Vedlegg 2. Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett, Akershus fylkeskommune

Transkript

1 Vedlegg 2 Kunnskapsgrunnlag for et klimabudsjett, Akershus fylkeskommune

2 KUNNSKAPSGRUNNLAG FOR ET KLIMABUDSJETT AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Rapport levert av CEMAsys.com AS

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet for Akershus fylkeskommune og inngår som rapportvedlegg til fylkeskommunens bærekraftsrapport for Rapporten inkluderer mulige reduksjonstiltak, et klimabudsjett for de foreslåtte tiltakene, og et utslippsscenario som viser hvordan fylkeskommunens utslipp kan reduseres fra 2016 til Rapporten er utarbeidet av Cemasys.com AS (tidligere CO2focus AS) ved rådgiver Johanne Ness og faglig leder Per Otto Larsen. Cemasys.com AS (tidl. CO2focus AS) Oslo, 26. oktober 2017 Per Otto Larsen Faglig leder, CEMAsys.com AS 1

4 Innhold Forord... 1 Innhold Oppsummering Innledning Kort om klimaregnskapet Forslag til reduksjonstiltak Allerede iverksatte tiltak Mulige tiltak Kollektivtransport Investeringer Vedlikeholdsutgifter, service- og reparasjonsavtaler Energiforbruk Tjenestereiser Utslippsscenario og Klimabudsjett for Akershus fylkeskommune Parisavtalen og klimaloven Utslippsscenario for Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune (resterende utslipp) Kollektivtransport Vedlikehold/byggetjenester, Serviceavtaler/reparasjoner, og Investeringer Klimabudsjett mot 2021 og Kilder

5 Figurer Figur 1: Totalt utslipp per kategorier (tco 2 e, %), Figur 2: Årlige utslipp fra hhv. buss og båt ved økt fornybar- andelen i Akershus... 8 Figur 3: Årlige utslipp fordelt på kollektivtransport og resten av AFK, ved økt fornybar- andel i Akershus... 8 Figur 4: Utslipp fra Investeringer før/etter tiltak på byggeplass Figur 5: Utslipp fra energiforbruk før/etter tiltak på eksisterende bygg Figur 6: Globale utslippsscenarioer (kilde: IPCC) Figur 7: Utslippsscenario for Akershus fylkeskommune (kun forbrukstall) Figur 8: Klimabudsjett for Akershus fylkeskommune (forbrukstall) Figur 9: Utslippsscenario for Kollektivtransport i Akershus fylkeskommune Figur 10: Utslippsscenario for Vedlikehold/byggetjenester, Serviceavtaler/reparasjoner, og Investeringer i Akershus fylkeskommune Tabeller Tabell 1: Årlige utslipp ved økning av fornybar energi/drivstoff i buss/båt i Akershus... 8 Tabell 2: Utslipp fra investeringer fordelt på type investering... 9 Tabell 3: Utslipp fra Investeringer før/etter tiltak på byggeplass Tabell 4: Mulig reduksjon i Energiforbruk og utslipp ved innføring av energieffektiviserende tiltak Tabell 5: Mulig reduksjon i utslipp fra fly og km godtgjørelse Tabell 6: Årlig endring i utslipp fra fylkeskommunen (forbrukstall) Tabell 7: Årlig endring i utslipp fra Kollektivtransport Tabell 8: Årlig endring i utslipp fra Vedlikehold/byggetjenester, Serviceavtaler/reparasjoner, og Investeringer Tabell 9: Klimabudsjett for Akershus fylkeskommune basert på fylkeskommunens klimaregnskap for Tabell 10: Sammenlikning av utslipp fra Akershus fylkeskommune og Klimalovens klimabudsjett ( )

6 1 Oppsummering For Akershus fylkeskommune er det totale klimagassutslippet for 2016 på 65 tusen tonn CO 2 e. Klimaregnskapet og bakgrunnen for det er presentert i Akershus fylkeskommunes rapport (utarbeidet av CEMAsys.com) «Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016». I denne rapporten legger vi frem tiltak og klimabudsjettet (karbonbudsjett) basert på de foreslåtte tiltak. I klimabudsjettet lagt fram i denne analysen viser vi til Parisavtalen og Klimaloven sine målsettinger og ser på fylkeskommunens utslipp i sammenheng med disse målene. Basert på vår vurdering av mulige tiltak, presenterer vi en analyse av tiltak som fylkeskommunen kan iverksette for å redusere sine utslipp. Her legger vi spesielt vekt på reduksjoner innen 2021, på bakgrunn av detaljert gjennomgang av målsetninger sammen med fylkeskommunen. Reduksjon av utslipp vil avhenge mye av når Ruter oppnår sitt mål om 100 % fornybart drivstoff og energibruk, ettersom kollektivtransport utgjør den største utslippskilden for fylkeskommunen. Fylkeskommunen får her et klimabudsjett og et utslippsscenario som viser hvordan utslippene kan reduseres frem mot 2050 basert på de foreslåtte tiltakene. Funnene i vår analyse er at ved gjennomføring av de foreslåtte tiltakene vil fylkeskommunens utslippsreduksjoner være i tråd med målsetningene om reduksjon i Parisavtalen. Fylkeskommunens totale klimagassutslipp er derimot høyere enn Klimalovens budsjett for 2050 (med ca. 713 tco 2 e). Det vil derfor være nødvendig med ytterligere tiltak (utover de som er foreslått i denne rapporten) for å redusere utslipp fra fylkeskommunens aktiviteter fremover, slik at utslippene reduseres i tråd med Klimaloven og dermed holder seg nærmere ambisjonene i 1,5- gradersmålet. 4

