrisitet* % Elektrisitet Norge kwh % Scope 2 utslipp % Tjenestereiser % Km-godtgj.bil(NO) NOK % Kostgodtgj. m/overnatting NOK % Serviceavtaler og reparasjoner % Serviceavtaler og reparasjoner 12 tco2e % Vedlikeholdsutgifter % Vedlikeholdsutgifter 7 tco2e % Scope 3 utslipp % Totale utslipp % *Alternativ beregning av elektrisitet med Nordisk Elektrisitetsfaktor (0,056 kgco2e/kwh) gir utslipp fra elektrisitet på 17 tco2e, og totalt utslipp på 57 tco2e. 26

29 4.2.6 Samferdsel og transport Sektoren Samferdsel og transport (programområde 7) har et totalt utslipp tilsvarende tco 2 e inkludert investeringer, og dersom investeringer ekskluderes. Utslippene er fordelt på Elektrisitet, Tjenestereiser, Kollektivtransport, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. Buss utgjør den største utslippskilden for sektoren. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskap samt antall passasjerkilometer. Totalt tco2e Elektrisitet* Tjenestereiser Kollektivtransport Serviceavtaler og rep. Vedlikeholdsutgifter Investeringer Figur 15: Klimagassutslipp fra Samferdsel og transport. Tabell 12: Klimaregnskap for sektoren Samferdsel og transport, Prosent Energi Utslipp Kategori Forklaring Forbruk Enhet av totalt (MWh) (tco2e) utslipp Elektrisitet* % Elektrisitet Norge kwh % Scope 2 utslipp % Tjenestereiser % Km-godtgj.bil(NO) Akershus KollektivTerminaler NOK 0 0 % Kostgodtgj. m/overnatting NOK % Kollektivtransport % Buss Akershus pkm % Ferge Akershus pkm % Serviceavtaler og reparasjoner % Serviceavtaler og reparasjoner tco2e % Serviceavtaler og reparasjoner Akershus KollektivTerminaler 0 tco2e % Vedlikeholdsutgifter % Vedlikeholdsutgifter tco2e % Vedlikeholdsutgifter Akershus KollektivTerminaler 195 tco2e % Scope 3 utslipp % Totale utslipp % *Alternativ beregning av elektrisitet med Nordisk Elektrisitetsfaktor (0,056 kgco2e/kwh) gir utslipp fra elektrisitet på 972 tco2e, og et totalt utslipp på tco2e. 27

30 Tabell 13: Klimaregnskap for Investeringer i sektoren Samferdsel og transport, 2016 SAMFERDSEL OG TRANSPORT, INVESTERINGSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosent av totalt utslipp Investeringer % Inventar og utstyr Akershus KollektivTerminaler tco2e % Datakommunikasjon, internett tco2e % Elektrisitet tco2e % Inventar og utstyr tco2e % Kontormateriell tco2e % Materialer til infrastruktur/vei tco2e % Materiell til infrastruktur/vei tco2e % Matvarer tco2e % Reklame- og info.matriell tco2e % Transportmidler tco2e % Infrastruktur/vei tco2e % Utslipp fra Investeringer % Totale utslipp inkludert Investeringer % 28

31 Forklaring på de viktigste klimagassene CO 2 CH 4 N 2 O CO 2 -ekv. Karbondioksid er en svært vanlig gass med stor betydning i naturens eget kretsløp. CO2 er også en av 6 drivhusgass som dannes ved forbrenning av fossilt brennstoff. Alt fossilt brennstoff bidrar til ekstra utslipp av drivhusgasser og kommer i tillegg til forbrenning/ forråtnelse av biomasse. Dette øker konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren. Forbrenning av biobrensel inngår i naturens eget kretsløp og er sådan klimanøytralt. Metan er en gass som dannes ved nedbryting av organisk materiale og en svært vanlig klimagass som er 25 ganger sterkere enn CO 2. Metan er hovedbestanddelen i naturgass, og finnes også i de andre fossile energibærerne. Lystgass/dinitrogenoksid er en drivhusgass som er 310 ganger kraftigere en CO 2 og som hovedsakelig stammer fra jordbruket og bruk av kunstgjødsel. Metode for å måle ulike klimagassers påvirkning på drivhuseffekten og som gjelder for de seks drivhusgassene. Man omregner klimaeffekten av disse til CO 2 -ekvivalenter for at de skal kunne sammenliknes med hverandre. Metoden kalles også for Globalt oppvarmingspotensial (GWP) Hva er mye CO 2? Det kan være vanskelig å forestille seg hva et tonn CO 2 innebærer dersom man ikke har noe å sammenlikne med. Her er noen relative størrelser: Direkte utslipp fra årlig forbruk av drivstoff til 1 gjennomsnittlig norsk bil: 2,3 tonn CO 2 e Direkte utslipp for Norge i 2015 er 54 millioner tonn CO 2 e Klimafotavtrykket til 1 kg storfekjøtt utgjør 0,025 tonn CO 2 e Klimafotavtrykket til en gjennomsnittlig nordmann har et årlig utslipp på 10,4 tonn CO 2 e 29