7 2 Innledning Parisavtalen ble vedtatt høsten Der ble verdens ledere enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og at vi skal gjøre vårt beste for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. I etterkant har Norge vedtatt en klimalov som trer i kraft 1. januar Ifølge loven skal «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». For å oppfylle disse forpliktelsene er det avgjørende at både nasjoner, regioner og kommuner gjør en ekstra innsats for å kontrollere og redusere egne klimagassutslipp. Med denne rapporten har Akershus Fylkeskommune satt dette på dagsorden. Her presenteres Akershus fylkeskommune sitt karbonbudsjett med startår i 2016, mellommål i 2021 og langsiktig mål i I tillegg er det foreslått potensielle reduksjonstiltak for å redusere utslipp i tråd med Parisavtalen og klimaloven. Karbonbudsjettet bygger på fylkeskommunens klimaregnskap for Rapporten om klimaregnskapet gjør rede for utslipp av klimagasser fra fylkeskommunal virksomhet og er basert på GHG- protokollen (Greenhouse Gas Protocol). GHG- protokollen er den mest brukte og internasjonalt anerkjente metoden for å beregne utslipp. Klimaregnskapet viser totalutslipp og utslipp per tjenesteområde fra fylkeskommunal virksomhet og Ruters kollektivtransport i Akershus. I tiltaksanalysen er resultatene estimert på grunnlag av flere forutsetninger. Det totale klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune tar i første omgang for seg reduksjoner frem til Klimabudsjettet vil dermed kunne endres dersom grunnlaget for budsjettet endres eller inkluderer endret geografisk omfang. Det vil være en del usikkerhet knyttet til eksakt utslipp og muligheter for reduksjon, spesielt med tanke på økonomisk tallmateriale som kategorien Serviceavtaler og reparasjoner. Det er derfor viktig at tiltaksanalysen betraktes som en eksempelsamling. 1 Lovdata (2017). Klimaloven (LOV ) CEMAsys.com (2017). Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune

8 3 Kort om klimaregnskapet 2016 Arbeidet med å måle og redusere klimagassutslipp er en kontinuerlig prosess. Et klimaregnskap er derfor et viktig verktøy i arbeidet med å identifisere konkrete tiltak og tiltakseffekt. Klimaregnskapet fordeles per utslippskategori, og vi identifiserer her mulige reduksjonstiltak per utslippskategori. Figur 1: Totalt utslipp per kategorier (tco 2 e, %), Figur 1 kartlegger størrelsen på hver utslippskategori. Fra størst til minste utslippskategori fordeler klimaregnskapet for 2016 seg slik: 1. Kollektivtransport 48 % tco 2 e 2. Investeringer 29 % tco 2 e 3. Vedlikehold 10 % tco 2 e 4. Serviceavtaler og reparasjoner 10 % tco 2 e 5. Resterende utslipp (drift av fylkeskommunen) 3 % tco 2 e I sum utgjør regnskapspostene Investeringer, Vedlikehold og Serviceavtaler/reparasjoner tonn CO 2 e. Vi vil nå se på allerede iverksatte tiltak, og effektene av disse, før vi går videre til en analyse av nye tiltak. 6

9 4 Forslag til reduksjonstiltak 4.1 Allerede iverksatte tiltak Det er flere reduksjonstiltak som allerede er iverksatt av fylkeskommunen i løpet av 2016 og Av «Årsrapport 2016 for AFK eiendom FKF» finner vi at fylkeskommunen har foretatt etterisolering av fasader, utskifting av vinduer og lysarmatur (LED), forbedret varmegjenvinning i ventilasjonsaggregater, isolert og innført mengderegulering i vannbårne varmeanlegg og gjennomført ombygging og optimalisering av eksisterende varmepumpeanlegg ved Nadderud og Rosenvilde vgs. (vinter 2017) 3. AFK eiendom FKF har i 2016 inngått avtale om energibesparende tiltak for Hvam og Nes vgs., som ferdigstilles høsten 2017 og som skal levere gode resultater for både klima og økonomien (driftskostnader). Det er avtalt å oppnå en energibesparelse på kwh per år, og en økonomisk besparelse på kroner per år. Dersom vi fordeler reduksjonen i energiforbruk på de forskjellige energikildene i de to videregående skolene, tilsvarer denne reduksjonen i energiforbruk en besparelse på 78 tco2e (149 tco2e med Nordisk elektrisitetsfaktor) per år. Oljefyr som varmekilde skal fases ut ila 2016 og Fylkeskommunen har arbeidet med å bytte ut fyringsolje på de videregående skolene i Fyringsolje benyttes som spisslast, som betyr at det kun brukes på de kaldeste dagene i året, som oftest komplementerer elektrisk oppvarming som grunnlast. I 2016 var det totale forbruket av lett fyringsolje liter, der kun Jessheim vgs. brukte fyringsolje som primærkilde for oppvarming. Det er bygget ny Jessheim vgs. som ble tatt i bruk i august 2017, og denne skolen bruker jordvarme som varmekilde. Fyringsolje som spisslast ble byttet ut med bioolje for Nadderud vgs. i 2016 og for alle de resterende skolene skjer utskiftning til bioolje i løpet av Et unntak her er bruk av fyringsolje ved Romerike fhs. og Bjertnes vgs., der fyringsolje brukes som spisslast for oppvarming og er bundet til leverandøren av oljekjelen. Her vil fylkeskommunen måtte reforhandle avtalen med leverandøren av varmesystemet, eller bytte leverandør når den nåværende kontrakten utløper i Fyringsoljen brukt ved alle lokasjonene, bortsett fra Romerike folkehøgskole og Bjertnes vgs. tilsvarer liter i 2016, og ved å kutte ut bruk av fyringsolje sparer fylkeskommunen denne mengden olje, som tilsvarer 130 tco 2 e. 4.2 Mulige tiltak Under legger vi frem et utvalg av mulige reduksjonstiltak. Her innen kollektivtransport, investeringer, vedlikehold-, service- og bygningsarbeid, energiforbruk og tjenestereiser (fly og km- godtgjørelse) Kollektivtransport Ettersom Akershus fylkeskommune er ansvarlig for tilbudet av kollektivtransport for innbyggerne i Akershus fylke, faller utslippene inn under deres indirekte utslipp i Scope 3. Antall reisende med kollektivtransport i Akershus har økt i mange år, og i 2016 ble det foretatt 57,6 millioner reiser 4. Utslippene fra kollektivtransporten dominerer fylkeskommunens totale utslipp. Ruter AS er selskapet som driver kollektivtilbudet i Oslo og Akershus fylke. Fylkeskommunen kan påvirke retningen av utslippene fra kollektivtransporten ved å gi insentiver og sette krav til selskapet. I Ruter sin miljøstrategi 5 mot 2020, legger de frem to viktige målsetninger for å redusere utslipp av klimagasser: å bli 100 % fornybare innen 2020, og redusere energiforbruket per passasjer med 30 %. I Ruters årsrapport for 2016 står det at de planlegger å oppnå sitt mål ved å benytte bærekraftig biodiesel og biogass som drivstoff for bussene på kort sikt og elektrisk fremdrift på lang sikt. Ruter har inngått «avtaler for testing av seks batterielektriske busser» i slutten av Dersom Ruter oppnår sine mål, vil utslippet fra kollektivtransport for Akershus fylkeskommune reduseres mot null. Det må her tas med i vurderingen at dette målet er svært ambisiøst og forutsetter tilgang på fossilfrie drivstoff, og er avhengig av bl.a. kontraktsperioder mellom Ruter og deres underleverandører. Tabellen under viser hvordan 3 Akershus fylkeskommune (2017), Årsrapport 2016 ENØK 4 SSB (2017), Samferdsel i kommuner og fylkeskommuner 5 Ruter (2014), Ruters miljøstrategi Ruter (2016), Årsrapport

10 utslippene reduseres ved 37 % (dagens nivå), 50 %, 80 % og 100 % andel fornybar energi. Vi har i 2016 allerede unngått utslipp på tco 2 ettersom 37 % av kollektivreisene foregår med ikke- fossilt brennstoff/bioenergi. Tabell 1: Årlige utslipp ved økning av fornybar energi/drivstoff i buss/båt i Akershus. Andel fornybar energi/ drivstoff Tonn CO2- utslipp spart hvert år Årlige utslipp 37 % (Dagens nivå) % % % Figurene under viser utslipp fra kollektivtransport, og hvordan disse utslippene reduseres ved økt fornybar- andel i drivstoff i Ruters kollektivreiser i Akershus. Ettersom Kollektivtransport utgjør 48 % av fylkeskommunens totale klimagassutslipp, vil disse reduksjonene ha en stor påvirkning på fylkeskommunens totale klimaregnskap. Figur 2: Årlige utslipp fra hhv. buss og båt ved økt fornybar- andelen i Akershus. Figur 3: Årlige utslipp fordelt på kollektivtransport og resten av AFK, ved økt fornybar- andel i Akershus. 8

11 4.2.2 Investeringer Investeringer kan inkludere store utslipp, avhengig av hva slags aktiviteter midlene går til. Her ser vi hvilke midler det investeres i Akershus fylkeskommune. Bygg og infrastruktur/vei utgjør 97 %, og det er naturlig å fokusere på det i vår tiltaksanalyse her. Tabell 2: Utslipp fra investeringer fordelt på type investering. Type Budsjett (NOK) Utslipp (tco2e) Andel (%) Transportmidler % Inventar utstyr % Annet % Bygg % Infrastruktur/vei % Sum Investeringer* % * Tabellen inkluderer informasjon for de investeringskategoriene som har blitt inkludert i Akershus fylkeskommunes klimaregnskap for investeringer. Dette utgjør 730,2 mill. NOK av totalt 1 097,6 mill. NOK for hele fylkeskommunen. Studien vi har benyttet for kartlegging av mulige tiltak er fra DNV GL. Her vises potensialet for reduksjoner i utslipp på norske byggeplasser, og det er funnet at det er mulig å redusere utslipp med 99 % sammenliknet med en «typisk byggeplass ved å legge om fra fossilbasert oppvarming, energi- og drivstoffbruk til fornybare alternativer som elektrisitet, fjernvarme og bioenergi 7. Tiltakene fordeles på de tre hovedområdene: Oppvarming og uttørking: Innvendig oppvarming med fjernvarme eller elektrisitet Betongherding og fasadeoppvarming med elektrisitet eller pellets (50/50), eller for ytterlige reduksjoner i ikke- fossilt CO 2 - utslipp og NOx, med elektrisitet eller fjernvarme Her er det nødvendig å etablere infrastrukturen for elektrisitet og fjernvarme i driftsfasen, før byggefasen, slik at denne energikilden kan tas i bruk under hele byggeperioden. Det forventes ikke «betydelige merkostnader», men kan kreve noe mer planlegging som kan føre til forsinkelser. Etter hvert som avgifter på fossile drivstoff/brensler øker, vil kostnadsgevinsten ved å velge elektrisitet og fjernvarme stige relativt til de fossile alternativene. Anleggsmaskiner: Elektriske gravemaskiner Mobilkran på biodiesel (HVO), eller for ytterlige reduksjoner i ikke- fossilt CO 2 - utslipp og NOx, med tårnkran på 80 % av utført arbeid, resterende på biodiesel (HVO) Elektrisk anleggsgartnerutstyr På nåværende tidspunkt ligger kostnadsnivået for denne typen maskiner på % over fossildrevne alternativer. Tilgjengelighet på elektriske anleggsmaskiner vil bedres og prisnivået falle, ettersom teknologi utvikles og tas i bruk i storbyer i Europa, og blir mer vanlige med økte krav om lavt støy- og utslippsnivå. Overgang til fossilfrie alternativer vil her bidra til helsegevinster i form av lavere utslipp av NOx og svevestøv, samt lavere støybelastning på arbeidere og nærmiljø. 7 DNV GL (2017) Fossil- og utslippsfrie byggeplasser. På oppdrag fra Energi Norge, Norsk Fjernvarme i samarbeid med Bellona, og Enova. 9