32 5 Kilder Akershus fylkeskommune (2017). AFK eiendom FKF, Årsrapport 2016 Akershus fylkeskommune (2017). Investerings- og driftsregnskap for 2016 AFK eiendom FKF (2017). Tall på energiforbruk og areal DEFRA (2016) guidelines to DEFRA/DECC s GHG conversion factor for company reporting (updated ). Produced by AEA for the Department of Energy and Climate Change (DECC) and the Department for Environment, Food, and Rural Affairs (DEFRA). DIFI (2016). The carbon footprint of central government procurement Fjernkontrollen.no (2017). Oversikt over fjernvarmenettet i Akershus. IPCC (2014); Fifth Assessment Report, Chapter 6, Table 6.3 IEA (2016): CO2 From Fuel Combustion, 2016 OFV (2017), Ruter (2016), Energi- og miljøresultater Ruter (2014), Ruters miljøstrategi Ruter (2016), Årsrapport 2016 Statistisk Sentralbyrå (2015); Diverse statistikk fra Statistikkbanken på statistikkområdene energi, kommune, KOSTRA og befolkning Statistisk Sentralbyrå (2017). Folkemengde og befolkningsendringar. Statistisk Sentralbyrå (2017), Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner. Statistisk Sentralbyrå (2017), Utslipp av klimagasser. Statistisk Sentralbyrå (2017). Videregående opplæring og annen videregående utdanning. WBCSD/WRI (2004/2015). The Greenhouse Gas Protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition) 30

33 VEDLEGG 1: Metoder for utarbeiding av klimaregnskap Når en organisasjon ønsker å beregne et klimaregnskap, er det flere mulige måter å gjøre dette på. Akershus fylkeskommune har benyttet et klimaregnskap basert på egen drift og investeringer, for å feie for egen dør, før man eventuelt går ut bredere. Dersom en by eller region velger å beregne utslippene i et geografisk perspektiv, kan vi kalle det for et samfunnsregnskap. I dette vedlegget presenteres disse to tilnærmingene til klimaregnskap slik at leseren får innblikk i forskjellige modeller og de valgene som ligger bak. Klimaregnskap som beskrevet i GHG-protokollen for virksomheter, er den mest brukte tilnærmingen når en organisasjon først beslutter å beregne et klimaregnskap. Som nevn i kapittel 3.1, deles utslipp forårsaket av en bedrifts virksomhet inn i tre deler/scopes. Dette er metoden Akershus fylkeskommune har benyttet for sitt klimaregnskap. For å beregne klimagassutslippene innenfor en kommune eller fylkeskommunes grenser, kan vi anvende GHGprotokollens standard for lokalsamfunn (GPC-metoden). Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og inkluderer utslipp knyttet til næring, transport, jordbruk og alt direkte energiforbruk innen kommunegrensene. Figuren under illustrerer hvordan denne standarden deler utslipp inn etter hvor de foregår geografisk. Figur 16: Klimaregnskap for lokalsamfunn (GPC-metoden) Å utarbeide et klimaregnskap er en del av en større prosess i arbeidet knyttet til klima og bærekraft. Noen organisasjoner er lovpålagt å rapportere på sin klimapåvirkning, mens andre gjør dette frivillig for å skaffe seg oversikt over egen drift og utslippene knyttet til denne. Når en velger fremgangsmåte for eget klimaregnskap, kan en ta utgangspunkt i hva en ønsker å oppnå. Et virksomhetsbasert klimaregnskap (slik som klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune) tar i likhet med et økonomisk regnskap, utgangspunkt i egen drift. Her går prosessen ut på å samle inn forbrukstall fra egen virksomhet som bruk av fyringsolje, bensin, flyreiser etc. Fordelen med en slik tilnærming er at du i etterkant kan prioritere tiltak der utslippene er høyest, for så å måle direkte resultater av tiltakene som grunnlag for endret adferd ved neste års rapportering. Et samfunnsregnskap (GPC-metoden) tar utgangspunkt i at du ønsker å få informasjon om et helt geografisk område. Her kan en skaffe kunnskap om utslipp fra forskjellige sektorer i samfunnet og finne ut hvor «skoen trykker». Dette er 31