12 Transport: All transport på biodiesel (HVO) på kort sikt, for så å gå over på el. og hydrogen. Kostnadsnivået på biodiesel vil føre til en økning i energikostnadene på %. I tabellen nedenfor vises utslippsreduksjoner i bygg- og anlegg fra dagens nivå dersom alle forslag til tiltak gjennomføres, og vi oppnår 99 % reduksjoner i klimagassutslipp ved byggeplass (bygg og vei). Tabell 3: Utslipp fra Investeringer før/etter tiltak på byggeplass Utslipp før endring Andel av utslipp Utslipp (99 % reduksjon i Reduksjon i Type (tco2e) (%) Bygg og anlegg) (tco2e) utslipp (%) Transportmidler 49 0 % 49 0 % Inventar utstyr % % Annet % % Bygg % % Infrastruktur/vei % % Sum Investeringer % % Figur 4: Utslipp fra Investeringer før/etter tiltak på byggeplass Vedlikeholdsutgifter, service- og reparasjonsavtaler De to kategoriene Serviceavtaler og reparasjoner og Vedlikeholdsutgifter omfattes ikke av tiltaksanalysen for Investeringer i nybygg og utslippsfrie byggeplasser. Driftsutgiftene for fylkeskommunen består av vedlikehold av fylkesveier, elektrisk- og VVS- anlegg, bygninger og utstyr, samt service på anlegg, datasentraler, IT, maskiner og utstyr. Vi kan anta at disse aktivitetene vil få et redusert utslipp etter dersom teknisk utstyr og anleggsmaskiner skiftes fra fossile til elektriske varianter, slik som for fossilfrie byggeplasser. Samtidig vil det være mulig å benytte seg av elektrisitet og fjernvarme, samt bioenergi i høyere grad enn før. Det vil være en del usikkerhet knyttet til eksakt utslipp og muligheter for reduksjon spesielt med tanke på serviceavtaler og reparasjoner. Vi kan anta at disse aktivitetene, basert på det vi vet om retningen på byggeplasser, også vil se reduksjoner i utslipp pga. bedre planlegging og tilgang til fornybare teknologiløsninger. Fylkeskommunen kan her være med å bidra til å forsere utviklingen ved å stille krav om planlegging og bruk av fornybar teknologi, og spre kunnskap om alternativene på samme måte som for fossilfrie byggeplasser. 10

13 Dersom det skjer en omlegging innen bruk av ny teknologi, og fylkeskommunen stiller økte krav til fornybare løsninger i service- og reparasjonsavtaler, kan vi anta at utslippene fra både kategorien Serviceavtaler og reparasjoner og Vedlikeholdsutgifter kommer til å bli redusert. Ettersom effekten er usikker, justerer vi ned forventningene til utslippsreduksjoner og estimerer en reduksjon på ca. 30 % fra 2016 frem til Dette bygger på en forsert omstilling som er avhengig av større samfunnsmessige skift (både teknologisk, sosialt og politisk) Energiforbruk Akershus fylkeskommune har et Energiforbruk på MWh, der forbruk av elektrisitet fra de videregående skolene, tannklinikkene, sportshallene, Akershus KollektivTerminaler FKF og fylkeskommunens arbeidslokaler står for de største utslippene. Energiforbruk, og spesielt elektrisitetsbesparende tiltak reduserer både klimagassutslippene assosiert med elektrisiteten, og kostnader fra innkjøp. Elektrisitetsforbruk med Norsk utslippsfaktor er den største utslippskilden blant de kategoriene som er basert på faktiske forbrukstall i fylkeskommunens klimaregnskap. Ut fra beregninger for effektivisering ved noen av AFK eiendom FKF sine eide bygg, estimerer vi at det vil være mulig med 15 % reduksjon i energiforbruket ved eksisterende bygg innen 2020, og 30 % innen Vi bruker dette som grunnlag for å vurdere effekt av reduksjonen på det totale klimaregnskapet. Vi har regnet ut den mulige utslippsreduksjonen av hhv. 15 % og 30 % reduksjon i energiforbruk fordelt på energikildene (per kwh) i eksisterende bygg. Tabell 4: Mulig reduksjon i Energiforbruk og utslipp ved innføring av energieffektiviserende tiltak. 15 % redusert energiforbruk 30 % redusert energiforbruk Energikilde Årlige energibesparelser (MWh) Årlige utslippsbesparelser (tco2e) Årlige energibesparelser (MWh) Årlige utslippsbesparelser (tco2e) El Bio Fjernvarme Sum: Figur 5: Utslipp fra energiforbruk før/etter tiltak på eksisterende bygg. 8 Dette er basert på AFK eiendom FKF sin interne ambisjon om å redusere temperaturkorrigert energibruk per m2 [kwh/m2] i eide skolebygg med 15 % i løpet av 2020 og 30 % i løpet av 2025, i forhold til energiregnskapet for

14 Når nye bygg skal bygges, bør kommunen stille krav til at byggene er passivhus 9 eller bedre. Ved bygging av nye Jessheim vgs. ble det tilrettelagt for bruk av jordvarme som varmekilde, noe som er et meget godt alternativ til både elektrisk oppvarming og fjernvarme. AFK eiendom FKF har som ambisjon at nybygg, tilbygg og ombygg skal redusere klimagassutslippene sine med minst 50 % relativt til et referansebygg. I tillegg til å redusere forbruket av elektrisitet, kan fylkeskommunen også redusere utslipp, ved å velge å produsere store deler av strømmen selv ved bruk av solcellepaneler. Mange skolebygg har store takarealer, som gjerne kan benyttes til strømproduksjon. Det finnes også tilgjengelig teknologi for å bruke solceller på andre steder enn tak, som er mulig å ta i bruk som tiltak for å redusere utslipp fra elektrisitetsforbruk Tjenestereiser Utslipp relatert til reiser med fly og utbetalt km- godtgjørelse for Akershus fylkeskommune er inkludert i klimaregnskapet. Disse to kategoriene sto i 2016 for 746 tco 2 e. Her er det mulig å iverksette tiltak som fører til både en overgang fra fossil til fornybar transport ved reise, i tillegg til mindre reising i arbeid. Et eksempel for å redusere mengden flyreiser er å innføre bedre kontroll ved å ha et felles reiseselskap som står for alle bestillinger. Ved å sette krav til ansatte ved bestilling av reiser kan disse reduseres. Her kan det stilles krav til å bruke tog istedenfor fly hvis mulig, eller kollektivtransport istedenfor bil. Vi kan se for oss at det blir lettere og raskere med tog innenlands i årene som kommer og at vi dermed kan skifte reiser fra fly til tog. Dersom vi estimerer en 10 % årlig reduksjon i utslipp fra flyreiser frem til 2020, tilsvarer det i gjennomsnitt 33 tco 2 e i året, og til sammen 134 tco 2 e i Km- godtgjørelse er en vanlig form for godtgjørelse blant offentlige og private organisasjoner. Ettersom bilparken blant nordmenn blir mer preget av et skifte fra fossilbil til elbil, spesielt i nærheten av storbyer, vil utslippene fra denne utgiftsposten reduseres. Ifølge statistikk fra Opplysningsrådet for Veitrafikken, har andelen nye fossilbiler i bilparken sunket med gjennomsnittlig 3 % årlig fra 2002 til Dersom vi regner med at denne trenden fortsetter, kan vi beregne utslippsreduksjonene av en ca. 3 % årlig reduksjon i utslipp fra km. godtgjørelse. Dette tilsvarer i gjennomsnitt 6 tco 2 e redusert hvert år, og totalt 25 tco 2 e i I tabellen nedenfor, presenteres resultatet av mulige utslippsreduksjoner fra fly og km- godtgjørelse utbetalt basert på atferdsendring og forventet endring i norsk bilpark. Tabell 5: Mulig reduksjon i utslipp fra fly og km godtgjørelse. Utslippskilde Utslipp i 2016 Årlig reduksjon Utslipp i 2020 Endring fra Fly % % Km. godtgjørelse % % Sum % % 9 Passivhus vil si bygg som bruker lite energi til oppvarming sammenlignet med vanlige hu, der en bruker passive tiltak for å redusere energibehovet (som f.eks. isolering). 10 OFV (2017), /category681.html 12

15 5 Utslippsscenario og Klimabudsjett for Akershus fylkeskommune Et klimabudsjett forteller oss hvor mye CO 2 e vi kan slippe ut, og hvor store utslippsreduksjoner vi må gjennomføre dersom vi skal oppnå våre klimamål. Ved å ta i bruk dette klimabudsjettet kan Akershus; tallfeste fylkeskommunens langsiktige klimamål, kartlegge hvor store utslippsreduksjoner som må oppnås for å nå mål, planlegge hvilke tiltak som skal iverksettes når, med hvilken effekt og når resultatene er forventet. For å lage klimabudsjettet har vi sett på globale utslippsscenarioer fra vitenskapsbaserte studier som gir oss gode indikatorer for hva vårt mål skal være. Vi har tatt utgangspunkt i to mål; Parisavtalen og klimaloven og vil videre vise våre mål satt for Akershus sitt klimabudsjett. 5.1 Parisavtalen og klimaloven x x Figur 6: Globale utslippsscenarioer (kilde: IPCC). Parisavtalen: Gjennom Parisavtalen som ble vedtatt høsten 2015 ble man enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og at vi skal gjøre vårt beste for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Figuren ovenfor viser ulike utslippsscenarier for verden og hvordan temperaturen med stor sannsynlighet vil utvikle seg gitt de ulike scenariene. For å ha mulighet til å oppnå denne målsettingen må verden tilpasse seg en utslippsbane som tilsvarer det laveste scenarioet (vist som blå linje i figur over). Dette scenarioet refereres gjerne til av FNs klimapanel (IPCC) som «IPCC AR 5 RCP 2.6» 11 som sier at klimagassutslippene i verden må reduseres med % innen 2050, sammenliknet med Klimaloven: Klimaloven trer i kraft 1. januar Ifølge loven skal «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». Akershus fylkeskommune presentere forslag til tiltak for å redusere utslipp i tråd med både Paris og Klimaloven. Men, fordi Akershus fylkeskommune sitt startår er satt til 2016, må vi korrigere de to målene i forhold til tapte år, fordi Parisavtalen sitt startår er 2010 og Norges klimalov er satt fra Parisavtalen sitt mål er 72 % reduksjon over 40 år, 11 Refererer til «the Fifth Assessment Report, AR5» den femte rapporten, som ble ferdigstilt og lansert i november I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. 13

16 som tilsvarer en årlig reduksjon på 3,1 %. Fordi start/basisåret for Akershus er 2016, har vi korrigert målet her slik at 72 % reduksjon må oppnås på færre tilgjengelige år ( ), og den årlige reduksjon blir derfor på 3,7 %. Vi har ikke justert for økte globale utslipp fra ettersom målet spesifiserer at reduksjonen skal ligge mellom %. Norges klimamål har vi justert til nivå for Akershus. Ettersom dette er et tydelig mål, og vi vet at Norges utslipp har steget med 3 % fra , oppdateres målet til å redusere utslipp fra Norge med mellom 83 % (80+3) og 98 % (95+3), og vi har satt målet til å være gjennomsnittet av dette. For Akershus bruker vi derfor 91 % reduksjon fra som tilsvarer målet i klimaloven. Dette betyr at målbaner for Akershus er: - - Parisavtalen valgt for startår 2016 (i målsettingen redusere med %): 72 % reduksjon fra Klimaloven justert for startår 2016: 91 % reduksjon fra Utslippsscenario for Akershus fylkeskommune I figurene under har vi valgt å fremstille utslippsscenario og klimabudsjettet for Akershus fylkeskommune i tre deler. Det første består av utslippene fra fylkeskommunen beregnet på forbrukstall, uten Vedlikeholdsutgifter, service- og reparasjonsavtaler, Investeringer og Kollektivtransport. Her ønsker vi å fremstille de kategoriene i fylkeskommunens klimaregnskap der en enkelt kan måle resultater av iverksatte tiltak. Det andre utslippsscenarioet består av utslippene fra Kollektivtransport, og det tredje består av Vedlikeholdsutgifter, service- og reparasjonsavtaler og Investeringer. Denne inndelingen gjøres for å få mest mulig nytte av modellene, der både utslipp fra kollektivtransport og investeringer overskygger resten av utslippskildene dersom disse fremstilles i samme diagram. Det er i tillegg nyttig for fylkeskommunen å se utslippene basert på forbruksdata og data fra investerings- og driftsregnskap separat, ettersom det er lettere å se faktiske effekter av tiltak innenfor utslippskategorier som er basert på forbruksdata. 13 SSB (2017), Utslipp av klimagasser 14

17 5.2.1 Akershus fylkeskommune (resterende utslipp) Figur 8 viser utslippsscenarioet for Akershus fylkeskommune sin drift isolert og hvordan denne kan utvikle seg frem mot Som vist i kapittel 3 utgjør utslippet 3 prosent av samlede utslipp i 2016, dvs tco 2 e. Den sorte prikkete linje som representerer Klimalovens budsjettlinje korrigert i forhold til startår 2016 (- 91 % i 2050), og den grønne representerer IPCCs 2- gradersmål/parisavtalen ved høyeste reduksjon valgt for startår 2016 (- 72 % i 2050). Ved å sammenlikne de forskjellige linjene, kan vi se forskjellen i ambisjonsnivå, og innsatsen som må til for å ligge under hver kurve. Figur 7: Utslippsscenario for Akershus fylkeskommune (kun forbrukstall) Tabellen under viser årlig utslippsreduksjon for fylkeskommunen (forbrukstall/resterende utslipp). Utslipp er basert på estimat fra tiltaksanalysen, og gir en samlet utslippsreduksjon på 73 % fra 2016 til Modellen viser at de foreslåtte tiltakene for disse kategoriene ikke er nok til å redusere utslipp i tråd med Klimaloven. Tabell 6: Årlig endring i utslipp fra fylkeskommunen (forbrukstall). Årlig endring i forbruk Kostgodtgjørelse 0 % 0 % 0 % 0 % Km. godtgjørelse - 3 % - 3 % - 50 % % Tog 200 % 10 % - 2 % - 3 % Flyreiser - 10 % - 3 % - 3 % - 3 % Elektrisitet - 4 % - 3 % - 3 % - 3 % Fjernvarme/kjøling - 10 % - 7 % - 2 % - 3 % Lett fyringsolje - 70 % - 100% % % 15

18 Ditt utslippsbudsjett: Klimaloven Utslipp siden 2016: tco 2 e Ditt klimabudsjett ifølge Klimaloven: tco 2 e Dine utslipp med dagens tiltakspakke: tco 2 e År igjen før du overstige Klimabudsjettet: 13 Figur 8: Klimabudsjett for Akershus fylkeskommune (forbrukstall) Når vi legger Klimaloven til grunn, med en forutsetning om at fylkeskommunen skal redusere utslipp med 91 % innen 2050, er klimabudsjettet til Akershus i perioden Hvis dagens utslipp (2016) på tco 2 e per år fortsetter, så vil budsjettet kun vare i 13 år. Dersom utslipp reduseres slik foreslått i tiltaksanalysen, vil fylkeskommunen holde seg under den grønne kurven som representerer IPCCs 2 C- scenario, men ikke holde seg under den sorte stiplede kurven som representerer Klimalovens utslippsforpliktelser frem til Modellen er basert tiltaksanalysen som gir oss følgende forutsetninger: Fyringsolje fases ut ila Energieffektivisering blir gjennomført i alle fylkeskommunens eksisterende bygg, med en 15 % reduksjon i energiforbruk per kilde innen 2020, og 30 % innen 2025 Redusert utslipp fra fjernvarme i hele Norden grunnet høyere fornybarandel i fjernvarmeproduksjonen Reduksjon i utslipp fra kilometergodtgjørelse pga. utskiftning av bilpark/ fossilbil som fases ut rundt En økning i togreiser som erstatning for flyreiser innenlands og i Norden gir først en liten økning i utslipp for så å synke i takt med den Nordiske elektrisitetsmiksen 16

19 5.2.2 Kollektivtransport Figur 10 viser utslippsscenarioet for kollektivtrafikken (Ruter) i Akershus, og hvordan denne kan utvikle seg frem mot Som vist i kapittel 3 utgjør utslipp fra kollektivtransport 48 % av samlede utslipp i 2016, dvs tco 2 e. Figur 9: Utslippsscenario for Kollektivtransport i Akershus fylkeskommune Følgende forutsetninger ligger til grunn for modellen: Ruter har som mål å oppnå en 100 % fornybarandel i sin kollektivtransport innen Slik ser grafen ut om vi antar at de vil nå dette målet rundt år Dette er svært ambisiøse mål, spesielt med tanke på tilrettelegging og tilgang på teknologi og biodrivstoff i Oslo og Akershus. Tabellen under viser de årlige utslippsreduksjonene for kollektivtransporten som ligger bak utslippsscenarioet. Tabell 7: Årlig endring i utslipp fra Kollektivtransport Årlig endring i utslipp Kollektivtransport - 50 % % % % Vedlikehold/byggetjenester, Serviceavtaler/reparasjoner, og Investeringer Figuren under viser et utslippsscenario for kategoriene: Vedlikehold og byggetjenester Serviceavtaler og reparasjoner Investeringer Som vist i kapittel 3 utgjør disse utslippen i sum 49 % av samlede utslipp i 2016, dvs tonn CO 2 e. 17

20 Tiltak nevnt i kapittel 4 er tatt med i beregning av framtidig reduksjon. Disse tre kategoriene er satt sammen i samme modell ettersom at de alle tre beregnes ut ifra økonomiske drifts- og investeringsregnskaper. Det er dermed vanskeligere å vurdere fremtidige endringer, tiltak, og resultater av tiltak. Den viktigste kilden til informasjon om muligheter for fremtidige utslippskutt er DNV GL sin nylig lanserte rapport og Fossil- og utslippsfrie byggeplasser. Figur 10: Utslippsscenario for Vedlikehold/byggetjenester, Serviceavtaler/reparasjoner, og Investeringer i Akershus fylkeskommune I tabellen under presenteres de årlige utslippsreduksjonene for hvert tiår dersom vi legger følgende forutsetninger til grunn: Investeringer: overgang til utslippsfrie og fossilfrie byggeplasser fører til 99 % reduksjon i utslipp fra Bygg og Infrastruktur/vei i Vedlikehold og byggetjenester og Serviceavtaler og reparasjoner: ca. 30 % reduksjon i 2030 ettersom teknisk utstyr og anleggsmaskiner skiftes fra fossile til elektriske varianter og det stilles strengere krav fra fylkeskommunen. Avhenger også av forventede samfunnsmessige utviklinger. Tabell 8: Årlig endring i utslipp fra Vedlikehold/byggetjenester, Serviceavtaler/reparasjoner, og Investeringer. Årlig endring i utslipp Vedlikehold og byggetjenester - 2 % - 2 % - 3 % - 3 % Serviceavtaler og reparasjoner - 2 % - 2 % - 3 % - 3 % Investeringer annet 0 % 0 % 0 % 0 % Investeringer bygg - 22 % - 22 % 0 % 0 % Investeringer infrastruktur/vei - 22 % - 22 % 0 % 0 % 18

21 5.3 Klimabudsjett mot 2021 og 2050 Akershus fylkeskommune har ønsker å få mer kunnskap om klimagassutslipp innenfor fylkeskommunens drift (virksomhet og kollektiv) og investeringer, for å se mulighet for reduksjon av utslipp. I denne rapporten inkluderer vi en oversikt over områder for tiltak basert på tiltaksanalysen i kapittel 4.2, samt en ansvarsfordeling, og kaller det et klimabudsjett. Ved å ta i bruk klimabudsjetter kan vi være mer tydelige og mer konkrete enn før når det gjelder hva som er fylkeskommunens langsiktige klimamål, hvor store utslippsreduksjoner som må oppnås, hvilke tiltak som skal iverksettes, med hvilken effekt og når resultatene er forventet. Dersom fylkeskommunen skal nå målsetningene i Klimaloven (reduksjoner på % fra nivå) må det samlede utslippet for alle utslippskildene være mindre enn samlet utslipp under Klimalovens budsjett. De enkelte tiltakene innenfor hvert tiltaksområde sammen, og utgjør et klimabudsjett som i første omgang tar for seg reduksjoner frem til 2021 for Akershus fylkeskommune. Dette budsjettet inkluderer utslipp og reduksjoner begrenset til omfanget av denne rapporten. Det vil si at klimabudsjettet forholder seg til de følgende utslippskildene: Fyringsolje, biobrensel, elektrisitet, fjernvarme/- kjøling, flyreiser, tjenestereiser, kollektivtransport, serviceavtaler og reparasjoner, vedlikeholdsutgifter, samt investeringer. Tabell 9 presenterer fylkeskommunens klimabudsjett med total utslippsreduksjon oppnådd i Ved å innføre mulige tiltak frem til 2021, reduserer fylkeskommunen sine utslipp med ca tonn CO 2 e. De største utslippsreduksjonene skjer i kollektivtransporten og i investeringene. 19

22 Tabell 9: Klimabudsjett for Akershus fylkeskommune basert på fylkeskommunens klimaregnskap for Område Tiltaksområde Mulige tiltak Ansvarlig År for implementering Drift Utfasing av gjenstående oljefyrer i fylkes- kommunale bygg Energi- effektivisering i fylkes- kommunale bygg Reduksjon i fjernvarmefaktor Redusere utslipp fra tjenestereiser Fossile firmabiler i Fylkes- kommunens drift * Serviceavtaler og reparasjoner** Vedlikehold** Utfasing av fyringsolje som spisslast ved alle vgs. Reforhandle/ ny avtale (2019) om levering av varme til Romerike fhs. og Bjertnes vgs. fra fyringsolje til fossilfritt. 15 % energibesparelse i eksisterende bygningsmasse pr m2 Redusert fossil spisslast hos Akershus Energi Redusere antall flyreiser med 10 % årlig mot 2020 Km- godtgjørelse; Private biler byttes til nullutslippsbiler Gå fra fly til tog, spesielt innenlands - fører til noe økt utslipp fra tog Fra fossil- til nullutslippsbiler Reduserer utslipp som følge av tiltak for å ta i bruk ny teknologi og omlegging i bransjen Reduserer utslipp som følge av tiltak for å ta i bruk ny teknologi og omlegging i bransjen AFK eiendom FKF AFK eiendom FKF Fylkes- admin., virksomheter og foretak Akershus Energi Reduksjon 2021 (tco2e) 2017/ Fylkes- admin., virksomheter og foretak Fylkes- admin Fylkes- admin Fylkes- admin., virksomheter og foretak Fylkes- admin., virksomheter og foretak Fylkes- admin., virksomheter og foretak Drift: reduksjon i utslipp (2021) Fossilfri kollektiv- Fossilfrie busser Ruter Kollektiv- transport innen Fossilfrie ferger Ruter trafikk 2020 Kollektivtransport: reduksjon i utslipp (2021) Bygg Fossilfrie byggeplasser Fylkes- admin Infrastruktur/vei Fossilfrie byggeplasser Fylkes- admin Investeringer Andre investeringer Ingen kjente tiltak Fylkes- admin. - Investeringer: reduksjon i utslipp (2021) Sammenlagt reduksjon i utslipp (2021) * Kategorien er ikke inkludert i klimaregnskapet for 2016, men vil være relevant å inkludere ved neste rapport og tiltaksanalyse. ** Disse utslippsreduksjonene avhenger av at tiltak iverksettes for at bransjen tar i bruk ny teknologi og fossilfrie løsninger. For nærmere beskrivelse av forutsetningene for disse utslippsreduksjonene, se kapittel

23 Tabellen under viser en oversikt over beregnede utslipp i et fireårsintervall fra 2017 til 2050 for Akershus fylkeskommune (med utgangspunkt i tiltaksanalysen og utslippsscenario), og beregnede utslipp ut ifra målsetningene i Klimaloven. For å best vise frem utslippsframskrivningene, har vi delt tabellen opp i fire deler. Den første delen viser utslippene fra fylkeskommunens drift (kun forbrukstall) og tilhørende utslippsbudsjett under Klimalovens målsetning. Differansen viser om utslippsreduksjonene i hvert respektivt år oppfyller utslippsmålet under Klimaloven, eller ikke. Grønt representerer de årene hvor utslippene overoppfyller målene i Klimaloven, mens rødt representerer de årene utslippene fra fylkeskommunen er for høye i forhold til Klimaloven. Det samme gjelder for de to neste delene, der Kollektivtrafikk og Vedlikeholdsutgifter, Serviceavtaler/reparasjoner og Investeringer presenteres. Den siste delen viser et sammenlagt resultat for de tre utslippsscenarioene. Tabell 10: Sammenlikning av utslipp fra Akershus fylkeskommune og Klimalovens klimabudsjett ( ). Klimabudsjett Drift (egne forbrukstall): Budsjett Drift (egne forbrukstall): Klimalovens budsjett Differanse Kollektivtransport: Budsjett Kollektivtransport: Klimalovens budsjett Differanse Vedlikeholdsutgifter, Serviceavt./rep., og Investeringer: Budsjett Vedlikeholdsutgifter, Serviceavt./rep., og Investeringer: Klimalovens budsjett Differanse Sammenlagt Akershus fylkeskommune Sammenlagt Klimaloven Differanse Tallene i tabellen er basert på modellene i kapittel 5.2, figur 7, 9 og 10. Når vi samler alle utslipp fra fylkeskommunen ser vi at totale utslippet er på tonn i For å oppfylle målene under klimaloven i 2021, må utslippet ligge under tonn (vist som Sammenlagt Klimaloven for 2021 i tabell 10). Vi ser derfor at fylkeskommunen samlet sett overoppfyller målet for 2021 med tonn. Dette skyldes hovedsakelig den store og raske reduksjonen i utslipp fra kollektivtransport som planlegges frem til Dette er en av grunnene til at vi splitter fylkeskommunens utslipp opp i tre deler slik som i tabellen over. Selv om det totale utslippet reduseres i tråd med Klimaloven, og sammenlagt gir en overoppfyllelse av målsetningene hvert fjerde år frem til 2045, kan vi se fra tabellen at utslipp for fylkeskommunens drift (forbrukstall) ikke reduseres i henhold til Klimalovens budsjett fra ca. år Det samme gjelder for Vedlikeholdsutgifter, Serviceavtaler/reparasjoner og Investeringer fra ca. år I tillegg ser vi at totalt utslipp er ca. 713 tco 2 e høyere enn Klimalovens budsjett i Det er derfor nødvendig med ytterligere tiltak for å redusere utslippene fra alle Akershus fylkeskommunes aktiviteter fremover. 21

24 Forklaring på de viktigste klimagassene CO 2 CH 4 N 2 O CO 2 - ekv. Karbondioksid er en svært vanlig gass med stor betydning i naturens eget kretsløp. CO2 er også en av 6 drivhusgass som dannes ved forbrenning av fossilt brennstoff. Alt fossilt brennstoff bidrar til ekstra utslipp av drivhusgasser og kommer i tillegg til forbrenning/ forråtnelse av biomasse. Dette øker konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren. Forbrenning av biobrensel inngår i naturens eget kretsløp og er sådan klimanøytralt. Metan er en gass som dannes ved nedbryting av organisk materiale og en svært vanlig klimagass som er 25 ganger sterkere enn CO 2. Metan er hovedbestanddelen i naturgass, og finnes også i de andre fossile energibærerne. Lystgass/dinitrogenoksid er en drivhusgass som er 310 ganger kraftigere en CO 2 og som hovedsakelig stammer fra jordbruket og bruk av kunstgjødsel. Metode for å måle ulike klimagassers påvirkning på drivhuseffekten og som gjelder for de seks drivhusgassene. Man omregner klimaeffekten av disse til CO 2 - ekvivalenter for at de skal kunne sammenliknes med hverandre. Metoden kalles også for Globalt oppvarmingspotensial (GWP) Hva er mye CO 2? Det kan være vanskelig å forestille seg hva et tonn CO 2 innebærer dersom man ikke har noe å sammenlikne med. Her er noen relative størrelser: Direkte utslipp fra årlig forbruk av drivstoff til 1 gjennomsnittlig norsk bil: 2,3 tonn CO 2 e Direkte utslipp for Norge i 2015 er 54 millioner tonn CO 2 e Klimafotavtrykket til 1 kg storfekjøtt utgjør 0,025 tonn CO 2 e Klimafotavtrykket til en gjennomsnittlig nordmann har et årlig utslipp på 10,4 tonn CO 2 e 22

25 6 Kilder Akershus fylkeskommune (2017). AFK eiendom FKF, Årsrapport 2016 Akershus fylkeskommune (2017). Investerings- og driftsregnskap for 2016 AFK eiendom FKF (2017). Tall på energiforbruk og areal CEMAsys.com (2017). Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016 DIFI (2016). The carbon footprint of central government procurement DNV GL (2017), Fossil- og Utslippsfrie byggeplasser IPCC (2014); Fifth Assessment Report, Chapter 6, Table 6.3 IEA (2016): CO2 From Fuel Combustion, 2016 Lovdata (2017), Klimaloven (LOV ) WBCSD/WRI (2004/2015). The Greenhouse Gas Protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition) 23